BAKTERIELLE HUDINFEKSJONER
|
|
- Anette Christoffersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BAKTERIELLE HUDINFEKSJONER Oslo, Primærmedisinsk uke Antibiotikabruk og resistensproblematikk i sykehjem Carl Fredrik von Krogh Lege i spesialisering Hudavdelingen, SUS
2 INTRODUKSJON Bakterielle hudinfeksjoner - Mikrobiell invasjon av hudlagene og underliggende bløtvev - Stor variasjon (sykehistorie, årsak og alvorlighetsgrad)
3 KLASSISKE SYMPTOMER OG TEGN Ødem/hevelse (tumor) Erytem/hyperemi/rødhet (rubor) Varme/temperaturøkning (calor) Smerte eller ømhet (dolor) Dysfunksjon av angrepet område (functio laesa)
4 SYKEHISTORIE Varighet? Feber? Allmenntilstand? Smerte? Utløsende årsak? Smitte? Forverrende faktorer? (diabetes, nyresvikt, nøytropeni, immunsuppressiva, cirrhose)
5 FUNN Utseende og lokalisasjon? Utbredelse av erytem og hevelse? Puss? Allmenntilstand, feber, lymfadenopati? Fluktuasjon (pusslomme)? Åpenbar underliggende årsak? CRP, leukocytter, puls, BT? Bakteriedyrkning?
6 BAKTERIEDYRKNING NÅR? Hvis man planlegger antibiotika Alvorlige infeksjoner Residiverende infeksjoner Mistanke om uvanlig agens Mistanke om antibiotikaresistente bakterier Finne agens for å skille sykdommer med liknende klinikk
7 BAKTERIEDYRKNING Før prøvetaking - Puss vaskes bort/spyles med saltvann/lunkent springvann - Tørk over med ren kompress - Puss inneholder ofte bakterie- og soppflora fra omgivende vev som forurenser prøven - Unngå kontaminering fra intakt hud Egnet transportmedium Kortest mulig transporttid Oppbevaring i kjøleskap
8 BAKTERIER VED HUDINFEKSJONER Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) Betahemolytiske gruppe A streptokokker Sjeldnere gramnegative bakterier
9 GULE STAFYLOKOKKER STAPHYLOCOCCUS AUREUS Koloniserer hud og slimhinner (særlig hudfolder, nesebor) hos ca 30% av befolkningen Harmløs for de fleste Koloniserer fort sår i huden Kan ikke penetrere intakt hud Disponerende faktorer: - Skadet hud (f.eks tørr hud, operasjonssår) - Sekundærinfeksjon i hudsykdom (sår, eksem, skabb) - Svekket immunforsvar (diabetes, nyresvikt, blodsykdom, underernæring, jernmangel) - Fremmedlegeme (kateter, suturer, protese, pacemaker) - Immunsupprimerende medisiner (kortison, cellegift, biologisk)
10 GULE STAFYLOKOKKER Formerer seg i to plan, danner «drueklaser» Koloniene er gule (aureus = gull på latinsk) Infeksjoner er ofte avgrenset (f.eks abscess eller follikulitt) - Produserer bl.a. koagulase som fører til fibrindannelse - Dette danner et slags skall rundt det infiserte området
11 GULE STAFYLOKOKKER Gult eller hvitt, tyktflytende, puss Oftere mindre allmennpåvirkning Symptomer og funn kommer mer gradvis sammenliknet med streptokokker
12 STREPTOKOKKER Koloniserer slimhinner som luftveier, tarm og urogenitalt Ikke en normal del av hudfloraen Gruppe A, C og G kan gi hudinfeksjoner - Betahemolytisk på blodagarskål - Gruppe A er vanligst - Gruppe C og G oftere hos eldre og svekkede pasienter
13 GRUPPE A STREPTOKOKKER (GAS) Meget virulent Kan angripe alle typer vev Inkubasjonstid 1-3 døgn Funn på dyrkningsprøve fra hud og bløtvev er alltid signifikant
14 GRUPPE A STREPTOKOKKER Formerer seg i ett plan, danner kjeder Produserer et stort antall enzymer - Bryter ned vev - Fører til at bakterien sprer seg raskt i organismen Kan være vanskelig å isolere - Befinner seg oftere dypere i vevet Inngangsporten kan være minimal og vanskelig å finne
15 GRUPPE A STREPTOKOKKER Serøs, gjennomskinnelig, luktfri eksudasjon heller enn puss Akutt debut, raskt feber og allmennpåvirkning
16 PSEUDOMONAS AERUGINOSA Koloniserer hud, særlig aksiller og anogenitalt Gramnegativ stavbakterie Opportunist Kan formere seg i vann (skitne boblebad) Disponerende årsaker - store brannskader, traume, operasjoner, katetre som står over lengre tid
17 PSEUDOMONAS AERUGINOSA Grønnlig misfarging Purulent Søtlig lukt
18 BAKTERIELLE HUDSYKDOMMER
19 IMPETIGO (BRENNKOPPER) Væskende huderosjoner dekket av honninggule skorper Gule stafylokokker (ev i kombinasjon med gruppe A streptokokker) Diagnosen stilles klinisk - Primærinfeksjon - Sekundærinfeksjon (impetiginisering) av mindre hudskader (skrubbsår, insektbitt) eller eksem Ev. bakteriedyrkning hvis behov for antibiotika - Sårskorpene løftes opp - Ta prøve fra erosjonene under
20 BULLØS IMPETIGO Enkelte stammer av gule stafylokokker produserer et eksofliativt toksin - Fører til spalting av epidermis - Blemmer (slappe, kan inneholde puss) - Blemmene sprekker lett - Etterlater væskende erosjoner dekket av tynne, lysebrune skorper
21 EKTYMA Sjelden variant av impetigo på ekstremiteter Forbundet med svekket helse og dårlig hygiene Små, utstansede, væskende ulcerasjoner som kan gå dypt ned i lærhuden
22 FOLLIKULITT Overfladisk infeksjon i hårfollikler Oftest gule stafylokokker Disponerende faktorer: - Friksjon mot hud, tettsittende klær, økt svettetendens - Tørr hud, atopisk eksem - Diabetes - Skitne boblebad (pseudomonas)
23 OVERFLADISK FOLLIKULITT Lite eller ingen symptomer Papler og pustler omkring hårfollikler
24 DYP FOLLIKULITT Furunkel abscess i tilknytning til en hårsekk Furunkulose mange furunkler - hvis residiverende så let etter bakteriereservoar (nesebor, aksiller, hodebunn, lysker) hos pasient og ev. nære familiemedlemmer. Karbunkel flere furunkler som flyter sammen, puss gjennom flere follikkelåpninger, allmennpåvirket, feber
25 ERYSIPELAS (ROSEN) Lokal, overfladisk hudinfeksjon i øvre lærhud Alltid streptokokker (gruppe A, ev. C eller G) Ofte på ekstremitet (særlig distale legg), ev ansikt eller ører. Inokulasjon via huddefekt (kan være vanskelige å se) Disponerende årsaker - Sår, insektbitt, injeksjoner, fissurer, intertrigo. - Tinea pedis, eksem, ekskoriasjoner, kroniske sår. - Lymfødem, venøs insuffisiens.
26 ERYSIPELAS Symptomer: - Debuterer akutt - Tidlig feber, frost, hodepine, kvalme, oppkast - Forvirring hos eldre Funn: - Epidermale forandringer med skarpt avgrenset homogent erytem som er hovent, varmt, ømt og har økt konsistens - Eventuelt blemmer - Aldri puss - Huden kan fremstå inntakt eller det kan være en synlig inngangsport i huden - Ev. lymfangitt, lymfadenopati - Sommerfuglutbredelse i ansikt - Milians tegn erysipelas som involverer øret hvor subkutant fettvev mangler
27 ERYSIPELAS
28 ERYSIPELAS DIAGNOSTIKK Klinisk CRP, leukocytter Penselprøve til dyrkning ved synlig huddefekt, men er ikke av verdi fra intakt hud Ev. aspirert, intrakutan saltvannskvadel (lite sensitiv)
29 CELLULITT Lokal infeksjon i dypere lærhud og underhud Gule stafylokokker er vanligst, ev. gruppe A streptokokker eller andre bakterier. Oppstår via mindre eller større huddefekter Disponerende årsaker som fører til brutt hudbarriere - De samme som gjelder for erysipelas
30 CELLULITT Symptomer: - Mer gradvis utvikling over noen dager - Lokal smerte - Etter hvert feber, frost, kvalme, svimmelhet - Forvirring hos eldre Funn: - Diffust avgrenset erytem med fargenyanser av rødt som er varmt, smertefullt og har økt konsistens - Ev. blemmer, puss - Synlig inngangsport i huden, men ikke alltid - Ev. lymfangitt, lymfadenopati
31 CELLULITT
32 CELLULITT DIAGNOSTIKK Klinisk - Hvilken mikrobe er mest sannsynlig? - Hvor dypt går infeksjonen? - Livs- eller ekstremitetstruende? CRP, leukocytter Bakteriedyrkning - Fra huddefekter med purulente forhold
33 NEKROTISERENDE FASCITT Rask innleggese ved klinisk mistanke Prøvetaking utenfor sykehus skal ikke prioriteres Tidlig - Påfallende sterke smerter, men beskjedne objektive funn i huden - Feber, frostrier, redusert allmenntilstand Senere - Svære hudforandringer og nekroseutvikling - Sepsis og organsvikt
34 SÅRINFEKSJONER Gule stafylokokker er vanligst, deretter gruppe A streptokokker Symptomer og funn - Forsinket sårtilheling - Erytem, varme, ødem, smerte, purulent eksudat, puss, lukt
35 BAKTERIEDYRKNING AV SÅR Det er ikke nødvendig å ta bakterieprøver fra alle sår Indikasjon - Åpenbart infiserte sår - Sår som øker eller ikke bedres tross optimal sårbehandling Alltid vekst av bakterier på dyrkning fra sår - Ikke ensbetydende med infeksjon - Kan være den koloniserende bakteriefloraen - Kan ikke utelukke andre bakterier som invaderer dypere i vevet ved en infeksjon
36 POSTOPERATIV SÅRINFEKSJON Vanligvis 5-10 dager etter inngrepet, men kan oppstå så tidlig som etter 1 døgn Lett erytem rundt såret uten hevelse eller øvrige tegn - skyldes som regel ikke infeksjon og skal ikke behandles Erytem, hevelse, varme, sekresjon, puss, abscess Ved tvil kan man forsiktig åpne såret i et mistenkelig område
37 KRONISKE SÅR Mange ulike sår - Venøse leggsår - Diabetiske fotsår - Arterielle sår - Trykksår - Pyoderma gangrenosum - Vaskulitt-sår - Etc
38 Biofilm Hypergranulasjon Stasedermatitt
39 BAKTERIER OG KRONISKE SÅR Kolonisering av gule stafylokokker nesten alltid Biofilm - Bakteriehinne, usynlig ev. blank/skinnende overflate - I biofilm er bakteriene langt mer motstandsdyktige mot antibiotika og immunforsvaret - Forstyrrer såret, men er ikke en infeksjon - Dette skal ikke behandles med antibiotika Hypergranulasjon («viltkjøtt») - Mørkerødt, lettblødende, vokser i høyden - Forstyrrelse i såret med økt mengde bakterier (ikke infeksjon) Stasedermatitt - Distale legg - Erytem, væsking, skjelling, hemosiderinavleiringer - Flaskehals-utseende («omvendt champagne-flaske») - Kan bli sekundærinfisert Akutt infeksjon i kroniske sår (eneste indikasjon for dyrkning) - Cellulitt/erysipelas - Allmennsymptomer, feber
40 SEKUNDÆ RINFISERTE INFLAMMATORISKE HUDLIDELSER Eksem, psoriasis og mange andre hudsykdommer kan bli sekundærinfisert Ofte etter perioder med mye kloring Hissig erytem, skorper, sprekker og væsking Vanligvis gule stafylokokker Bakteriedyrkning behøves sjeldent (lar seg ofte håndtere uten antibiotika) - Unntak: Ta bakteriedyrkning hvis det mistenkes streptokokker (hissig, væskende, erytem uten puss eller gule skorper)
41 ABSCESSER I HUD Hulrom i huden fylt med puss og omgivende erytem Vanligvis gule stafylokokker Abscesshulen er uten blodsirkulasjon - Vil bryte gjennom hudoverflaten eller indre hulrom for drenering Hevelse, bukning, rødhet, smerte, fluktuasjon - Det tømmes puss ved incisjon eller aspirasjon
42 Erythrasma (Corynebacterium minitissimum)
43 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
44 BEHANDLINGSALTERNATIVER Antiseptika/desinfeksjonsmidler til hud - Kjemiske stoffer som forhindrer vekst av ulike typer mikroorganismer på ytre overflater av kroppen - Uselektiv - Kan ikke brukes innvendig i kroppen Antibiotika - Kjemiske stoffer som virker selektivt på spesifikke bakterier - Kan brukes innvendig i kroppen - Resistensdrivende
45 BRULIDINE Dibrompropamidin - Antiseptikum med antibakteriell effekt - Baktericid ved å hemme mikrobens metabolisme Reseptfritt Appliseres 2-3 ganger daglig Risiko for kontaktallergi - Sannsynligvis underrapportert - Kan misoppfattes som en forverring av infeksjon
46 MICROCID Hydrogenperoksid - Antiseptikum - Effekt mot gule stafylokokker, betahemolytiske streptokokker Appliseres 2-3 ganger daglig Unngå kontakt med øyne Kan gi noe hudirritasjon
47 PYRISEPT Cetylpyridin Desinfeksjonsmiddel - Dreper eller hemmer vekst av grampositive bakterier, enkelte gramnegative bakterier og enkelte sopparter - Har ikke effekt på virus Reseptfritt Effekten svekkes av såpe Skal ikke brukes i øyne eller ører
48 KLORHEKSIDIN Finnes i mange antiseptiske midler (f.eks Klorhexidin Fresenius, Hibiscrub) Antiseptikum - grampositive og gramnegative vegetative bakterier - sopper, dermatofytter - lipofile virus (f.eks herpes simplex) Rask effekt som varer i flere timer Reseptfritt (bortsett fra de høyeste konsentrasjonene) Nevrotoksisk Må ikke komme i kontakt med øyne, ører, hjerne eller hjernehinner (f.eks perforert trommehinne) Risiko for kjemisk brannsår hos nyfødte
49 KALIUMPERMANGANAT (KMNO 4 ) Et sterkt oksiderende salt som virker uttørrende, sammentrekkende og desinfiserende på huden Blandes i vann som gir en fiolett farge Mye brukt ved sekundærinfiserte hudsykdommer som eksem Brunlig misfarge på hud, hår og negler Kaliumpermanganat NAF 3% Reseptfritt Tar et bredt spekter med mikrober som grampositive og gramnegative bakterier++
50 KP-OPPSKRIFT VED SEKUNDÆ RINFISERT INFLAMMATORISK HUDSYKDOM Omslag: 1 ss til 1 liter vann (tilsvarer ca 15 ml) Lokale bad: 1 ss til 5 liter vann Helkroppsbad (minus ansikt) 0,5 liter til hvert bad - Fargen i vannet skal se ut som solbærsaft - Varighet av behandling 15 min (10 min for spedbarn, ev 20 min for større barn og voksne) - Behandlingstid 1 gang daglig i 3-7 dager Ikke bruk såpe i tillegg Skal ikke skylles av huden etter badet, kun klapptørkes Smør steroidkrem på etter huden har tørket Etter minutter smøres hele kroppen inn med fet fuktighetskrem Kan misfarge tekstiler og emaljerte badekar, huske å vaske/skure badekaret rett etter badet med Jif, eventuelt gnikke over med ½ sitron etterpå Negler kan dekkes med vaselin eller neglelakk for å unngå misfarging
51 KRYSTALLFIOLETT Metylrosanilin Desinfiserende fargeløsning med effekt på bakterier og sopp Uttørrende Pensles på mindre sekundærinfiserte hudområder med bomullspinne (sprekker/små sår) i tynt lag x 1-2 daglig Skal ikke brukes på slimhinner Skal ikke brukes over lengre tid Farger hud, hår og klær sterkt fiolett (har effekt så lenge fargen varer) Reseptfritt
52 MEDIHONEY Honning inneholder: sukker 70%, vann 20%, annet 10% (mineraler, vitaminer, enzymer, organiske syrer, antioksidanter) Honningens antibakterielle effekt: - Hydrogenperoksid, lav ph, høy osmolalitet Medihoney = Leptospermum honning fra NZ - Methylglykosal (MGO) en komponent som kan ha en viktig antibakteriell effekt - Steril honning, renset for sporer og bakterier Medihoney 100% - sår (særlig kroniske) Medihoney Wound gel 80% - sår (særlig kroniske) Medihoney Gel Sheet (sårplate) kroniske sår Medihoney Barrier Cream 30% - overfladiske sår, fuktige områder Medihoney Derma Cream 30% - overfladiske sår, tørr hud
53 ALTARGO Retapamulin Topikalt antibiotikum med effekt mot gule stafylokokker og gruppe A streptokokker Markedstillatelse i 2007 for behandling av impetigo Nå foretrukket lokalt antibiotikum for impetigo Påføres 2 ganger daglig i 5 dager
54 FUCIDIN Fusidinsyre - Finnes også i kombinasjon med hydrokortison Smalspektret antibiotikum - Hemmer bakterienes proteinsyntese Beregnet på hudsykdommer som er infisert med bakterier, særlig gule stafylokokker God effekt på grampositive bakterier, særlig gule stafylokokker Til en viss grad effekt på streptokokker Dosering 2-3 ganger daglig Grunnet økende resistensutvikling bør man velge andre behandlingsalternativer
55 BACIMYCIN Bacitracin + klorheksidin Bacitracin er et polypeptidantibiotikum - Hemmer baktierenes celleveggdannelse Klorheksidin antiseptikum Dosering 2-3 ganger daglig Reseptfritt Må ikke brukes i øret (klorheksidin som er nevrotoksisk) Kan føre til bakterieresistens
56 APOLAR MED DEKVALIN Desonid - Gruppe 2 steroid Dekvalin bredspektret antimikrobielt stoff med effekt på bakterier og sopp Godt egnet til sekundærinfiserte inflammatoriske hudlidelser - godt egnet på kroppen til små barn - ansikt- og halsregion hos eldre barn og voksne Appliseres 2 ganger daglig i maksimalt 1-2 uker (deretter gjerne overgang til annen steroidkrem eller kalsineurinhemmer) Må ikke brukes under okklusjon (som hudfolder, bleie) - Risiko for dekvalin-sår
57 BETNOVAT MED CHINOFORM SYNALAR MED CHINOFORM Gruppe 3 steroid - Betametason (Betnovat) - Fluocinolon (Synalar) Kliokinol antiseptikum med effekt på bakterier Beregnet på sekundærinfiserte inflammatoriske hudlidelser - Godt egnet til bruk på kroppen (minus ansikt/hals) hos eldre barn og voksne - Unntaksvis i begrenset periode hos mindre barn ved hissig sekundærinfisert eksem - Effektivt middel mot hypergranulasjon i kroniske sår, påføres ved 3-4 sårskift - Effektivt middel på eksemforandringer rundt kroniske sår, påføres ved hvert sårskift i inntil 3 uker - Appliseres 2 ganger daglig i maksimalt 2 uker, deretter overgang til annen steroidkrem Produksjonsproblemer (Betnovat med chinoform er i øyeblikket tomt på apoteket)
58 IMPETIGO De fleste tilfeller vil gå over spontant Topikal behandling x 2-3 per døgn - Infiserte skorper bløtes og fjernes. Fastsittende skorper røres ikke - Vask med mild såpe og vann - Ev. Klorheksidin eller Pyrisept - Ev. Brulidin, Microcid eller Altargo - Dekke med tørre kompresser Systemisk behandling i 7-10 dager (store og utbredte lesjoner) - Diclocil - Penicillinallergi: erytromycin eller klindamycin - Små barn: Ekvacillin 12,5mg/kg dele opp 500mg tablett i rett antall mg (kan knuses og gis med syltetøy)
59 IMPETIGO - FOREBYGGING God hygiene (særlig håndhygiene) Tildekking av lesjoner Separate håndklær og kluter Desinfeksjon av gjenstander og kontaktpunkter Smittefaren reduseres fort på behandling (allerede etter 1 døgn) Nesebor er hyppig reservoar for gule stafylokokker - Eventuell sanering med f.eks Brulidin ved residiverende impetigo - Krem kan påføres med Q-tip
60 ERYSIPELAS OG CELLULITT Godt hudstell og god hygiene God håndtering av andre sykdommer (f.eks diabetes) Elevasjon og kompresjon - drenerer ødem (øker antibiotikakonsentrasjonen i infeksjonsfokus) Immobilisering - fremmer tilheling av infeksjon Erysipelas: Apocillin mg x 4 i 7-10 dager - alltid effektiv mot streptokokker Cellulitt: Diclocil 500mg x 4 i 7-10 dager Penicillinallergi: Klindamycin eller Erytromycin - Gjelder for begge tilstander
61 ERYSIPELAS OG CELLULITT Marker med tusj og klokkeslett Forbigående mørkere erytem og mer uttalte allmennsymptomer forekommer ettersom streptokokkene lyseres av antibiotika Revurder hvis manglende effekt etter 2-3 døgn
62 Follikulitt - Forsiktig vask med mild såpe og vann - Ev. klorheksidin (f.eks Hibiscrub) eller cetylpyridin (Pyrisept) - Ev. antiseptisk krem - Ev. antibiotika (Diclocil) i 7-10 dager hvis svært utbredt og gjenstridig Furunkel - Incisjon uten bruk av antibiotika Furunkulose - Incisjon dersom få elementer - Antibiotika dersom mange elementer (Diclocil, penicillinallergi: Klindamycin) - Ev. KP-bad - Ev. aspirere puss fra vær lesjon
63 RESIDIVERENDE FURUNKULOSE Utrede for mulige årsaker til svekket immunforsvar Bakteriedyrkning (smittereservoar) - aksiller, lysker, hodebunn og nesebor - pasient og nærmeste familiemedlemmer Hibiscrub helkropp (f.eks 2 ganger i uken) Sanere nesebor med Brulidine/Microcid Diclocil 500mg x 4 i 10 dager Neglene klippes korte Disse behandlingsforslagene er lite dokumentert
64 SÅRINFEKSJON ETTER MINDRE KIRURGISKE INNGREP I HUDEN Lette, overfladiske - Bakteriedyrkning - Medihoney 100% eller Wound Gel daglig - Ev. fjerne suturer - Avtale om rekontakt ved manglende bedring/forverring Mer omfattende eller dypereliggende - Som over og i tillegg: - Diclocil x 4 i 7-10 dager - Suturer må vurderes fjernet
65 BIOFILM I KRONISKE SÅR Regelmessig fjerning av biofilm - Prontosanomslag - Curettering - Medihoney Antibiotika hjelper ikke
66 KRONISKE SÅR OG ANTIBIOTIKA Sjeldent nødvendig med antibiotika - Antibiotika når dårlig frem til bakteriene i såret grunnet dårlig sirkulasjon og devitalisert vev Det avgjørende er god lokal sårbehandling Indikasjon for antibiotika - Åpenbare kliniske tegn til cellulitt rundt såret - Husk å alltid ta dyrkningsprøve før oppstart
67 SEKUNDÆ RINFISERTE INFLAMMATORISKE HUDLIDELSER Behandling av grunnlidelse er viktigst. Dersom annen antibakteriell behandling trengs, så gis dette i tillegg.
68 SEKUNDÆ RINFISERTE INFLAMMATORISKE HUDLIDELSER - BEHANDLINGSFORSLAG KP-omslag/-lokalbad/karbad ca 15 minutter daglig i 3-7 dager Betnovat med chinoform/synalar med chinoform/apolar med dekvalin x 2 daglig i inntil 2 uker - Deretter bytte til annen steroidkrem (til ansikt/hals kan man vurdere kalsineurinhemmer som Protopic eller Elidel) - Alltid smøre fet fuktighetskrem minutter etterpå De fleste responderer godt på dette og behøver ikke antibiotika Hvis oppvekst av streptokokker anbefales Apocillin 660mg x 4 i 7-10 dager
69 ABSCESS Incisjon i lokalbedøvelse - Abscess må være «modnet»(fluktuasjon, myk/tynn vegg) Spalt vevsvegger - avgrenser pussmateriale Lag en optimal åpning Ev. dren eller kompresstrimler legges inn i noen få dager Skylle såret daglig eller hver annen dag første uken, deretter sjeldnere Dekke med tørr bandasje >90% vil bli bra etter kirurgisk drenasje Antibiotika er sjeldent indisert
70 KRONISKE VENØSE LEGGSÅR Mange hensyn å ta for optimal behandling Opplæring av leger og sykepleiere Neste slide er en standard sårprosedyre av kroniske venøse leggsår uten arteriell komponent ved Hudavdelingen, SUS - Justeringer er ofte nødvendig for å tilpasse pasientens behov - Det er mange punkter, men gir et godt bilde av viktige hensyn som må tas Ved samtidig arteriell komponent så blir kompresjonsbehandlingen et potensielt problem - Grad av kompresjonsbehandling avhenger av grad av sirkulasjonssvikt - Denne pasientengruppen må henvises til karkirurgisk vurdering
71 FORSLAG TIL BEHANDLING AV VENØSE LEGGSÅR (AAI >0,8) UTFØRES 2-3 GANGER I UKEN (EV. 1 GANG I UKEN VED LITE SEKRESJON) 1. Vask med mild såpe eller jordnøttolje 2. Prontosan-omslag på sår og sårkanter i min 3. Curettage av fibrin/biofilm/gul nekrose (det gjør ingenting om det blør) - Xylocain spray på såret først hvis smertefullt 4a. Hvis hypergranulasjon: Betnovat/Synalar med chinoform ved sårskift 3-4 ganger - la virke i 10 min før neste steg 4b. Hvis staseeksem: Elocon ved sårskift i inntil 3 uker (Betnovat med chinoform hvis infisert) la virke i 10 min før fuktighetskrem påføres 5. Fet fuktighetskrem til hele leggen (f.eks Lipikar Baume AP+) 6. Sinkpasta til sårkanter 7a. Førstevalg: Medihoney 100% eller Wound Gel (80%, fastere konsistens) til sår og sårkanter + Aquacel Extra (pga økt væsking ved honningbehandling) 7b. Andrevalg: Aquacel Ag (alternativ hvis smerter av Medihoney, aktiver med noen dråper vann hvis såret er tørt) 7c. Hvis pseudomonas: Iodosorb + Prontosan gel i 50/50-blanding 8. Skumplate (Allevyn, Mepilex) fremmer effekten av honningen 9. Tubestrømpe hvis tørr og sprukken hud 10. Kompresjonsbandasje (Coban 2, Coban 2 Lite, kortelastisk kompresjonsbind) - Gassbind fra tær til kne (ikke selvklebende type) - Kortelastisk kompresjonsbind blir ubrukelige hvis de klippes i - Kortelastiske kompresjonsbind kan vaskes 10 ganger før de må skiftes - Ved bilaterale ankel- og leggødemer så burde det legges kortelastisk kompresjonsbind på begge føtter og legger - Personen som utfører neste sårskift bør ta mål av leggene like etter kompresjonsbindene er tatt av - Målene brukes for tilpassing av kompresjonsstrømper klasse 2 som må brukes livet ut for å forhindre nye venøse leggsår - Kompresjonsstrømper må vaskes daglig for å bevare elastisiteten og ønsket effekt
72 BAKTERIELLE HUDINFEKSJONER Kilder - Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten, OUS - Rutiner ved Hudavdelingen, SUS - NEL - UpToDate - DermNet NZ - Bakterielle infektioner i huden, Niels K. Veien
73 Takk for oppmerksomheten (og tålmodigheten)
BAKTERIELLE HUDINFEKSJONER - DIAGNOSTISERING
BAKTERIELLE HUDINFEKSJONER - DIAGNOSTISERING Oslo, 28.10.2016 Primærmedisinsk uke Antibiotikabruk og resistensproblematikk i sykehjem Carl Fredrik von Krogh Lege i spesialisering Hudavdelingen, SUS INTRODUKSJON
DetaljerBAKTERIELLE HUDINFEKSJONER - BEHANDLING OG FOREBYGGING
BAKTERIELLE HUDINFEKSJONER - BEHANDLING OG FOREBYGGING Oslo, 28.10.2016 Primærmedisinsk uke Antibiotikabruk og resistensproblematikk i sykehjem Carl Fredrik von Krogh Lege i spesialisering Hudavdelingen,
DetaljerImpetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit
Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Medlem av arbeidsgruppa for Klassifisering av hudinfeksjonar Prinsipp nr 1: kva for hudnivå Prinsipp nr 2: kva for organ i huden som er infisert.
DetaljerHud og bløtdelsinfeksjoner. Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017
Hud og bløtdelsinfeksjoner Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017 Hud og bløtdelsinfeksjoner abscesser Ikke-abscederende infeksjoner Infeksjoner i fingre og tær Generelle prinsipper-1
DetaljerDifferensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12
Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Brita Pukstad Overlege, PhD Hudavdelingen, St.Olavs Hospital, Trondheim 1 Legg-og fotsår: rett til nødvendig helsehjelp http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/publikasjoner/priori
Detaljer1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev.
Venøse Leggsår med bakterielt problem Aktuelt: Venøse leggsår behandles stort sett med kompresjon. Er såret infisert bør og dette behandles samtidig. Lukt og smerte er en god indikator for infeksjon. Væsking
DetaljerSÅR SOM IKKE VIL GRO
SÅR SOM IKKE VIL GRO Forhold i såret Fysiologisk miljø husk ph i såret, og smerter og stress ved sårstell Fibrin, nekroser, tørt eller oppbløtt sår Bakterievekst, infeksjon, virus, sopp Fremmedlegemer
DetaljerFaktorer som kan forstyrre sårheling
Faktorer som kan forstyrre sårheling Lokale faktorer Fremmedlegemer Nekrotisk vev Infeksjon Maserasjon Temperatur Uttørket sårflate Trykk/sirkulasjon Smerter Systemiske Alder Medikamentbehandling Diabetes
DetaljerForutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?
Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før
Detaljer4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.
1. LEGEMIDLETS NAVN Fucidin impregnert kompress 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Fucidin salve 1,5 g/100 cm 2 tilsvarende natriumfusidat 30 mg/100 cm 2. For fullstendig liste over hjelpestoffer
DetaljerPrøvetaking fra sår. Når og hvordan
Prøvetaking fra sår Når og hvordan Når er det indisert å ta dyrkingsprøve? Hvis funnet kan ha betydning for valg av behandling Hvis systemisk antibiotikabehandling kan være aktuelt Hvis funnet kan ha betydning
DetaljerBehandling av mindre brannskader i allmennpraksis. mandag 1. oktober 12
Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis Allmennpraktikere må kunne mestre to sider ved brannskadebehandling: behandling av mindre brannsår, hvor sykehusinnleggelse ikke er påkrevd, og førstehjelp
DetaljerSårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerVenøse og arterielle sår
Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk
DetaljerDEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!
BERGEN 15.FEBRUAR 2008 DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! R! MARUS GÜRGENG SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD EVIDENS-BASERT MEDISIN Det finnes aldri en ren rasjonell eller eksakt matematisk løsning
DetaljerOsteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019
Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerMRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009
MRSA i kroniske sår Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA Hva er MRSA? Er MRSA farlig? Hvorfor vil vi hindre spredning av MRSA? Hva er tiltakene for å hindre spredning? Sanering i kroniske sår? Staphylococcus aureus
Detaljerthorbjorn.torp@medinor.no 1
thorbjorn.torp@medinor.no 1 thorbjorn.torp@medinor.no 2 thorbjorn.torp@medinor.no 3 thorbjorn.torp@medinor.no 5 thorbjorn.torp@medinor.no 6 thorbjorn.torp@medinor.no 7 PRONTOSAN Polyhexanidbasert væske
DetaljerVelkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier
Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerPro ntosa n... løsningen for skylling av kroniske sår
Pro ntosa n... løsningen for skylling av kroniske sår optimal sårpleie rask og effektiv fjerning av biofilm absorpsjon av sårlukt kan brukes i opptil 8 uker etter åpning Pro ntosa n... moderne sårrensing
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING
SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens
DetaljerBANDASJER OG UTSTYR. Hanne Rusten Wærnes, sårsykepleier Synnøve Aske Høyland, sårsykepleier. Hudavdelingen, SUS 2016
BANDASJER OG UTSTYR Hanne Rusten Wærnes, sårsykepleier Synnøve Aske Høyland, sårsykepleier Hudavdelingen, SUS 2016 Hovedregel Viktig og forstå hvordan produktene virker og samarbeider. Vi snakker om «intelligente»
DetaljerInformasjonbrosjyre til apotekansatte. Behandler den faktiske årsaken til flass
Informasjonbrosjyre til apotekansatte Behandler den faktiske årsaken til flass HUDEN I HODEBUNNEN I Norge har vi et skiftende klima med mye temperatur forandringer. Dette gjør at mange nordmenn sliter
DetaljerHVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under
TIPS OM BANDASJER HVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under kompresjon/gips Skiftefrekvens og Pris Kommunikasjon/Samarbeid
DetaljerPsoriasis er en hudsykdom karakterisert ved røde områder i huden dekket av sølvhvite skjell.
Psoriasis Psoriasis er en hudsykdom karakterisert ved røde områder i huden dekket av sølvhvite skjell. De vanligste lokalisasjoner er: - hodebunn - albuer - knær - nedre del av ryggen Psoriasis kan også
DetaljerNeglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M
Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
Detaljer1. LEGEMIDLETS NAVN. Hibiscrub oppløsning 40 mg/ml til bruk på hud 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Hibiscrub oppløsning 40 mg/ml til bruk på hud 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Klorheksidindiglukonat 40 mg 3. LEGEMIDDELFORM Oppløsning
DetaljerNovartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem
Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner
DetaljerBrita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no
God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk
DetaljerVirale og bakterielle hudinfeksjoner. Ingrid Snekvik Hudavd, St. Olavs hospital
Virale og bakterielle hudinfeksjoner Ingrid Snekvik Hudavd, St. Olavs hospital 1 Virale hudinfeksjoner HPV Herpes Poxvirus Molluscum contagiosum Orf 2 Humant papillomavirus Verruca vulgaris Verruca palmaris
DetaljerPrioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer
Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerGrunnleggende prinsipp
Grunnleggende prinsipp for sårbehandling Mari Robberstad Sårsykepleier SUS Hvorfor grunnprinsipp? Gir generell framgangsmåte for sårstell som kan brukes på alle typer sår = standardoppskrift Sårfaglig
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS
Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerSÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos
SÅRBEHANDLING Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos Hva er nytt?? Svært lite! Biofilm? Honning? PICO- VAC? Fancy bandasjer? Amelogenin? Beta-glucan? Fluelarver? Jodosorb HVOR SVIKTER DET? Manglende
DetaljerSårbehandling en utfordring for sykepleieren Katrine Gjelle Hugaas Sårtilhelingsprosessen Inflammasjonsfasen Nydanningsfasen Epitelialiseringsfasen Modningsfasen Inflammasjonsfasen Settes i gang av vevsskade
DetaljerBLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER
BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse
DetaljerSkarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette
DetaljerSpesialsykepleier/barn Jane Storå
Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles
DetaljerOverfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.
1. LEGEMIDLETS NAVN Bacimycin salve 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Sinkbacitracin 500 IE/g. Klorheksidinacetat 5 mg/g. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være
DetaljerBehandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset
Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerSammenhenger, årsak og behandling. Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune
Sammenhenger, årsak og behandling Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune Sentral funksjon i organismens immunforsvar o Lymfocytter- den sentrale hvite blodcellen i lymfeknuten. Har
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerDiabetikere og fotsår
DIABETES FØTTER FORSØMMES OFTE Diabetikere og fotsår Det er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave å forebygge og behandle sår på føttene Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus
DetaljerDermatomykoser -soppinfeksjoner i hud
Dermatomykoser -soppinfeksjoner i hud Ingrid Snekvik Overlege Hudavdelingen, St. Olavs hospital 1 Agens ved soppinfeksjoner i hud Dermatofytter Trichophyton T. rubrum utgjør 80% av alle dermatofyttinfeksjoner
DetaljerÅreknuter Pasientinformasjon
Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerSØLVETS FUNKSJON I SÅRBUNNEN. Sandnes 2. okt. 07
SØLVETS FUNKSJON I SÅRBUNNEN Sandnes 2. okt. 07 En av de eldste kjente antibakterielle virkemidler som er kjent, helt fra gresk/romersk tid. Ikke toxisk i ren form Sølvtyper Egenskaper : Nanokrystalinsk
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår. Haakon Sjursen HUS - UiB 2009
Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår Haakon Sjursen HUS - UiB 2009 Rasjonell antibiotikabehandling Når behandle med antibiotika? Lokalt eller systemisk? Når gi systemisk? Aktuelle
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerHvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS
Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS Agenda 1. Rengjøring, desinfeksjon og sterilisering 2. Verdens beste desinfeksjonsmiddel
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerAkutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner
1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i
DetaljerSalven påsmøres 2-3 ganger daglig. Dersom det anlegges beskyttende forbinding, er påsmøring 1 gang daglig som regel tilstrekkelig.
1. LEGEMIDLETS NAVN Fucidin 2 % salve 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Salve 2 %: 1 g inneh.: Natriumfusidat 20 mg. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Salve
DetaljerEN KOMPLETT HUDPLEIESERIE FOR TØRR, IRRITERT OG SKADET HUD
EN KOMPLETT HUDPLEIESERIE FOR TØRR, IRRITERT OG SKADET HUD EXOMEGA Produkter til daglig pleie og rengjøring av tørr, svært tørr og irritert hud, og lett eksem. Utviklet for å ivareta hudens naturlige barrierefunksjon,
Detaljerrosacea Informasjon om et voksent problem
rosacea Informasjon om et voksent problem 1 RosaceA er den medisinske betegnelsen på et antall hudsymptomer som oftest forekommer hos personer Over 30 år. (må ikke forveksles med akne) Hudproblemer Kviser
DetaljerHåndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje
Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?
DetaljerTrykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen
Trykksår Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen NPUAP-EPUAP: Definisjon Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benfremspring,
Detaljerrosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE
rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE Rosacea. Rosacea rammer mellom 2 og 10 prosent av den voksne befolkningen. Det er en kronisk hudsykdom som gir rødhet, papler og betente utslett i ansiktet,
DetaljerDiabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet
Diabetesfotsår og sårinfeksjoner Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som
DetaljerSårbehandlingsprodukter. Veileder for helsepersonell
Sårbehandlingsprodukter Veileder for helsepersonell Produkter Produkter som Helse Fonna har tilgjengelig er fremhevet med eksempler. Produktene vil variere med anbudsprosessene i Helse Vest. Refusjon for
DetaljerSMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet
SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for
DetaljerInformasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage
Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage For å få dette til er vi fortsatt helt avhengig av et tett samarbeide med dere foreldre. Gammel myte sier at barn blir sterkere av å ha infeksjoner,
DetaljerAgenda Huden som beskyttelsesorgan. Filaggrin: Et utrolig molekyl! Huden som beskyttelsesorgan. Huden som beskyttelsesorgan. Årsaker til tørr hud
Agenda Huden som Tørr hud og kløe Eksem Behandling Fuktighetsbevarende behandling Bad og omslag Topikale steroider Våtbandasjer (WetWrap) 1 2 Huden som Lipidfilm ceramider, cholesterol, frie fettsyrer
DetaljerUrinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne
Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging
DetaljerATOPISK EKSEM HVA ER ATOPISK EKSEM?
ATOPISK EKSEM HVA ER ATOPISK EKSEM? Atopisk eksem, også kalt barneeksem, er en tilstand med tørr, kløende og betent hud som oppstår hos personer med en følsom hudtype. Atopisk eksem skyldes et samspill
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
DetaljerSmittevernseminar 3. mars 2010
Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan
DetaljerBCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon
BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at
DetaljerD A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin
D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal
DetaljerMRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF
MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan
DetaljerKlorheksidinglukonat 20 mg/ml (2 %) oppløsning (tilsvarende 500 mg klorheksidinglukonat per pute).
1. LEGEMIDLETS NAVN Klorheksidin Sage 20 mg/ml impregnert pute 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Klorheksidinglukonat 20 mg/ml (2 %) oppløsning (tilsvarende 500 mg klorheksidinglukonat per pute).
DetaljerNår kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus
Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får
DetaljerSmitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom
Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner
DetaljerPasientinformasjon: Øyelokksplastikk
Pasientinformasjon: Øyelokksplastikk Området rundt øyet består ytterst av et meget tynt, fint hudlag med flere følenerver enn de fleste andre steder på kroppen. Under huden er det muskulatur. I det øverste
Detaljer1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg.
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Diprosalic liniment, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg.
DetaljerBCG-medac Behandling med BCG-medac
NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Informasjonsbrosjyre Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft
DetaljerMA102 STOMI KURSMATERIELL: «VANLIGE KOMPLIKASJONER OG RÅD VED TARMSTOMI»
KURSMATERIELL: «VANLIGE OG RÅD VED TARMSTOMI» MA102 STOMI Dette er et vedlegg til kurset MA102 Stomi. Det kan skrives ut og anvendes ved rådgivning av stomikunden i apotek. Kursmateriellet er ment til
DetaljerEsther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm
Ulcerøs pododermatitt side 1 av 5 Ullcerøs pododermattiitttt Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Advarsel: Denne artikkelen inneholder bilder som kan virke støtende. Pododermatitt
DetaljerInformasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende
Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose
DetaljerHva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot?
Hva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot? FA S T L E G E MARTIN HANDELAND B E L L E V U E H E L S E S E N T E R, N Ø T T E R Ø Y S P E S. I
DetaljerHva som skjer når sår ikke gror Dosent/sykepleier Arne Langøen
Hva som skjer når sår ikke gror Dosent/sykepleier Arne Langøen Faktorer som har betydning 1. Lokal vevs hypoksi (mer om arterielle og venøse sår seinere) 2. Hyper inflammasjon, bakteriell belastning 3.
DetaljerKlinisk emnekurs i hudsykdommer Utslett i hodebunnen. Lørdag 23.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi
Klinisk emnekurs i hudsykdommer Utslett i hodebunnen Lørdag 23.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi Psoriasis Når man mistenker psoriasis undersøk alltid negler, knær, albuer, rima internates
Detaljer