Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom?"

Transkript

1 Vibeke Opheim Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom? Hovedtemaet i denne artikkelen er inntekt blant yrkesaktiv ungdom uten fullført videregående opplæring. Generelt viser resultatene betydelige lavere inntekter blant ungdom uten fullført kompetanse fra videregående opplæring sammenliknet med ungdom med fullført yrkesfaglig eller studieforberedende kompetanse. Både valg av studieretning og karakternivå har betydning for størrelsen på inntektsforskjellene. Karakternivået har dessuten større betydning for dem som ikke har fullført videregående opplæring enn for dem med fullført kompetanse. Inntektsforskjellene er større blant ungdom fra de yrkesfaglige studieretningene enn blant ungdom som enten har eller ikke har fullført kompetanse fra de studieforberedende linjene. 1 Frafall i videregående opplæring har fått mye oppmerksomhet fra flere hold. Det er en uttalt politikk å legge til rette slik at flest mulig klarer å oppnå formell kompetanse gjennom videregående opplæring (St.meld. nr. 44, ). De som faller utenfor utdanningssystemet, står i fare for å falle utenfor eller havne i marginale posisjoner i arbeidslivet. En del får likevel innpass i arbeidslivet uten fullført videregående opplæring, særlig i perioder med lav arbeidsledighet. Mangel på formell kompetanse utelukker altså ikke nødvendigvis adgangen til arbeidsmarkedet, men kan gi adgang til mindre attraktive og usikre jobber (Larsen & Hompland 1999). Dette har også vært et sentralt tema i en rekke internasjonale studier, der omfang av arbeidsledighet blant ungdom og hvilke forhold som har betydning for å få innpass på arbeidsmarkedet, har stått i fokus (Hammer 2003, OECD 2005). Et gjennomgående funn er viktigheten av å ha fullført formell kompetanse (på videregående eller høyere nivå) for å unngå å falle utenfor på arbeidsmarkedet. Internasjonale studier har derimot i mindre grad vært opptatt av å sammenlikne inntektsforskjeller mellom ungdom med fullført og uten fullført kompetanse innenfor ulike fagfelt eller studieretninger i videregående opplæring. Dette skyldes blant annet manglende internasjonalt sammenliknbare data. Vi vet lite om dem som ikke har fullført videregående opplæring og hvilket inntektsnivå de oppnår. Utgangspunktet for denne artikkelen er å se nærmere på inntekter blant ungdom som har fått innpass i arbeidslivet uten fullført videregående opplæring, sammenliknet med ungdom med fullført kompetanse fra ulike studieretninger i videregående opplæring. Tidligere norske studier har i hovedsak undersøkt hvem som fullfører eller avbryter videregående opplæring, samt hvilke forhold som har betydning for elevenes gjennomføringsgrad og valg av utdanning og arbeid etter videregående (se Søkelys på arbeidslivet 3/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 326 Søkelys på arbeidslivet f.eks. Byrhagen, Falch & Strøm 2006, Markussen et al. 2008). Frafallet i videregående opplæring synes å være størst blant elever med foreldre med lavt utdanningsnivå, blant elever med svake skoleprestasjoner i form av lav gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen samt innenfor enkelte studieretninger. Når det gjelder hvilke forhold som har betydning for elevenes valg av utdanning og arbeid etter videregående, viser tidligere forskning at det enkeltforholdet som har klart størst betydning for hva man gjør i tiden etter videregående, er hvilken kompetanse man går ut av videregående opplæring med (Frøseth 2008). Denne kompetansen bestemmes både av hvilken studieretning man har fulgt, og hvilke karakterer man har oppnådd. Betydning av studieretning og karakterer har derfor en sentral plass i analysene som inngår i denne artikkelen. For å finne årsakene til at en del ikke fullfører videregående opplæring, har tidligere studier blant annet sett på betydningen av ulike kjennetegn ved elevene, deriblant mangel på evner eller vilje eller begge deler. De som har evner, men ikke ønsker å fortsette skoleløpet, står sterkere enn de som slutter fordi de ikke mestrer skolekravene. Den første gruppen kjennetegnes gjerne av en aktiv motstand mot skolen og det skolen står for, og ønsker lønnet arbeid fortest mulig (Grøgaard 1997, Grøgaard et al. 1997). Det er med andre ord ikke sikkert at alle som avbryter videregående skole, har vanskeligheter med å få innpass på arbeidsmarkedet eller oppnår lavere lønn. Det kan være at noen av dem som avbryter utdanningen, gjør det fordi ønsket om og utbyttet av lønnet arbeid er større enn gevinsten ved å fullføre videregående opplæring. Et spørsmål vi stiller her, er hvilken betydning elevenes prestasjonsnivå, i form av karakterer, har for inntektsnivået blant dem som ikke har fullført videregående opplæring. Kan et høyt karakternivå kompensere for manglede fullført formell kompetanse? Et neste tema er betydning av studieretning for inntekt blant dem med fullført og avbrutt kompetanse fra videregående opplæring. Utover å undersøke forskjeller i inntekt mellom ulike studieretninger, er temaet her først og fremst å undersøke forskjeller i inntekt blant dem med fullført og ikke fullført kompetanse fra ulike studieretninger. Kan betydningen av å ha formelle kvalifikasjoner variere etter studieretning? Det kan være nærliggende å anta at det å ha formelle kvalifikasjoner i form av fullført videregående opplæring, er særlig viktig blant dem som har fulgt studieretninger som leder mot spesifikk yrkeskompetanse, mens det kanskje er mindre viktig blant dem som har fulgt mer generelle, studieforberedende studieretninger. Ifølge Larsen og Hompland (1999) kan manglende yrkeskompetanse trolig gi adgang til mindre attraktive jobber med lavere lønn, sammenliknet med jobbmulighetene til ungdom med formell yrkesfaglig kompetanse. Det kan også tenkes å være variasjon mellom de ulike yrkesfaglige studieretningene, og at denne variasjonen har sammenheng med inntektsnivået i de deler av arbeidsmarkedet som hver enkelt av studieretningene leder mot. Tidligere studier har for eksempel påvist betydelig lavere lønn blant ungdom med helse- og sosialfaglig utdanning og utdanning fra formgivningsfag, enn blant ungdom med annen yrkesfaglig utdanning (Brekke 2007, Grøgaard 2006). Dette kan skyldes flere

3 Kostnader ved frafall 327 forhold, både knyttet til arbeidstakerne og til stillingsstrukturen i de segmentene i arbeidsmarkedet som etterspør slike utdanninger (Støren, Helland & Grøgaard 2007). Norsk utdannings- og arbeidsmarked kjennetegnes av sterk kjønnssegregering; helse- og sosialfag og formgivningsfag er begge studieretninger med høy andel kvinner som leder mot arbeid i kvinnedominerte deler av arbeidsmarkedet (NOU 2008a). Helse- og sosialfaglig utdanning leder i hovedsak til arbeid i offentlig sektor, noe som også kan ha betydning for lønnsnivået. Det vil ligge utenfor rammene til denne artikkelen å gå nærmere inn på årsakene til lønnsforskjeller i ulike deler av arbeidsmarkedet. Vi velger å fokusere på i hvilken grad slike forskjeller har betydning for omfanget av inntektsforskjeller mellom ungdom med og uten fullført videregående kompetanse. Ut ifra en antakelse om at lavt lønnsnivå er uttrykk for lav gevinst av formell kompetanse, kunne man anta at forskjellene i inntekt blant dem med fullført og ikke fullført kompetanse fra videregående opplæring er mindre innenfor de deler av arbeidsmarkedet der inntektsnivået generelt er lavt, enn der inntektsnivået er høyt. Data og analysemodell Grunnlaget for analysene er et datasett bestående av samtlige som begynte i videregående opplæring for første gang høsten 1999, 2000 og 2001, og som var yrkesaktive i heltidsstilling i Til sammen utgjør dette i overkant av personer. Det vil si at alle som ikke var yrkesaktive i heltidsstilling i 2005, er utelatt fra analysene. Dette omfatter alle som fortsatt var i utdanning (høyere utdanning eller på videregående nivå), i deltidsarbeid, var arbeidsledige eller utenfor utdanning og arbeid. Personer som er registrert både som yrkesaktive og i utdanning, er definert som yrkesaktive dersom de er i lønnet arbeid 30 timer eller mer per uke. 3 Tidligere studier har vist at ungdom som ikke har fullført videregående opplæring, har større risiko for arbeidsledighet og for å være utenfor arbeid og utdanning (se f.eks. St.meld. nr. 44, , Støren et al. 2007). Når vi her konsentrerer oss om dem som er yrkesaktive, er det med andre ord en selektert gruppe som studeres. Betydning av frafall i videregående opplæring for arbeidsledighet og/ eller grad av yrkesaktivitet er derfor ikke et tema i denne artikkelen. Her undersøkes hvilken betydning manglende formell kompetanse fra videregående opplæring har for oppnådd inntekt den første tiden i arbeidslivet. Datamaterialet inneholder informasjon hentet fra to sammenkoplede (avidentifiserte) dataregistre; VIGO (fylkenes administrative datasystem for søkere, elever og lærlinger i videregående opplæring) og Statistisk sentralbyrås personregistre (SSB). Disse registrene omfatter opplysninger om elevenes valg av studieretning og gjennomstrømning i videregående opplæring, demografiske kjennetegn ved elevene (kjønn, alder, bosted etc.), igangværende og fullført utdanning (informasjon for hvert år i perioden ), kompetanseoppnåelse og karakterer (i grunnkurs og videregående kurs trinn 1), arbeidsmarkedsstatus (2005), yrke (2005), inntekt (2005) og bakgrunnsforhold. Elevenes bakgrunnsforhold omfatter fødeland

4 328 Søkelys på arbeidslivet og botid for elever født utenfor Norge samt kjennetegn ved foreldrene (utdanningsnivå, yrkesstatus og fødeland). 4 Informasjon om inntekt er hentet fra skatteregistrene og er basert på individets brutto inntekt. Med brutto inntekt menes samlet inntekt (fra lønn, kapital og overføringer) før fradrag og skatt er trukket fra. Analysemodellen er basert på en multivariat analyse, der avhengig variabel er logaritmen av inntekt for Ved å bruke logaritmen av inntekt i stedet for inntekt i 2005-kroner gjøres resultatene mindre følsomme for ekstremverdier. I analysene benyttes lineær regresjon. Analysen er gjennomført i to trinn. I første trinn undersøkes betydningen av å ha fullført eller avbrutt videregående opplæring, kontrollert for ulike sider ved elevenes bakgrunn. Bakgrunnsforhold inkluderer kjønn, alder (påbegynt videregående opplæring før og etter fylte 16 år), innvandrerbakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå og yrkesaktivitet samt tidspunkt for påbegynt videregående opplæring (første gang). I dette trinnet undersøkes også betydningen av elevenes karakterer for inntekt, samt eventuelt samspill mellom karakterer og oppnådd kompetanse (fullført eller avbrutt). I neste trinn undersøkes betydning av studieretning. Her undersøkes det også om betydning av fullført kompetanse varierer mellom ulike studieretninger. Dette gjøres ved å innføre samspillsledd mellom studieretning og oppnådd kompetanse (fullført eller avbrutt). Variablene som inngår i analysemodellen, er konstruert på følgende måte: De fleste av bakgrunnsvariablene er konstruert som binære variabler. Aldersgruppen som inngår i analysene, er relativt homogen ettersom datasettet består av tre elevkull fra videregående opplæring. Det skilles mellom dem som påbegynte videregående opplæring før og etter fylte 16 år. Når det gjelder elevenes innvandrerbakgrunn, inngår kun et meget lavt antall personer med slik bakgrunn i analysene (antallet reduseres når personer utenfor utdanning og arbeid utelates fra analysene). Antallet er for lavt til å kunne gjøre detaljerte analyser av personer med bakgrunn fra ulike landområder, og det skilles derfor kun mellom personer med og uten bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika samt Øst-Europa (som enten selv har innvandret til Norge eller er etterkommere av innvandrere). 5 I analysene inngår foreldrenes utdanningsnivå og yrkesaktivitet som indikatorer på elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Det skilles mellom ungdom med foreldre med høyere utdanning (en eller begge) og ungdom som har foreldre uten høyere utdanning. Videre skilles det mellom ungdom med foreldre som er yrkesaktive (en eller begge), og ungdom som har foreldre som ikke er yrkesaktive. Tidligere studier har påvist sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og yrkesaktivitet og elevenes gjennomføringsgrad (Markussen et al. 2008, Støren et al. 2007). Derimot er det mindre klart om foreldrenes utdanningsnivå og yrkesaktivitet også har betydning for inntekt blant dem som er yrkesaktive. I analysene skilles det mellom de tre tidspunktene for påbegynt videregående opplæring, med 1999-kullet som referansegruppe. Dette kullet vil naturlig nok være det som i størst utstrekning har fullført videregående opplæring og opparbeidet seg erfaring fra arbeidslivet, sammenliknet med de to senere kullene. Vi kan derfor forvente at dette kullet har

5 Kostnader ved frafall 329 høyere inntekt enn de som påbegynte videregående opplæring i 2000 og I de senere kullene, og særlig i 2001-kullet, vil det trolig være en høyere andel som fortsatt er i gang med videregående opplæring. Variabelen for karaktersnitt er laget med utgangspunkt i siste registrerte karakteropplysninger for hver person. Dette er som regel karakterene på videregående kurs trinn 1 (vk1). For dem som ikke har opplysninger om karakterer på vk1, brukes karakterer fra grunnkurs. I tillegg finnes en liten gruppe hvor registrerte opplysninger om karakterer i videregående opplæring helt mangler. Ved å inkludere en egen (binær) variabel for om man har eller ikke har karakteropplysninger, inngår også denne gruppen i analysene. På den måten er det mulig å skille mellom ungdom som har strøket i ett eller flere fag (de med lavt karaktersnitt, ofte mellom 0 1) og ungdom vi helt mangler opplysninger om karakterer for. Variabelen for sist registrerte studieretning er basert på årlig informasjon om hver enkelt elevs studieretning (fra VIGO). Hver enkelt elev kan med andre ord følges gjennom opplæringsløpet fra grunnkurs til videregående kurs trinn 1 og 2 (eller til opplæring i bedrift; lærlingordningen). Ettersom en del elever gjør omvalg og bytter studieretning underveis, er variabelen laget med utgangspunkt i hver enkelt elevs sist registrerte studieretning. Elevene fordeler seg på totalt 15 studieretninger, 3 studieforberedende og 12 yrkesfaglige (fra 2006 ble strukturen i videregående opplæring endret, og antallet yrkesfaglige studieretninger ble redusert til 9). I analysene er de 15 studieretningene samlet i 8 grupper. Dette er: 1) Studiekompetanselinjer (består av linjene allmenn, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama, idrettsfag og medier og kommunikasjon 6 ), 2) helse- og sosialfag, 3) formgivningsfag (består av linjene formgivningsfag og trearbeidsfag), 4) hotell og næringsmiddelsfag, 5) byggfag (består av linjene byggfag og tekniske byggfag), 6) elektrofag, 7) mekaniske fag og 8) annet (består av linjene salg og service, kjemi- og prosessfag, naturbruk og ukjent linje). Det er relativt vanlig i Norge å ta et avbrekk fra utdanningen etter fullført videregående opplæring (se f.eks. Støren et al. 2007). Mange velger å arbeide en periode før de fortsetter til høyere utdanning. Trolig vil derfor en del av dem som har fullført en studiekompetansegivende linje, fortsette til høyere utdanning senere enn høsten Vi har likevel valgt å inkludere også denne gruppen i analysene, både fordi det er en relativ stor gruppe, og fordi det kan være interessant å gi et bilde av inntektsfordelingene også blant yrkesaktiv ungdom i denne gruppen. Tabell 1 gir en oversikt over hvordan gruppen med fullført og ikke fullført videregående opplæring fordeler seg etter de sentrale variablene som inngår i analysene. Som det fremgår av tabell 1, fordeler de tre kullene seg totalt sett relativt jevnt. Skiller vi mellom elever som har fullført og elever som ikke har fullført videregående opplæring, ser vi at det er høyere andeler blant 1999-kullet som har fullført, og tilsvarende en høyere andel blant 2001-kullet som ikke har fullført opplæringen. Andelen jenter er totalt 29 prosent. Den er noe høyere blant dem som har fullført enn blant dem som ikke har fullført videregående opplæring, 32 mot 25 prosent.

6 330 Søkelys på arbeidslivet Den relativt lave andelen jenter skyldes at vi her kun ser på dem som er yrkesaktive i heltidsstilling, og som ikke har gått videre til høyere utdanning. Tabell 1. Fordeling av sentrale variabler som inngår i analysene blant ungdom med fullført og ikke fullført videregående opplæring Alle som påbegynte videregående opplæring for første gang høsten 1999, 2000 og 2001, og som var yrkesaktive i heltidsstilling i 2005 Fullført videregående oppl. Ikke fullført videregående oppl. Alle Kull (andeler, sum = 100): Startet i videregående ,3 38,8 26,5 Startet i videregående , ,8 Startet i videregående ,1 27,2 42,6 Kjønn (andel jenter) 29,0 31,8 25,4 17 år eller eldre ved start i videregående (andel) 3,7 2,5 5,2 Innvandrerbakgrunn (andel): 4,0 2,9 5,4 Foreldre med høyere utdanning (andel) 22,7 25,2 19,6 Foreldre yrkesaktive (andel) 94, ,7 Andel med manglende opplysninger om karakterer 4,9 1,9 8,7 Sist registrerte gjennomsnittskarakter (vk1, ev gk) 3,2 3,6 2,7 Inntekt (gjennomsnitt) Inntekt (median) Studieretning (andeler, sum = 100): Studiekompetanselinjer 25,4 27,7 22,6 Helse og sosialfag 7,1 8,3 5,7 Formgivningsfag/trearbeid 7,6 7,3 7,9 Hotell og næringsmiddel 6,8 6,6 7,1 Byggfag 15,6 15,5 15,8 Elektrofag 13,7 13,4 14,0 Mekaniske fag 16,9 15,2 18,9 Annet 6,8 6,0 7,9 Antall Langt på vei de fleste starter i videregående opplæring rett etter avsluttet 10-årig grunnskole. Kun 4 prosent var 17 år eller eldre ved start i videregående opplæring. Andelen med bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika samt Øst-Europa er også lav: 4 prosent. Om lag en fjerdedel har foreldre med høyere utdanning (23 prosent), mens de fleste har yrkesaktive foreldre: 95 prosent. Av hele gruppen yrkesaktive ungdommer mangler opplysninger om karakterer for 5 prosent. Kanskje ikke så overraskende er andelen lavere blant dem som har fullført, enn blant dem som ikke har fullført videregående opplæring: 2 mot 9 prosent. I gjennomsnitt har gruppen som helhet en årlig brutto inntekt på vel kroner (median kroner). Blant dem som har fullført, er gjennomsnittsinntekten kroner, mens de som ikke har fullført videregående opplæring, har en gjennomsnittlig inntekt på kroner. Ser vi på fordelingen mellom studieretningene, finner vi den største andelen blant dem som har fulgt en studiekompetanselinje. Selv om analysene kun inneholder dem som er yrkesaktive

7 Kostnader ved frafall 331 i heltidsstiling og ikke har gått videre til høyere utdanning, er likevel en fjerdedel i denne gruppen. Resultater Tabell 2 viser resultater fra en multivariat analyse (lineær regresjon) av ulike forhold som påvirker inntekt. I modell 1 inngår ulike bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, innvandrerbakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå og yrkesaktivitet, karakterer samt tidspunkt for påbegynt videregående opplæring (første gang). Tabell 2. Bruttoinntekt i 2005 blant ungdom med fullført og ikke fullført videregående opplæring. Lineær regresjon. Avhengig variabel er logaritmen til bruttoinntekt. Modell 1 Modell 2 Koeffisient Standardfeil Koeffisient Standardfeil Konstantledd 120,268*** 0, ,179*** 0,048 Startet i videregående ,189*** 0,012 0,187*** 0,011 Startet i videregående ,446*** 0,012 0,430*** 0,012 Ikke fullført vgo 0,233*** 0,032 0,338*** 0,047 Kjønn (jente) 0,142*** 0,010 0,058*** 0, år eller yngre ved start i vgo 0,125*** 0,026 0,109*** 0,026 Innvandrerbakgrunn 0,012 0,026 0,025 0,026 Foreldre med høyere utdanning 0,172*** 0,011 0,095*** 0,011 Foreldre yrkesaktive 0,054** 0,022 0,060** 0,021 Mangler opplysninger om karakterer 0,222*** 0,029 0,226*** 0,029 Siste registrerte gjennomsnittskarakter 0,073*** 0,008 0,057*** 0,008 Ikke fullført vgo* Snittkarakter 0,041*** 0,010 0,045*** 0,009 Studieretning (ref: Helse og sosialfag) Studiekompetanselinjer 0,273*** 0,026 Formgivningsfag/trearbeid 0,151*** 0,031 Hotell og næringsmiddel 0,057 0,033 Byggfag 0,293*** 0,029 Elektrofag 0,156*** 0,030 Mekaniske fag 0,323*** 0,029 Annet 0,040 0,034 Ikke fullført vgo* Studieretning: *Studiekompetanselinjer 0,204*** 0,040 *Formgivningsfag/trearbeid 0,083 0,049 *Hotell og næringsmiddel 0,061 0,050 *Byggfag 0,024 0,043 *Elektrofag 0,126** 0,044 *Mekaniske fag 0,028 0,042 *Annet 0,121 0,050 Justert R 2 0,066 0,105 Antall (N) * = p < 0,05, ** = p < 0,01, *** = p < 0,001 Resultatene viser at elever som startet i videregående opplæring i 2000 og 2001, har lavere inntekt enn kullet som startet i Som tidligere nevnt, er dette ikke overraskende ettersom 1999-kullet er de med lengst tid på seg både til å fullføre videregående opplæring og til å opparbeide seg arbeidserfaring. Vi ser at de som

8 332 Søkelys på arbeidslivet ikke har fullført videregående opplæring, har lavere inntekt enn de som har fullført. For ungdom med referansegruppens kjennetegn (konstantleddet) utgjør forskjellen mellom gruppene om lag kroner. Dette tilsvarer en inntektsforskjell på om lag 23 prosent mellom dem som har fullført videregående opplæring, og dem som ikke har fullført (Hopkins 2009). 7 Modell 1 viser også lavere inntekt blant jenter enn gutter, mens de som var 17 år eller eldre ved start i videregående, har høyere inntekt enn de som var 16 år eller yngre. Som vi så i tabell 1, er dette en gruppe med noe høyere andel frafall i videregående sammenliknet med dem som startet i videregående som 16-åringer. Blant dem som har fullført, oppnår likevel ungdommer med utsatt start i videregående opplæring i gjennomsnitt noe høyere inntekt. En mulig forklaring kan være at forskjellen skyldes en uobservert effekt av arbeidserfaring før eller under utdanningen. De med foreldre med høyere utdanning oppnår lavere inntekt enn andre, mens de med foreldre som er yrkesaktive, har høyere inntekt enn de uten yrkesaktive foreldre. At yrkesaktive foreldre gir et fortrinn, er kanskje ikke overraskende. Derimot er det kanskje mer overraskende at det å ha foreldre med høyere utdanning gir lavere inntekt. Som vist i tabell 1, er det en høyere andel med foreldre med høyere utdanning blant dem som har fullført, enn blant dem som ikke har fullført videregående opplæring. Mange i denne gruppen går videre til høyere utdanning og inngår dermed ikke i disse analysene. En forklaring på inntektsforskjellen kan være at de med foreldre med høyere utdanning, som ikke selv har gått videre i utdanningssystemet, er en negativt selektert gruppe. En annen forklaring kan være at en del av dem med foreldre med høyere utdanning kun har en midlertidig periode som yrkesaktive før de går videre til høyere utdanning. En betydelig andel ungdom tar et avbrekk i utdanningen før de starter på et høyskole- eller universitets studium. Eksempelvis viser videre analyser av 1999-kullet at 16 prosent hadde begynt i høyere utdanning tre år etter (høsten 2002), mens andelen i høyere utdanning var 39 prosent etter fem år (Støren et al. 2007). Det innebærer i overkant av elever som begynte i høyere utdanning senere enn tre, men innen fem år etter påbegynt videregående opplæring. Dette skyldes delvis forsinket gjennomføring av videregående opplæring. Et nøyaktig anslag av hvor mange som hadde midlertidig arbeid i denne perioden, er derfor vanskelig å gi. På grunn av store sosiale forskjeller i utdanningsorientering er det likevel nærliggende å anta at dette i særlig grad gjelder dem med foreldre med høyere utdanning (Støren et al. 2007). En mulig tilleggsforklaring kunne også være å se dette som et område der det i motsetning til de fleste andre områder ikke gir en fordel å ha høyt utdannede foreldre. Det kan være at ungdom med foreldre med høyere utdanning i mindre grad har tilgang til de typer nettverk som kan være nyttige med hensyn til å få tilgang til ufaglærte jobber. En nærmere undersøkelse av eventuelle fordeler ved å ha foreldre uten høyere utdanning, ligger imidlertid utenfor rammene til denne artikkelen. Modell 1 viser også at karaktersnittet har betydning for inntekten. Jo bedre

9 Kostnader ved frafall 333 karakterer, jo høyere inntekt. Denne sammenhengen er enda sterkere for dem som ikke har fullført videregående opplæring. Dette illustreres også i figur 1. Figur 1. Inntekt etter karaktersnitt. Ungdom med fullført og ikke fullført videregående opplæring. Basert på tabell 2, trinn Fullført Ikke fullført Figur 1 er basert på analysen i tabell 2, modell 1, og viser beregnet gjennomsnittlig inntekt blant ungdom med og uten fullført videregående opplæring etter karakternivå. Som det fremgår av figuren, varierer den gjennomsnittlige inntekten mellom om lag og , avhengig av karakternivå blant dem uten fullført kompetanse fra videregående. Blant gruppen med fullført kompetanse, varierer gjennomsnittlig årlig inntekt fra om lag til kroner. Blant dem med lavt karakternivå har det å ha formell kompetanse større betydning for inntektsnivået enn blant dem med et høyt karakternivå. I denne gruppen utgjør forskjellen mellom dem som har fullført, og dem som ikke har fullført videregående opplæring, om lag 21 prosent av inntekten. Her bør det understrekes at analysene er basert på elevenes karakterer fra videregående trinn 1, og ikke avslutnings karakterene fra videregående opplæring. En del av dem som er registrert med svake karakterer fra videregående trinn 1, kan ha forbedret karakterene sine i løpet av opplæringen, mens andre kan gå ut av videregående med et lavere karaktersnitt enn de hadde på videregående trinn 1. Dette kan bidra til å forklare hvorfor det er en svakere sammenheng mellom karakterer og inntekt blant dem med fullført videregående opplæring enn blant dem uten fullført formell kompetanse. Tabell 2 viser ellers at å mangle karakteropplysninger gir en positiv effekt på inntekt, alt annet likt. Dette kan ha sammenheng med at de i denne gruppen som ikke har fullført videregående opplæring, kan ha avbrutt opplæringen på et tidlig tidspunkt og derfor ikke er blitt registrert med karakterer fra grunnkurs. De kan dermed ha rukket å opparbeide seg mer arbeidserfaring enn de som avbrøt videregående på et senere tidspunkt, etter å ha fått karakterer på grunnkurs (og eventuelt på videregående kurs trinn 1). I trinn 2 i tabell 2 undersøkes betydningen av studieretning. Her undersøkes også

10 334 Søkelys på arbeidslivet om betydningen av fullført kompetanse varierer mellom ulike studie retninger. Dette gjøres ved å innføre samspillsledd mellom studieretning og oppnådd kompetanse (fullført eller ikke fullført). Resultatene viser betydelig variasjon i inntekt mellom de ulike studieretningene. De som har fulgt studieretning for mekaniske fag, tjener mest. Deretter følger byggfag og elektrofag. Nederst i inntektsfordelingen finner vi dem fra studiekompetanselinjer og formgivningsfag. Som et generelt trekk finner vi med andre ord de høyeste inntektene blant studieretninger som i hovedsak leder mot arbeid i privat sektor, og innenfor mannsdominerte deler av arbeidslivet. Dette er ikke uventet, tilsvarende inntektsfordelinger er også funnet i tidligere studier (Brekke 2007, Grøgaard 2006). Forskjellen i inntekt mellom de ulike studieretningene forklarer også hele kjønnsforskjellen i inntekt, som vi så i trinn 1. I trinn 2 er effekten av kjønn endret fra å være negativ til positiv. Det vil si at jentene i snitt har noe høyere inntekt enn guttene når vi sammenlikner inntekt innenfor hver av studieretningene. Dette må ikke forstås som uttrykk for noen utjevning av kjønnsforskjellene i inntekt. Det er store og stabile kjønnsforskjeller i gutters og jenters valg av studieretning. For eksempel er andelen jenter nærmere 90 prosent på studieretningene helse- og sosialfag og formgivningsfag. Byggfag, elektrofag og mekaniske fag er typiske guttefag med 90 prosent gutter. Det er disse forskjellene i valg av studieretning som gir de store utslagene i sammenlikning av inntekt mellom kjønnene. Analysene kan imidlertid tyde på en betydelig inntektsgevinst for jentene ved å velge utradisjonelt. For øvrig viser tabell 2 at effekten av foreldrenes utdanning reduseres fra trinn 1 til trinn 2, men fortsatt er signifikant. Ser vi på de andre bakgrunnsforholdene som også var inkludert i trinn 1, finner vi derimot kun ubetydelige forskjeller mellom trinn 1 og 2. Heller ikke i trinn 2 finner vi signifikante inntektsforskjeller mellom ungdom med bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika samt Øst-Europa og andre land. 8 Med tanke på de vedvarende inntektsforskjellene i befolkningen mellom personer med innvandrerbakgrunn og andre, kan dette synes overraskende (St.meld. nr. 9, ). Imidlertid har dette sammenheng med forskjeller i utdanningsnivå samt arbeidsledighet og vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet (se f.eks. Brekke 2007, OECD 2009, Støren, Opheim & Helland 2009). Ettersom vi her sammenlikner inntektsnivået blant yrkesaktive ungdommer som ikke har gått videre til høyere utdanning, er det derfor mindre overraskende at vi ikke finner forskjeller mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og annen ungdom. Også i trinn 2 i tabell 2 viser analysene en betydelig inntektsgevinst av å fullføre videregående opplæring. Inntektsforskjellene mellom dem som har fullført, og dem som ikke har fullført videregående opplæring, varierer likevel atskillig mellom de ulike studieretningene. Dette illustreres i figur 2.

11 Kostnader ved frafall 335 Figur 2. Inntekt etter studieretning. Ungdom med fullført og ikke fullført videregående opplæring. Basert på tabell 2, trinn 2 Mekaniske fag Byggefag Elektrofag Hotell- og næringsmiddelfag Helse- og sosialfag Formgivningsfag Studiekompetanselinjer Fullført Ikke fullført I figur 2 er resultatene fra analysene i tabell 2, trinn 2, omregnet til beregnet inntekt for de ulike gruppene. Inntektene er beregnet med utgangspunkt i en person med referansegruppens egenskaper og et karaktersnitt på 4,0. 9 Blant dem som har gått på linjene byggfag og mekaniske fag, er inntektsforskjellene størst, målt i kroner. Her ligger beregnet inntekt for dem med fullført kompetanse på rundt kroner den første tiden etter avsluttet videregående opplæring. De uten fullført kompetanse fra disse linjene har rundt kroner mindre i årsinntekt, altså kroner, alt annet likt. Samtidig er dette de linjene der lønnsnivået er høyest. Det betyr at selv de som ikke har fullført utdanningen innenfor disse linjene, i gjennomsnitt har høyere inntekt enn de uten fullført videregående opplæring fra andre linjer. Blant dem med generell studiekompetanse, altså nederst i inntektsfordelingen, finner vi minst forskjell mellom dem med fullført og ikke fullført videregående opplæring. På disse linjene oppnår ungdom med fullført kompetanse om lag kroner mer i årslønn enn de som ikke har fullført opplæringen. Tabell 3. Bruttoinntekt etter studieretning. Ungdom med fullført og ikke fullført videregående opplæring. Basert på tabell 2, trinn 2. Fullført Ikke fullført Differanse Kroner Differanse prosent Hotell og næringsmiddelfag ,9 Mekaniske fag ,7 Byggfag ,4 Formgivningsfag ,6 Elektrofag ,1 Studiekompetanselinjer ,6 Helse og sosialfag ,6 Gjennomsnitt ,5 I tabell 3 er resultatene fra figur 2 fremstilt i tall. Her er studieretningene rangert etter prosentmessig differanse i inntekt mellom dem med fullført og dem uten fullført kompetanse innenfor hver studieretning. Tabellen viser at det er innenfor hotell- og næringsmiddelsfag at prosentdifferansen mellom ungdom med og

12 336 Søkelys på arbeidslivet uten fullført kompetanse er størst: 33 prosent. Deretter følger linjene byggfag og mekaniske fag, altså der inntektsforskjellene er størst, målt i kroner. Her har de med fullført kompetanse i gjennomsnitt vel 30 prosent høyere inntekt enn de som har fulgt videregående opplæring uten å oppnå formell kompetanse fra disse studieretningene. Nederst finner vi studiekompetanselinjene og helse- og sosialfag med en prosentdifferanse mellom dem med og uten formell kompetanse på 13 prosent. Diskusjon og oppsummering av resultater Resultatene viser inntektsforskjeller mellom ungdom med fullført og ungdom uten fullført videregående opplæring. Både valg av studieretning og karakternivå har betydning for hvor store inntektsforskjellene er. Inntektsnivået varierer mellom dem med høyt og lavt karaktergjennomsnitt fra videregående opplæring (målt etter grunnkurs og videregående trinn 1). Karakternivået har dessuten større betydning for dem som ikke har fullført videregående opplæring enn for dem med fullført kompetanse. Dette kan bety at karakterer kan kompensere for manglende formelle kvalifikasjoner fra videregående opplæring ved inngangen til arbeidsmarkedet. Enkelte av dem som avbryter utdanningen, til tross for gode karakterer, synes å oppnå like høye inntekter som de med fullført videregående opplæring. Resultatene kan indikere at enkelte velger å avbryte utdanningen ikke fordi de mangler evner, men fordi de heller ønsker gå over i arbeidslivet. Dette kan tolkes som støtte til tidligere studier der frafall i videregående har blitt sett på som uttrykk for manglende evne og/eller vilje og at de som slutter av mangel på vilje, står sterkere enn de som slutter fordi de ikke mestrer skolekravene (Grøgaard et al. 1997). Det bør likevel understrekes at dette er unntakene. Hoveddelen av dem som ikke oppnår formelle kvalifikasjoner fra videregående opplæring, har relativt svake karakterer og oppnår til dels betydelig lavere inntekter enn de med fullført videregående opplæring. Hvilken studieretning man har fulgt, har også stor betydning for oppnådd inntekt de første årene etter videregående. Inntektsnivået varierer mellom studieretningene; generelt er det de som har tatt studieretninger som i hovedsak leder mot arbeid i privat sektor innenfor mannsdominerte deler av arbeidslivet, som oppnår de høyeste inntektene. Dette gjelder særlig de som har gått på linjene byggfag og mekaniske fag. Selv om forskjellen mellom dem med en fullført og avbrutt utdanning innenfor disse linjene er betydelig, har likevel de uten fullført kompetanse fra disse linjene et høyere inntektsnivå sammenliknet med dem som har fulgt andre studieretninger. Blant dem som har fulgt studieretningene som leder mot studiekompetanse, finner vi minst forskjell mellom dem med fullført og ikke fullført videregående opplæring. Dette er også gruppen med de laveste inntektene. Ettersom de studieforberedende linjene ikke er spesielt rettet mot arbeidslivet, er det kanskje ikke overraskende at det å ha oppnådd studiekompetanse gir liten lønnsmessig uttelling. Fullført studiekompetanse blir trolig ikke oppfattet som en sluttkompetanse blant arbeidsgivere, noe som kan bidra

13 Kostnader ved frafall 337 til å forklare både det generelt lave inntektsnivået i denne gruppen samt den beskjedne forskjellen mellom dem med fullført og ikke fullført kompetanse. Lave inntekter blant dem med fullført studiekompetanse kan også ha sammenheng med at mange i denne gruppen trolig har et «midlertidig opphold» i yrkeslivet. Som tidligere nevnt, er det relativt vanlig å ta et avbrekk fra utdanningen etter fullført videregående opplæring. Flere velger å arbeide en periode før de fortsetter til høyere utdanning. Dette kan også være en forklaring på de relativt lave inntektene i gruppen med fullført studiekompetanse fra videregående opplæring. Innledningsvis ble det antatt at det å ha formelle kvalifikasjoner i form av fullført videregående opplæring kan være særlig viktig innenfor studieretninger som leder mot spesifikk yrkeskompetanse, mens det kanskje er mindre viktig innenfor de mer generelle, studieforberedende studieretninger. Til en viss grad synes resultatene å gi støtte for en slik antakelse, ettersom inntektsforskjellen mellom dem med og uten fullført videregående opplæring altså er minst innenfor de studieforberedende linjene. Imidlertid finner vi også relativt små inntektsforskjeller blant dem med fullført og ikke fullført kompetanse fra helse- og sosialfag. Forklaringene på disse resultatene er mindre åpenbare. Et mulig relevant forhold kan være omfanget av deltidsarbeid i denne gruppen. Andelen som jobber deltid, er betydelig høyere innenfor helse- og sosialsektoren enn innenfor andre deler av norsk arbeidsliv (NOU 2008b). Ettersom yrkesaktive i deltidsarbeid ikke inngår i analysene, er trolig en betydelig andel av ungdom fra helse- og sosialfag utelatt. Dette kan ha betydning for inntektsforskjellene mellom dem med og uten formell kompetanse, forutsatt at inntektsforskjellene blant yrkesaktive i deltidsarbeid med fullført og ikke fullført kompetanse fra helse- og sosialfag er større enn blant dem som er yrkesaktive i heltidsarbeid. Det kan for eksempel tenkes at de som er yrkesaktive i heltidsarbeid med fullført kompetanse fra helse- og sosialfag, i større grad enn de som er yrkesaktive i deltidsarbeid, har måtte finne seg arbeid utenfor helse- og sosialsektoren. Det vil være for omfattende her å gå nærmere inn på mulige årsaker til den lave inntektsforskjellen blant ungdom med og uten fullført kompetanse fra helse- og sosialfag utover å konstatere at heltidsarbeidende ungdom fra denne sektoren synes å bryte med det generelle mønsteret: Det å ha formelle kvalifikasjoner i form av fullført videregående opplæring synes generelt å ha større betydning for oppnådd inntekt innenfor studieretninger som leder mot spesifikk yrkeskompetanse, enn innenfor de studieforberedende linjene. Det neste vi ville undersøke, var om inntektsforskjellene varierer systematisk mellom studieretninger som leder mot arbeid innenfor deler av arbeidsmarkedet med høy og lavt inntektsnivå. Antakelsen var at forskjellene i inntekt blant dem med fullført og ikke fullført kompetanse fra videregående opplæring vil være mindre innenfor de deler av arbeidsmarkedet der inntektsnivået generelt er lavt, enn der inntektsnivået er høyt. I tråd med denne antakelsen skulle vi finne mindre inntektsforskjeller blant ungdom med helse- og sosialfaglig utdanning og utdanning fra formgivningsfag enn blant ungdom med annen yrkesfaglig utdanning. Dette støttes bare delvis av analysene. Mens inntektsforskjellene mellom dem med

14 338 Søkelys på arbeidslivet fullført og dem uten fullført kompetanse som nevnt er blant de laveste innenfor helse- og sosialfag, er de ikke spesielt lave innenfor formgivningsfagene. Både i kroner og prosent er differansen mindre innenfor studiekompetanselinjene. Ungdom med kompetanse fra studiekompetanselinjene er også de som har de klart laveste årsinntektene. Her bør det likevel understrekes at analysene er basert på årsinntekt og ikke timelønn. Tidligere analyser har funnet høyere timelønn (og månedslønn) blant ungdom med studiekompetanse enn blant ungdom med helse- og sosialfaglig utdanning og utdanning fra formgivningsfag (Grøgaard 2006). En forklaring på de lave årsinntektene som vi her finner blant ungdom med og uten fullført studiekompetanse, kan være at denne gruppen i større grad enn andre har et mer midlertidig opphold i arbeidslivet, og kan ha vært yrkesaktive i heltidsstilling i deler av og ikke hele året. Til slutt bør det nevnes at analysene er gjort i en periode med lav arbeidsledighet og relativ god tilgang på arbeid i Norge. Fra 2005 og fram til i dag har situasjonen på arbeidsmarkedet endret seg. Det er derfor ikke gitt at de forskjeller i inntekt som her er dokumentert mellom ungdom med og uten fullført kompetanse fra videregående opplæring, er de samme i dag som de var i En effekt av finanskrisen kan være en særlig innstramning på arbeidsmarkedet for unge ufaglærte arbeidstakere. Dette kan i så fall ha medført økte inntektsforskjeller mellom ungdom med og uten fullført kompetanse fra videregående opplæring. I hvilken grad dette faktisk har skjedd, vil være opp til fremtidige undersøkelser å avdekke. Noter 1. Denne artikkelen inngår i prosjektet «Hva fremmer og hva hemmer suksess i arbeidslivet blant arbeidsorientert minoritets- og majoritetsungdom?», finansiert av Norges forskningsråds program for arbeidslivsforskning. Takk til Liv Anne Støren, Håvard Helland, Håkon Høst og Jens Grøgaard for kommentarer til tidligere utkast. Takk også til tidsskriftets anonyme konsulent for nyttige kommentarer. 2. Informasjonen er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Statistikken omfatter bosatte personer år, lønnstakere og selvstendige, som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken (registreres årlig per fjerde kvartal). 3. Ukentlig arbeidstid er også hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og er inndelt i tre kategorier: 1 19 timer, timer og over 30 timer. For 90 prosent av lønnstakerne innhentes informasjonen fra arbeidstakerregisteret. For personer klassifisert som lønnstakere på grunnlag av informasjon fra lønns- og trekkoppgaveregisteret beregnes arbeidstid ut fra varigheten av lønnsforholdet og størrelsen på lønn. Arbeidstid for selvstendige vil være gjennomsnittlig arbeidstid per uke, beregnet på grunnlag av næringsinntekt og informasjon fra Arbeidskraftsundersøkelsen (SSB Sysselsettingsstatistikken 2009). 4. Datamaterialet er beskrevet i detalj i Støren, Helland og Grøgaard (2007). 5. Inndelingen er basert på SSBs klassifisering, og erstatter de tidligere kategoriene «vestlig» og «ikkevestlig». På grunn av lavt antall er ikke innvandrere fra EU/EØS-land, USA, Canada, Australia og New Zealand skilt ut som egen gruppe, men inngår sammen med etnisk norske ungdommer i analysene. 6. Det treårige løpet medier og kommunikasjon fører fram til studiekompetanse. Alternativt kan man etter toårig løp velge et tredje år (vk2) eller to år opplæring i bedrift, som i stedet gir yrkeskompetanse. 7. Koeffisientene i analysen av logaritmen til bruttoinntekt gir tilnærmet uttrykk for inntektsforskjellene i prosent mellom gruppene.

15 Kostnader ved frafall Det er gjort analyser av datamaterialet der mer detaljerte inndelinger av innvandrerbakgrunn har vært inkludert i analysemodellen, blant annet ved å skille mellom innvandrere (førstegenerasjon) og etterkommere av innvandrere. Heller ikke disse analysene viste signifikant effekt av det å ha innvandrerbakgrunn. 9. Referansegruppen består av gutter som startet i videregående opplæring høsten 1999, 16 år eller yngre, uten innvandrerbakgrunn, uten foreldre med høyere utdanning eller foreldre som er yrkes aktive. Referanser Brekke, I. (2007), «Ethnic Background and the Transition from Vocational Education to Work: A Multi-Level Analysis of the Differences in Labour Market Outcomes». Journal of Education and Work, 20(3), Byrhagen, K.N., T. Falch og B. Strøm (2006), Frafall i videregående opplæring: betydningen av grunnskolekarakterer, studieretninger og fylke. Trondheim: Senter for økonomisk forskning. Frøseth, M.W. (2008), Tre år etter videregående opplæring: Kartlegging av overgangen til videre utdanning og arbeidsliv blant personer som avsluttet videregående opplæring i Østfold våren Oslo: NIFU STEP. Grøgaard, J.B. (1997), «En historie som har fått vasket seg? Om oppfølgingstjenestens målgruppe rekruttering og tiltak første skoleår». I: B. Lødding og K. Tornes (red.), Idealer og paradokser: Aspekter ved gjennomføringen av Reform 94. Oslo: Tano Aschehoug. Grøgaard, J.B. (2006), «Yrkesutdannede ungdommers overgang til arbeid: Jevne overganger og midlertidige avbrudd». I: J.B. Grøgaard og L.A. Støren (red.), Kunnskapssamfunnet tar form: Utdanningseksplosjonen og arbeidsmarkedets struktur (s ). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Grøgaard, J.B., M. Egge, T. Midtsundstad og E. Markussen (1997), Evaluering av opp følgingstjenesten i Reform 94. Oslo: Fafo. Hammer, T. red (2003), Youth unemployment and social exclusion in Europe A comparative study. The Policy press. Hopkins, W.G. (2009), A New View of Statistics. Hentet 9. september 2009 fra: sportsci.org/resource/stats/contents.html Larsen, K.A. og A. Hompland (1999), Trender i arbeidslivet. Oslo: ECON, Senter for økonomisk analyse. Markussen, E., M.W. Frøseth, B. Lødding og N. Sandberg (2008), Bortvalg og kompetanse: Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Oslo: NIFU STEP. NOU (2008a), Kjønn og lønn: Fakta, analyser og virkemidler for likelønn (Norges offentlige utredninger, 2008:6). Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet. NOU (2008b), Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid (Norges offentlige utredninger, 2008:17). Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet. OECD (2005). Employment outlook Paris: OECD. OECD (2009). Jobs for Immigrants: Labour Market Integration in Norway (Employment, Social and Migration, Working Papers No. 94), Paris: OECD. SSB Sysselsettingsstatistikken (2009), Om statistikken. Hentet 28. august 2009, fra: ssb.no/emner/06/01/regsys/. St.meld. nr. 9. ( ), Perspektivmeldingen Oslo: Finansdepartementet. St.meld. nr. 44. ( ), Utdanningslinja. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Støren, L.A., H. Helland og J.B. Grøgaard (2007), Og hvem stod igjen? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring i årene Oslo: NIFU STEP.

16 340 Søkelys på arbeidslivet Støren, L.A., V. Opheim og H. Helland (2009), «Getting through closed doors? Labour market entry among ethnic minority and majority youth with low levels of formal education.» Journal of Education and Work, 22(4),

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Tre år etter videregående opplæring

Tre år etter videregående opplæring RAPPORT 46/2008 Tre år etter videregående opplæring Kartlegging av overgangen til videre utdanning og arbeidsliv blant personer som avsluttet videregående opplæring i Østfold våren 2003 Mari Wigum Frøseth

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Dokumentasjonsnotat: «Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet»

Dokumentasjonsnotat: «Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet» Dokumentasjonsnotat: «Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet» Analysegrunnlag for artikkel i SSBs publikasjon «Utdanning 2011 veien til arbeidslivet» Liv Anne Støren

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Videregående opplæring progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser

Videregående opplæring progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser SKRIFTSERIE 26/2004 Håvard Helland og Liv Anne Støren Videregående opplæring progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser Forskjeller etter studieretning, fylke og kjønn og mellom elever med minoritets-

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Progresjon og kompetanseoppnåelse i yrkesfagopplæring

Progresjon og kompetanseoppnåelse i yrkesfagopplæring ARBEIDSNOTAT 9/2006 Håvard Helland Progresjon og kompetanseoppnåelse i yrkesfagopplæring NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Arbeidsnotat 9/2006 ISSN 1504-0887

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ser vi en fremtidig suksesshistorie?

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ser vi en fremtidig suksesshistorie? Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning Utdanning 2005 Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ser vi en fremtidig suksesshistorie? Liv Anne Støren, NIFU STEP Innledning Ungdom med etnisk

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse RAPPORT 13/2008 Eifred Markussen, Mari Wigum Frøseth, Berit Lødding og Nina Sandberg Bortvalg og kompetanse Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ARBEIDSNOTAT 34/2005 Liv Anne Støren Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning Et dokumentasjonsnotat NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Arbeidsnotat

Detaljer

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Fem år etter grunnskolen Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Mari Wigum Frøseth Nils Vibe Rapport 3/2014 Fem år etter

Detaljer

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne av Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 6200: Personer som slutter i videregående opplæring hva skjer videre?

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

SØF-rapport nr. 04/10. Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere

SØF-rapport nr. 04/10. Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 7400: Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne

Detaljer

Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid

Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid Liv Anne Støren Rapport 45/2010 Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid Liv Anne Støren Rapport 45/2010 Rapport nr. Rapport 45/2010 Utgitt

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Utdanningsforløp, utdanningsaspirasjoner og realiserte utdanningsvalg

Utdanningsforløp, utdanningsaspirasjoner og realiserte utdanningsvalg Rapport 7/2001 Innvandrerungdom og majoritetsungdom gjennom videregående til høyere utdanning Utdanningsforløp, utdanningsaspirasjoner og realiserte utdanningsvalg Vibeke Opheim og Liv Anne Støren ISBN

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Overgang utdanning arbeid

Overgang utdanning arbeid Tor Jørgensen, Statistisk sentralbyrå (SSB) Innledning En av hovedmålsettingene i norsk utdanningspolitikk har vært å heve det formelle utdanningsnivået i befolkningen som helhet og i alle sosioøkonomiske

Detaljer

Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002

Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 Utdanning lønner seg Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 Eifred Markussen Rapport 1/2014 Utdanning lønner seg Om kompetanse fra videregående

Detaljer

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring UTDANNING 2020 Forskerkonferanse Kristinn Hegna Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Bekymringsmelding: Frafall, frafall, frafall

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn Rekruttering til høyere utdanning: Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet.

Detaljer

Flere i utdanning på alle nivå

Flere i utdanning på alle nivå Utdanning Flere i utdanning på alle nivå Barnehagedekningen er blitt bedre, og stadig flere barn tilbringer hele dagen i barnehagen. Elevtallet stiger både i grunnskolen og i videregående opplæring, og

Detaljer

En, to tre? Den vanskelige overgangen

En, to tre? Den vanskelige overgangen RAPPORT 21/2010 En, to tre? Den vanskelige overgangen Evaluering av Kunnskapsløftet. Fra andre til tredje år i videregående opplæring Mari Wigum Frøseth, Elisabeth Hovdhaugen, Håkon Høst og Nils Vibe NIFU

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

En, to tre? Den vanskelige overgangen

En, to tre? Den vanskelige overgangen RAPPORT 21/2010 En, to tre? Den vanskelige overgangen Evaluering av Kunnskapsløftet. Fra andre til tredje år i videregående opplæring Mari Wigum Frøseth, Elisabeth Hovdhaugen, Håkon Høst og Nils Vibe NIFU

Detaljer

Realfagskompetanse fra videregående opplæring og søkning til høyere utdanning

Realfagskompetanse fra videregående opplæring og søkning til høyere utdanning Sammendrag fra SSB: Realfagskompetanse fra videregående opplæring og søkning til høyere utdanning Bakgrunnen for denne rapporten[1] er myndighetenes strategi for å styrke rekrutteringen til realfag, slik

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Statistikkrapport. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen

Statistikkrapport. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Statistikkrapport Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag 3 Innledning 3 Definisjoner 4 Deltakelse 5 Elever i grunnskolen: 5 Implementering av læreplan i grunnleggende

Detaljer

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Definisjoner... 3 Deltakelse... 3 Elever i grunnskolen... 3 Bruk av læreplan i grunnleggende norsk

Detaljer

Utdanning lønner seg et sammendrag 1

Utdanning lønner seg et sammendrag 1 Utdanning lønner seg et sammendrag 1 Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 I perioden 2002-2007 fulgte vi nesten 10000 ungdommer på Østlandet

Detaljer

Liv Anne Støren. Videregående opplæring gjennom ti år blant jenter og gutter, minoritet og majoritet. NIFU skriftserie nr. 36/2003

Liv Anne Støren. Videregående opplæring gjennom ti år blant jenter og gutter, minoritet og majoritet. NIFU skriftserie nr. 36/2003 Liv Anne Støren Videregående opplæring gjennom ti år blant jenter og gutter, minoritet og majoritet Progresjon, søkemønster og tilgang til læreplasser NIFU skriftserie nr. 36/2003 NIFU Norsk institutt

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Kandidatundersøkelse av fagskoleutdannede 2013

Kandidatundersøkelse av fagskoleutdannede 2013 KONFIDENSIELT «lpnr» Pb. 5183 Majorstuen, 0302 Oslo Telefon: 22 59 51 00 Telefaks: 22 59 51 01 Kandidatundersøkelse av fagskoleutdannede 2013 Du vil bli guidet gjennom spørreskjemaet ved hjelp av pilhenvisninger

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003 Clara Åse Arnesen Grunnskolekarakterer våren 2003 NIFU skriftserie nr. 32/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572 2 Forord Formålet med

Detaljer

Forord... 11. Innledning... 13

Forord... 11. Innledning... 13 Innhold Forord... 11 Innledning... 13 1 Veksten i høyere utdanning: Noen drivkrefter og konsekvenser 17 Innledning... 17 Vekst i studenttallene gjennom 50 år... 19 Radikal økning i befolkningens utdanningsnivå...

Detaljer

Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet

Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet 2 Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm Vox 2013

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Notat 11/2013. Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten?

Notat 11/2013. Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Notat 11/2013 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidledigheten? Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold og Sigrid Holm Vox

Detaljer

Kjønn og utdanningsvalg. Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA

Kjønn og utdanningsvalg. Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Kjønn og utdanningsvalg Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Hvem er vi? Kort om kjønnsforskjeller i utdanning Hva påvirker kjønnsforskjeller i utdanning

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

Liv Anne Støren, Håvard Helland og Jens B. Grøgaard

Liv Anne Støren, Håvard Helland og Jens B. Grøgaard RAPPORT 14/2007 Liv Anne Støren, Håvard Helland og Jens B. Grøgaard Og hvem stod igjen? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå?

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Av Anne-Cathrine Grambo og Sigrid Myklebø Sammendrag Ved hjelp av registerstatistikk følger NAV brukernes tilpasning på arbeidsmarkedet. Statistikkene forteller oss

Detaljer

Norge på ellevte plass i utdanning

Norge på ellevte plass i utdanning Norge på ellevte plass i utdanning Det er ti OECD-land som har et høyere utdanningsnivå enn Norge, blant annet alle de nordiske landene med unntak av Island. Deltagelsen i videregående og høyere utdanning

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Liv Anne Støren og Nina Sandberg. Gjennomstrømning i videregående opplæring 1994-1999. NIFU skriftserie nr. 8/2001

Liv Anne Støren og Nina Sandberg. Gjennomstrømning i videregående opplæring 1994-1999. NIFU skriftserie nr. 8/2001 Liv Anne Støren og Nina Sandberg Gjennomstrømning i videregående opplæring 994-999 Videreføring av evalueringen av Reform 94 NIFU skriftserie nr. 8/200 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

SØF-RAPPORT NR. 08/06. Frafall i videregående opplæring: Betydningen av grunnskolekarakterer, studieretninger og fylke

SØF-RAPPORT NR. 08/06. Frafall i videregående opplæring: Betydningen av grunnskolekarakterer, studieretninger og fylke SØF-RAPPORT NR. 08/06 Frafall i videregående opplæring: Betydningen av grunnskolekarakterer, studieretninger og fylke av Karen N. Byrhagen Torberg Falch Bjarne Strøm SØF-prosjekt nr. 4000 Frafall i videregående

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Hvor ble realistene av?

Hvor ble realistene av? NIFU SKRIFTSERIE 11/2004 Berit Lødding Hvor ble realistene av? Om valg av studieretning og prestasjoner i videregående opplæring blant ungdom med gode karakterer i realfag fra ungdomsskolen NIFU Norsk

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet

6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Utdanning 2011 Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Liv Anne Støren, NIFU 6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Hvordan er situasjonen

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Berit Lødding. Frafall blant minoritetsspråklige. NIFU skriftserie nr. 29/2003

Berit Lødding. Frafall blant minoritetsspråklige. NIFU skriftserie nr. 29/2003 Berit Lødding Frafall blant minoritetsspråklige Om frafall og norsk som andrespråk blant minoritetsspråklige elever i overgangen fra 10. klasse til videregående opplæring NIFU skriftserie nr. 29/2003 NIFU

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer