TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 2, Innhold. Artikler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 2, 2011. Innhold. Artikler"

Transkript

1 Denne digitale versjonen av TfS er publisert på Institutt for samfunnsforsknings nettsider, og kan kun leses på skjerm. Artiklene kan kjøpes for nedlasting og print på Abonnement på tidsskriftet kan bestilles på Tidsskriftet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med ISF eller forlaget, er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

2 TfS TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 2, 2011 Innhold Artikler HÅVARD HELLAND OG LIV ANNE STØREN Sosial reproduksjon i yrkesfagene Hvordan påvirker bakgrunnsfaktorer hvilken type kompetanse yrkesfagelever oppnår? 151 RALF KIRCHHOFF Tilhørighet til arbeidsplassen En komparativ studie av tyske og norske sykehusleger i Norge 181 MARKO VALENTA OG KRISTIN THORSHAUG Avviste asylsøkere i Norge: Ventemottaksordningen og andre returmotiverende tiltak 211 Symposium KARL HENRIK SIVESIND Evalueringen av norsk sosiologisk forskning 235 MARIANNE NORDLI HANSEN Norsk sosiologi styringsmaktens lydigste tjener? 237 KARIN WIDERBERG Sosiologievalueringen sett fra et universitetsinstitutt 243 MARI TEIGEN Sosiologien i Norge sett fra instituttsektoren 245 LARS MJØSET For å debattere må vi nyansere 249 GUDMUND HERNES Såsom i en spegel 259 GÖRAN AHRNE Några förtydliganden 267 Bokanmeldelser HANS ERIK NÆSS Jason Dittmer: Popular Culture, Geopolitics, and Identity 271 SISSEL CHARLOTTE TRYGSTAD Geir R. Karlsen: Det regulerte arbeidsmiljø 274 ARNFINN HAAGENSEN MIDTBØEN Anne-Jorunn Berg, Anne Britt Flemmen og Berit Gullikstad (red.): Likestilte norskheter. Om kjønn og etnisitet 278 LARS SKOV HENRIKSEN Bernard Enjolras og Ragnhild Holmen Waldahl (red.): Frivillige organisasjoner og offentlig politikk 281 HELGE FOLKESTAD Rikke Gürgens Gjærum (red.): Usedvanlig kvalitativ forskning 284 Sammendrag 289 Forfattere 291

3 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Norges forskningsråd Redaksjonens adresse: Postboks 3233 Elisenberg, 0208 Oslo. E-post: Redaktør: Karl Henrik Sivesind (ansv.), Idunn Brekke, Anniken Hagelund og Jo Saglie Redaksjonssekretær: Gerd Granhaug Redaksjonsråd: Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet Anne Lise Fimreite, Universitetet i Bergen Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger Anne Krogstad, Universitetet i Oslo Mia Lövheim, Uppsala Universitet Karen Fog Olwig, Københavns Universitet Bente Rasmussen, NTNU Bo Rothstein, Göteborgs Universitet Iselin Theien, SIFO Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø Tidsskrift for samfunnsforskning utkommer fire ganger årlig: vinter, vår, sommer og høst. Priser for abonnement Institusjon: NOK 1080, Student: NOK 285, Privat: NOK 500, Løssalg: 110, Privat- og studentabonnement inkluderer tilgang til tidsskriftet på idunn.no. Institusjoner kan tegne e-abonnement direkte på idunn.no. Les mer på Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i avtale om normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift av 10. november 2010, mellom Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses på hjemmesiden til norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening: Indeksert blant annet i: Sociolocical Abstracts / Social Sciences Citation Index / Current Contents Social and Behavioral Sciences / Studies on Woman and Gender Abstracts / Sociology of Education Abstracts / Historical Abstracts Henvendelser om abonnement, forsendelse og annonser rettes til: Universitetsforlaget AS, Postboks 508 Sentrum, N-0105 Oslo, Norge. Telefon Telefax e-post: Opplysninger om tidsskrifter og bokutgivelser fra Universitetsforlaget er tilgjengelig via tidsskriftets egen hjemmeside:www.universitetsforlaget.no/tfs 2011 Universitetsforlaget etter avtale med Institutt for samfunnsforskning Grafisk form: Terje Langeggen, Krasis design. Sats: Laboremus Sandefjord AS. Printed in Norway by AIT Trykk Otta AS ISSN X

4 Sosial reproduksjon i yrkesfagene Hvordan påvirker bakgrunnsfaktorer hvilken type kompetanse yrkesfagelever oppnår? HÅVARD HELLAND LIV ANNE STØREN SOCIAL REPRODUCTION IN VOCA- TIONAL SECONDARY EDUCATION. WHAT ARE THE EFFECTS OF SOCIAL BACKGROUND, GENDER AND IMMI- GRANT BACKGROUND ON THE ATTAINMENT OF COMPETENCE? The article examines the effects of social background, gender and immigrant background on the attainment of competence in vocational upper secondary education. The analyses indicate that the mechanisms causing differences elsewhere in the educational system also seem to be present in the vocational branches of Norwegian upper secondary education. Groups that are performing well at other levels and branches of the educational system (e.g. students with highly educated parents) are those most likely to complete upper secondary vocational education. Key words: We find that students tend to choose similar educational fields as their parents. Vocational competence obtained through an apprenticeship is most common among students whose parents have a vocational education, whereas those whose parents have a higher education more often obtain qualifications for higher education. Girls aim for qualifications in higher education or school-based vocational competence, while boys obtain vocational competence through an apprenticeship or end up without obtaining competence. The gender differences are particularly noticeable in some immigrant groups, with girls from Pakistan, Turkey, Somalia and the rest of Africa highly overrepresented in the group that obtain school-based vocational competence. attainment of competence choice of educational field vocational education ethnicity differences gender 151 UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING VOL 52, NR 2,

5 [ HELLAND OG STØREN ] Forholdet mellom teoretiske og mer praktisk rettede fag, og av skole versus praksis, er forhold som ofte trekkes fram i politisk debatt om frafall i skolen. I lys av dette er elever som begynner på yrkesfag spesielt interessante å studere. Studier tyder på at det er forskjeller mellom skolebasert og praksisbasert yrkesopplæring i overgangen mellom utdanning og arbeidsmarked. Komparative internasjonale undersøkelser har vist at denne overgangen går bedre i land der det er institusjonelle bånd mellom arbeidsliv og utdanning (Ryan 2001; Shavit & Müller 1998), og der praksisbaserte (duale) modeller dominerer yrkesopplæringen, enn i land hvor yrkesopplæringen foregår i skole (Wolbers 2003; Soro-Bonmati 2000). Norsk yrkesopplæring inneholder begge opplæringsformene. Denne artikkelen undersøker hva slags kompetanse elever som begynner på en yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring, 1 oppnår. Det undersøkes hvordan kompetansetype varierer med foreldres utdanningsnivå og -retning, elevenes etniske bakgrunn og kjønn. Vi skiller mellom hvorvidt eleven får yrkeskompetanse i lærefag, skolebasert yrkeskompetanse og studiekompetanse. 2 Yrkeskompetanse i lærefag betyr at eleven har fulgt løp som (normalt) består av to år i skole etterfulgt av to år i lære, og har avsluttet opplæringen med fag- eller svennebrev (den såkalte duale modellen). 3 Dette er fag som domineres av tradisjonelle håndverks- og industrifag. Yrkeskompetanse i skole vil si at eleven har fulgt løp som forutsetter at hele opplæringen gis i skole (eventuelt med innslag av korte praksisperioder). Det største yrkesfaget i våre data hvor opplæringen hovedsakelig foregikk i skole, er hjelpepleierutdanning, 4 og blant «skolefagene» sett under ett utgjør helse- og sosialfagene en betydelig andel. Elever som har startet i et yrkesfag kan også oppnå studiekompetanse. Disse elevene har vanligvis tatt et allmennfaglig påbyggingsår, som et tredje eller fjerde skoleår, eller har tatt bestemte kurs som leder til studiekompetanse på de yrkesfaglige studieretningene formgivningsfag, naturbruk og medier og kommunikasjon. Yrkesfagene i videregående er svært kjønnssegregerte. De fleste lærefagene er mannsdominerte, mens yrkesopplæring som er lagt opp som rene skoleløp, er dominert av tradisjonelle «jentefag» (Støren, Helland & Grøgaard 2007; Markussen, Frøseth, Lødding & Sandberg 2008). Arbeidet med denne artikkelen er finansiert av Norges forskningsråds program for arbeidslivsforskning. Vi ønsker å takke Ida Drange og deltakere på forskningsseminarer ved SPS for nyttige kommentarer til tidligere utkast. 152

6 [ SOSIAL REPRODUKSJON I YRKESFAGENE ] I denne artikkelen undersøkes hvordan bakgrunnsfaktorer påvirker sannsynligheten for å oppnå hver av disse tre typene kompetanse, og vi stiller spørsmålet: Hvis man fullfører og består videregående opplæring etter å ha begynt i en yrkesfaglig studieretning, hvordan påvirker foreldres utdanning (nivå og retning), elevenes landbakgrunn og kjønn hvilken type kompetanse man oppnår? Undersøkelsen vil fortelle oss mer om hvordan sosial posisjon reproduseres mellom generasjonene via utdanningssystemet. TIDLIGERE FORSKNING Gjentatte reformevalueringer og politisk bekymring angående stort frafall i videregående opplæring, har bidratt til flere studier av gjennomstrømning i og fullføring av videregående opplæring. SSB rapporterer årlig om andeler som fullfører videregående opplæring i de aktuelle kull, og NIFU (tidligere NIFU STEP) har gjennom flere større prosjekter bidratt med mer detaljerte analyser av slike spørsmål. Ett prosjekt fulgte et stort utvalg inn i og gjennom videregående opplæring (VGO) i sju østlandsfylker (sammenfattet i Markussen 2009), et annet fulgte tre hele kull gjennom videregående opplæring (oppsummert i Støren et al. 2007). Disse prosjektene har bl.a. vist at frafallet er høyere blant minoritetselever, at gutter klarer seg dårligere i skolen enn jenter, og at sosiale utdanningsforskjeller består. Generelt er det slik at foreldres utdanningsnivå påvirker det utdanningsnivået barna oppnår (Hansen 1999, 2005 for norske forhold og Shavit & Blossfeldt 1993; Erikson & Jonsson 1996 for internasjonale undersøkelser). Det er også godt dokumentert at foreldres klasseposisjon og utdanningsnivå påvirker hvorvidt barna velger allmennfaglig eller yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring (Støren et al. 2007; Markussen et al. 2008; Hansen 2005). Hvorvidt foreldres utdanningsretning spiller en rolle for dette valget og for hva slags kompetanse yrkesfagelevene ender opp med, er derimot ikke undersøkt. Horisontale sosiale forskjeller mellom ulike statusgrupper har vist seg å være av stor betydning for valg av retning innenfor høyere utdanning i Nederland (Van de Werfhorst 2001), og Helland (2006) har vist at studenter i Norge har en tendens til å velge den samme eller en lignende utdanningsretning som sine foreldre innenfor høyere 153

7 [ HELLAND OG STØREN ] utdanning. Hvorvidt det kan være slik også på videregående skoles nivå, er tidligere ikke undersøkt og studeres her. Tidligere forskning har også vist at elever med bakgrunn fra såkalte ikke-vestlige land samlet sett er overrepresentert i studieforberedende studieretninger, og at de totalt sett i mindre grad fullfører videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse (Støren et al. 2007; Markussen et al. 2008; Lødding 2009a), likeså at disse forskjellene er særlig store på yrkesfagene. Elever med ikke-vestlig bakgrunn er imidlertid en heterogen gruppe, og hvordan dette varierer mellom ulike landgrupper, er i liten grad undersøkt. Støren og Helland (2010) undersøkte slike landforskjeller i fullføring blant elever som begynner i en studieforberedende studieretning, og fant blant annet at elever med bakgrunn i Bosnia, Vietnam og Sri Lanka gjorde det spesielt godt. Her vil vi undersøke slike eventuelle forskjeller blant elever som begynner på en yrkesfaglig videregående utdanning. FRAFALL Å ENDE OPP UTEN KOMPETANSE Det at vi retter oppmerksomheten mot type kompetanse, betyr ikke at vi ser bort fra yrkesfagelever som ikke fullfører. Manglende fullføring inngår i analysene, men vil ikke være hovedfokus her siden det er undersøkt mange andre steder (for eksempel Støren et al eller Markussen et al. 2008). Frafall i videregående opplæring, særlig mangelfull fullføring blant yrkesfagelever, har vært gjenstand for bekymring i mange år (Markussen 2009). Problemene er spesielt store for dem som ikke får læreplass. Det er fortsatt arbeidsgiveren som avgjør hvorvidt og med hvem en lærekontrakt skal inngås, og mangelfull tilgang til læreplasser har også etter innføringen av Reform 94 vært et problem (Helland & Støren 2006). En viktig grunn til denne bekymringen er at manglende fullføring av videregående opplæring kan få store konsekvenser for framtidig yrkes- og inntektsmuligheter (Falch, Johannessen & Nyhus 2009; Opheim 2009; Støren, Opheim & Helland 2009). TEORETISKE PERSPEKTIVER Et fokus på yrkesfagene er av teoretisk interesse fordi teorier om utdanningsforskjeller primært er utviklet for å forklare sosiale forskjeller i oppnådd utdanningsnivå eller i resultater, og derfor i liten grad har tematisert yrkesfag. Tidligere forskning tyder imidlertid på at mekanis- 154

8 [ SOSIAL REPRODUKSJON I YRKESFAGENE ] mer som beskrives i teorier utviklet for å forklare allmenne sosiale utdanningsforskjeller, også er virksomme på yrkesfagene (se for eksempel Støren et al. 2007; Grøgaard, Helland & Lauglo 2008). Teorier om sosiale utdanningsforskjeller er heller ikke utviklet for å forklare forskjeller i valg av retning på samme utdanningsnivå. Imidlertid er teoriene forsøk på å forklare utdanningsvalg, og kan dermed bidra til å belyse forskjeller i valg av utdanningsretning (Van de Werfhorst 2001). Teorier om sosiale utdanningsforskjeller kan oppsummeres i tre hovedtyper forklaringer. Den første handler om klasse- eller statusgruppespesifikke verdier eller preferanser, en annen om effekter av ulike prestasjoner i ulike klasser og statusgrupper, og den tredje har sitt utgangspunkt i at utdanningsaspirasjoner og kostnader og gevinster knyttet til utdanning vil variere med sosial posisjon. Her vil det antas at mekanismer beskrevet i alle tre forklaringsmåtene, kan være virksomme samtidig, og det vil ikke være mulig å «teste» hvilken teori som passer best. Med utgangspunkt i de tre forklaringene vil det skisseres noen mulige svar på spørsmålet om hvilken betydning bakgrunnsfaktorer og kjønn har for hvilken type kompetanse yrkesfagelevene oppnår. VERDSETTINGSFORSKJELLER OG FORELDRES UTDANNINGSNIVÅ Den første forklaringen tillegges ofte den retningen som Boudon (1974) kalte verditeori (for eksempel Hyman 1953; Schneider & Lysgaard 1953; Grøgaard 1995), men beskrives også i andre teoritradisjoner. For eksempel antar også forfattere innenfor sosial posisjonsteori (for eksempel Erikson & Jonsson 1996) at utdanning kan ha ulik forbruksverdi innenfor ulike sosiale klasser. Resonnementet i forhold til valg av utdanningsretning er at hvis folk i ulike grupper verdsetter utdanningsretninger ulikt, fører det til forskjellige valg. Når teorier om sosiale utdanningsforskjeller i liten grad tematiserer yrkesfag, kan en mulig grunn være at yrkesfagene i litteraturen ofte har vært betraktet som en «blindvei», eller i det minste en «omvei» i forhold til høyere utdanning som ofte har vært fokusert i studier av utdanningsforskjeller. Satt på spissen, kan det av og til se ut som om litteraturen om sosiale utdanningsforskjeller framstiller det som en slags ulykke for arbeiderklassens sønner og døtre hvis de vel- 155

9 [ HELLAND OG STØREN ] ger yrkesfaglige studieretninger i videregående opplæring. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik det oppleves av ungdommen selv. Det å velge et yrkesfag er ofte et aktivt valg av et attraktivt alternativ, og ikke et resultat av at en velger bort allmennfag og teori. Vogt (2007) har intervjuet gutter som velger mannsdominerte yrkesfag og fant at de i stor grad realiserte verdier i sitt valg av utdanningsretning. De var opptatt av «å bli nokke» (i løpet av relativt kort tid), av «å kunne nokke» (som ikke alle andre kan) og av å oppnå selvstendighet (penger, egen bil, å flytte hjemmefra) hurtig. Guttene ønsket et hardt, tøft, slitsomt, farlig, skittent og maskulint arbeid, og det å ta en høyere utdanning ble ikke vurdert som et aktuelt alternativ. De fleste av guttene hadde mannlige rollemodeller (fedre og onkler) som var håndverkere, og høyere utdanninger lå stort sett utenfor guttenes opplevde mulighetshorisont. Å ende opp med yrkeskompetanse blir i dette perspektivet ikke noen ulykke, men snarere å lykkes i å bli nokke. At ulike verdier spiller en rolle for utdannings- og yrkesvalg, går også fram i Skilbreis studie av arbeiderklassekvinner. Hun observerte en påfallende tendens til immobilitet blant sine informanters døtre, og mødrene uttrykte stolthet over at døtrene hadde gjort lignende valg som dem selv og endt opp i «ufaglært og lavtlønnet lavstatusarbeid» (Skilbrei 2010: 54). Fortolkningen av denne tendensen er at hvis døtrene skulle velge noe helt annet enn mødrene ville det innebære en «implisitt kritikk av mødrene» (Skilbrei 2010: 54), og valg av yrker som ligner mødrenes uttrykker en anerkjennelse av det liv mødrene har levd. Vogts (2007) funn gir altså grunn til å vente at elever med fedre som selv har en yrkesfaglig videregående utdanning oftere enn andre vil ende opp med yrkeskompetanse i et lærefag. Særlig markant antar vi at denne tendensen er blant gutter. Det er også tenkelig at en slik verdsetting av praktiske, tekniske fag er utbredt blant elever hvis foreldre (særlig fedre) har en høyere teknisk utdanning, noe som i så fall gir grunn til å vente at også slike elever vil være overrepresentert blant de som oppnår yrkeskompetanse i lærefag. Det er også grunn til å tro at verdsettingen av lærefag vil være lavere blant sønner og døtre av folk med allmennfaglig videregående utdanning eller med ikke-tekniske høyere utdanninger. Disse ungdommene vil i så fall verdsette høyere utdanning og oftere velge allmennfag (etter hvert i skoleløpet) og ende opp med studiekompetanse, selv om de startet i en yrkesfaglig studieretning. 156

10 [ SOSIAL REPRODUKSJON I YRKESFAGENE ] PRESTASJONSFORSKJELLER OG FORELDRES UTDANNING Den andre typen forklaring handler om effekter av prestasjonsforskjeller mellom sosiale klasser. Slike forklaringer kategoriserer Boudon (1974) som kulturteori (for eksempel Coleman et al. 1966; Hoëm 1972; Bourdieu & Passeron 1990). Et sentralt premiss er at gode karakterer øker sannsynligheten for å ta høyere utdanning, og at barn av høyt utdannede får bedre karakterer enn arbeiderklassens barn. Hvorvidt prestasjonsforskjellen skyldes at arbeiderklassehjem er «kulturelt depriverte» (Coleman et al. 1966), eller om det skyldes at skolen er tilpasset middelklassekultur (Bourdieu & Passeron 1990), er omstridt, men uansett peker forventningene om sosiale utdanningsforskjeller i samme retning. I forhold til retningsvalg er det her to typer mekanismer. Den ene bygger på en forutsetning om at studenter vil være spesielt flinke, relativt til andre studenter, i foreldrenes studieretning. Antakelsen er altså at hvis folk med liknende utdanninger deler en gruppespesifikk kultur, og hvis slike kulturer også dominerer i de respektive utdanningsinstitusjoner, vil studenter som er vokst opp i slike kulturer ha et forsprang i konkurransen om de gode karakterene. Dette vil kunne føre til at flere vil velge samme utdanningsretning som sine foreldre, fordi de har spesielle ferdigheter innenfor denne retningen. Karakterer kan også påvirke ens egen vurdering av hva det er sannsynlig at man vil lykkes med, og kan spille en rolle hvis man ikke får like gode karakterer i alle fag. Karakterer fra lavere trinn i opplæringen vil også spille en avgjørende rolle for hvilke valg det er mulig å gjøre. Plass på ettertraktede kurs og skoler fordeles etter karakterer. De som har de høyeste gjennomsnittskarakterene, vil ha størst sjanse til å komme inn på ettertraktede kurs og studieretninger og for å få læreplass (Støren 2003). Mulighetsstrukturen varierer med sosial bakgrunn, kjønn og landbakgrunn fordi karakterene gjør det (Støren 2003; Støren et al. 2007). På den annen side vil noen elever ende opp på allmennfaglig påbygging fordi de ikke kom inn på det yrkesfaglige videregående kurset eller fikk den læreplassen de ønsket. RELATIVE ASPIRASJONER OG KOSTNADER I sosial posisjonsteorien antar Boudon (1974) at man vil velge utdanning i den hensikt å oppnå en sosial posisjon minst like høy som forel- 157

11 [ HELLAND OG STØREN ] drenes. Denne forklaringen handler altså om relative aspirasjoner, og om tendensen til at de fleste har som sin viktigste utdanningsambisjon å unngå nedadgående sosial mobilitet (Keller & Zavalloni 1964; Erikson & Jonsson 1996; Breen & Goldthorpe 2000). Risikoen for å mislykkes spiller også inn, og hvis det for eksempel er slik at foreldre som er håndverkere i større grad kan skaffe barna læreplass, vil det føre til at risikoen for å mislykkes i et lærefag vil være mindre for disse yrkesfagelevene, og at de derfor vil ha høyere sannsynlighet for å oppnå yrkeskompetanse i et lærefag. Kostnadene knyttet til utdanning må også ses relativt til ens sosiale posisjon. I VGO er nok de sosiale kostnadene særlig viktige. Hvis ens venner stort sett velger allmennfag, øker det sannsynligheten for at en selv også gjør det, fordi det vil koste noe sosialt å velge noe annet; og motsatt hvis ens venner i stor grad velger yrkesfag. Hansen (2005) finner at ungdom på Oslos østkant oftere velger yrkesfag mens vestkantungdom oftere velger allmennfag, selv når hun kontrollerer for karakterer og sosial bakgrunn, og lanserer forskjeller i relative aspirasjoner og kostnader som en forklaring. Kvalitative studier av arbeiderklasseungdom i høyere utdanning tyder også på at deres sosiale kostnader ved å velge en slik utdanning er høyere enn for middel- og overklassestudenter. For arbeiderklassen innebærer det å lykkes i utdanning (og særlig i høyere utdanning) ambivalens, fordi det samtidig ofte innebærer tap av fortid, røtter og venner (Reay, David & Ball 2005; Seljestad 2010). HYPOTESER FORELDRES UTDANNING Alle forklaringene skissert over, peker i samme retning og gir grunn til å vente tendenser til at yrkesfagelever vil velge utdanninger som ligner foreldrenes. Vi formulerer følgende hypoteser om forholdet mellom foreldres utdanning og yrkesfagelevenes kompetanseoppnåelse: H1: Yrkesfagelever med høyt utdannede foreldre og foreldre med en allmennfaglig videregående utdanning er overrepresentert blant dem som oppnår studiekompetanse. H2: Yrkesfagelever med foreldre som har fullført en yrkesfaglig videregående utdanning eller en teknisk høyere utdanning vil være overrepresentert blant dem som oppnår yrkeskompetanse i lærefag. 158

12 [ SOSIAL REPRODUKSJON I YRKESFAGENE ] VERDSETTINGSFORSKJELLER, KJØNN OG INNVANDRERBAKGRUNN Den virkelig store forskjellen i retningsvalg i videregående opplæring går mellom gutter og jenter, og kjønnsforskjellene er spesielt store på yrkesfagene. Én mulig forklaring på hvorfor kvinner og menn tenderer til å søke seg til forskjellige steder i arbeidslivet, er at kvinner slutter opp om andre verdier enn menn. Beutel og Marini (1995) har for eksempel vist at kvinner er mer opptatt av andres velvære og mindre opptatt av materialisme og konkurranse, og at de oftere enn menn gir uttrykk for at det er viktig for dem å finne mening i tilværelsen. Dette passer godt overens med forskjeller i norske kvinner og menns utdanningsvalg. Imidlertid bør det understrekes at motivene for slike valg er sammensatte, og at forskjellene i jobbverdier mellom ulike utdanningsgrupper er større enn forskjellene mellom kvinner og menn på samme utdanning (Dæhlen 2008). Kjønnsforskjeller i utdanningsvalg forklares ofte med at jenter og gutter gjennomgår ulik sosialisering. Utgangspunkt for slike forklaringer er at kulturelle forestillinger om mannlighet og kvinnelighet i så stor grad blir tatt for gitt at de framstår som naturgitte (Solheim 2002), og legger sterke føringer på de valg man tar. Elever med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er underrepresentert blant dem som velger yrkesfag. Dette er funnet både i Norge (Lødding 2009a; Støren et al. 2007) og i Sverige (Jonsson & Rudolpi 2010). Mange minoritetselever sikter mot en høyere utdanning. Mye av grunnen er at mange slike grupper verdsetter utdanning svært høyt, og foreldrene til minoritetselever har høye ambisjoner på barnas vegne (se for eksempel Lauglo 2000, 2010; Leirvik 2010; Bakken 2003). Hvilke forventninger man kan utlede av dette med tanke på kompetanseoppnåelse blant yrkesfagelever med innvandrerbakgrunn, er usikkert. Det kan tenkes at elever med innvandrerbakgrunn som har begynt på en yrkesfaglig studieretning, er spesielt dedikerte for nettopp en yrkesfaglig opplæring. Det er imidlertid like tenkelig at også yrkesfagelevene med innvandrerbakgrunn er orientert mot studiekompetanse. Dette er ikke undersøkt før. Funn i andre studier viser relativt høy fullføring på allmennfag, spesielt blant jenter (Støren & Helland 2010), og en høy andel som begynner i høyere utdanning blant minoritetsungdom (Støren et al. 2007). Det er ikke usannsynlig 159

13 [ HELLAND OG STØREN ] at også blant yrkesfagelevene vil minoritetselevene være særlig orientert mot det å oppnå studiekompetanse. Det er også tenkelig at ungdom fra noen minoritetsgrupper er sosialisert inn i mer tradisjonelle kjønnsroller enn hva som er vanlig i majoritetsbefolkningen. Dette er i tråd med Kavli og Nadims (2009) beskrivelse av familiepraksis blant personer med bakgrunn fra Pakistan, Iran, Irak, Vietnam og Norge, som viser at minoritetsgruppene, spesielt dem med bakgrunn fra Pakistan og Irak, har et mer tradisjonelt syn på ektefellers fordeling av arbeid i familien enn etnisk norske. Dette kan gi grunn til å vente at kjønnsforskjellene vil være spesielt store i slike minoritetsgrupper, og at jenter med slik bakgrunn oftere vil velge tradisjonelle «jentefag», som det er flest av i de skolebaserte yrkesfagene. PRESTASJONSFORSKJELLER, KJØNN OG INNVANDRERBAKGRUNN Det at jenter i gjennomsnitt har bedre karakterer enn gutter, gir grunn til å vente en høyere andel jenter enn gutter som oppnår studiekompetanse. Teorien om komparative fortrinn (man velger det man relativt sett er flinkest i) er foreslått som forklaring på hvorfor kvinner og menn velger ulike utdanningsretninger. Jonsson (1999) fant at kontroll for komparative fortrinn signifikant reduserte den opprinnelige kjønnsforskjellen i utdanningsvalg, men uten å fjerne den helt. I en annen studie fant Støren og Arnesen (2007) at komparative fortrinn i matematikk bidro til å forklare guttenes valg av utdanning, men ikke jentenes. Når det gjelder minoritetselevene som begynner på yrkesfag, kan det tenkes at de har særlig svake skoleferdigheter, siden det generelt er studieforberedende retning som foretrekkes av disse elevene. Svake skoleferdigheter tilsier lav andel som oppnår studiekompetanse. En faktor som kan peke i motsatt retning, er problemer med å få læreplass blant ikke-vestlige minoritetsgrupper (Helland & Støren 2006; Lødding 2009b) som kan bidra til at de oftere ender opp på allmennfaglig påbygging. Problemene med å få læreplass kan også føre til at de i større grad søker seg til skolebaserte yrkesfag. Siden de skolebaserte yrkesfagene i stor grad er såkalte «jentefag», kan det antas at dette siste særlig gjelder jenter med ikke-vestlig bakgrunn. Det er påvist relativt store forskjeller mellom ulike landgrupper i karakterer i videregående opplæring (Støren 2006). Elever med bak- 160

14 [ SOSIAL REPRODUKSJON I YRKESFAGENE ] grunn fra Somalia, Kosovo/Serbia og Irak har for eksempel langt svakere karakterer enn elever med bakgrunn fra Bosnia, Sri Lanka og Vietnam, og liknende landforskjeller er funnet når det gjelder fullføringen av studieforberedende videregående opplæring (Støren & Helland 2010). Dette gjør det sannsynlig at det vil være liknende landforskjeller blant yrkesfagelevene når det gjelder kompetanseoppnåelse, men det er uvisst i hvilken grad det vil forekomme landforskjeller med hensyn til hva slags type kompetanse de vil oppnå. Siden ulik sjanse til å få læreplass i en viss grad må antas å være resultat av etnisk diskriminering, vil vi anta at elever med synlig minoritetsbakgrunn (Asia, Afrika) i minst grad vil oppnå yrkeskompetanse i lærefag. De tidligere nevnte studiene har vist at også blant minoritetselevene har jentene gjennomgående bedre karakterer enn gutter. Dette gjør det sannsynlig at i mange av minoritetsgruppene vil jenter være særlig overrepresentert blant dem som oppnår studiekompetanse og yrkeskompetanse i skolebaserte yrkesfag. RELATIVE ASPIRASJONER OG KOSTNADER, KJØNN OG INNVANDRERBAKGRUNN Sosiale utdanningsforskjeller er mindre, eller fraværende, i mange etniske minoritetsgrupper (Støren & Helland 2010), noe som også er påpekt av Modood (2004). Som nevnt ovenfor tyder flere norske studier på spesielt høye utdanningsambisjoner blant ungdom med bakgrunn i en del asiatiske land (Fekjær 2006, 2007; Støren 2010), for eksempel India, Iran og Vietnam, og at dette spesielt gjelder jentene (Støren 2010). Liknende er funnet i Sverige (SCB 2010). Blant ungdom med lavt utdannede foreldre er andelen som begynner i høyere utdanning høyere blant etniske minoriteter enn blant majoritetsungdom. Dette er anskueliggjort i en kvalitativ studie av Finne (2010) som viser betydningen av respekt, takknemlighet og lojalitet til foreldrene blant unge etterkommere med indisk bakgrunn som har valgt eliteutdanninger. Foreldrene har et sterkt ønske om sosial mobilitet for sine barn, og ønsker at de skal benytte utdanningsmuligheter de selv ikke hadde i sine hjemland (se også Leirvik 2010). Teoriene om relative aspirasjoner omhandler også kostnader. Gitt kjønnsfordelingen på ulike studieretninger, virker det ikke usannsynlig at det å være eneste jente i klassen eller i lærebedriften kan inne- 161

15 [ HELLAND OG STØREN ] bære betydelige sosiale kostnader, både i form av erting, utfrysing og fordommer. Det samme kan gjelde gutter som velger for eksempel helse- og sosialfag. Slike «kostnader» kan bidra til at en i utgangspunktet skjev kjønnsfordeling blir forsterket gjennom opplæringsløpet. Når det gjelder forskjeller mellom minoritetsgrupper, vil de asiatiske elevenes høye utdanningsambisjoner trolig medføre større andel med studiekompetanse og redusert andel som får yrkeskompetanse i lærefag. Det siste kan forsterkes av vansker med å få læreplass blant synlige minoriteter, noe som naturligvis reduserer sannsynligheten for å oppnå kompetanse i lærefag, og ifølge tidligere studier (Helland & Støren 2006; Støren et al. 2007) vil dette først og fremst ramme gutter med minoritetsbakgrunn. HYPOTESER KJØNN OG INNVANDRERBAKGRUNN Både teoriene og de tidligere studier omtalt over, peker i retning av forventningene vi formulerer i hypotese 3, 4 og 5. H3: Jenter som starter på yrkesfag, vil oftere oppnå studiekompetanse og skolebasert yrkeskompetanse enn gutter, og særlig stor vil denne kjønnsforskjellen være i minoritetsgrupper. H4: Yrkesfagelever med minoritetsbakgrunn vil være overrepresentert blant dem som oppnår studiekompetanse og skolebasert yrkeskompetanse, og særlig vil dette gjelde jenter med minoritetsbakgrunn. H5: Det er land- og kjønnsforskjeller innad i gruppen med minoritetsbakgrunn i type kompetanse som oppnås. Jenter med asiatisk bakgrunn fra for eksempel Iran, Vietnam, India og Sri Lanka, vil i særlig grad oppnå studiekompetanse. Blant guttene vil de med synlig minoritetsbakgrunn være sterkt underrepresentert blant dem som oppnår kompetanse i lærefag. DATA OG VARIABLER For å undersøke de skisserte spørsmålene, analyseres data bestående av alle som for første gang påbegynte et yrkesfaglig grunnkurs høsten 1999, 2000 og Kullene følges i fem år. Datamaterialet er samlet inn via VIGO 5, og bakgrunnsopplysninger om elevene samt deres utdanning er koplet på fra Statistisk sentralbyrås registre. Den avhengige variabelen har fire utfall. Det første er ikke fullført og bestått 162

16 [ SOSIAL REPRODUKSJON I YRKESFAGENE ] videregående opplæring etter fem år. De som har fullført og bestått er delt i kategoriene studiekompetanse, skolebasert yrkeskompetanse og yrkeskompetanse i et lærefag. 6 Vi ser på situasjonen fem år etter start i videregående (det vil si første oktober fem år etter). En del landgrupper slås sammen for å få tilstrekkelig antall observasjoner i hver kategori. Derfor er de ti største landgruppene skilt ut. 7 Av disse er det bare elever med bakgrunn i Tyrkia og Pakistan som har stort nok antall etterkommere til at det lar seg gjøre å skille mellom innvandrere (født utenfor Norge, med begge foreldre utenlandsfødt) og etterkommere (født i Norge, med utenlandsfødte foreldre). For de resterende gruppene er disse to kategoriene slått sammen. Dernest er noen av landgruppene slått sammen med nærliggende land. Chilenere er gruppert sammen med elever med bakgrunn i andre latinamerikanske land. 8 Ungdom med bakgrunn i Vietnam er gruppert sammen med dem som har bakgrunn i Kina (inkludert Taiwan, Hong Kong og Macao). 9 I tillegg har vi slått sammen de resterende afrikanske land, 10 de resterende asiatiske land 11 og de resterende østeuropeiske land 12 i egne kategorier. Elever med vestlig innvandrerbakgrunn (mindre enn én prosent av materialet) inngår ikke i analysene. Vi undersøker effekten av både mors og fars utdanning da elevene var 16 år gamle. For å undersøke antakelsen om at det er en større tilbøyelighet blant sønner, eventuelt også døtre, av ingeniører og teknikere til å ta lærefag enn i andre grupper, er fedrenes utdanning noe mer detaljert inndelt enn mødrenes. Andelen mødre med slik utdanning er svært lav, og en tilsvarende finmasket inndeling av mødrene ga få observasjoner i flere kategorier og ikke signifikante resultater. Fars utdanning er delt i kategoriene «ukjent utdanning», «ikke fullført videregående», «fullført og bestått en yrkesfaglig videregående utdanning», 13 «fullført og bestått en allmennfaglig videregående utdanning» og «teknisk utdanning på BA-nivå» (bachelornivå), «teknisk utdanning på master (MA)/PhD-nivå (bl.a. sivilingeniører)», «andre utdanninger på BA-nivå» og «andre utdanninger på MA/PhDnivå». Blant mødrene er kategoriene på lavere nivå de samme, mens alle mødre med en høyere utdanning er gruppert sammen. Både for mor og far er kategorien «ukjent utdanning» tatt med for å få med flest mulig observasjoner i analysene. Dette er en heterogen kategori som i stor grad består av folk som har sin utdanning fra utlandet, 163

17 [ HELLAND OG STØREN ] eller som har ingen eller svært lav utdanning. Ungdom med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i denne kategorien. Den andre indikatoren på elevenes sosiale bakgrunn er hvorvidt mor og far var i arbeid i november Karakterer fra grunnkurs er introdusert som et sett dummyvariabler, for å få med i analysene elever vi mangler karakteropplysninger om. Vi kontrollerer også for om eleven har «normalalder» for kullet eller ikke, fordi alderen varierer mellom majoritets- og minoritetsgruppen, og fordi eldre elever har lavere fullføringsrate enn yngre. Når vi kontrollerer for bosted, skiller vi mellom Oslo og ikke-oslo, fordi en finere inndeling gir liten mening på grunn av lavt tallmateriale for minoritetselevene. Det å bo i Oslo kan tenkes å ha spesiell betydning fordi andelen minoritetselever er høyt der, og bosettingen er segregert. Fordeling av de sentrale uavhengige variablene vises i tabell 1. RESULTATER Tabell 1 viser hvordan elevene fordeler seg på den avhengige variabelen etter kjønn, karakterer og foreldres utdanning og arbeidsmarkedsstatus. Tabellen viser at de bivariate sammenhengene mellom bakgrunnsfaktorer og kompetanseoppnåelse er omtrent de samme i yrkesfaglig videregående som de er ellers i utdanningssystemet. Foreldres utdanning og arbeidsmarkedsstatus spiller en betydelig rolle, karakterer fra lavere nivå har en svært sterk effekt på kompetanseoppnåelsen, og jenter gjør det bedre enn gutter. Tabellen viser også at det er betydelige forskjeller mellom grupper når det gjelder hva slags kompetanse de oppnår. Jenter oppnår oftere studiekompetanse og skolebasert yrkeskompetanse, mens gutter oftere får yrkeskompetanse i lærefagene. Elever med yrkesutdannede fedre har høyest andel med yrkeskompetanse i lærefag, mens elever med høyt utdannede foreldre har høyest andel som oppnår studiekompetanse. Unntaket blant de med høyt utdannede foreldre er elever med fedre med en teknisk utdanning på bachelornivå som har nest høyest andel med yrkeskompetanse i lærefag, og lavere andel med studiekompetanse enn elever med foreldre som har en allmennfaglig videregående utdanning. De som har fedre med teknisk utdanning på høyeste nivå (master- og PhD), skiller seg derimot ikke fra andre med høyt utdannede foreldre. Karakternivået har en kraftig positiv effekt på andelen som oppnår studiekompetanse. 164

18 [ SOSIAL REPRODUKSJON I YRKESFAGENE ] TABELL 1. Kompetanse fem år etter påbegynt videregående opplæring etter kjønn, karakterer og foreldres utdanning og arbeidsmarkedsstatus Slike bivariate sammenhenger er imidlertid påvirket av fordelingen på, og effekter av, andre variabler. Mye av forklaringen på forskjellene mellom ulike minoritetsgrupper og majoriteten handler om sosial bakgrunn og karakterer på lavere trinn. For å rendyrke effektene av de ulike uavhengige variablene benyttes multinomisk logistisk regre- Studiekompetanse Yrkeskompetanse, lærefag Yrkeskompetanse, skolefag Ikke kompetanse Antall Kvinner 32,7 16,9 13,5 36, Menn 10,4 41,6 2,3 45, Fars utdanning uoppgitt 14,7 17,5 9,0 58, Far ikke fullført VGO 16,6 29,9 7,6 45, Far fullført VGO yrkesfag 19,4 35,3 7,1 38, Far fullført VGO allmenn 27,1 29,6 7,6 35, Far fullf teknisk utd. BA-nivå 26,8 33,0 6,5 33, Far fullført andre utd. BA-nivå 33,6 27,9 6,6 32, Far fullført siving /realfag (MA/PhD-nivå) 37,6 26,8 6,8 28, Far fullført andre høyere utd (MA/PhD-nivå) 41,1 25,4 5,1 28, Mors utdanning uoppgitt 9,6 15,2 12,2 63, Mor ikke fullført VGO 16,7 30,6 7,6 45, Mor fullført VGO yrkesfag 18,9 33,6 7,0 40, Mor fullført VGO allmenn 25,8 32,6 6,9 34, Mor fullført høy utdanning 34,8 29,7 5,7 29, Mor ikke i arbeid 15,4 24,4 7,5 52, Mor i arbeid 21,7 32,5 7,3 38, Far ikke i arbeid 15,0 22,6 7,1 55, Far i arbeid 21,5 32,5 7,3 38, Karakterer Mangler karakteropplysninger 6,5 7,8 2,9 82, Under 2,5 3,3 11,6 3,4 81, ,5 til 3,0 8,7 28,4 7,0 55, ,0 til 3,5 15,8 37,7 8,5 38, ,5 til 4,0 26,1 40,7 9,6 23, ,0 til 4,5 37,1 41,3 8,9 12, Bedre enn 4,5 47,2 37,1 8,8 6, Total 20,3 30,7 7,3 41,7 100 Antall

19 [ HELLAND OG STØREN ] sjon, og vi beregner effekter på sannsynligheten for de fire utfallene fem år etter å ha påbegynt et yrkesfaglig grunnkurs. For å undersøke om noen variabler har ulik effekt for gutter og jenter, er også interaksjonseffekter inkludert i modellen, nærmere bestemt mellom kjønn og karakterer og mellom kjønn og innvandrergruppe. For å få tilstrekkelig antall personer i de ulike kategorier, var det i sistnevnte tilfelle nødvendig å slå sammen innvandrere og etterkommere blant jenter fra Tyrkia og Pakistan. 14 TABELL 2. Multinomisk logistisk regresjonsanalyse med utfall 5 år etter påbegynt yrkesfaglig videregående opplæring som avhengig variabel. (Referansekategori: «Fullført VGO med studiekompetanse») Yrkeskomp., lærefag 166 Yrkeskomp., skole Ikke kompetanse B S.E. B S.E. B S.E. Pakistan, innvandrer 1,224** 0,417 0,336 0,548 0,760* 0,372 Pakistan, etterkommer 1,669*** 0,296 0,636 0,473 1,238*** 0,258 Tyrkia, innvandrer 1,735*** 0,420 0,695 0,671 1,262** 0,370 Tyrkia, etterkommer 1,413*** 0,430 0,963 0,706 0,841* 0,386 Bosnia-Hercegovina, alle 1,058*** 0,260 0,275 0,495 1,003*** 0,263 Somalia, alle 1,073* 0,512 0,653 0,620 0,650 0,449 Vietnam / Kina, alle 1,081*** 0,269 0,946 0,619 0,972*** 0,269 Serbia/Kosovo/ Montenegro, alle 0,256 0,461 0,688 0,652 0,334 0,452 Iran, alle 1,676*** 0,459 0,005 0,661 0,900* 0,366 Irak, alle 1,688*** 0,437 0,040 0,596 1,297*** 0,361 Latin-Amerika, alle 0,157 0,435 0,152 0,806 0,360 0,420 Øst-Europa, alle 0,431 0,296 0,307 0,634 0,562 0,300 Asia, resten, alle 0,940*** 0,255 0,238 0,396 0,876*** 0,248 Afrika, resten, alle 1,158** 0,385 0,183 0,550 0,672 0,351 GK karakter: Missing 0,020 0,106 0,804*** 0,179 4,042*** 0,113 Under 2,5 0,597*** 0,100 0,435* 0,195 4,367*** 0,112 2,5 til 3 0,645*** 0,072 0,367* 0,150 3,151*** 0,092 3 til 3,5 0,615*** 0,062 0,380** 0,131 2,376*** 0,086 3,5 til 4 0,308*** 0,057 0,167 0,124 1,475*** 0,084 4 til 4,5 0,154** 0,058 0,033 0,130 0,652*** 0,090 Bor i Oslo 0,130* 0,061 0,261** 0,078 0,218*** 0, kullet 0,094** 0,030 0,229*** 0,041 0,075* 0, kullet 0,183*** 0,029 0,206*** 0,041 0,154*** 0, ved start i GK 0,106 0,079 0,281** 0,097 0,534*** 0,072 Kvinner 2,437*** 0,062 0,073 0,110 1,438*** 0,101 (fortsetter)

20 [ SOSIAL REPRODUKSJON I YRKESFAGENE ] TABELL 2. (fortsettelse) Yrkeskomp., lærefag 167 Yrkeskomp., skole Ikke kompetanse B S.E. B S.E. B S.E. Fars utdanning uoppgitt 0,039 0,103 0,066 0,132 0,275** 0,097 Far ikke fullført VGO 0,320*** 0,046 0,364*** 0,068 0,405*** 0,049 Far fullført VGO allmenn 0,135* 0,064 0,059 0,094 0,017 0,068 Far fullført VGO yrkesfag 0,353*** 0,049 0,242** 0,073 0,295*** 0,052 Far annen høyere utd (nivå 7 og 8) 0,481*** 0,097 0,355* 0,161 0,321** 0,105 Far annen utd. Bachelornivå 0,269*** 0,059 0,114 0,090 0,143* 0,063 Far siving og realfag (nivå 7 og 8) 0,358*** 0,092 0,030 0,138 0,149 0,099 Mors utdanning uoppgitt 0,868*** 0,145 0,975*** 0,163 0,953*** 0,133 Mor ikke fullført VGO 0,702*** 0,035 0,698*** 0,054 0,742*** 0,037 Mor fullført VGO allmenn 0,344*** 0,047 0,354*** 0,072 0,338*** 0,050 Mor fullført VGO yrkesfag 0,650*** 0,051 0,573*** 0,076 0,626*** 0,054 Mor ikke i arbeid 0,002 0,033 0,058 0,044 0,260*** 0,032 Far ikke i arbeid 0,010 0,037 0,005 0,050 0,290*** 0,036 Jenter fra Pakistan 1,503*** 0,417 2,110*** 0,517 0,783* 0,358 Jenter fra Tyrkia 2,034*** 0,545 2,811*** 0,725 1,429** 0,476 Jenter Bosnia-Hercegovina 0,768 0,420 0,846 0,566 0,619 0,379 Jenter fra Somalia 0,130 0,962 0,625 0,774 0,467 0,636 Jenter Vietnam/Kina 1,410*** 0,370 1,178 0,676 0,252 0,377 Jente Serbia/Kosovo/ Montenegro 0,359 0,672 0,069 0,742 0,240 0,572 Jenter fra Iran 0,313 0,876 0,361 0,778 0,059 0,504 Jenter fra Irak 1,402 0,765 0,982 0,755 0,748 0,581 Jenter fra Latin-Amerika 0,311 0,617 0,141 0,881 0,323 0,515 Jenter fra Øst-Europa 0,410 0,446 1,058 0,692 0,383 0,409 Jenter fra Asia, resten 0,532 0,421 0,091 0,481 0,205 0,362 Jenter fra Afrika, resten 0,115 0,632 1,179 0,610 0,289 0,456 Jente karakter Missing 0,174 0,158 0,213 0,211 0,124 0,145 Jente karakter Under 2,5 1,088*** 0,148 1,478*** 0,225 0,612*** 0,154 Jente karakter 2,5 til 3 0,886*** 0,103 1,243*** 0,169 0,482*** 0,126 Jente karakter 3 til 3,5 0,440*** 0,086 0,675*** 0,147 0,276* 0,116 Jente karakter 3,5 til 4 0,381*** 0,079 0,508*** 0,139 0,287* 0,114 Jente karakter 4 til 4,5 0,123 0,082 0,179 0,145 0,168 0,122 Konstantledd 0,329*** 0,063 2,576*** 0,122 1,844*** 0,089 N= 69150; Pseudo R 2 (Nagelkerke) = 0,463; 2log likelihood = Referansekategori uavhengige variabler: gutter, uten innvandrerbakgrunn, bosatt utenfor Oslo, som begynte i VGO høsten 2001, 16 år gamle, og hvis far har teknisk utd. på BA-nivå og mor har høyere utdanning og begge er i arbeid. *Signifikant på 0.05-nivået, **Signifikant på 0.01-nivået, ***Signifikant på nivået Fete typer: signifikant forskjellig (på minst 0,05-nivået) fra tilsvarende effekt på det å fullføre med yrkeskompetanse, lærefag. Kursiv: signifikant forskjellig (på minst 0,05-nivået) fra tilsvarende effekt på det å fullføre med skolebasert yrkeskompetanse.

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring UTDANNING 2020 Forskerkonferanse Kristinn Hegna Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Bekymringsmelding: Frafall, frafall, frafall

Detaljer

Dokumentasjonsnotat: «Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet»

Dokumentasjonsnotat: «Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet» Dokumentasjonsnotat: «Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet» Analysegrunnlag for artikkel i SSBs publikasjon «Utdanning 2011 veien til arbeidslivet» Liv Anne Støren

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid

Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid Liv Anne Støren Rapport 45/2010 Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid Liv Anne Støren Rapport 45/2010 Rapport nr. Rapport 45/2010 Utgitt

Detaljer

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn Rekruttering til høyere utdanning: Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet.

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom?

Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom? Vibeke Opheim Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom? Hovedtemaet i denne artikkelen er inntekt blant yrkesaktiv ungdom uten

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ARBEIDSNOTAT 34/2005 Liv Anne Støren Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning Et dokumentasjonsnotat NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Arbeidsnotat

Detaljer

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ser vi en fremtidig suksesshistorie?

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ser vi en fremtidig suksesshistorie? Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning Utdanning 2005 Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ser vi en fremtidig suksesshistorie? Liv Anne Støren, NIFU STEP Innledning Ungdom med etnisk

Detaljer

Bak apotekdisken, ikke foran tavla

Bak apotekdisken, ikke foran tavla Studievalg i innvandrerbefolkningen Bak apotekdisken, ikke foran tavla Ikke-vestlige innvandrere finner i stadig større grad veien til forelesningssalene og bibliotekene ved landets høgskoler og universiteter.

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Tre år etter videregående opplæring

Tre år etter videregående opplæring RAPPORT 46/2008 Tre år etter videregående opplæring Kartlegging av overgangen til videre utdanning og arbeidsliv blant personer som avsluttet videregående opplæring i Østfold våren 2003 Mari Wigum Frøseth

Detaljer

Integrering og utdanning

Integrering og utdanning Integrering og utdanning Bakgrunn En god indikator for hvorvidt innvandrernes integrasjon er vellykket eller ei, er i hvor stor grad innvandrere tar utdanning. Civita har i tillegg til dette notatet gitt

Detaljer

Nasjonalitetsforskjeller i karakterer i videregående opplæring

Nasjonalitetsforskjeller i karakterer i videregående opplæring Nasjonalitetsforskjeller i karakterer i videregående opplæring Liv Anne Støren Artikkelens tema er skolekarakterer blant etniske minoritetselever i videregående opplæring. Som gruppe betraktet oppnår minoritetselever

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Kjønn og utdanningsvalg. Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA

Kjønn og utdanningsvalg. Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Kjønn og utdanningsvalg Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Hvem er vi? Kort om kjønnsforskjeller i utdanning Hva påvirker kjønnsforskjeller i utdanning

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

SØF-rapport nr. 04/10. Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere

SØF-rapport nr. 04/10. Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 7400: Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne

Detaljer

Et kjønnsdelt utdanningssystem

Et kjønnsdelt utdanningssystem Utdanning 2003 Liv Anne Støren og Clara Åse Arnesen, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) Innledning Det er lang tradisjon for at kvinner og menn velger forskjellige utdanninger,

Detaljer

Statistikkrapport. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen

Statistikkrapport. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Statistikkrapport Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag 3 Innledning 3 Definisjoner 4 Deltakelse 5 Elever i grunnskolen: 5 Implementering av læreplan i grunnleggende

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

3. Utdanning. Gunnlaug Daugstad. prosent for norskfødte med innvandrerforeldre, I 2007 gikk nær 19 000 barn med minoritetsbakgrunn. 89 prosent.

3. Utdanning. Gunnlaug Daugstad. prosent for norskfødte med innvandrerforeldre, I 2007 gikk nær 19 000 barn med minoritetsbakgrunn. 89 prosent. Gunnlaug Daugstad 3. I 2007 gikk nær 9 000 barn med minoritetsbakgrunn i barnehagene i Norge. Andelen har økt fra nær 5 prosent i 2000 til nesten 8 prosent i 2007. 43 prosent av de minoritetsspråklige

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Definisjoner... 3 Deltakelse... 3 Elever i grunnskolen... 3 Bruk av læreplan i grunnleggende norsk

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Liv Anne Støren, Håvard Helland og Jens B. Grøgaard

Liv Anne Støren, Håvard Helland og Jens B. Grøgaard RAPPORT 14/2007 Liv Anne Støren, Håvard Helland og Jens B. Grøgaard Og hvem stod igjen? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring

Detaljer

Rekruttering av elever med minoritetsspråklig bakgrunn til høyere utdanning

Rekruttering av elever med minoritetsspråklig bakgrunn til høyere utdanning Rekruttering av elever med minoritetsspråklig bakgrunn til høyere utdanning Mangel på ingeniører NITOS BEHOVSUNDERSØKELSE 2013 Disse ingeniørene blir det mest behov for : Byggingeniører, elektroingeniører

Detaljer

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003 Clara Åse Arnesen Grunnskolekarakterer våren 2003 NIFU skriftserie nr. 32/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572 2 Forord Formålet med

Detaljer

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere Leger på lager Ingeniører som kjører drosje. Leger som jobber på lager. Jurister som gjør rent. Historiene om godt utdannede innvandrere i yrker de er overkvalifisert for, er mange. Nye data bekrefter

Detaljer

Utdanningsforløp, utdanningsaspirasjoner og realiserte utdanningsvalg

Utdanningsforløp, utdanningsaspirasjoner og realiserte utdanningsvalg Rapport 7/2001 Innvandrerungdom og majoritetsungdom gjennom videregående til høyere utdanning Utdanningsforløp, utdanningsaspirasjoner og realiserte utdanningsvalg Vibeke Opheim og Liv Anne Støren ISBN

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet

6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Utdanning 2011 Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Liv Anne Støren, NIFU 6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Hvordan er situasjonen

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Liv Anne Støren. Videregående opplæring gjennom ti år blant jenter og gutter, minoritet og majoritet. NIFU skriftserie nr. 36/2003

Liv Anne Støren. Videregående opplæring gjennom ti år blant jenter og gutter, minoritet og majoritet. NIFU skriftserie nr. 36/2003 Liv Anne Støren Videregående opplæring gjennom ti år blant jenter og gutter, minoritet og majoritet Progresjon, søkemønster og tilgang til læreplasser NIFU skriftserie nr. 36/2003 NIFU Norsk institutt

Detaljer

Progresjon og kompetanseoppnåelse i yrkesfagopplæring

Progresjon og kompetanseoppnåelse i yrkesfagopplæring ARBEIDSNOTAT 9/2006 Håvard Helland Progresjon og kompetanseoppnåelse i yrkesfagopplæring NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Arbeidsnotat 9/2006 ISSN 1504-0887

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Fem år etter grunnskolen Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Mari Wigum Frøseth Nils Vibe Rapport 3/2014 Fem år etter

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse RAPPORT 13/2008 Eifred Markussen, Mari Wigum Frøseth, Berit Lødding og Nina Sandberg Bortvalg og kompetanse Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer

Detaljer

Birgit Bjørkeng og Minja Tea Dzamarija Fullføring av videregående opplæring Gjennomstrømning blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Birgit Bjørkeng og Minja Tea Dzamarija Fullføring av videregående opplæring Gjennomstrømning blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Birgit Bjørkeng og Minja Tea Dzamarija Gjennomstrømning blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres

Detaljer

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstre i innvandrerbefolkningen Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstrene viser at Norge blir et stadig mer flerkulturelt samfunn, og at det er tydelige sammenhenger mellom

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Liv Anne Støren og Nina Sandberg. Gjennomstrømning i videregående opplæring 1994-1999. NIFU skriftserie nr. 8/2001

Liv Anne Støren og Nina Sandberg. Gjennomstrømning i videregående opplæring 1994-1999. NIFU skriftserie nr. 8/2001 Liv Anne Støren og Nina Sandberg Gjennomstrømning i videregående opplæring 994-999 Videreføring av evalueringen av Reform 94 NIFU skriftserie nr. 8/200 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Berit Lødding. Frafall blant minoritetsspråklige. NIFU skriftserie nr. 29/2003

Berit Lødding. Frafall blant minoritetsspråklige. NIFU skriftserie nr. 29/2003 Berit Lødding Frafall blant minoritetsspråklige Om frafall og norsk som andrespråk blant minoritetsspråklige elever i overgangen fra 10. klasse til videregående opplæring NIFU skriftserie nr. 29/2003 NIFU

Detaljer

Videregående opplæring progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser

Videregående opplæring progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser SKRIFTSERIE 26/2004 Håvard Helland og Liv Anne Støren Videregående opplæring progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser Forskjeller etter studieretning, fylke og kjønn og mellom elever med minoritets-

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2013 Innhold 0 Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 4 1.1 Skatt... 4 1.2 Overføring...

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Noe er likt mye er ulikt

Noe er likt mye er ulikt og menn i innvandrerbefolkningen Noe er likt mye er ulikt Halvparten av innvandrerne i Norge er kvinner, men de kommer hit av andre grunner enn menn. For det meste får de opphold gjennom familiegjenforening.

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002

Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 Utdanning lønner seg Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 Eifred Markussen Rapport 1/2014 Utdanning lønner seg Om kompetanse fra videregående

Detaljer

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

Økt sosial ulikhet i skolen?

Økt sosial ulikhet i skolen? Nye tall om ungdom Økt sosial ulikhet i skolen? Anders Bakken utjevne forskjeller i skolen basert på elevers sosiale bakgrunn har Å vært et sentralt mål i alle omfattende skolereformer siden krigen. Målsettingene

Detaljer

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet

Detaljer

Overgang utdanning arbeid

Overgang utdanning arbeid Tor Jørgensen, Statistisk sentralbyrå (SSB) Innledning En av hovedmålsettingene i norsk utdanningspolitikk har vært å heve det formelle utdanningsnivået i befolkningen som helhet og i alle sosioøkonomiske

Detaljer

Utdanning lønner seg et sammendrag 1

Utdanning lønner seg et sammendrag 1 Utdanning lønner seg et sammendrag 1 Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 I perioden 2002-2007 fulgte vi nesten 10000 ungdommer på Østlandet

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Definisjoner... 3 Deltakelse... 4 Flere minoritetsspråklige barn i barnehage... 4 Elever i grunnskolen...

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Videregående utdanning Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Breimyra jobber slik UTV Ungt entreprenørskap Fagdager Arbeidsuke Yrkesmessen Hospitering Fag på It`s learning Informasjonsstand på

Detaljer

Endringer i utdanningsaspirasjoner gjennom ungdomsskolen kjønn, klasse og minoritetsbakgrunn

Endringer i utdanningsaspirasjoner gjennom ungdomsskolen kjønn, klasse og minoritetsbakgrunn Nye tall om ungdom Endringer i utdanningsaspirasjoner gjennom ungdomsskolen kjønn, klasse og minoritetsbakgrunn Kristinn Hegna U ngdom i Norge forventes å ta et valg av stor betydning for deres videre

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Hvem blir lærere i Norge?

Hvem blir lærere i Norge? Hvem blir lærere i Norge? Mari Lande With, phd-stipendiat, Senter for profesjonsstudier Innlegg på SPS-konferansen 2013 Hvem blir lærere i Norge 5.12.2013 Rekruttering til læreryrket Studie av rekruttering

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Kulturell reproduksjon eller endring?

Kulturell reproduksjon eller endring? 1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-213 Innhold Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 3 1.1 Variasjon etter landbakgrunn...

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer