Høringsuttalelse Regional forvaltningsplan

Transkript

1 Fiskeridirektoratet region Troms Høringsuttalelse Regional forvaltningsplan Vannregion Troms Livet i havet vårt felles ansvar

2 Forord Den regionale forvaltningsplanen for vannregion Troms er et dokument som bygger på en lang arbeidsprosess etter at vannforskriften trådte i kraft i Fiskeridirektoratet region Troms (FT) mener at Troms fylkeskommune som er vannregionmyndighet (VRM) i Troms vannregion, har gjort et godt stykke arbeid på vei fra implementering og høring av planprogram i 2010, til der vi er i dag med høringen av den regionale forvaltningsplanen. Planen bygger på andre dokumenter hvis formål har vært å danne seg et bilde over hvilken kvalitet vannet i Troms har, samt å utarbeide forslag til tiltak for å bedre vannkvaliteten. FT mener at det er et stykke igjen til en fullgod plan da den med fordel kan bygges opp på en måte som vil være mer i tråd med selve prosessen knyttet til vannforskriften. VRM beskriver selv i planen at det er mange temaer som er ufullstendig belyst og at arbeidet med disse vil pågå parallelt med selve høringen. Dette er en stor svakhet. Det konkretiserer også mye av kjernen i utfordringen med vannarbeidet, få ressurser og uklare prioriteringer fra sentralt hold, har forplantet seg ut til regionene hvor det også er svært variabelt hvor mye innsats som er lagt inn i planene. I vannregion Troms har sektormyndighetene vært heldige fordi det er få uenigheter, og fordi man har respektert at uavklarte problemstillinger kun skal føre til status udefinert på vannforekomstnivå. Allikevel mener FT at havbruk spesielt har blitt den store stygge ulven i de underliggende dokumentene som danner grunnlaget for forvaltningsplanen. Dette går igjen i noen av formuleringene i forvaltningsplanen, men i Vann-nett er bildet et annet. Planen belyser ikke de naturlige variasjonene i miljøets bæreevne, og at de forskjellige utslipps- og avrenningskildene ikke fører til påvirkning av lik alvorlighetsgrad for miljøet. God vannkvalitet er selve forutsetningen for å drive næring i havet! For å skape en forståelse for, og eierskap til planen og belyse hvilke områder man bør prioritere, er dette et viktig punkt som egentlig kan betraktes som selve forutsetningen for en god vannforvaltning. 2

3 Innhold Forord... 2 Forkortelser... 4 Innledning... 5 Generelt om Fiskeridirektoratets sektoransvar i arbeidet med vannforvaltning... 5 Ressursforvaltning og bunnberørende fiskeredskaper... 5 Rømt oppdrettsfisk i elv... 6 Organisk belastning fra havbruk... 6 Kongekrabbe... 7 Generelt om organisering av arbeidet... 7 Sektormyndighetenes rolle i vannarbeidet... 7 Fiskeridirektoratets rolle versus FM... 8 Prioriteringer med få ressurser... 8 Utfordringer med kunnskapsgrunnlaget... 9 Fra vesentlige vannforvaltningsspørsmål til forvaltningsplan... 9 Virkninger av planen Fiskeridirektoratet region Troms uttalelse til Regional forvaltningsplan Merknader til innledende tekst «Planbeskrivelse» Merknader til kapittel 1 «Regional vannforvaltningsplan» Merknader til kapittel 1.2 «Planprosessen» Merknader til kapittel 2.1 «Organisering av arbeidet» Merknader til kapittel 2.2 «Medvirkning» Merknader til kapittel 2.3 «Trendanalyse» Merknader til kapittel 2.4 «Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Troms » Merknader til 2.5 «Prioriteringer i planarbeidet» Merknader til kapittel 3.1 «Miljøtilstand og mål» Merknader til kapittel 3.2 «Hva påvirker vannet i Troms» Merknader til kapittel 3.4 «Helhetsbildet for vannregion Troms»I tabell 3.1 mener FT at det bør føyes til kolonner som viser prosentandel VF i risiko av totalt areal som vil gi et godt bilde av omfanget av utfordringene i regionen. Det samme gjelder tabell Merknader til kapittel 3.5 «Oversikt over vannforekomstene i de enkelte vannområder» Harstad-Salangen Senja Bardu-Målselv

4 Balsfjord-Karlsøy Lyngen Skjervøy Nordreisa-Kvænangen Merknader til kapittel 3.7 «Klimaendringer og flom» Merknader til kapittel 4.1 «Miljømål etter vannforskriften» Merknader til kapittel 4.5 «Tiltaksprogram» og 4.6 «Overvåkning» Merknader til kapittel 4.7 «Oversikt over miljømål for vannforekomstene i planperioden i » Oppsummering Forkortelser FM FT Fylkesmannen Fiskeridirektoratet region Troms MOM Miljøundersøkelser (type B og C) PBL SMVF VF VO VRM VRU Plan- og bygningsloven Sterkt modifiserte vannforekomster Vannforekomst Vannområde Vannregionmyndighet Vannregionutvalg 4

5 Innledning Vi har mottatt Regional forvaltningsplan for vannregion Troms på høring, med høringsfrist 31. desember Hensikten med planen er å gi en oversiktlig fremstilling av hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv. Den regionale forvaltningsplanen skal gi rammene for å fastsette miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene i regionen. Vannforskriftens formålsbestemmelse sier at de regionale vannforvaltningsplanene skal sørge for at vi sikrer en mest mulig bærekraftig bruk og helhetlig beskyttelse av vannforekomstene våre, og at det skal fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Vi finner det nyttig å ta utgangspunkt plandokumentets inndeling i vår høringsuttalelse, men vil først komme med noen generelle betraktninger rundt vårt ansvar i vannarbeidet, og prosessen som har ført frem til planen. Generelt om Fiskeridirektoratets sektoransvar i arbeidet med vannforvaltning Fiskeridirektoratet har forvaltningsansvar for viltlevende marine ressurser og for havbruksnæringen. Våre virkemidler er rettet mot forebygging og forbedring og følger i hovedsak regelverk hjemlet i havressursloven og i akvakulturloven med tilhørende forskrifter. Føre-var-tilnærmingen, miljømessigforsvarlig-tilnærmingen og økosystemtilnærmingen er sentrale regler og premisser i både havressursloven og akvakulturloven. Vi har i oppgave å sørge for at fiskeri- og havbruksnæringen skal drives og videreutvikles på en bærekraftig måte, og vi skal sikre den miljøkvalitet som samfunnet ønsker i møtet med andre mål og hensyn. I vannsammenheng er FT sektormyndighet for følgende: 1) Påvirkning fra bunnberørende fiskeredskaper på bunnsamfunn 2) Rømt oppdrettsfisk i elv 3) Organisk belastning fra akvakultur på bunnmiljø 4) Kongekrabbe Ressursforvaltning og bunnberørende fiskeredskaper Ressursforvaltningen bygger blant annet på forvaltningsprinsippet i havressursloven og i naturmangfoldloven. Forvaltning av fisk og marine ressurser er ikke et tema i vannforvaltningen så lenge forvaltningsprinsippet er oppfylt. De mest aktuelle skjæringspunkt mellom vannforskriften og havressursforvaltningen er tema som er knyttet til vern av marine ressurser og marint miljø, der forvaltningsprinsippet ikke er oppfylt. I denne forbindelsen har Fiskeridirektoratet vurdert utøving av fiske med redskap som er i kontakt med bunnhabitat og bunnfauna, og har konkludert med at den norske ressursforvaltningen er forsvarlig når det gjelder bruk av fiskeredskap. I skjæringspunkt 5

6 mellom vannforskriften og forvaltningen av marine ressurser hvor forvaltningsprinsippet er lagt til grunn, ser ikke FT at det er nødvendig med overlappende forvaltning. Det bør i midlertidig gis et sammendrag i planen over hvilke områder som man ikke ser et behov for å ha med i den regionale forvaltningsplanen på grunnlag av dette. FT ønsker å presisere at marin fisk generelt sett ikke er et kvalitetselement i vannforskriften og skal derfor heller ikke vurderes. Rømt oppdrettsfisk i elv Det er bestemt fra sentralt hold at problemstillingene knyttet til påvirkning på anadrome fiskearter som følge av rømt oppdrettslaks (og lakselus) på nåværende tidspunkt ikke skal føre til at vannforekomster stilles i risiko. Denne tematikken er løftet opp på departementsnivå, og skal ikke ha innvirkning på forvaltningsplanen før det er avklart. Organisk belastning fra havbruk Akvakulturloven har et eget miljøkapittel som angir sektormyndighetenes og aktørers selvstendige ansvar for å ta miljøhensyn på sitt felt. Hovedprinsippet for det faglige ansvarsområdet er nedfelt i lovens 10 (miljønorm) første ledd: Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Akvakultur vil etter sin art ha innvirkning på miljøet. Tillatelse til akvakultur innebærer at myndighetene aksepterer en viss påvirkning på det omkringliggende miljø. Kravet til forsvarlighet setter grensen for akseptert påvirkning ved skadelige konsekvenser. For noen påvirkninger er det gitt spesifikke krav i forskrifter, for andre er spesifikke krav under utvikling. FT sammen med Fylkesmannen (FM) er sektormyndighetene som har ansvar for å påse at akvakultur etableres, drives, og avvikles, på en miljømessig forsvarlig måte i forhold til påvirkning på bunn. Regelverket for akvakultur er moderne og det inneholder strenge krav til hvordan oppdretter selv skal drive sin virksomhet innenfor akseptable miljøfaglige rammer. Akvakulturregelverket har også strenge krav til drift, overvåking og tilsyn, samt reaksjonsvirkemidler. Kravene til overvåking og dokumentasjon av organisk påvirkning på bunnmiljø fra akvakultur er hjemlet i akvakulturloven og akvakulturdriftsforskriften, og skal gjennomføres i samsvar med Norsk Standard 9410, som er under revisjon på nåværende tidspunkt. Havforskningsinstituttet er tillagt en særlig rolle som rådgiver for fiskeri- og havbruksforvaltningen og gir blant annet årlig ut en oppdatert risikovurdering for norsk fiskeoppdrett. Denne, sammen med annen miljøinformasjon som rapporter fra miljøundersøkelser, gjør at FT med høy grad av pålitelighet kan vurdere status og risiko for miljøpåvirkning fra akvakultur. På grunnlag av dette er FT av den oppfatning at man ved hjelp av dagens regelverk med bruk av miljøundersøkelser og påfølgende tiltak, forhindrer at organisk belastning fra akvakultur skaper langvaring miljøpåvirkning og således at ingen vannforekomster skal settes i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 på grunnlag av utslipp fra matfiskanlegg. Det er viktig for Fiskeridirektoratet som sektormyndighet at miljøtilstanden i vannet er god. Fiskeriog havbruksnæringen er helt avhengig av å produsere og høste i et velfungerende vannøkosystem. 6

7 Det er ingen andre næringer som er like avhengig av innsatsfaktoren godt vannmiljø som fiskeri og akvakultur. Sluttproduktet fra disse næringene er trygg og god sjømat til hele verden. Fiskeri og akvakultur er også påvirkere på vannmiljøet. Det miljømessige fotavtrykket fra disse næringene, må være på et akseptabelt politisk bestemt nivå, ikke bare av hensyn til det omkringliggende miljø, men også av hensyn til egne produksjonsmuligheter. Fiskeridirektoratet skal ivareta både miljø og næringshensyn, og det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Kongekrabbe I forhold til kongekrabbe er dette ikke et relevant punkt for FT, selv om det forekommer enkelte individer i noen fangster nord i fylket. Kongekrabbe er registrert som påvirkning i nesten halvparten av kystvannarealet i vannområde (VO) Balsfjord-Karlsøy, og nesten 1/3 av kystvannarealet i VO Nordreisa-Kvænangen. I dag er ikke kongekrabbe vurdert til å ha påvirkning på tilstand, men det er helt klart behov for mer kunnskap om effekten av sporadiske forekomster av kongekrabbe. Generelt om organisering av arbeidet Under vil vi komme med noen betraktninger rundt selve arbeidsprosessen. Sektormyndighetenes rolle i vannarbeidet FTs rolle i arbeidet fremgår av plan- og bygningslovens 3-2, 3.ledd: Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen. Vannforskriften utdyper sektorenes ansvar i 22, 2. ledd: Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt å utrede premissene for fastsettelse av miljømål. FT har deltatt i samtlige av vannregionutvalget (VRU) sine møter og kommet med høringsuttalelser til samtlige dokument så langt i prosessen. I Troms vannregion har det vært et svært godt samarbeid mellom sektormyndighetene, da spesielt med FM som det er mest naturlig at FT samarbeider med. Det skal dog bemerkes at VRM som prosessdriver ikke har tatt initiativ utover det som har vært det minimale kravet. 7

8 FT mener at det igjennom planarbeidet i for liten grad har differensiert og forklart forskjellen i myndighet og deltakelse mellom sektormyndighet, VOU og VRM. Hvem skal gjøre hva, og hvem kan bestemme hva? Fiskeridirektoratets rolle versus FM FT deler sektoransvaret for organisk belastning fra akvakultur med FM. FM har et spesielt ansvar for å vurdere samlet belastning på vannforekomst (VF) da de gir utslippstillatelse og tillatelse til utvidelse av eksisterende anlegg. Primært er det FT som har ansvar for miljøovervåkning i driftsfasen, men dette arbeidet gjøres i samarbeid for å skape en mer helhetlig forvalting. Dette har generelt sett vært en kilde til konflikt i andre regioner, men i Troms har samarbeidet fungert godt. FT og FM har også diskutert enkeltvannforekomster der det har vært behov for det, og vi har hatt innvirkning på beslutningene som tas. Ved bruk av Vann-nett har det hendt at FT har funnet registreringer vi ikke har vært enige i, og det har vært uproblematisk å spille dette inn til FM som har ansvaret for databasen. For vannregion Troms har det ikke vært like store uenigheter knyttet til vurderingen av bruk av miljøundersøkelser (MOM) type B og C som i andre regioner. I ettertid mener vi at den nasjonale diskusjonen rundt påvirkning fra oppdrett har tatt overraskende stor plass i prosessen, både i form av tid og ressurser, når man ser på hvor få VF som faktisk er påvirket av dette i stor grad. Vi viser også til vannforskriftens definisjon av sektormyndighetens ansvar i arbeidet, samt avsnittet om vesentlige vannforvaltningsspørsmål under dette punktet. Prioriteringer med få ressurser Regional vannforvaltningsplan er ment som et styringsdokument som skal være sektorovergripende. I forhold til hva som har vært fokus i arbeidsprosessen så langt, spesielt på sentralt plan, så kan man diskutere effekten av å bruke mye tid på en problemstilling hvor man allerede har et regelverk på plass. Miljøundersøkelsene er et godt verktøy for å overvåke lokalitetenes evne til restitusjon etter akvakulturdrift, men er ikke benyttet i Vann-nett fordi de ikke kan sies å være representative for hele den respektive vannforekomsten. Man kan diskutere manglene ved et slikt overvåkningsregime, men er det her fokus bør være? Mangler ved NS9410 vil forhåpentligvis være forbedret til neste planfase etter revidert utgave. På nåværende tidspunkt har man allerede tiltak ved dårlig resultat på en miljøundersøkelse. Konsekvensene av uakseptabel miljøtilstand på bunn, vil være forlenget brakkleggingstid eller et mindre utsett. FT stiller spørsmål til prioriteringene i vannarbeidet, og mener man bør prioritere å sette fokus på de områder med størst kostnadseffektivitet hvor man ikke har forvaltningsverktøy på nåværende tidspunkt. 8

9 Utfordringer med kunnskapsgrunnlaget Arbeidet med karakteriseringen av VF hadde vært lettere med avklaringer og føringer fra departementsnivå. Dette har altfor sent blitt løftet opp til departementene fra sentralt hold. Miljødirektoratet skriver i Oppdrag: Sammenstilling Regionenes høringsutkast til vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer på side 10, følgende: For mange vannregionmyndigheter har uavklarte, overordnede målkonflikter ført til slitasje og unødig tid- og ressursbruk i planarbeidet. Delegering av slike dilemmaer til regionalt nivå har ført til tidkrevende diskusjoner både i vannområder og vannregioner, som har endt med at dilemmaene er løftet tilbake opp til nasjonalt nivå for avklaring. De uavklarte målkonfliktene har påvirket samarbeidsklima og tillit i vannregionene negativt, og medført at man ikke har kunnet fokusere innsatsen på viktige påvirkninger og tiltak som man er enige om. FT er veldig enig i denne fremstillingen selv om det ikke har vært noen konflikter av betydning i vannregion Troms. Man bør i neste planperiode fokusere på å forbedre prosessen med å løse uenighet. Det bør bli klarere hvordan uenigheter skal løses og hvem som skal styre prosessen. Fra vesentlige vannforvaltningsspørsmål til forvaltningsplan I dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål som var på høring høsten 2012 var utslipp fra fiskeoppdrettsanlegg et av de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene. I tiltakstabellen, som ligger som vedlegg til forvaltningsplanen, er ingen vannforekomster som er satt i risiko på grunn av utslipp fra fiskeoppdrett i sjø. Derimot er det i Vann-nett en vannforekomst som er satt i risiko delvis på grunn av utslipp fra et settefiskanlegg; Grovfjorden indre. FT vil på bakgrunn av dette konkludere med at utslipp fra akvakultur ikke lenger kan karakteriseres som et vesentlig vannforvaltningsspørsmål. Vi mener at forvaltningsplanen i for liten grad har diskutert endringen mellom høringen fra vesentlige vannforvaltningsspørsmål og forvaltningsplanen, og at den nye forståelsen burde vært beskrevet bedre i planen. Akvakultur er en påvirker i mange kystvannsforekomster, men dette er reversibel belastning som er forutsatt bærekraftig. Denne nyansen er det viktig å få frem i dokumentet. FT mener at akvakultur i vannregion Troms på bakgrunn av dette, ikke bør ansees som et vesentlig vannforvaltningsspørsmål. FT stiller seg undrende til endringen i rankingen av akvakultur som påvirker på kystvann; i utkast til regional forvaltningsplan er utslipp fra fiskeoppdrett listet opp som den tredje største påvirkningen på kystvannsforekomster. I dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er fiskeoppdrett ansett som en mindre påvirkningskilde. Dette samsvarer ikke med den kvalitative beskrivelsen av omfanget av påvirkningene i de respektive dokumentene, og FT mener det er ikke er beskrevet hva som har forårsaket denne endringen? Om det er vektsten i næringa vil det jo se ut som om den har vært veldig høy de siste årene. Det må presiseres hva som er endret i løpet av prosessen. 9

10 Virkninger av planen Planen vil få status som regional plan etter plan- og bygningsloven (PBL) 8-4 innen utgangen av 2015, og være retningsgivende for statlig og kommunal planlegging og virksomhet i vannregionen, jamfør PBL 8-2. Vannforskriftens 29 inneholder i tillegg en del særregler knyttet til godkjenning av Regjeringen. Dette medfører at planen vil bli vedtatt som Kgl. resolusjon. Dersom det på regionalt nivå blir gjort endringer i planen i forhold til planutkastet så skal dette gå fram og synliggjøres i oversendelsen fra fylkeskommunen til departementet. Regjeringen står også fritt til å fastsette endringer i planen om den finner dette nødvendig ut ifra hensynet til rikspolitiske interesser. FT mener det har vært lite fokus på hva som må til for å operasjonalisere en mer samordna vannforvaltning i Norge. I føringene fra Regjeringen går det klart fram at vannforskriften var ment å speile vannrammedirektivets krav og ikke pålegge plikter utover det som går fram av direktivet. De regionale planene etter vannforskriften er ikke juridisk bindende for sektormyndighetene, men de skal være retningsgivende for utøving av offentlig myndighet og de skal ligge til grunn for sektorvedtak om miljøforberedende tiltak. Vannforskriften legger grunnlaget for en prosess som skal identifisere og velge de mest effektive tiltakene som skal bedre vannkvaliteten, både med tanke på miljø og kostnader. Planene er ment som en operasjonalisering av vannforskriften og bør inneholde tydelige prioriteringer med referanse til hva som er viktigst å få gjort noe med, og hva dette vil kreve av ressurser. Det har gjennom hele prosessen vært klart at vannforskriften ikke endrer på ansvar for lovverk og virkemidler som eventuelt må iverksettes for å gjennomføre målene i vannforskriften. Tilsvarande har det vært klart at arbeidet skal skje innenfor de respektive sektormyndighetenes gjeldende hjemler. På samme måte må kostnadene knyttet til gjennomføring dekkes innenfor sektormyndighetenes eksisterende budsjett. Dette vil bety at arbeidet med vannforskriften og tilhørende tiltak, vil måtte konkurrere med etatenes øvrige oppgaver. Planen skal rulleres og oppdateres hvert 6. år, og vil i prinsippet være en regional plan på linje med andre regionale planer. Ved eventuell motstrid mellom plan og gjeldende regelverk eller nasjonale interesser, kan man velge å se bort ifra den. Det blir derfor viktig å utarbeide gode rutiner for identifisering og harmonisering av plan og regelverk i forbindelse med rullering av planen. I tilfeller hvor man velger å se bort i fra den må dette rapporteres til vannstyresmaktene på en hensiktsmessig måte. 10

11 Fiskeridirektoratet region Troms uttalelse til Regional forvaltningsplan Under følger våre kommentarer til planen inndelt på samme måte som planen, vi håper innspillene vil oppleves som konstruktive. Vi påpeker i forordet at planen er bygd opp på en tungvindt måte, og at det vil være mer pedagogisk å følge en oppbygning som ligner selve prosessen frem til VF i risiko; slik for eksempel vannregion Nordland ar gjort. Her presenteres planens formål, virkning og forhold til annet regelverk, før en presentasjon av regionen og arbeidet som har vært gjort der siden pilotfasen. I kapittelet etter tar de for seg organisering og arbeidet med den regionale planen før en trendanalyse og en del om vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Påvirkningsbildet presenteres deretter, og miljøtilstand presenteres før risiko for å ikke oppnå miljømål. Risikobildet for regionen og VO presenteres så med mer hensiktsmessige tabeller og figurer som beskriver antall VF i risiko og hva disse utgjør i prosent av totalen. Miljømål, SMVF, tiltaksprogram og overvåkning kommer til slutt i planen. FT anbefaler at VRM sammenligner Troms sin plan med til eksempel Nordland, og justerer oppbygningen av planen slik at den blir lettere å forstå for andre enn de som har arbeidet med vannforskriften. Merknader til innledende tekst «Planbeskrivelse» FT mener at for å skape eierskap til planen og forståelse for hva vannforskriften vil bety for kvaliteten på vannet vårt, må man skrive på et språk tilpasset lekfolket. Hele planen er formulert på et veldig teknisk språk. Det vises for eksempel til at man skal fastsette miljømål for vannforekomster ut ifra økologisk og kjemisk tilstand. Det vises også til at miljømålene skal nås, men det er ikke umiddelbart gjenkjennelig hva dette innebærer. Hva vil god økologisk tilstand være i en elv? Hva vil dårlig kjemisk tilstand bety for drikkevannet? I lys av ovenstående mener FT at planens formål er grei nok, men tungvindt skrevet. Det er mye gjengivelse av sentrale mål og føringer. Kunne kanskje en del av den generelle teksten blitt kortet ned og formålet blitt mer konkretisert og beskrevet enklere? Grunnlaget og prosessen med utarbeiding av miljømål og tiltak bør også forklares nærmere. Det bør være koblinger til hjemmelsmyndighet for iverksetting av tiltak, samt hvilke regelverk tiltakene er hjemlet i. For eksempel: Hva betyr det at premissene for utarbeiding av miljømål skal følge sektoransvaret? Hva er sammenhengen mellom fastsetting av mål og gjennomført karakterisering og analyser? Hvordan har samarbeidet om å utarbeide miljømål for den enkelte vannforekomst blitt organisert? Vi viser til vannforskriftens 22 og 24 i denne sammenhengen. Det er også uklart dette med at planen skal være sektorovergipende og et styrende dokument, det skal legges til grunn for å fatte vedtak i saksbehandlingen, men det er ikke beskrevet på hvilken måte. Det er også nevnt at sektormyndigheten kan fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen. Vi stiller derfor spørsmål til hvor styrende planen konkret vil være for de respektive sektorene i den utøvende forvaltningen. Vannregionmyndigheten mener kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende for å fatte vedtak, og at planen ikke medfører vesentlig skade på naturmangfoldet. FT mener vi har svært lite overvåkingsdata rent generelt, og at det i neste planfase bør skaffes til veie mer kunnskap og legges mer vekt på å 11

12 aktivt bruke tilgjengelig dokumentasjon som viser for eksempel forurensning. I den grad slik dokumentasjon finnes så bør den også gjøres tilgjengelig for flere enn den sektormyndigheten som sitter på de ulike rapportene. Det er også hentet en rekke data fra kilder som det ikke er mulig å få verifisert direkte gjennom Vann-nett, eksempelvis data fra Lakseregisteret som FM har lagt inn for elver, hvor rømt laks og lakselus er vurdert som vesentlig påvirkning, selv om dette ikke er inkludert i risikovurderingen på nåværende tidspunkt, men her får vi ikke kvalitetssikret metoden som ligger til grunn for disse registreringene. Det er tilsynelatende også en del subjektive/kvalitative vurderinger som ligger til grunn for andre elver som det er vanskelig å få kvalitetssikret. Dette er svakheten med Vann-nett, det er svært mye data som er lagt inn, og det blir en krevende pedagogisk øvelse og sette seg inn alt. I det videre arbeidet med Vann-nett, og ved en eventuell avklaring fra sentralt hold, må man få verktøy på plass for at hver enkelt sektormyndighet kan få tilgang til å verifisere grunnlagsdata, også de kvalitative. Fokus bør også være på forenkling av verktøyet. Sluttvis i kapittelet nevnes uenigheter om planforslaget her bør helt klart de overordnede problemstillingene om uavklarte temaer gjengis på en kortfattet måte slik at det er lett å forstå hvorfor enkelte temaer ikke er inkludert i planen. Merknader til kapittel 1 «Regional vannforvaltningsplan» FT mener det er motstridene å si at miljømålene man i fellesskap har kommet frem til, og som alle involverte myndigheter er forpliktet til å følge opp, når det underveis i prosessen har vært få involverte i karakteriseringsprosessen, og det tidligere i planen er beskrevet at man skal følge planen, men også at man kan avvike fra den. Merknader til kapittel 1.2 «Planprosessen» FT stiller seg undrende til kapitteloverskriften da det kun er figuren som omhandler planprosessen, resten av teksten handler om utfordringer og ambisjoner. Igjen nevnes det at vannforvaltninga i fremtiden skal rettes etter denne planen, og at alle berørte myndigheter og interesser skal legge planen til grunn. Det er da mest formålstjenlig å ta dette opp en gang? Her er igjen hensikten med planen nevnt, dette er naturlig å ha med under dette kapittelet, og teksten i dette kapittelet er mye lettere å forstå enn den innledende teksten. Her kan det og før oppramsingen av alle «forbedringene» nevnes at rent vann er en forutsetning for næring i havet, og spesielt for fiskeri og akvakultur. Og igjen nevnes det at man kan fremme innsigelse til kommuners forslag til arealplaner om de medfører fravikelse av miljømålene. Skal man da fatte vedtak med 12 som hjemmel etter en helhetsvurdering? Det er uklart for FT hvilke rammer vannforskriften skal bakes inn i. 12

13 Merknader til kapittel 2.1 «Organisering av arbeidet» Gjengivelsen av arbeidet i Troms er god, men mangler etter vårt syn belysning av noen interessante spørsmål; er planprogrammet fulgt, hvordan har planprosessen faktisk vært, hvordan er det lagt til rette for medvirkning og deltakelse i planprosessen, tilrettelegging for konfliktløsning og så videre. Under «Utfordringer» på side 24 så er det listet opp en rekke temaer som det er beskrevet at kom frem under høringsprosesssen til «Vesentlige vannforvaltingsspørsmål». Kapittelet skal primært ta for seg organisering av arbeidet, og her er det listet opp en del temaer som er nevnt som utfordringer for regionen. Det er naturlig å ha med et delkapittel som tar for seg utfordringer knyttet til arbeidsprosessen i regionen, men det er ikke det som er beskrevet her. FT ønsker å påpeke at det derfor kan være en uheldig plassering med en omtale av de uavklarte problemstillingene i regionen, dette passer bedre under kapittel 2.3 eller 2.5. Fiskeoppdrett er også nevnt som en utfordring, men her må det eventuelt presiseres hva man konkret anser som en utfordring. Problemstillingene som ligger hos departementene er omfangsrike og komplekse, men en bør ikke på det grunnlaget utsette arbeidet med utarbeiding av retningslinjer da avklaringer fra departementene ofte tar tid. Om vannregionmyndigheten på en ryddig og oversiktlig måte kunne ha fremstilt i planen hvor mange vannforekomster som i dag foreligger som Udefinerte på grunn av disse problemstillingene, ser vi på dette som en konkret beskjed til sentralt hold at behovet for avklaringer før neste planfase er svært stort. En grundig beskrivelse av prosessen og oversikt over uavklarte temaer og konfliktfylte områder er svært viktig for de som skal vedta planen i fylkestinget, og for de som skal godkjenne planen ved kongelig resolusjon. Merknader til kapittel 2.2 «Medvirkning» Her viser FT først og fremst til innledende tekst. FT anbefaler at VRM diskuterer utfordringene knyttet til organisering av prosessen og medvirkning til prosessen i et eget kapittel. FT mener at VRM må forklare hjemmelsgrunnlaget for henholdsvis medvirkning fra offentligheten og deltakelse fra sektorer, fylkeskommuner og kommuner litt bedre da forskjellen mellom medvirkning og deltakelse ikke er beskrevet i planen. Vi savner også en beskrivelse av hvordan de ulike sektorer har deltatt i planarbeidet og hvilke bidrag de har gitt i de ulike delene av prosessen. FT ønsker å få frem følgende i en tekst som omhandler utfordringer knyttet til den faglige prosessen: Vi stiller oss undrende til prosessen sånn som den har fortløpt seg i Troms. I tidligere dokumenter som har ført frem til den regionale planen er fiskeri- og havbruksnæringen svartmalt som en vesentlig påvirkning i nesten hele vannregionen. Det virker som om dette er basert på subjektive oppfatninger fra kommunene. Vi stiller spørsmål til metoden som er benyttet for å anse at i alle vannområdene (med unntak av Bardu-Målselv) så er havbruk et vesentlig problem i forhold til eutrofiering. Registreringene i Vann-nett i dag viser at det ikke er noen vannområder som har kystvannsforekomster i risiko på grunn av matfiskanlegg. Er det legitimt at muntlig tilbakemelding fra kommunene skal få overstyre dokumentasjon fra sektormyndighetene i et dokument av dette kaliberet? 13

14 Sett fra FT sin side er det uklare linjer for vår medvirkning der både FM og FT har forvaltningsansvar i forbindelse med organisk utslipp fra akvakultur, som til dels er overlappende. I region Troms finnes det kun en vannforekomst i kystvann som er satt i risiko på grunn av fiskeoppdrett, og dette er et settefiskanlegg. Vi har derfor ikke stått ovenfor uenigheter med forurensningsmyndigheten på dette området, men vi ser at andre regioner har hatt problemer med at FM ikke har samme oppfatning av hvordan man skal benytte miljøundersøkelser. Arbeidet med å revidere NS9410 er i gang, og vi håper den nye standarden vil avklare og rydde opp i denne problemstillingen. VRM som leder av prosessen bør styrke sin rolle ytterligere slik at man kan oppnå bedre samarbeid, og for å lykkes i det videre arbeidet med vannforvaltningen og oppnå målene medvirkning har. Merknader til kapittel 2.3 «Trendanalyse» Innledningsvis står det her at Analysene som er gjort vannregionvis, viser mulige utviklingstrekk med bakgrunn i forskning, regresjonsanalyser og statistiske prognoser. Tabell 2.3 anser fiskeri og havbruk som en av de viktigste drivkreftene i vannregionen, med utslipp og biologisk påvirkning som konsekvens. Dette har FT flere ganger kommet med innspill på tidligere i prosessen; FT mener at forvaltningsprinsippet og havressursloven ligger der allerede og ivaretar påvirkning fra fiskeri med konsekvenser på bunnsubstrat og pelagisk miljø, og havbruk er underlagt miljøovervåkningen. Etter vår vurdering har ikke forvaltningsprinsippet og annet lovverk som ivaretar disse næringene kommet tydelig frem i forvaltningsplanen for Troms. Det bør fremheves at marin ressursutnyttelse er ivaretatt av forvaltningsprinsippet og at dette derfor ikke er et nødvendig tema for forvaltningsplanen. Det er beskrevet at alle vannområdene er påvirket av fiskeriaktivitet (side 28), men ikke i hvilken grad. Teksten som omhandler fiskeri og havbruk, er i tråd med FTs tidligere innspill, men vi mener det bør komme enda tydeligere frem i planen at det eksisterende regelverket, med forskjellige prinsipper og miljønormer som ligger til grunn, vil sikre en bærekraftig aktivitet fra disse næringene. Utslippstillatelse på lokalitetsnivå og miljøundersøkelser i driftsfasen vil forhindre et miljømessig uakseptabelt fottrykk i kystvann. God vannkvalitet er en forutsetning for både fiskeri og akvakultur, og det er både et myndighetskrav, men også i oppdretters interesse at lokalitetenes bæreevne er god. En lokalitets egnethet påvirkes av en rekke faktorer og blir verifisert underveis i produksjonen. Oppdretter vil tilpasse størrelse på utsett og brakkleggingstid etter miljøets bæreevne, og etter eventuelle pålegg fra myndighetene. Lokaliteter hvor nærmiljøet ikke klarer å restituere seg etter noe tids drift, vil oppdretter av økonomiske årsaker forsøke å erstatte med andre. FT mener det er viktig å fremheve at god miljøtilstand ikke bare er et myndighetskrav, men det er også en faktor som påvirker fiskehelse og velferd, og gode lokaliteter blir således en økonomisk parameter for oppdretter. FT ønsker å understreke at det ikke er noe mål i seg selv at enhver vannforekomst ikke skal være påvirket av fiskeri- eller akvakulturnæringen i noen grad. Det som er blitt tydeliggjort gjennom arbeidet med vannforskriften, er at dette er et nyansert bilde som vil være forskjellig i forhold type 14

15 utslipp, og graden av påvirkning vil avhenge av naturlige variasjoner i miljø, og resipientens bæreevne og dyresamfunnenes resiliens. Eventuelle uenigheter blant sektormyndigheter i forhold til påvirkning og status bør fremheves i planen, og for disse vannforekomstene bør ikke planen ilegges virkning for uenighetene er avklart. Det er også viktig at arbeidet med klassifisering og karakterisering er oversiktlig og transparent slik at man ser hvilke vurderinger og avveiinger som har vært gjort i arbeidet med å vurdere tilstanden i vannet, samt hvilke premisser som er lagt til grunn i utformingen av miljømål for de enkelte vannforekomster. Slik skapes legitimitet omkring planen som skal vedtas, man viser at man har samhandlet og blitt (u)enig, og planen vil kunne legges til grunn i den enkelte sektors virksomhet som et middel i å oppnå et godt vannmiljø. Merknader til kapittel 2.4 «Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Troms » Det er ikke samsvar mellom tabell 2.3 og det som står i teksten: Kystvannet i Troms er i hovedsak påvirket av kloakk (avløp fra husholdninger og industri), samt fysiske inngrep i form av havner, moloer og veifyllinger. Vi mener derfor at det ikke er samsvar mellom plandokumentets kvalitative beskrivelse av omfanget av påvirkningen og den faktiske miljøtilstand i de respektive vannområdene. FT mener at virkemidlene for å sikre en påvirkning innenfor miljøets bæreevne allerede er på plass gjennom miljøovervåkingen. Skal man opprette nye tiltak på grunn av vannforskriften vil det føre til unødvendig dobbeltarbeid ved iverksetting av tiltak man allerede har, og det vil heller ikke bidra til bedre måloppnåelse for vannforekomstene. FT foreslår å erstatte formuleringen nederst i kapittelet; med unntak av Bardu-Målselv vannområde er alle vannområdene påvirket av aktivitet fra akvakulturnæringen og fra fiskeriaktivitet. Disse påvirkningene er imidlertid ikke avklart i forhold til vannforskriften jf avsnitt 2.3 foran, og omhandles ikke nærmere her. Med: I alle vannområdene med unntak av Bardu-Målselv, drives det med fiskeri og oppdrett. Forvaltningsprinsippet og miljøovervåkningen sikrer at denne påvirkningen er reversibel, hvorvidt andre påvirkninger fra oppdrett skal falle under vannforskriften er foreløpig uavklart, jfr. punkt 2.3 foran. Dette avsnittet bør flyttes til slutten av avsnittet «Kystvann» på side 26. Slik som det står i dag kan det oppfattes som om det faller under teksten til VO Nordreisa-Kvænangen. Merknader til 2.5 «Prioriteringer i planarbeidet» Her pekes det på mangelfull kunnskap om forholdene i mange kystvannsforekomster i Troms, mens innledningsvis i planen står det at de anser kunnskapsgrunnlaget som tilfredsstillende for å fatte vedtak. FT er enig i at det ønskelig med et bedre kunnskapsgrunnlag på en generell basis. FT stiller spørsmål til gjennomsiktigheten ved arbeidsmetoden som er benyttet som grunnlag for prioritering av tiltak på side 29. Det er beskrevet at klassifisering er basert på tilgjengelige datasett 15

16 samt ekspertvurderinger basert på innsamlet lokal kunnskap. Det er vanskelig å kvalitetssikre subjektive vurderinger, og det er også interessant å vite hvem som står for den lokale kunnskapen. Dette er en stor svakhet ved bruk av Vann-nett som forvaltningsverktøy. FT ønsker også å påpeke at vi sammen med Mattilsynet godkjenner driftsplaner hvert år, og således vurderer brakkleggingsbehov i forhold til resultatene på miljøundersøkelsene. Under driftsfasen så er ikke FM i like stor grad som oss involvert i miljøovervåkinga, selv om FM deler ansvaret med oss. Dette er underkommunisert i tiltaksanalysene knyttet til hvert vannområde, hvor FM står som eneste ansvarlige under miljøundersøkelser, og at det kun er Mattilsynet som har ansvar for driftsplaner. Dette må rettes opp. Merknader til kapittel 3.1 «Miljøtilstand og mål» Kapittelet forklarer dette med miljømål. FT mener at det kunne vært eksemplifisert hva som er god økologisk tilstand slik at det blir tydelig for lekfolk hvorfor miljømål er viktig. FT kan ikke se at det er nødvendig å diskutere dette med miljømål også i kapittel 4.1, men det bør forklares før en sammenstilling av påvirkningskilder og oversikten over økologisk tilstand og VF i risiko fordelt på VO. FT anbefaler at VRM slår sammen teksten i 3.1 og 4.1 da det er noen elementer som ikke er med i begge tekstene. De to siste avsnittene i kapittel 3.1 omhandler resultater og bør komme innledningsvis i 3.3 eller 3.4. Merknader til kapittel 3.2 «Hva påvirker vannet i Troms» Figur 3.6 fremstiller avrenning fra fiskeoppdrett som den tredje mest betydningsfulle påvirkningen på kystvann i Troms med syv vannforekomster som er middels påvirket og en som er sterkt påvirket. FT ser mangler ved en slik fremstilling i forhold til hva som blir betydningsfullt flere VF med liten og middels påvirkning, eller færre VF med større påvirkning? Kunne det vært formålstjenlig å benytte areal i tillegg til antall VF? Er SMVF inkludert i søylen for fysiske inngrep? I så fall burde de VF blitt merket da sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er unntatt miljømålene. FT mener at figuren burde vært bygd opp på en slik måte at temaene med størst påvirkning ble rangert høyest. Det er i disse VF at det vil være mest hensiktsmessig å sette i verk tiltak for å bedre vannkvaliteten. Det er i teksten ikke gjort en vurdering i forhold til hvordan man skal håndtere påvirkningene på vannet i Troms, og FT mener det kunne vært konstruktivt å vise til for eksempel tiltakstabellene. Det må fremkomme i figurteksten at dette er et utdrag fra Vann-nett på et gitt tidspunkt, og forklares at dataene ikke er statiske. FT mener at det ikke er kommunisert på en god måte hva som er sammenhengen mellom påvirkning og risiko, eller på hvilken måte tiltak og trender kan føre til mindre eller økt risiko. FT mener at dette kapittelet og spesielt figurene lett kan misforståes. I figurene kommer det ikke frem hvor store de respektive påvirkningene er i forhold til totalt antall vannforekomster, eller det totale arealet. Fremstillingen blir feil fordi man ikke ser størrelsen til hver enkelt påvirkningskilde, og man trenger nødvendigvis ikke å sette inn noen tiltak i VF selv om det vesentlig påvirkning på VF. VRM må beskrive på en lettfattelig måte at selv om en har påvirkning på en VF, så fører ikke det nødvendigvis til dårlig tilstand eller at den respektive VF settes i risiko for å ikke oppnå miljømålet. 16

17 Merknader til kapittel 3.4 «Helhetsbildet for vannregion Troms»I tabell 3.1 mener FT at det bør føyes til kolonner som viser prosentandel VF i risiko av totalt areal som vil gi et godt bilde av omfanget av utfordringene i regionen. Det samme gjelder tabell 3.2. FT mener at den mest pedagogiske fremstillingen ville vært å ha figur 3.8 (økologisk tilstand) før figur 3.7 (risiko). Det bør også beskrives hvordan sammenhengen mellom økologisk tilstand og selve risikovurderingen er. Altså, hvordan er veien fra økologisk tilstand til en VF i risiko? Figur 3.8 mangler tegnforklaring. Tekstdelen i kapittelet forklarer ikke figur 3.8. Det er fremhevet at for 98% av vannforekomstene mangler det kunnskap om den kjemiske tilstanden. Og at selv om det kan antas at tilstanden er tilfredsstillende, så finnes det ingen mulighet til å dokumentere det. Dette underbygger behovet for mer kartlegging, og i de forekomstene hvor påvirkning skal være udefinert i påvente av avklaring fra departement, bør dette fremheves slik at en ser hvor stort behovet for mer kartlegging og forskning faktisk er. FT mener at det er underkommunisert hvor stort omfanget av miljøgifter i bunnsediment i det marine miljø er. Planen bør bli klarere på hvordan man skal rydde opp i gamle synder, og hindre nye utslipp av skadelige stoffer til økosystemene. Merknader til kapittel 3.5 «Oversikt over vannforekomstene i de enkelte vannområder» FT ønsker først og fremst å understreke utfordringen med å forholde seg til et dokument hvor inputdataene hele tiden endres, og at bildet som tegnes ut ifra dokumentet kan være et annet enn det som er realiteten per dags dato. Hvordan er dette tenkt løst? FT bemerker det samme som til kapittel 3.4. Fremstillingen i dokumentet bør være lik prosessen med risikovurdering; først klassifiserer man tilstand (økologisk tilstand), og så gjør man en vurdering i forhold til om den enkelte VF skal settes i risiko for å ikke oppnå miljømålene innen For alle VO bør derfor kartbildet over økologisk tilstand, komme før kartbildet over VF i risiko. Dette vil være en mer logisk fremstilling av VO. Ellers mener FT at VRM bør utforme teksten som tilhører vannområdene så lik som mulig. Følgende tekst gjentar seg for alle vannområdene: Av totalt xx VF er xx påvirket av ulike faktorer på en slik måte at den kjemiske eller biologiske tilstanden ikke tilfredsstiller nasjonale mål. Dette medfører at det for disse VF er en risiko for ikke å oppfylle miljømålene i planperioden. Ovenstående kunne med fordel vært trukket ut av dette kapittelet og vært beskrevet en gang under kapittel 3.4. Den plassen som da hadde blitt tilgjengelig kunne med fordel ha vært brukt til å beskrive hovedårsaker til at VF havner i risiko, slik som det er gjort for noen vannområder, men ikke alle. FT ser at for kystvann er det ofte unnlatt å gjengi hovedårsaker til status i risiko. 17

18 Harstad-Salangen Årsakene til at kystvannsforekomst(er) er satt i risiko og ikke oppnår god tilstand er ikke nevnt. Her viser FT til kommentaren over. Etter søk i Vann-nett finner FT en forekomst, Grovfjorden indre som er satt i risiko delvis på grunn av organisk belastning som følge av manglende rensing av utslipp av settefisk anlegg. De øvrige kystvannsforekomstene er satt i risiko på grunn av påvirkning fra industri, renseanlegg, søppelfyllinger, transport og infrastruktur, diffuse kilder, mudring, avrenning fra landbruk, og avrenning fra spredt bebyggelse og byer. Senja I VO fremkommer det ikke om alle VF i risiko er regulerte vassdrag og elver, årsakene fremkommer heller ikke. Etter søk i Vann-nett finner FT kystvannsforekomster i risiko på grunn av endring av habitat (bygging av molo) og på grunn av påvirkning fra industri, mudring, avrenning fra landbruk, og avrenning fra spredt bebyggelse og byer. Bardu-Målselv I VO fremkommer det ikke om alle VF i risiko er regulerte vassdrag og elver, årsakene fremkommer heller ikke. Etter søk i Vann-nett finner FT en kystvannsforekomst i risiko på grunn av avrenning fra landbruk og spredt bebyggelse. Balsfjord-Karlsøy Her er teksten dårligere enn i de andre vannområdene. Det er nevnt organisk belastning som er grunn for dårlig bunnkvalitet, men ikke fra hvilke påvirkningskilder. Etter søk i Vann-nett finner FT forekomster som er satt i risiko på grunn av endring av habitat ved dumping av masser, samt på grunn av påvirkning fra industri, miljøgifter, renseanlegg, søppelfyllinger, transport og infrastruktur, diffuse kilder, mudring, avrenning fra landbruk, og avrenning fra spredt bebyggelse og Tromsø-by. Lyngen Skjervøy Av innledningsteksten ser det ut som det ikke er noen kystvannsforekomster i risko, dette blir en feilaktig fremstilling. Etter søk i Vann-nett finner FT kystforekomster som er satt i risiko på grunn av endring av havner (her er vel ment endring av habitat/bygging av havn), samt på grunn av påvirkning fra industri, overføringer mellom vassdrag og økning i mengde næringsstoffer og organiske stoffer (kilde ikke beskrevet). 18

19 Nordreisa-Kvænangen Av innledningsteksten ser det ut som det ikke er noen VF i risko, dette blir en feilaktig fremstilling da tabellen viser 28 VF i risiko. Etter søk i Vann-nett finner FT en VF i kystvann som er satt i risiko på grunn avløp fra spredt bebyggelse og overføringer mellom vassdrag. Merknader til kapittel 3.7 «Klimaendringer og flom» Avsnittet om sårbarhet i kommunene var vanskelig å lese. Merknader til kapittel 4.1 «Miljømål etter vannforskriften» FT synes ikke planen får til å forklare sammenhengen mellom ønsket tilstand, påvirkning, tiltak, drivkrefter og risiko. Kapittelet er et metodekapittel ( ) og er nødvendig å ha tidligere i dokumentet (for eksempel etter 3.2), slik at man forstår hvorfor en VF i det hele tatt settes i risiko. I dette kapittelet omhandles miljømål, hvor FT oppfatter at definisjonen Under standard miljømål vil være moderat, dårlig eller svært dårlig økologisk tilstand. Fra figur 4.4 kan man se om lag åtte kystvannsforekomster som er under standard miljømål, hvorav en er antatt. Hva er sammenhengen mellom disse VF som er under standard miljømål og VF som er i risiko? Eksempelvis finner FT flere enn åtte vannforekomster i kystvann som er i risiko for å ikke oppnå miljømålene innen Figur mangler omtale i teksten, dette er resultater og ikke metode. Figurene kunne med fordel vært tatt ut og blitt erstattet med et kakediagram med areal som benevnelse som viser økologisk tilstand. En slik fremstilling hadde vært fin å ha innledningsvis under kapittel 1.1 som omtaler vannregionen. Ved en slik fremstilling hadde det blitt tydeliggjort hvor rent vannet i regionen er, og hvor få problemer vi har sammenlignet med andre regioner lenger sør i landet. Under kapittel 4.3 er det et avsnitt som tar for seg forslag til sterkt modifiserte vannforekomster i Troms. Dette kunne med fordel vært tatt ut og inkorporert i 4.7. Merknader til kapittel 4.5 «Tiltaksprogram» og 4.6 «Overvåkning» Delkapittelet om tiltaksprogram og overvåkning burde vært tatt ut som et eget kapittel. Man har identifisert VF i risiko for ikke å oppnå miljømålene innen 2021, og utarbeider på grunnlag av dette en rekke tiltak som skal iverksettes for å bedre vannkvaliteteten i de respektive VF, og overvåkninga har som formål å innhente mer kunnskap, samt å sjekke om tiltakene man gjør har ønsket effekt. Det er vel strengt tatt sektormyndighetene som utarbeider tiltaksanalyser innenfor sine respektive ansvarsområder, men VRU i samarbeid med VRM skal vedta tiltaksprogrammet? 19

20 Merknader til kapittel 4.7 «Oversikt over miljømål for vannforekomstene i planperioden i » Dette kapittelet hadde det vært logisk å ha før 4.5 og 4.6. Dette er resultatet som bygger på klassifisering og karakterisering, og risikovurderingen. Alle VF som havner i risiko skal ha tilhørende tiltaksplaner og overvåkning knyttet til tiltakene. SMVF er unntatt miljømålene og kunne ha blitt inkorporert her, eller i et etterfølgende delkapittel. Oppsummering Først og fremst ønsker FT å påpeke at vesentlige endringer ved planen bør sendes ut på ny høring. Planen bør bygges opp på samme måte som arbeidet; en innledningsdel som presenterer vannregionen med oversikt over hvor rent vannet faktisk er, og konkret hvor stort areal som har utfordringer knyttet til vannmiljøet. Etterfulgt av dette kunne man ha presentert metodene med veien fra klassifisering og karakterisering, til miljømål og risikovurderingen. Så kunne det vært hensiktsmessig med en oversikt over påvirkningskilder og virkningene av disse, før man går konkret inn på regionens overordna økologiske tilstand og VF i risiko, før en VO oversikt med det samme. Sluttvis bør resultatene komme frem, med tilhørende planer, overvåkning og SMVF som vil ha andre miljømål. Ellers så ønsker vi å presisere følgende punkter: VRM må prioritere å legge til rette for gode prosesser Arbeidet med Vann-nett må være faglig forsvarlig og transparent Kunnskapsbygging og deling på tvers av sektorer Kunnskapsgrunnlaget MÅ bli bedre Man bør rette fokus på tilfeller som er overmodne for tiltak, her vil en mest sannsynlig få mest igjen for tiltakene man igangsetter Man må få frem at graden av påvirkning er forskjellig i forhold til hva slags utslipp det er snakk om Få frem områder hvor man venter på avklaring fra sentralt hold Formulere språket på en slik måte at lekfolk vil forstå innholdet Enkel og handlingsorientert plan som er bygget opp på en pedagogisk måte Fokus for neste planperiode bør være bedre samarbeid på departementsnivå med mer konstruktive føringer nedover til de utøvende etatene Næringsinteresser i vann er forutsatt et godt vannmiljø, og avhengig av å beholde den gode kvaliteten over tid FT vil berømme VRM sin innsats i dette arbeidet, og ønsker lykke til med videre redigering av planen. 20