HØRINGSUTKAST. Alternative utviklingsog investeringsstrategier for Helse Sør - Nordregionens allsidige akuttsykehus

Transkript

1 HØRINGSUTKAST Alternative utviklingsog investeringsstrategier for Helse Sør - Nordregionens allsidige akuttsykehus Versjon

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn for arbeidet Oppsummering fra Delleveranse III fra mars Mandat Avgrensninger og presiseringer Gjennomføring av utredningen Sammendrag Bakgrunn for utredningen Mandat og gjennomføring Faktorer av betydning i planleggingen av et nytt NAS Utfordringer knyttet til sentralisert sykehuspsykiatri i nordregionen Beskrivelse av alternativer som utredes Investeringsanalyser for aktuelle alternativer Overordnet finansieringsanalyse for NAS Analyser og vurderinger knyttet til lokalisering av NAS Faktorer av betydning i planleggingen av NAS Behovet for sykehustjenester i analyseperioden Økonomiske premisser og føringer Fremtidig kapasitet i hovedstadsområdet og konsekvenser for Helse Sørs nordregion Annen randsoneproblematikk som vil kunne påvirke plassering og kapasitet av et nytt NAS Utfordringer knyttet til sentralisert sykehuspsykiatri i nordregionen Bakgrunn Nå-situasjonen for psykiatritilbudet ved SB HF Videre muligheter for psykiatrien i nordregionen Helse Sør Beskrivelse av alternativer Innledning om alternativene Detaljert beskrivelse av alternativene Kvalitative sider ved alternativene Investeringsanalyser for aktuelle alternativer Innledning og beskrivelse av sentrale forutsetninger Investeringskostnader bygg Investeringskostnader MTU og annet utstyr Driftsøkonomiske beregninger, kostnader og gevinster Utarbeidelse av nåverdiberegninger for de ulike alternativene Sensitivitetsanalyser Forsering av oppgradering av somatikkbygg i nullalternativet for SB senger for SB, somatikk Fremskynding av somatikkbygg Overordnet finansieringsanalyse for NAS Finansieringsrammer for Helse Sør Salg av eiendom Alternativenes lånebetjeningsevne Analyser og vurderinger knyttet til lokalisering av NAS Lokaliseringsalternativer for NAS

3 9.2 Tomteforhold og infrastruktur Transportkostnader ved ulike lokaliseringer Reisetids- og reisemengdeanalyser Kvalitative betraktninger knyttet til lokalisering Økonomisk ordliste...77 Litteratur- og referanseliste...83 Vedlegg

4 VERSJONSHÅNDTERING OG ENDRINGSLOGG BESKRIVELSE AV RAPPORTENS HOVEDVERSJONER Versjon Endringer fra forrige versjon Mottakere Oversendt dato 1.0 Sluttleveranse Helse Sør 1. juni 2.0 Korrigert sluttleveranse etter innspill fra Helse Sør Helse Sør 6. juni 3.0 ENDRINGSLOGG FOR GJELDENDE VERSJON Dato Versjon Kapittel Endring Navn 4

5 1 Innledning Dette kapitlet beskriver bakgrunnen og mandatet for dette arbeidet. Videre foretas avgrensninger og presiseringer, organisering av arbeidet beskrives, samt at det illustreres en overordnet fremdriftsplan for dette utredningsarbeidet. 1.1 Bakgrunn for arbeidet Basert på styresak 70/2005 Fremtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Nedre Buskerud sluttet Styret i Helse Sør RHF seg den 27. oktober 2005 til at det er behov for et fremtidsrettet sykehustilbud i Nedre Buskerud. Utredningsarbeid har siden pågått for å kunne fremlegge alternative løsninger for et moderne, utviklingsdyktig, pasientvennlig og realiserbart allsidig akuttsykehus til glede for hele befolkningen i nordområdet i Helse Sør. I saksfremlegget til styresak 70/2005 ble det lagt vekt på at både regionale, nasjonale og internasjonale arbeider indikerer at nordområdet i Helse Sør har et befolkningsunderlag og en befolkningsutvikling som tilsier behov for et allsidig akuttsykehus. Betegnelsen allsidig akuttsykehus er i Helse Sør knyttet til akuttsykehus som har mye til felles med de tidligere sentralsykehus. Med dette menes akuttsykehus som i tillegg til tilbud innen indremedisin, generell kirurgi og ortopedi, også har tilbud innen for eksempel pediatri, nevrologi og gynekologi. Basert på nevnte styresak ble blant annet utredningen Alternative utviklings- og investeringsstrategier i Helse Sørs midt- og nordregion 1 gjennomført. Hovedpunktene fra denne utredningen er gjengitt i kap 1.2 nedenfor. Utredningen ble behandlet i Helse Sør RHFs styre den 31. mars Styret for Helse Sør vedtok da under behandling av denne sak 18/06 følgende: 1. Styret tar rapporten om Alternative utviklings- og investeringsstrategier i Helse Sørs nord- og midtregion til etterretning. 2. Med bakgrunn i rapporten ber styret administrerende direktør utarbeide en styresak om det fremtidige sykehustilbudet i Nedre Buskerud som hensyntar de forhold rapporten trekker frem for det faglige tilbudet, økonomi og struktur i tråd med sak 70/2005. Øvrige vedtak fra styret i Helse Sør under behandling av sak 18/06: I) Den foreliggende rapporten viser at en fremtidig lokalisering i Drammen sentrum ikke er økonomisk bærekraftig og i tillegg mangler framtidige utviklingsmuligheter. Styret finner derfor allerede nå å utelukke muligheten for bygging av sykehus i Drammen sentrum. III) Styret understreker behovet for en rask løsning av forholdene ved psykiatrisk avdeling i Lier og ber administrasjonen vurdere om dette eventuelt kan løses som et første byggetrinn i en fremtidig utbygging. Denne rapport, Alternative utviklings- og investeringsstrategier for Helse Sør Nordregionens allsidige akuttsykehus (NAS), er utarbeidet som ledd i oppfølgingen av disse styrevedtak i sak 18/06. 1 I denne utredningen henvises det også til Delprosjekt III om utredningen Alternative utviklings- og investeringsstrategier i Helse Sørs midt- og nordregion som ble behandlet i Helse Sør RHFs styre i mars

6 1.2 Oppsummering fra Delleveranse III fra mars-2006 Denne rapport er som nevnt utarbeidet etter styrets behandling av utredningen Alternative utviklingsog investeringsstrategier i Helse Sørs nord- og midtregion i mars I utredningen ble det i prosjektmandatet spesielt bedt om en vurdering av hvordan nordregionens allsidige akuttsykehus (NAS) skulle kunne fungere som kjernen i et fremtidig nærmere samarbeid i nordregionen. I dette ligger en videreutvikling av det samarbeid som allerede eksisterer mellom Sykehuset Buskerud, Ringerike sykehus og Blefjell sykehus. I et slikt fremtidig samarbeid ligger en forståelse av at NAS skal representere kjernen eller navet i nordregionen, og at sykehustilbudet til befolkningen i nordregionen skal utvikles i et samarbeid mellom NAS og de andre sykehusene i regionen. I en slik utvikling av nordregionen ligger både en desentralisering av tilbud der det er mulig, og en sentralisering til NAS der det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig spisskompetanse og effektiv drift/utnyttelse av høyteknologisk utstyr. Når det gjelder desentralisering av tilbud, ligger det føringer for dette både i siste års statsbudsjetts omtale av lokalsykehusfunksjonen og Helse Sørs egen utredning Lokalsykehusfunksjonen i Helse Sør (2006). Utredningen Alternative utviklings- og investeringsstrategier i Helse Sørs nord- og midtregion (mars 2006) drøfter en rekke kvalitative sider ved alternative løsninger for NAS både hva gjelder geografisk plassering og evt samlokalisering mellom Sykehuset Buskerud (SB) og Blefjell sykehus, Kongsberg (KB). Fokuset i utredningen er rettet mot de kvalitative konsekvensene både for pasienter, pårørende, ansatte og eiere. Utredningen beskriver og drøfter følgende scenarier for NAS: Scenario I Drammen o Ia Lokalisering i Drammen med SBs aktivitet o Ib Lokalisering i Drammen med fellessykehus for SB og KB Scenario II Gullaug o IIa Lokalisering i Lier (Gullaug) med SBs aktivitet o IIb Lokalisering i Lier (Gullaug) med fellessykehus for SBs og KB Scenario III Øvre Eiker med fellessykehus for SB og KB Scenario IV Nedre Eiker o IV a Lokalisering i Nedre Eiker med SBs aktivitet o IVb Lokalisering i Nedre Eiker med fellessykehus for SB og KB Som det fremgår representerer alternativene både ulike geografiske lokaliseringer og alternativer med og uten et fellessykehus for SB og KB. I tillegg til at en rekke kvalitative forhold av betydning for pasienter, pårørende, ansatte og eiere ble drøftet, ble det også gjennomført innledende analyser når det gjelder reisetid/reisevolum, driftsøkonomi og investeringsbehov. Oppsummering av drøftingene viser at det i forhold til kriteriet faglige vurderinger synes å være en fordel med scenariene som samler fagmiljøene i Kongsberg og Drammen i ett sykehus. Tilsvarende synes dette også å være tilfelle i forhold til faglig utvikling og forskningsmuligheter, spesielt de østlige scenariene som ligger nær høyskole- og universitetsmiljøene. I forhold til tilgjengelighet og samordning av servicetilbudet synes scenariene som ligger i eller nær Drammen å være fordelaktige, mens kriteriet samhandling spesialist- og primærhelsetjenesten taler til fordel for scenariene med ikke for store sykehus i bynære omgivelser. Når det gjelder forholdene for de ansatte - rekrutteringsmuligheter synes scenariene med fellessykehus med en mer østlig lokalisering å være fordelaktige. Scenariene med en lokalisering vest for Drammen, nærmere regionens geografiske midtpunkt og som et felles utviklingsprosjekt for miljøene i Kongsberg og Drammen, synes å legge best til rette for NAS mulighet til å kunne fungere som kjernen i et fremtidig nærmere samarbeid i 6

7 nordregionen. Når det gjelder tilpasningsevne til endrede forutsetninger synes scenarier med en etablering av NAS i et nytt bygg på ny tomt å være fordelaktige. Avsnittet investeringsbehov for bygg og MTU viser at det er variasjon på 20 % eller mindre mellom de ulike scenarier i investeringsnivå i bygg. Investeringsbehovet for MTU reduseres mest i scenarier som innebærer et fellessykehus for SB og Kongsberg. Når det gjelder punktet driftsøkonomiske vurderinger vil de største gevinstene og største arealreduksjoner oppnås i scenarier som innebærer fellessykehus for SB og Kongsberg. Det vises til nevnte utredning for en nærmere begrunnelse for disse vurderingene og en samlet oppsummering for hvert av scenariene. Denne rapporten, Alternative utviklings- og investeringsstrategier for Helse Sør - Nordregionens allsidige akuttsykehus, representerer en videreføring av ovennevnte arbeid, ikke minst når det gjelder de økonomiske analysene. I det videre arbeid med alternative utviklings- og investeringsstrategier, blir det derfor viktig å bygge på både utredningen fra mars 2006 og denne rapport for derved å sikre et bredt fundament både når det gjelder kvalitative og økonomiske forhold. 1.3 Mandat Som det fremgår av vedtak i styret den 31/3-06, skal adm.dir. utrede flere sider ved Nordregionens allsidige akuttsykehus (NAS) med basis i fremlagt rapport fra avsluttet prosjektarbeid, med fokus på det faglige tilbudet, økonomi og struktur Lokalisering i Drammen er utelatt fra videre utredning i tråd med styrets vedtak i sak 18/2006, mens øvrige scenarier fra prosjektrapporten gjenstår. Dette innebærer at det frem til styrebehandling i juni 2006 er blitt utarbeidet investeringsanalyser for aktuelle alternativer etter en kvalitetssikring av investeringskostnader og driftskostnader. Det er lagt særskilt vekt på en rask og god løsning for sentralisert sykehuspsykiatri i denne utredningen. Denne utredningen vil også inngå i et arbeidet knyttet til en vurdering av investeringsbehov og økonomisk bæreevne samlet for hele Helse Sør. På grunn av kort tidsramme fram til styrebehandling i juni, har denne rapporten kun sett på de vurderte alternativenes bæreevne (lånebetjeningsevne). En mer detaljert utredning knyttet til investeringsbehov og økonomisk bæreevne for hele Helse Sør, vil utredes fram mot styrebehandling i november Dette arbeidet vil blant annet være basert på såkalt tilstandsrapport for bygningsmassen i Helse Sør. 1.4 Avgrensninger og presiseringer Denne leveransen redegjør ikke i detalj for alle kvalitative faktorer som også påvirker valg av alternativ, men har hovedfokus på nåverdianalyser for ulike alternativer og tilhørende investeringers lånebetjeningsevne. Leveransen må derfor ses i sammenheng med tidligere kvalitative vurderinger av scenarier slik de fremgår av Alternative utviklings og investeringsstrategier i Helse Sørs nord- og midtregion av mars 2006 og som oppsummert i kapittel 1.2 i denne utredningen. Analysene i denne utredning må nødvendigvis bygge på en rekke forutsetninger. Resultatene må derfor ses i relasjon til disse. 7

8 1.5 Gjennomføring av utredningen Organisering av arbeidet Uredningsarbeid har vært ledet av Helse Sør RHF i nært samarbeid med Sykehuset Buskerud HF (SB) og Blefjell sykehus HF(BS). Helse Sør har deltatt aktivt i forhold til nærmere definerte oppgaver. Sekretariatsfunksjonen er ivaretatt av Deloitte Consulting. Det har vært rapportert regelmessig til Helse Sørs ledergruppe. Videre er det foretatt løpende forankringsaktiviteter med berørte parter som blant andre inkluderer fylkesmann, fylkesordfører, ordførere og rådmenn. Det har i tillegg vært en innspillsrunde fra de enkelte interessentene i forkant av styrebehandlingen. Administrerende direktør Bjørn Erikstein orienterte om prosessen i møte med konserntillitsvalgte (KTV ) 19. april, 18. mai og 1. juni I sistnevnte møte deltok også hovedtillitsvalgte fra SB HF, RS HF og BS HF. Brukerutvalget ble informert i møter med administrasjonen 24. april, 18. mai og 31. mai I sistnevnte møte deltok også representanter fra brukerutvalgene fra SB HF, RS HF og BS HF. Arbeidet har pågått fra 18. april til 1. juni Høringsutkastet ble oversendt berørte instanser 6. juni 2006 med en ukes høringsfrist, dvs til 12. juni Høringsuttalelsene vil bli hensyntatt i styresaken 13. juni Fremdriftsplan Fremdriftsplanen for utredningen i perioden 18. april til styrebehandling 20. juni 2006 er illustrert i figuren under Innhente data og kvalitetssikre dem Utarbeide NV-analyser og kvalitetssikre Utarbeide overordnet fin.plan for Helse Sør og vurdere investeringenes lånebetjeningsevne Kvalitetssikring Helse Sør Høring Styrebehandling Figur 1.1 Fremdriftsplan for utredningen

9 2 Sammendrag 2.1 Bakgrunn for utredningen Basert på styresak 70/2005 Fremtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Nedre Buskerud sluttet Styret i Helse Sør RHF seg den 27. oktober 2005 til at det er behov for et fremtidsrettet sykehustilbud i Nedre Buskerud og ba iht punkt 4 i samme styresak om å få utredet følgende: 4. Administrasjonen bes utrede de finansieringsmessige og driftsøkonomiske konsekvensene av ulike alternative løsninger for behandling i styret innen juni Utredningsarbeid har siden pågått for å kunne fremlegge alternative løsninger for et moderne, utviklingsdyktig, pasientvennlig og realiserbart allsidig akuttsykehus for hele befolkningen i nordområdet i Helse Sør. I saksfremlegget til styresak 70/2005 ble det lagt vekt på at både regionale, nasjonale og internasjonale arbeider indikerer at nordområdet i Helse Sør har et befolkningsunderlag og en befolkningsutvikling som tilsier behov for et allsidig akuttsykehus. Betegnelsen allsidig akuttsykehus er i Helse Sør knyttet til akuttsykehus som har mye til felles med de tidligere sentralsykehus. Med dette menes akuttsykehus som i tillegg til tilbud innen indremedisin, generell kirurgi og ortopedi, også har tilbud innen for eksempel pediatri, nevrologi og gynekologi. Basert på nevnte styresak ble blant annet utredningen Alternative utviklings- og investeringsstrategier i Helse Sørs nord- og midtregion gjennomført vinteren 2005/06. Her ble det i prosjektmandatet spesielt bedt om en vurdering av hvordan nordregionens allsidige akuttsykehus (NAS) skulle kunne fungere som kjernen i et fremtidig nærmere samarbeid i nordregionen. I dette ligger en videreutvikling av det samarbeid som allerede eksisterer mellom Sykehuset Buskerud, Ringerike sykehus og Blefjell sykehus. I et slikt fremtidig samarbeid ligger en forståelse av at NAS skal representere kjernen eller navet i nordregionen, og at sykehustilbudet til befolkningen i nordregionen skal utvikles i et samarbeid mellom NAS og de andre sykehusene i regionen. I en slik utvikling av nordregionen ligger både en desentralisering av tilbud der det er mulig, og en sentralisering til NAS der det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig spisskompetanse og effektiv drift/utnyttelse av høyteknologisk utstyr. Når det gjelder desentralisering av tilbud, ligger det føringer for dette både i de siste års statsbudsjetters omtale av lokalsykehusfunksjonen og Helse Sørs egen utredning Lokalsykehusfunksjonen i Helse Sør (2006). Utredningen Alternative utviklings- og investeringsstrategier i Helse Sørs nord- og midtregion fra vinteren 2005/06 drøfter en rekke kvalitative sider ved alternative løsninger for NAS både hva gjelder geografisk plassering og evt samlokalisering mellom SB og KB. Fokuset i utredningen er rettet mot de kvalitative konsekvensene både for pasienter, pårørende, ansatte og eiere. Utredningen legger til grunn at når det gjelder NAS mulighet til å kunne fungere som kjernen i det fremtidige samarbeid i nordregionen, synes forholdene å ligge best til rette vest for Drammen, dvs i alternativene i Eikerbygdene, og som et felles utviklingsprosjekt for miljøene i Kongsberg og Drammen. Prosjektgruppen understreket potensialene som ligger i en samlokalisering av SB og KB, ikke minst når det gjelder å sikre den faglige utvikling og rekruttering. Denne rapport Alternative utviklings- og investeringsstrategier for Helse Sør Nordregionens allsidige akuttsykehus er utarbeidet som ledd i den videre utredning av NAS. Rapporten baserer seg på styret i Helse Sør RHFs behandling av ovennevnte utredning den 31/3-06 (sak18/06) og representerer på mange måter en kvantitativ detaljering av de aktuelle investerings- og utviklingsalternativer. Styret for Helse Sør vedtok da under behandling av sak 18/06 følgende: 3. Styret tar rapporten om Alternative utviklings- og investeringsstrategier i Helse Sørs nord- og midtregion til etterretning. 9

10 4. Med bakgrunn i rapporten ber styret administrerende direktør utarbeide en styresak om det fremtidige sykehustilbudet i Nedre Buskerud som hensyntar de forhold rapporten trekker frem for det faglige tilbudet, økonomi og struktur i tråd med sak 70/2005. Øvrige vedtak fra styret i Helse Sør under behandling av sak 18/06: I) Den foreliggende rapporten viser at en fremtidig lokalisering i Drammen sentrum ikke er økonomisk bærekraftig og i tillegg mangler framtidige utviklingsmuligheter. Styret finner derfor allerede nå å utelukke muligheten for bygging av sykehus i Drammen sentrum. III) Styret understreker behovet for en rask løsning av forholdene ved psykiatrisk avdeling i Lier og ber administrasjonen vurdere om dette eventuelt kan løses som et første byggetrinn i en fremtidig utbygging. I det videre arbeid med alternative utviklings- og investeringsstrategier, blir det viktig å bygge på både utredningen fra mars 2006 og denne rapport for derved å sikre et bredt fundament både når det gjelder kvalitative og kvantitative (særlig økonomiske) faktorer. 2.2 Mandat og gjennomføring Som det fremgår av vedtak i styret den 31/3-06, skal adm.dir. utrede flere sider ved Nordregionens allsidige akuttsykehus (NAS) med basis i fremlagt rapport fra avsluttet prosjektarbeid, med fokus på det faglige tilbudet, økonomi og struktur. Lokalisering i Drammen er utelatt fra videre utredning i tråd med styrets vedtak i sak 18/2006, mens øvrige scenarier fra prosjektrapporten gjenstår. Dette innebærer at det i perioden fra 18. april og frem til styrebehandling i juni 2006 har blitt utarbeidet investeringsanalyser for aktuelle alternativer etter en kvalitetssikring av alternativenes investeringskostnader og driftskostnader. Det er lagt særskilt vekt på en rask og god løsning for sentralisert sykehuspsykiatri i denne utredningen. Arbeidet har vært et utredningsarbeid ledet av Helse Sør RHF i nært samarbeid med Sykehuset Buskerud HF (SB) og Blefjell sykehus HF (BS). Sekretariatsfunksjonen er ivaretatt av Deloitte. Det har vært rapportert regelmessig til Helse Sørs ledergruppe. Videre er det foretatt løpende forankringsaktiviteter med berørte parter og i tillegg en innspillsrunde fra de enkelte interessentene i forkant av styrebehandlingen. 2.3 Faktorer av betydning i planleggingen av et nytt NAS I kapittel 3.1 redegjøres det for den usikkerhet det er i estimering av behovet for sykehustjenester i analyseperioden Helse Sør velger å legge SINTEFs detaljerte prognoser for 2020 til grunn i arbeidet, vel vitende om at det er usikkerhet knyttet til dette. Fordelen med SINTEFs prognoser er at de bygger både på trendanalyser og innspill fra ulike fagmiljøer. Prognosene er således de best funderte man i dag har i Norge. Det er imidlertid en svakhet at prognosene bygger på faglige trender beskrevet i Det innebærer at de løsninger som velges må inneha den nødvendige fleksibilitet og utviklingsmulighet for å kunne tilpasses uforutsette endringer i tjenestebehovet. Med hensyn til nasjonale økonomiske premisser og føringer som kan påvirke beslutning om bygging av nytt NAS, jfr kapittel 3.2, er det varslet en nærmere omtale av rammebetingelser for finansiering og håndtering av kapitalkostnader i statsbudsjettet for

11 I kapittel 3.3 og 3.4 omtales sykehuskapasiteten i hovedstadsområdet og konsekvenser for Helse Sørs nordregion, samt annen randsoneproblematikk. Det er fortsatt mye uavklart når det gjelder kapasiteten i Oslo-regionen, slik at dimensjoneringen av NAS har tatt utgangspunkt i dagens pasientstrømmer, dvs dagens bruksmønster av Rikshospitalet-Radiumhospitalet for innbyggerne i nordregionen. Det foreligger heller ingen pasientstrømsanalyser som kvantifiserer hvordan beliggenheten av et nytt NAS vil påvirke kapasiteten i Osloregionen. Det forventes at man i det videre prosjektarbeidet for NAS tar opp i seg den sterke og ønskede brukermedvirkningen i helsetjenesten, samt tettere og moderniserte samhandlingsarenaer mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. 2.4 Utfordringer knyttet til sentralisert sykehuspsykiatri i nordregionen Uansett valg av alternativ for evt nybygging, er det i utredningens kapittel 4 stipulert fra tre til seks år før et nytt bygg for den sentraliserte sykehuspsykiatrien kan tas i bruk. Ved nødvendige investeringer og vedlikehold kan eksisterende sykehuspsykiatri i SB HF gi tilstrekkelige løsninger frem til Det er imidlertid stipulert investeringer på ca 500 MNOK hva gjelder nytt bygg for sykehuspsykiatri ved NAS. Dette gjelder uavhengig av om man finner økonomisk grunnlag for å bygge nytt somatisk sykehus for SB. Lokalisering av sykehuspsykiatri vil imidlertid være avhengig av hvilken beslutning som tas for somatikken, jfr styrevedtak om samlokalisering av somatikk og psykiatri. Gjøres vedtak om bygging av nytt sykehus, kan det for alle alternativer igangsettes en prosess der lokaler til sykehuspsykiatri utgjør et første byggetrinn. 2.5 Beskrivelse av alternativer som utredes I denne utredningen har Helse Sør valgt å sette fokus på tre alternativer som innebærer vesentlige forskjeller i investeringsnivå og driftskostnader. De tre alternativene omtales som: o Nullalternativet (referansealternativet) o Utbyggingsalternativ A (nybygd SB og oppgradert KB) o Utbyggingsalternativ B (nytt fellessykehus for SB og KB) Nullalternativet innebærer minimumsoppgraderinger fram til 2016 og deretter en full oppgradering til 2020-standard inkludert noe nybygg jevnt fordelt over perioden for både SB og KB. Alle tre ovennevnte alternativer omfatter Sykehuset Buskeruds (SB) somatiske funksjoner og funksjoner for sentralisert sykehuspsykiatri/ ARP 2 /BUPA 3. Ovennevnte alternativer omfatter også Blefjell sykehus avdeling Kongsbergs (KB) somatiske funksjoner. Distriktspsykiatriske sentra, DPSfunksjoner, for SB og KB er ikke inkludert i investeringsanalysene, men omtales kvalitativt i rapporten. I mandatet for denne utredningen er det ikke forutsatt at det skal gjøres vurderinger av de organisatoriske konsekvenser som følger av realisering av et eventuelt felles sykehus mellom SB HF og Kongebergdelen av Blefjell Sykehus HF. 2.6 Investeringsanalyser for aktuelle alternativer I den detaljerte kvantifiseringen av ulike alternativer, jfr denne utredningens kapittel 6, er nullalternativet referansealternativ for utredningen. Utbyggingsalternativ A og B er vurdert i forhold til nullalternativet når det gjelder beregning av differanse i kostnader og gevinster. 2 ARP: Avdeling for rus og psykiatri 3 BUPA: Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling 11

12 Tabellen under viser alternativenes brutto- og nettoinvesteringer. Investeringskostnader (MNOK) Nullalternativet* Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B SB KB Nytt SB KB NAS Tomtekostnad ** Infrastrukturkostnader** Byggekostnad psykiatri Byggekostnad somatikk Investeringer MTU og annet utstyr*** Brutto investeringer Salg av tomter/bygg Netto investeringer Sum netto investeringer (*) Investeringskostnadene for somatikken i nullalternativet vil påløpe i perioden , mens investeringene for utbyggingsalternativene vil være fullført før 2017 (**) Gjennomsnittskostnader for utbyggingsalternativene (***) Investeringer MTU og annet utstyr inkluderer annet utstyr ved ferdigstillelse av psykiatribygg i tillegg til MTU og annet utstyr for somatikk Tabell 2.1 Alternativenes brutto- og nettoinvesteringer Tabellen over viser at bruttoinvesteringene er i intervallet 2,7-3,7 mrd. kroner. På grunn av vesentlige tomtesalg/bygningssalg i utbyggingsalternativ A og B reduseres forskjellen i nettoinvesteringer for alternativene til 2,6 3 mrd. kroner. Det er i kapittel 6.5 redegjort for detaljene i de driftsøkonomiske gevinster. Følgende områder og årlige driftsøkonomiske gevinster/merkostnader er beregnet: tall i MNOK Årlige driftsøkonomiske gevinster knyttet til bygg per alternativ Effekter før oppgradering 2016 Nullalternativet Effekter etter oppgradering Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Lønn - somatikk 4,3 44,2 92,4 134,2 Energi- og vedlikeholdskostnader - 9,7 11,7 14,2 Økte transportkostnader (gjennomsnitt for alternativer) Samlokaliseringsgevinster sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa (4,0) (12,7) 19,7 19,7 23,9 23,8 TOTALT 24,0 73,7 124,0 159,6 Økt gevinstpotensiale sml. med nullalternativet 50,4 86,0 Prosentvis økning sammenlignet med nullalternativet Tabell 2.2 Årlige driftsøkonomiske gevinster 68 % 117 % Som tabellen over viser har nullalternativet en maksimal årlig driftsøkonomisk gevinst på ca 74 MNOK ift dagens situasjon. Til sammenlikning er totalt årlig gevinstpotensial i Utbyggingsalternativ A og B hhv 124 og 160 MNOK. 12

13 Som sammenligningsgrunnlag for de økonomiske effektene ved de ulike investeringene er det i kapittel 6.5 beregnet nåverdier for de ulike alternativene. Disse nåverdiene sier noe om hvor lønnsomme alternativene er i forhold til nullalternativet. På bakgrunn av gjennomførte beregninger rangeres alternativene slik basert på nåverdi: 1. Utbyggingsalternativ B har en meravkastning utover avkastningskravet (nåverdi) på 295 MNOK og en internrente på 5,54 %. 2. Utbyggingsalternativ A har en meravkastning utover avkastningskravet (nåverdi) på 171 MNOK og en internrente på 5,03 %. Dette sier altså at både utbyggingsalternativ A og B er mer lønnsomme enn nullalternativet og at utbyggingsalternativ B, fellessykehus SB og KB, er det økonomisk mest lønnsomme. Det gjøres oppmerksom på at det for tomtekostnader, infrastrukturkostnader og transportkostnader er gjort gjennomsnittsbetraktninger som input til beregning av nåverdianalysene. De reelle forskjeller som følge av lokalisering er redegjort for i utredningens kapittel 9. Videre er det utarbeidet følsomhetsanalyser i kapittel for alternativene ved inntil +/-30 % endring i sentrale forutsetninger. Følsomhetsanalysene gir i liten grad grunnlag for endring i prioritering mellom alternativene som følge av reduserte/økte gevinster, kostnader eller investeringer. Alternativene er i stor grad følsomme overfor endringer i investeringsanslag i bygg/mtu samt endringer innen de største gevinstområdene. Det er i kapittel 7 redegjort for andre sensitivitetsanalyser: o En forsering av full oppgradering i nullalternativet innen 2016 dvs. på 4 år i stedet for over en 20-årsperiode, gir en marginal negativ effekt på nåverdien for alternativet. o En økning på 50 senger for SB i 2020 innebærer en merinvestering på 273 MNOK i alle alternativer. o En forsering av ferdigstillelse av nytt somatikkbygg til 2012 og 2014 gir en positiv effekt på nåverdien for begge utbyggingsalternativene. Endringen i nåverdi for utbyggingsalternativ A og B ved ferdigstillelse i 2012 er hhv ca. 90 og 200 MNOK. Ved ferdigstillelse av nytt somatikkbygg i 2014 er effektene beregnet til ca. 35 og 70 MNOK. 2.7 Overordnet finansieringsanalyse for NAS I kapittel 8 redegjøres det for Helse Sørs finansieringsrammer og hvilke muligheter et nytt NAS medfører ift salg av eiendom som egenfinansiering. Videre synliggjøres alternativenes lånebetjeningsevne ved å sammenligne alternativenes identifiserte driftsøkonomiske effekter med lånekostnad (renter og avdrag). Ingen av utbyggingsalternativene klarer basert på egne gevinster å betjene lån tilsvarende å fullfinansiere investeringene med nominelle lån på 5 % og 20 års avdragstid. Alternativ B kan fullfinansieres ved å skyte inn egenfinansiering på om lag 100 MNOK mens alternativ A kan fullfinansieres ved å skyte inn egenfinansiering tilsvarende 756 MNOK. o o Utbyggingsalternativ B trenger tilleggsfinansiering utover lån på 125 MNOK (2005-kr) i perioden for å gå i balanse. Utbyggingsalternativ A trenger tilleggsfinansiering utover lån på 781 MNOK (2005-kr) i perioden for å gå i balanse. Det gjøres oppmerksom på at nullalternativet også medfører store kostnader som enten må finansieres ved lån, tilskudd eller fra ordinær investeringsramme uten at disse er beregnet her pga nullalternativets lange investeringsperiode ( år). 13

14 2.8 Analyser og vurderinger knyttet til lokalisering av NAS Analyser og vurderinger knyttet til lokalisering av NAS beskrives i kapittel 9. Aktuelle lokaliseringer er for utbyggingsalternativ A: Lier/Gullaug, Nedre Eiker/ Åserud, og Nedre Eiker/Ytterkollen. For utbyggingsalternativ B er en lokalisering Øvre Eiker/Flyplasstomten også aktuelt i tillegg til de lokaliseringer som er nevnt for utbyggingsalternativ A. Det er gjennomført konsekvensutredning for Gullaug alternativet, mens reguleringsplan gjenstår. Kostnader til tomt og infrastruktur varierer vesentlig for de ulike lokaliseringsalternativer. Ved benyttelse av Høyskoletomten i nullalternativet må det påregnes en merinvestering i forhold til tomt på ca. 62 MNOK. For utbyggingsalternativene varierer tomtekostnaden i størrelsesorden MNOK for hhv Eiker-tomtene vs. Gullaug. Infrastrukturkostnadene er usikre, dog beregnet til i området MNOK. Merkostnader for nytt NAS knyttet til transport ved ny lokalisering er på ca. 4 MNOK i utbyggingsalternativ A uavhengig av lokalisering, og på ca MNOK i utbyggingsalternativ B for hhv. Nedre Eiker vs. Øvre Eiker. Analyse av reisetid og reisemengde i kapittel 9.4 rangerer de ulike tomtealternativene i forhold til økt reisemengde for befolkningen sammenlignet med plassering i Drammen (nullalternativet). Analysen viser at alternativene i Nedre Eiker har minst økning i reisemengde for befolkningen. Reisevaneanalyser utført av SB fra 2004 viser at av de ansatte ved sykehuset (både i Drammen og Lier) er over 50 % bosatt i Drammen, 15 % i Lier, 13 % i Nedre Eiker og 10 % i Oslo/Bærum/Asker. 14

15 3 Faktorer av betydning i planleggingen av NAS I delleveranse III Alternative utviklings- og investeringsstrategier for Helse Sørs nord- og midtregion fra mars 2006 er det redegjort for en rekke forhold som har innvirkning på behovet for et nytt sykehus i Helse Sørs nordregion. Medisinsk utvikling, fremtidig behov for spesialisthelsetjenester i 2020, samt helsepolitiske og øk onomiske premisser og føringer er grundig redegjort for. Dette kapitlet diskuterer hva man i denne utredningen har lagt til grunn i estimater for behov for sykehustjenester i analyseperioden Videre redegjøres det for nye økonomiske premisser og føringer som kan påvirke beslutning om og ev. dimensjonering av et nytt sykehus. Avslutningsvis drøftes forhold relatert til fremtidig kapasitet i hovedstadsområdet og mulige konsekvenser for Helse Sørs nordregion. I tillegg vurderes hvordan annen randsoneproblematikk vil kunne påvirke plassering av et nytt NAS. 3.1 Behovet for sykehustjenester i analyseperioden Det fremtidige behov for spesialisthelsetjenester vil være avgjørende for planleggingen av den fremtidige kapasitet i sykehusene. For perioden frem til 2020 er det lagt til grunn detaljerte behovsanalyser utført av SINTEF Helse. Disse analysene hensyntar både befolkningsutviklingen, endringer i befolkningssammensetningen, utviklingen i sykelighet og overgang til nye behandlingsformer. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til slike prognoser. Fordelen med SINTEFs prognoser er at de bygger på både trendanalyser og innspill fra ulike fagmiljøer. Prognosene er således de best funderte vi i dag har i Norge. Det er imidlertid en svakhet at prognosene bygger på faglige trender beskrevet i Dette gjorde at enkelte fagpersoner i det forutgående prosjektet ga uttrykk for at behovet for fremtidige sykehustjenester kunne bli langt større enn det SINTEF antydet. SINTEF erkjenner denne svakheten og har signalisert at utviklingsnøklene vil tas opp til ny vurdering i løpet av året, dvs etter at denne utredningen er avsluttet. SINTEF Helse leverte en rapport til Helse Øst i 2005 Helse Øst 2025 Arealeffektivisering der en rekke endringer av betydning for det fremtidige arealbehov tas opp. Der fremgår det at SINTEF forventer en fortsatt og betydelig reduksjon i liggetiden og stor overgang fra innleggelser til dagbehandling. Rapporten inneholder ingen kvantifiseringer, men må tolkes dit hen at SINTEF viderefører sine forventninger om en eventuelt svært begrenset økning i behovet for ordinære senger i det aktuelle tidsrom. Helse Sør velger å legge SINTEFs detaljerte prognoser for 2020 til grunn i arbeidet, vel vitende om at det er usikkerhet knyttet til dette. Det innebærer at de løsninger som velges må inneha den nødvendige fleksibilitet for å kunne tilpasses uforutsette endringer i tjenestebehovet. Når det gjelder perioden fra 2020 til 2036 (som utgjør en stor del av analyseperioden i dette arbeidet), har SINTEF aldri laget tilsvarende prognoser. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser (MMMM 4 ) viser en forventet befolkningsvekst på 11,5 % fra 2020 til I det samme tidsrom forventes en vekst på 46 % for aldersgruppen over 67 år. Dette kan bety et betydelig økt behov for spesialisthelsetjenester frem mot Det finnes imidlertid ikke lett tilgjengelige befolkningsprognoser for de aktuelle opptaksområdene. Endringer i sykelighet og nye behandlingsformer er også svært vanskelig å forutse. Det er i dette arbeidet derfor ikke gjort antagelser om utviklingen fra 2020 til 2036, men det er lagt til grunn et uendret aktivitetsnivå i denne perioden. Dette understreker imidlertid igjen behovet for å velge fleksible bygningsmessige løsninger som lett kan tilpasses de fremtidige utviklingstrekk. 4 Alternativ MMMM står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. 15

16 3.2 Økonomiske premisser og føringer Økonomiske premisser og føringer er tidligere omtalt i kapittel 7 i Delleveranse III og det henvises til denne omtalen. Det er varslet en nærmere omtale av rammebetingelser for finansiering og håndtering av kapitalkostnader i statsbudsjettet for Nasjonal helseplan høringsutkast Utarbeidelse av en Nasjonal helseplan 5 for 4 år er nedfelt i Soria Moria-erklæringen og planen fremlegges for behandling i Stortinget i tilknytning til statsbudsjettet for Høringsutkast er sendt ut med frist for tilbakemelding 23. juni I høringsutkastet omtales kapasitet og strukturelle forhold. Vurderinger av helseforetakenes behov for kapasitet legger premisser for investeringsbeslutninger. De regionale helseforetakene har beslutningskompetanse til å vurdere og igangsette investeringsprosjekter, samt ansvar for at prosjektene gjennomføres i henhold til beslutningsunderlag og innenfor regionens ressursrammer. HOD er av den oppfatning av at opprettelsen av regionale helseforetak har bidratt til bedre samordning og oppgavefordeling mellom helseforetakene i den enkelte region. På den annen side mener HOD at samordningen på tvers av regionene er for liten, med risiko for at det kan føre til overkapasitet og oppbygging av parallelle tilbud. Det vil derfor være fokus på tiltak innen investeringsområdet som kan bedre nasjonal samordning og koordinering av de investeringer som skal gjennomføres i planperioden. Omfanget av investeringer og omfanget av planer tilsier økt behov for bruk av nasjonale koordineringstiltak. Departementet vil legge vekt på at analysene av investeringsbehov blir vurdert i sammenheng med gjennomgangen av spesialisthelsetjenestens kapasitetsbehov Finansiering av investeringer Det fremgår av St.prp. nr.1 Tillegg nr 1 ( ) at HOD vil ta opp til vurdering måten investeringer blir finansiert på med sikte på å finne bedre og mer fleksible løsninger. Det forventes nærmere omtale rundt dette i St. prp. 1 ( ) til høsten og dette vil kunne ha innflytelse på investeringsbeslutninger Resultatmåling og pensjonskostnader Regjeringen vil i tillegg komme tilbake til hvordan helseforetakene skal resultatmåles fra 2007 og hvordan de økte pensjonskostnadene skal håndteres i St. prp 1 ( ). Endringer i dagens regime vil kunne ha innflytelse på fremtidige driftsøkonomi og investeringsbeslutninger. 3.3 Fremtidig kapasitet i hovedstadsområdet og konsekvenser for Helse Sørs nordregion Rapporten vedrørende pasientstrømmer og oppgjørsordninger mellom Helse Sør RHF og Helse Øst RHF i hovedstadsområdet 6 er ikke entydig på størrelsen av kapasiteten i Osloregionen, men antyder bl.a. en viss overkapasitet på senger når Ahus og Kreft- og isolatsenteret ved UUS er faset inn. Erfaringer fra Stockholmsregionen 7 viser dessuten at det er et potensial for færre liggedøgn gjennom aktiv rehabilitering av spesielt eldre pasienter. 5 Høringsnotat Nasjonal Helseplan Helse Øst RHF og Helse Sør RHF, Pasientstrømmer og oppgjørsordninger mellom Helse Sør RHF og Helse Øst RHF i hovedstadsområdet, november 2005 (Buhaug-utvalget) 7 Kilde: kommentarartikkel av Dr. med Ulf Ljungblad i Helserevyen av og Dagbladet

17 I delleveranse III, Utviklings- og investeringsstrategier i Helse Sørs nord- og midtregion, heter det: Buhaugutvalgets rapport krever en oppfølgende behandling i Helse Øst og Helse Sør, og prosjektgruppen har derfor konkludert med at dette prosjektet ikke skulle foregripe denne behandlingen. For øvrig tolkes premissene i styresak 70/2005 å være en klar føring med hensyn til ikke i for stor grad å vektlegge den eventuelle ledige kapasitet som måtte oppstå ved R-R HF relatert til dimensjonering av nytt sykehus i nedre Buskerud. Med bakgrunn i ovennevnte momenter, legger arbeidsgruppen til grunn at det tas utgangspunkt i dagens pasientgrunnlag i analysene, og avventer behandling av Buhaugrapporten. En avklaring kan få konsekvenser for dimensjonering av et nytt allsidig akuttsykehus i nordregionen. I denne omgang legges til grunn uendret bruk av R-R HF for pasienter i nordregionen. Det foreligger ingen pasientstrømsanalyser som kvantifiserer hvordan beliggenheten av et nytt NAS vil påvirke kapasiteten i Osloregionen. Det er sannsynlig at en plassering øst for Drammen kan få flere pasienter fra Helse Østs opptaksområde enn en plassering vest for Drammen. Det er også sannsynlig at jo lengre vest for Drammen et nytt NAS kommer, jo flere pasienter fra Røyken og Hurum vil søke seg mot sykehus i Helse Øst. Plasseringen av et nytt NAS vil derfor kunne påvirke kapasitet og pasientstrømmer ift Osloregionen. 3.4 Annen randsoneproblematikk som vil kunne påvirke plassering og kapasitet av et nytt NAS Når det gjelder plassering av et evt nytt allsidig akuttsykehus kan det trekkes opp ulike bilder av hvordan områder som grenser til Nedre Buskerud vil påvirkes mht pasientstrømmer. De utførte reisetidsanalysene viser hvordan de ulike alternativer for lokalisering ser ut med basis i eksisterende pasientstrømmer. Et annet spørsmål er hva som vil skje med pasienter som i dag ikke benytter tilbudet i Drammen i særlig grad, eller pasienter som vil kunne orientere seg mot andre sykehus, dersom NAS får en lokalisering man opplever som uhensiktsmessig. Antall pasienter i Nordre Vestfold som vil kunne endre reisemønster som følge av plassering av NAS vil primært være avhengig av avstanden fra Strømsø dvs krysset mellom E18 og E134 i Drammen. Det er således bare en plassering i Øvre Eiker som forventes å bidra til endringer i forhold til dagens situasjon, ved at flere pasienter i Sande og muligens Svelvik da kan forventes å orientere seg mot SiV HF. Jo lengre vest et nytt NAS blir lagt, kombinert med utbedringene av E 134, jo flere pasienter i BS HF opptaksområde hjemmehørende i Telemark kan antas å ville orientere seg mot NAS i forhold til Sykehuset Telemark HF. I et større perspektiv er beliggenheten til eksisterende sykehusenheter i det aktuelle området også medvirkende til å avgjøre pasientstrømmene. Dette gjelder sykehusenheter både i vår egen region og i helseregion øst. Sykehuset Asker og Bærum representerer et stort lokalsykehus som på den ene siden kan være et alternativ for pasienter i østlige deler av NAS sitt område, mens det på den andre siden kan tenkes at pasienter fra denne delen av helseregion øst kan tenkes å ville trekke mot et evt sykehus som oppleves å ligge nær disse pasientene geografisk. Uavhengig av kapasitetsforhold i Osloregionen og annen randsoneproblematikk vil Helse Sørs sørge for-ansvar måtte legges til grunn for dimensjoneringen. 17

18 4 Utfordringer knyttet til sentralisert sykehuspsykiatri i nordregionen Dette kapittelet tar for seg forholdene for den sentraliserte sykehuspsykiatrien i Buskerud. Gjennom vedtak i styret for Helse Sør RHF er det presisert at det skal sikres gode behandlingsforhold for dette området, og at man skal finne frem til raske løsninger. Kapittelet beskriver nåværende tilbudsstruktur og skisserer alternative muligheter for å realisere nye bygningsmessige løsninger for sykehuspsykiatrien. 4.1 Bakgrunn Styret for Helse Sør RHF har gjort vedtak både i sak 70/2005 og i sak 18/2006 som ligger til grunn for dette kapittel. I tillegg ligger det føringer i prosjektrapporten fra mars 2006 som ble fremlagt for styret i mars Denne rapporten peker klart på behovet for å etablere ny og tidsmessig løsning for psykiatrien så snart som mulig. De alternativene som nå skal beskrives, legger ulike føringer mht hvordan en slik realisering kan skje. Rapporten gir en bred drøfting av status og forventede utviklingstrekk innen psykiatri i vå r region. Gjennomførte tilstandsvurderinger viser at den sentraliserte sykehuspsykiatrien i Buskerud har de dårligste bygningsmessige forholdene i regionen. Utfordringen er således klar mht å etablere alternative bygningsmessige løsninger for dette feltet. Utover ovennevnte styrevedtak baserer drøftingene om psykiatritilbudet seg videre på vedtatt regional psykiatriplan. Denne ble behandlet av styret for Helse Sør RHF i sak 30/ Nå-situasjonen for psykiatritilbudet ved SB HF Psykiatrisk klinikk ved SB HF består av: Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA): Avdelingen består av poliklinisk enhet, nevropsykiatrisk enhet, familieenhet, ungdomsenhet, utrednings- og behandlingsenhet for barn (Haugfoss) og utrednings- og behandlingsenhet for ungdom (Fjellbrott). Psykiatrisk avdeling: Avdelingen består av 2 enheter for akuttpsykiatri, 2 enheter for subakuttpsykiatri, 2 rehabiliteringsenheter, sikkerhetsenhet, utredningsenhet for alderspsykiatri, utredningsenhet for psykoser og poliklinikk. Drammen psykiatriske senter: Avdelingen består av poliklinikk (2 allmennpsykiatriske team, psykoseteam, gruppeterapienhet), 2 sengeenheter m/døgn- og dagplasser (Brøholt og Thorsberg), spesialenhet for utredning og behandling av psykisk utviklingshemmede med omfattende psykiatrisk tilleggsproblematikk. Driftsavtale med Bergfløtt behandlingssenter for pasienter med psykiske lidelser med hovedvekt på unge med schizofreni og annen psykoseproblematikk. Avdeling for rus og psykiatri (ARP): Avdelingen omfatter følgende tilbud: Frognerlia behandlingsinstitusjon for rusmisbrukere (primært pasienter med dobbeltdiagnose gruppe 2 og 3), Utredningsenhet for rus (stoff- og medikamentmisbrukere), ruspoliklinikk, enhet for legemiddelbasert rehabilitering, behandlingsinstitusjon for personer med rusavhengighet (Tyrifjord) og behandlingsenhet for voksne, mannlige narkotikamisbrukere (Våks). Klinikken er fordelt på totalt 18 lokasjoner, men det arbeides med planer som vil redusere antall lokasjoner og gjøre virksomheten mer robust. Disse planene, som er en del av opptrappingsplanen for psykisk helse, består i: Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling vil flytte inn i lokaler som SB HF har kjøpt i Rådhusgt. 33 i Drammen. Dette vil erstatte lokaler som er spredt over 6 lokasjoner i området rundt sykehuset i Drammen, og som generelt er svært nedslitte. I tillegg til samlokaliseringsgevinster, er det også nødvendig å skaffe plass til flere stillinger som er opprettet gjennom opptrappingsplan for psykiatri. 18

19 Det pågår forprosjektering for denne opprustningen. Det er også planlagt å flytte BUPAs skolevirksomhet ved Haugsfoss og Fjellbrott til Lerberg i Øvre Eiker. Dette er under planlegging. Det er også under vurdering å samlokalisere døgnenhetene ved DPS Brøholt og DPS Thorsberg. SB HF avventer løsningen her inntil saken om nytt NAS er behandlet i styret i Helse Sør RHF, slik at det arbeides ut fra de føringene som eventuelt måtte gis i den saken. Samlet investeringsbehov over opptrappingsplanen er ca. 110 MNOK. Ved Psykiatrisk avdeling, Lier, er det under planlegging både en mottaksenhet og bedre oppholdslokaler der pasienter og pårørende kan møtes. I tillegg må boforholdene på akuttenhetene bedres, herunder etablering av enerom. Dette er tiltak som anses nødvendige for å ha en faglig akseptabel drift fram til en psykiatrisk avdeling antas å stå ferdig i SB HF har anslått nødvendige investeringer på Lier fram til 2012 til ca. 20 MNOK utover ordinære vedlikeholdskostnader. Samlet sett er det således behov for ca 40 MNOK i vedlikeholds- og opprustingsmidler i perioden frem til Videre muligheter for psykiatrien i nordregionen Helse Sør Styret for Helse Sør RHF gjorde i sitt møte i oktober 2005 bl.a. slikt vedtak i sak 70/2005: Styret vil presisere at det er viktig at investeringer i forbindelse med opptrappingsplanen for psykiatri gjennomføres uavhengig av planene om et oppgradert eller nytt sykehus i Nedre Buskerud, samtidig som akuttpsykiatrien sikres gode behandlingsforhold, både på kort og lang sikt samlokalisert med somatikken. I sak 18/2006 gjorde styret i sitt møte bl.a. slikt vedtak: Styret understreker behovet for en rask løsning av forholdene ved psykiatrisk avdeling i Lier og ber administrasjonen vurdere om dette eventuelt kan løses som et første byggetrinn i en fremtidig utbygging. De to nevnte vedtakspunkter er førende for hvordan man skal foreslå realisering av ny sykehuspsykiatri i Buskerud. Styrets vedtak legger opp til samlokalisering av somatikk og sykehuspsykiatri. Det er videre sagt at ved evt nybygging, bes det vurdert hvorvidt psykiatrien kan utgjøre første byggetrinn i en samlet, helhetlig løsning. I prosjektrapporten fra mars 2006 er det lagt til grunn at distriktspsykiatri skal være et tilbud som gis utenom sykehuspsykiatrien. Det heter om dette bl.a. i rapportens kap 8.6: Det legges ikke som premiss at DPSene skal samlokaliseres med somatikk og sentralisert sykehuspsykiatri i et nytt NAS. Det vil i drøftingen likevel vurderes hvorvidt det er mulig å samlokalisere DPSene med resten av sykehuset, men dette vil ikke inngå som en del av investeringsanalysene for de ulike scenariene. Det er følgelig sykehuspsykiatrien som her er lagt til grunn for drøftingene av hva som skal realiseres iht ovenstående vedtak. Uansett valg av alternativ for evt nybygging, vil prosessen frem til en psykiatrisk avdeling kan tas i bruk, nødvendigvis kreve noe tid. Dette er stipulert fra tre til seks år. Ved nødvendige investeringer og 19

20 vedlikehold kan eksisterende sykehuspsykiatri i SB HF gi adekvate løsninger frem til 2012, ifølge sykehuset selv. Dette harmonerer godt med ovennevnte fremdrift for realisering av nye bygninger for sykehuspsykiatri. Eksisterende DPS-er i Kongsberg og ved Ringerike sykehus er begge nyetablerte og videreføres uavhengig av løsning for NAS. Det er pr ferdigstillelse av foreliggende rapport ikke mottatt nye retningslinjer fra nasjonal myndighet for oppgavefordeling mellom sentralisert sykehuspsykiatri og lokalsykehusfunksjonen, slik det er omtalt i prosjektrapporten fra mars. Følgelig er forutsetninger lagt til grunn i nevnte rapport ikke endret. Følgende alternativer kan skisseres: I tråd med styrets vedtak er det ikke utredet videre bygging av sykehus i Drammen. Dersom økonomiske analyser tilsier at Helse Sør RHF ikke finner økonomisk grunnlag for å bygge nytt SB HF, må det vurderes å etablere ny sykehuspsykiatri i tilknytning til eksisterende somatisk sykehus i Drammen, jf styrevedtaket om samlokalisering av somatikk og psykiatri. Gjøres vedtak om bygging av nytt sykehus, kan det for alle lokaliseringsalternativer (Nedre Eiker, Øvre Eiker og Lier) igangsettes en prosess der lokaler til sykehuspsykiatri utgjør et første byggetrinn. DPS-løsning vil avhenge av lokalisering, jf rapporten fra mars måned. En lokalisering i Øvre Eiker vil kreve egen DPS-løsning for Drammen, mens Lier og Nedre Eiker alternativene kan innbefatte DPSløsning for SB også inkludert i selve sykehuset dersom dette blir det endelige valg. Som nevnt foran er det imidlertid den rene sykehuspsykiatri som er omfattet av eksisterende utredning. SB HFs egen utredning om Lier/ Gullaug innbefatter likevel DPS som en del av sykehusets samlokaliserte tilbud. DPS Kongsberg består uansett løsning. 20

21 5 Beskrivelse av alternativer Dette kapitlet beskriver de alternativer som legges til grunn for investeringsanalysene i denne utredningen; Nullalternativet, Utbyggingsalternativ A og Utbyggingsalternativ B. Det er gitt en kort beskrivelse av de kvalitative sidene ved alternativene i siste del av kapittelet. De aktuelle lokaliseringers innvirkning på blant annet investeringsanalysene for de ulike alternativer er omtalt i kapittel Innledning om alternativene I denne utredningen har Helse Sør valgt å sette fokus på tre alternativer som innebærer vesentlige forskjeller i investeringsnivå og driftskostnader. De tre alternativene omtales som: o Nullalternativet (referansealternativet) o Utbyggingsalternativ A (nybygd SB og oppgradert KB) o Utbyggingsalternativ B (nytt fellessykehus for SB og KB) Alle tre alternativene omfatter Sykehuset Buskeruds (SB) somatiske funksjoner og funksjoner for sentralisert sykehuspsykiatri/ ARP/ BUPA. Ovennevnte alternativer omfatter også Blefjell sykehus avdeling Kongsbergs (KB) somatiske funksjoner. Distriktspsykiatriske sentra, DPS-funksjoner, for SB og KB er ikke inkludert i investeringsanalysene, men omtales kvalitativt i rapporten. Mht aktivitetsøkning i perioden for SB og KB vises til Delleveranse IIIs kapittel og De tre ovennevnte alternativer inkluderes i analysene for å kunne gi en bredde i nødvendig beslutningsgrunnlag knyttet til NAS: o o o Nullalternativet: inkluderes i arbeidet med investeringsanalyser for å vise hva som må til for å dekke det aktuelle fremtidige behovet for tjenester med laveste mulig investering og annen ressursbruk, og med utgangspunkt i anlegg som eksisterer i dag. Generelt sett vil et nullalternativ typisk innebære å oppgradere til akseptabel standard, samt ev. akseptere høyere fremtidige vedlikeholdskostnader og personalbehov enn om man hadde investert i nybygd/oppgradert sykehusanlegg. Videre innebærer dette alternativet full oppgradering til 2020-standard i perioden uten at man tar stilling til når i perioden oppgradering skjer. Utbyggingsalternativ A: inkluderes i arbeidet for å vise nødvendige investeringer og driftsøkonomiske gevinster dersom det bygges nybygg for SB, mens KB oppgraderes. Utbyggingsalternativ B: inkluderes i arbeidet for å synliggjøre nødvendige investeringer og driftsøkonomiske gevinster ved bygging av nytt fellessykehus for SB og KB. For å kunne sammenlikne denne utredningens alternativer med scenariene redegjort for i Delleveranse III av mars 2006, se tabellen under: 21

22 Denne utredningen Nullalternativet Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Delleveranse III Ikke utredet Scenario IIa-Gullaug og Scenario IVa-Nedre Eiker Scenario IIB-Gullaug, Scenario III-Øvre Eiker og Scenario IVb-Nedre Eiker Tabell 5.1 Sammenligning av utredningsalternativene mot scenarier i Delleveranse III 5.2 Detaljert beskrivelse av alternativene Følgende alternativer er inkludert i denne utredningens investeringsanalyser: Nullalternativet Nullalternativet innebærer et minimum av vedlikeholdsinvesteringer for SB og KB ift somatikk på dagens lokasjoner i henholdsvis Drammen og Kongsberg frem til år 2016, og deretter full oppgradering til 2020-standard i perioden SBs sentraliserte sykehuspsykiatri /ARP/BUPA vedlikeholdes på minimumsnivå før nybygg for samlokalisert sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa ferdigstilles i 2012 på SBs tomt for somatikk (ev. nærliggende tomter). Utbyggingsalternativ A: Nybygd SB og oppgradert KB Utbyggingsalternativ A innebærer nybygg for SB og oppgradert KB til 2020-standard. Nybygg for SB samlokaliseres i 2016 med sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa som står ferdig i KB oppgraderes til 2020-standard på dagens lokasjon i Kongsberg. Oppgraderingen vil skje i perioden Lokaliseringsalternativer for et nybygd SB: 1. Lier/Gullaug 2. Nedre Eiker/ Åserud 3. Nedre Eiker/Ytterkollen 8 nord og sør Utbyggingsalternativ B: Nytt fellessykehus for SB og KB Utbyggingsalternativ B innebærer et nybygd fellessykehus for SB og KB. Nybygg for SB samlokaliseres i 2016 med sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa som står ferdig i Lokaliseringsalternativer 1. Lier/Gullaug 2. Nedre Eiker/ Åserud 3. Nedre Eiker/Ytterkollen nord og sør 4. Øvre Eiker/Flyplasstomta 5.3 Kvalitative sider ved alternativene Ovennevnte alternativer ligger til grunn for investeringsanalysene i denne utredningen. De mer kvalitative sider ved alternativene fremgår av drøftingen i rapporten fra prosjektet Alternative 8 Mht lokalisering Ytterkollen nord og sør menes tomtearealet nord eller sør for jernbanelinjen som deler Ytterkollen tomten i to. 22

23 utviklings- og investeringsstrategier i Helse Sørs nord- og midtregion og er kort gjengitt i kapittel 1.2 i denne utredningen. 23

24 6 Investeringsanalyser for aktuelle alternativer Dette kapitlet beskriver forutsetninger og beregninger som er gjort for å gjennomføre investeringsanalysene for de ulike alternativene, samt gjengi resultatene fra investeringsanalysene. Analysene som er gjort er relatert til investeringskostnader for bygg (kapittel 6.2), medisinsk teknisk utstyr (MTU) og annet utstyr (kapittel 6.3), driftsøkonomiske beregninger, kostnader og gevinster (kapittel 6.4), samt nåverdiberegninger for de ulike alternativene (kapittel 6.5). Nullalternativet er basisalternativet for utredningen og de to andre alternativene er vurdert i forhold til dette alternativet når det gjelder beregning av differanse i kostnader og gevinster. For investeringskostnader knyttet til byggtekniske forhold, utgjør disse totalt ca. 2,7 mrd kroner for nullalternativet, ca. 3,1 mrd for utbyggingsalternativ A og ca. 3,4 mrd for utbyggingsalternativ B. For MTU og annet utstyr er det lagt til grunn at ekstraordinære investeringer skjer i forbindelse med innflytting i nybygg. Det legges imidlertid til grunn at rehabilitering av eksisterende bygningsmasse krever investeringer i MTU og annet utstyr på et tilsvarende nivå, men med en noe større grad av gjenbruk av annet utstyr. Ekstraordinære investeringer i nullalternativet er derfor jevnt fordelt i de årene rehabilitering pågår. Det betyr at investeringsprofilen for de ulike alternativene varierer i forhold til når de ekstraordinære investeringene slår inn. Ekstraordinære investeringer i MTU og annet utstyr utgjør totalt ca 360 MNOK for nullalternativet og ca 380 MNOK for utbyggingsalternativ A og B. Med hensyn til beregning av årlige driftsøkonomiske gevinster og merkostnader, er følgende områder analysert: lønnsgevinster for somatikk, energi- og vedlikeholdskostnader, transportkostnader og samlokaliseringsgevinster knyttet til sentralisert sykehuspsykiatri/ ARP/ BUPA. For utbyggingsalternativ A og B, utgjør dette totalt henholdsvis, ca. 124 MNOK og ca. 160 MNOK i årlige besparelser. Omstillingskostnader påløper i enkelte år og er relatert til byggeperioder og flytteår. Det er gjort nåverdiberegninger av de ulike alternativene. Nåverdien sier noe om hvor lønnsomme alternativene er i forhold til nullalternativet. På bakgrunn av gjennomførte beregninger rangeres alternativene slik basert på nåverdi: 3. Utbyggingsalternativ B har en meravkastning utover avkastningskravet(nåverdi) på 295 MNOK og en internrente på 5,54 %. 4. Utbyggingsalternativ A har en meravkastning utover avkastningskravet (nåverdi) på 171 MNOK og en internrente på 5,03 % Dette sier altså at både utbyggingsalternativ A og B er mer lønnsomme enn nullalternativet og at utbyggingsalternativ B, fellessykehus SB og KB, er det økonomisk mest lønnsomme. 6.1 Innledning og beskrivelse av sentrale forutsetninger Investeringsanalysene inneholder nåverdiberegninger av de ulike alternativene. Dette gjøres for å kunne etablere et sammenligningsgrunnlag knyttet til de monetære effektene ved en eller flere investeringer. I investeringsanalysen benyttes nåverdiberegning for å beregne dagens verdi av de ulike investeringsvalgene man står ovenfor. I denne leveransen har perspektivet for investeringsanalysen vært basert på investeringens driftsøkonomi. For å gjøre ulike vurderinger av fremtidig drift er det etablert et nullalternativ som er basisalternativet i utredningen. Dette alternativet beskriver en løsning basert på dagens organisasjon og lokalisasjon med et minimum av investeringer frem til De to andre alternativene sees så i sammenheng mot nullalternativet ved å beregne differansen i driftsgevinster og driftskostnader i forhold til nullalternativet. 24

25 Analysen er basert på følgende sentrale forutsetninger: o I arbeidet med analysene har man valgt å benytte reell kontantstrøm til investeringens totale kapitalbehov. Ved å benytte en realrente kan vi budsjettere i faste kroner noe som gjør det lettere å gjenkjenne effektene på ulike områder og over ulike år. o Analyseperioden varer fra 2010 til 2036 og består av 20 års ordinær drift etter at siste byggetrinn er gjennomført. o Avkastningskravet/Diskonteringsrenten er i satt til en realrente på 4 %. Dette er satt på bakgrunn av Finansdepartementets rundskriv R-109 som omhandler Behandling av kalkulasjonsrente, risiko, kalkulasjonspriser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser 9 og på bakgrunn av en vurdering av avkastningskrav i lignende prosjekt. o For beregningenes skyld er salg av eiendom (som kan frigjøres ved et nybygg) og kjøp av eiendom (for å bygge) plassert i det første året i aktuelt byggetrinn. o Foreliggende verdsettelse av dagens tomter. o For kostnader hvor det er rimelig å anta avvik knyttet til valg av lokalisering har vi lagt gjennomsnittsbetraktninger til grunn i analysen. Dette gjelder eksempelvis transportkostnader, tomtekostnader og infrastrukturkostnader. For øvrig beskrives variasjoner med hensyn til vurderte tomter i utredningens kapittel 9. o I beregningene er det lagt til grunn at de driftsøkonomiske gevinstene ved de ulike alternativene fases inn etter nøkkelen 50 % i første år, 75 % i år to og 100 % fra år tre og utover. Disse gevinstene fases inn med i overkant av 7 % pr år fra år o Det gjennomføres differanseberegninger mellom de to alternativene basert på nullalternativet. 6.2 Investeringskostnader bygg Investeringskostnader for de ulike alternativer Nivået på investeringer i de tre alternativene knytter seg til de behov som stilles til både sentralisert sykehuspsykiatri /ARP/BUPA (omtalt som psykiatri i teksten nedenfor) og somatikk i fremtiden. I tallmateriale nedenfor er investeringskostnadene knyttet til bygningstekniske forhold beskrevet 10 : Investeringskostnader Nullalternativet* Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B SB KB Nytt SB KB NAS Tomtekostnad Infrastrukturkostnader Byggekostnad psykiatri Byggekostnad somatikk Brutto investeringer 2167 mill 183 mill 2893 mill 183 mill 3357 mill (*) Investeringskostnadene for somatikken i nullalternativet vil påløpe i perioden , mens investeringene for utbyggingsalternativene vil i all hovedsak være fullført før 2017 Tabell 6.1 Investeringskostnader knyttet til byggtekniske forhold Merk at det i nullalternativet er forutsatt en gradvis oppgradering til 2020 standard for somatikk i perioden Det betyr at man legger til grunn at investeringskostnadene på ca 1,7 mrd i nullalternativet vil fordele seg jevnt i samme periode. Byggekostnaden for psykiatri i utbyggingsalternativene har en økning på i underkant av 20 % i forhold til nullalternativet. Dette skyldes i hovedsak forskuttering av bygging av fellesarealer for psykiatri og somatikk. 9 Kilde: 10 Investeringskostnadene står ytterligere beskrevet i Vedlegg 1B Leveranse fra Arstad Arkitekter pr mai

26 6.2.2 Vedlikeholdskostnader somatikk i nullalternativet Byggkostnadene i utbyggingsalternativene i tabellen over inkluderer ombyggings- og vedlikeholdskostnader i analyseperioden. For nullalternativets del må det også beregnes vedlikeholdskostnader ettersom dagens bygningsmasse, spesielt for SB, har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Multiconsult har estimert dagens vedlikeholdsetterslep ved de somatiske avdelingen til 692,2 millioner ved Sykehuset Buskerud (somatikk) og 139,1 millioner ved Kongsberg Sykehus. På bakgrunn av dette har Helse Sør i dialog med Sykehuset Buskerud og Kongsberg Sykehus foretatt en vurdering av hva som skal til for å holde sykehuset i drift til Ombygging og vedlikeholdskostnader (Mill NOK) SB KB SB m oppd. etter Figur 6.1 Ombyggings- og vedlikeholdskostnader for Nullalternativet Effekter av en totrinns byggeprosess Av hensyn til føringer fra styret om de vanskelige bygningsmessige forholdene innen psykiatrien, legges som en forutsetning i alle alternativer i denne utredningen en investering i nybygd sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa for SB først i analyseperioden dvs. i årene Nybygg for somatikk skjer i påfølgende år frem til En slik totrinns utbygging innebærer både merinvesteringer og en tidsforsinkelse i innhenting av driftsøkonomiske gevinster. Merinvesteringer skyldes forskuttering av fellesareal som for eksempel varemottak, søppelhåndtering, kantine og lignende for somatikk og psykiatri, som bygges samtidig med psykiatribygget. Merinvesteringer ved psykiatribygg som første byggetrinn i begge utbyggingsalternativer anslås til 71 MNOK 11. Den reduserte kostnaden i byggingen av somatikkbygget i andre byggetrinn er beregnet til 39 MNOK. Nettoeffekten i dagens kroneverdi er 32 MNOK og gjelder både utbyggingsalternativ A og B. Dette beløpet betraktes som konservativt. En alternativ utredning fra Sykehuset Buskerud i samarbeid med Leif Hansen Sundhet viser en tilsvarende merinvestering ved totrinns byggeprosess på netto 47,5 mill. kroner inkl. mva Jfr Vedlegg 1B Leveranse fra Arstad Arkitekter pr mai Kilde: Notat av 18. mai 2006 Beregning av ekstra areal og kostnad hvor beløp angis ekskl. mva. 26

27 6.2.4 Effekter av å ikke samlokalise re DPS med øvrig somatikk og øvrig psykiatri I dette utredningsarbeidet inngår ikke en vurdering av investerings- og driftsøkonomiske konsekvenser av en evt samlokalisering av DPS med somatikk og øvrig psykiatri. Dersom en slik samlokalisering er ønskelig, må de investerings- og driftsøkonomiske gevinster beregnes særskilt. 6.3 Investeringskostnader MTU og annet utstyr Behovet for medisinskteknisk utstyr (MTU) er for en stor del en konsekvens av de funksjoner som utføres ved det enkelte sykehus. Fremskrivningene fra SINTEF er overordnet og ikke splittet opp per spesialitet. Det er derfor vanskelig å være konkret på hvordan utstyrsbehov vil utvikle seg innenfor ulike utstyrsgrupper. I tillegg vil den teknologiske utviklingen påvirke MTU -behovet, og usikkerheten i investeringsnivå vil dermed øke jo lenger frem i tid man kommer. I det følgende omtales MTU og annet utstyr for respektive alternativer. Følgende størrelser omtales: o Nivå på investeringsbehov i MTU og annet utstyr pr år o Investeringstakt o Evt samlokaliseringsgevinster Tallene er fremkommet i dialog med SB HF og KB. For MTU har medisinskteknisk sjef på SB HF kommet med innspill til nivå på investeringsbehov gitt de ulike alternativene, investeringstakt og samlokaliseringsgevinster. Tallene for KB er etter innspill fra driftssjef på KB og utgjør ca 20 % av SBs behov for investeringer 13. Når det gjelder annet utstyr, er ekstraordinære investeringer beregnet med utgangspunkt i antall netto kvadratmeter for rehabilitert eller nytt sykehus multiplisert med gjennomsnittlig netto kostnad pr kvadratmeter som lå til grunn for tilsvarende beregninger i forbindelse HFP Gullaug 14. For MTU er det beregnet 3,1 MNOK i årlige besparelser i perioden for utbyggingsalternativ A og B da det er grunn til å tro at effektiviteten kan økes noe i rehabilitert eller nytt bygg. For utbyggingsalternativ B er det i tillegg beregnet en samordningsgevinst på ca 2,1 MNOK i samme periode. For annet utstyr er det beregnet en innsparing på 2,5 % av investeringer som blir aktivert, mens investeringer som blir kostnadsført direkte har en besparelse på 10 %. For utbyggingsalternativene gir dette en årlig besparelse på ca 3 MNOK i perioden Nivå på investeringsbehov og investeringstakt for MTU og annet utstyr er oppsummert samlet i grafen nedenfor. 13 KBs andel er beregnet ut fra DRG-produksjon i forhold til SB. 14 Kilde: HFP Gullaug, vedlegg F. 27

28 400,0 350,0 Samlet investeringsprofil MTU og annet utstyr Nullalternativet Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B MNOK 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0-50, Figur 6.2 Samlet investeringsprofil MTU og annet utstyr Medisinskteknisk utstyr Den store økningen i investeringsnivå i 2016 skyldes betydelige nyinvesteringer ifm. innflytting i nytt sykehus for utbyggingsalternativ A og B. Nyinvesteringer i forbindelse med rehabilitering i nullalternativet fordeler seg over 20 år ( ). Dette er årsaken til at investeringsnivået i denne perioden ligger høyere enn for utbyggingsalternativene MTU inkluderer alt medisinsk teknisk utstyr, herunder fastmontert utstyr som for eksempel apparater for billeddiagnostikk, samt løst ustyr som er enkelt å flytte, som for eksempel laboratorieutstyr. I det følgende er investeringer i MTU nærmere beskrevet for hvert alternativ. Grafen nedenfor gir et samlet bilde på investeringsprofilen for de ulike alternativene. Deretter omtales de ulike alternativer. 250,0 Investeringsprofil MTU Nullalternativet Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B 200,0 MNOK 150,0 100,0 50,0 0, Figur 6.3 Investeringsprofil MTU

29 Nullalternativet Nullalternativet tar utgangspunkt i fortsatt drift ved eksisterende lokasjoner (se kapittel 5.2 for en nærmere beskrivelse av alternativet). For MTU innebærer dette en årlig investeringskostnad på 35,5 MNOK i perioden 2010 til 2016 samlet for SB HF og KB. Tallene for SB HF utgjør 30 MNOK pr år og man forsøker å planlegge investeringene slik at man får en tilnærmet jevn investering pr år (kilde: SB HF). Tallene for KB er etter innspill fra driftssjef på KB og utgjør ca 20 % av SBs behov for investeringer 15. Det betyr at årlige investeringskostnader for KB utgjør 5,5 MNOK pr år i samme periode. Nullalternativet innebærer imidlertid en oppgradering til 2020-standard i perioden En slik oppgradering vil medføre MTU-investeringer på tilsvarende nivå som for nytt sykehus 16. Dette utgjør til sammen 221 MNOK som fordeles i perioden med 11,1 MNOK pr år. Det betyr at årlig investeringskostnad for perioden blir 46,6 MNOK (35,5 MNOK + 11,1 MNOK). Tabellen nedenfor gir en oversikt over årlige MTU-investeringer for nullalternativet. Årlige investeringer Årlige investeringer ,5 MNOK 46,6 MNOK Tabell 6.2 Årlige MTU investeringer for nullalternativet Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ A tar utgangspunkt i nytt sykehus for SB HF og fortsatt drift ved eksisterende lokasjon for KB, men med en rehabilitering av bygningsmassen i perioden (se kapittel 5.2 for en nærmere beskrivelse av alternativet). Dette utgjør 30 MNOK pr år for SB HF og 5,5 MNOK pr år for KB. For MTU betyr dette en årlig investeringskostnad på 35,5 MNOK samlet for SB HF og KB i perioden 2010 til Alternativet legger imidlertid til grunn en oppgradering for KB som utgjør 21 MNOK for KB fordelt i perioden ettersom en slik oppgradering vil medføre MTUinvesteringer på tilsvarende nivå som for nytt sykehus 17. Med investeringer i MTU på 30 MNOK pr år for SB HF til og med 2015, anslås det en investering på 200 MNOK i 2016 for nytt sykehus da mye utstyr ikke kan eller vil bli flyttet grunnet kostnader ved dette. Uten investeringer i årene frem mot 2016, som i praksis vil være umulig, anslår man investeringsnivået i 2016 til 400 MNOK. I analysene legger man således til grunn gode forhåndsinvesteringer og 50 % gjenbruk av eksisterende utstyr (Kilde: SB HF). Som følge av de store investeringene i forbindelse med innflytting i nytt sykehus for SB HF, forutsettes det at de årlige investeringskostnaden i MTU vil utgjøre 50 % av det årlige investeringsbeløpet i perioden for årene 2017 og Det er stor usikkerhet knyttet til den teknologiske utviklingen innen MTU, men det er grunn til å tro at effektiviteten kan økes noe i nytt bygg. SB HF estimerer denne gevinsten til 8-10 % pr år. Det er derfor beregnet en reduksjon i årlige investeringskostnader til MTU på 9 % pr år i perioden Tabellen nedenfor gir en oversikt over årlige MTU-investeringer for utbyggingsalternativ A. Årlige investeringskostnader Årlige investeringskostnader Årlige investeringskostnader 2016 Årlige investeringskostnader Årlige investeringskostnader ,5 MNOK 39,8 MNOK 209,8 MNOK 19,1 MNOK 32,8 MNOK Tabell 6.3 Årlige MTU investeringer for utbyggingsalternativ A 15 KBs andel er beregnet ut fra DRG-produksjon i forhold til SB. 16 Kilde: Vedlegg 1B Investeringsanalyse Helse Sør, Arstad arkitekter. 17 Kilde: Vedlegg 1B Investeringsanalyse Helse Sør, Arstad arkitekter. 29

30 Utbyggingsalternativ B Utbyggingsalternativ B tar utgangspunkt i nytt fellessykehus for SB HF og KB sykehus (se kapittel 5.2 for en nærmere beskrivelse av alternativet). For MTU innebærer dette en årlig investeringskostnad på 35,5 MNOK samlet for SB HF og KB i perioden 2010 til 2015, altså frem til nytt fellessykehus står ferdig. Tilsvarende øvrige omtalte alternativer, utgjør dette 30 MNOK for SB HF og 5,5 for KB. Årlige investeringer i MTU er tilsvarende øvrige alternativer estimert til 35,5 MNOK pr år for SB HF og KB i perioden 2010 til I utbyggingsalternativ B estimerer imidlertid SB HF en samordningsgevinst på MNOK i 2016 for SB HFs andel av nytt fellessykehus sammenlignet med utbyggingsalternativ A. KBs andel av nytt fellessykehus er etter innspill fra driftssjef på KB og utgjør ca 20 % av SBs behov for investeringer 18. Det betyr at nyinvesteringer i MTU for nytt fellessykehus i 2016 samlet utgjør 216,1 MNOK. Dette forutsetter, tilsvarende utbyggingsalternativ A, at mye utstyr ikke kan eller vil bli flyttet grunnet kostnader ved dette. I analysene legger man således til grunn gode forhåndsinvesteringer og 50 % gjenbruk av eksisterende utstyr (Kilde: SB HF). Som følge av de store investeringene i forbindelse med innflytting i nytt sykehus, forutsettes det at de årlige investeringskostnadene i MTU vil utgjøre 50 % av det årlige investeringsbeløpet i perioden for årene 2017 og Det legges derfor til grunn at investeringer i MTU vil utgjøre 17,8 mill i 2017 og 2018 (dvs halvparten av de årlige investeringene frem til 2016). Det er stor usikkerhet knyttet til den teknologiske utviklingen innen MTU, men det er grunn til å tro at effektiviteten kan økes noe i nytt bygg. SB HF estimerer denne gevinsten til 8-10 % pr år. Det er derfor beregnet en reduksjon i årlige investeringskostnader til MTU på 9 % pr år i perioden , dvs 3,1 MNOK i årlige besparelser. I tillegg estimerer SB HF en samordningsgevinst ved fellessykehus tilsvarende en årlig besparelse på 10 % av samordningsgevinsten på investeringene i Dette utgjør totalt ca 2,1 MNOK 19. Ovennevnte forutsetninger innebærer at årlige investeringskostnader for utbyggingsalternativ B i perioden vil utgjøre 30,2 MNOK for nytt fellessykehus. Den samlede investeringseffekten for SB og KB av samlokalisering og nytt bygg er således på sikt årlig vel 5 MNOK i forhold til dagens investeringsnivå i MTU. Tabellen nedenfor gir en oversikt over årlige MTU-investeringer for utbyggingsalternativ B. Årlige investeringskostnader Årlige investeringskostnader 2016 Årlige investeringskostnader Årlige investeringskostnader ,5 MNOK 216,1 MNOK 17,8 MNOK 30,2 MNOK Tabell 6.4 Årlige MTU investeringer for utbyggingsalternativ B Annet utstyr Med annet utstyr menes alt utstyr av ikke medisinsk art som for eksempel IKT, møbler, inventar og diverse kontorutstyr som ikke er inkludert i bygginvesteringsbeløpene. I det følgende er investeringer i annet utstyr nærmere beskrevet for hvert alternativ. Grafen nedenfor gir et samlet bilde på investeringsprofilen for de ulike alternativene. 18 KBs andel er beregnet ut fra DRG-produksjon i forhold til SB. 19 Sjablonmessig beregnet 10% av 17,5 MNOK for SB HFS andel av nytt fellessykehus og tilsvarende for KB basert på DRG-tall for respektive sykehus (10% av 3,2 MNOK). 30

31 160,0 140,0 Investeringsprofil annet utstyr Nullalternativet Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B MNOK 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0-20, Figur 6.4 Investeringsprofil annet utstyr Nullalternativet Annet utstyr er en del av sykehusets årlige driftskostnader 20 og ekstraordinære investeringer beregnes derfor bare i forbindelse med innredning av oppgraderte arealer eller innflytting i nybygg. Det er derfor beregnet ekstraordinære investeringskostnader for somatikk i perioden ettersom sykehusene i denne perioden vil bli oppgradert til 2020-standard. Størrelsen på investeringene er beregnet med utgangspunkt i antall netto kvadratmeter for rehabilitert somatikkbygg 21 multiplisert med gjennomsnittlig netto kostnad pr kvadratmeter for somatikk som lå til grunn for tilsvarende beregninger ifm. HFP Gullaug 22. Totalt for de 20 årene utgjør dette en ekstraordinær investering på ca 117,2 MNOK som fordeler seg jevnt i perioden med ca 5,9 MNOK pr år. Det betyr at nivået på årlige driftskostnader for annet utstyr til somatikk vil øke fra 27,7 MNOK til 33,5 MNOK i perioden Nullalternativet innebærer ny lokasjon for sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa (heretter i kapitlet benevnt som psykiatri) fra Det betyr at det påløper en ekstraordinær investeringskostnad i annet utstyr på ca 22,1 MNOK i Investeringskostnad knyttet til annet utstyr er beregnet på tilsvarende måte som somatikk. Det er lagt til grunn 5 % gjenbruk av annet utstyr 23. I følge SB HF kan det legges til grunn at de årlige investeringene i annet utstyr reduseres med 10 % i årene som kommer etter innflytting i ny lokasjon som følge av mer funksjonelle arealer. Det er knyttet usikkerhet til dette tallet, og som et konservativt anslag er årlige investeringer etter innflytting for annet utstyr som blir aktivert nedjustert med 2,5 %, mens investeringer i annet utstyr som kostnadsføres direkte har blitt nedjustert med 10 %. Tabellen nedenfor gir en oversikt over årlige driftskostnader 24 og ekstraordinære investeringer i annet utstyr for nullalternativet. 20 Beregnet på bakgrunn av regnskapskostnader for de 3 siste årene ( ). 21 Kilde: Vedlegg 1B Investeringsanalyse Helse Sør, Arstad arkitekter. 22 Kilde: HFP Gullaug, vedlegg F. 23 Kilde: HFP Gullaug, vedlegg F. 24 For å få et mer helhetlig bilde av de totale driftskostnader knyttet til annet utstyr, er det i denne oppstillingen inkludert avskrivninger av annet utstyr som blir aktivert. 31

32 Årlige driftskostnader Årlige driftskostnader inkl e.o. inv Årlige driftskostnader Årlige driftskostnader inkl e.o. inv Somatikk 28,8 MNOK* 27,7 MNOK 27,7 MNOK 33,5 MNOK Psykiatri 22,1 MNOK 0,9 MNOK** 0,9 MNOK Totalt 28,8 MNOK 49,7 MNOK 28,6 MNOK 34,4 MNOK *For KB er det forutsatt at årlige driftskostnader utgjør ca 20 % av SB HFs driftskostnader (0,2*24= 4,8 MNOK) ettersom KB ikke har egen balanse. ** I 2013 og 2014 er driftskostnadene tilnærmet null mens de i påfølgende år vil ligge på ca 0,9 MNOK. Dette er 10 % lavere pr år sammenlignet med årene før nytt psykiatribygg ettersom man legger til grunn mer funksjonelle arealer. Tabell 6.5 Årlige driftskostnader og ekstraordinære investeringer i annet utstyr for nullalternativet Utbyggingsalternativ A Annet utstyr er en del av sykehusets årlige driftskostnader 25 og det er derfor kun beregnet ekstraordinære investeringer til annet utstyr i forbindelse med innflytting i nytt psykiatribygg for SB HF i 2012 og i samlokalisert nytt somatikksykehus for SB HF i I tillegg er det beregnet investeringskostnader for KB i perioden ettersom sykehuset i denne perioden vil bli oppgradert til 2020-standard i forbindelse med rehabilitering. Størrelsen på disse investeringene er beregnet med utgangspunkt i antall netto kvadratmeter for nytt somatikkbygg 26 multiplisert med gjennomsnittlig netto kostnad pr kvadratmeter for somatikk som lå til grunn for tilsvarende beregninger ifm. HFP Gullaug 27. Totalt utgjør dette en ekstraordinær investering på ca 135,9 MNOK som fordeler seg med 118,9 MNOK for nybygg for SB i 2016 og ca 17 MNOK for rehabilitering av KB fordelt jevnt i perioden Det er lagt til grunn 5 % gjenbruk av utstyr 28. Driftskostnader for annet utstyr i nytt sykehus er derfor nedjustert til 5 % av SBs tidligere periodes driftskostnader de to første årene etter at nytt sykehus står ferdig. I følge SB HF kan det også legges til grunn at de årlige investeringene i annet utstyr reduseres med 10 % fra og med 2019 for SB som følge av mer funksjonelle arealer i nytt sykehus. Det er knyttet usikkerhet til dette tallet, og som et konservativt anslag er årlige investeringer etter innflytting for annet utstyr som blir aktivert nedjustert med 2,5 %, mens investeringer i annet utstyr som kostnadsføres direkte har blitt nedjustert med 10 %. For KB er det lagt til grunn 50 % gjenbruk av eksisterende utstyr 29. Driftskostnader for annet utstyr er derfor nedjustert med 25 % i 2017 og Deretter er de årlige driftskostnadene nedjustert med 10 % pr år i forhold til tidligere nivå som følge av mer funksjonelle arealer i rehabilitert bygg. Utbyggingsalternativ A innebærer også ny lokasjon for psykiatri fra Det betyr at det påløper en ekstraordinær investeringskostnad i annet utstyr på ca 22,1 MNOK i Investeringskostnad knyttet til annet utstyr er beregnet på tilsvarende måte som somatikk. Det er også for psykiatri lagt til grunn 5 % gjenbruk av annet utstyr Beregnet på bakgrunn av regnskapskostnader for de 3 siste årene ( ). 26 Kilde: Vedlegg 1B Investeringsanalyse Helse Sør, Arstad arkitekter. 27 Kilde: HFP Gullaug, vedlegg F. 28 Kilde: HFP Gullaug, vedlegg F. 29 Kilde: Arstad arkitekter. 30 Kilde: HFP Gullaug, vedlegg F. 32

33 Tabellen nedenfor gir en oversikt over årlige driftskostnader 31 og ekstraordinære investeringer i annet utstyr for utbyggingsalternativ A. Årlige driftskostn Driftskostn. inkl. e.o. inv Driftskostn. inkl. e.o. inv Årlige driftskostn. inkl. e.o. inv Årlige driftskostn. inkl. e.o. inv Årlige driftskostn Årlige driftskostn *** Somatikk 28,8 MNOK* 27,7 MNOK 27,7 MNOK 33,3 MNOK 129,4 MNOK 4,7 MNOK 24,8 MNOK Psykiatri 22,1 MNOK ** 0,9 MNOK** 0,9 MNOK 0,9 MNOK 0,9 MNOK Totalt 28,8 MNOK 49,7 MNOK 27,6 MNOK 34,2 MNOK 130,3 MNOK 5,6 MNOK 25,7 MNOK *For KB er det forutsatt at årlige driftskostnader utgjør ca 20 % av SB HFs driftskostnader (0,2*24= 4,8 MNOK) ettersom KB ikke har egen balanse. ** I 2013 og 2014 er driftskostnadene tilnærmet null mens de i påfølgende år vil ligge på ca 0,9 MNOK. *** Hovedtyngden av reduserte driftskostnader skyldes reduserte avskrivninger som følge av lavere investeringsnivå. Tabell 6.6 Årlige driftskostnader og ekstraordinære investeringer i annet utstyr for utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Annet utstyr er en del av sykehusets årlige driftskostnader 32 og det er derfor kun beregnet ekstraordinære investeringer til annet utstyr i forbindelse med innflytting i nytt psykiatribygg for SB HF i 2012, og i fellessykehus for SB HF og KB i Størrelsen på disse investeringene er beregnet med utgangspunkt i antall netto kvadratmeter for nytt fellessykehus 33 multiplisert med gjennomsnittlig netto kostnad pr kvadratmeter for somatikk som lå til grunn for tilsvarende beregninger ifm. HFP Gullaug 34. Totalt utgjør dette en ekstraordinær investering på ca 144,2 MNOK for nytt fellessykehus i 2016, og ca 22,1 MNOK for nytt psykiatribygg i Det er lagt til grunn 5 % gjenbruk av utstyr. Driftskostnader for annet utstyr i nytt fellessykehus er derfor nedjustert til 5 % av SBs tidligere periodes driftskostnader de to første årene etter at nytt sykehus står ferdig. I følge SB HF kan det også legges til grunn at varige årlige driftskostnader knyttet til annet utstyr fra og med 2019 reduseres med 10 % pr år som følge av mer funksjonelle arealer i nytt fellessykehus. Det er knyttet usikkerhet til dette tallet, og som et konservativt anslag er årlige investeringer etter innflytting for annet utstyr som blir aktivert nedjustert med 2,5 %, mens investeringer i annet utstyr som kostnadsføres direkte har blitt nedjustert med 10 %. 31 For å få et mer helhetlig bilde av de totale driftskostnader knyttet til annet utstyr, er det i denne oppstillingen inkludert avskrivninger av annet utstyr som blir aktivert. 32 Beregnet på bakgrunn av regnskapskostnader for de 3 siste årene. 33 Kilde: Vedlegg 1B Investeringsanalyse Helse Sør, Arstad arkitekter. 34 Kilde: HFP Gullaug, vedlegg F. 33

34 Tabellen nedenfor gir en oversikt over årlige driftskostnader 35 og ekstraordinære investeringer i annet utstyr for utbyggingsalternativ B. Årlige driftskostn Driftskostn. inkl. e.o. inv Årlige driftskostn. inkl. e.o. inv Årlige driftskostn. inkl. e.o. inv Årlige driftskostn Årlige driftskostn *** Somatikk 28,8 MNOK* 27,7 MNOK 27,7 MNOK 143,4 MNOK 1,3 MNOK 24,8 MNOK Psykiatri 22,1 MNOK 0,9 MNOK** 0,9 MNOK 0,9 MNOK 0,9 MNOK Totalt 28,8 MNOK 49,7 MNOK 28,5 MNOK 144,2 MNOK 2,2 MNOK 25,7 MNOK *For KB er det forutsatt at årlige driftskostnader utgjør 20 % av SB HFs driftskostnader (0,2*24= 4,8 MNOK) ettersom KB ikke har egen balanse. ** I 2013 og 2014 er driftskostnadene tilnærmet null mens de i påfølgende år vil ligge på ca 0,9 MNOK. *** Hovedtyngden av reduserte driftskostnader skyldes reduserte avskrivninger som følge av lavere investeringsnivå. Tabell 6.7 Årlige driftskostnader og ekstraordinære investeringer i annet utstyr for utbyggingsalternativ B. 6.4 Driftsøkonomiske beregninger, kostnader og gevinster Innledning Det er gjennomført driftsøkonomiske analyser for SB HF og KB for alle alternativer beskrevet i kapittel 5.2. Det er i analysene fokusert på å belyse de hovedområder som representerer driftsøkonomiske forskjeller mellom alternativene, og videre er det spesielt fokusert på gevinster og kostnader som er knyttet til endringer i bygningsmessige strukturer. Det vil si at gevinstpotensial som ikke kan knyttes til endringer i bygningsmassen som hovedregel ikke er inkludert i denne analysen. Denne type driftsøkonomiske analyser er beheftet med usikkerhet. Dette skyldes blant annet at det er lang tid mellom utredningsfasen og realiseringen av en ny løsning, og mange eksterne og interne forhold kan endre seg underveis. I tillegg vil en realisering av gevinstpotensialet innebære en betydelig lederutfordring. Det er tatt utgangspunkt i de tidligere utførte driftsøkonomiske analysene fra Nytt sykehus Buskerud Gullaug 2010 Hovedfunksjonsprogram (HFP Gullaug), men anslagene har blitt justert for effekter innhentet siden 2003 og effekter som kan innhentes uavhengig av bygningsmasse. Videre er analysen justert med hensyn til: fremskrivninger fra SINTEF Helse per 2020 forutsetningen om at DPS ikke skal inngå i analysene sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa skal samlokaliseres med somatikk For KB har man i dialog med ledelsen ved BS HF valgt å legge mange av de samme prinsippene til grunn for gevinstberegninger som ved SB HF. Der det har vært mulig innfor gitte tidsrammer, har det blitt utført spesifikke analyser for KB. Gevinstpotensialet er beregnet ut i fra 2005-nivå for alle analyser. Analysegrunnlaget er basert på en rekke forutsetninger og estimater som medfører en viss usikkerhet. De ulike alternativene er imidlertid analysert i henhold til de samme forutsetninger og det kan således legges til grunn at tallgrunnlaget gir en tilstrekkelig og reell indikasjon på hovedforskjellene mellom alternativene. 35 For å få et mer helhetlig bilde av de totale driftskostnader knyttet til annet utstyr, er det i denne oppstillingen inkludert avskrivninger av annet utstyr som blir aktivert. 34

35 Kostnadsgruppene som inngår i beregningene for varige årlige driftsøkonomiske konsekvenser er valgt på bakgrunn av at de representerer de hovedområder hvor man har erfaring fra tidligere prosesser der det kan forventes gevinster eller økte kostnader, og omfatter: lønnskostnader energikostnader bygningsvedlikehold transportkostnader Det er beregnet gevinster for det enkelte sykehus, og også tilleggsgevinster ved samlokalisering av KB og SB. I analysene er det splittet på effekter knyttet til somatikk og effekter knyttet til sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa 36 for SB. Det er i tillegg utført analyser av omstillingskostnader, som er midlertidige årlige driftsøkonomiske konsekvenser. De utførte analysene er: ulempekostnader i byggeperioden redusert aktivitet som følge av ombygging flyttekostnader Helse Sør RHF har gjennomført en alternativ tilnærming til beregning av nivå på driftsøkonomien for å bidra til å verifisere at de forutsatte gevinster er realiserbare. Denne beregningen er vist i kapittel Driftsøkonomiske gevinster Figuren nedenfor viser det varige årlige gevinstpotensialet for de forskjellige hovedalternativene. Det er kun inkludert gevinster og kostnader knyttet direkte til bygningsmessige endringer og gevinster som følge av samlokalisering for SB og KB. For nullalternativet er det vist to sett med gevinstpotensial og kostnader. Det første settet vedrører gevinster og kostnader som vil innfases før oppgradering av all bygningsmassen er gjennomført, dvs. før Det andre settet viser potensialet etter at bygningsmassen er oppgradert. Det er forutsatt at oppgraderingen av bygningsmassen for somatikk vil begynne i 2017 og fordele seg jevnt over de neste 20 år fram til Kostnader og investeringer knyttet til denne oppgraderingen vil bli fordelt jevnt over 20 år, mens gevinster knyttet til oppgraderingen vil bli faset inn lineært fra og med 2024 og ut Det vil si at det totale gevinstpotensialet for nullalternativet ikke vil være fullstendig faset inn før i Sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa inkluderer i beregningene i denne utredningen avdeling Spesialenheten, som tidligere var underlagt DPS. 35

36 Bygningsmessig gevinstpotensial (MNOK) , ,0 85,9 Millioner kroner ,7 50, , , Effekter før oppgradering Effekter etter oppgradering Nullalternativet Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Figur 6.5 Årlig gevinstpotensial for driftsøkonomi knyttet til bygningsmessige endringer Figuren viser at det årlige gevinstpotensialet øker i takt med oppgradering av bygg og nybygg, samt at det ligger et økt potensial på i overkant av 35 MNOK ved samlokalisering av KB og SB. Gevinstene for nullalternativet vil som nevnt bli faset inn i to omganger. Tallene inkluderer transportkostnader, og disse er beregnet som et gjennomsnitt for de forskjellige lokaliseringene under hvert hovedalternativ. For en nærmere beskrivelse av transportkostnader for de ulike alternativene vises det til kapittel 9.3. I tabellen nedenfor spesifiseres de ulike gevinstområdene og transportkostnader for de tre ulike hovedalternativene tall i MNOK Årlige driftsøkonomiske gevinster knyttet til bygg per alternativ Effekter før oppgradering 2016 Nullalternativet Effekter etter oppgradering Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Lønn - somatikk 4,3 44,2 92,4 134,2 Energi- og vedlikeholdskostnader - 9,7 11,7 14,2 Økte transportkostnader (gjennomsnitt for alternativer) Samlokaliseringsgevinster sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa (4,0) (12,7) 19,7 19,7 23,9 23,8 TOTALT 24,0 73,7 124,0 159,6 Økt gevinstpotensiale sml. med nullalternativet 50,4 86,0 Prosentvis økning sammenlignet med nullalternativet 68 % 117 % Tabell 6.10 Årlige driftsøkonomiske gevinster knyttet til bygningsmessig struktur for hovedalternativene Gevinstene for nullalternativet er todelt for å vise effekter før og etter full oppgradering av somatikk byggene SB og KB. Hovedtyngden av gevinster for nullalternativet før oppgradering er knyttet til samlokalisering av sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa, samt en ombygging av sengepost til lettpost. Dette blir motvirket av økte kostnader ved konvertering av liggedøgn til dagopphold / 36

37 polikliniske opphold som følge av manglende muligheter til etablering av akuttorg. Ellers viser tabellen at innsparinger i lønn for somatikken utgjør hovedtyngden av gevinstpotensialet for utbyggingsalternativene, samt for nullalternativet etter oppgradering av somatikk byggene for SB og KB. Tabellen viser også gevinstpotensialet utover nullalternativet for utbyggingsalternativene, og denne viser at potensialet i et helt nytt sykehus for SB er årlig ca 50 MNOK høyere enn for et oppgradert sykehus med noen nybygg. Videre er det et ytterligere potensial på ca 35 MNOK ved en samlokalisering av somatikken for KB og SB. I de følgende avsnitt er gevinstområdene for de ulike alternativene beskrevet nærmere Gevinstpotensial lønn somatikk Som nevnt i innledningen, er det valgt å skille ut gevinstpotensialet for sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa fra somatikken, og lønn for sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa beskrives som et eget punkt i kapittel Tabellen nedenfor viser lønnsmessige besparelser samt årsverk innenfor noen definerte områder tall i MNOK Varige årlige driftsøkonomiske konsekvenser - spesifisering av lønnsgevinster - SOMATIKK Intern Service IKT samordning Laboratorietjenester/Medisinsk serviceklinikk Generell effektivisering Merkantile tjenester Pasienthotell Konvertering av liggedøgn til dag/pol Samlokalisering KB+SB vaktordninger Samlokalisering KB+SB administrasjon Samlokalisering KB+SB annet TOTAL PER ALTERNATIV Effekter før oppgradering 2016 Nullalternativet Effekter etter oppgradering Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Årsverk Beløp Årsverk Beløp Årsverk Beløp Årsverk Beløp 13,0 5,7 23,4 10,2 60,9 26,1 81,0 34,7-0,5-1,0-2,0-2,5 0,5 0,2 6,5 2,6 6,5 2,6 11,0 4,7 2,5 1,1 40,4 18,3 98,8 44,5 102,0 45, ,1 7,2 17,9 8,0 22,9 9,6 16,7 7,5 19,0 8,6 24,6 11,1 33,3 14,0 (24,0) (10,8) (8,0) (3,6) (4,0) (1,8) ,0 15, ,5 4, ,1 3,5 8,7 4,3 97,4 44,2 204,7 92,4 272,8 134,2 Avvik ifht. Nullalternativet 107,3 48,2 175,4 90,0 Prosentvis økning sammenlignet med Nullalternativet 109 % 204 % Tabell 6.11 Varige årlige lønnsgevinster somatikk for alle alternativer Tabellen viser at de estimerte reduksjoner i årlige lønnskostnader for de forskjellige alternativene ligger i størrelsesorden 44 MNOK til 134 MNOK. Dette tilsvarer en reduksjon i årsverk på mellom 97 og 273. En nærmere beskrivelse av gevinstområdene i tabellen følger nedenfor: Intern Service: Gevinstene er i samsvar med beskrivelsene i HFP Gullaug, men har blitt oppdatert til dagens kostnadsnivå, samt justert for effekter allerede hentet ut og effekter som ikke er knyttet til bygningsmessig struktur. De største innsparingene kommer fra renhold som følge av mer hensiktsmessig areal, samt reduserte lønnskostnader knyttet til drift og vedlikehold. 37

38 IKT samordning: Gevinstene er knytte til samlokalisering av tjenester, men effekten må realiseres gjennom Sykehuspartner. Laboratorietjenester/Medisinsk Serviceklinikk: SB har her vurdert potensielle gevinster som en følge av en forbedret intern logistikk 37. Dette følger av samlokalisering av somatikk og sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa, samt innføring av rørpost eller tilsvarende til prøvetransport. I tillegg vil etableringen av akuttorg medføre reduserte vaktordninger for laboratorietjenesten. KB er vurdert til å ha smådriftsfordeler innen dette området, da somatikken i dag er samlet i et bygg med små avstander. Ved et nybygg eller rehabilitert bygg for KB vil logistikken kunne bli noe bedre, uten at det vil redusere antall årsverk. Volumøkninger vil imidlertid kunne absorberes bedre. Ved en sammenslåing av KB og SB er det forutsatt at stordriftsfordeler vil kunne gi en innsparing på 4,5 årsverk. Generell effektivisering: Dette er det største enkeltelementet ved oppgradert/nytt bygg, og SB har her vurdert generelle innsparinger basert på momenter knyttet til samordning av tjenester rundt et effektivt behandlingsforløp, raskere responstid i ny bygningsmasse, samordning av bemanning, tettere faglig samhandling, redusert sykefravær, redusert gangtid og venting på heis, og færre ekspedisjoner. Av disse er det redusert gangtid og venting på heis som utgjør den største posten (i overkant av halvparten). Ved samlokalisering med KB er det lagt til et ekstra potensial på 20 % av SB for enkelte av disse momentene. Det anses å være lite å hente for KB på sykefravær, redusert gangtid og venting på heis, og færre ekspedisjoner, slik at disse har ikke blitt justert. Det er antatt en innsparing på 4 årsverk for Kongsberg ved bygging av ny sengepostfløy ved en oppgradering av KB til 2020-standard. Merkantile tjenester: Omstilling av medisinsk kontortjeneste som følge av innføring av EPJ, digital diktering og talegjenkjenning vil medføre en reduksjon av antall årsverk i merkantile tjenester på lang sikt. En god del av gevinstene vil være uavhengig av bygg, men SB har anslått at ved å samle alle merkantile funksjoner i et felles brukermiljø vil de kunne hente ut en tilleggseffekt på 15 %. Basert på resultat fra allerede gjennomført prosjekt ved radiologisk avdeling, anslås denne til 8 MNOK. Ved samlokalisering av KB og SB er det lagt på ytterligere 20 % gevinst som et estimat på potensialet for Kongsberg. Pasienthotell: I HFP beskrev SB et potensial for et pasienthotell med 64 senger. SB har allerede tatt ut halvparten av dette ved etablering av en lettpost, men mener det er behov for ytterligere 30 hotellsenger. Basert på dagens erfaringer mener de at pasienthotellsenger kan drives med 30 % av personellbehovet i en ordinær sengepost. Det foreligger også et potensial for ytterligere utbygging av lettposter i nullalternativet. For Kongsberg er det estimert en gevinst på 10 senger ved bygging av ny sengepostfløy, mens effekten av samlokalisering av KB og SB er estimert til øke effekten for SB med 20 %. Konvertering av liggedøgn til dag/pol: Utbyggingsalternativ A og B innebærer etablering av en akuttpost som et viktig hjelpemiddel i arbeidet med konvertering av liggedøgn til dagbehandling og poliklinikk. En slik post lar seg ikke realisere i nullalternativet, noe som gjør at andre tiltak må iverksettes for å sikre den samme konverteringen. Et mulig tiltak som også er lagt til grunn i kalkylene, er å øke bemanningen i en av de ordinære sengepostene til intermediærpostnivå, noe som innebærer en økning med 20 pleiere, redusert til 4 etter oppgradering, i nullalternativet i forhold til utbyggingsalternativ A for SB. For KB er det beregnet 20 % som et estimat for tilsvarende effekt. Samlokalisering KB+SB vaktordninger: Ved en sammenslåing av vaktfunksjonen for kveld/natt/helg for KB og SB er det forvent et at dagens vaktbemanning ved SB vil kunne absorbere økningen i pasienter, uten å øke tilsvarende dagens vaktbemanning ved KB. Dette vil føre til reduserte utbetalinger av vakttillegg. For leger er det et innsparingspotensial som varierer mellom 0,5 MNOK og 3 MNOK for forskjellige fagområder, bortsett fra radiologi hvor dagens vaktordning er felles for de tre sykehusene i BS HF og dermed må opprettholdes selv 37 HFP Gullaug kapittel

39 etter en samlokalisering av KB og SB. Det er anslått en innsparing på 10 årsverk for sykepleiere knyttet til funksjoner som operasjon, anestesi, intensiv, mottak, og lignende. Samlokalisering KB+SB administrasjon: Ved en sammenslåing av KB og SB, er det anslått at 50 % av administrasjonen (lederfunksjoner) kan spares. Samlokalisering KB+SB annet: Det er anslått at det ved sammenslåing av KB og SB kan spares inn 5-6 årsverk på fødeavdelingen og 2 årsverk på radiologi på dagtid Gevinstpotensial energi og vedlikehold Tabellen nedenfor viser de potensielle gevinster relatert til energi- og vedlikeholdskostnader som en følge av nye og rehabiliterte bygg, samt arealreduksjon i alle alternativene. Gevinstpotensial energi- og vedlikehold per alternativ Effekter før oppgradering 2016 Nullalternativet Effekter etter oppgradering Utbyggingsalternativ A tall i MNOK Utbyggingsalternativ B Totalt areal Gevinst somatikk Energikostnader - 4,3 4,8 5,9 Vedlikeholdskostnader - 5,5 6,2 7,6 Kommunale avgifter* - - 0,7 0,7 Totalt gevinst somatikk - 9,7 11,7 14,2 Gevinst sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa Energikostnader 0,8 0,8 0,8 0,8 Vedlikeholdskostnader 1,0 1,0 1,0 1,0 Kommunale avgifter* Totalt gevinst psykiatri 1,7 1,7 1,7 1,7 Totalt gevinst 1,7 11,5 13,4 15,9 * Innsparing kommunale avgifter er hentet fra oppstilling av Svein Jacobsen SB HF Tabell 6.12 Gevinstpotensial for energi- og vedlikeholdskostnader Gevinstpotensialet for energikostnader innebærer utelukkende gevinst basert på redusert areal. Selv om nye arealer vil være mer energisparende ved hjelp av gode energiløsninger i nytt bygg, vil samtidig mer utstrakt bruk av luftavkjøler og annet teknisk utstyr trekke i motsatt retning. De årlige gevinstene er basert på en energikostnad på 190 kr/kvm, som er en vektet gjennomsnittsberegning av energikostnadene for KB og SB i For SB sin del ble kostnaden på 19,5 MNOK i 2005 justert opp til 21,5 MNOK etter innspill fra SB om utvikling i energikostnader. Gevinstpotensialet for vedlikeholdskostnader er beregnet basert på en kostnad på 245 kr/kvm for redusert areal. Dette tallet er beregnet som et vektet gjennomsnitt av KB og SB basert på gjennomsnittlige vedlikeholdskostnader eksklusive MTU for 2004 og Dette ligger vesentlig høyere enn referansetall fra Holte Prosjekt på nye sykehusbygg, som ligger på 136 kr/kvm, men innspill fra faginstanser som Arstad Arkitekter og Multiconsult indikerer at dette beløpet er lavt 38. Erfaringsmessig er det også vanskelig å hente inn noen gevinster på vedlikeholdskostnader for nye bygg, fordi en generell reduksjon av vedlikehold blir motvirket av økt vedlikehold og service på krevende teknisk utstyr. Gevinsten for sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa blir hentet ved en reduksjon av aktivt areal på ca kvm ved samlokalisering med somatikken. Denne er lik for alle alternativ. 38 Erfaringer Multiconsult har gjort med Radiumhospitalet tyder på en kostnad på rundt det dobbelte 39

40 Gevinstpotensial samlokalisering sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa Tabellen nedenfor viser gevinstpotensialet ved samlokalisering av sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa med somatikken for SB. Varige årlige driftsøkonomiske konsekvenser spesifisering gevinster - SENTRALISERT SYKEHUSPSYKIATRI/ARP/BUPA Nullalternativ Utbyggingsalternativ A tall i MNOK Utbyggingsalternativ B Årsverk Beløp Årsverk Beløp Årsverk Beløp Samlokalisering lønn 25,5 12,2 34,5 16,4 34,5 16,4 Samlokalisering energi & vedlikehold 1,7 1,7 1,7 Samlokalisering annet TOTAL PER ALTERNATIV 4,1 4,1 4,0 25,5 18,0 34,5 22,2 34,5 22,1 Avvik ifht. Nullalternativet 9,0 4,2 9,0 4,1 Prosentvis økning sammenlignet med Nullalternativet 23 % 23 % Tabell 6.13 Gevinstpotensialet ved samlokalisering av sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa med somatikk for SB Gevinstpotensialet for lønn er hovedsakelig knyttet til redusert reisevirksomhet og reduksjon i vaktordningen som følge av samlokalisering, og det meste av dette vil være likt uavhengig av alternativ. SB har derimot forutsatt at innsparingene vil øke ved et nytt sykehusbygg som følge av at man på grunn av et totalintegrert sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa og somatikk da kan planlegge en enda tettere integrering av funksjoner og tjenester. Gevinstpotensialet for energi- og vedlikeholdskostnader er kommentert i kapittel De resterende innsparingene er i hovedsak knyttet til bortfall av nåværende og fremtidig husleie. SB har lagt til grunn at en andel av opptrappingsmidler er knyttet til lokaler (leie, varme, og lignende), som vil bortfalle ved en samlokalisering med somatikken. Dette beløper seg til 2,85 MNOK og er likt for alle alternativer. Det vil derfor ikke ha noen effekt på investeringsanalysen Transportkostnader Det er utført analyse av transportkostnader for utbyggingsalternativ A og B. Analysene er gjennomført i tett samarbeid med avdeling for prehospitale tjenester ved SB HF. For en mer detaljert beskrivelse av transportkostnader knyttet til respektive tomtealternativer, metode og forutsetninger, henvises det til kapittel 9.3 og vedlegg 3, Transportkostnader. Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig økning i transportkostnader for utbyggingsalternativ A og B som er lagt til grunn i nåverdiberegningene. 40

41 14,0 12,0 10,0 Økte transportkostnader ved hhv. Utbyggingsalternativ A og B 12,7 mnok Økte taxikostnader Økte ambulansekostnader MNOK 8,0 6,0 4,0 2,0 4 mnok 0,0 Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Figur 6.6 Økte transportkostnader ved hhv utbyggingsalternativ A og B Begge utbyggingsalternativene representerer en økning i transportkostnader sammenlignet med nullalternativet som følge av at alle tomtealternativer medfører lengre reisevei for 80-90% av befolkningsgrunnlaget. For utbyggingsalternativ A, er det kun marginale forskjeller i transportkostnadene som følge av at tomtealternativene 39 ikke har vesentlige forskjeller i reisevei for befolkningen som tilhører SB i forhold til nullalternativet. Når det gjelder Utbyggingsalternativ B 40, er økningen i transportkostnader større ettersom dette alternativet også inkluderer den delen av befolkningen som tilhører KB. Valg av tomt har også større effekt i dette alternativet, og det er spesielt en plassering av NAS i Øvre Eiker/ Flyplasstomten som trekker opp kostnadene da denne plasseringen påvirker befolkningsgrunnlaget i Drammens-regionen i større grad enn de øvrige tomtealternativene (jfr kap. 9.3) Omstillingskostnader Omstillingskostnader omfatter midlertidige kostnader i en avgrenset tidsperiode. Omstillings- og byggeprosesser påvirker hele organisasjonen. Denne typen kostnader kan variere betydelig, og det er vanskelig å anslå effekten av denne type kostnader. Erfaringer fra tidligere byggeprosesser er vanskelig å benytte ettersom tallmaterialet er begrenset, erfaringene ikke er direkte overførbare og effekten har sammenheng med organisasjonens omstillingsevne. Det hefter av den grunn usikkerhet ved estimatene. Nedenfor følger en beskrivelse av vurderingene av omstillingskostnader relatert til alternativene. Ulempekostnader i en byggeperiode Ved en ombygging på dagens tomt vil organisasjonen oppleve en lengre periode hvor sykehusets områder vil ha redusert tilgjengelig og plager med støy, støv og uro. Selv om forholdene legges til rette med tanke på å belaste pasienter, pårørende og ansatte i minst mulig grad, vil det kunne være negative effekter på drift og trivsel. Effektene kan prinsipielt deles i to grupper: Økte kostnader i hele byggeperioden relatert til økt sykefravær, turnover, renhold og tekniske tjenester Redusert aktivitet ved enkelte avdelinger i avgrensede perioder som følge av midlertidig utilgjengelighet Økte kostnader i hele byggeperioden 39 Utbyggingsalternativ A har følgende tomtealternativer: Lier/ Gullaug, Nedre Eiker/ Åserud og Nedre Eiker/ Ytterkollen (nord og sør). 40 Utbyggingsalternativ B har følgende tomtealternativer: Lier/ Gullaug, Nedre Eiker/ Åserud, Nedre Eiker/ Ytterkollen (nord og sør) og Øvre Eiker/ Flyplasstomten. 41

42 Økte kostnader i byggeperioden er estimert på grunnlag av de tidligere analysene utført for SB HF. De samme forutsetningene er lagt til grunn for ombyggingen av KB. I henhold til investeringsanalysene er byggeperiode på dagens tomt for SB fordelt over 20 år i perioden , og de totale omstillingskostnadene blir fordelt tilsvarende. Tabellen nedenfor viser estimater for årlige økninger i kostnadsnivå som følge av ombygging på dagens tomter ved henholdsvis SB og KB. Årlige omstillingskostnader % økning utover nivå 2003 Sykefravær Turnover Overtid Renhold Teknisk drift TOTAL Tabell 6.14 Økte årlige kostnader i byggeperioden SBHF ombygging på dagens tomt MNOK Kongsberg ombygging på dagens tomt % økning utover nivå 2003 MNOK + 8 % 16,5 + 8 % 1, % 7, % 0,0 + 5 % 3,5 + 5 % 1,6 + 5 % 0,5 + 5 % 0,2 + 5 % 2,0 + 5 % 0,5 29,5 3,8 Disse kostnadene er beregnet basert på en ombygging gjort innenfor en kortere tidsramme en forutsatt over. Det vil derfor ikke gi et korrekt bilde å legge denne kostnaden til hvert eneste år i 20 år, og det er derfor beregnet en total omstillingskostnad basert på en ombygging av SB på 2+4 år og en ombygging av KB på 3 år. De 2 første årene for SB er utbygging av sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa, og for denne perioden har vi kun regnet 25 % av årlige omstillingskostnader. Totalt for en byggeperiode basert på 2+4 år innebærer dette omstillingskostnader for SB i størrelsesordenen 133 MNOK, og for KB er omstillingskostnadene totalt 11 MNOK, basert på en byggeperiode på 3 år. Disse totale kostnadene blir fordelt over 20 år i nullalternativet. Redusert aktivitet i byggeperioden Redusert aktivitet kan bli konsekvensen ved at avdelinger eller deler av avdelinger blir utilgjengelig i perioder. I faseplanene for alternativene som omhandler ny- og ombygging på dagens tomter i Drammen og Kongsberg er prinsippet for byggetrinnene at de eldre fløyene rives som hele fløyer. Det søkes å flytte de fleste avdelingene én gang, men avdelinger med lave krav til tekniske installasjoner må regne med to flytteprosesser. Dette gjør det mulig å gjennomføre bygging uten at aktiviteten reduseres i særlig grad. Dette fordrer god planlegging, samt at organisasjonen er motivert for flyttingen, slik at de interne flytteprosessene blir effektive. Aktivitetsreduksjonen i flyttetiden vil da kunne være så liten at man unngår en samlet aktivitetsreduksjon ved at den elektive aktiviteten økes før og etter flyttingen. Flyttekostnader Ved flytting til et nytt sykehus vil det påløpe flyttekostnader i flytteprosessen. Det er få kvantifiserte erfaringstall fra lignende flytteprosesser, og det er benyttet erfaringstall fra Rikshospitalets flytteprosess som grunnlag for estimatene for SB og KB. Opprinnelig budsjett for Rikshospitalets flytteprosess ble estimert av firmaet Hospitalitet til ca 137 MNOK. De faktiske kostnadene ble noe høyere enn dette, noe som i stor grad skyldtes utsettelser i flytteprosessen. Erfaringene fra Rikshospitalet er grovt omregnet i henhold til sykehusenes størrelse. Estimerte flyttekostnader utgjør da henholdsvis MNOK for SB og MNOK for KB. Estimatene inkluderer dobbeltdrift i flytteperioden, tapte inntekter ved redusert pasientbehandling, forberedelse til ny drift inklusive opplæring, flytting av utstyr og inventar samt flytting av pasienter inkludert all beredskap. Flyttekostnader knyttet til sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa er av SB anslått til 10 % av flyttekostnadene for SB somatikk. 42

43 I denne utredningen forutsettes det at flytting av sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa skjer i år 2012 i alle alternativer. For Utbyggingsalternativene påløper flyttekostnader relatert til somatikk i år Oppsummering av omstillingskostnader Tabellen nedenfor oppsummerer de overordnede betraktningene relatert til omstillingskostnader. Overordnede estimater - Omstillings- / flyttekostnader Økte kostnader per år i en standard byggeperiode Omstillingskostnader totalt i byggeperioden (SBHF; 2+4 år og KB; 3 år) Effekter før oppgradering 2016 Nullalternativ Effekter etter oppgradering Utbyggingsalternativ A 33,3 3,8 144,1 11, tall i MNOK Utbyggingsalternativ B Overordnede anslag på flyttekostnader - somatikk Overordnede anslag på flyttekostnader - sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa 125,0 187,5 12,5 12,5 12,5 12,5 TOTALE KOSTNADER 12,5 156,6 148,8 200,0 Tabell 6.15 Oppsummering av omstillingskostnader og flyttekostnader For nullalternativer vil det ikke påløpe noen omstillingskostnader før 2017 hvor oppgraderingen av bygningsmassen er forutsatt å begynne. De ulike kostnadene påvirker totaløkonomien i ulik grad ettersom flyttekostnader inntreffer i ett regnskapsår, mens andre ulempekostnader kan påløpe over flere år i henhold til byggetiden Nivå driftsøkonomi Dette kapittelet vil vise hvordan de endrede kostnadene beskrevet i de foregående kapitlene vil påvirke det totale kostnadsbildet i perioden Fremskrivningene av kostnader er gjort med følgende forutsetninger: Fremskrivningen baserer seg på 2005 nivå, og det er ikke foretatt noen justeringer for inflasjon eller lønnsjusteringer. Fremskrivningen inkluderer ikke avskrivningskostnader eller finanskostnader. SB somatikk, SB sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa, og KB somatikk blir fremskrevet separat. SB sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa inkluderer ikke DPS, men er tillagt spesialenheten i hele analyseperioden. Resultatet skal være i balanse. Underskuddet for 2005 blir justert ned som følge av strukturfond og korte avskrivningstider, men blir tillagt en 5 % økning av pensjonskostnadene for 2005 som forventes innhentet. Tallene for 2006 og fremover er tillagt forventet økning i pensjonskostnader. Økningen utover de 5 % beskrevet over forventes dekket av økte tilskudd. Aktivitetsnivået forventes å holde seg uendret i perioden , for deretter å øke lineært frem til forventet aktivitet i 2020 i henhold til fremskrivninger gjort av SINTEF. For perioden har vi ikke noen gode prognoser for endring i aktiviteten, og den forutsettes uendret i perioden. Økte kostnader som følge av aktivitetsøkning blir beregnet som totale kostnader per DRG poeng basert på et regnskap i balanse (2010 tall), som igjen blir tillagt kostnadene i takt med den årlige økningen i DRG poeng frem til Estimerte DRG poeng i 2020 er beregnet ved 43

44 å bruke den samme DRG indeks for hhv heldøgnsopphold og dagopphold på fremskrevne aktivitetsdata i 2020 fra SINTEF. Gevinster som følge av lønn fases inn etter en nøkkel (dvs. 50 % av realiseringspotensialet år 1, 75 % år 2 og 100 % fra og med år 3) etter at oppgradert/nytt bygg er tatt i bruk. Gevinster fra energi og vedlikehold samt økte transportkostnader blir faset inn med 100 % fra første år. Kostnader og årsverk knyttet til konvertering av liggedøgn til dagopphold og polikliniske opphold blir faset inn i takt med økt aktivitet i perioden Omstillingskostnader ved oppgradering av eksisterende bygningsmasse blir periodisert over 20 år fra 2017 for nullalternativet, mens flyttekostnader legges til året før innflytting. Innflytting for sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa er satt til 2013, mens innflytting for somatikk er satt til For nullalternativet fases gevinster og kostnader før oppgradering inn fra 2013 siden hovedtyngden vil være relatert til samlokalisering av somatikk og sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa. Siden gevinster knyttet til oppgradering kun kan fases inn etter ombygging, er de med jevn fordeling faset inn i perioden For SB somatikk er det lagt inn en effektivisering på 42,5 MNOK i 2006, mens de tilsvarende tallene for SB sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa og KB somatikk er hhv 5,0 MNOK og 15,9 MNOK. Sammenligning av totale kostnader for alle alternativene Fremskrivning av kostnader Millioner kroner Figur 6.7 Fremskrivning av kostnader Nullalternativet Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Illustrasjonen over viser hvordan en fremskrivning av kostnader for ulike alternativer ligger likt frem til 2013 med en forventet nedgang i 2006 som følge av generell effektivisering. Effektiviseringen i 2006 blir motvirket av økte pensjonskostnader på om lag 42 MNOK. Fra 2010 øker kostnadene for alle som følge av innfasing av økt aktivitet, men de får en nedgang i 2013 som skyldes effekten av samlokalisering av psykiatrien for alle alternativer. I tillegg får nullalternativet en ekstra nedgang som følge av tidligere innfasing av gevinster ikke knyttet til oppgradering, hovedsakelig ny lettpost. I 2016 gjør begge utbyggingsalternativene et hopp som følge av flyttekostnader, hvor utbyggingsalternativ B får den største effekten med 188 MNOK i flyttekostnader. Etter 2016 faller de to 44

45 utbyggingsalternativene som følge av innfasing av gevinstene ved nytt/rehabilitert bygg. Disse gevinstene blir delvis motvirket av en stadig økende kostnad som følge av aktivitetsøkning frem mot Kostnadene for nullalternativet øker i denne perioden som følge at man innfaser de økte kostnadene ved oppgradering av bygningsmassen. Etter 2020 faller kostnadene for nullalternativet gradvis ettersom gevinstene fra oppgraderingen blir faset inn fra og med For utbyggingsalternativene ligger kostnaden stabilt, ettersom man da har hentet inn alle effektivitetsgevinster og økte kostnader som følge av aktivitetsøkning. Nedenfor følger tabeller som spesifiserer kostnadsutviklingen for SB og KB for de forskjellige alternativene, samt utviklingen i årsverk. For Sykehuset Buskerud HF har det vært vanskelig å få spesifisert antall årsverk fordelt på somatikk og sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa for årene 2003 og Som en tilnærming er det antatt at endringen i antall årsverk i henhold til årsrapportene for disse årene i sin helhet er knyttet til somatikk og at antall årsverk for sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa har vært uendret. Nullalternativet Tall i MNOK Nullalternativet Kostnader Sykehuset Buskerud Somatikk 1.316, , , , , , ,7 Sykehuspsykiatri 375,3 375,3 379,2 382,8 364,8 364,8 364,8 Kongsberg Sykehus Somatikk 270,1 264,9 269,1 256,6 259,0 261,1 257,4 Totale kostnader 1.961, , , , , , ,9 Årsverk Sykehuset Buskerud Somatikk Sykehuspsykiatri Kongsberg Sykehus Somatikk Totale årsverk Tabell 6.16 Fremskrivning av kostnader og årsverk for nullalternativet For nullalternativet blir effektiviseringspotensialet hovedsakelig hentet ut av SB sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa frem mot 2016, mens gevinsten for ny lettpost for SB somatikk blir motvirket av økt kostnadsnivå som følge av økt aktivitet. I tillegg kommer økte kostnader ved konvertering av liggedøgn til dagopphold/polikliniske opphold. KB er ikke forutsatt å ha noe vesentlig gevinstpotensial frem mot Somatikken for SB og KB får reduserte kostnader etter 2020 som følge av oppgradering av bygningsmassen. Gevinsten i antall årsverk er hovedsakelig hentet ut i 2016, men med et ytterligere fall som følge av oppgradering av bygningsmassen frem mot I perioden frem mot 2017 vil effektene av konvertering av liggedøgn til dagopphold og poliklinikk trekke antall årsverk oppover for alle alternativer. For nullalternativet blir denne effekten blir nedjustert gradvis som følge av periodiseringen av effekter fra oppgradering, mens de andre alternativene får en mer markert nedgang som følge av innflytting i nytt bygg. Utbyggingsalternativ A 45

46 Tall i MNOK Utbyggingsalternativ A Kostnader Sykehuset Buskerud Somatikk 1.316, , , , , , ,0 Sykehuspsykiatri 375,3 375,3 379,2 382,8 360,6 360,6 360,6 Kongsberg Sykehus Somatikk 270,1 264,9 269,1 256,6 262,8 256,8 256,8 Totale kostnader 1.961, , , , , , ,4 Årsverk Sykehuset Buskerud Somatikk Sykehuspsykiatri Kongsberg Sykehus Somatikk Totale årsverk Tabell 6.17 Fremskrivning av kostnader og årsverk for utbyggingsalternativ A Sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa har igjen hentet inn gevinstene før 2016, men med litt økte gevinster som følge av nytt bygg. Kostnadene for SB somatikk er preget av en flyttekostnad på MNOK 125 i 2016, mens gevinstene for SB og KB somatikk et innfaset før Reduksjonen i årsverk følger samme mønster, men med større reduksjoner for SB somatikk og sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa som følge av nytt bygg. For KB somatikk blir det en nedgang frem mot 2020, siden dette alternativet forutsetter en raskere oppgradering av bygningsmassen. Utbyggingsalternativ B Tall i MNOK Utbyggingsalternativ B Kostnader Sykehuset Buskerud Somatikk 1.316, , , , , , ,1 Sykehuspsykiatri 375,3 375,3 379,2 382,8 360,7 360,7 360,6 Kongsberg Sykehus Somatikk 270,1 264,9 269,1 256,6 321,5 215,0 215,0 Totale kostnader 1.961, , , , , , ,7 Årsverk Sykehuset Buskerud Somatikk Sykehuspsykiatri Kongsberg Sykehus Somatikk Totale årsverk Tabell 6.18 Fremskrivning av kostnader og årsverk for utbyggingsalternativ B Utviklingen i kostnader for utbyggingsalternativene følger hverandre, men for B ser vi at flyttekostnadene i 2016 er høyere grunnet ytterligere 62 MNOK for flytting av KB somatikk. I tillegg fører det økte gevinstpotensialet som følge av samlokalisering av KB og SB til reduserte kostnader for KB i I tillegg til reduksjonen i antall årsverk for utbyggingsalternativ A, vil det her i tillegg bli en reduksjon i årsverk for Kongsberg frem mot 2020 som følge av samlokalisering mellom SB og KB. Fremskrivning av aktivitet Tabellen under viser fremskrivning av DRG-poeng frem mot Estimerte DRG-poeng i 2020 er beregnet ved å multiplisere SINTEF sine fremskrevne heldøgns - og dagopphold for 2020 med samme DRG -indeks (DRG poeng/opphold) som i Det er i denne utredningens beregninger forutsatt uendret aktivitet ut 2009, og deretter en lineær økning frem mot Merk at tallene er uendret fra 2020 til 2036, siden det på grunn av ikke-eksisterende fremskrivninger, her legges til grunn uendret aktivitet i denne perioden. 46

47 DRG poeng Sykehuset Buskerud Somatikk Kongsberg Sykehus Somatikk Totale DRG poeng Tabell 6.19 Fremskrivning av DRG-poeng Totalt øker de estimerte DRG-poeng med ca 5 %, noe som er vesentlig lavere enn økningen i opphold. Dette skyldes at økningen i opphold hovedsakelig knytter seg til en økning i dagopphold som har en lav DRG-indeks Driftsøkonomiske gevinster Distriktspsykiatriske sentra (DPS) I henhold til mandatet for denne utredningen, har DPS blitt holdt utenfor alle beregninger og fremstillinger. En samlokalisering av DPS med et nytt sykehus vil kunne ha et innsparingspotensial som følge av reduserte investeringskostnader og effektivisering av drift, men dette har ikke blitt kvantifisert i denne utredningen Kostnad pr DRG-poeng på bakgrunn av kostnadsfremskrivningen av alternativene i NAS-prosjektet På bakgrunn av de kostnadsfremskrivninger som er gjort for alternativene i prosjektet for nytt allsidig akuttsykehus i Buskerud, har Helse Sør RHF gjort en enkel beregning av hvordan dette vil se ut i forhold til en analyse basert på beregning av gjennomsnittlig kostnad pr DRG-poeng. Dette er en alternativ tilnærming for å bidra til å verifisere at de forutsatte gevinster er realiserbare Fremgangsmåte og forutsetninger Fremgangsmåten tar utgangspunkt i de analyser som Helse Sør RHF benytter i dag. Ut fra somatikkkostnaden som er beregnet for 2005 i kostnadsfremskrivningen, og som lar seg avstemme mot de data som ligger i kostnad pr DRG-poeng analysen fra 2005, trekkes det ut kostnader til funksjoner og aktiviteter som ikke er finansiert i ISF-systemet. Det som trekkes ut er pre-hospitale tjenester, poliklinikk-aktivitet, habilitering, kostnader til behandlingshjelpemidler, samt andre kostnader ikke relatert til DRG-aktivitet. Uttrekkene er basert på rapportering fra helseforetakene. For Kongsberg sykehus trekkes det kun ut en beregnet andel av estimerte kostnader ved poliklinikk. Kongsberg sykehus er for disse beregningene forutsatt å utgjøre 54,7 % av Blefjell Sykehus, tilsvarende andelen av totale DRG-poeng for helseforetaket. Som utgangspunkt i denne beregningen benyttes rapporterte kostnader fra helseforetakene fra I beregningene er det forutsatt at deler av de effektiviseringsgevinstene som fremkommer også vil komme innenfor poliklinisk aktivitet og habiliteringstjeneste, slik at kostnadsuttrekkene knyttet til disse funksjonene varierer sammen med utviklingen som er beregnet i prosjektet. For øvrige funksjoner som inngår i uttrekket videreføres nivå fra Resultat Gjennomføring av denne metoden gir følgende tabell for gjennomsnittlige kostnader pr DRG-poeng. Sykehuset Telemark og Sørlandet Sykehus er med for sammenlikningsformål, og er forutsatt på samme nivå som 2005 i hele perioden. Kostnad pr DRG-poeng alt A-alt B-alt ST SS Tabell 6.20 Kostnad pr DRG-poeng 47

48 Kostnad pr DRG-poeng alt A-alt B-alt ST SS Figur 6.8 Kostnad pr DRG-poeng Konklusjoner Beregningen viser en positiv utvikling i kostnader pr DRG-poeng, størst for alternativ B, lavest for 0- alternativet. Sammenliknet med helseforetakene Sykehuset Telemark og Sørlandet Sykehus synes beregningene å være gjort på et realistisk grunnlag. 6.5 Utarbeidelse av nåverdiberegninger for de ulike alternativene Det er gjort nåverdiberegninger av de ulike alternativene. Nåverdien sier noe om hvor lønnsomme alternativene er i forhold til nullalternativet. Beregningene gjennomføres ved å sammenligne alternativenes driftsgevinster og driftskostnader knyttet til investeringsbehovene i respektive alternativer. Gevinster Investeringsbehov Nullalternativ Oppgraderingsalternativ Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B A Utbyggingsalternativ B Investeringsbehov Figur 6.9 Illustrasjon av nåverdiberegninger Vurdering av alternativenes lønnsomhet I beregningen av alternativenes lønnsomhet ser man på hvilke gevinster (kommende inntekter) man får ved å gjennomføre en investering (kommende utgifter). Ved å sammenligne disse med nullalternativet kan man si noe om lønnsomhet innbyrdes i alternativene. 48

49 350 Nåverdifremstilling, investeringsalternativ (NV basert på diskonteringsrente 4%) (millioner NOK) % 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % -50 Nullalternativet Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Figur 6.10 Nåverdier og internrente for alternativene På bakgrunn av gjennomførte beregninger rangeres alternativene slik basert på nåverdi: 1. Utbyggingsalternativ B har en meravkastning utover avkastningskravet på 295 MNOK og en internrente på 5,54 %. 2. Utbyggingsalternativ A har en meravkastning utover avkastningskravet på 171 MNOK og en internrente på 5,03 % Aggregert differanse kontantstrøm Aggregert NV Figur 6.11 Aggregert differanse kontantstrøm Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B 49

50 Figur 6.10 illustrerer at tilbaketalingstidspunktet for investeringen er år 2032 for utbyggingsalternativ B og år 2033 for utbyggingsalternativ A. Prosjektets følsomhet for endringer i avkastningskravet beregnes på bakgrunn av hvilken effekt endring i avkastningskravet vil gi for prosjektenes lønnsomhet Nåverdiprofil NV i millioner kroner ,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % 3,5 % 4,0 % 4,5 % 5,0 % 5,5 % 6,0 % 6,5 % Avkastningskrav Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Figur 6.12 Nåverdi for alternativene ved forskjellige avkastningskrav Nåverdiberegning 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % 3,5 % 4,0 % 4,5 % 5,0 % 5,5 % 6,0 % 6,5 % 7,0 % Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Tabell 6.21 Nåverdi for alternativene ved forskjellige avkastningskrav En senking av realavkastningskravet vil ikke medføre utslag i prioriteringen av alternativene. Nåverdiberegningen viser at utbyggingsalternativ B er det mest lønnsomme gitt et realavkastningskravet mellom 0 og 5,54 %. Kommer man over 5.54 % er det kun nullalternativet som ikke gir negativ nåverdi Sammenstilling av følsomhetsanalyse mellom de ulike alternativene Følsomhetsanalyse benyttes for å si noe om alternativenes nåverdi under usikkerhet i sentrale forutsetninger for analysen. I følsomhetsanalysen ser man på hvordan endring i en faktor av gangen påvirker alternativenes lønnsomhet. Det er utført følgende følsomhetsanalyser for alternativene: 1. Endring i gevinster knyttet til intern service (inkluderer energikostnader, samt lønnskostnader knyttet til interne tjenestefunksjoner som for eksempel renhold, kjøkken, drift/vedlikehold, vaskeri, transport, og lignende) 2. Endring i gevinster knyttet til psykiatri 3. Endring i andre gevinster (inkluderer blant annet pasienthotell, medisinsk serviceklinikk og generell effektivisering og samlokaliseringsgevinster for utbyggingsalternativ B) 4. Endring i flytte- og omstillingskostnader 5. Endring i investerings- og vedlikeholdskostnader 50

51 6. Endring i andre kostnader (trafikkostnader og kostnader knyttet til konvertering av liggedøgn til poliklinisk/dagbehandling) Følsomhetsanalysene er basert på differansevurderinger mot nullalternativet. Det vil si at man sammenligner det enkelte utbyggingsalternativ med nullalternativet. Differansen synliggjøres deretter. De følgende grafer og tabeller viser hvordan nåverdien til de forskjellige alternativene endrer seg som følge av endringer på opptil +/- 30% i faktorene (gevinster/kostnader) angitt i punktene ovenfor. Det er antatt at endringer inntil 30% vil gi en tilstrekkelig sikkerhetsmargin for analysene. Ved 0% vil nåverdien være lik beløpene angitt i figur 6.10, mens helningen på grafen viser hvor følsom nåverdien er i forhold til den faktoren som måles. En bratt helning på grafen indikerer at nåverdien har høy følsomhet for endringer i denne faktoren, mens en graf som nærmer seg vannrett indikerer en lav følsomhet. Faktiske endringer i nåverdi er angitt i tabellene under grafene. Alternativenes nåverdi ved endringer i driftsgevinster knyttet til intern service Driftsgevinster knyttet til intern service inkluderer energikostnader, samt lønnskostnader knyttet til interne tjenestefunksjoner som for eksempel renhold, kjøkken, drift/vedlikehold, vaskeri, transport, og lignende. Dette er estimert til ca 26 % av de totale driftsgevinstene i nåverdiberegningene i begge utbyggingsalternativene. Begge alternativene er lønnsomme innenfor +/- 30 % av estimerte kostnader og kan bære en slik endring. Endringene medfører ingen forskjell i prioritering av alternativene. Utbyggingsalternativene har således en middels følsomhet ovenfor endringer i intern service Nåverdi (mill NOK) % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Endring i prosent Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Figur 6.13 Sensitivi tetsanalyser knyttet til gevinster intern service Endringer gevinster intern service -30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Tabell 6.22 Sensitivitetsanalyser knyttet til gevinster intern service 51

52 Alternativenes nåverdi ved endringer i driftsgevinster knyttet til sentralisert sykehuspsykiatri/ ARP/ BUPA Driftsgevinster knyttet sentralisert sykehuspsykiatri/ ARP/ BUPA er estimert til henholdsvis 18 % av de totale driftsgevinstene i nåverdiberegningene i utbyggingsalternativ A og 13 % i utbyggingsalternativ B. Begge alternativene til nullalternativet er lønnsomme innenfor +/- 30 % av estimerte kostnader og kan bære en slik endring. Endringene medfører ingen forskjell i prioritering av alternativene. Alternativene er i liten grad følsomme ovenfor endringer i gevinster knyttet til psykiatri Nåverdi (mill NOK) % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Endring i prosent Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Figur 6.14 Sensitivitetsanalyser knyttet til gevinster sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa Endringer gevinster psykiatri -30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Tabell 6.23 Sensitivitetsanalyser knyttet til gevinster sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa 52

53 Alternativenes nåverdi ved endringer i andre driftsgevinster I samlebetegnelse andre driftsgevinster inkluderes gevinster knyttet til blant annet pasienthotell, generell effektivisering for alle alternativer, medisinsk serviceklinikk, samt i tillegg samlokaliseringsgevinster for utbyggingsalternativ B. Begge utbyggingsalternativene er lønnsomme innenfor +/- 30 % av estimerte kostnader og kan bære en slik endring. Alternativene til nullalternativet er i stor grad følsomme ovenfor endringer i gevinstgrupperingen andre driftsgevinster, noe som i stor grad skyldes at andre driftsgevinster utgjør en stor andel av de totale driftsgevinstene i nåverdiberegningene (henholdsvis 56 % og 61 % for utbyggingsalternativ A og B) Nåverdi (mill NOK) % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Endring i prosent Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Figur 6.15 Sensitivitetsanalyser knyttet til andre gevinster Endringer andre gevinster -30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Tabell 6.24 Sensitivitetsanalyser knyttet til andre gevinster 53

54 Effekter ved endring av omstillingskostnader Begge alternativene til nullalternativet er lønnsomme innenfor +/- 30 av estimerte kostnader og kan bære en slik endring. Endringene medfører ingen forskjell i prioritering av alternativene. Alternativene er i liten grad følsomme ovenfor endringer i omstillingskostnader ettersom disse utgjør en relativt liten andel av det totale kostnadsbildet i nåverdiberegningene for begge utbyggingsalternativene Nåverdi (mill NOK) % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Endring i prosent Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Figur 6.16 Sensitivitetsanalyser knyttet til omstillingskostnader Endringer i omstillingskostnader -30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Tabell 6.25 Sensitivitetsanalyser knyttet til omstillingskostnader 54

55 Effekter ved endring av investeringskostnader, inkl vedlikehold og oppgraderingskostnader Begge utbyggingsalternativene er lønnsomme innenfor +/- 30 % av estimerte kostnader og kan bære en slik endring. Endringene medfører ingen forskjell i prioritering av alternativene. Alternativene er i stor grad følsomme ovenfor endringer i investeringskostnader ettersom disse utgjør en relativt stor andel av det totale kostnadsbildet i nåverdiberegningene for begge utbyggingsalternativene Nåverdi (mill NOK) % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Endring i prosent Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Figur 6.17 Sensitivitetsanalyser knyttet til investeringskostnader, inkl vedlikehold og oppgraderingskostnader Endringer investeringskostnader mm -30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Tabell 6.26 Sensitivitetsanalyser knyttet til investeringskostnader, inkl vedlikehold og oppgraderingskostnader 55

56 Effekten ved endring av andre kostnader (transportkostnader og kostnader ved konvertering av liggedøgn til poliklinisk/dag behandling) Alle alternativene til nullalternativet er lønnsomme innenfor +/- 30 % av estimerte kostnader og kan bære en slik endring. Endringene medfører ingen forskjell i prioritering av alternativene. Utbyggingsalternativ B har en moderat følsomhet mens det andre alternativet i liten grad er følsomt ovenfor endring i andre kostnader Nåverdi (mill NOK) % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Endring i prosent Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Figur 6.18 Sensitivitetsanalyser knyttet til andre kostnader Endringer andre kostnader -30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Nullalternativ Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Tabell 6.27 Sensitivitetsanalyser knyttet til andre kostnader 56

57 7 Sensitivitetsanalyser Som følge av usikkerhet knyttet til forsering av ferdigstillelse av somatikkbygg for SB i nullalternativet, fremtidig behov for senger, samt når et eventuelt nytt somatikkbygg kan stå ferdig, er det foretatt sensitivitetsanalyser for å synliggjøre hvordan disse størrelsene hver for seg påvirker kontantstrømmen. En forsering av ferdigstillelse av somatikkbygget til 2016 i nullalternativet gir en marginalt dårligere nåverdi i forhold til et nullalternativ med gradvis oppgradering over 20 år. En forutsetning om utvidelse med 50 senger for SB i 2020 gir et økt investeringsbehov på ca 270 MNOK, men vil ikke påvirke differansekontantstrømmen mellom alternativene. Dersom nytt somatikkbygg står ferdig i 2012 og man legger til grunn et felles byggetrinn for psykiatri og somatikk, vil dette forbedre nåverdien for utbyggingsalternativ A og B med hhv ca. 90 og ca. 200 MNOK pga reduserte ombyggings-, vedlikeholds- og utstyrskostnader og tidligere innfasing av driftsøkonomiske gevinster. Tilsvarende ved en ferdigstillelse av nytt somatikkbygg i 2014 vil dette utgjøre en forbedret nåverdi på ca. 35 MNOK for utbyggingsalternativ A og ca. 70 MNOK for utbyggingsalternativ B. 7.1 Forsering av oppgradering av somatikkbygg i nullalternativet for SB I nåverdiberegningene i kapittel 6 legges til grunn for nullalternativet en gradvis oppgradering mot 2020-standard i 20-årsperioden En forsering av en slik oppgradering til perioden medfører at investeringer jfr kap. 6.2 og 6.3 tas tidligere i analyseperioden, samt at driftøkonomiske gevinster, jfr kap. 6.4., realiseres på et tidligere stadium. Effekten på nåverdien for et slikt alternativ sammenlignet med et nullalternativ med oppgradering over 20 år er en marginalt dårligere nåverdi dvs. differanse på ca. 23 MNOK senger for SB, somatikk På grunn av usikkerheter knyttet til fremtidig behov for senger har man gjort en beregning av en økning på 50 senger for Sykehuset Buskerud i 2020 i beskrevne alternativer. (Det er her forutsatt at nivå på driftsøkonomisk potensial i ulike alternativer holdes uendret.) Programmet for Sykehuset Buskerud indikerer et arealbehov på brutto 167 m2 pr seng. I dette arealtallet er det medtatt arealer for behandlingsavdelinger, administrasjon og servicefunksjoner. Ved å benytte samme arealnorm for en utvidelse på 50 senger fremkommer et investeringsbehov på ca. 273 MNOK 41. Areal- og investeringsbehovet vil være likt for alle alternativer uavhengig av lokalisering. Dersom man alternativt regner kun nødvendig areal for sengeposter til 50 senger, vil brutto arealbehov bli ca 50 m2 pr seng, noe som gir et investeringsbehov på ca. 82 MNOK. Denne regnemåten forutsetter at det økte sengetallet ikke medfører større arealer til behandling, administrasjon og service. Dette anses lite sannsynlig. Ettersom endring i investeringsbehov ved 50 økte antall senger er likt for alle alternativer, vil ikke differansekontantstrømmen mellom alternativene endres. 41 Jfr. Vedlegg 1B Investeringsanalyser Helse Sør fra Arstad arkitekter av mai

58 7.3 Fremskynding av somatikkbygg I nåverdiberegningene i kapittel 6.5 er det lagt til grunn at nybygd/oppgradert somatikkbygg for SB og KB ferdigstilles i Effekten på nåverdi av en fremskynding av ferdigstilt somatikkbygg til år 2012 og år 2014 er beskrevet i teksten under Fremskynding av somatikkbygg til 2012 Følgende forutsetninger i tillegg til forutsetninger beskrevet i kapitel 6.1er lagt til grunn for en fremskynding av somatikkbygg med 4 år dvs. til 2012: En byggefase (psykiatri og somatikk bygges samtidig) Besparelsen knyttet til ett byggetrinn på 32 millioner estimert av Arstad legges i første byggeår Byggeperiode Analyseperiode (Byggeperiode + 20 år) En fremskynding av somatikkbygg for SB slik at det står ferdig i 2012 innebærer en økning i nåverdi på ca. 90 MNOK i forhold til ferdigstilling i 2016 for utbyggingsalternativ A. Tilsvarende økning i nåverdi er på ca. 200 MNOK for utbyggingsalternativ B Ferdigstilling av nytt somatikkbygg til 2014 Følgende forutsetninger er benyttet for beregningene knyttet til fremskyvning av somatikkbygg med 2 år dvs. til 2014: En byggefase (psykiatri og somatikk bygges samtidig), psykiatri ferdig til 2012 Besparelsen knyttet til ett byggetrinn på 32 millioner estimert av Arstad legges i første byggeår Byggeperiode fra Analyseperiode (Byggeperiode + 20 år) Besparelse på 32 mill (Arstad) legges inn i første byggeår somatikk En fremskynding av somatikkbygg for SB slik at det står ferdig i 2014 innebærer en økning i nåverdi på ca. 35 MNOK i forhold til ferdigstilling i 2016 for utbyggingsalternativ A. Tilsvarende økning i nåverdi er på ca. 70 MNOK for utbyggingsalternativ B. 58

59 8 Overordnet finansieringsanalyse for NAS I forbindelse med at det skal gjøres en vurdering av ulike investeringsvalg for nordregionens allsidige akuttsykehus (NAS), er det behov for en vurdering av hvordan de ulike investeringsalternativene kan finansieres. I det følgende beskrives således hvilke finansieringskilder som er mulige å benytte for å investere i de to alternativene til nullalternativet. Dette kapitlet oppsummerer hovedpunkter fra vedlegg 4 Overordnet finansieringsanalyse. Det understrekes at analysen som er gjort er en initiell finansieringsanalyse, og at det forutsettes at det gjøres en mer omfattende investeringsanalyse med balansefremskrivninger for det alternativet man velger å gå videre med. Innledningsvis i kapittel 8.1 gis en kort oppsummering av de finansieringsrammer som Helse Sør er underlagt. Deretter i kapittel 8.2 beskrives eiendomsmassen som kan selges for å delfinansiere investeringen. Til slutt i kapittel 8.3 beskrives de alternative investeringenes lånebetjeningsevne. De regionale helseforetakene har de siste tre årene vært bevilget finansiering fra Stortinget, der deler av investeringsrammen finansieres med lån fra HOD. Iht. lov om Helseforetak 33 kan ikke foretak oppta lån, med mindre det er fastsatt slik adgang i vedtektene, og vedtektene skal fastsette ramme for låneopptak. De regionale helseforetakene har imidlertid et helhetlig ansvar for investeringer og drift i egen region. Midler til å dekke årlige avskrivningskostnader (inntektsside) er derfor en del av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. For 2006 var således totale bevilgningsrammer til investeringer i Helse Sør på 917 MNOK fordelt på 817 MNOK i inntekt til avskrivning og 100 MNOK i lånerammer. Salg av eiendom er også regulert jfr helseforetakslovens 31 Salg av foretakets faste eiendom mv og innebærer blant annet at fast eiendom over en viss beløpsgrense må fremlegges i foretaksmøte. I tilknytning til NAS er salg av eiendommer basert på verdivurderinger og anslag estimert til henholdsvis ca. 165 MNOK for nullalternativet, ca. 647 MNOK for utbyggingsalternativ A og ca.707 MNOK for utbyggingsalternativ B. Når det gjelder lånebetjeningsevne for nytt psykiatribygg separat, vil det aggregerte resultatet mellom lånets kontantstrøm og lånets gevinster gå i null i 2022 gitt de forutsetninger som er tatt. En oppsummering av lånebetjeningsevnen totalt i de ulike alternativene til nullalternativet viser følgende prioritering av alternativene vurdert etter lånebetjeningsevne: 1. Utbyggingsalternativ B netto for hele perioden MNOK (2005-kroner) 2. Utbyggingsalternativ A netto for hele perioden -781 MNOK (2005-kroner) Ingen av utbyggingsalternativene klarer basert på egne gevinster å fullfinansiere investeringene med lån på 5 % nominell rente og 20 års avdragstid. 8.1 Finansieringsrammer for Helse Sør Generelt om tilgang til finansiering De regionale helseforetakene (og helseforetakene) har ikke anledning til fritt å oppta lån i kredittmarkedet. Den samlede lånerammen for de regionale helseforetakene tildeles årlig av Stortinget i tilknytning til Statsbudsjettet. I tillegg til lån vil de regionale helseforetakene kunne benytte inntekter til avskrivninger til å finansiere investeringer. 59

60 Det har de siste tre årene vært bevilget finansiering fra Stortinget tilsvarende et investeringsnivå (ekskl. investeringstilskudd) i alle helseregionene på om lag 6 mrd. kroner årlig og hvor deler av investeringsrammen finansieres med lån fra HOD. Tabell over totale bevilgninger til investeringer (ekskl. investeringstilskudd) til alle de regionale helseforetakene: Bevilgninger i MNOK Inntekter til avskrivning Sum tildelte lånerammer Sum investeringsrammer Tabell 8.1 Totale bevilgninger til investeringer (ekskl. investeringstilskudd) til alle helseregionene Helse Sør RHF utgjør om lag 20 % av regionene og det er rimelig å anta at Helse Sør over tid vil få tilgang til tilsvarende andel av tilgjengelig investeringsramme. Over kortere tidsperioder vil tilgangen til investeringsrammer både kunne være vesentlig høyere og lavere. Det vil bero på hvilken tilgang regionen gis til HOD s begrensede lånerammer, som igjen avhenger av hvilken prioritet investeringsprosjekter i Helse Sør oppnår hos eier i konkurranse med andre regioner. Bevilgninger i MNOK Inntekt til avskrivning Lånerammer Sum investeringsrammer Tabell 8.2 Totale bevilgninger til investeringer (ekskl. investeringstilskudd) til Helse Sør RHF I tillegg til begrensninger i tilgangen på lånefinansiering må Helse Sør RHF ta hensyn til hvor mye rentebærende gjeld man har evne til å betjene løpende. Ved investeringsbeslutninger er det særlig Helse Sørs finansielle stilling på beslutningstidspunktet og investeringens langtidseffekt på driftsøkonomien som er viktig. Maksimal avdragstid på lån er i dag 20 år. Det påvirker hvor stort lån et investeringsprosjekts årlige kontantstrøm kan betjene, dvs. hvor mye renter og avdrag kan håndteres. Avhengig av hvor mye lån prosjektet kan håndtere, vil det også kunne være behov for å skyte inn egenfinansiering, som i hovedsak vil være likviditet fra inntekt til avskrivning og frigjort likviditet fra salg av eiendom Investeringstilskudd Tilskudd til store byggeprosjekt (i MNOK) SUM Helse Øst RHF Nye A-Hus Helse Sør RHF Forskningsbygg Helse Midt-Norge RHF St. Olav Sum bevilgning av Stortinget Note: bevilgningene utbetales i takt med prosjektenes fremdrift Tabell 8.3 Bevilgninger av investeringstilskudd til prosjekter for Helse og omsorgsdepartementet (HOD) har i St. prp 1 ( ) s.139 sagt følgende om bruken av investeringstilskudd: 60

61 Departementet er av den oppfatning at det ikke bør etableres særskilte finansieringsløsninger som kun knyttes opp mot gjennomføring av større byggeprosjekter. Det er tidligere besluttet særskilte investeringstilskudd til tre enkeltprosjekter. Slike investeringstilskudd innebærer for det første at det ikke er økonomi til å gjenanskaffe investeringen fullt ut. Videre vil tildeling av investeringstilskudd til enkeltprosjekter vanskelig la seg gjøre med bakgrunn i objektive kriterier og vil derfor kunne føre til uheldige spillsituasjoner. Departementet er derfor av den oppfatning at finansiering knyttet til realisering av investeringsprosjekter bør skje gjennom de generelle rammer som gis til de regionale helseforetakene Nærmere om lånefinansiering Iht. lov om Helseforetak 33 kan ikke foretak oppta lån, med mindre det er fastsatt slik adgang i vedtektene, og vedtektene skal fastsette ramme for låneopptak. Iht. låneinstruks fra HOD bevilges lån til investeringer av Stortinget. Årlig lånebevilgning fastsatt i statsbudsjettet fordeles av departementet til de fem regionale foretakene med bakgrunn i fremdrift og likviditetsbehov i helseforetakenes vedtatte investeringsplaner. i MNOK HOD's prioritering av lånerammer SUM Andel Helse Øst RHF % Helse Sør RHF % Helse Vest RHF % Helse Midt-Norge RHF % Helse Nord RHF % Sum tildelte lånerammer Tabell 8.4 Fordeling av bevilgede lånerammer Helse Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF har et høyere låneuttak enn øvrige regioner. Det skyldes byggeprosjektene Nye A-Hus (ferdig 2008) og St. Olavs Hospital (ferdig 2011) som har prioritet på lånerammer. Det forventes at disse store utbyggingsprosjektene fortsatt vil beslaglegge vesentlige deler av lånerammen de neste årene frem til ferdigstillelse. Helse Sør RHF har hatt relativt store låneuttak i 2004 og 2005 i hovedsak knyttet til store utbyggingsprosjekter ved Ringerike Sykehus HF og Sykehuset i Vestfold HF. Helse Sør RHF melder årlig inn fremtidige lånebehov til HOD. Endelig tildeling for neste år blir meddelt fra HOD ultimo desember etter at statsbudsjettet formelt er vedtatt. Iht. låneinstruks fra HOD tilbys det serielån med maksimal 20 års avdragstid. Byggelånsrenter legges løpende til lånesaldo og inngår i hovedstolen som konverteres til nedbetalingslån ved ferdigstillelse av investeringen Lånerente Vurderingen av lånebetjeningsevne er basert på serielån med nominell rente. Den nominelle lånerenten er satt til 5 %. Dette innebærer at investeringsbeløpene og driftsgevinstene omregnet til nominelle verdier er basert på en inflasjonsfaktor på 2,5% Norges bank inflasjonsmål, 61

62 Beregning av realrente på bakgrunn av 3 mnd NIBOR Utgangspunkt 2,25 % realrente (basert på dagens realrente samt forventninger fremover) 43 2,50 % inflasjon 1 Gir 2,25 % + 2,50 % + (2,25 % * 2,5%) = 4,81 % nominell rente - 0,20 % (Differanse mellom observert NIBOR rente og statsobligasjoner) + 0,40 % (HOD/Statens påslag på innlåningsrente består av 40 punkter ref låneinstruks for Helse Sør) = 5,01 % Nominell rente settes til 5 % Mulighetene for egenfinansiering med inntekter til avskrivninger De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i egen region. Ved at regnskapslovens bestemmelser er innført blir kostnader ved kapitalslit fordelt (avskrevet) over forventet levetid til et anleggsmiddel (bygninger og utstyr). Dette innebærer at avskrivninger blir en driftskostnad på lik linje med andre driftskostnader i helseforetakenes regnskaper. Midler til å dekke årlige avskrivningskostnader (inntektsside) er en del av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Med de levetider som helseforetakene nå bruker, vil midlene for å dekke avskrivninger som er lagt inn i basisbevilgningen gi rom for å gjenanskaffe om lag 60 % av den kapital som foretakene tok over 1. januar Over tid må det derfor skje en effektivisering av bygningsmassen for å tilpasse seg dette inntektsnivået. Alternativt kan det skje en endring i sammensetningen av innsatsfaktorene arbeidskraft og kapital som gjør foretakene i stand til å gjenanskaffe en større andel av realkapitalen, dvs håndtere større avskrivninger i regnskapet. Ved opprettelsen av helseforetakenes åpningsbalanser ble avskrivningskostnadene kalkulert til ca. 5 mrd. kroner, mens bevilgningen til å dekke avskrivninger i utgangspunktet tilsvarte ca. 3 mrd. kroner. Denne bevilgningen prisjusteres årlig og utgjør 3,35 MRD kroner for de 5 helseregionene i I MNOK Inntekter til avskrivning (herav Helse Sør Tabell 8.5 Inntekter til avskrivning Inntekt til avskrivninger på 817 MNOK i 2006 er lagt inn som egenfinansiering i investeringsbudsjettet for Helse Sør og utgjør sammen med tilgjengelige lånerammer og investeringstilskudd finansieringen av årets investeringsbudsjett Helseforetakets egenfinansieringsevne basert på regnskapsmessig overskudd Det regnskapsmessige driftsresultatet bør i prinsippet være så stort at det betjener foretakets rentebærende lån (dekker renter til kreditorene) og gir eierne avkastning på egenkapital (utbytte). HOD har ikke stilt krav til avkastning på egenkapitalen da det måtte motsvares av tilsvarende økt inntektsbevilgning over statsbudsjettet. 43 Dette tallet er kommet frem i dialog med DnB Markets. 62

63 Å levere årlige resultater bedre en HOD s balansekrav vil bidra til et kontantoverskudd som kan finansiere investeringer. Dette er vurdert som lite realistisk fra SB HF og KB sin side i analysene rundt NAS. 8.2 Salg av eiendom Når det gjelder eventuell avhending av eiendom, må salg av fast eiendom over en viss beløpsgrense legges frem i foretaksmøte, hvor det må tas stilling til de enkeltstående salg, jf helseforetakslovens 31 Salg av foretakets faste eiendommer mv. Det understreker viktigheten av at finansieringen av store byggeprosjekter er avklart med eier på forhånd for å sikre fremdrift/gjennomføringsevne og et forsvarlig nivå på løpende vedlikeholdsinvesteringer i regionen. I tilknytning til NAS er det følgende eiendommer som vil bli frigjort ved de ulike byggealternativene og som derav kan være aktuelle for å finansiere utbygging, forutsatt at foretaksmøte godkjenner at salgsinntektene kan benyttes som delfinansiering. Eiendom Nullalternativet Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Kilde Fjelbrott 9.1 mill 9.1 mill 9.1 mill Verdivurdering fra megler i 2005 Haugesgt mill 2.0 mill 2.0 mill Verdivurdering fra megler i 2005 Haugesgt mill 24.0 mill 24.0 mill Verdivurdering fra megler i 2005 Amt. Bangsgt mill 3.0 mill Anslag SB Amt. Bangsgt mill 7.0 mill Verdivurdering fra megler i 2005 Ikke aktuell Amt. Bangsgt mill 1.0 mill Anslag SB Amt. Bangsgt mill 1.0 mill Anslag SB Bergstien mill 3.0 mill 3.0 mill Anslag SB Bergstien mill 2.0 mill 2.0 mill Anslag SB Bergstien mill 2.0 mill 2.0 mill Anslag SB Bergstien mill 2.0 mill 2.0 mill Anslag SB Valbrottveien mill 15.5 mill Verdivurdering fra megler i 2005 Valbrottveien mill 8.5 mill 8.5 mill Verdivurdering fra megler i 2005 Valbrottveien mill 4.2 mill 4.2 mill Verdivurdering fra megler i 2005 Tybringsgt Ikke aktuell 2.6 mill 2.6 mill Verdivurdering fra megler i 2005 Frognerlia 10.5 mill 10.5 mill 10.5 mill Verdivurdering fra megler i 2005 Lier 60.0 mill 60.0 mill 60.0 mill Terramar mars 2005, p50 Hovedkompleks Drammen Ikke aktuell mill mill Terramar mars 2005, p50 Rådhusgt mill 40.0 mill 40.0 mill Kjøpssum + ca. 50 % av påkost Kongsberg Sykehus Ikke aktuell Ikke aktuell 60.0 mill Anslag KB Sum mill mill mill Tabell 8.6 Verdsettelse, salg av eiendom Ved at frigjort likviditet fra salg av eiendommer inngår som delfinansiering av investeringen gjør at behovet for låneopptak reduseres og fremtidig rentebelastning mindre. 8.3 Alternativenes lånebetjeningsevne Det er gjennomført beregninger av lånebetjeningsevne for alternativene til nullalternativet. I tillegg er det gjennomført en separat vurdering av psykiatriinvesteringen i nullalternativet. 44 Disse tomtene antas å ha en høyere verdi hvis området reguleres vekk fra sykehusdrift pga redusert støy. 63

64 Sentrale forutsetninger for dette arbeidet har vært: o Det er så langt som mulig beregnet gjennomsnittstall for elementer som er forskjellige ved tomtealternativene. o I finansieringsanalysen ligger prosjekteringskostnader basert på innspill fra Arstad arkitekter i perioden(e) før byggestart, dette for å gi en mest mulig korrekt renteberegning. o Vurderinger av finansieringskostnader baserer seg på byggelån basert på serielån med 20 års nedbetalingstid. o Det er forutsatt at eiendommene selges samt at eventuelle tomtekjøp gjøres i første byggeår o Den nominelle renten til serielånene er satt til 5 %. o Beregningene er basert på 100 % lånefinansiering av netto investeringsbehov for alternativene Lånebetjeningsevne nytt psykiatribygg Finansieringsanalysen av et nytt psykiatribygg viser at gevinstene i investeringen vil være utilstrekkelig for å finansiere årlige kontantstrøm til betjening av lån (renter og avdrag) i perioden frem til Deretter vil estimerte gevinster dekke både renter og avdrag. Lånebetjeningsevne i 2005 tall (Tall i 1000 NOK) År Netto gevinster Lånets kontantstrøm Inflasjonsjustert netto Figur 8.1 Lånebetjeningseffekter psykiatribygg Investeringen vil i 2005 kroner totalt for perioden ha et positivt finansieringsresultat pålydende 67,3 MNOK Oppsummering av lånebetjeningsevnen i de ulike alternativene til nullalternativet På bakgrunn av finansieringsanalysen er det kun utbygging av psykiatribygg som er selvfinansierende ved en total lånefinansiering. 64

65 100 Lånebetjeningsevne i 2005 kroner (ved 5 % nominell rente) 0 2,00 % 2,50 % 3,00 % 3,50 % 4,00 % 4,50 % 5,00 % 5,50 % -100 Total lånebæringsevne (MNOK) Alternativets evne til å bære nominell rente Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Figur 8.2 Lånebetjeningsevne i 2005 kroner ved 5 % nominell rente I utbyggingsalternativ B vil det være behov for et tilskudd på 125 MNOK 2005 kroner i perioden for å gå i balanse. Det betyr at alternativet kan håndtere en nominell rente på inntil 4,65 % uten tilskudd. Utbyggingsalternativ A trenger et tilskudd på 781 MNOK 2005 kroner i perioden for å gå i balanse. Det betyr at alternativet kan håndtere en nominell rente på inntil 2,78 % uten tilskudd. Det gjøres oppmerksom på at nullalternativet også medfører store kostnader som enten må finansieres ved lån, tilskudd eller fra ordinær driftsramme uten at disse er beregnet her pga nullalternativets lange investeringsperiode ( år). Nettoeffektene for de ulike alternativene er presentert slik: Nettoeffekt (Gevinster-Lånekostnad) (2005 kroner) 100,00 50,00 Effekt (MNOK) 0,00-50,00-100, ,00-200,00 År Figur 8.3 Nettoeffekt (gevinster - lånekostnad) Utbyggingsalternativ A Utbyggingsalternativ B Beregningene viser følgende prioritering av alternativene vurdert etter lånebetjeningsevne. 1. Utbyggingsalternativ B netto for hele perioden 125 MNOK 2. Utbyggingsalternativ A netto for hele perioden 781 MNOK 65

66 Dette betyr ikke at de andre alternativene er ulønnsomme. En reduksjon i lånekapital med midler dekket fra inntekter til avskrivning, og/eller et investeringstilskudd vil redusere lånekostnadene for de ulike alternativene. I tillegg til dette medfører nullalternativet store kostnader som enten må finansieres ved lån, tilskudd eller fra ordinær driftsramme. 66

67 9 Analyser og vurderinger knyttet til lokalisering av NAS Investeringsanalysene for de tre aktuelle alternativene tar i liten grad hensyn til ulike lokaliseringsalternativer ettersom de økonomiske effektene av lokaliseringene i seg selv anses relativt små i investerings- og driftsgevinstbildet. Dette kapittelet søker å redegjøre for forskjeller mellom lokaliseringsalternativene - både kvantitative og kvalitative forskjeller. Disse vurderingene vil også spille inn ved en beslutning om lokalisering av NAS. Det er fortsatt mye uavklart når det gjelder løsninger for infrastrukturen ved de enkelte tomtene. NAS sin andel av kostnadene ved etableringen av denne infrastrukturen er derfor også uavklart. Det legges til grunn at det skal være mulig å finne infrastrukturløsninger for alle de aktuelle tomteområdene. Når det gjelder prisen på tomtealternativene varierer den fra 28 MNOK for Ytterkollen i Nedre Eiker til 130 MNOK for Gullaug i Lier kommune. Dette utgjør en gjennomsnittlig tomtepris på ca 55 MNOK. Analysen av transportkostnader viser at det for utbyggingsalternativ A, vil påløpe økte transportkostnader på om lag 4 MNOK uavhengig av lokalisering av NAS. For utbyggingsalternativ B, gir lokalisering større utslag fordi reiseavstand påvirker større deler av befolkningen og har større konsekvenser for antall ambulanser og basestasjoner. Variasjonen ligger derfor i intervallet 9-19 MNOK der lokaliseringene i Nedre Eiker medfører den laveste kostnadsøkning, mens Øvre Eiker/ Flyplasstomten gir den største økningen i transportkostnader. Analyse av reisetid og reisemengde rangerer de ulike tomtealternativene i forhold til økt reisemengde for befolkningen sammenlignet med plassering i Drammen (nullalternativet). Analysen viser at alternativene i Nedre Eiker har minst økning i reisemengde for befolkningen. Reisevaneanalyser utført av SB fra 2004 viser at av de ansatte ved sykehuset (både i Drammen og Lier) er over 50 % bosatt i Drammen, 15 % i Lier, 13 % i Nedre Eiker og 10 % i Oslo/Bærum/Asker. En oppsummering av en rekke andre kvalitative forhold relatert til tomtens lokalisering av betydning for pasienter, pårørende, ansatte og eiere er nærmere omtalt i kapittel 1.2 i en oppsummering fra Delleveranse III. 9.1 Lokaliseringsalternativer for NAS I nullalternativet legges til grunn en lokalisering av Kongsberg sykehus i Kongsberg og av SB i Drammen sentrum dvs. dagens tomt med bygging av nytt bygg for sentralisert sykehuspsykiatri/arp/bupa i Amtmann Bangsgate ev. på Høyskoletomten. I henhold til tidligere styrevedtak, jfr kapittel 1, skal imidlertid NAS ikke lokaliseres i Drammen sentrum. Vurderte lokaliseringer for Utbyggingsalternativ A dvs. nytt sykehus til erstatning for SB: o Lier/Gullaug o Nedre Eiker/Åserud o Nedre Eiker/Ytterkollen nord og sør Mht lokalisering Ytterkollen nord og sør menes tomtearealet nord eller sør for jernbanelinjen som deler Ytterkollen tomten i to. Vurderte lokaliseringer for utbyggingsalternativ B, dvs nytt fellessykehus for SB og KB, er: o Lier/Gullaug o Nedre Eiker/Åserud o Nedre Eiker/Ytterkollen nord og sør o Øvre Eiker/Flyplasstomten. 67

68 Illustrasjonen under angir tomtenes plassering og viser eksisterende lokalisering av øvrige sykehus i nordregionen: Lokalisering av eksisterende sykehus i nordregionen Ringerike Ringerike Alternative scenarier for nybygd NAS Nedre Eiker/ Åserud Drammen Drammen Øvre Eiker/ Flyplasstomten Nedre Eiker/ Ytterkollen nord og sør Figur 9.1 Lokalisering av alternativene samt eksisterende sykehus i nordregionen Lier/Gullaug Disse lokaliseringene ligger til grunn for analyser som vil beskrives i det følgende mht tomteforhold og infrastruktur, transportkostnader, samt reisetid og reisemengde. 9.2 Tomteforhold og infrastruktur De ulike tomtealternativer er nærmere omtalt i vedlegg 1 A Tomteevaluering fra Arstad Arkitekter. Det er fortsatt mye uavklart når det gjelder løsninger for infrastrukturen ved de enkelte tomtene. NAS sin andel av kostnadene ved etableringen av denne infrastrukturen er derfor også uavklart. Det legges til grunn at det skal være mulig å finne infrastrukturløsninger for alle de aktuelle tomteområdene, og det er fokusert på en overordnet sammenligning av tomtealternativene Kommunikasjon/Infrastruktur Lokaliseringene Nedre Eiker/Ytterkollen Nord og Nedre Eiker/Ytterkollen Sør har umiddelbar nærhet til jernbanelinjen og kort avstand til riksveien. Det forutsettes imidlertid investeringer i forbindelse med etablering av ny avkjørsel. Lokalisering Lier/Gullaug og lokalisering Nedre Eiker/Åserud har lengst avstand til jernbanen og kan ikke nås med tog alene. Det er knyttet betydelig usikkerhet til tidspunkt for gjennomføring av permanente veiløsninger i alle alternativene. NAS andel av kostnadene til disse løsningene er ikke avklart. 68