Utdanningskarrierer: Ferdigheter, prestasjoner og overgangen til arbeid

Transkript

1 Utdanningskarrierer: Ferdigheter, prestasjoner og overgangen til arbeid Prosjektleder Arne Mastekaasa Program Kunnskap, utdanning og læring KUL

2 Om programmet Kunnskap, utdanning og læring KUL Kunnskap, utdanning og læring KUL er et av Forskningrådets programmer. Programperioden har vært fra KUL er finansiert med midler fra Kunnskapsdepartementet, med et samlet budsjett for hele perioden på 85,5 mill kr. Målsettingen har vært å bygge opp langsiktig kunnskap om utdanning i Norge og det norske utdanningssystemet. KUL-programmet inneholder 14 forskningsprosjekter. Du kan lese mer om prosjektene og finne artikler og pulikasjoner på

3 Educational Careers: Attainment, Qualification, and Transition to Work 1 1. Teoretisk bakgrunn og problemstillinger Den sentrale teoretiske bakgrunnen for prosjektet Educational Careers (EC) har vært sosiologiske teorier om utdanningssystemets betydning i forhold til opprettholdelse (reproduksjon) av sosial ulikhet. Mer spesifikt har fokuset vært på hvilken betydning det å bli født inn i en bestemt sosial kontekst individenes såkalte tilskrevne (ascribed) egenskaper har for deres senere livssjanser. Tradisjonelt har man i denne forskningen konsentrert seg om betydningen av sosioøkonomisk opphav, dvs. foreldrenes sosiale klasse, utdanning eller inntekt, men dette er etter hvert utvidet til også å omfatte kjønn og etnisk bakgrunn. Et hovedresultat i denne forskningen er at utdanningssystemet har vært preget av relativt stor og stabil ulikhet i alle fall i de fleste vestlige land i tiden fra den annen verdenskrig og utover. Denne forskningen har flere huller og begrensninger. Det viktigste argumentet for å sette i gang et prosjekt som EC var likevel de store samfunnsmessige endringene fram mot årtusenskiftet og etter dette. De to viktigste endringene har trolig vært på den ene siden den store ekspansjonen av utdanningssystemet og på den andre overgangen til mindre byråkratiserte arbeidsorganisasjoner og et mer fleksibelt og mindre regulert arbeidsmarked. I tillegg kommer økende diversifisering av så vel utdanningssystem som arbeidsliv gjennom økende deltakelse fra først kvinner og så etter hvert fra innvandrere og etterkommere av innvandrere. I den sosiologiske litteraturen har det tradisjonelt vært to hovedhypoteser om historisk endring i betydningen av tilskrevne egenskaper og dermed i den sosiale reproduksjonen (se for eksempel Breen 2004). Den ene av disse omtales ofte som den liberale industrialismeteorien og knyttes til funksjonalistiske sosiologer som Parsons og Kerr. I følge denne teorien vil den økonomiske utviklingen føre til at tilskrevne egenskaper etter hvert mister sin betydning til fordel for såkalte oppnådde eller meritokratiske egenskaper. Det blir altså viktigere hva folk selv oppnår og mindre viktig hvor i den sosiale strukturen de kommer fra. En viktig drivkraft er at 1 Pga. fødselspermisjoner har de to stipendiatene på prosjektet til sammen ca. 15 månedsverk igjen på prosjektet (plikttid i forhold til universitetet ikke medregnet). Vi regner derfor med at prosjektet vil bringe en god del resultater i tillegg til det som kan rapporteres, og dette er derfor bare en foreløpig sluttrapport. 1

4 den økonomiske utviklingen fører til økende konkurranse og dermed økende krav til effektivitet. Dette gjelder både rekrutteringen til utdanning på forskjellige nivåer og ansettelser og lønnsfastsetting i arbeidsmarkedet. Dette kan framstilles som i figur 1. Figur 1. Direkte og indirekte sammenhenger mellom sosioøkonomisk opphav og egne livssjanser Opphav/ tilskrevne egenskaper c Livssjanser/ yrkeskarriere a Utdanning b Den liberale industrialismeteorien sier altså at sammenhengene a og c vil svekkes og gå mot null, mens sammenhengen b vil styrkes. Den mest kjente alternative hypotesen, ofte omtalt som Featherman Jones Hauser-hypotesen, sier at den totale sammenhengen mellom tilskrevne egenskaper og yrkeskarriere (summen av a b og c i figur 1) er tilnærmet konstant. 2 Den underliggende mekanismen kan være at individer eller familier er opptatt av å opprettholde sin sosiale posisjon og handler ut fra dette, for eksempel når det gjelder valg av utdanning (Goldthorpe 2000, spesielt kap. 8 og 9). Andre mekanismer kan imidlertid gi samme resultat, for eksempel hvis den sosiale posisjon man kommer fra gir ressurser (penger, kognitive ferdigheter, sosial kapital etc.) som i stor grad bestemmer hvilken posisjon man ender opp i. Disse tradisjonelle sosiologiske tilnærmingene utfordres altså av flere omfattende samfunnsmessige endringer. Dels er det et spørsmål om tradisjonelle teorier og tilnærminger egner for å forklare nye former for ulikhet slik som ulikhet 2 De fleste forskerne på området (inkludert Featherman, Jones og Hauser) antar at sammenhengen c er svak eller tilnærmet lik null; sammenhengen mellom sosialt opphav og endepunkt skjer altså i hovedsak via utdanningssystemet. Som vi kommer tilbake til nedenfor, problematiserer vårt prosjekt denne antakelsen. 2

5 mellom innvandrere og innfødte eller mellom etniske kategorier. Men det er også spørsmål om samfunnsmessige endringer som masseutdanning og mer fleksible arbeidsmarkeder kan føre til andre endringer i sammenhengene a, b og c enn dem som er antatt i de tradisjonelle hypotesene. En generell økning i utdanningsnivået og spesielt en økning i andelen av befolkningen med høyere utdanning kan medføre endringer i reproduksjonen av sosial ulikhet på flere måter. Det er for det første nærliggende å anta at dette medfører en svekking av sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og oppnådd utdanning (pil a i figur 1 svekkes), og at den sosiale reproduksjonen av ulikhet slik vil bli svekket. Mye av den foreliggende forskningen tyder imidlertid på at dette i liten grad har skjedd, selv om tolkningen av resultatene er noe omstridt. En annen mulig konsekvens av masseutdanning og dermed økende tilgang på høyere utdannet arbeidskraft er at prisen på denne arbeidskraften reduseres og at sammenhengen mellom utdanningsnivå og lønn (og andre arbeidsmarkedsutfall som yrkeskarriere) dermed svekkes. Dette kan i sin tur medføre at arbeidsgivere i større grad tar i bruk andre kriterier ved ansettelser og lønnsfastsettelse. Skiller mellom utdanningsinstitusjoner (større fokus på eliteinstitusjoner) kan for eksempel oppstå, likeledes sterkere sortering etter utdanningstype eller etter oppnådde karakterer. Flere typer av endringer i arbeidsmarkedets virkemåte kan ha implikasjoner for sammenhengen mellom utdanning og arbeidsmarkedsutfall. Vi har ovenfor nevnt stikkord som fleksibilisering og avbyråkratisering. En annen potensielt betydningsfull endring er det økende innslag av tjenesteytende virksomhet og spesielt av forskjellige former for salgsorienterte yrker. Avbyråkratisering og fleksibilisering vil for det første føre til at en bestemt utdanning i mindre grad vil gi en mer eller mindre automatisk tilgang til spesielle jobber eller karrierestiger. Overgangen fra utdanning til jobb kan slik bli mer usikker og effekten av utdanning (b i figur 1) kan bli svakere (uten at en svakere sammenheng nødvendigvis følger av en mer usikker overgang). For det andre kan et endret arbeidsliv i større grad legge vekt på andre kvalifikasjoner og ferdigheter enn dem utdanningssystemet tradisjonelt har bidratt med, for eksempel mellommenneskelige ferdigheter eller til og med utseende og framtreden, altså på ikke-kognitive ferdigheter. Hvis dette er ferdigheter som i stor grad læres i hjemmet eller i det sosiale miljøet man kommer fra snarere enn i utdanningssystemet, kan det føre til en styrking av den direkte sammenhengen mellom sosialt opphav og egne livssjanser (c i figur 1). 3

6 Vi har i vårt prosjekt konsentrert oss om å se utdanning i et fordelingsperspektiv hvordan fordeles utdanning etter sosialt opphav og hvordan bidrar utdanning i sin tur sammen med sosialt opphav til fordeling av arbeidsmarkedsutfall. Dette står imidlertid ikke i motsetning til å anlegge et mer effektivitetsorientert perspektiv på de samme fenomener. Som nevnt ovenfor antar den liberale industrialismeteorien at økende krav til effektivitet fører til både at tilskrevne egenskaper får svekket betydning og til at den enkeltes ytelser (som utdanningsnivå og -prestasjoner) får sterkere betydning. Dette innebærer ikke bare at utdanningsnivået skal få økende effekt på arbeidsmarkedsutfall, men også økende effekt av andre meritokratiske faktorer som for eksempel kognitive ferdigheter eller prestasjoner i utdanningssystemet. Et viktig tema for EC er å undersøke sammenhenger mellom karakterer og arbeidsmarkedsutfall og om disse sammenhengene viser tendenser til endring over tid. De forskningstradisjonene som utgjør hovedutgangspunktet for EC har primært vært opptatt av de sosioøkonomiske aspektene ved sosialt opphav. Begrepsapparatet og teoriene er imidlertid i stor utstrekning mer generelle, og kan tjene som utgangspunkt også når det gjelder analyser av andre former for sosial ulikhet, for eksempel etnisk betinget. Også etnisk tilhørighet er en tilskrevet egenskap som kan påvirke utdanningsoppnåelse og arbeidsmarkedsutfall via liknende mekanismer som dem man finner for sosioøkonomisk bakgrunn. Det samme kan sies å gjelde for kjønn. Dette kan også gjelde for problemstillinger som i utgangspunktet kan virke som særegne for eksempel ulikhet etter etnisk tilhørighet. Ett eksempel er betydningen av å mestre norsk språk og væremåte, et annet er spørsmålet om diskriminering. Når det gjelder mestring av norsk språk og væremåte, er tilsvarende problemer behandlet i litteraturen om sosioøkonomisk ulikhet, jfr. for eksempel Bourdieus begrep om kulturell kapital eller Bernsteins analyser av forskjeller mellom arbeiderklasse- og middelklassespråk. Og mekanismene bak diskriminering kan være tilsvarende for relasjoner mellom personer med ulik sosial bakgrunn som mellom personer med ulik etnisk bakgrunn (man kan mislike å arbeide sammen med personer med arbeiderbakgrunn på tilsvarende måte som personer med afrikansk bakgrunn eller for den saks kvinner) med den forskjell at forskjeller etter etnisk bakgrunn ofte kan være mer umiddelbart synlige. I tillegg til vår hovedantakelse om at det samme teoretiske hovedperspektiv kan benyttes på forskjellige former for ulikhet, er det også en mer direkte 4

7 sammenheng mellom sosioøkonomisk og etnisk ulikhet ved at personer med ikkevestlig bakgrunn gjennomgående har betydelig lavere sosioøkonomisk bakgrunn enn personer med tradisjonell norsk bakgrunn. Et viktig mål for EC har vært å undersøke i hvilken grad etnisk ulikhet kan forklares som et resultat av sosioøkonomisk ulikhet. Selv om vi tar utgangspunkt i sosiologisk lagdelings- og mobilitetsteori, betyr ikke det manglende åpenhet for andre perspektiver og tradisjoner. Prosjektet har tvert imot et eksplisitt eklektisk utgangspunkt der fokus er på å bidra til forklaring av konkrete sosiale fenomener snarere enn å teste og elaborere utvalgte teorier. Dette betyr også at vi har sett det som viktig å gjøre oss nytte av bidrag fra andre fag, for eksempel økonomi; økonomer som jo etter hvert har vist sterkt økende interesse for tradisjonelle sosiologiske forskningstemaer som sosial ulikhet i utdanning og arbeidsmarked. Vi har strukturert arbeidet i prosjektet etter to inndelingsprinsipper. For det første har vi i tråd med prosjektbeskrivelsen skilt mellom analyser av utdanningsoppnåelse (pil a i figur 1) på den ene siden og sammenhengen mellom utdanning og arbeidsmarkedsutfall (b, som også ses i sammenheng med c) på den andre. Med utdanningsoppnåelse tenker vi da både på hvor mye og hvilke typer utdanning personer med forskjellig opprinnelse oppnår og på hvor gode prestasjonene (karakterene) deres er. Det omfatter likeledes så vel rekruttering til utdanninger som gjennomføring (eller frafall). Analysene av arbeidsmarkedsutfall fokuserer på arbeidsinntekter og sysselsetting. Det andre inndelingsprinsippet gjelder hvilke aspekter ved sosial opprinnelse som behandles. Hovedkategoriene her er etnisk betinget ulikhet (dvs. innvandrerbakgrunn versus tradisjonell norsk bakgrunn) på den ene siden og sosioøkonomisk ulikhet (hovedsakelig foreldres utdanningsnivå og inntekt) på den andre, selv om vi også har noen analyser om betydningen av kjønn. Før vi går over til mer detaljert å presentere resultater på disse områdene skal vi gi en kort omtale av datagrunnlag og metoder. 2. Data og statistiske metoder 2.1 Data Prosjektets hoveddatakilde er registerdata innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), spesielt Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB dekker i prinsippet all kompetansegivende utdanning fra grunnskole til doktorgrad fra 1974 og framover. I 5

8 tillegg har vi brukt data fra andre registre og datasamlinger i SSB, spesielt FD-trygd. Trygd og stønader har ikke vært noe viktig tema i EC, men FD-trygd inneholder også andre viktige opplysninger som demografi, sysselsetting og inntekt. Disse opplysningene finnes fra 1993 og utover. Andre registeropplysninger innhentet fra (eller via) SSB er opplysninger om pensjonsgivende inntekt (som finnes alt fra og med 1967), studiefinansiering og verneplikt/siviltjeneste. I tillegg til SSB-data har vi innhentet opplysninger om avlagte eksamener fra de sju universitetene, NHH, BI og høgskolene i Bergen, Oslo, Sør-Trøndelag og Volda. Hovedpoenget med dette har vært å få data om karakterer i høyere utdanning. Den perioden vi har data fra, varierer mellom institusjonene, men opplysningene for universitetene i Bergen og Oslo går helt tilbake til slutten av 1970-tallet. Vi har definert hovedpopulasjonen i prosjektet som personer født fra og med 1955 og utover. Året 1955 er valgt fordi det er det eldste fødselskullet der en betydelig del av utdanningen er dekket av NUDB (for de tidligste kullene vil det være høyere utdanning som kan studeres). I tillegg til hovedpopulasjonen har vi tilleggspopulasjoner bestående av hovedpopulasjonens ektefeller og søsken. Det foreligger også en god del opplysninger om hovedpopulasjonens foreldre Statistiske metoder Prosjektet omfatter mange forskjellige problemstillinger og datatyper. Et bredt spekter av statistiske metoder har derfor vært brukt. Hovedtilnærmingen har vært regresjonsanalyse i forskjellige former (vanlig minste kvadraters regresjon, medianregresjon, logistisk regresjon, Cox-regresjon). Mange analyser følger individers inntekt, sysselsetting etc. over tid. Slike paneldata er i hovedsak analysert ved bruk av random effects-modeller. 4 Paneldata kan betraktes som en type flernivådata (enkeltobservasjoner som nivå 1 og personer som nivå 2). Flernivåmodeller har også vært brukt i en del andre sammenhenger, for eksempel for å se på skoleeffekter (der skole er definert som nivå 2 og personer som nivå 1) eller effekter av lokale arbeidsmarkeder. I noen tilfeller undersøkes når (og om) spesielle begivenheter inntreffer (for 3 Alle data er avidentifisert av SSB (også data fra lærestedene) og konsesjon fra Datatilsynet er innhentet. 4 Random effects-modeller er foreløpig i liten grad tilgjengelige for medianregresjon. I slike tilfeller er derfor standard estimering av koeffisientene benyttet, men standardfeilene er korrigert for den avhengigheten mellom observasjonene som oppstår når samme individ observeres flere ganger. 6

9 eksempel første jobb etter endt utdanning eller frafall fra utdanningen). I slike tilfeller er forløpsanalyse benyttet. Ved detaljerte tidsangivelser er tid behandlet som kontinuerlig og Cox-regresjon har vært benyttet. Ellers er tid behandlet som diskret og logistisk regresjon er benyttet. 3. Resultater: Rekruttering til utdanning, frafall og prestasjoner 3.1. Sosioøkonomisk bakgrunn og utdanning Det foreligger en god del tidligere norsk forskning om utviklingen i betydningen av sosial bakgrunn for barnas utdanningsnivå. Hansen (1999) fant stor stabilitet i betydningen av foreldres klassetilhørighet for barnas rekruttering til høyere utdanning. Ringdal og Birkelund (2003) finner tilsvarende når de ser på effekten av foreldres utdanning, men en viss tendens til at foreldrenes utdanning får mindre betydning for rekruttering på lavere utdanningsnivåer. Disse tidligere funnene bekreftes i hovedsak i Hansen (2007). Hovedvekten i sistnevnte arbeid ligger imidlertid på foreldrenes økonomiske ressurser. I utgangspunktet antas det at sammenhengen vil øke i økonomiske nedgangstider preget av økende ulikheter og usikkerhet i arbeidsmarkedet. Når ulikhetene avtar, antas det at betydningen av foreldreinntekt vil svekkes. Disse antagelsene støttes i analysen av nærmere 30 fødselskull født mellom 1955 og I denne perioden har betydningen av foreldrenes inntekt vært kurvilineær betydningen avtok i de tidlige årskullene for så å øke i de yngre årskullene. Foreldrenes inntekt har hatt stadig sterkere betydning fra og med fødselskullene født fra midten av 1960-tallet. 5 Både i Norge og internasjonalt foreligger det en god del studier av frafall, og også av betydningen av sosioøkonomisk bakgrunn. Mye av denne forskningen lider imidlertid under betydelige svakheter, for eksempel at det oftest ikke er mulig å skille mellom frafall fra et bestemt studium på den ene siden og frafall fra høyere utdanning som sådan på den andre. I Mastekaasa og Hansen (2005) foretar vi et slikt skille og vi ser også på frafallsutviklingen over et ganske langt tidsrom, fra slutten av 1970-tallet og utover. Generelt er sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn her målt ved foreldres utdanningsnivå og frafall relativt svak, selv om den synes å ha blitt noe sterkere i løpet av en periode omkring Dette gjelder særlig frafall fra 5 I tillegg til de mer generelle analysene er det også foretatt analyser av sosial ulikhet i medisinstudiet (Hansen 2005a, 2005b), i Osloskolen (2005c) og i rekrutteringen til doktorgradsprogrammer (Mastekaasa 2006). Av plassmessige grunner gjennomgår vi ikke disse resultatene her. 7

10 spesielle studier; de sosiale forskjellene i frafall fra høyere utdanning er noe større. Betydningen av sosial bakgrunn varierer ellers betydelig mellom studier. Den er sterkest på lavere grads nivå og spesielt på de åpne universitetsstudiene og svakest på hovedfags- og profesjonsstudier på universitetene med høyskolestudier i en mellomstilling. Et tredje tema som er belyst i prosjektet, er sammenhengen mellom sosial bakgrunn og kvaliteten på den enkeltes utdanningsprestasjoner slik denne kan måles ved oppnådde karakterer. Det foreligger mye forskning om sosioøkonomisk bakgrunn og karakterer på grunnskole- og videregående skolenivå. I vårt prosjekt har vi sett nærmere på høyere utdanning. Det er mange teoretiske grunner til å vente at personer fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn skal gjøre det relativt bra i høyere utdanning; en viktig grunn er at disse er sterkere selektert etter som en mye lavere andel av personer fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn går inn i høyere utdanning. Hansen og Mastekaasa (2006) finner likevel relativt klare sosioøkonomiske forskjeller i karakterer til og med når man ser på studenter på hovedfagsnivå Etnisk bakgrunn og utdanning I prosjektet er sammenhengen mellom etnisk bakgrunn og utdanning i hovedsak belyst gjennom Silje Fekjærs doktorgradsavhandling (som består av fire artikler i tillegg til sammendrag, se Fekjær 2006, 2007a, 2007b; Fekjær og Birkelund 2007; Brekke og Fekjær 2007). Temaet for avhandlingen er utdanning blant annen generasjon med minoritetsbakgrunn i Norge. Hvilken utdanning velger unge mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn som er vokst opp i Norge? Og hvordan kan eventuelle etniske utdanningsforskjeller forklares? Et foreløpig svar på det første spørsmålet er at ungdom med minoritetsbakgrunn velger noe kortere utdanning enn unge med majoritetsbakgrunn. Sammenliknet med majoritetsungdom har minoritetsungdom lavere sannsynlighet for å fullføre både videregående og høyere utdanning. Hovedproblemet for unge med minoritetsbakgrunn ser ut til å være å fullføre videregående utdanning. Mange starter på videregående, men faller fra underveis. Innenfor høyere utdanning er de etniske forskjellene mindre. Det er store variasjoner mellom grupper med ulik landbakgrunn, både når det gjelder sannsynligheten for å fullføre utdanning og når det gjelder sannsynligheten for å falle fra blant de som har startet på videregående. Unge med vietnamesisk og indisk bakgrunn har for eksempel klart høyere sannsynlighet for å 8

11 fullføre utdanning enn grupper med tyrkisk og marokkansk bakgrunn. Det er også noen forskjeller mellom kjønnene: Gutter med minoritetsbakgrunn har spesielt lav sannsynlighet for å fullføre videregående. Kjønnsforskjellene er mindre når det gjelder høyere utdanning. Når det gjelder årsaker til etniske utdanningsforskjeller, viser resultatene at sosial bakgrunn er en viktig del av forklaringen. Sammenlikner man minoritets- og majoritetsungdom når foreldre har samme utdanning og inntekt, reduseres de etniske forskjellene betraktelig. Sosial bakgrunn ser imidlertid ut til å bety noe mindre for utdanningsoppnåelse blant minoritetsungdom, og forklarer ikke den relativt høye utdanningsoppnåelsen vi finner hos enkelte etniske grupper. Sosiokulturelle forklaringer, som vektlegger motivasjon og holdninger til utdanning, er en potensiell forklaring på de store forskjellene mellom grupper med ulik landbakgrunn. En tredje forklaring som vektlegger forskjeller mellom skoler (skolefaktorer), får begrenset støtte i analysene. Analyser av elever ved de videregående skolene i Oslo tyder imidlertid på at andelen med minoritetsbakgrunn på skolen har liten betydning for utdanningsprestasjoner og -valg (Fekjær og Birkelund 2007). Andelen med høyt utdannede foreldre på skolen ser ut til å ha større betydning for både karakterer og senere utdanningsvalg. De ovenfor nevnte artiklene gir mye empirisk kunnskap om etniske minoriteter i det norske skolesystemet. I tillegg bidrar de også til den internasjonale forskningen på området. Fekjærs funn når det gjelder sosioøkonomiske forholds betydning som forklaring på etniske forskjeller er i samsvar med nyere internasjonal forskning (f eks Heath og Birnbaum 2007; Marks 2005), men etniske forskjeller i hvilken betydning sosioøkonomisk bakgrunn har for utdanning er lite undersøkt i tidligere forskning. Det er også et interessant funn at den etniske sammensetningen på skolen ser ut til å ha liten betydning i Norge (Fekjær og Birkelund 2007) mye tidligere forskning både i USA og Europa har vist betydelige effekter av etnisk sammensetning (se Szulkin og Jonsson 2005). 4. Resultater: Utdanning og arbeidsmarked 4.1. Sosioøkonomisk bakgrunn, utdanning og suksess i arbeidsmarkedet Økonomisk mobilitet, dvs. sammenhengen mellom foreldreinntekt og egen inntekt, er undersøkt av Hansen (2006a, 2006b). I forhold til figur 1 studeres her altså summen av den direkte og indirekte sammenhengen mellom sosial opprinnelse og 9

12 egne økonomiske resultater. Spesielt undersøkes om denne sammenhengen er endret over tid. De få tidligere norske studiene som har tatt opp dette spørsmålet, har antatt at det er en trend i retning av økende mobilitet (f eks Bratberg, Nilsen and Vaage 2005). Det er imidlertid flere problemer med disse studiene, blant annet at de studerer svært få år og kun betydningen av fars inntekt. Når man også inkluderer mors inntekt og studerer utviklingen over et lengre sammenhengende tidsrom, er det klart at det ikke har vært en trend i retning av økende økonomisk mobilitet over generasjonene i Norge. Mens studiene ovenfor ser på den samlete sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og egen arbeidsinntekt, fokuserer Mastekaasa (2007a) spesifikt på spørsmålet om sosioøkonomisk bakgrunn har betydning utover den som skyldes at personer med høy sosioøkonomisk bakgrunn tar mer utdanning (altså betydningen av pil c i figur 1). Resultatene viser at foreldres utdanningsnivå ikke predikerer egen inntekt når man kontrollerer for egen utdanning. Foreldres inntekt synes derimot å ha en betydelig effekt, og denne effekten er også stabil for fødselskullene 1950 til Det er altså ingen støtte til teorier som antar at slike askriptive effekter avtar over tid. Analysene viser også at sammenhengene ikke skyldes at personer fra høy sosioøkonomisk bakgrunn velger utdanningstyper som gir bedre økonomisk avkastning (for eksempel profesjonsutdanninger framfor hovedfagsutdanninger). Disse analysene følges opp i Mastekaasa (2007b), som omfatter personer med høyere universitetsutdanning fra norske universiteter i perioden 1980 til Artikkelen tar for seg sammenhengene mellom sosioøkonomisk bakgrunn og utdanningsprestasjoner (karakterer) på den ene siden og inntektskarrierer på den andre. Det er en stabil, men ikke særlig sterk sammenheng mellom karakterer og arbeidsinntekt gjennom hele perioden. Det er altså ingen klare tegn til at karakterer blir viktigere i utdanningskohortene fra de senere årene. I likhet med det man fant i analysene av hele befolkningen over, er det også en sammenheng mellom foreldres inntekt og egen inntekt, mens foreldres utdanning ikke ser ut til å ha noen betydning (når vi altså ser på den direkte sammenhengen og ikke på den sammenhengen mellom sosioøkonomisk opphav og egen inntekt som går via egen utdanning). Den generelle konklusjonen som kan trekkes ut fra disse studiene, er at det har vært stor stabilitet i sammenhengene mellom sosialt opphav og utdanningsprestasjoner på den ene siden og individers egen arbeidsinntekt og 10

13 inntektskarrierer på den andre. Teorier som antar at endringer i utdanningssystem eller arbeidsmarked har ført til endringer i disse sammenhengene, får altså ingen støtte Etnisk ulikhet Gjennom så vel norske som internasjonale studier og statistikk har vi god oversikt over etniske forskjeller når arbeidsmarkedet betraktes under ett. Et viktig bidrag i vårt prosjekt er å differensiere mellom forskjellige utdanningsgrupper og dermed submarkeder. Nærmere bestemt bidrar vi med analyser av etnisk ulikhet blant universitetsutdannete (Brekke 2006, Brekke 2007a, Brekke og Mastekaasa 2008, Wiborg 2006), personer med fullført videregående utdanning (Brekke 2007b) og personer som avbryter videregående utdanning (Brekke og Fekjær 2007). En annen viktig styrke ved prosjektet er at vi har fulgt de samme individenes arbeidsmarkedsutfall i flere år etter avsluttet utdanning både på høyere og lavere utdanningsnivå. Vi skiller videre effekten av botid fra effekten av tid siden uteksaminering (noe som i liten grad har blitt gjort tidligere). Vi har en svært detaljert kontroll for humankapital ettersom vi har benyttet opplysninger om både karakterer og fagfelt, i tillegg til utdanningsnivå. Videre ser vi også på betydningen av kontekstvariabler som arbeidsledighet og etnisk konsentrasjon i det lokale arbeidsmarkedet. Det gjennomgående funnet i studiene er at etniske minoriteter kommer forholdsvis dårlig ut på arbeidsmarkedet sammenlignet med majoriteten både på høyere og lavere utdanningsnivå og uansett om man ser på sysselsettingssannsynligheter eller på arbeidsinntekter. Det er også et gjennomgående funn at ulikhet mellom majoritet og minoriteter avtar med botid, om enn ikke lineært (effekten av botid svekkes når botiden øker). Det er likevel en del nyanser i dette bildet. For personer med høyere universitetsutdanning ser det ut til at ulikhet i den første tiden etter uteksaminering i hovedsak er drevet av ulikhet i grad av sysselsetting personer med minoritetsbakgrunn bruker lenger tid på å få jobb, men inntektsforskjellene blant dem som oppnår heltidsjobb er små (Brekke 2007a). Personer som ikke fullfører yrkesfaglig videregående opplæring, kan også synes å utgjøre et unntak (Brekke og Fekjær 2007): Både forskjellene mellom minoritetselever og majoritetselever og variasjonen mellom grupper med ulik landbakgrunn er små. Annen generasjons etniske minoriteter har litt lavere sannsynlighet for å bli ansatt i en fulltids jobb, men forskjellene forsvinner når det 11

14 kontrolleres for sosial bakgrunn. Ikke sysselsatt og deltidsansatt ser ut til å være de mest vanlige utfallene etter frafall for både majoritet og minoritet. Et annet område der det er en viss variasjon i resultatene er når det gjelder utviklingen i etniske forskjeller over yrkeskarrieren. Utviklingen over yrkeskarrieren er teoretisk interessant blant annet i forholdt til teorier om statistiske diskriminering, som vil predikere avtakende forskjeller, og kumulativ ulempe-prosesser (cumulative disadvantage) som vil predikere det motsatte. Brekke (2007b) finner stabile inntektsforskjeller mellom majoritet og minoritet over de fem første årene etter fullført yrkesfaglig opplæring på videregående nivå. Yrkeskarrieren for universitetsutdannete er analysert i Wiborg (2006) og Brekke og Mastekaasa (2008). Wiborgs studie dekker dem som er uteksaminert i perioden 1980 til 1996 og analyserer disses (årlige) arbeidsinntekter i perioden 1993 til Analysene viser en tendens til at forskjellen i forhold til majoriteten er relativt stabil over yrkeskarrieren, unntatt for afrikanske innvandrere der den avtar over tid. Resultatene er altså i stor grad sammenfallende med det man fant for yrkesfagutdannete ovenfor. Brekke og Mastekaasa (2008) oppnår imidlertid noe forskjellige resultater når de analyserer personer med høyere universitetsutdanning uteksaminert fra 1992 og utover, og som man dermed har komplette inntektskarrierer for fram til For menn er det en tendens til økende inntektsulikhet mellom minoritet og majoritet over (de ti første årene av) yrkeskarrieren, mens forskjellen er stabil for kvinner. I denne analysen var antallet med afrikansk bakgrunn lite og disse ble ikke skilt ut som egen kategori. Inntektsutvikling over yrkeskarrieren for personer med minoritetsbakgrunn er altså et område der det er viktig med videre forskning. Det er også et område der forskningsmulighetene øker sterkt over tid etter som antallet innvandrere og spesielt etterkommere med lengre arbeidsmarkedskarrierer øker. Vi håper å kunne gjennomføre flere analyser på dette området innenfor rammene av EC. 5. Andre resultater og aktiviteter innenfor prosjektet En del forskning i tilknytning til EC faller ikke inn under hovedoverskriftene ovenfor, og nevnes bare kort her. Mastekaasa har undersøkt kjønnsforskjeller i rekruttering og gjennomføring av doktorgradsstudier (Mastekaasa 2005) og i frafall fra høyskolestudier (Mastekaasa og Smeby 2008). Birkelund har arbeidet med forholdet mellom klasse og status som forskjellige mål på sosioøkonomisk ulikhet (Birkelund, Chan og Aas 2007; se også Chan og Goldthorpe 2007). 12

15 En viktig side ved EC har vært å bidra til kompetanseoppbygging innenfor norsk utdanningsforskning. Vi har hatt to stipendiater på prosjektet. Silje N. Fekjær har alt disputert og Idunn Brekke har publisert to artikler og ytterligere to artikler er til vurdering i tidsskrifter. Pga. utsettelse i forbindelse med fødselspermisjon har Brekke nærmere et år igjen av stipendperioden; hun vil derfor også kunne levere ferdig avhandling i god tid før denne utløper. Vi har også satset mye på rekruttering og opplæring av masterstudenter, og totalt fjorten studenter har så langt levert masteroppgaver i tilknytning til prosjektet. Disse oppgavene inneholder mange interessante resultater, men vi har av plassmessige grunner ikke forsøkt å gjennomgå dette her. Flere av de uteksaminerte kandidatene har senere fått doktorgradsstipend eller annen ansettelse ved forsknings- og utdanningsinstitusjoner som NIFU-STEP, SNF, SPS/HiO og ISS/UiO. Ytterligere seks masterstudenter har påbegynt oppgaver i tilknytning til prosjektet i høst og ventes å levere til våren. Referanser Bratberg, E., Ø. A. Nilsen og K. Vaage (2005). Intergenerational earnings mobility in Norway: Levels and trends. Scandinavian Journal of Economics, 107, Breen, R. (2004). The comparative study of social mobility. I: R. Breen (red.) Social Mobility in Europe (s.1-16). Oxford: Oxford University Press. Brekke, I. (2006). Betydningen av etnisk bakgrunn for overgangen fra høyere utdanning til arbeid. Søkelys på arbeidsmarkedet 23, Brekke, I. (2007a). Ethnic background and the transition from education to work among university graduates. Journal of Ethnic and Migration Studies, 33, Brekke, I. (2007b). Ethnic background and the transition from vocational education to work: a multi-level analysis of the differences in labour market outcomes. Journal of Education and Work, 20, Brekke, I. and A. Mastekaasa (2008). Highly educated immigrants in the Norwegian labour market: Permanent disadvantage? Blir publisert i Work, Employment and Society. Brekke, I. og S. N. Fekjær (2007). Ethnic differences in dropout and outcomes. An analysis of students in upper secondary schools in Norway. Upublisert. Fekjær, S. N. (2006). Utdanning hos annengenerasjon etniske minoriteter i Norge. 13

16 Tidsskrift for samfunnsforskning, 47, Fekjær, S. N. (2007a). New differences, old explanations: Can educational differences between ethnic groups be explained by social background?, Ethnicities, 7, Fekjær, S. N. (2007b). Nye forskjeller nye forklaringer? Etniske ulikheter i utdanningsvalg. PhD-avhandling, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Fekjær, S. N. og G. E. Birkelund (2007). Does the ethnic composition of upper secondary schools influence educational achievement and attainment? A multilevel analysis of the Norwegian case. European Sociological Review, 23, Goldthorpe, J. H. (2000). On Sociology. Numbers, Narratives, and the Integration of Research and Theory. Oxford: Oxford University Press. Hansen, M. N. (1999) Utdanningspolitikk og ulikhet. Rekrutteringen til høyere utdanning Tidsskrift for samfunnsforskning, 40, Hansen, M. N. (2005a). Den sosiale rekrutteringen til medisinstudiet. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 125, Hansen, M. N. (2005b). Privatskole og karakterer på medisinstudiet. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 125, Hansen, M. N. (2005c). Ulikhet i Osloskolen: rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning, 5, Hansen, M. N. (2006a). Økonomisk mobilitet mellom generasjonene. Endringer over tid. Søkelys på arbeidsmarkedet, 23, Hansen, M. N. (2006b). Fluctuations in intergenerational mobility in economic status in Norway. Memorandum nr. 6, 2006, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Hansen, M. N. (2007). Rational action theory and educational attainment. Changes in the impact of economic resources. European Sociological Review (under utgivelse). Hansen, M. N. and A. Mastekaasa (2006). Social origins and academic performance at university. European Sociological Review, 22, Heath, A. and Birnbaum, Y. (2007). Guest editorial: Explaining Ethnic Inequalities in Educational Attainment. Ethnicities, 7, Marks, G. N. (2005). Accounting for immigrant non-immigrant differences in reading 14

17 and mathematics in twenty countries. Ethnic and Racial Studies, 28, Birkelund, G. E., T. W. Chan og A. K. Aas (2007). Social Status in Norway. Paper presentert ved ISA s Research Committee on Social Stratification and Mobility, Brno, Tsjekkia, mai Chan, T. W. og J. H. Goldthorpe (2007). Class and status: The conceptual distinction and its empirical relevance. American Sociological Review, 72, Mastekaasa, A. (2005). Gender differences in educational attainment: the case of doctoral degrees in Norway. British Journal of Sociology of Education, 26, Mastekaasa, A. (2006). Educational transitions at the graduate level: Social origins and recruitment to doctoral programmes in Norway. Acta Sociologica, 49, Mastekaasa, A. (2007a). Social origins and labour market success stability and change over Norwegian birth cohorts Upublisert. Mastekaasa, A. (2007b). Ascription and achievement in the graduate labour market: Norway Under utarbeidelse. Mastekaasa, A. og M. N. Hansen (2005). Frafall i høyere utdanning: hvilken betydning har sosial bakgrunn? I: M. Raabe (red.) Utdanning 2005 deltakelse og kompetanse (s ). Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2005 Mastekaasa, A. and J.-C. Smeby (2008). Educational choice and persistence in male and female dominated fields. Blir publisert i Higher Education. Ringdal, K. og G. E. Birkelund (2003). Is social background loosening its impact on educational attainment in Norway? Paper for Spring meeting of RC 28 Social Inequality, Family, and Intergenerational Transfer, Tokyo, mars Szulkin, R. og J. O. Jonsson (2005). Ethnic segregation and educational outcomes in Swedish comprehensive schools. Working Paper 2007:2, SULCIS and Swedish Institute of Social Research, Stockholm University. Wiborg, Ø. (2006). Suksess i arbeidsmarkedet blant høyt utdannete innvandrere. Betydningen av jobbkompetanse, sosiale nettverk og diskriminering for inntekt. Sosiologisk tidsskrift, 14,

18 Publikasjonen kan bestilles på Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen N Oslo Telefon Telefaks Utgiver: Norges forskningsråd Kunnskap, utdanning og læring KUL Omslagsdesign: Design et cetera AS Trykk: 07 Gruppen AS Opplag: 150 Mars 2008