Fra skole til arbeidsliv. Har minoritets- og majoritetsungdom ulike karrierer?

Transkript

1 Fra skole til arbeidsliv. Har minoritets- og majoritetsungdom ulike karrierer? Fra prosjektet Hva fremmer og hva hemmer suksess i arbeidslivet blant arbeidsorientert minoritets- og majoritetsungdom? Håvard Helland og Liv Anne Støren

2 Prosjektet er fortsatt i oppstartsfasen, og vi har ikke ennå publisert noen arbeider fra det Imidlertid er prosjektet en fortsettelse av et snart avsluttet prosjekt på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, som har fulgt tre kull gjennom videregående opplæring (VGO) (de som begynte i videregående høsten 1999, 2000 og 2001). Det nye prosjektet finansiert av NFR vil følge disse tre kullene videre over i yrkeslivet

3 Om prosjektet Hva fremmer og hva hemmer suksess i arbeidslivet blant arbeidsorientert minoritets- og majoritetsungdom? Prosjektet undersøker overgangen mellom skole og arbeid for de som begynte i VGO i årene 1999, 2000 og 2001, og som ikke har begynt i høyere utdanning Spørsmålet som vil søkes besvart er: Hvilke faktorer fremmer og hvilke hemmer en vellykket overgang til arbeidsmarkedet etter videregående opplæring? Med særlig fokus på forskjeller mellom minoritets- og majoritetsungdom, og mellom ulike typer videregående utdanning (mellom studieretninger og ulike yrkesfag)

4 Resultatene som vil presenteres her er publisert i artikkelen: Helland, H. & L.A. Støren (2006): Vocational education and the allocation of apprenticeships. Equal chances for applicants regardless of immigrant background? I European Sociological Review, Vol. 22:

5 Artikkelen undersøker hvordan tilgang på læreplasser varierer mellom læreplassøkere med etnisk majoritetsbakgrunn og ikkevestlige minoritetsgrupper. Blant de som begynte i VGO høsten 2000, og som søkte læreplass to år seinere (2002) Data er hentet fra Fylkeskommunenes registre for videregående opplæring Ser på hva som påvirker læreplassøkeres sannsynlighet for å få en læreplass.

6 Uavhengige variabler: majoritet vs. minoritetsbakgrunn (skandinavisk vs. ikke-vestlig), kjønn, studieretning, gjennomsnittskarakter fra VK1, antall dagers fravær i VK1, fødselsår, hvorvidt man søkte om læreplass i Oslo eller ikke.

7 Probability 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Figure 2: Probability of obtaining an apprenticeship by average grades, ethnic origin and gender ,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Average grades 5,5 6,0 Scandinavian boys Scandinavian girls Non-western boys Non-western girls The probabilities are estimated for students born in 1984 who applied for Hotel and food processing trades outside Oslo, with mean number of days absent in Advanced Course I (8.05).

8 Figure 4: Probability of obtaining an apprenticeship in Oslo by average grades, ethnic origin and gender. 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 2 Probability 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 Scandinavian boys Scandinavian girls Non-western boys Non-western girls Average grades The probabilities are estimated for students born in 1984 who applied for Hotel- and food processing trades in Oslo, with mean number of days absent in Advanced Course I (8.05).

9 Resultater: Betydelige forskjeller mellom den etniske majoriteten og ikke-vestlige minoritetsgrupper Karakterer har sterk effekt, men det er allikevel forskjeller mellom majoritet og minoritet som ikke kan reduseres til forskjeller i karaktergjennomsnitt Gode karakterer er enda viktigere for ikkevestlige læreplassøkere enn for majoriteten ikke-vestlige læreplassøkere har større problemer med å få læreplass i Oslo enn i resten av landet

10 Mulige bidrag til forklaringer: 1. Arbeidsgivere foretrekker søkere som ligner dem selv (homososial reproduksjon) 2. Arbeidsgivere foretrekker søkere som de kjenner eller som de har fått anbefalt av noen de kjenner (nettverk) 3. Språkproblemer 4. Ulike former for diskriminering (bl.a.): Smak for diskriminering (være villige til å betale for å unngå ikke-vestlige lærlinger) Diskriminering begrunnet ut fra andres (ofte kunders) fordommer