Skolesegregering - etniske og sosio-økonomiske skillelinjer

Transkript

1 Skolesegregering - etniske og sosio-økonomiske skillelinjer Gunn Elisabeth Birkelund Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Forskningsrådets konferansen, Oslo 28. september 2016

2 Betyr det noe for elevenes skoleresultater at det er mange minoritetselever på skolen? Er det slik at elever på skoler med mange minoritetselever har dårligere karakterer? Er frafallet på slike skoler høyere enn på andre skoler? (fotograf Svein Erik Furulund)

3 Har andel innvandrerelever på skolen betydning for elevenes skoleresultater og senere utdanningsvalg? Bakgrunn: rasesegregering svarte og hvite skoler I USA Coleman-rapporten om Equality of educational opportunity fra 1966 bussing av hvite og svarte elever for å oppnå mer rase-blandete skoler Senere kritikk og avvikling av bussing mange steder (men fremdeles bussing i Berkeley, Ca, da jeg bodde der i (NB privatskoler fra 4th grade) Generelt hovedfunn (også i Coleman-rapporten): familien betyr mest for hvordan det går med barna på skolen (sosiale/genetiske faktorer) Men grunn til å tro at venner/med-elever på skolen/nabolag også har betydning I Europa ikke raseforskjeller, men innvandrer-grupper. Hvor stor betydning? Nabolag-/skole har betydning for folks vurdering av hvor de ønsker å bo og hvilken skole de ønsker å sende barna til; mao folk tror at andel innvandrerelever på skolen har betydning

4 Vår egen forskning om skolesegregering (sosiologi, UiO) Are Skeie Hermansen & Gunn Elisabeth Birkelund (2015), The Impact of Immigrant Classmates on Education Outcomes, Social Forces, 2015; Vol. 94, s doi: /sf/sov073 Ronja Andersen (2014) Valgfrihetens segregering? - En kvantitativ studie av endringer av opptaksordninger, skolesegregering og fullføring på studiespesialiserende linje i Oslo i Masteroppgave, Inst for sosiologi og samf geo, Univ i Oslo. Gunn Elisabeth Birkelund, Are Skeie Hermansen & Øystein Evensen (2010) Skolesegregering et problem? Elevsammensetning og karakterer i Oslo-skolen. Rapport til Oslo kommune. ISS; Universitetet i Oslo. Fekjær, Silje Noack & Birkelund, Gunn Elisabeth (2007) «Does the ethnic composition of upper secondary schools influence educational achievement and attainment? A multilevel analysis of the Norwegian case», European Sociological Review, Vol. 23, s doi: /esr/jcm003 VAM-prosjektet Ethnic segregation in schools and neighborhoods: Consequences and dynamics [NFR #236793] Norges forskningsråd

5 Norge som innvandringsland (a) Innvandrere og dere norskfødte barn i absolutte tall, (SSB 2015) (b) Andel utenlandsfødte i befolkningen i Norge og andre OECD land (OECD 2014) Den nye innvandringen har introdusert en synlig dimensjon av etnisk ulikhet og lagdeling i den ellers egalitære norske velferdsstaten

6 Økende etnisk boligsegregering i Oslo, 2000 vs (Even Høydahl (2015) Innvandrere på Oslokartet, Samfunnsspeilet 3/2015, SSB)

7 Forskningsspørsmål 2010-rapporten: Har andelen minoritetselever på skolen noen betydning for elevenes skoleresultater? Med skoleresultateter mener vi tre forhold: a) elevenes karakterer i ungdomskolen, b) om elevene gjennomfører videregående skole (yrkesfag + almenfag), c) elevenes avgangskarakterer på videregående skole artikkelen (strammere design): Har konsentrasjonen av innvandrerelever i eget kull ved avgang fra ungdomsskolen (ved 16 års alder) en (kausal) betydning for senere fullføring av videregående opplæring (ved 21 års alder)? I begge analysene: Elever med innvandrerbakgrunn/minoritetsbakgrunn inkluderer alle som har to utenlands-fødte foreldre, som enten er født i Norge (second generation) eller som selv har innvandret (first generation)

8 Konsentrasjon av innvandrerelever og skoleprestasjoner 1. Innad på skoler: klassekameraters interaksjon og læreratferd a. Negative klassekamerateffekter av innvanderelevers ufordelaktige kjennetegn (lave skoleprestasjoner, språkproblemer, lav sosioøkonomisk foreldrestatus) b. Positive klassekamerateffekter ved smitte av skolemotivasjon og ambisjoner c. Indirekte effekt på læreres undervisning og annen atferd d. Ulike effekter for elever med innvandrer- og majoritetsbakgrunn? 2. Mellom skoler: ressursallokering og fordeling av lærere 3. Seleksjon av elever med ulike forutsetninger/bakgrunn mellom skoler

9 Tidligere forskning Blandede funn i studier av høy kvalitet og de fleste fokuserer på korttidseffekter på (samtidige) akademiske prestasjoner Se f.eks. Conger (2015), Geay, McNally & Telhaj (2013), Gould, Lavy & Paserman (2009), Jensen & Rasmussen (2011), Ohinata & van Ours (2013), Schwartz & Stiefel (2011), Szulkin & Jonsson (2007) David Card (Economic Journal, 2013: F279): [ ] concerns over the negative consequences of immigrant classmates for native academic achievement may be overblown. Tidligere norsk forskning på betydningen av innvandrer-konsentrasjon i videreregående skoler (Fekjær & Birkelund 2007; Hardoy & Schøne 2013) Utg pkt: STORE forskjeller mellom skoler eksempel: VGS i Oslo (Utvalget består av alle elevene som har startet på studiespesialiserende linjer, det som før 2006 het allmenne og administrative fag, på videregående skole i Oslo fra 2001 til 2012).

10 Andel ikke-vestlige innvandrere og etterkommere samt andel med ti prosent lavest karakterer på studieforberedende linje ved skole Oslo

11 Andel ikke-vestlige innvandrere og etterkommere samt andel med ti prosent lavest karakterer på studieforberedende linje ved skole Oslo

12 Hovedfunn VGS Oslo Det ikke er noen sammenheng mellom opptaksordningsendringer og graden av etnisk skolesegregering- hovedforskjellene mellom skolene dreier seg først og fremst om hvem som blir selektert inn på de ulike skolene. Vi finner en svak positiv effekt av økende grad minoriteter på skolen: For innvandrere kan det virker som at det å gå på skole med mange andre minoriteter har en skjermende effekt mot frafall. Men også majoritetselever tjener på å gå på skoler med økt andel minoriteter. Majoritetselever på skoler med lav andel minoriteter vil ut fra dette tjene på en økt heterogenitet, dvs flere minoritetselever også på de skolene med lav andel minoriteter i dag. Dessuten: Toleranse, forståelse, lære om egen og andres kultur samt nettverk og integrering er også viktige aspekter ved skole og oppvekst i et flerkulturelt samfunn.

13 Analytisk strategi Store forskjeller mellom skolene. Skyldes to forskjellige prosesser: 1. Seleksjonsprosesser egenskaper ved elevene som går på skolene. Skoler med høy og lav innvandrerandel. Gjennomsnittsforskjeller i karakterer kan ha betydning for hvilke skoler elevene ønsker å gå på. 2. Kausale prosesser knyttet til hvilken effekt innvandrerandel på skolen har på elevenes skoleresultater (peer-effects). Kontrafaktisk spørsmål: Ville en elev prestert annerledes dersom han eller hun hadde vært i en kohort ved samme skole med en høyere eller lavere innvandrerandel? Analytisk strategi: vi prøver å identifisere effekten av innvandrerandel på utdanningsutfall ved bruk regresjonsmodeller med skolefasteffekter. Da utnytter vi variasjon i elevsammensetning på tvers av avgangskull innenfor samme skole (Hoxby 2000)

14 Modellspesifikasjon med skolefasteffekter Y isc = βi sc + γn sc + μx i + δ s + δ c + ε isc I sc : Proportion immigrant students in school-level cohort N sc : Peer characteristics of native students in school-level cohort X i : Individual-level characteristics of students δ s : School fixed effects δ c : Cohort fixed effects ε isc : Student-specific error term i s c : Individual students : Schools : Graduating cohorts

15 Data fra ulike norske administrative registre Hele landet: Seks elevkohorter observeres ved avgang fra ungdomsskolen, det vil si 10. klassetrinn i grunnskolen, i årene 2001 til 2006 (fulgt fram til 2011) Eksponering til innvnandrermedelever målt ved 16 års alder: Nabolagsskoler basert på bosted Før tidlig skoleavslutning, det vil si vi har hele fødselskohorter Utfall: fullføring av videregående opplæring innen 21 års alder N = 310,742 elever i 751 ungdomsskoler (4,248 skole-kohorter)

16 Ytterligere variabler i analysene Variabler på skole-kohort nivå: Gj. snitt av majoritetsforeldrenes antall år utdanning Gj. snitt av majoritetsforeldrenes inntektsnivå Antall elever i avgangskull Variabler på individnivå: Innvandrergenerasjon Opprinnelsesregion Kjønn Foreldreutdanning Foreldreinntekt Sysselsetting hos far og mor Foreldre dagpenger Foreldre sosiale stønader Mors alder ved fødsel Antall søsken og førstefødt Familiestruktur Flytting i skoleårene

17 Deskriptiv statistikk Table 1: Descriptive statistics on students and their peer environment (means) Natives (N = 290,830) Immigrants (N = 19,912) Immigrantnative difference Upper secondary completion Proportion immigrant students Parents' upper secondary or more Father employed Mother employed Parents' receipt of social welfare

18 Fordeling elever etter innvandrerkonsentrasjon

19 Sammenheng på skolenivå

20 Estimert effekt av innvandrerandel på fullføring av videregående utdanning (21 år). Lineære sannsynlighetsmodeller. Proportion immigrant students All students Natives (1) (2) (3) (4) (5) (6) 0.219** (0.024) 0.122** (0.024) 0.056** (0.015) 0.073* (0.034) (0.038) Immigrants 0.163* (0.079) Immigrant generation Yes Yes Yes Yes Region of origin Yes Yes Yes Parental covariates Yes Yes Yes Yes Native peer covariates Yes Yes Yes Yes School FEs Yes Yes Yes Cohort FEs Yes Yes Yes Yes Yes R N 310, , , , ,830 19,912 Note: ** p < 0.05; * p < 0.01

21 Ytterligere analyser Placeboregresjoner hvor vi bruker innvandrerandelen i kullet over eller under eget avgangskull støtter antakelsen om en reell «klassekamerateffekt» Mye svakere effekt av «nabokull» på fullføring av videregående utd. Effekten er robust for såkalte «moving average»-kontroller basert i avvik i elevsammensetning fra kullet før/etter og ikke snittet over alle kull Lignende effektestimat, men kun signifikant på p > 0.10-nivået Positiv effekt ser i hovedsak ut til å reflektere eksponering for elever fra regioner som gjør det relativt sett bra på skolen Imidlertid ikke tilsvarende negative effekter av eksponering for elever fra regioner som gjør det mindre bra

22 Effect(Percentage points) Effekt av innvandrerandel vs. foreldreutdanning, før/etter skolefasteffekt 0, ** 0.264** 0,20 0, ** 0.135** 0, ** * -0,10 Peer effect (10 percentage-point increase) Before school FE Parents' compulsory vs. upper-secondary education ** p < 0.05; * p < 0.01 After school FE Parents' compulsory vs. university education

23 Effect(Percentage points) Effekt blant innvandrerelever vs. majoritetselever, skolefasteffekter 0, ** 0, ** 0.161** 0,10 0, * 0.051** -0,10 Peer effect (10 percentage-point increase) Parents' compulsory vs. upper-secondary education Natives Immigrants ** p < 0.05; * p < 0.01 Parents' compulsory vs. university education

24 Hovedfunn Moderat negativ sammenheng mellom innvandrerandel og fullføring av videregående utdanning på skolenivå, men sammenhengen ser ikke ut til å være kausal Skolefasteffektmodeller som ser på variasjon på tvers av kull innad på skoler viser Positiv men ikke-signifikant effekt for majoritetselever Sterkere positiv (og statistisk signifikant) effekt for innvandrerelever Effekten er tre ganger så sterk som hos innvandrerelevene Kan skyldes smitte av høye utdanningsambisjoner? Effektene er allikevel av relativt begrenset størrelsesorden

25 Rapport til Oslo kommune i 2010 Presseoppslag Andelen minoriteter har svært liten betydning for elevenes prestasjoner (Aftenpostens aftenutgave ) Det viser en ny, omfattende rapport. Professoren bak studien håper funnene kan føre til en mer nyansert debatt.

26 Forskningsfunn fortolkes politisk «Foreldre frykter uheldige konsekvenser for barna deres hvis det blir mange elever på skolen som har innvandringsbakgrunn. Dette er et tema vi arbeider med, hvor vi ser på betydningen av skole-segregering for elevenes skoleprestasjoner. Mer spesifikt prøver vi å isolere betydningen av elevsammensetningen (såkalt peer-effekt knyttet til venner på skolen) fra andre forhold som kan ha betydning for elevenes skoleprestasjoner. Da vi laget en rapport om dette i 2010, ble også denne forskningen omtalt som politisk styrt forskning. «Spørsmålet er om ikke resultatene disse såkalte forskerne kommer frem til, er mer i overensstemmelse med vedkommendes politiske overbevisning enn objektive fakta.» (nett-debatt) Kort oppsummert fant vi små, eventuelt ikke signifikante effekter av andel innvandrerelever på skolen og at foreldrenes utdanning har klart mer si for elevenes skoleprestasjoner. Minst to tolkninger: a) vi står i ledtog med venstrevridde innvandringssympatisører og ønsker å underkommunisere problemer knyttet til innvandring, eller b) vi står i ledtog med de som ikke ønsker å starte bussing i Oslo (borgerlige politiske regimet i Oslo?)

27 utfordringen På skoler med mange innvandrerelever er karakternivået noe lavere enn på skoler med få innvandrerelever Dette ser vi (folk/foreldre/politikere/andre) Ut ifra dette trekker vi (automatisk?) en kausal slutning i stedet for å forstå at dette er seleksjonseffekter i mye større grad enn sosiale interaksjonseffekter (kausaleffekter) Jobber videre særlig undersøke heterogenitet mht bosettingsmønstre og skolerekruttering

28

29 Andel elever med foreldre med høyere utdanning Ungdomsskoler rangert etter andel minoritetselever og andel elever med foreldre med høy utdanning. Avgangskull fra ungdomsskoler i Oslo i perioden Andel minoritetselever

30 Ungdomsskoler rangert etter andel minoritetselever og gjennomsnittlig karakternivå (grunnskolepoeng) innenfor hver skole i alle kull. Alle avgangskull fra ungdomsskoler i Oslo i perioden

31 Andel minoritetselever ved skolen (gruppert) og karakterer på ungdomsskolen. Majoritetselever, innvandrerelever og etterkommerelever. Kontrollert for variable på skole- og individnivå. Beregningene er basert på elever fra avgangskullene fra ungdomsskolene i Oslo perioden