ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Kommunestyret

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tid: 18:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet.

2 Saksnr. PS 72/09 PS 73/09 PS 74/09 PS 75/09 PS 76/09 PS 77/09 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE SØKNAD OM FRITAK FRA TILLITSVERV - JOSTEIN ÅRRE SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - LISBET GAATHAUG UTVIKLING AV HELSEBYGG I STRØMSBORGBYGGET ORGANISERING AV LANDBRUKSKONTORET REVIDERING AV FINANSREGLEMENTET PS 78/09 EGENBETALING PLO TJENESTER 2010 PS 79/09 PS 80/09 DISPONERING AV BALANSEPOSTER FOR HOS AVDELINGEN DISPONERING AV BALANSEPOSTER FOR TEKNISK AVDELING. PS 81/09 ENDRING AV VEDTAK I K.ST-SAK NR 98/07, SPILLEMIDDELPROSJEKTER PS 82/09 PS 83/09 PS 84/09 PS 85/09 PS 86/09 PS 87/09 TOMTEVALG TIL BOSENTER FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - UTBEDRING AV TANGENVEIEN, PRIVAT DEL. ETABLERING AV INTERKOMMUNALT ATV-SENTER I FOLLO/ROMERIKE SUPPLERINGSVALG - LAGRETTEMEDLEM OG MEDDOMMER FOR TINGRETTEN SUPPLERINGSVALG ANSETTELSE AV RÅDMANN (SAKEN LEGGES FRAM I MØTET) EVENTUELT Enebakk, 9. september 2009

3

4 PS 72/09 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte /

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/212 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 73/09 Kommunestyret Søknad om fritak fra tillitsverv - Jostein Årre Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknad om fritak SAKEN LEGGES FRAM UTEN INNSTILLING: SAKSUTREDNING: Sammendrag Jostein Årre søker om fritak fra sine tillitsverv, unntatt kommunestyret og formannskapet, for resten av perioden. Bakgrunn Søknad om fritak, e-post av fra Jostein årre. Saksopplysninger Jostein Årre har hatt permisjon fra sine tillitsverv fram til I e-post av søker han om fritak fra samtlige verv, unntatt kommunestyret og formannskapet, for resten av valgperioden. Begrunnelsen for dette er sykdom i nær familie som gjør det umulig å komme tilbake 100% etter permisjonstiden. Årre har følgende verv: Kommunestyret Formannskapet HOS-utvalget Klientutvalget Klagenemnda Eldrerådet Glommas legat ADU Medlem Medlem Leder Leder Leder Medlem Nestleder (som leder i HOS) 1. varamedlem

6 Vurderinger og begrunnelse

7 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/212 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 74/09 Kommunestyret Søknad om fritak fra politiske verv - Lisbet Gaathaug Dokumenter som ikke er vedlagt: Brev av SAKEN LEGGES FRAM UTEN INNSTILLING: SAKSUTREDNING: Sammendrag Sak vedrørende søknad om fritak fra politiske verv legges fram uten innstilling. Bakgrunn Søknad av Saksopplysninger Lisbet Gaathaug søker om fritak fra alle politiske verv ut perioden av helsemessige grunner. Lisbeth Gaathaug følgende verv: Kommunestyret Formannskapet ADU KOS-utvalget KLM-utvalget Medlem Medlem Medlem Medlem 4. varamedlem

8 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/391 Arkivkode: 614 Saksbehandler: Rune Hallingstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 26/09 Utvalg for helse og omsorg /09 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Kommunestyret Utvikling av Helsebygg i Strømsborgbygget Dokumenter som ikke er vedlagt: Saksprotokoll for Kommunestyret Behandling: Votering: Enstemmig for at saken utsettes. VEDTAK: Saken utsettes. Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen fra HOS-utvalget. INNSTILLING: 1. Enebakk kommune etablerer ikke Helsehus i Strømsborgbygget. 2. Rådmannen utreder mulighet for etablering av Familiens hus i Strømsborgbygget. Arealmessig blir dette synliggjort i kommunens samlede arealplan. for Kirkebygda som skal behandles av kommunestyret i 2009, jfr kst sak 117/08 3. Rådmannen legger frem en innholdsmessig utredning av Familiens hus for kommunestyret første kvartal 2010.

9 Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig godkjent. VEDTAK: 4. Enebakk kommune etablerer ikke Helsehus i Strømsborgbygget. 5. Rådmannen utreder mulighet for etablering av Familiens hus i Strømsborgbygget. Arealmessig blir dette synliggjort i kommunens samlede arealplan. for Kirkebygda som skal behandles av kommunestyret i 2009, jfr kst sak 117/08 6. Rådmannen legger frem en innholdsmessig utredning av Familiens hus for kommunestyret første kvartal RÅDMANNENS INNSTILLING: 7. Enebakk kommune etablerer ikke Helsehus i Strømsborgbygget. 8. Rådmannen utreder mulighet for etablering av Familiens hus i Strømsborgbygget. Arealmessig blir dette synliggjort i kommunens samlede arealplan. for Kirkebygda som skal behandles av kommunestyret i 2009, jfr kst sak 117/08 9. Rådmannen legger frem en innholdsmessig utredning av Familiens hus for kommunestyret første kvartal SAKSUTREDNING: Sammendrag HOS avdelingen har med bakgrunn i føringer fra kommunestyret utredet etablering av Helsehus. Utredningen konkluderer med at det ikke er nevneverdige effekter, verken for tjenestemottakere eller for enhetene, ved at de ulike helsetjenestene samlokaliseres i ett bygg. HOS avdelingen har i prosessen sett på alternative samordningstiltak rettet mot andre brukergrupper hvor effekten i større grad vil komme tjenestemottakeren til gode. Med utgangspunkt i egne erfaringer samt erfaringer fra andre kommuner er HOS avdelingen av den oppfatning at det særlig er tjenelig å samordne og samlokalisere tjenester til barn og unge. Rådmannen anbefaler derfor i videre prosess å utrede mulighet for Familiens hus i Strømsborgbygget.

10 Bakgrunn I kst sak 117/08 ble det fattet følgende vedtak: Det utarbeides en arealplan for bruk av kommunale bygg i Kirkebygda. Planen skal ta høyde for å disponere Strømsborgbygget som et slags helsebygg og fremtidig plassering av nytt bibliotek. Planen legges frem for behandling ilø Som et ledd i å svare ut dette vedtaket har HOS avdelingen sett på muligheter og utfordringer ved etablering av Helsehus. Saksopplysninger Helsehus Fra sentralt hold er det et høyt fokus på samordning av tjenestetilbud både mellom og innad de ulike forvaltningsnivåer. Dette er særlig NAV reformen et godt eksempel på. Også innenfor helsesektoren ligger det sterke føringer for et bedre samordnet helsetilbud, synliggjort blant annet ved Wisløff utvalgets Helt, ikke stykkevis og delt (2005) og ved den annonserte Samhandlingsreformen som legges frem for Stortinget juni Det finnes få eller ingen gode definisjoner på hva et helsehus er, selv om ulike modeller er utprøvd og/eller er under utprøving. I notat til samhandlingsreformens ekspertgruppe den 11. november 2008 har departementet problematisert dette forholdet samt redegjort for følgende faktorer omhandlende helsehus konseptet: Ideen om oppretting av helsehus springer ut fra ønsket om å ivareta sider i primærhelsetjenesten som i dag ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Grunnleggende prinsipper for helsehusmodellen kan være: o Den skal huse forebyggingsaktiviteter for å motvirke at sykdom oppstår og utvikler seg. o o Den skal bidra til samordning av tilbudet for pasienter som trenger dette. Den skal sørge for rask identifisering av helseproblem, iverksetting av relevant helsehjelp inkludert videresending til sykehus når dette trengs. For å få funksjonelle enheter som kan ivareta tilbud med en viss størrelse kan det foreslås å ta utgangspunkt i et befolkningsgrunnlag på Tjenestetilbud som kan ivaretas i en helsehusmodell: o o o o Forebygging (Læring og mestringssentre, lavterskeltilbud psykiatri og rus, voldteksmottak, kols, diabetes mv) Behandlende instans (legevakt, observasjonspost, fastleger, korttidsplasser, poliklinikk) Sammensatte lidelser (pasientkoordinator, desentraliserte sykehustjenester, individuell plan, ambulant virksomhet mv) Omsorg og pleie (alle deler av omsorgstjenesten, palliativ behandling mv) Helsehus i Enebakk kommune Helse- og omsorgsavdelingen i Enebakk kommune er inne i en strategisk spennende fase hvor utforming av pleie- og omsorgsplan står sentralt. Som et ledd i dette strategiske arbeidet, og som følge av føringer fra kommunestyret vedrørende Helsehus, har avdelingen deltatt på et strategiseminar/studiereise til Sverige. Formålet og fokuset var å utvikle mer helhetlige, kvalitative og effektive tjenester til det beste for tjenestemottakerne.

11 Med utgangspunkt i kommunens eksisterende organisering og tjenestetilbud ble det lagt føringer for at legesenteret, psykiatrien, hjemmetjenesten, helsetjeneste barn og unge, NAV og tiltaksenheten (rehabilitering) skal inngå i helsehus konseptet. Dette for å sikre en god kobling mellom lavterskeltilbud, PLO tjenester og medisinsk behandling, samtidig som forhold omhandlende familievern, sosialtjenester og forebygging skal være en sentral del av pasientforløpet. Analyser av dagens situasjon og beskrivelse av fremtidig situasjon (gjennomført i forbindelse med pleie- og omsorgsplanen) avdekker et begrenset behov for samlokalisering. Dette ble også førende for strategiarbeidet da enhetslederne i liten grad så nevneverdige kvalitative effekter for tjenestemottakerne ved å samlokalisere ovennevnte enheter. Dette understøttes ved at tjenestemottakerne pr i dag i betydelig grad mottar helhetlige og koordinerte tjenester ivaretatt med institusjonaliserte møtearenaer (ansvarsgrupper, individuelle planer mv). Enhetslederne understreket derfor betydningen av å videreføre eksisterende tiltak som sikrer gode tjenester, og betydningen av at enhetene har en geografisk nærhet til hverandre uten nødvendigvis å være samlokalisert. Familiens hus? Strategiseminaret i Sverige med påfølgende studiebesøk understreket et behov for samlokalisering og samorganisering av andre enheter og tjenestetilbud enn det som var utgangspunktet for seminaret. Særlig ble det satt et stort fokus på tjenester til barn og unge. Fra sentralt hold er det et særlig fokus på samordning av tjenester til barn og unge, noe som blant annet påpekes i regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet 2009 Satsing på barn og unge. Det vil herunder også nevnes at i 2002 startet prosjektet Forsøk med familiesenter, som en del av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Hensikten var å prøve ut en modell for samordning og samlokalisering av tjenester og tilbud til barn, unge og deres familier i kommunen, for å fremme psykisk helse. Evalueringen av forsøket er publisert og viser at familiesentermodellen er en god arena for samarbeid og brukermedvirkning. Et familiesenter gjør hjelpen lettere tilgjengelig ved at barn, unge og deres familier får den hjelp og oppfølging de trenger på ett og samme sted. I dag er det opprettet rundt 60 familiesentre med noe ulik oppbygging i Norge. Modellen Helsedirektoratet anbefaler er et samordnet og helhetlig tilbud hvor følgende kommunale tjenester bør inngå: Svangerskapsomsorgen Helsestasjon, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom Åpen barnehage Barnevernet/sosialtjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste Erfaringene fra Helse- og omsorgsavdelingen er at situasjonen i Enebakk kommune er sammenlignbar med det som fremkommer av sentrale utredninger. Tjenestetilbudet kan tidvis oppleves som stykkevis og lite helhetlig, og det er lite bruk av ressurser på tvers av enheter. Dette er hemmende både for kvalitet og effektivitet. Enhetene opplever det derfor som ønskelig å i større grad samordne og samlokalisere tjenestene slik at kommunen kan arbeide mer forebyggende, helhetlig og med mål om tidlig intervensjon.

12 Med utgangspunkt i ovennevnte fremkom det av strategiarbeidet et ønske om å samlokalisere psykiatri, NAV (økonomi, rus, arbeid), barnevern og helsetjeneste barn og unge alternativt også PPT og SLT - for å sikre et sterkere og mer helhetlig fokus på familien som en brukergruppe. Sammenfatning Enebakk kommune står ovenfor store utfordringer i tiden fremover. Tjenestemottakernes og sentrale myndigheters krav og forventninger til tjenestetilbudet følges ikke nødvendigvis opp med økonomiske midler. Dette medfører at kommunen må vurdere dagens tjenesteutforming og organisering opp imot samfunnsutvikling og ivaretakelse av fremtidige oppgaver. Enebakk kommune er en tilflyttingskommune, og det forventes en økning i den yngre delen av befolkningen. Det vil således være behov for å styrke tjenestetilbudet til denne gruppen tjenestemottakere. Parallelt med dette vet vi at eldrebølgen kommer, og for Enebakk kommune vil utfordringen være ivaretakelse av de yngre eldre (mellom 67 og 79 år) i perioden frem mot Samhandlingsreformen vil legge føringer for hvordan helsetilbudet i kommunen skal organiseres og gjennomføres, og det er sannsynlig at en større del av behandling og oppfølging skal utføres i kommunehelsetjenesten. Dette fordrer et godt utbygd tjenestetilbud med fokus på helhetlige og kvalitative tjenester. Helsehus konseptet vil kunne gi effekter som kommunen ikke har i dag ved at nærhet mellom tjenestetilbud blir større. Det er også sannsynlig at tjenestemottakere vil oppleve en mer helhetlig tjeneste (les brukervennlig) ved at helsetjenestene er lokalisert under samme tak. På den annen side tilsier ikke analyse av dagens situasjon og/eller beskrivelse av fremtidig situasjon at det er nevneverdige gevinster å hente ut av en samlokalisering. De nevnte tjenester er i dag lokalisert til Kirkebygda (hvor noen, eksempelvis hjemmetjeneste og tiltaksenheten, er direkte samlokalisert) og det er opprettet gode samhandlingsarenaer som ivaretar tjenestemottakerne på en kvalitativ og effektiv måte. Effekten av en etablering av et Helsehus vil dermed i betydelig grad være tjenestemottakers opplevelse av en samlet tilbud ved at enhetene er plassert under samme tak. Utfordringsbildet hos barn og unge har økt betraktelig de seneste årene, noe som blant annet synliggjøres i den økonomiske situasjonen barnevernet i kommunen befinner seg i. Dette underbygges også av tall fra andre sammenlignbare kommuner og ikke minst siste halvårs mediefokus på forhold omhandlende barn og unge (rus, psykiatri, barnevern, kriminalitet mv). En samlokalisering av tjenester til denne brukergruppen med et helhetlig fokus på familien, vil kunne gi både kvalitative og effektive gevinster til det beste for enkeltmottakere, familier og kommune. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen er av den oppfatning at etablering av helsehus kan være et godt tilbud til befolkningen. Det vil allikevel påpekes at etablering av Helsehus (gitt definisjonen fra samhandlingsreformens ekspertgruppe) forutsetter flere forhold som ikke er tilstede for kommunen pr i dag. Blant annet vil det trekkes frem et befolkningsgrunnlag på minimum innbyggere, samt forhold omhandlende tjenestetilbud (kortidsavdeling, spesialisthelsetjeneste poliklinikk, legevakt og observasjonspost). Med dette som

13 utgangspunkt vil effekten av et Helsehus for Enebakk kommune være begrenset for kommunens innbyggere Rådmannen er videre av den oppfatning at forhold omhandlende barn og unge må prioriteres, og bør være en viktig del av kommunens strategiske satsingsområde i tiden fremover. Dette er i tråd med andre kommuners prioriteringer samt sentrale føringer. Rådmannen er derfor av den oppfatning at etablering av Familiens hus vil kunne gi betydelige effekter med hensyn til kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet for tjenestemottakerne, samtidig som det vil være et godt tiltak med tanke på fremtidige utfordringer og muligheter. På bakgrunn av ovennevnte anbefaler derfor rådmannen om at Enebakk kommune legger tanken rundt Helsehus til side, og går videre med konseptet Familiens hus.

14 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/141 Arkivkode: 034 Saksbehandler: Åsmund Jahr Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 38/09 Utvalg for teknikk og utvikling /09 Kommunestyret /09 Kommunestyret Organisering av landbruksforvaltningen Vedlegg: Arbeidsoppgaver ved kommunal landbruksforvaltning med oversikt over dagsverk og kommenterte forslag til reduksjon. Brev fra Rælingen kommune datert Brev fra lokallaget til Naturviterne i kommunen datert Dokumenter som ikke er vedlagt: Saksprotokoll for Kommunestyret Behandling: Votering: Enstemmig for utsettelse. VEDTAK: Saken utsettes. Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Det tas til etterretning at det for tiden ikke er aktuelt med et interkommunalt samarbeid vedrørende landbruksforvaltningen i Enebakk RÅDMANNENS INNSTILLING: 2. Det tas til etterretning at det for tiden ikke er aktuelt med et interkommunalt samarbeid vedrørende landbruksforvaltningen i Enebakk

15 SAKSUTREDNING: Sammendrag Administrasjonen er bedt om å legge fram en utredning om interkommunalt samarbeid vedrørende landbruksforvaltningen. Tanken er innsparing av 0,3 årsverk innen landbruksadministrasjonen i kommunen fra En arbeidsgruppe, hvor rådmannen har deltatt, konkluderer med at interkommunalt samarbeid på nåværende tidspunkt er lite tjenlig. Dette i lys av henvendelse gjort til Rælingen kommune samt det arbeidet som tidligere er gjort og som det er nærmere redegjort for i saken. Bakgrunn Kommunestyret i Enebakk vedtok under behandling av økonomiplan bl.a. - Det gjennomføres en utredning om interkommunalt samarbeid vdr landbruksforvaltningen. Saken legges frem for politisk behandling ilø første halvår 2009 Det ble nedsatt en gruppe som har utredet saken: - Enhetsleder Tore Hauger, leder - Rådmann Kjersti Øiseth - Kommunalsjef Thorleif Sjølie - Jordbrukssjef Helge Oskarsen, representant fra Naturviterne Som gruppesekretær har fungert skogbrukssjef Åsmund Jahr. Saksopplysninger Interkommunalt samarbeid på landbrukssektoren har vært utredet flere ganger i løpet av de siste år: 2

16 2004/2005 I 2004 ble det tatt kontakt med felleskontoret i Spydeberg (tre kommuner) og felleskontoret i Follo (seks kommuner). Begge kontorer mente det var bedre med samlokalisering enn eventuell utveksling av kompetanse ut fra ulik kontorplassering. Begge kontorer antydet at utgiften for Enebakk ved deltakelse i et felleskontor ville være ca ,- lavere enn den reelle utgiften ved eget kontor i Enebakk på det tidspunkt. Begge kontorer ga til kjenne at en normalisering av bemanningen til de øvrige kommuner i samarbeidet innebar en overtallighet ved kontoret i Enebakk. Det ble den gang ansett som et dårligere alternativ med eventuelt samarbeid med regionkontoret i Lillestrøm. Konklusjonen fra den gang ble behandlet som sak 24/05 i kommunestyret den 5. mai Det enstemmige vedtak ble: Enebakk kommune opprettholder sin egen landbruksforvaltning for å kunne yte best mulig service og tjenester til brukerne, og for best mulig å følge opp den statlige landbrukspolitikken. 2006/2007 Interkommunalt samarbeid for landbruksforvaltningen ble på nytt tatt opp i september/oktober Rådmannen la fram et notat for formannskapet i møte den 29. januar Notatet pekte på at forholdene i 2007, og rådmannens holdning i 2007, var den samme som i vedtaket fra Formannskapet tok notatet til etterretning, og det ble ikke utarbeidet en formell sak om temaet i /2008 I 2007 ble det internt på teknisk avdeling foretatt en omorganisering som bidro til at de ansatte som arbeider med landbrukssaker fra ble en del av enheten NAB, (natur, areal og byggesak). En del av argumentasjonen for opprettelsen var å få en effektivisering av arbeidet innen de aktuelle arbeidsområdene i enheten ettersom disse har tilknytningspunkter til hverandre. Denne effekt synes også å ha blitt en realitet, og kan trolig videreutvikles. En egen enhetsleder kom på plass fra Ved vedtak om opprettelse ble det besluttet å evaluere organiseringen i NAB etter tre år, altså i Regionalt samarbeid innen landbruksadministrasjonen Enebakk kommune er omgitt av kommuner som er tilsluttet regionkontorer. Oslo, Lørenskog og Rælingen er tilsluttet regionkontoret i Lillestrøm (som også betjener Skedsmo og Nittedal). Spydeberg og Hobøl er tilknyttet regionkontoret i Spydeberg (som også betjener Askim) og Ski er tilknyttet det regionkontoret som ble trinnvis bygget opp i Ås i 1989, 1991 og 2000 (som betjener alle Follokommuner unntatt Enebakk) Fordeler ved tilknytning til regionkontor: 1. Større faglig miljø. 2. Mulighet for sterkere spissing av kompetanse. Kan gi bedre kvalitet på saksbehandlingen. 3. Kan være mulig å spare penger på sikt for kommuner som har et lite landbruksareal dersom kommunen har en større bemanning på et eget kontor på landbrukssiden enn en nødvendig minimumsbemanning. Ulemper ved tilknytning til regionkontor: 1. Mindre nærhet mellom tjenestebruker og fagpersoner på landbrukskontoret. 3

17 2. Mindre kontakt til den enkelte kommunes øvrige administrasjon. Dette gjelder særlig til plan og kartdel, byggesak, kunnskap om miljøverdier, vilt og kulturminner, m.v. Dette kan forsinke saksbehandlingen 3. Ut fra praksis fører en regionalisering lett til mindre bemanning. Dette vil kunne føre til reduksjon i tjenestetilbudet til brukere. Det vil også kunne føre til mindre tilførsel av sentralt bevilgede penger til kommunen. 4. Større forbruk av tid og penger ved befaringer, møter m.v. på grunn av reiseavstander og reisekostnader. 5. En del av bemanningsressursen ved et felleskontor går med til å opprettholde en god kontakt med deltakerkommunene og til å administrere et samarbeid. Dette er en oppgave som tar mindre ekstra tid ved enkelkommunelokalisering. 6. Ulike datasystemer innenfor kart, saksbehandling m.v. i deltakerkommunene kan medføre ekstrakostnader ved felleskontor. Ekstrakostnader kan også oppstå på grunn av øket tidsforbruk ved ulike rutiner. 7. Ulike landbruksmessige forutsetninger på grunn av jordsmonn, utbyggingspress m.v. kan være en utfordring for en effektiv drift av et felleskontor. Mulig regional løsning Det har vært antydet at Enebakk kunne gå sammen med Rælingen om felles landbruksadministrasjon. Ved brev er Rælingen forespurt om en slik ordning kan være aktuell. Rælingen kommune svarer at deres intensjon er å fortsette det etablerte samarbeidet om Regionkontor landbruk i Lillestrøm. Kommunalt landbruksforvaltningsansvar statlig bidrag til drift av landbrukskontoret. Arbeidet som utføres på landbrukskontoret kommer i liten grad til politisk behandling. Kontakten fra kontoret går mye til gårdbrukere ute, til Fylkesmannens landbruksavdeling og til Statens landbruksforvaltning (SLF). En vesentlig del av kontorets arbeid er fordeling av statlige midler etter fastsatte kriterier. Kontorets arbeid bidrar således til å tilføre gårdbrukere i kommunen ca. 15 millioner kroner årlig i overføring av statlige midler. Noe av dette kommer også kommunen til gode gjennom innbetalt skatt. Like viktig er at disse midlene opprettholder et aktivt landbruk som holder kulturlandskapet åpent og i hevd og bidrar til redusert forurensning fra landbruksarealene til vassdragene. Det er også viktig å være klar over at det alt vesentlige av de arbeidsoppgavene som den kommunale landbruksforvaltningen utfører i dag er oppgaver som er pålagt kommunen gjennom lover, forskrifter o.a. statlige pålegg. Som en erkjennelse av at en vesentlig del av arbeidsoppgavene ved de lokale landbrukskontorene er knyttet til gjennomføring av den statlige landbrukspolitikken, ligger det et beløp i de statlige rammeoverføring til den enkelte kommune for drift av det lokale landbrukskontoret. For 2009 er landbruksdelen av rammeoverføringen fra staten til Enebakk kommune ca 1,35 mill kroner. Budsjettet for landbruksforvaltningen i Enebakk i 2009 er ca. 1,27 mill. kroner. Inneværende år koster således ikke landbruksforvaltningen noe for Enebakk kommune. 4

18 Utvikling av bemanning og arbeidsoppgaver Fra 2003 og framover kan settes opp nedenstående oversikt over årsverk ved landbrukskontoret. Personell \ År / / (vedtak) Jordbrukssjef 0,5 0,6 0,5 0,6 0,8 0,8 0,8 Landbruksveileder 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Fagkonsulent 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,2 Sum jordbruk 1,9 2,0 1,9 2,0 2,2 2,2 2,0 Skogbrukssjef 0,5 0,5 0,5 0,5 0,3 0,3 0,3 Totalt 2,4 2,5 2,4 2,5 2,5 2,5 2,3 2,0 Det kan opplyses at kommunens ansvarsområde for landbrukspolitikken ble vesentlig utvidet , og kravet til detaljeringsgrad og nøyaktighet øker stadig. En følge er øket tidsforbruk på selve oppgaven, samt at tilrettelegging for en slik detaljert behandling krever mye arbeid med grunnlagskart, kunnskapstilegnelse av regelverk, m.v. Det er utarbeidet en oversikt over arbeidsoppgaver knyttet til landbrukskontoret, med avkryssing for de områder hvor kommunen har fått øket ansvar og dermed arbeidsbyrde. Den samme tabell inneholder en detaljert oversikt over antatt arbeidsforbruk i dagsverk innen 7 hovedområder fordelt på 76 arbeidsområder i Tabellen inneholder også en oversikt over de dagsverk det ikke blir tid til å utføre i 2009 på grunn av allerede gjennomført reduksjon på 0,2 årsverk fra Oversikten inneholder gruppas vurdering av hvor det i det hele tatt er muligheter for, innenfor rammen av lover, forskrifter og statlige pålegg, å foreta ytterligere innsparing som følge av regionalisering i Bakgrunn for oppgaver samt konsekvenser ved reduksjon i dagsverk kommenteres. Denne tabellen ligger som vedlegg til saken. Det er mottatt brev fra lokallaget til arbeidstakerorganisasjonen Naturviterne i Enebakk kommune. (Vedlagt) Konklusjon i arbeidsgruppa Gruppa som har utredet et eventuelt interkommunalt samarbeid vedrørende landbruksforvaltningen konkluderer med: 1. At landbruksforvaltningen gjennom intern omorganisering i hovedsak har gjennomgått den effektivisering som er mulig uten at det går på bekostning av det landbrukspolitiske arbeid som staten forventer at kommunene skal utføre. 2. At et landbrukskontor plassert i kommunen er til større nytte for andre seksjoner innen kommuneadministrasjonen enn et kontor plassert utenfor kommunen. 3. At landbruksforvaltningen ikke belaster kommunens budsjett ut over den del av rammetilskuddet som er overført for å dekke kommunens kostnader. 4. At eventuell økonomisk innsparing ved deltakelse i et interkommunalt samarbeid ikke rettferdiggjør de ulemper som et felleskontor kan innebære. 5. At en personellmessig reduksjon innen landbrukssektoren i Enebakk, enten dette skjer ved regionalt samarbeid eller nedbemanning i egen regi, vil medføre redusert kontakt overfor gårdbrukere, og kommunens saksbehandling innen landbruksforvaltning vil bli dårligere. 5

19 Vurderinger og begrunnelse Ut fra saksopplysningene ovenfor mener rådmannen at det i dagens situasjon ikke er aktuelt at kommunens landbruksforvaltning inngår i et interkommunalt samarbeid. Den vesentlige delen av landbruksforvaltningens virksomhet er lovpålagte oppgaver som er delegert fra Staten. I stor grad dreier dette seg om fordeling av ulike statlige tilskudd til den enkelte bonde og dermed også for tilførsel av skatteinntekter til kommunen. Statlige organer er fortsatt beslutningsmyndighet for de fleste av tilskuddene, selv om kommunen er pålagt å gjøre det praktiske arbeidet med fordelingen. Landbruksforvaltningens arbeid har stor betydning for utvikling av landbruk som næringsvei i Enebakk. En intern reduksjon av bemanning, eller en reduksjon som følge av regionalisering, er en utvikling stikk i strid med utviklingen innen statlig pålagte oppgaver. Videre er det verdt å merke seg at det i 2010 kan forventes en økning i arbeidsoppgavene p.g.a. oppfølgning av den nye vannforvaltningsforskriften (EU`s Vanndirektiv) ved at det skal utarbeides planer og gjennomføres spesifikke tiltak også for de øvrige vassdrag i kommunen i tillegg til Morsa. Økende krav etter forvaltningslov, offentlighetslov, hensynet til kulturminner og kulturmiljøer, hensynet til biologisk mangfold, friluftsliv, statens krav til jordvern m.v fører til øket tidsbruk ved saksbehandling og stadige behov for å bruke tid på oppdatering av, og erverv av, ny kunnskap. Samtidig forventes det fra statlig myndighet at kontoret skal være innovatør, koordinator og drivkraft for å skape et mer robust landbruk, blant annet gjennom Inn på tunet, Landbruk Pluss, arbeid i forhold til Innovasjon Norge m.v. 6

20

21 Til Enebakk kommune Vedr. omorganisering av landbrukskontoret i Enebakk kommune. I forbindelse med budsjettet for 2009 har kommunestyret i Enebakk bestilt en utredning om mulig omorganisering av landbrukskontoret i kommunen, først og fremst med sikte på å kunne redusere bemanningen og spare penger. To tilsvarende utredninger er blitt gjennomført i løpet av de siste 4 år. Den siste av disse utredningene resulterte i at landbrukskontoret ble en del av enheten Natur, Areal og Byggesak, en organiseringsløsning som skulle evalueres etter tre år. Etter to år bestilles nå en ny utredning om samme sak. Vi synes det er ganske merkelig at kommunestyret ikke vil avvente evalueringen av den organiseringen som sist ble satt i verk før det bestilles en ny utredning. En burde kunne forvente at en ny utredning ble bestilt først når evalueringen av den eksisterende organiseringen var gjennomført, og at denne eventuelt konkluderte med at ordningen ikke har fungert særlig godt. Det er også interessant å merke seg at landbrukets næringsorganisasjoner i kommunen ikke er blitt forespurt om sine holdninger og reaksjoner i saken. Disse er talsmenn for den gruppa som blir direkte berørt av eventuelle endringer. Landbruket blir stadig gjenstand for endrede vilkår fra sentrale myndigheter. Spesielt gjelder dette vilkår som er knyttet til miljøeffektene av produksjonen. Forvaltningen av de vilkår myndighetene setter, stiller stadig større krav til innsikt hos bemanningen på landbrukskontoret. Manglende programvare for å forvalte nye oppgaver gjør det dessuten nærmest umulig å utføre oppgavene på en effektiv måte. Dette tilsier heller at bemanningen skulle økes framfor å reduseres. Enhver omorganiseringsprosess sliter på personalet. Når prosessene kommer så tett som de har gjort i Enebakk kommune de seinere år, skaper det utrygghet hos de enkelte arbeidstakere i forhold til sikkerheten for egen arbeidsplass. Det ineffektiviserer også arbeidet, siden mye tid og energi hos den enkelte arbeidstaker brukes til å sette seg inn i oppgaver vedkommende ikke har hatt tidligere. Naturviterne i Enebakk vil med dette anmode om at saken legges på is inntil evaluering av dagens ordning er gjennomført, og at denne eventuelt munner ut i en konklusjon om at dagens ordning ikke fungerer tilfredsstillende. Enebakk For Naturviterne i Enebakk Helge Oskarsen. Keysers gate 5, 0165 Oslo, telefon , telefaks ,

22 ØLINGEN KOMMUNE Utbyggingsservice ENEBAKK KOMMUNE ARKIV Saken: x i^ - Lnr.: Enebakk kommune Prestegårdsveien ENEBAKK s>^,:. ; ^ j ^>a Arkkode P: Arkkode S: 0 S i ^" i Deres ref.:/deres dato: Vår ref.: Arkivkode: Dato: 2009/141/THSJ/ /465-2/JOHA Vurdering av interkommunalt samarbeid for landbruksforvaltningen Viser til brev av der det bes om en tilbakemelding på om det er av interesse for Rælingen kommune å inngå et samarbeid med Enebakk kommune om felles drift av landbrukskontor. Som Enebakk kommune er kjent med så samarbeider Rælingen allerede med andre kommuner i regionen om en felles landbruksforvaltning. Dette samarbeidet er basert på en forpliktende avtale mellom partene som utløper i februar Arbeidet med reforhandling av avtalen er igangsatt, og det er foreløpig ikke noe som tyder på at verken Rælingen kommune eller noen de øvrige samarbeidskommunene kommer til å trekke seg ut av det etablerte samarbeidet. Vi vurderer det som overveiende sannsynlig at det oppnås enighet om en ny avtale, og vår intensjon er å bidra til at det etablerte samarbeidet om Regionkontor landbruk beliggende i Lillestrøm blir videreført. Vi ser for øvrig positivt på henvendelsen, men det faktum at vi allerede har et velfungerende samarbeid med andre på dette området, gjør at vi ikke anser det som aktuelt å gå inn i drøftelser om samarbeid med Enebakk kommune om felles landbruksforvaltning nå. Med hilsen._.-- /(^ 1 3^ E.^ Eivind Glemmestad Rådmann Ji Hag lan- og byg4ngssjef Postadresse : Besøksadresse : Organisasjonsnr.: Telefon: Postboks 100 Bjørnholthagan 6 Internett : Telefaks: Fjerdingby 2008 FJERDINGBY E-post: postmottak@ralingen.kommune.no Bankgiro :

23 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/158 Arkivkode: 250 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 63/09 Kommunestyret /09 Kommunestyret Revidering av finansreglementet utsettes til høsten 2009 Dokumenter som ikke er vedlagt: Ingen Saksprotokoll for Kommunestyret Behandling: Votering: Enstemmig for utsettelse. VEDTAK: Saken utsettes. RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken tas til orientering SAKSUTREDNING: Sammendrag Arbeidet med revidering av reglementet er utsatt i påvente av en ny forskrift vedrørende kommunenes finansforvaltning. Forskriften vil sannsynlig vis bli gjort gjeldende fra juni Bakgrunn Kommunestyret har ønsket en gjennomgang av kommunens finansreglement i løpet av våren Saksopplysninger Kommunestyrets ønske om en revidering av finansreglementet i løpet av våren 2009 er utsatt i påvente av at en ny forskrift vedrørende kommunenes finansforvaltning. Forskriften forventes å tre i kraft fra juni 2009.

24 Vurderinger og begrunnelse Saken utsettes i påvente av ny finansforskrift.

25 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/380 Arkivkode: 151 Saksbehandler: Rune Hallingstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 23/09 Utvalg for helse og omsorg /09 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Kommunestyret Egenbetaling PLO tjenester 2010 Dokumenter som ikke er vedlagt: Saksprotokoll for Kommunestyret Behandling: Votering: Enstemmig for utsettelse. VEDTAK: Saken utsettes. Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Geir Tøråsen, AP, fremmet mindretallsforslaget fra HOS-utvalget. Votering: 1. 5 stemte for HOS-utvalgets innstilling (3Frp, 2H) 4 forslaget fra Geir Tøråsen (2AP, 2SP) 2. Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen fra HOS-utvalget. INNSTILLING: 1. Det innføres brukerbetaling for de med inntekt under 2G i henhold til tabell 2. For inntektsgruppene over 2G justeres betalingssatsene i henhold til tabell

26 Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg Behandling: Kjell Magne Solsvik Heidenreich (Ap) fremmet følgende forslag til nytt punkt 1.: Det innføres ikke brukerbetaling for de med inntekt under 2G i henhold til tabell Votering: rådmannens innstilling til pkt. 1 3 (Frp), 1 (H) Heidenreich`s forslag til pkt 1 2 (Ap), 1 (SV), 1 (Sp) Rådmannens innstilling til punkt 2 enstemmig godkjent VEDTAK: 3. Det innføres brukerbetaling for de med inntekt under 2G i henhold til tabell 4. For inntektsgruppene over 2G justeres betalingssatsene i henhold til tabell RÅDMANNENS INNSTILLING: 5. Det innføres brukerbetaling for de med inntekt under 2G i henhold til tabell 6. For inntektsgruppene over 2G justeres betalingssatsene i henhold til tabell SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannen legger frem forslag til nye betalingssatser. Satsene sammenlignes med betalingssatser i andre kommuner. Det foreslås økning av satsene for de høyeste inntektsgruppene, samt egenbetaling for brukere med inntekt under 2G. Bakgrunn Som et ledd i den påbegynte budsjettprosessen og konsekvensjusteringene, ønsker rådmannen en vurdering av dagens satser for egenbetaling innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Saksopplysninger Det er innhentet følgende opplysninger om betalingssatsene for hjelp i hjemmet fra andre kommuner:

27 Tabell KG07 Gj.snitt kommunegru KA02 Gj.snitt Rælingen 0227 Fet ppe 07 Akershus AKUO Gj.snitt landet utenom Oslo AK Gj.snitt alle kommuner 0229 Enebakk Egenbetaling for praktisk bistand 545 Abonnementspris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner per mnd Abonnementspris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner per mnd Abonnementspris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner per mnd Abonnementspris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner per mnd Abonnementspris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd Timepris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. under 2 G, i kr/mnd Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 2-3 G,kr/mnd Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 3-4 G,kr/mnd Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 4-5 G,kr/mnd Utgiftstak per mnd ved timepris, skattbar inntekt over 5 G,kr/mnd I forhold til gjennomsnittet av sammenligningskommunene ligger Enebakk noe lavere i pris på tjenestene, både m.h.t. betalingstak og pr time. Forskjellene for timepriser er lavest for de med lavest inntekt. Enebakk er en av få kommuner som ikke tar egenbetaling fra de som tjener under 2 G. Gjeldende betalingssatser for hjemmetjenester i 2009 gir en inntekt pr år på kr (aktivitet pr april 2009) inkludert betaling for trygghetsalarmer. Tabell 2 nedenfor viser Rådmannens forslag til endring av egenbetalingene. Betalingstaket gir begrensninger i hvor mange timer en bruker skal betale for, og er ikke foreslått endret. Tabell 2 Hjemmehjelp: Satser 2009 Nye satser Endring Totalt ant timer pr måned (snitt pr bruker = 3) Endring pr år 0-2G: > Betalingstak G: > Betalingstak G: > Betalingstak G: > Betalingstak G: over Betalingstak Sum hjemmehjelp Trygghetsalarm: Satser 2009 Nye satser Endring Antall Satser pr år Foreslått endring av betalingssatser vil fordele seg som følger på inntektsgruppene (aktivitet pr april 2009):

28 Tabell 3 Antall Snitt Betalingstak Måneds Års Tjenestemottakere Timer/mnd Timepris pr mnd inntekt Inntekt 0-2G G G G G< Sum Trygghetsalarmer Sum Som vist i tabell 3 vil inntektsgrunnlaget for egenbetaling pleie- og omsorgstjenester for 2010 være kr , inkludert økning av satser på trygghetsalarm. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen vurderer dagens betalingssatser som noe lave i forhold til kostpris. Den økonomiske situasjonen i Enebakk tilsier at vi ikke bør ligge lavere enn nabokommunene, og at vi utnytter de mulighetene som ligger i å kreve egenbetaling fullt ut.

29 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/380 Arkivkode: 151 Saksbehandler: Rune Hallingstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 25/09 Utvalg for helse og omsorg /09 Formannskapet /09 Kommunestyret

30 7 Saksprotokoll for Kommunestyret Kommunestyret Behandling: Votering: Enstemmig for utsettelse. VEDTAK: Saken utsettes. Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Votering: Formannska pet sluttet seg enst. til innstillingen fra HOS-utvalget. INNSTILLING: Bruk av disponible midler i regnskapets balanse som synliggjort i saksfremlegget godkjennes. Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg Behandling: Votering: rådmannens

31 innstilling enstemmig godkjent VEDTAK: Rådmannen anbefaler bruk av disponible midler i regnskapets balanse som synliggjort i saksfremlegget. 9/09 Disponering av balanseposter for HOS avdelingen Dokumenter som ikke er vedlagt: RÅDMANNENS INNSTILLING: Rådmannen anbefaler bruk av disponible midler i regnskapets balanse som synliggjort i saksfremlegget. SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannen foreslår å benytte deler av balansepostene for HOS avdelingen til tiltak for å sikre kompetanse og bedre tjenesteyting. Videre foreslås det å benytte midler fra investeringsfondet for å sikre en kvalitetssikker og effektiv prosjekteringsfase av nytt bosenter De resterende midlene foreslås avsatt til fremtidig bruk. Bakgrunn Som et ledd i budsjettprosessen 2010, samt som en konsekvens av budsjettet for 2009, har Enebakk kommune ved rådmannen gjennomgått avdelingenes disponible midler. Saksopplysninger Følgende fondsmidler tilhørende HOS avdelingen er synliggjort i den regnskapsmessige balansen: Bundne driftsfond

32 Ubundne investeringsfond Disposisjonsfond Bundne driftsfond Helse- og omsorgsavdelingen har følgende bundne driftsfond: Konto Tekst Saldo mars Barnevernprosjekt , Statsmidler , Tilsk psykiatri 0, kurs attføring , Haugs pengegave , Barn/Helse , Helsevern "Fyrtårnmidler" , Gaver Dagavdelingen 9 299, Gaver ESA personalet , Gaver hjemmetjenesten , Gaver ESA lag/foreninger 3 136, Gaver ESA beboere , Gaver psykisk helsearbeid , Gaver Sløssåsveien 3 646, Gaver Ignagard , Ekstraopplæring flyktninger , Psykiatrimidler 9 576, ESA tiltak demente ,00 I all hovedsak er disse midlene øremerket de enkelte enheter med føringer for hvordan midlene skal benyttes. De resterende midlene er bundet opp til ulike enheter uten at det er konkretisert til hvilke formål midlene skal benyttes 1. Tabellen nedenfor viser hvilke midler som ikke er bundet opp til konkrete formål. Konto Tekst Saldo mars Barnevernprosjekt , Statsmidler , kurs attføring , Barn/Helse , Helsevern "Fyrtårnmidler" , Ekstraopplæring flyktninger , Psykiatrimidler 9 576, ESA tiltak demente ,00 Med utgangspunkt i en prosess i HOS avdelingen ønskes disse midlene brukt som følger: 1 Årsak til dette kan være at de er foreldet slik at regnskapsmessige bilag ikke eksisterer, eller at det generelt er lagt liten føring på bruk av midlene.

33 3020 Barnevernsprosjekt. Midlene blir stående på fond som buffer i forhold til kompetanseutvikling, saldering av budsjett mv Statsmidler. Midlene blir overført HOS sentralt hvor de vil bli benyttet til kompetansehevende og rekrutterende tiltak ovenfor enhetene Kurs atføring. Midlene avstedkommer fra ubenyttede midler for kurs til attføring, og ligger innunder fysio/rehab tjenesten. Midlene vil bli benyttet til oppstart av forebyggende helsearbeid Barn helse. Midlene vil bli benyttet til sykepleiefaglig veiledning ansatte ved Enhet for Helsetjeneste barn og unge i Helsevern Fyrtårnsmidler. Midler rettet mot miljørettet helsevern, og vil bli benyttet som kompensasjon for prisøkning (som ikke ble konsekvensjustert for 2009) mot enhet for miljørettet helsevern i Frogn (interkommunalt samarbeid) Ekstraopplæring flyktninger. Midler stående tilgjengelig etter mottak av flyktninger. Midlene vil bli satt av på fond sammen med disposisjonsfond Flyktninger (3053 se nedenfor) og brukes til det beste for eksisterende og kommende flyktninger Psykiatrimidler. Det ligger ingen føringer for hvordan disse midlene skal benyttes. Midlene blir overført enhet for psykisk helsearbeid hvor de skal benyttes til kompetanseheving mv ESA tiltak demente. Midlene kom som følge av støtte til prosjekt fysisk berøring i 2008 og benyttes til dette. Ubundne investeringsfond Helse- og omsorgsavdelingen har følgende ubundne investeringsfond tilgjengelig: Konto Saldo Tekst mars Ignatun vedlikeh.fond , Omsorgsboliger PU , Ignatun vedlikeholdsfond. Midlene er avsatt for oppgradering/vedlikehold av Ignatun, og disponeres av eiendomsavdelingen Omsorgsboliger PU. Midlene ble mottatt ved oppløsning av Follo omsorgsboliger jfr HOS sak 2006/635. Midlene er satt av på fond med tanke på prosjekteringsfasen av nytt bosenter for tjenestemottakere med nedsatt funksjonsevne. Deler av midlene ønskes benyttet til prosjektledelse inn mot etablering av nytt bosenter. Disposisjonsfond Helse- og omsorgsavdelingen har følgende disposisjonsfond tilgjengelig: Konto Tekst Saldo mars Flyktninger ,00

34 3053 Flyktninger. Midlene avstedkommer fra flyktningetilskudd. Midlene ønskes sett i sammenheng med 3053 ekstraopplæring flyktninger, og overført til samme konto med formål om ivaretakelse av eksisterende og fremtidige flyktninger. Vurderinger og begrunnelse Helse- og omsorgsavdelingen har tilgjengelige midler som kan brukes for å styrke drift i inneværende år samt drift i kommende år. Rådmannen er av den oppfatning at deler av de midlene som er tilgjengelige bør benyttes til kompetansehevende tiltak i inneværende år, samt til å sikre gode strategiske prosesser i tiden fremover (nytt bosenter, forebyggende helsearbeid mv). Utover dette bør midlene avsettes til fremtidige utforutsette hendelser og utfordringer.

35 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/567 Arkivkode: 212 Saksbehandler: Thorleif Sjølie Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 59/09 Utvalg for teknikk og utvikling /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Disponering av balanseposter for Teknisk avdeling. Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Kommunalsjef Sjølie orienterte om saken. Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen. VEDTAK: Bruk av disponible midler i regnskapets balanse som synliggjort i saksframlegget godkjennes. Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: Rådmannen anbefaler bruk av disponible midler i regnskapets balanse som synliggjort i saksframlegget. RÅDMANNENS INNSTILLING:

36 Rådmannen anbefaler bruk av disponible midler i regnskapets balanse som synliggjort i saksframlegget. SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannen foreslår å benytte deler av balansepostene for Teknisk avdeling til tiltak for å sikre overføring av kompetanse og god tjenesteyting. Videre å benytte avsatte midler til oppstart oppgradering innenfor geodata med skanning og innlegging av eksisterende reguleringsplaner på kommunens kartserver. Bakgrunn Som et ledd i budsjettprosessen 2010, samt som en konsekvens av oppfølging regnskap 2008, har Enebakk Kommune ved rådmannen gjennomgått avdelingens disponible midler i balansepostene. Det er videre nedfelt i kommunens økonomireglement at balansepostene for den enkelte avdeling skal gjennomgås en gang pr. år. Saksopplysninger Følgende fondsmidler tilhørende teknisk avdeling er å finne i den regnskapsmessige balansen: Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Disposisjonsfond Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Teknisk avdeling har følgende bundne driftsfond: Konto Tekst Formål/område Saldo april Kloakk VAR-område, selvkost , Renovasjon VAR-område, selvkost , Brann/feiervesen Kan brukes for dekning av tilskudd NFB IKS , Vedlikehold Bør brukes i , Skogavgiftsfond Skal brukes til nærmere definerte formål Lønnstilskudd Statstilskudd landbruksvikar fra før , , Viltfond Brukes i forbindelse med viltstell ,53

37 erverv friluftsformål Statstilskudd til Vikstranda i 2005, må brukes der , Lønnstilskudd. Midlene foreslås brukt til overlapp med ny arbeidstaker i forbindelse med at skogbrukssjefen går av med pensjon Viltfond. Dette fondet må opprettholdes. Kommunen er pålagt å ha et slikt fond i forskrift av om kommunale viltfond og fellingsavgifter for elg og hjort. Fondet er en sikkerhet for å kunne gjennomføre nødvendige viltundersøkelser Erverv friluftformål. Dette fondet må opprettholdes. Disse statstilskuddene er gitt spesifikt til Vikstranda, og kan benyttes der til videreutvikling av dette området. Ubundne investeringsfond Teknisk avdeling har følgende ubundne investeringsfond tilgjengelig: Konto Tekst Formål/område Saldo april Kloakkrammeplan Vedlikeholdsfond Prosjektavslutning Vil bli brukt ved rullering ,00 Vil brukt i forbindelse med vedlikehold bygg. Vil bli brukt i forbindelse med vedlikehold bygg , , Investering driftsmidler vei , Investering driftsmidler vei. Salg av diverse driftsmidler, som ikke lengre var godkjent for bruk av kommunen. Disse midlene er planlagt brukt til kjøp av nytt for å erstatte det som er solgt Vedlikeholdsfond. Disse midlene vil bli brukt i forbindelse med gjennomføring av tiltak i h.h. til vedlikeholdsplaner for kommunale bygg. Disposisjonsfond Teknisk avdeling har følgende disposisjonsfond tilgjengelig: Konto Tekst Formål/område Saldo april IKT Follo fra Var satt av for å tilknytte kommunen til IKT Follo , IKT Follo. Midlene foreslås benyttet til høyst nødvendig oppgradering innenfor geodata for å bringe Enebakk Kommune opp i mot det nivået de andre kommunene er innenfor IKT-samarbeidet om kartportalen i Follo. Konkret foreslås midlene benyttet til følgende: