Skriftlig eksamen MD4011 Semester IAB kull 12

Transkript

1 Sensurfrist:??. juni 2013 Skriftlig eksamen MD4011 Semester IAB kull 12 BOKMÅL Dato eksamen Kl (16.00) Oppgavesettet er på 00 sider inklusive forsiden Total poengsum er 100. Det kreves 65 poeng for å bestå eksamen. Maksimalt antall poeng er angitt for hvert enkelt delspørsmål, og dette antyder omtrent hvor omfattende hvert enkelt spørsmål forventes besvart. FVO spørsmålene er 0,6 poeng, FVO besvares på egne svarark. NB! Essay skal besvares på utleverte svarark. Det må ikke være mer enn ett fag på samme ark. Lag gjerne en skisse/tegning der det synes hensiktsmessig for å besvare spørsmålet. Vær i så fall påpasselig med navnsetting og tegnforklaring. Ekstra ark fås hos eksamensinspektørene. Godkjent kalkulator Godkjente hjelpemidler som er omtalt i emner på nett: Husk å sette ditt kandidatnummer på alle ark som leveres inn.. Fagansvarlig Fagansvarlig Administrativ kontakt: mobil mobil: Bjørn Hilt Leder eksamenskommisjonen Medlem av eksamenskommisjonen Merk! Studentene må primært gjøre seg kjent med sensur ved å bruke Studentweb. Eventuelle telefoner om sensur må rettes til fakultet. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.

2 Oppgave 1: (10 poeng) En 30 år gammel mann ble brakt til sykehus i ambulanse. Han var blitt truffet av en stor lastebil mens han kom kjørende på motorsykkel i 80 km/t. Ved undersøkelsen var han våken og klar, men klaget over smerter i høyre arm. Den var hoven og misfarget, men uten synlig defekt i huden. CT av hodet viste ingen skader, men røntgenundersøkelse (se bilde) av arma viste splintringsbrudd av humerus med markert feilstilling. Ellers var det normale verdier ved laboratorieundersøkelser av blodprøver, og EKG viste normale forhold. Neste dag klaget han over prikkende og stikkende følelse i høyre lillefinger og ringfinger, og han klarte ikke å bevege disse to fingrene på normal måte. På mistanke om nerveskade ble han straks operert, og man fant et beinfragment som lå an mot en nerve i overarma. Den løse beinbiten ble fjernet, bruddet ble reponert og beinendene fiksert med plate og skruer. Ved kontroll 14 måneder etter ulykken hadde han fått tilbake full funksjon i høyre arm og hånd. (Bearbeidet etter: Pathak et al Journal of Medical Case Reports 2012, 6:192) A. Flere store nerver har nær relasjon til humerus og kan derfor bli skadet ved brudd ulike steder i overarma. Hvilke nerver er dette, og hvor er de særlig utsatt for skade? Hvilken nerve er mest utsatt ved beinbrudd på det nivået som vises på røntgenbildet? (2 poeng) B. Hvilke respektive muskler/muskelgrupper innerveres av de store nervene som forløper på overarma? (1.5 poeng) C. Hvilken nerve var mest sannsynlig skadet hos den aktuelle pasienten? Grunngi svaret ut fra klinikken og røntgenbildet. (1 poeng) D. Lange rørknokler deles inn i ulike avsnitt. Hva kalles disse, og hvordan er beinstrukturen forskjellig i de ulike delene? (1 poeng) E. Diagnoser formuleres gjerne på «latin». Hvordan vil de to diagnosene lyde i det foreliggende tilfellet, dvs splintringsbrudd av overarmsbeinet og skade på den aktuelle nerven (splintret = comminutus, skade = laesio)? Forklar hvorfor du velger de formene du gjør. (0,5 poeng)

3 F. Pasienten var ute av stand til å bevege arma i albuleddet da han kom inn på sykehuset, men han gjenvant heldigvis full førlighet seinere. Hvilke knokler inngår i albuleddet og hvilke bevegelser er mulige mellom disse? Hvor mange frihetsgrader er det i albuleddet? Hvilke muskler er hovedansvarlige for de respektive bevegelsene i albuleddet? (2 poeng) G. Pasientens knokkelskade ble reparert med full strukturell og funksjonell restitusjon. Forklar kort hvordan prosessen med tilheling av bruddskade foregår, hvilke ulike trinn prosessen går gjennom fram mot full gjenvinning av normal vevsstyrke, hvilke celletyper som er involvert og omtrentlig tidsforløp. (2 poeng)

4 Oppgave 2: (10 poeng) Vanlig rød-grønn fargeblindhet har et X-bundet recessiv arvemønster. En kvinne med normalt fargesyn, gifter seg med en mann som er rød-grønn fargeblind. De får 4 barn, 2 gutter og 2 jenter. Kvinnens far er også rød-grønn fargeblind. Kvinnens mor er ikke bærer av rød-grønn fargeblindhet. a) Tegn et slektskart (pedigree) over familiens rød-grønn fargeblindhet.(1 poeng) b) Hva er sannsynligheten for at hvert av de 4 barna er rød-grønn fargeblinde? Forklar hvorfor. (3 poeng) c) Hva hadde sannsynligheten vært for at hvert av de 4 barna er rød-grønn fargeblinde, hvis kvinnens far ikke var fargeblind? Forklar hvorfor.(3 poeng) d) Hva hadde sannsynligheten vært for at hvert av de 4 barna er rød-grønn fargeblinde, hvis kvinnens mann ikke var fargeblind? Forklar hvorfor. (3 poeng)

5 Oppgave 3: (10 poeng) En av dine pasienter har i lengre tid vært plaget med oppblåst mage, diffuse magesmerter og diaré. Han mener selv det har sammenheng med hva han spiser. A. Beskriv mekanismen for fordøyelse og absorpsjon av laktose (melkesukker). (2p) Laktose som passerer videre til tykktarmen vil binde vann og gi såkalt osmotisk diare. B. Beskriv mekanismen for absorpsjon av vann i tarmen. (1.5p) C. Forklar motilitet i tarmen ved å beskrive kort tarmens muskulatur, Cajal s celler, det enteriske nervesystemet, migrerende motorkomplekser, peristaltikk og segmentering. (4p) Magetarmkanalen transporterer daglig store mengder fordøyelsessekret som er produsert av ulike celletyper og som har ulik funksjon. Det aller meste reabsorberes og alt er under nøye kontroll. D. Beskriv de cellulære forandringene og mekanismen for sekresjon av magesyre fra parietalcellen. (2p) E. Hvilket system av spesialiserte celler i slimhinnen er sentral i regulering av både vekst og funksjon i magetarmkanalen? (0.5p)

6 Oppgave 4: (10 poeng) Lille Petter er på sommerutflukt med skolefritidsordningen. De skal grille og han skal lage pølsepinne med sin nye og skarpe tollekniv som far i sin visdom har gitt Petter til fødselsdagen. Ganske raskt skjærer Petter seg i tommelen og blodet flyter. A. Hva bør Petter eller andre gjøre nå for å minske blødningen (1p)? B. Hvilke celler er involvert i å stoppe blødningen (1p)? C. Beskriv kort hvorledes cellene lokaliseres til skadestedet, hvordan de rekrutterer flere for å danne en plugg og nevn viktige molekyler i denne prosessen. (3p) D. Hvordan starter koagulasjonskaskaden (1p)? E. Hvilke deler av koagulasjonskaskade bruker vi å dele inn i? Beskriv hvilke deler av kaskaden som kvantitativt bidrar mest til dannelsen av trombin. Du kan gjerne lage en tegning av viktige elementer. (2p) F. Hvordan er samspillet mellom cellene i pluggen og koagulasjonssystemet? Hvorfor fungerer koagulasjonssystemet bedre i nærvær av disse cellene (1p)? G. Nevn det viktigste enzymet i fibrinolysen (1p)