Alternative utviklingsog. nord- og midtregion

Transkript

1 Alternative utviklingsog investeringsstrategier i Helse Sørs nord- og midtregion Endelig rapport per

2 Forord Arbeidsgruppen har ved denne delleveranse III Alternative utviklings- og investeringsstrategier i Helse Sørs nord- og midtregion avlevert sin rapport i henhold til mandat fra Helse Sør. Arbeidsgruppen har løpende rapportert til prosjektgruppen for prosjektet som sluttbehandlet rapporten i møte 8. mars I det følgende presenteres først prosjektgruppens presiseringer til arbeidsgruppens rapport om Alternative utviklings- og investeringsstrategier i Helse Sørs nord- og midtregion. Deretter følger rapporten i sin helhet. Prosjektgruppens presiseringer Prosjektgruppen for prosjektet for lokalsykehusfunksjonen, organisering av psykiatrien og alternative utviklings- og investeringsstrategier behandlet i sitt møte 8. mars delleveranse III Alternative utviklings- og investeringsstrategier i Helse Sørs nord- og midtregion fra arbeidsgruppe 2. Prosjektgruppen mener at arbeidsgruppen på en god måte og i henhold til mandatet har synliggjort de viktigste forskjeller i ulike scenarier for fremtidige alternative utviklings- og investeringsstrategier for nord- og midtregionen. Prosjektgruppen støtter også arbeidsgruppens avsluttende betraktninger i kapittel Prosjektgruppen har noen presiseringer til rapportens innhold og videre arbeid: o o Fremskrevet aktivitet for 2020 følger dagens regionsgrenser. Både regionsgrenser og randsoneproblematikk kan forventes å endre seg frem til Den allsidige akuttsykehusfunksjon for Blefjell-området er i dag delt mellom SB og ST, og fremskrivningene bygger på dette. Drøftingen av alternative utviklings- og investeringsstrategier i rapporten omfatter for nordregionen i det alt vesentlige alternative plasseringer av Sykehuset Buskerud HFs funksjoner innen somatikk og sentralsykehuspsykiatri og Blefjell sykehus HF (BS HF)/ avdeling Kongsbergs somatiske funksjoner. Ringerike Sykehus HF, samt BS HFs avdelinger Notodden og Rjukan er behandlet likt i alle scenariene. For Helse Sørs midtregionen anbefales det gjennomført en tilsvarende utredning. o Med hensyn til drøftingene av og valg mellom de ulike scenarier for nordregionen presiseres følgende: o o o En må i det videre arbeid påse at retten til nødvendig helsehjelp og et likeverdig helsetilbud/behandlingstilbud må ivaretas, samt at brukerperspektivet er det førende. Ved valg av løsning bør således alle delbeslutninger drøftes i forhold til dette. Arbeidsgruppen har analysert reisetid- og reisemengde for innbyggere og pårørende i de ulike scenarier, og beskrevet herav følgende styrker og svakheter i de ulike scenarier. Det påpekes fra prosjektgruppen at avstanden mellom en lokalisering Gullaug vs. Drammen sentrum vs. Nedre Eiker er liten. Det er ca. 13 km fra Gullaug til Nedre Eiker/Åserud, med Drammen sentrum midtvegs. Avstanden mellom Drammen og Øvre Eiker er til sammenlikning ca. 18 km. Prosjektgruppen har ved flere anledninger diskutert trafikale utfordringer ved enkelte av de lokaliseringer som man har konsentrert seg om. I det videre arbeid 2

3 vil det være viktig å få en avklaring av utfordringer i tilknytning til veitekniske løsninger for et par av lokaliseringsalternativenes del. Dette gjelder Gullaug og hovedveisystemet fra Drammen til dette området samt alternativet i Nedre Eiker på sørsiden av elven. Vedr Gullaug er det opplyst i prosjektgruppen at Sykehuset Buskerud HFs konsekvensutredning viser at de trafikale utfordringer ved et eventuelt nytt sykehus på Gullaug kan løses med relativt enkle, avbøtende tiltak inntil et permanent, nytt veisystem er på plass. Mht alternativet på sørsiden av elven i Nedre Eiker mener prosjektgruppen det må finne sted en avklaring mht valg av avkjøringsløsning fra E 134 samt en analyse av trafikkbelastningen på aktuelle veistrekninger. Dynamiske trafikkutfordringer i Drammen sentrum er omtalt i forbindelse med reisetidsanalysene, og Øvre Eiker er ikke av prosjektgruppen oppfattet å ha spesielle trafikktekniske utfordringer. o o De økonomiske analysene er beheftet med usikkerhet, en usikkerhet som gjelder alle scenariene. I de driftsøkonomiske analysene er det således valgt å fokusere på forskjeller mellom scenariene og ikke de absolutte størrelsene. Denne usikkerheten gjør det nødvendig å behandle de økonomiske analysene med forsiktighet. Det anbefales at det før styrebehandling til våren foretas en kvalitetssikring av de økonomiske analyser som har ligget som forutsetninger i dette arbeidet. Det anbefales også at det gjøres en nærmere beregning av potensielle og sannsynlige gevinster ved samordning av bl.a. vaktordninger i scenarier med fellessykehus. Prosjektgruppen har gjort oppmerksom på at man til det siste møtet ikke har sett den endelige versjonen av rapporten, uten at det rokker ved hovedkonklusjonene. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn for prosjektet Mandat Helse Sørs føringer i henhold til strategiplanen Styrets føringer Arbeidsgruppens avgrensninger og presiseringer i forhold til mandatet Organisering av arbeidet og arbeidsmetodikk Sammendrag og konklusjoner Mandat Prosjektorganisering og prosjektplan Medisinsk utvikling og behov for endring Dagens situasjon ved sykehusene i midt- og nordregionen Beregning av fremtidig behov for spesialisthelsetjenester til Helsepolitiske premisser og føringer Økonomiske premisser og føringer Alternative utviklings- og investeringsstrategier Analyser utført i forbindelse med scenariene Drøfting av scenariene Medisinsk utvikling og behov for endring Den medisinsk-teknologiske utviklingen Behandlingsformer og utvikling i disse Utviklingen i utvalgte fagområder innen somatikk og psykiatri Dagens situasjon ved sykehusene i midt- og nordregionen Beskrivelse av nå-situasjonen Bygningsmessig kartlegging - Oversikt over arealer og arealanalyser for nord- og midtregionen fra Reinertsen Engineering Bygningstekniske vurderinger for nord- og midtregionen fra Multiconsult Medisinsk teknisk utstyr Andre pågående og planlagte utviklings- og investeringsplaner i midt- og nordregionen Beregning av fremtidig behov for spesialisthelsetjenester i Kilder for fremskrivningene Metode for beregning av fremtidig behov for sykehustjenester Beregning av fremtidig behov for spesialisthelsetjenester somatikk Beregning av fremtidig behov spesialisthelsetjenester psykiatri Helsepolitiske premisser og føringer Opptaksområder og føringer i Helse Sør Sentralisering og desentralisering innenfor somatikken Akuttfunksjonen innenfor somatikken Spesifikke problemstillinger innen psykisk helsevern Samlokalisering av somatikk og psykisk helsevern Samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Lokalsykehusfunksjonen Den nye pasientrollen Helsefremmende og forebyggende arbeid Økonomiske premisser og føringer Generelt om regionens økonomiske utfordringer

5 7.2 Utfordringer i helseforetakenes økonomiske styringsmodell Finansiering av investeringer Økonomiske utfordringer knyttet til et nytt allsidig akuttsykehus i Nord-regionen Alternative utviklings- og investeringsstrategier Innledning Føringer og rammer av betydning for scenarieutvikling Avgrensninger av scenariene Betraktninger rundt et ideelt scenario Kriterier og avgrensninger som legges til grunn ved beskrivelse av alternative scenarier Beskrivelse av alternative scenarier for nordregionen Føringer for utviklings- og investeringsscenarier for midtregionen Analyser utført i forhold til scenarier Reisetids- og reisemengdeanalyser Investeringsbehov i bygg Investeringsbehov for medisinsk-teknisk utstyr Driftsøkonomiske vurderinger Sammenstilling investeringsbehov og driftsøkonomiske gevinster Drøfting av scenariene Perspektiver og kriterier som vektlegges i drøftingen av scenarier Generell drøfting av kriteriene Styrker, svakheter og muligheter per scenario Avsluttende betraktninger Litteratur- og referanseliste Vedlegg

6 1 Innledning Formålet med dette kapitlet er å beskrive bakgrunnen for prosjektet, mandatet, Helse Sørs føringer i henhold til strategiplanen samt styrets føringer for arbeidet. Arbeidsgruppens avgrensninger og presiseringer i forhold til mandatet er videre omtalt i tillegg til prosjektorganisering og arbeidsmetodikk for gjennomføring av prosjektet. Til slutt i kapitlet gis en leserveiledning for samtlige kapitler i rapporten. 1.1 Bakgrunn for prosjektet Dette delprosjektet inngår i et samlet prosjekt med utgangspunkt i eierkrav og styrevedtak: Bestillerdokumentet for 2005 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), der Helse Sør ble pålagt å utarbeide en helhetlig strategi for utviklingen fremover for de enkelte lokalsykehus og lokalsykehusfunksjonen Det skal utarbeides helhetlige strategier som skal klargjøre planene for utviklingen framover for de enkelte lokalsykehus i helseregionen. Planene skal være basert på lokalsykehusenes nærhet til pasientene og primærhelsetjenesten, og innrettes mot behovene i de store sykdomsgruppene. Planene skal klargjøre lokalsykehusenes rolle i en helhetlig strategi, inkludert regionale funksjonsfordelinger, og helhetlige beredskapsopplegg. Vedtak i styret for Helse Sør RHF i sak 126/04 - pkt 8 og 9: o Pkt. 8 Styret ber om å få en sak der en vurderer en struktur i Helse Sør med færre foretak. Utredningen skal også omfatte forslag om ytterligere funksjonsfordeling mellom foretakene. o Pkt 9: Styret ber også om en utredning der en vurderer å skille psykiatrien ut i et eller flere foretak Vedtak i styret for Helse Sør RHF i sak 39/2005: o Det iverksettes et prosjekt for utredning av fremtidige lokalsykehusfunksjoner i Helse Sør. o Det gjennomføres et prosjekt for å utrede alternativ HF-struktur samt ytterligere funksjonsfordeling mellom foretakene. Fordeler og ulemper ved de ulike alternativer belyses. Prosjektet ble videre presentert i sak 70/2005 i styret for Helse Sør RHF, der det også ble henvist til manglende strategisk grunnlag for behandling av nytt sykehus i Nedre Buskerud. Prosjektet består dermed av tre delprosjekter, med følgende leveranser: I. Lokalsykehusfunksjonen i Helse Sør II. Organisering av psykisk helsevern og rus- og avhengighetsbehandling i Helse Sør III. 1.2 Mandat Dette er delleveranse III, med følgende mandat fra prosjekteier: Prosjektgruppen bes utarbeide en rapport som drøfter alternative organisatoriske strukturer og alternative, overordnede utviklings- og investeringsscenarier i Helse Sør knyttet opp til midt- og nordregionen. Med alternative utviklingsscenarier menes også alternative funksjonsfordelinger. Rapporten skal bidra til å besvare kritikk fra SINTEF Helse knyttet til at det strategiske grunnlaget for funksjonsdeling mellom sykehusene i regionen ikke er endelig klarlagt og definert og hvor SINTEF Helse pr konkluderer med at det ikke foreligger en oppsummerende avklaring av hvilke sammenhenger det er mellom det nye prosjektet og de øvrige sykehusene. Den overordnede utviklingsplanen mangler, og en plassering av det nye sykehuset i en samlet strategisk sammenheng for Helse Sør synes ikke å være drøftet og dokumentert. Det forutsettes at rapporten som skal utarbeides av prosjektgruppen vektlegger både kvalitative og økonomiske sider ved alternativene. Med dette menes blant annet spørsmål knyttet til faglig utvikling, tilgjengelighet for innbyggerne, samarbeidet med primærhelsetjenesten og andre parter i området, 6

7 forholdene for de ansatte, rekrutteringsmuligheter samt drifts- og investeringsøkonomiske sider. Dette er delleveranse III i prosjektet som innebærer følgende aktiviteter for prosjektgruppen: Beskrivelse av alternative utviklings- og investeringsscenarier med forutsetninger Beskrive fremtidig pasientgrunnlag gitt eventuelle endringer som følge av ferdigstillelse av Ahus og KIS, UUS. Valg av utviklings- og investeringsscenarier basert på kvalitative og kvantitative vurderinger med hensyn til o faglig utvikling, forskningsmuligheter, tilgjengelighet og samordning av servicetilbud for innbyggerne, samarbeid spesialist og primærhelsetjeneste, ansatteforhold og rekrutteringsmuligheter, drifts- og investeringsøkonomiske sider, omstillingskostnader Prosjektgruppen bes spesielt vurdere om en oppgradering av, alternativt endret plassering av et eventuelt nytt allsidig akuttsykehus for nordområdene vil ha betydning for hvor vidt sykehuset vil kunne utgjøre kjernen i et fremtidig nærmere samarbeid i området. Et felles utgangspunkt for alle scenariene i delleveranse III skal være en justert oppgavefordeling mellom Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF (R-R HF) på den ene siden og de andre foretakene på den andre siden. Så langt det er mulig skal man ta inn i vurderingene et sannsynlig endret pasientgrunnlag for R-R HF etter at Akershus universitetssykehus (AHUS) og Kreft- og isolatsenteret på Ullevål universitetssykehus (UUS) står ferdige. Prosjektet bes også drøfte hvordan grensene for dagens opptaksområde mellom foretakene i Buskerud og omgivelsene vil kunne utvikle seg i tiden fremover. 1.3 Helse Sørs føringer i henhold til strategiplanen Helse Sørs visjon er Helse Sør skal være ledende innen helsesektoren. Vi tar ansvar, bidrar til trygghet, tillit og god helse. Helse Sørs strategiplan for fremhever at sykehusstrukturen skal tilpasses befolkningens behov. Dette vil medføre både sentralisering, spesialisering og desentralisering. Både planlegging, sammenslåinger og konkurranse vil måtte benyttes for å oppnå optimal kapasitets- og ressursutnyttelse i regionen. Helse Sør har utarbeidet verdihjulet som et visuelt hjelpemiddel for å tilnærme seg verdier i en organisatorisk sammenheng. Verdihjulet visualiserer verdier, sentrale målgrupper og overordnede betingelser. 7

8 Figur 1.1 Helse Sørs organisasjonskultur Helse Sør har en pasientfokusert organisasjonskultur. Sentralt i modellen står pasientene og de pårørendes opplevelse av Helse Sørs verdier. Opplevelsen som skapes i møtet mellom pasienter og helsearbeidere skal være tuftet på Helse Sørs verdigrunnlag. Verdihjulets perspektiver er et viktig grunnlag for utredningen. Dette er således viktige føringer for arbeidsgruppen, og skal hensyntas i det videre arbeid. 1.4 Styrets føringer Styret for Helse Sør RHF har i sak 70/2005 lagt en rekke føringer for arbeidet med prosjektet. Fra vedtaket siteres blant annet følgende: Pkt 3: Styret vil presisere at det er viktig at investeringer i forbindelse med opptrappingsplanen for psykiatri frikobles fra planene om et oppgradert eller nytt sykehus i Nedre Buskerud, samtidig som akuttpsykiatrien sikres gode behandlingsforhold, både på kort og lang sikt. Styret forutsetter videre at resultatet av utredningen av lokalsykehusfunksjonene og utviklingsog investeringsstrategiene i nordregionen, jfr. pkt.2, danner grunnlag for dimensjonering og lokalisering av det fremtidige sykehustilbudet i Nedre Buskerud. Flere mulige utbyggingsalternativer må vurderes. Pkt 4: Administrasjonen bes utrede de finansieringsmessige og driftsøkonomiske konsekvensene av ulike alternative løsninger innen juni Premissene i nevnte styresak inneholder også følgende momenter i tilknytning til utnyttelse av eventuelt ledigstilt kapasitet ved R-R HF når nye AHUS og kreftsenteret ved UUS tas i bruk: R-R HF eies av Helse Sør, men er geografisk plassert i Helse Øst. Over halvparten av sykehusets kapasitet benyttes til behandling av pasienter fra Helse Øst, men i de siste to årene har det imidlertid vært en reell økning i pasienttallet fra de øvrige sykehusene i Helse Sør. Fra 2003 til 2004 har det vært en stagnasjon i bruken av R-R HF fra Helse Øst. Denne utviklingen vil kunne forsterkes ytterligere når Kreft- og isolatsenteret på Ullevål og nybyggene på Ahus står ferdige. Det vil derfor kunne oppstå en situasjon hvor R-R HF får ledig kapasitet som i større grad vil kunne stilles til disposisjon for Buskeruds innbyggere. Det er imidlertid flere grunner til at dette verken blir en kapasitet eller funksjon som bør få vesentlig betydning for planleggingen av dekning av behovet til Buskeruds befolkning. 8

9 I 2003 hadde SB HF dag- og døgnopphold. 1 Det samme året hadde Buskeruds innbyggere opphold ved Rikshospitalet, hvilket utgjør ca 11 % av oppholdene der. Selv om Buskeruds befolkning skulle doble sin bruk av Rikshospitalet, vil dette fortsatt bare utgjøre en liten del av den behandlingen som foregår ved SB. Et allsidig akuttsykehus er tilrettelagt for at den vesentligste del av innleggelsene er øyeblikkelig hjelp. R-R HF har derimot bare en øyeblikkelig-hjelp prosent på i overkant av 10 % (Radiumhospitalet 1,5 2 %), og er således ikke tilrettelagt for den pasientsammensetning som preger et allsidig akuttsykehus hvor inntil 80 % av pasientene legges inn som øyeblikkelig hjelp. R-R HF er heller ikke tilrettelagt for øyeblikkelig hjelp hva angår infrastruktur. Reisetidsanalyser viser at R-R HF ikke ligger sentralt i forhold til befolkningen i Buskerud. Den trafikale situasjonen på strekningen Drammen Oslo er i tillegg en utfordring deler av døgnet og alle prognoser tyder på at det på denne strekningen vil være en betydelig vekst i trafikken de nærmeste årene. Det synes heller ikke å være ledig kapasitet ved Sykehuset i Vestfold eller Sykehuset Asker og Bærum som kan ta hånd om større pasientgrupper fra Buskerud. 1.5 Arbeidsgruppens avgrensninger og presiseringer i forhold til mandatet Arbeidsgruppen har funnet det nødvendig å gjøre noen avgrensninger og presiseringer i forhold til mandatet. Avgrensningene og presiseringene presentert nedenfor er godkjent av prosjektgruppen og prosjekteier Dagens pasientgrunnlag ved R-R HF legges til grunn Mandatet skisserer følgende aktivitet som en del av leveransen: Beskrive fremtidig pasientgrunnlag gitt eventuelle endringer som følge av ferdigstillelse av AHUS og Kreft-isolat Senteret ved UUS. Fremtidige pasientstrømmer mellom Helse Sør og Helse Øst er nylig drøftet i en rapport som er utarbeidet av Buhaugutvalget 3. Denne rapporten skisserer tre scenarier, som kan rendyrkes eller kombineres, for fremtidige løsninger: 1. Den ene er å gi R-R-sykehuset konkret definerte, stabile og langsiktige oppgaver for Helse Øst ved å tildele sykehuset et eget lokalsykehusområde i Oslo. 2. Den andre er å gi pasientstrømmene mellom regionene et meningsfullt innhold gjennom funksjonsfordeling over regiongrensen. 3. Den tredje er å øke Helse Sørs egen bruk av R-R-sykehuset til et vesentlig høyere nivå enn dagens, slik at Helse Øst kan redusere sin bruk betydelig. Også reduksjon av kapasitet ved at eldre bygninger fases ut uten å erstattes med nye, nevnes i denne forbindelse. De ulike alternativene eller kombinasjoner av alternativene vil medføre betydelige endringer i sykehustjenesten i Helse Sør og/eller Helse Øst, og realiseringen av dem kan ta mange år. Buhaugutvalgets rapport krever en oppfølgende behandling i Helse Øst og Helse Sør, og prosjektgruppen har derfor konkludert med at dette prosjektet ikke skulle foregripe denne behandlingen. For øvrig tolkes premissene i styresak 70/2005 å være en klar føring med hensyn til ikke i for stor grad å vektlegge den eventuelle ledige kapasitet som måtte oppstå ved R-R HF relatert til dimensjonering av nytt sykehus i nedre Buskerud. Med bakgrunn i ovennevnte momenter, legger arbeidsgruppen til grunn at det tas utgangspunkt i dagens pasientgrunnlag i analysene, og avventer behandling av Buhaugrapporten. En avklaring kan få konsekvenser for dimensjonering av et nytt allsidig akuttsykehus i nordregionen. I denne omgang legges til grunn uendret bruk av R-R HF for pasienter i nordregionen. 1 Hentet fra Samdata, tabell Forslag til styringsdokument for helseforetakene Pasientstrømmer og oppgjørsordninger mellom Helse Sør RHF og Helse Øst RHF i hovedstadsområdet, november

10 1.5.2 Midtregionen i Helse Sør beskrives og ikke kvantifiseres i utredningen For midtregionen har prosjektgruppen, i samråd med prosjekteier, konkludert med at: Arbeidsgruppen gir en subjektiv omtale i leveransen om hvordan endrede funksjonsfordelinger i nordregionen kan påvirke sykehusene i midtregionen, men uten å kvantifisere dette. Det samme gjelder eventuelle funksjonsfordelinger mellom nord- og midtregionen. Evalueringen fra SINTEF Helse i juni 2005 og rapporten fra Buhaugutvalget i desember 2005 understreker at bygging av nytt sykehus vurderes i en regional sammenheng, og ikke isolert for det enkelte HF. Det tas heller ikke sikte på å foreslå organisatoriske endringer i midtregionen ut over å beskrive eventuelle utviklings- og investeringsmessige konsekvenser av det som eventuelt følger av delleveranse II. Den grunnleggende arealkartleggingene og analysene, med tilstands-, egnethets-, og mulighetsvurderinger, vil likevel bli gjennomført. Ulike former for samordning og/eller samarbeid har vært utredet i aksen Vestfold - Telemark de siste årene, der sammenslåing av de to HFer har vært et alternativ. Dette er tidligere vurdert å ikke være en aktuell løsning, og drøftes følgelig ikke nærmere i foreliggende rapport. Organisatoriske endringer i midtregionen er ikke en forutsetning i drøftingen av scenariene, men det kan bli en konsekvens Avgrensning mot sørregionen av Helse Sør Avgrensningen mot sørregionen er gjort fordi denne delen av helseregionen allerede har gjennomført nødvendige strukturendringer gjennom sammenslåingen av Lister HF, Vest-Agder sykehus HF og Aust-Agder sykehus HF til Sørlandet sykehus HF (SS HF) Perspektiver i arbeidet Prosjektgruppen og arbeidsgruppen finner det ønskelig med en omtale av hvordan strukturen i scenariene burde vært ut fra et bruker- og kompetanseperspektiv samt ut fra driftsøkonomiske hensyn, men uten hensyn til dagens struktur og politiske føringer. Arbeidsgruppen presiserer dog i denne sammenheng at de foreslåtte scenariene (som i leveranse fra arbeidsgruppen skal drøftes kvalitativt og kvantitativt) må være investeringsmessig og politisk realistiske. 10

11 1.6 Organisering av arbeidet og arbeidsmetodikk Prosjektorganisering Prosjekteier Adm. dir Bjørn Erikstein Helse Sør RHF Styringsgruppe Viseadm. dir Marit Lund-Hamkoll (leder) Eirik Andersen Birger Stamsø Liv Gyda Axelsen Lars Rønning Halfdan Aass Per Christian Voss Bjarne R. Strøm/Unn Teslo Johnny Thorsen Torbjørn Hodne Svein Øverland Morten Falkenberg Terje Keyn Magne Hammerstad Trine Silje Lutdal Prosjektgruppe Prosjektleder Spesialrådgiver Økonomisjef Adm. direktør Adm.direktør Adm. direktør Viseadm. direktør Brukerrepresentant Konserntillitsvalgt Konserntillitsvalgt Konserntillitsvalgt Konsernverneombud Prosjektkoordinator Helse Sør RHF Helse Sør RHF Helse Sør RHF Helse Sør RHF Sykehuset Buskerud HF Blefjell sykehus HF Ringerike sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Regionalt brukerutvalg Helse Sør RHF Helse Sør RHF Helse Sør RHF Helse Sør RHF Deloitte Arbeidsgruppe 1 Beskrivelse av lokalsykehusfunksjonen Arbeidsgruppe 2 Utvikling av alternative utviklings- og investeringsstrategier for midt- og nordregionen Birger Stamsø Arbeidsgruppeleder Helse Sør RHF Øystein Næss Finanssjef Helse Sør RHF Eirik Andersen Spesialrådgiver Helse Sør RHF Einar Husebye Klinikksjef Sykehuset Buskerud HF Katja Urvitz/Reidar Åsheim Fagsjef Ringerike sykehus HF Per Christian Voss Adm.direktør Blefjell sykehus HF Ellen Kongshaug Prosjektleder, utvikling SiV HF Hans Thomas Fjære Klinikksjef Sykehuset i Telemark HF Michael Bjaanes Seniorrådgiver Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF Lizzie R. Thorkildsen Niels Otto Hægland Helge Torgersen Trine Silje Lutdal... konserntillitsvalgt Brukerrepresentant Prosjektstøtte Prosjektstøtte Teknisk prosjektstøtte YS Regionalt brukerutvalg Deloitte Consulting Deloitte Consulting Figur 1.2 Prosjektorganisering Prosjektplan PROSJEKTPLAN DELLEVERANSE III Interne saksforberedelser Etablere mandat og problemstilling Forankre prosjektet hos berørte miljøer (inkl. styrevedtak) Status i prosjektet Delleveranse III: Utvikling av alternative utviklings- og investeringsstrategier - Nå situasjonen og fremskrivninger av sykehustjenester - Scenariobeskrivelser - Konsekvensberegninger og anbefalinger - Anbefalinger - Styrebehandling Styrevedtak Prosjektgruppemøter Styringsgruppemøter for prosjektet xx.xx Arbeidsgruppemøte Figur 1.3 Prosjektplan September Oktober November Desember Januar Februar Mars Styremøte Styremøte Styremøte

12 1.6.3 Prosjektmetodikk Figuren under illustrer fremdriften i prosjektprosessen og hvilke arbeider som har ledet frem til utvelgelse av scenarier og kriterier som ligger til grunn for analyser og drøfting av scenariene. Styrevedtak Føringer fra eier Resept 2006 Faggrupperapporter m.m. Behovet for sykehustjenester SINTEF 2006 Bygningsteknisk vurdering MultiConsult 2006 Areal kartlegging Reinertsen 2006 Kapittel 1 7 i arbeidsgruppens rapport 2006 Investeringsbehov for bygg fra Arstad Arkitetker 2006 Reisetid- og reisemengdeanalyser fra Ugland IT group 2006 Mandat: Utarbeidelse og drøfting av alternative fremtidsscenarier Utarbeidelse og beskrivelse av 3 alternative scenarier Analyse og drøfting av de 3 valgte scenarier Scenario I Scen II Scen. III Identifisere føringer og rammer Definere avgrensninger Faktorer som påvirker fremtiden Konstruere scenarier Beskrive scenariene Utv.strat. 1 Utv.strat. 2 Konsekvenser Utv.strat. 3 Hvilke rammer skal scenariene defineres innenfor; mandat styrevedtak 39/05 styrevedtak 70/05 Resept 2006 Lokalsykehusfunksjonen i HS Kap 8.2 Hvilke avgrensninger som er definert; HF som i mindre grad skal omfattes av scenariene Bygningsmessige status og fremtidig investeringsbehov Geografisk plassering av NAS Randsoner Kap 8.3 Hva påvirker virksomheten i fremtiden; Medisinsk utvikling Demografi og forventet behov for sykehustjenester Kap 3 og 5 Hvilke kriterier skal legges til grunn; Geografisk lokalisering Organisasjonsstruktur/ driftssteder Demografi, antatt behov for sykehustjenester og medisinsk utv Investeringsbehov Kap Basert på kriterier som ligger til grunn, beskrive et fåtall alternative scenarier; Alternativ I Alternativ II Alternativ III Alternativ IV Kap. 8.6 Kvalitative kriterier Økonomiske kriterier Faglige vurderinger Servicetilbud innbyggere Samhandling 1. og 2. linjestjenester Rekruttering / ansatteforhold Fremtidig tilpasningsevne Bygningsmessig inv. og FDVU Medisinsk teknisk utstyr Driftsøko. (vaktordn., omstilling, effektivisering ) Figur 1.4 Prosjektmetodikk Utgangspunktet for prosjektet jfr. mandatet har vært å utarbeide alternative fremtidsscenarier samt å drøfte disse. For å komme frem til alternative scenarier og beskrivelse av disse var det en rekke forhold det ble tatt stilling til; Identifisering av føringer og rammer (jfr. kapittel 8.2) Definering av avgrensninger (jfr. kapittel 8.3) Identifisering av faktorer som påvirker fremtiden (jfr. kapittel 3 og 5) Konstruksjon av scenarier basert på hvilke kriterier som skulle legges til grunn (jfr. kapittel 8.5) Beskrivelse av scenariene (jfr. kapittel 8.6) Arbeider som også var har vært med på å lede frem til de alternative scenariene er; Styrevedtak, føringer fra eier, Resept 2006, faggrupperapporter m.m.(jfr. kapittel 1.3 og 1.4) Behov for sykehustjenester i 2020, SINTEF Helse (jfr. kapittel 5) Bygningstekniske vurderinger (jfr. kapittel 4.3) Arealkartlegging (jfr. kapittel 4.2) Kapittel 1 7 i denne rapporten Investeringsbehov i bygg fra Arstad Arkitekter Reisetids- og reisemengdeanalyser fra Ugland IT group. Analyse og drøfting av de valgte scenarier er utført etter en rekke kvalitative og kvantitative kriterier, jfr. kapittel

13 2 Sammendrag og konklusjoner Dette delprosjektet inngår i et samlet prosjekt med utgangspunkt i eierkrav og vedtakene i styresak 39/2005 og 70/2005. Prosjektet består dermed av tre delprosjekter, med følgende delleveranser: IV. Lokalsykehusfunksjonen i Helse Sør V. Organisering av psykisk helsevern og rus- og avhengighetsbehandling i Helse Sør VI. 2.1 Mandat Dette er delleveranse III, med følgende mandat fra prosjekteier, jfr også kapittel 1.2: Prosjektgruppen bes utarbeide en rapport som drøfter alternative organisatoriske strukturer og alternative, overordnede utviklings- og investeringsscenarier i Helse Sør knyttet opp til midt- og nordregionen. Det forutsettes at rapporten som skal utarbeides av prosjektgruppen vektlegger både kvalitative og økonomiske sider ved alternativene. Med dette menes blant annet spørsmål knyttet til faglig utvikling, tilgjengelighet for innbyggerne, samarbeidet med primærhelsetjenesten og andre parter i området, forholdene for de ansatte, rekrutteringsmuligheter samt drifts- og investeringsøkonomiske sider. Dette er delleveranse III i prosjektet som innebærer følgende aktiviteter for prosjektgruppen: Beskrivelse av alternative utviklings- og investeringsscenarier med forutsetninger. Beskrive fremtidig pasientgrunnlag gitt ev. endringer som følge av ferdigstillelse av Ahus og KIS, UUS. Valg av utviklings- og investeringsscenarier basert på kvalitative og kvantitative vurderinger med hensyn til; o faglig utvikling, forskningsmuligheter, tilgjengelighet og samordning av servicetilbud for innbyggerne, samarbeid spesialist og primærhelsetjeneste, ansatteforhold og rekrutteringsmuligheter, drifts- og investeringsøkonomiske sider, omstillingskostnader. Prosjektgruppen bes spesielt vurdere om en oppgradering av, alternativt endret plassering av et eventuelt nytt allsidig akuttsykehus for nordområdene, vil ha betydning for hvor vidt sykehuset vil kunne utgjøre kjernen i et fremtidig nærmere samarbeid i området. Det er gitt en rekke føringer og avgrensninger fra styret gjennom vedtak i sak 70/2005 og avgrensninger og presiseringer i forhold til mandatet fra prosjekteier. Avgrensningene, jfr kapittel 1.5 er blant annet knyttet til: Dagens pasientgrunnlag ved R-R HF legges til grunn Midtregionen i Helse Sør beskrives, men fremtiden kvantifiseres ikke i utredningen Sørregionen av Helse Sør omtales ikke i dette arbeidet 2.2 Prosjektorganisering og prosjektplan Arbeidet har vært utført i perioden november 2005 til primo mars 2006 av en arbeidsgruppe ledet av Helse Sør RHF og med representanter fra SB HF, RS HF, BS HF, SiV HF, ST HF og HS RHF, konserntillitsvalgt og brukerrepresentant. Deloitte Consulting har innehatt prosjektstøtte- og sekretariatsfunksjonen i arbeidet i tillegg til å ha koordinert leveranser fra SINTEF Helse, Reinertsen Engineering AS, Multiconsult AS, Arstad arkitekter AS og Ugland IT group. Arbeidsgruppen har rapportert til prosjektgruppen for prosjektet. Styringsgruppen har bestått av ledergruppen ved Helse Sør RHF. Se for øvrig kapittel

14 2.3 Medisinsk utvikling og behov for endring Formålet med kapittel 3 er å drøfte de mest vesentlige endringer innen medisinsk teknologi og behandlingsformer innen somatikk og psykisk helse/rus som påvirker valg av utviklingsstrategier for sykehusbygg. Generelt viser utviklingen en økt spesialisering, samtidig som en økende andel av befolkningen har sammensatte lidelser. Dette har medført en høyere grad av funksjonsfordeling og et større behov for samhandling. 2.4 Dagens situasjon ved sykehusene i midt- og nordregionen Kapittel 4 gir en beskrivelse av nå-situasjonen for helseforetakene i nord- og midtregionen i forhold til spesialisthelsetjenestetilbud, nøkkeltall, akuttfunksjon og prehospitale tjenester, reisetids- og pasientstrømsanalyser samt helseforetakenes samhandling med primærhelsetjenesten. I tillegg gis en oversikt over andre pågående og planlagte utviklings- og investeringsplaner for nord- og midtregionen. Kapittel 4.2 er et sammendrag fra den bygningsmessige kartleggingen (oversikt over arealer og arealanalyser) utført av Reinertsen Engineering AS for både somatikk og psykiatri samt medisinskteknisk utstyr (MTU) i kapittel 4.4. Generelt viser den bygningsmessige kartleggingen at det er forholdsvis store forskjeller i andel av klinisk areal mellom sykehusene i nord- og midtregionen. MTU kartleggingen viser at det er store forskjeller i utstyrsparken mellom de ulike avdelingene og sykehusene, og at en samlokalisering av sykehus vil kunne gi noen besparelser. I kapittel 4.3 presenteres et sammendrag av bygningstekniske vurderinger fra Multiconsult. Ved vurdering av tilstandsgrad og teoretisk tilpasningsevne for helseproduserende bygninger i nord- og midtregionen er et samlet teknisk oppgraderingsbehov estimert til ca 1,7 mrd kr. SB HF har den dårligste bygningstekniske tilstanden av helseforetakene i nord- og midtregionen med et estimert oppgraderingsbehov på 800 MNOK, ekskl. bygningsmassen for psykiatrisk avdeling i Lier, som ikke har vært inkludert i Multiconsults arbeid. Sentralblokka i Drammen er vurdert til å ha relativt god bygningsmessig tilpasningsdyktighet, og således et langsiktig potensial i forhold til fremtidig bruk. Det eksisterer videre et betydelig oppgraderingsbehov ved enkelte deler av BS HFs bygningsmasse, spesielt på Kongsberg, og for deler av bygningsmassen til SiV HF og ST HF. 2.5 Beregning av fremtidig behov for spesialisthelsetjenester til 2020 Scenariene for utvikling av sykehustjenester med infrastruktur og investeringer skal i størst mulig grad underbygges. For å kunne beregne fremtidige behov for sykehustjenester, er det sett nærmere på hvordan behovet for sykehustjenester vil kunne se ut i I kapittel 5 er det gjort beregninger der man legger til grunn befolkningsutvikling, sykdomsutvikling og utvikling i behandlingsformer. Generelt viser fremskrivningene for somatisk virksomhet en moderat økning i liggedøgn og en markant økning i antall dagopphold og polikliniske konsultasjoner. For aktivitet relatert til psykiatri forventes en betydelig økning innen poliklinisk virksomhet og dagopphold, mens antall døgnplasser forventes å være rimelig stabilt. Prognosen for det fremtidige antall liggedøgn og dagbehandlinger innen somatikken er basert på analyser fra SINTEF Helse. Siden enkelte av forutsetningene i analysene bygger på flere år gamle trendvurderinger, er arbeidsgruppen av den oppfatning at aktiviteten kan øke betydelig mer enn SINTEFs prognoser skulle tilsi. SINTEF har satt i gang et arbeid som i løpet av året vil oppdatere metodikken/forutsetningene. Arbeidsgruppen understreker derfor betydningen av at aktivitets- og kapasitetsanslagene må oppdateres i prosessen frem mot eventuell byggestart. 2.6 Helsepolitiske premisser og føringer Kapittel 6 oppsummerer nasjonale og regionale helsepolitiske føringer og premisser som påvirker de alternative utviklingsscenariene for midt- og nordregionen i Helse Sør. Tema som beskrives er opptaksområder, sentralisering versus desentralisering, akuttfunksjoner, psykisk helsevern, føringer i 14

15 forhold til samlokalisering av somatikk og psykiatri, samhandling mellom nivåene i helsetjenesten, lokalsykehusfunksjonen, den nye pasientrollen, samt helsefremmende og forebyggende arbeid. Generelt viser de helsepolitiske premissene at et av hovedmålene i helsetjenesten er å skape nærhet (desentralisering) for de vanligste tilstandene i en befolkning, samtidig som sjeldne tilstander og tilstander som krever høy spesialisering behandles i regionale (evt nasjonale) institusjoner (sentralisering). Videre er det i følge NOUer og stortingsmeldinger klare helsepolitiske føringer om behov for endringer i akuttfunksjoner, spesielt er det anbefalt at kirurgisk beredskap samles på færre sykehus, jfr. blant annet NOU 1998:9 Hvis det haster... En bedre integrasjon mellom første- og annenlinjetjenesten er sterkt fokusert, ikke minst på bakgrunn av den forventede økningen i syke eldre og mennesker med kroniske lidelser, som vil sette store krav til en god samhandling mellom helsetjenestenivåene. Lokalsykehusfunksjonen spiller også en viktig rolle i forhold til pasientgrupper som har behov for nærhet til tjenesten, eksempelvis kronikere og syke eldre. Selv om ingen lokalsykehus skal nedlegges er det rom for å endre innholdet i lokalsykehusfunksjonen, slik at den bedre tilrettelegger for pasientgrupper som har behov for nærhet til tjenesten. Det gis klare føringer vedrørende folkehelsearbeid. Oppretting av lærings- og mestringssentra ved lokalsykehusene er et sentralt tiltak i denne sammenheng. Det er sterke helsepolitiske føringer om å prioritere psykisk helsevern og rus, og dette fremkommer også i HOD sitt bestillerdokument til Helse Sør, der det fremgår at den prosentvise veksten skal være sterkere innen disse områdene enn i somatikken. I forhold til samlokalisering er hovedbudskapet fra nasjonale helsemyndigheter at sentralisert sykehuspsykiatri skal samlokaliseres med rus og somatikk. For lokalsykehusfunksjoner (DPS) vektlegges det i større grad at tjenestene må være kommunenære, så lenge pasientgrunnlaget er tilstrekkelig for en tilfredsstillende størrelse på fagmiljøet, samtidig med at opptaksområdet ikke må bli for stort. Pasientbegrepet har også den senere tid gjennomgått et viktig perspektivskifte fra pasient til bruker, samtidig som pasientene nå har fått definerte rettigheter gjennom pasientrettighetsloven, rett til fritt sykehusvalg og individuell frist for helsehjelp. 2.7 Økonomiske premisser og føringer Kapittel 7 oppsummerer nasjonale helsepolitiske og økonomiske føringer med spesielt fokus på de økonomiske problemstillingene knyttet til nytt sykehusbygg samt generelt om Helse Sørs økonomiske situasjon. De nasjonale helsepolitiske og økonomiske føringene, samt oppfølging gjennom vedtak i Helse Sør, er meget tydelige på at det skal gjennomføres større omstillinger og kostnadsreduksjoner i helsesektoren. Det er satt krav om at alle de regionale helseforetakene skal gå i balanse ved utgangen av Den økonomiske styringsmodellen for helseforetakene ble endret fra anordningsprinsippet og kontantprinsippet til regnskapsloven da sykehusreformen ble innført i 2002, hvor inntekter til å dekke avskrivninger gir rom for gjenanskaffelse av ca 2/3 av bygningsmassen (regnskapstallene viser noe lavere nivå, på 55 %, for Helse Sør). I følge Soria Moria erklæringen vil den nye regjeringen basere avskrivningene på den reelle verdien av bygningsmassen, og således være i tråd med regnskapslovens alminnelige bestemmelser. Dette kan tolkes som et signal om at bevilgninger knyttet til kapitalinvesteringer vil økes og at den økonomiske styringsmodellen vil evalueres i løpet av den neste fireårsperioden. Finansiering av investeringer bygger nå på en kombinasjon av flere forhold: 1) fullmakter gis til foretakene, 2) det er en overordnet styring som sikrer at investeringer foretas i samsvar med helsepolitiske prioriteringer og 3) omfanget av investeringer skjer innenfor rammer som gir kontroll med kostnadsutviklingen. Ved planlegging av større byggeprosjekter/investeringer må foretakene påse at 15

16 fremtidige kostnader ved investeringene lar seg håndtere innenfor kommende års økonomiske rammer. En forutsetning for oppstart av store byggeprosjekter er at finansieringen (lån/særskilt tilskudd til store byggeprosjekter) er avklart med HOD på forhånd for å sikre fremdrift/gjennomføringsevne og et forsvarlig nivå på løpende vedlikeholdsinvesteringer i regionen. De økonomiske utfordringene knyttet til et nytt allsidig akuttsykehus i nordregionen reiser to viktige spørsmål. Det ene er knyttet til tilstrekkelig finansiering for å gjennomføre investeringen, som kan påvirkes av det totale investeringsetterslepet i Helse Sør, samt ekstraordinære lånemidler fra HOD. Det andre spørsmålet er langsiktig bæreevne til å betale eventuelle lån og dekke økte kostnader i forbindelse med investeringen, ved å øke inntektene eller redusere kostnadene. 2.8 Alternative utviklings- og investeringsstrategier Kapittel 8 oppsummerer innledningsvis hvordan prosjektet er kommet frem til de alternative scenariene som videre utredes, basert på føringer og rammer av betydning for scenarieutvikling, hvilke avgrensninger som ligger til grunn for valg av alternative scenarier samt betraktninger rundt et ideelt scenario for regionen. Til sist i kapitlet er de valgte scenariene beskrevet og benevnt med utgangspunkt i lokalisering av nordregionens allsidige akuttsykehus (NAS): Scenario I Drammen o Ia Lokalisering i Drammen med SBs aktivitet o Ib Lokalisering i Drammen med fellessykehus for SB og KB Scenario II Gullaug o IIa Lokalisering i Lier (Gullaug) med SBs aktivitet o IIb Lokalisering i Lier (Gullaug) med fellessykehus for SBs og KB Scenario III Øvre Eiker med fellessykehus for SB og KB Scenario IV Nedre Eiker o IV a Lokalisering i Nedre Eiker med SBs aktivitet o IVb Lokalisering i Nedre Eiker med fellessykehus for SB og KB For alle scenarier gjelder at DPS-funksjonen forutsettes løst atskilt fra øvrig bygningsmasse. Denne forutsetningen vil bli vurdert i den videre saksgang i Helse Sør. For midtregionen anbefales at det i kommende arbeider vurderes hvordan den samlede bygningsmassen i Vestfold og nedre Telemark mest optimalt skal dimensjoneres og fordeles i forhold til det samlede tjenestetilbudet, samt hvordan dette skal funksjonsfordeles. Samtidig bør også den pågående utviklingsplanen for PiV HF sees i sammenheng med utviklingen av SiV HF. Denne rapporten, delleveranse III, går i det videre ikke nærmere inn på utviklings- og investeringsstrategier for midtregionen. 2.9 Analyser utført i forbindelse med scenariene Kapittel 9 presenterer de kvantitative analyser som er utført i forbindelse med valgte scenarier for nordregionen i Helse Sør. Dette er analyser relatert til reisetid og reisemengde, investeringsbehov i bygg og MTU, samt driftsøkonomiske beregninger og pasienttransportkostnader for de alternative scenariene. Det presiseres generelt at analysene er beheftet med usikkerhet. Reisetidsanalyser for ulike scenarier i kapittel 9.1 angir hvor mange innbyggere i nordregionen når sitt allsidige akuttsykehus og nærmeste lokalsykehus innenfor gitte tidsintervaller for de ulike scenarier/ scenariokombinasjoner. Reisetidskurvene viser at det er noen forskjeller mellom de ulike scenarier. Dog er det for de fleste scenarier mindre forskjeller. 16

17 Reisemengdeanalyser gjennomføres for blant annet å se om valg av scenario har vesentlig påvirkning på innbyggernes totale reisemengde. Dette kan spesielt ha betydning for kronikere som benytter sykehuset ofte. Reisemengdeanalysene viser ikke vesentlige forskjeller i reisemengde ved NAS som allsidig akuttsykehus i de ulike scenarier. Analysene i ulike scenariokombinasjoner for lokalsykehusfunksjonen viser imidlertid at reisemengden kan synes å variere med inntil 25 % i forhold til valgte scenario. Scenariene som medfører sammenflytning av Sykehuset Buskerud og Kongsberg sykehus får gjennomgående større reisemengde for innbyggerne. I beregningene av investeringsbehov for bygg for sykehusene i nordregionen, jfr kapittel 9.2, inkluderes kostnader (inkl. mva) knyttet til riving, ombygging og nybygging, parkeringsløsningskostnader og kjøp/salg av eiendommer. Beregningene viser at netto totalt investeringsbehov i bygg for nordregionen ligger mellom 2,4 og 2,8 mrd. kroner for de ulike scenarier. Rehabilitering i scenario Ia-Drammen medfører ikke uventet lavest investeringskostnader for regionen, mens bygging av et fellessykehus for SB HF (SB) og Kongsberg sykehus (KB) har de høyeste kostnadene. Forskjell i investeringskostnad i regionen mellom de ulike scenarier for fellessykehusløsninger (SB og KB) utgjør imidlertid bare ca 200 MNOK. Alle scenariene innebærer en reduksjon av regionens benyttede areal i området 17-21% fra dagens nivå på ca m2, hvor etablering av et fellessykehus gir størst arealeffektivisering. Det årlige investeringsnivået for MTU i nordregionen, jfr kapittel 9.3 vil, basert på historisk investeringsnivå for MTU, være i størrelsesorden 46 MNOK. Basert på kartlagt gjenanskaffelseskostnad for fastmontert MTU innen vesentlige utstyrsgrupper kan man i tråd med dette arbeidet svært overordnet estimere at en sammenslåing av SB HF og Kongsberg i et felles sykehus vil redusere det årlige investeringsbehovet for MTU, tilsvarende minst 2,5 MNOK. Dette anses å være konservativt vurdert. For å kunne estimere en mer nøyaktig gevinst ved en eventuell sammenslåing av sykehusvirksomhetene vil det være nødvendig med en mer detaljert kartlegging av dagens MTU i berørte sykehus, samt en nærmere analyse av teknologisk utvikling og fremtidig behov for sykehustjenester fordelt på de ulike spesialitetene. Det er gjort beregninger av varige driftsøkonomiske gevinster og -kostnader samt midlertidige omstillingskostnader for de ulike scenarier basert på gevinstområder avdekket i HFP Nytt sykehus Gullaug og SB HFs 0-alternativ, begge fra april Denne type driftsøkonomiske analyser er beheftet med stor grad av usikkerhet. Dette skyldes blant annet at det er lang tid mellom utredningsfasen og realiseringen av en ny løsning, og mange eksterne og interne forhold kan ha endret seg underveis. I tillegg vil en realisering av gevinstpotensialet innebære en betydelig lederutfordring. Det påpekes imidlertid fra arbeidsgruppen at beregningene er basert på de samme forutsetninger for alle scenarier og således gir tallgrunnlaget en tilstrekkelig og reell indikasjon på forskjellene i scenariene. Det totale gevinstpotensialet for scenariene er beregnet til å være i størrelsesorden 145 til 230 MNOK, hvor ikke uventet de største varige, årlig gevinstene oppnås i scenariene med fellessykehus for SB HF og Kongsberg sykehus på ny tomt. Sammenlignet med scenario Ia-Drammen viser de varige årlige gevinster, en netto økning i størrelsesorden 11 til 87 MNOK for de øvrige scenariene. Omstillingskostnader er blant annet relatert til ulempekostnader ved rehabilitering av bygg på dagens lokasjoner, beregnet til mellom ca 11 og 188 MNOK for de ulike scenarier, og flyttekostnader til ny lokasjon beregnet til mellom ca 60 og 190 MNOK. Ulempekostnaden ved rehabilitering på dagens tomt er naturlig nok høyest for scenario I Drammen, mens flyttekostnaden er høyest for scenariene som innebærer at virksomheten ved SB og KB samlokaliseres på ny tomt (scenario IIb, III og IVb) Drøfting av scenariene De valgte scenariene for nordregionen er i kapittel 10 drøftet og sammenliknet opp mot hverandre, basert på en rekke kvalitative og kvantitative kriterier. Kapitlet presenterer de perspektiver og kriterier 17

18 som er vektlagt i drøftingen, en generell drøfting av kriteriene samt styrker, svakheter og muligheter per scenario. Oppsummering av drøftingene for hvert enkelt kriterium viser at det i forhold til kriteriet faglige vurderinger synes å være en fordel med scenariene som samler fagmiljøene i Kongsberg og Drammen i ett sykehus. Tilsvarende synes å være tilfelle også i forhold til faglig utvikling og forskningsmuligheter, spesielt de østlige scenariene som ligger nær høyskole- og universitetsmiljøene. I forhold til tilgjengelighet og samordning av servicetilbudet synes scenariene som ligger i eller nær Drammen å være fordelaktig, mens kriteriet samhandling spesialist- og primærhelsetjenesten taler til fordel for scenariene med ikke for store sykehus i bynære omgivelser. Når det gjelder forholdene for de ansatte - rekrutteringsmuligheter synes scenariene med fellessykehus med en heller østlig lokalisering å være fordelaktig. NAS mulighet for å kunne fungere som kjernen i et fremtidig nærmere samarbeid i nordregionen er av oppdragsgiver bedt om at behandles særskilt (kfr mandat i kapittel 1.2). Scenariene med en lokalisering vest for Drammen, nærmere regionens geografiske midtpunkt og som et felles utviklingsprosjekt for miljøene i Kongsberg og Drammen synes å tale for dette punktet. Når det gjelder tilpasningsevne til endrede forutsetninger synes scenarier med en etablering av NAS i et nytt bygg på ny tomt å være fordelaktig. Punktet investeringsbehov for bygg og MTU viser at det er variasjon på ikke mer enn 20 % eller mindre mellom de ulike scenarier i investeringsnivå i bygg. Det laveste investeringsnivå for bygg er ved en rehabilitering av sykehuset i Drammen. Investeringsbehovet for MTU reduseres mest i scenarier som innebærer et fellessykehus for SB og Kongsberg. Når det gjelder punktet driftsøkonomiske vurderinger vil de største gevinstene og største arealreduksjoner oppnås i scenarier som innebærer fellessykehus for SB og Kongsberg. I kapittel 10.3 oppsummeres de viktigste punktene som etter arbeidsgruppens vurdering er mest relevant for å kunne få frem forskjellene ved scenariene. Disse punktene baseres på drøftingene per kriteria over. Deretter, i kapittel 10.4, presenteres arbeidsgruppens avsluttende betraktninger. Det har gjennom dette arbeidet kommet klart frem at det er både styrker og svakheter ved de alternative utviklings- og investeringsstrategier for nordregionen. Arbeidsgruppen synes å være opptatt av de potensialer som ligger i en sammenflytning av miljøene i Kongsberg og Drammen. Uavhengig av valg av scenario mener arbeidsgruppen videre at det er en overordnet oppgave å sikre en bedre løsning for den sentraliserte sykehuspsykiatrien i Buskerud, omfattende dagens psykiatritilbud på Lier samt barne- og ungdomspsykiatrien (BUPA) og deler av avdeling for rus- og psykiatri, som i dag har lite tilfredsstillende lokaler. En mulig løsning er at man som en første fase sikrer etablering av et bygningsmessig nytt, moderne tilbud innen sentralisert sykehuspsykiatri for Buskerud. I neste fase kan en samlet løsning, som inkluderer nye bygningsmessige løsninger også for somatiske tjenester, komme på plass. Arbeidsgruppen har i arbeidet ikke lagt til grunn DPSer samlokalisert med somatikk/sentralisert sykehuspsykiatri. Noen scenarier legger likevel til rette for en slik samlokalisering. Dette gjelder ikke scenario I-Drammen på grunn av dagens begrensede tomt og scenario III Øvre Eiker på grunn av avstand til bysentra. Spørsmålet om evt samlokalisering mellom DPS og somatikk/sentralisert sykehuspsykiatri må avklares i den videre prosess i Helse Sør. Arbeidsgruppen er kjent med de langtkommende planer for Gullaug, men er av den oppfatning at dette ikke kan være avgjørende for valg av fremtidig utviklings- og investeringsstrategi for hele nordregionen. Det er flere forhold som må spesifiseres nærmere før endelige dimensjonering av NAS kan foretas. Gruppen forventer at nye prognoser fra SINTEF, høsten 2006, vil kunne innebære behov for langt større kapasitet enn det som er lagt til grunn i dette prosjektet. Samtidig vil det også i nær fremtid 18