FORVALTNINGSREVISJON. Barnevern MALVIK KOMMUNE. Januar TITTEL - 1

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON Barnevern MALVIK KOMMUNE Januar TITTEL - 1

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Malvik kommunes kontrollutvalg i perioden februar 2013 januar Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, Anne Gråberg /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Frode Singstad /s/ Prosjektmedarbeider - Barnevernstjenesten Malvik kommune - side 3 av 78

4 Sammendrag Denne forvaltningsrevisjonen er utført i henhold til bestillingen fra kontrollutvalget i Malvik kommune. Grunnlaget for våre vurderinger er basert på gjennomgang av dokumenter, statistisk materiale og intervju med ansatte og ledelse. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse. Problemstillingene for undersøkelsen har vært: 1. Hvordan er den økonomiske utviklingen ved barneverntjenesten, og hvordan fremstår barneverntjenestens kompetanse og kapasitet sammenlignet med andre kommuner? 2. Følger kommunen tidsfrister i barnevernloven? 3. Samarbeider barnevernet med barnehager, helsestasjoner og PPT på en måte som bidrar til å løse barnevernets oppgaver etter barnevernloven? Problemstilling 1: Hvordan er den økonomiske utviklingen ved barneverntjenesten, og hvordan fremstår barneverntjenestens kompetanse og kapasitet sammenlignet med andre kommuner? Bemanningssituasjon er et tilbakevendende tema i debatten om barnevernstjenesten, men det finnes ingen normtall for bemanning, og vi vurderer derfor ikke om bemanningen er tilstrekkelig. Vi kan imidlertid fastslå at intervju og regnskapstall tyder på at barnevernstjenesten har hatt en utvikling i arbeidsmengde hvor det har vært et økende behov for ressurser. Samtidig ser vi at bemanningen innen barnevernet har økt i løpet av de siste årene. Netto driftsutgifter per barn har økt i perioden 2008 til 2012, og i 2012 er nivået som for Melhus kommune, men godt under Stjørdal kommune. Barnevern er et uforutsigbart område rent økonomisk, og det er viktig at kommunen har et kontinuerlig fokus på den økonomiske utviklingen slik at de nødvendige ressurser stilles til disposisjon for å drive et forsvarlig barnevern. Intervju tyder på at kapasitetshensyn gir uheldige utslag på mulighet til å følge obligatoriske rutiner. Vi registrerer samtidig forbedringer, ved at eksempelvis oppdateringer av fagprogrammet nå forhindrer mulighet for å avslutte undersøkelse før sluttrapport foreligger. Dette til forskjell fra tidligere, hvor dette var en utfordring. Barnevernloven gir kommunen ansvar for å sikre at barnevernstjenestens personell får nødvendig opplæring og kompetanseutvikling. Vårt inntrykk er at dette vektlegges og ivaretas på en god måte. At kompetansen som ansatte opparbeider seg ved etter- og videreutdanning vektlegges i det daglige - Barnevernstjenesten Malvik kommune - side 4 av 78

5 arbeidet og brukes aktivt i tjenesten, er et viktig element i dette. Bemanningsmessig har tjenesten en god og sammensatt kompetanse, noe de også vektlegger ved nyansettelser. Barnevernloven gir også kommunen ansvar for å sikre at ansatte får tilgang til oppdatert regelverk. Etter vår vurdering sikres dette gjennom faste møter og ved annen formidling. For å kunne utføre det daglige arbeidet på en forsvarlig måte, er det viktig at ansatte har tilgang til og behersker et hensiktsmessig saksbehandlingssystem, og at de har gode rutiner til hjelp i dette. Intervju viser at saksbehandlingssystemet fungerer greit. Superbrukere og jevnlige kurs for ansatte er viktig i så måte. I intervju har vi fått noen innspill på organisasjonsmessige forhold. Det er viktig at organisasjonen kan håndtere fravær av ansatte i nøkkelposisjoner og at den framstår som robust med tydelige definerte ansvarsområder. Problemstilling 2: Følger kommunen tidsfrister i barnevernloven? Barnevernloven har klare krav til frister for gjennomgang av meldinger og gjennomføring av undersøkelser. Malvik kommune hadde en periode med mange fristbrudd for undersøkelser i 2010 og Per i dag tyder intervju og statistikk på at barnevernstjenesten har fokus på, og prioriterer å holde fristene. De klarer det i de aller fleste tilfellene, men fristbrudd forekommer fremdeles. Problemstilling 3: Samarbeider barnevernet med barnehager, helsestasjoner og PPT på en måte som bidrar til å løse barnevernets oppgaver etter barnevernloven? En viktig del av barnevernets virksomhet er å sikre at den kommunale barnevernstjenesten samarbeider med andre som jobber tett på barn og unge i kommunen. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter barnevernloven. Innsamlet data viser at barnevernstjenesten deltar i flere samarbeidsfora i kommunen. Spesielt vises det til positive erfaringer gjennom det tverrfaglige samarbeidet «Tidlig innsats» og «Småbarnsteam». Det er viktig at samarbeidet med barnevernet ikke begrenses til aktører kun innen det kommunale systemet. I denne undersøkelsen har vi undersøkt forholdet mellom barnevernet og både de kommunale og de private barnehagene. Innsamlet data tyder på at både de kommunale og de private barnehagene deltar i samarbeidet med barnevernet på like premisser. Intervju med styrerne i barnehagene og ansatte i PPT, tyder på at terskelen for å ta kontakt med barnevernet er lav. De opplever et åpnere barnevern enn tidligere og de har fått bedre kjennskap til barnevernet og de som jobber der. Når det gjelder forholdet mellom barnevernet og helsestasjonen, kan - Barnevernstjenesten Malvik kommune - side 5 av 78

6 det se ut til at det kan være hensiktsmessig med et tettere samarbeid. Dette for å ivareta barna også i perioden etter at helsestasjon ikke følger opp disse barna like tett. Resultatet fra spørreundersøkelsen viser at 42 % betegner terskelen for å ta kontakt med barnevernet som svært lav eller lav, mens 16 % viser til at de synes denne er høy. Det kan tyde på at selv om barnevernet har utført et godt stykke arbeid med å etablere gode kontaktflater for økt trygghet og samarbeid, hersker det fremdeles noe usikkerhet om barnevernet blant ansatte i andre enheter. Vi vil påpeke at dette ikke ene og alene er barnevernets ansvar. Terskelen for å ta kontakt med barnevernet kan også til en viss grad påvirkes av andre ansattes kjennskap til barnevernets arbeidsmetoder og rammebetingelser. Flere påpeker at de har en annen forståelse av dette nå enn tidligere, og det blir vist til økt kunnskap gjennom orienteringer i styremøter og styrenettverk, informasjonsarbeid, Tidlig innsats, bruk av tidligere erfaringer med mer. Samtidig viser undersøkelsen at det er flere som fremdeles synes de har for liten kunnskap om dette. Vi har fått innspill på at det kan være nyttig å informere mer om eksempelvis hvordan lovverket fungerer og hva andre kan forvente av informasjon fra tjenesten. Dette kan være verdt å ta med seg i det videre samarbeidet mellom aktørene. Det er også en forutsetning for godt samarbeid at barnevernet oppleves som tilgjengelig for andre ansatte. Innsamlet data tyder på at de aller fleste opplever barnevernet som tilgjengelig. Innsamlet data tyder på at de fleste er kjent med plikten til å melde fra til barnevernet om de mistenker at barn er utsatt for omsorgssvikt. Data tyder på at barnehagene har rutiner for å håndtere opplysningsplikten og bekymringssaker. Vi ser imidlertid at dette ikke er like klart kommunisert til alle ansatte: I spørreundersøkelsen svarte 36 % av de spurte nei eller vet ikke på spørsmålet om rutinene er klart kommunisert til ansatte. Få gir imidlertid utrykk for at rutinene ikke følges. Det kan synes som at barnevernet har etablert gode rutiner for å håndtere meldinger og gi tilbakemelding til melder. Det samme gjelder tilbakemelding på om meldingen er henlagt eller går til videre undersøkelse. Det kan imidlertid se ut til det er noe svikt på tilbakemelding etter avsluttet undersøkelse. Vårt inntrykk er at de fleste er fornøyd med tilgangen på informasjon fra barnevernet ved ulike kontaktpunkt for informasjonsutveksling, men vi ser at noen har gitt utrykk for at de savner noe mer informasjon fra barnevernet. Også barnevernet selv sier at de kan «bli flinkere» til å gi opplysninger om tiltak og innholdet i disse, der det er gitt tillatelse til det. - Barnevernstjenesten Malvik kommune - side 6 av 78

7 Håndtering av taushetsplikten kan i seg selv være krevende, noe også ansatte i barnevernet gir uttrykk for. Det er vårt inntrykk at ansatte i barnevernet har et bevist forhold til dette. Innsamlet data kan imidlertid tyde på at ansatte i barnehagene, PPT og ved helsestasjonen ikke har barnevernets taushetsplikt like klart for seg; I spørreundersøkelsen svarte 45 % at de ikke kjente til innholdet i barnevernets taushetsplikt. Det kan være hensiktsmessig å tydeliggjøre dette for alle ansatte, for på den måten å kunne bidra til forventningsavklaringer når det gjelder barnevernets oppgaver og arbeidsmetoder. Sprik mellom forventinger og muligheter kan ellers føre til et mindre gunstig samarbeidsklima. I tillegg til at taushetsplikten faller bort hvis foreldre samtykker til at barnevernet kan gi informasjonen videre, kan også barnevernet og samarbeidspartnerne drøfte sakene anonymt. Slike anonyme drøftinger kan komme til stor nytte i ulike samarbeidsforum og være viktige bidrag til at samarbeidspartnerne lærer å forstå hvordan de andre jobber. Data tyder på at ledelsen ved barnehagene, PPT og helsestasjonen er kjent med, og benytter seg av mulighetene til å drøfte saker anonymt. I spørreundersøkelsen svarte imidlertid 42 % nei eller vet ikke på spørsmålet om de vet at de har anledning til å drøfte saker anonymt. Dette kan tyde på noe mangelfull informasjon om denne muligheten. Revisor mener det er verdt å merke seg at i intervju med styrerne for barnehagene, fagleder helsesøster og ansatte ved PPT gir alle utrykk for at de har full tillit til barnevernstjenesten i kommunen. Likeså at utviklingen innen tjenesten har vært og er svært positiv. - Barnevernstjenesten Malvik kommune - side 7 av 78

8 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Innledning Bestilling Om barnevernstjenesten Undersøkelsesopplegget Avgrensinger Problemstilling Revisjonskriterier Metode Kompetanse, kapasitet og ressurser Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Frister Revisjonskriterier Data Revisors vurderinger Samarbeid Revisjonskriterier Data Revisors vurderinger Høring Konklusjoner Kilder Vedlegg Vedlegg Vedlegg Tabell Tabell 1. Fristoverskridelser for gjennomgåtte meldinger og nye undersøkelser. Malvik kommune Barnevernstjenesten Malvik kommune - side 8 av 78

9 Figurer Figur 1. Organisering av Malvik kommune Figur 2. Organisering av barne- og familietjenesten. Malvik kommune Figur 3. Justert budsjett og regnskapstall barneverntjenesten (2440) Malvik kommune Figur 4. Justert budsjett og regnskapstall barneverntiltak i familien (2510) Malvik kommune Figur 5. Justert budsjett og regnskapstall barneverntiltak utenfor familien (2520) Malvik kommune Figur 6. Justert budsjett og regnskapstall barneverntjenesten totalt Malvik kommune Figur 7. Netto driftsutgifter per barn i barnevernet. Malvik kommune sammenlignet med andre kommuner og gruppering Figur 8. Utvalgte arbeidsoppgaver barnevernet Malvik kommune Figur 9. Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Malvik kommune sammenlignet med andre kommuner og grupperinger Figur 10. Stillinger med fagutdanning per 1000 barn. Malvik kommune sammenlignet med andre kommuner og gruppering Figur 11. Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder. Malvik kommune sammenlignet med andre kommuner og snittgruppering Figur 12. Har du hatt kontakt med barnevernet i Malvik i forbindelse med din jobb i barnehagen/helsestasjon? Figur 13. Hvordan vil du beskrive din terskel for å ta kontakt med barnevernet? Figur 14. Har du selv tatt kontakt med barnevernet i Malvik kommune i forbindelse med din jobb i barnehage/helsestasjon? Figur 15. Opplever du at du får informasjon om utviklingen i barnevernssaker som angår barn du har kjennskap til? Figur 16. Har du selv tatt kontakt med barnevernet for å få slik informasjon? Figur 17. Har du anledning til å drøfte saker anonymt med barnevernet? Figur 18. I hvilken grad har du kjennskap til barnevernets arbeidsmetoder og rammebetingelser? Figur 19. Kjenner du til innholdet i barnevernets taushetsplikt? Figur 20. I hvilken grad opplever du at barnevernets taushetsplikt begrenser samarbeidet om barn ved din enhet? Figur 21. Hvor tilgjengelig opplever du barnevernet i Malvik? Figur 22. Er du kjent med ansattes plikt til å gi opplysninger til barnevernet ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt? Barnevernstjenesten Malvik kommune - side 9 av 78

10 Figur 23. Kjenner du innholdet i Malvik kommunes Veileder for ansatte i Malvik kommune bekymringssaker barn og unge? Figur 24. Har dere rutiner ved din arbeidsplass for å håndtere opplysningsplikten til barnevernet? Figur 25. Er rutinene vedrørende opplysningsplikten klart kommunisert til ansatte? Figur 26. I hvilken grad opplever du at rutinene vedrørende opplysningsplikt følges? Figur 27. Hvis du er bekymret for et barns omsorgssituasjon, kan andre ved din enhet avgjøre at du ikke skal kontakte barnevernet? Figur 28. Har du vært involvert i å sende bekymringsmelding til barnevernet? Figur 29. Fikk du/dere skriftlig tilbakemelding fra barnevernet om at meldingen ble mottatt? Figur 30. Inneholdt tilbakemeldingen fra barnevernet opplysninger om meldingens videre behandling (henleggelse eller undersøkelse)? Figur 31. Hvis det ble gjennomført undersøkelse, fikk du tilbakemelding om at undersøkelsen var gjennomført? Barnevernstjenesten Malvik kommune - side 10 av 78

11 1 Innledning Revisjon Midt-Norge fikk i brev fra kontrollutvalgets sekretariat (KonSek) datert bestilling av forvaltningsrevisjon innenfor barnevern i Malvik kommune. I dette kapitlet redegjør vi for bestillingen og gir noe bakgrunnsinformasjon om området generelt og om Malvik kommune spesielt. 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Malvik kommune vedtok i sak 5/13 1 å bestille forvaltningsrevisjon innen barnevern. Revisor har i samråd med kontrollutvalget gjennom deres sekretariat kommet fram til følgende fokusområder i undersøkelsen: Økonomisk utvikling, kompetanse og kapasitet Tidsfrister Samarbeid barnevern, barnehage, helsestasjon og PPT 1.2 Om barnevernstjenesten Dette kapitlet gir en innledende beskrivelse av administrativ organisering av Malvik kommune. Videre om saksgangen i barnevernet og barnevernstjenestens oppgaver, herunder om ansvarsfordelingen mellom barnevernstjenesten og andre instanser på barnevernsområdet Administrativ organisering av barnevernstjenesten i Malvik kommune Figuren nedenfor viser Malvik kommunes administrative organisering 1 Den Barnevernstjenesten Malvik kommune - side 11 av 78

12 Figur 1. Organisering av Malvik kommune Kilde: Nettsider Malvik kommune Dagens administrative organisering er en 2-nivå modell med rådmannsfunksjonen og virksomheter/tjenesteenheter. Rådmannsfunksjonene består av rådmannen, 2 kommunalsjefer, økonomisjef og organisasjonssjef. Det er 18 virksomheter i kommunen som utfører den totale tjenesteproduksjon, hvorav 2 yter tjenester for andre kommuner 2. 2 Årsrapport Malvik kommune. - Barnevernstjenesten Malvik kommune - side 12 av 78

13 Foreløpig revisjonsrapport Figur 2. Organisering av barne- og familietjenesten. Malvik kommune. Kilde: Nettsider Malvik kommune Som figur 2 viser er Barneverntjenesten organisert i Barne- og familietjenesten, sammen med PPT, Helsesøstertjenesten og Tiltaksenheten. Barneverntjenesten består av 9 ansatte: 8 saksbehandlere og to 50 % stillinger på tiltak en familiekonsulent (0-12 år) og en ungdomskonsulent (13-18/23 år) -. Både kommunene og staten har oppgaver og ansvar på barnevernområde. Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har et generelt overordnet ansvar for barnevern. Blant annet har de forvaltningsansvaret for barnevernloven og ansvar for å føre tilsyn med at lov og øvrig regelverk blir anvendt riktig. Den daglige forvaltningen av barnevernet er i stor grad lagt til den kommunale barnevernstjenesten. I følge barnevernloven er barnevernets hovedoppgave å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal barnevernet bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan allikevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Det kommunale barnevernet sine oppgaver kan oppsummeres til å gjelde: Gjennomgang av meldinger Gjennomføre barnevernundersøkelser Iverksette frivillige hjelpetiltak i hjemmet Utarbeide tiltaksplaner for alle tiltak Fatte akuttvedtak om midlertidig plassering av barn utenfor hjemmet - Barnevernstjenesten Malvik kommune - 13

14 Saksforberedelse for fylkesnemnda og andre rettsinstanser Plassering og oppfølging av barn utenfor hjemmet Oppfølging av oppdragstakere Veiledning og oppfølgning av fosterhjem Utredning og tilrådning for adopsjon Generelt forebyggende arbeid Godkjenne plassering i fosterhjem, og føre tilsyn med fosterhjem Andre instanser har også ansvar innenfor barnevernet 3. Under gis en beskrivelse av noen av disse og deres oppgaver. I 2004 ble barnevernreformen gjennomført ved at staten overtok ansvaret for det som hadde vært fylkeskommunale barneverntjenester. 19 ulike fylkeskommunale barneverntjenester skulle bli ett statlig barnevern som skulle sørge for god faglig og økonomisk styring av det statlige barnevernet. Bufetat 4 ble etablert i 2004 som følge av barnevernreformen, og er inndelt i 5 regioner. Bufetat har flere ansvarsområder innenfor barnevernet. De skal blant annet sørge for at det finnes plasser i barnevernsinstitusjoner gjennom etablering, drift, og inngåelse av avtaler om godkjenning av private plasser. De har videre ansvaret for å rekruttere og formidle fosterhjem, og etter anmodning fra den kommunale barnevernstjenesten bistå ved plassering av barn utenfor hjemmet. Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ble etablert Det er i alt 12 fylkesnemnder i Norge, hvor den enkelte fylkesnemnd dekker ett eller to fylker. Fylkesnemnda har som oppgave først og fremst å fatte vedtak etter barnevernsloven. Vedtakene dreier seg blant annet om omsorgsovertakelse, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar. Fylkesnemnda er et domstols lignede forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet. Saker i fylkesnemnda starter ved at kommunene fremmer forslag om tiltak. Det er kommunene som foretar de nødvendige saksforberedelsene. 5 3 Kilde: "Barn og unges psykiske helse i kommunene i Sør - Trøndelag", Fylkesmannen i Sør - Trøndelag mai Se mer informasjon på 5 Se mer informasjon om fylkesnemnda på - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 14

15 Fylkesmannen er statens representant i fylkene, og følger opp statlig politikk og ulike satsningsområder. Fylkesmannen har blant annet ansvaret for å føre tilsyn med barnevernstjenesten. Barne- og ungdomspsykiatrisk Klinikk (BUP) i Sør-Trøndelag er organisert i sykehusenheten BUP. Klinikken er organisert i flere enheter: poliklinikker, familieenheten og ungdomsenhetene. De driver med utredning og behandling av barn og unge med psykiske lidelser, samt gir hjelp til deres familier. De gir også råd og veiledning til ansatte i kommunene. Regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) i Midt-Norge er en av fire regionsenter i Norge. De er en del av medisinsk fakultet ved NTNU. De skal utvikle, kvalitetssikre og forvalte vitenskapelig og praksisnær tverrfaglig kunnskap og kompetanse innen arbeid med barn og unges psykiske helse, og bidra til at slik kompetanse er tilgjengelig. Gjennom sitt arbeid skal de styrke psykisk helsearbeid i kommunene, og bidra til å styrke andre fagfelt av betydning for barn og unges psykiske helse. Helsetilsynet har fra 2010 fått det overordnede ansvaret for faglig tilsyn med barneverntjenesten Saksgang i barnevernet En barnevernssak starter gjerne med en melding til barneverntjenesten i den kommunen barnet oppholder seg. Meldingen kommer ofte fra familien selv, nærmiljøet, helsestasjonen, barnehagen eller skolen. Barnevernet skal innen en uke vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelsessak eller om den skal henlegges. En undersøkelsessak skal foretas dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan være grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen kan føre til at saken henlegges, eller at barneverntjenesten går inn med råd, veiledning og eventuelt hjelpetiltak for barnet og familien. En undersøkelse skal gjennomføres snarest og innen tre måneder. Barneverntjenesten kan, når særlige grunner foreligger, utvide en undersøkelse med inntil 3 måneder, slik at undersøkelse da får en ramme på 6 måneder. Slik utvidelse skal grunngis og opplyses til foreldre skriftlig. Hjelpetiltakene er frivillige. Barn som har vist alvorlige atferdsvansker kan tas inn på institusjon på grunnlag av samtykke fra foreldrene eller fra barnet selv dersom det er over 15 år. Dersom det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for 6 Se barnevernloven 2-3B, jfr. Ot.prp.nr 69 ( ) - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 15

16 barnet ved hjelpetiltak og dersom det for eksempel er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen barnet får, vil kommunen fremme forslag til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Barnet vil da normalt bli plassert i fosterhjem. Dersom fylkesnemnda vedtar at omsorgen skal overtas, skal fylkesnemnda også fatte vedtak om samvær. Barn som har vist alvorlige atferdsvansker kan plasseres på institusjon uten samtykke, men da kun etter vedtak fra fylkesnemnda. Barnevernstjenesten har ansvaret for å sette i verk fylkesnemndas vedtak. Tjenesten skal også oppnevne tilsynsfører 7 for barn i fosterhjem. Samtidig skal barneverntjenesten nøye følge utviklingen til de barn det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for, og samtidig følge utviklingen til deres foreldre. Dersom foreldrene kan gi barnet tilfredsstillende omsorg skal barneverntjenesten fremme sak om opphevelse av omsorg for Fylkesnemnda. Barnet vil likevel ikke bli tilbakeført dersom det har fått slik tilknytning til mennesker eller miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. I enkelte tilfeller haster det å gi barnet et omsorgstilbud utenfor hjemmet. I slike tilfeller kan det kommunale barneverntjenesten treffe midlertidige vedtak om å plassere barnet. Dersom foreldrene ikke samtykker i plasseringen, skal vedtaket snarest til fylkesnemnda for foreløpig godkjenning. Innen 6 uker etter vedtak skal barneverntjenesten fremme forslag om videre tiltak for fylkesnemnda. Figur 1 under gir oversikt over arbeidsprosessen i det kommunale barnevernet 8. 7 En tilsynsfører skal blant annet passe på at barn i fosterhjem får den omsorgen de har krav på. 8 I brev fra barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet påpekes det at modellen ikke inkluderer alle lovbestemmelser som er relevante for barnevernet i kommunene. Flykartet gir allikevel en dekkende oversikt over arbeidsprosessene i kommunalt barnevern. Departementet regner med at de som bruker rutinehåndboka er oppmerksomme på lovendringer etter I denne sammenhengen sikter de her spesifikt til at bestemmelsene om tilbakemelding til melder nå står i barnevernloven 6 7 a). - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 16

17 Figur 1. Flytkart over arbeidsprosessen i barneverntjenesten. Kilde: Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene fra BLD Barneverntjenesten i Malvik kommune - 17

18 1.2.3 Øvrige tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med de kommunale barnevernstjenestene. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag (FMST) gjennomførte tilsyn med barneverntjenesten i Malvik i 2008 og 2010, begge som ledd av landsomfattende tilsyn. Tilsynet i 2008 førte til ett avvik og en merknad: Avvik: Malvik kommune sikrer ikke gjennom systematisk styring at utsatte barn gis samordnede tjenester fra helse-, sosial- og barneverntjenesten Merknad: Malvik kommune har ikke rutiner som i tilstrekkelig grad ivaretar overgangen fra barneverntjenesten til sosialtjenesten for ungdom som fortsatt har behov for tjenester etter fylte 18 år. Tilsynet i 2010 førte til et avvik og to merknader: Avvik: Malvik kommune sikrer ikke at barneverntjenestens undersøkelser blir gjennomført slik at fristene blir overholdt og at barn får anledning til å uttale seg. Merknader o Malvik kommune har ikke en ensartet praksis for å få samtykke ved innhenting av opplysninger i undersøkelsesfasen o Malvik kommune utarbeider ikke skriftlig plan for gjennomføring av undersøkelser. Det fremgår av fylkesmannens nettsider at alle avvik er lukket. Det innebærer at kommunen har iverksatt tiltak for å rette på forholdene, og at fylkesmannen har ansett disse tiltakene som tilstrekkelige. I Malvik kommunes Årsrapport 2011, vises det og til at Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn med barnevernstjenestens organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljø i Det resulterte i noen avvik, som det er jobbet systematisk med å lukke innen gitte frister. Tjenesten har ifølge årsrapporten nå klart å oppfylle lovpålagte krav til behandlingstid, ved hjelp av 2 nye årsverk (totalt 7 årsverk). - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 18

19 2 Undersøkelsesopplegget I dette kapitlet redegjør vi for hvilke problemstillinger som er utgangspunktet for undersøkelsen, og hvilke kriterier revisor bygger sine vurderinger og konklusjoner på. Metode og avgrensinger i prosjektet synliggjøres også her. 2.1 Avgrensinger Barnevernstjenestens arbeids- og ansvarsområde reguleres i Lov om barnevernstjenester 9. Lovmessige krav er dermed sentrale i problemstillingene, men undersøkelsen omhandler langt fra alle krav i barnevernsloven. En viktig del av arbeidet for de som jobber i barnevernet er å treffe gode avgjørelser med grunnlag i det barnevernsfaglige skjønn i den enkelte saks særlige forhold. I vurderingene skal blant annet prinsippet om hva som er til det beste for barnet være styrende for det arbeidet som gjøres. Hva som er til det beste for barnet i den enkelte sak, vil bero på en vurdering av den enkelte sak. Dette er en faglig skjønnsutøvelse som vi vanskelig kan gå inn å vurdere innenfor rammen av en forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjonen vil derfor ikke vurdere det barnevernsfaglige skjønnet, men ha et perspektiv for rammene omkring dette arbeidet. Problemstillingene som behandles i denne forvaltningsrevisjonen er kun et utvalg av flere mulige innfallsvinkler og vurderingstemaer innenfor området barnevern. Forvaltningsrevisjonen vil derfor ikke kunne gi et helhetlig bilde på hvordan barnevernet i Malvik drives, men vil kun gi svar på de problemstillingene som er reist i denne undersøkelsen i tråd med bestilling og dialog med kontrollutvalget. 2.2 Problemstilling På bakgrunn av bestilling og avgrensninger har vi utformet følgende problemstillinger: Problemstilling 1: Hvordan er den økonomiske utviklingen ved barneverntjenesten, og hvordan fremstår barneverntjenestens kompetanse og kapasitet sammenlignet med andre kommuner? Problemstilling 2: Følger kommunen tidsfrister i barnevernloven? Problemstilling 3: Samarbeider barnevernet med barnehager, helsestasjoner og PPT på en måte som bidrar til å løse barnevernets oppgaver etter barnevernloven? 6 Se Lov om barnevernstjenester av 17. juli 1992 nr. 100, (barnvernloven, bvl) - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 19

20 Vedrørende problemstilling 1: Det er naturlig å forstå bestillingen slik at KU ønsker en generell redegjørelse for situasjonen ved barnevernet, herunder om barnevernet har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Slike forhold kan være vanskelige å vurdere uten å ha eksakte parametre å måle mot. Ved hjelp av benchmarking kan vi imidlertid tegne et bilde av hvordan situasjonen er sammenlignet med andre kommuner og grupperinger, selv om det kan være vanskelig å si om noe er tilstrekkelig eller godt nok. Vi vil også synliggjøre utvikling over tid i Malvik kommune på disse områdene. Sammen med informasjon fra ledere og ansatte, vil dette kunne gi et bilde av situasjonen innen barnevernet i Malvik kommune. Vedrørende problemstilling 2: Problemstilling 2 har fokus på overholdelse av frister for svar på meldinger og gjennomføring av undersøkelser. Barnevernloven inneholder konkrete regler om frister for saksbehandlingen. Disse reglene er sentrale for å påse at barnas rettsikkerhet blir ivaretatt, og at saker ikke blir liggende for lenge hos kommunen uten at nødvendige undersøkelser eller tiltak blir iverksatt. Den kommunale barneverntjenesten rapporterer på fristoverholdelse til fylkesmannen, og disse rapporteringstallene er tilgjengelige for oss. Vi vil ved hjelp av disse tallene vurdere i hvilken grad kommunen overholder fristene i barnevernloven. Vedrørende problemstilling 3: Denne problemstillingen vil utgjøre hoveddelen av undersøkelsen. Barnevernloven stiller krav til samarbeid. Et av hovedmålene med slikt samarbeid er å sikre bedre kommunikasjon mellom barnevernet og andre som jobber med barn, slik at terskelen for å involvere barnevernet på et tidlig stadium blir lavest mulig. I oppstartsmøte gir virksomhetsleder uttrykk for at kommunen i flere år har hatt etablerte fora for kontakt mellom de som jobber med små barn. Det vil særlig si helsestasjon, ppt og barnehager. Det vil derfor være interessant å vurdere om dette samarbeidet har gitt resultater, i form av at helsesøstre og ansatte i barnehagene er trygge på når og hvordan de skal kontakte barnevernet, og hva barnevernet kan bidra med. Videre om helsestasjonene og barnehagene har etablert rutiner for når og hvordan de skal involvere barnevernet. 2.3 Revisjonskriterier Revisjonskriter er krav, forventninger eller referanser som innsamlet data vurderes opp mot. Kriteriene hentes for eksempel fra lov, forarbeider, veiledere eller politiske vedtak. Alle kriterier skal komme fra autoritative kilder. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 20

21 2.3.1 Lov, forskrift og lokale politiske vedtak Følgende kilder er sentrale for kriterier i denne undersøkelsen: Barnevernloven Forvaltningsloven Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barnevernstjenester Nasjonale føringer og anbefalinger Rundskriv fra BLD 10 : "Forebyggende innsats for barn og unge". Rundskriv LD: "Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten". Brosjyre utgitt av BLD: «Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger» Veileder - "Til barnets beste - samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten". BLD Andre kriterier På noen områder vil vi også bruke statistikk for å sammenligne Malvik kommune med andre sammenlignbare kommuner og gjennomsnittsgrupperinger. I dette prosjektet har vi ikke grunnlag for å påstå at noen av de vi sammenligner med representerer beste praksis eller gjenspeiler en foretrukket praksis på det aktuelle området. Sammenligningen må derfor ikke oppfattes som at noen av grupperingene eller kommunene har en "fasit" for hvordan en situasjon skal være. Tallmaterialet kan imidlertid gi en beskrivelse av en situasjon og gi indikasjoner på en utvikling/forhold. En nærmere presentasjon av de aktuelle revisjonskriteriene blir gitt under hver enkelt delproblemstilling. 2.4 Metode Informasjonsgrunnlaget i rapporten er basert på intervju, gjennomgang av dokumenter og statistisk materiale. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte ved helsestasjon og ved de kommunale og private barnehagene i Malvik kommune. I innledningsfasen av prosjektet gjennomførte vi et oppstartsmøte med rådmannsnivået i kommunen. Rådmannen var representert ved kommunalsjef. I tillegg deltok virksomhetsleder i Barne- og familietjenesten og barnevernleder i dette møtet. 10 Barne- og likestillingsdepartementet - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 21

22 De to første problemstillingene er besvart ved hjelp av intervju, økonomidata og dokumenter fra kommunen. I tillegg er statistisk materiale og rapporteringsdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Fylkesmannen i Sør Trøndelag kilder for data. Vi har sammenlignet Malvik kommune med to kommuner i distriktet med noenlunde samme rammebetingelser: Melhus og Stjørdal. I oppstartsmøte ble det opplyst at disse kommunene er relevante sammenligningskommuner. Det samme er Malviks KOSTRA-kommunegruppe 11 og landsgjennomsnitt. Vi vil også synliggjøre utviklingen i Malvik kommune på disse områdene. Kommunen har fått anledning til å kommentere sammenligningene, for å gi et bedre grunnlag for forståelse av utviklingen i økonomien og i tjenestens kapasitet, kompetanse og evne til å holde frister. For å gi et best mulig grunnlag for å svare på problemstillingene, har vi gått bredt ut. Vi har gjennomført enkeltvise intervju med alle seks ansatte i barneverntjenesten. I tillegg har vi intervjuet de på aktuelle ledernivå. Når det gjelder innhenting av data i tilknytning til samarbeid, har vi i gjennomført intervju med styrere i fire av de ni kommunale barnehagene og fire av de ni private barnehagene. Valg av barnehager hvor leder ble intervjuet, ble foretatt ved strategisk utvalg. Vi la vekt på at svarene fordeler seg på barnehager av ulik størrelse og organisering. Vi har videre intervjuet ledere i helsesøstertjenesten og innen PPT, i tillegg til to øvrige ansatte innen PPT. Totalt har vi gjennomført intervju med 20 personer. Vi har sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse til alle ansatte i de kommunale og private barnehagene og til ansatte ved helsestasjonene i kommunen. Vår undersøkelse omfatter den enkelte ansattes forhold til barnevernstjenesten. Undersøkelsen berører i noen grad de interne forholdene i den enkelte barnehage og helsestasjon, og svarene vil på noen områder kunne påvirkes av type stilling og interne rutiner og organisering ved den enkelte barnehage og helsestasjon. Det er derfor viktig å se på spørreundersøkelsen som et supplement til informasjon fra intervju, og at den på denne måten kan gi noen indikasjoner på ulike forhold. Den elektroniske undersøkelsen er sendt til 241 ansatte, 141 har svart. Svaroppslutningen var på 58 % i de kommunale barnehagene, 60 % i de private barnehagene og 67 % ved helsestasjon. Dette gir en total oppslutning på 61 %. Undersøkelsen er besvart anonymt, og vi skiller ikke ut resultatet for den enkelte enhet, da noen enheter er veldig små og 11 Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Malvik kommune er gruppert i kommunegruppe 7: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 22

23 synliggjøring av resultat kan gå på bekostning av den enkeltes anonymitet. På noen områder er det relevant å skille på resultatet mellom de kommunale og de private barnehagene 12 og mellom ulike faggrupper. Innen andre områder er det vel så interessant å se på resultatene for alle respondentene totalt sett. Undersøkelsen er utformet på en slik måte at kun de som har hatt befatning med et område, har fått spørsmålene i tilknytning til dette. Vi har valgt å presentere resultatene i form av andeler, da dette etter vårt syn gir tilstrekkelig informasjon. Intervjudata er i all hovedsak samlet inn i løpet av våren 2013, mens spørreundersøkelsen ble gjennomført i løpet av høsten Vi har i sluttfasen av datainnsamlingen vært i kontakt med barnevernleder for eventuelle korrigerer av innsamlet data i den tidlige fasen av undersøkelsen. I tillegg til oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor har en prosjektmedarbeider deltatt i prosjektet, og en gruppe på to personer har kvalitetssikret undersøkelsen. Som vist til tidligere har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ansvaret for å føre tilsyn med barnevernet. Revisor har vært i dialog med Fylkesmannen for å få belyst situasjon i barnevernet i Malvik kommune. 12 Vi har fått 78 besvarelser fra de kommunale barnehagene, 55 besvarelser fra de private barnehagene og 4 besvarelser fra helsestasjon. Det betyr at èn ansatt i ved helsestasjon utgjør en større prosentandel enn eksempelvis i en kommunal barnehage. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 23

24 3 Kompetanse, kapasitet og ressurser Dette kapitlet omhandler problemstilling 1: Hvordan er den økonomiske utviklingen ved barneverntjenesten, og hvordan fremstår barneverntjenestens kompetanse og kapasitet sammenlignet med andre kommuner? Vi gir oversikt over forhold vedrørende barnevernets ressurssituasjon og bemanningssituasjon. Videre informasjon om de ansattes formelle kompetanse og rammer for kompetanseutvikling, herunder tilgang til regelverk og saksbehandlingsverktøy. 3.1 Revisjonskriterier Kriteriene for denne delen av undersøkelsen er sammenligninger med andre kommuner og regelverk om kompetansekrav. Under denne problemstillingen vil vi innledningsvis gi en beskrivelse av organisatoriske og økonomiske forhold ved barnevernstjenesten i Malvik kommune. For å gi et bilde av ressursog bemanningsmessige forhold, har vi intervjuet barnevernets ansatte og innhentet statistisk materiale. Barnevernloven 2-1 hjemler kommunens oppgaver. Kommunen har etter bvl. 2-1 ansvaret for nødvendig opplæring av barnevernstjenestens personell. Det står videre at personellet er forpliktet til å delta i opplæring som blir bestemt, og som anses som nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like. Kravet til kunnskap er også berørt i forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barnevernstjenester. I følge forskriftens 4 skal kommunene sørge for at arbeidstakerne har tilgang til, og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter og sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet. Dette kapitlet vil i all hovedsak omhandle følgende forhold: Kostnadsutvikling Kapasitet Kompetanse o Fagkompetanse o Mulighet for kompetanseutvikling o Tilgang til lover og forskrifter Rutiner og saksbehandlingssystem - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 24

25 3.2 Data Budsjett og regnskap Utvikling i regnskapstall kan gi et godt bilde på utviklingen i barnevernet. Nedenfor følger oversikt over regnskaps- og budsjettall for de siste fem årene. Det kan være interessent å se på utviklingen på de ulike områdene: Barneverntjenesten - figur 3 Barneverntiltak i familien figur 4 Barneverntiltak utenfor familien figur 5 Barneverntjenesten totalt figur 6 Figur 3. Justert budsjett og regnskapstall barneverntjenesten (2440) Malvik kommune Kilde: Regnskap Malvik kommune Figur 3 viser at bevilgningene til barnevernstjenesten har økt i perioden , spesielt fra 2011 til Virksomhetsleder gir uttrykk for at overforbruk 2011 skyldes ansettelser som følge av tilskudd gjennom statlig satsing, uten at budsjettet ble justert samme år. Overforbruk 2009 skyldes trolig Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 25

26 Figur 4. Justert budsjett og regnskapstall barneverntiltak i familien (2510) Malvik kommune Kilde: Regnskap Malvik kommune Figur 5. Justert budsjett og regnskapstall barneverntiltak utenfor familien (2520) Malvik kommune Kilde: Regnskap Malvik kommune Virksomhetsleder sier i kommentar til figur 4 og 5 at regnskap for funksjon 2510 og funksjon 2520 i flere år har overskredet budsjettene i varierende grad. Barnevernleder påpeker at barneverntjenesten har økt formidabelt i antall meldinger, da særlig siden Dette medfører automatisk høyere kostnader på 2510 og Barneverntjenesten i Malvik kommune - 26

27 Summerer vi tallene fra figur 3, 4 og 5 får vi en oversikt over de totale utgiftene for barneverntjenesten i kommunen. Dette viser vi i figur 6. Figur 6. Justert budsjett og regnskapstall barneverntjenesten totalt Malvik kommune Kilde: Regnskap Malvik kommune I oppstartsmøtet vises det til at barnevernet opplever en utvikling både i retning av flere saker, og i retning av flere komplekse saker. Dette får stor betydning for kostnadsutviklingen. Barnevernleder viser eksempelvis til et stadig større behov for frikjøp av fosterforeldre, innleie av støtte og bistand til fosterhjem for å forebygge sprekk og store juridiske utgifter i forbindelse med nemndsaker og rettsaker. Hun påpeker at budsjettene til en vis grad ikke er realistiske. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 27

28 Figur 7. Netto driftsutgifter per barn i barnevernet. Malvik kommune sammenlignet med andre kommuner og gruppering Kilde: SSB Vi ser fra figur 7 at netto driftsutgifter per barn har økt i perioden 2008 til 2012, og i 2012 er nivået som for Melhus kommune, men godt under Stjørdal kommune. I følge virksomhetsleder hadde kommunen besøk fra Fylkesmannen før sommeren for å drøfte det faktum at Malvik bruker vesentlig mindre ressurser på barnevern enn sammenlignbare kommuner i Sør-Trøndelag. Dette var ikke et tilsynsbesøk, men kun som en oppstart for å se nærmere på ulikhetene i kommunenens/barnevernstjenestenes praksis. De har etter dette vært på besøk ved barneverntjenesten i Melhus kommune, en sammenlignbar kommune for Malvik. De ser at de har vesentlig flere meldinger enn Malvik kommunes barneverntjeneste. De har hatt en intern drøfting med kommunalsjef i ettertid, og har invitert Fylkesmannen på nytt besøk i slutten av januar Dette er også tema for pågående arbeid vedrørende samarbeid barnevern skole/barnehage. I høringssvaret påpeker barnevernleder at gjennomsnittlig bemanning i barnevernet i Norge i dag er en ansatt per 1000 innbyggere i kommunen. Dette tilsvarer for Malviks del 13 ansatte. Når staben blir av en slik størrelse kommer leder på toppen, slik at det da ville vært naturlig med 14 ansatte totalt. I følge barnevernleder skyldes høyt arbeidspress delvis dette faktum. Manglende antall meldinger kan også ha sammenheng med dette da høyt arbeidspress fordrer fokus på lovpålagte oppgaver og gir lite rom for å arbeide med opplysningsarbeid og forebyggende innsats. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 28

29 3.2.2 Kapasitet I 2011 fikk barnevernet 1,5 nye årsverk fra statlige midler, og i tillegg en halv ny stilling fra kommunale midler. Fra 2013 kom ytterligere halvannet nytt årsverk ved statlige midler. Som vi viste til innledningsvis i rapporten, består barneverntjenesten i dag av 9 ansatte: 8 saksbehandlere og to 50 % stillinger på tiltak en familiekonsulent (0-12 år) og en ungdomskonsulent (13-8/23 år). I følge barnevernleder er arbeidstrykket voldsomt og hun gir utrykk for at tjenesten ikke har tilstrekkelig antall ansatte. Underbemanning gjør at de ikke får jobbet så godt som de kunne, og selv om de ikke går på akkord med det å yte en forsvarlig tjeneste, viser hun til at de har kompetanse til å gjøre en bedre jobb, faglig sett, hvis de hadde hatt mer tid. En av utfordringene det blir pekt på er å ha tid til å følge rutinene. Tidligere gjaldt dette også sluttrapporter etter undersøkelser. I følge barnevernleder er dette en obligatorisk del av saksgangen, og står i check-lista i saksbehandlingssystemet. Det ble likevel nedprioritert. Rapporten er en del av vurderingsgrunnlaget for vedtak om tiltak, og derfor skal den være på plass før de fatter vedtak. Ofte forelå vedtak og tiltaksplan før denne rapporten var ferdigstilt, og barnevernleder påpeker at dette er feil, men at de gjorde det sånn for å nå fristene. I høringssvaret viser barnevernleder at oppdateringer av fagprogrammet nå forhindrer mulighet for å avslutte undersøkelse før sluttrapport foreligger. De øvrige ansatte ved barnevernstjenesten gir uttrykk for det samme som barnevernleder: At de ikke har tilstrekkelig bemanning til å utføre alle oppgaver på en tilfredsstillende måte. Det blir påpekt at dette i første rekke handler om tid til refleksjon, muligheter til å kunne skrive gode rapporter og referat, samt oppfylle krav om dokumentasjon. Barnevernleder sier at hun ikke er direkte bekymret for at de henlegger saker som ikke skulle ha vært henlagt - de de mener skal ha hjelp, får hjelp -. Men de ser at saker som de tidligere har henlagt, kommer tilbake igjen. Barnevernleder påpeker i høringssvaret at de ikke henlegger saker som ikke skulle vært henlagt basert på tidspress. De henlegger saker hvor de ikke får med seg foreldre på frivillige hjelpetiltak, eller hvor de har kunnskap til å forutsi at de tiltak foreldre ønsker seg ikke vil føre til ønsket endring, og således bety tapping av både bemanningsmessige og økonomiske ressurser. Dette forhindrer allikevel ikke en erfaringsbasert prediksjon på at saken vil komme tilbake på et gitt tidspunkt. Alle barn som barneverntjenesten vurderer, fyller vilkår for hjelpetiltak får slikt tilbud, men de har stort fokus på å tilby virksomme tiltak til rett tid. De driver i svært liten, om noen, utstrekning med kompenserende tiltak, og da aldri uten at det også foreligger endringstiltak samtidig. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 29

30 Også ansatte viser til at ungene får den hjelpa de har behov for, men at de kunne ønsket seg bedre tid og mulighet til å kunne gjøre en grundigere jobb. For å få en viss formening om utvikling i arbeidsmengden innen barnevernet i Malvik kommune synliggjør vi noen variabler i figur 8 som kan si noe om dette. Figur 8. Utvalgte arbeidsoppgaver barnevernet Malvik kommune Mottatte meldinger 100 Ant. nye undersøkelser 80 Totalt i tiltak Barn i hjelpetiltak Antall fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for Kilde: Rapporteringsdata Barne- og likestillingsdepartementet Som vi ser fra figuren har spesielt antall mottatte meldinger, antall nye undersøkelser og antall fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for økt i løpet av de siste årene. Barnevernleder sier at de for bare et par år siden hadde færre meldinger enn landsgjennomsnittet. De opplever nå en stor økning i antall meldinger noe som antagelig ikke skyldes en negativ utvikling i kommunen, men at både barneverntjenesten og andre i kommunen har blitt flinkere til å se forhold som medfører bekymring i løpet av de siste årene. Dette gjelder blant annet saker med barn av foreldre med rusproblematikk, hvor de har en stor økning i antall saker. For et par år siden hadde de ikke noen saker i tilknytning til denne type problematikk. For å gi et bilde av barneverntjenestens kapasitet, kan vi se på arbeidsmengden i forhold til antall årsverk. Arbeidsmengden er imidlertid en vanskelig målbar størrelse, og beror på flere forhold som ikke kan leses av noen statistikk. Vi kan få et visst bilde av situasjonen ved å se på bemanningen i forhold til antall barn med undersøkelse eller tiltak sammenlignet med andre kommuner. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 30

31 Figur 9. Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Malvik kommune sammenlignet med andre kommuner og grupperinger Kilde: SSB Figur 9 viser at i likhet med for de andre kommunene har barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk blitt redusert i løpet av de siste årene. Figur 10. Stillinger med fagutdanning per 1000 barn. Malvik kommune sammenlignet med andre kommuner og gruppering Kilde:SSB Vi ser fra figur 10 at alle kommunene har et økende antall stillinger med fagutdanning per 1000 barn. Malvik kommune har langt færre stillinger med fagutdanning per 1000 barn enn - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 31

32 de andre kommunene vi sammenligner med. Som vi har vist tidligere i dette kapiltet, har de fått tilført halvannet nytt årsverk ved statlige midler i Kompetanse Fagkompetanse Barnevernleder sier at hun er fornøyd med fagkompetansen ved tjenesten. Hun viser til at de har en god blanding av erfarne saksbehandlere og nyutdannede med stor entusiasme og pågangsmot. Samtidig viser hun til at de alltid arbeider for å videreutvikle kompetansen. Opplæring og kompetanseutvikling er omhandlet i handlingsplanen, og i følge barnevernleder har de klare mål for hvordan de ønsker å utvikle tjenesten. Ved nyansettelser ser de alltid etter kompetanse som de ikke har fra før. Også ansatte gir utrykk for at tjenesten har god, variert og relevant fagbakgrunn og at de totalt har veldig god kompetanse Etter- og videreutdanning På spørsmål om de har mulighet for å delta på etter- og videreutdanning svarer barnevernleder at de per i dag (april 2013) har 3 medarbeidere i studiepoenggivende videreutdanning. Hun sier at de jobber kontinuerlig med at de ansatte skal være i utdanning for å tilegne seg kunnskap. Kommunen legger til rette ved fri til samlinger og eksamen, men gir ingen lettelse i arbeidsmengden. De ansatte deltar også på kurs. Ansatte gir utrykk for det samme som barnevernleder; at det legges vekt på, og tilrettelegges for kompetanseutvikling, og at opplæring er forankra i ledelsen. De har et system hvor alle registrerer kurs de har deltatt på. Det vises til en fellesperm hvor alt kursmateriale blir samlet slik at alle har tilgang til dette. De har ingen rutinemessig gjennomgang/erfaringsutveksling etter kursdeltagelse, men ansatte viser til at kompetansen som de opparbeider seg ved etterog videreutdanning vektlegges i det daglige arbeidet og brukes aktivt i tjenesten. Flere av de vi har intervjua trekker fram Kvello-utdanninga som alle ansatte deltar på og som gjennomføres som en del av arbeidstida. Dette er en modell med fokus på samarbeid og tidlig innsats. Dette gir et grunnlag for å jobbe på en grundig og systematisk måte for å avdekke og klargjøre behov, og gir i følge en av de ansatte bedre grunnlag for å fatte vedtak enten om tiltak eller om henvendelse. Det blir vist til at denne kunnskapen tas aktivt i bruk i tjenesten. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 32

33 3.2.4 Rutiner og saksbehandlingssystem Rutiner I følge barnevernleder har de vurdert ulike måter å organisere tjenesten på. Tjenesten jobber per i dag etter en generalistmodell som innebærer at alle skal kunne følge en sak fra begynnelse til slutt. Modellen har i følge barnevernleder og ansatte både fordeler og ulemper. Det at den blant annet hensyntar klientenes behov for kontinuitet og oversiktlighet gjør at den totalt sett blir vurdert som den beste måten å jobbe på. Fra er det nedsatt et mottaksteam bestående av barnevernleder, samt en saksbehandler fra hver av de aldersgrupperinger de forsøker å organisere innsatsen ut i fra (0-6 år, 7-12 år, 13-18(23) år). Teamet møtes hver tirsdag og går gjennom alle innkomne meldinger i uken som gikk. Det skrives en grundig meldingsgjennomgang og det fattes beslutning om hvilke kriterier en undersøkelse skal basere seg på og saken fordeles til saksbehandler basert på faglig kompetanse og kapasitet. En ansatt har, i samråd med leder ansvar for å registrere og følge opp innkomne meldinger i løpet av uken. Det er laget faste behandlingsmaler i fagsystemet som er veiledende minstestandard for undersøkelser. I intervju får vi noen innspill på organisasjonsmessige og rutinemessige forhold. Det blir vist til at de har en kultur for å bli hørt og at leder er flink, faglig dyktig og tydelig i sin lederrolle, men at hun til tider oppleves som lite tilgjengelig (leder deltar på videreutdanning i master barnevern). Intern evaluering har vist at ansatte opplever kulturforskjeller som en konsekvens av ulike erfaringer. Dette gir seg blant annet utslag i intern uenighet vedrørende rolleforståelse og faglige vurderinger, og oppleves som problematisk og frustrerende, spesielt når leder ikke er tilstede. Det er tatt tak i dette internt ved at det jobbes med å få på plass samstemthet og enighet ved intern kulturbygging. Som en del av dette har de satt fokus på hvordan fagmøtene skal bli mer nyttige. De jobber med å omorganisere møtene for å bruke dem mer aktivt på saksdrøfting - hvordan veilede og diskutere. Det blir vist til at nedskrevne rutinebeskrivelser kunne bidratt til større grad av trygghet og samstemthet. Det vises også til at en assisterende lederfunksjon kunne vært hensiktsmessig i så måte Saksbehandlingssystem I oppstartsmøte blir det gitt utrykk for at barnevernstjenesten i grove trekk har systemene på plass. Barnevernstjenesten har en internkontroll som ligger i bunnen som ble utviklet i Det betyr at rammeverket i hovedsak er på plass, men det vises til at utfordringene er å ha tid til å følge rutinene. Dette gjelder for eksempel, som vi har vist til tidligere, sluttrapporter etter undersøkelser. Fagsystemet blir mer og mer sentralt for å gjennomføre arbeidet, og i - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 33

34 følge både barnevernleder og ansatte fungerer saksbehandlingssystemet greit. Det blir imidlertid gitt utrykk for at de fremdeles har noe å gå på. I følge barnevernleder skal alle ha opplæring i fagsystemet, og de jobber kontinuerlig med å få inn maler og rapporter samt å utvikle superbrukere som har ansvaret for å følge opp andres bruk. Kurs i Familia for alle ansatte ble avholdt i desember I tillegg ble det gjennomført en ekstra opplæringsdag for superbrukere. Det holdes jevnlige kurs for de øvrige ansatte, og nyansatte viser til at det blir gitt opplæring ved nyansettelser Tilgang til lover og forskrifter Barnevernleder viser til at de har fagmøter hver mandag, med fast agenda. Hvis det har kommet relevante endringer i regelverk, nye veiledere eller lignende, bruker de fagmøtet til å gå gjennom slike saker i plenum. Det vises og til at endringer i lov og regelverk blir tilsendt per post og mail fra leder. I følge ansatte har den enkelte i tillegg ansvar for å holde seg oppdatert på lover, veiledere med mer, og det vises til en felles perm hvor relevante veiledere med mer lagres. Tjenesten har kontakt med kommuneadvokaten når de har behov for hjelp og når de har behov for å drøfte saker. I tillegg forholder de seg til kommuneadvokatene i fylkesnemdsaker. Kommuneadvokaten arrangerer og kurs med blant annet gjennomgang av lov, tolkning, vilkår med mer. 3.3 Revisors vurdering Bemanningssituasjon er et tilbakevendende tema i debatten om barnevernstjenesten, men det finnes ingen normtall for bemanning, og vi vurderer derfor ikke om bemanningen er tilstrekkelig. Vi kan imidlertid fastslå at intervju og regnskapstall tyder på at barnevernstjenesten har hatt en utvikling i arbeidsmengde hvor det har vært et økende behov for ressurser. Samtidig ser vi at bemanningen innen barnevernet har økt i løpet av de siste årene. Netto driftsutgifter per barn har økt i perioden 2008 til 2012, og i 2012 er nivået som for Melhus kommune, men godt under Stjørdal kommune. Barnevern er et uforutsigbart område rent økonomisk, og det er viktig at kommunen har et kontinuerlig fokus på den økonomiske utviklingen slik at de nødvendige ressurser stilles til disposisjon for å drive et forsvarlig barnevern. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 34

35 Intervju tyder på at kapasitetshensyn gir uheldige utslag på mulighet til å følge obligatoriske rutiner. Vi registrerer samtidig forbedringer ved at eksempelvis oppdateringer av fagprogrammet nå forhindrer mulighet for å avslutte undersøkelse før sluttrapport foreligger. Dette til forskjell fra tidligere, hvor dette var en utfordring. Barnevernloven gir kommunen ansvar for å sikre at barnevernstjenestens personell får nødvendig opplæring og kompetanseutvikling. Vårt inntrykk er at dette vektlegges og ivaretas på en god måte. At kompetansen som ansatte opparbeider seg ved etter- og videreutdanning vektlegges i det daglige arbeidet og brukes aktivt i tjenesten, er et viktig element i dette. Bemanningsmessig har tjenesten en god og sammensatt kompetanse, noe de også vektlegger ved nyansettelser. Barnevernloven gir også kommunen ansvar for å sikre at ansatte får tilgang til oppdatert regelverk. Etter vår vurdering sikres dette gjennom faste møter og ved annen formidling. For å kunne utføre det daglige arbeidet på en forsvarlig måte, er det viktig at ansatte har tilgang til og behersker et hensiktsmessig saksbehandlingssystem, og at de har gode rutiner til hjelp i dette. Intervju viser at saksbehandlingssystemet fungerer greit. Superbrukere og jevnlige kurs for ansatte er viktig i så måte. I intervju har vi fått noen innspill på organisasjonsmessige forhold. Det er viktig at organisasjonen kan håndtere fraværer av ansatte i nøkkelposisjoner og at den framstår som robust med tydelige definerte ansvarsområder. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 35

36 4 Frister Som beskrevet tidligere, omhandler barnevernloven frister vedrørende meldinger og undersøkelser. Dette er tema for problemstilling 2: Følger kommunen tidsfrister i barnevernloven? 4.1 Revisjonskriterier Her følger en redegjøring for de reglene som regulerer kommunens og barnevernets frister. Meldinger Meldinger er for det første slike meldinger som kommer fra andre offentlige myndighetsutøvere som barnevernet skal samarbeide med. Men det kan også være henvisninger direkte fra foreldre eller annen informasjon som gis av utenforstående, så lenge informasjonen er rimelig konkret. Det kan også være observasjoner gjort av ansatte i barnevernstjenesten, men informasjonen må formaliseres noe før den regnes som en melding. 13 Alle slike meldinger skal gjennomgås innen én uke, jf. barnevernloven 4-2. Undersøkelser Undersøkelser skal som den klare hovedregel gjennomføres innen tre måneder, jf. barnevernloven 6-9. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder. Dette kan for eksempel være i særlig komplekse saker der barnevernstjenesten er avhengig av andre instanser for å gjennomføre en adekvat undersøkelse. 4.2 Data I tabellen nedenfor viser vi fristoverskridelser for gjennomgåtte meldinger og nye undersøkelser for Malvik kommune i perioden Jf. Harald Hoves kommentarer til barnevernlovens 4-2, se rettsdata.no. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 36

37 Tabell 1. Fristoverskridelser for gjennomgåtte meldinger og nye undersøkelser. Malvik kommune Meldinger 1. halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår 12 Gjennomgåtte meldinger Ant. Fristoversittelser Fristoversittelser i % Undersøkelser , ,5 0 5, ,4 Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttet Ant. Fristoversittelser Fristoversittelser % ,5 3,8 12,2 7, ,8 21,1 0 6,1 Kilde: Rapporteringstall fra barne- og likestillingsdepartementet Vi ser fra tabell 1 at antall fristbrudd for meldinger har variert fra en til tre per halvår i løpet av perioden 2008 til I prosent tilsvarer dette fra 0 % til 5,7 %. Antall fristoverskridelser for undersøkelser har variert fra null til trettifire i perioden i prosent fra null til 61,8 % -. Vi ser at det er spesielt 1. og 2. halvår 2010 og 1. halvår 2011 som utpeker seg. 1. halvår 2010 var antall fristoverskridelser 24, (48 %). 2. halvår 2010 var antallet 12 (60 %). 1. halvår 2011 var antall fristoverskridelser 34 (61,8 %). I følge barnevernleder skyldes fristbrudd i første halvår 2011 et etterslep fra var et vanskelig år, da mange saker ble satt på undersøkelse fordi barnevernet ikke rakk å gjennomgå dem innen fristen (meldingsuka). Som vi har vist til tidligere i rapporten, ble dette blant annet søkt løst ved at en ansatt har ansvar for å gå gjennom meldingene og fordele disse i samarbeid med barnevernleder. 2009/2010 innebar en økning i antall saker, samtidig med en del endringer i organisasjonen og utskifting av personell. Da nåværende barnevernleder begynte i 2011 ble de innkalt til FMST med beskjed om at de måtte få bukt med restansene. Da innførte leder et system for intern rapportering, der skjema skal fylles ut og leveres når meldinger er gjennomgått og når undersøkelser er avsluttet. Dette gir, i følge barnevernleder, kontinuerlig kontroll på om de er innenfor fristene, uten full oversikt på fagsystemet. I oppstartsmøtet blir det påpekt at de nye årsverkene fra 2011 gjorde at barneverntjenesten ganske raskt kom ajour. I dag er situasjonen bedre, men barneverntjenesten er fremdeles presset, og i oppstartsmøtet blir det påpekt at det er et dilemma for kommunen at barnevernet må utføre sine oppgaver innen fristen, men samtidig - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 37

38 prioritere det forebyggende arbeidet og kontakten med andre. I høringssvaret påpeker barnevernleder at de fristbrudd som forekommer i all hovedsak er knyttet til spesielle omstendigheter i de saker det gjelder og således utenfor barneverntjenestens kontroll. I følge ansatte er de opptatt av å holde fristene, selv om dette til tider er krevende. Fristbrudd kan eksempelvis skyldes undersøkelser med 6 måneders frister eller at sakene er så omfattende at fristene må brytes til beste for saken. Det vises også til utfordringer som at det kan være vanskelig å komme i kontakt med familier for eksempelvis å innhente samtykke. I figur 11 sammenligner vi andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder i Malvik kommune med andre kommuner. Figur 11. Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder. Malvik kommune sammenlignet med andre kommuner og snittgruppering. Kilde: SSB Vi bemerker at figur 11 ikke viser andel fristoverskridelser, men andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder. Det er derfor ikke nødvendigvis snakk om lovbrudd, da loven åpner for at fristen i særlige tilfeller kan være seks måneder. Et høyt antall undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, vil likevel kunne være en indikasjon på fristoverskridelser. Som figuren viser har Malvik kommune langt færre andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder enn sammenlignbare kommuner og grupperinger. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 38

39 4.3 Revisors vurderinger Barnevernloven har klare krav til frister for gjennomgang av meldinger og gjennomføring av undersøkelser. Malvik kommune hadde en periode med mange fristbrudd for undersøkelser i 2010 og Per i dag tyder intervju og statistikk på at barnevernstjenesten har fokus på, og prioriterer å holde fristene. De klarer det i de aller fleste tilfellene, men fristbrudd forekommer fremdeles. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 39

40 5 Samarbeid Dette kapitlet omhandler problemstilling 3: Samarbeider barnevernet med barnehager, helsestasjoner og PPT på en måte som bidrar til å løse barnevernets oppgaver etter barnevernloven? 5.1 Revisjonskriterier Her følger en redegjørelse for noen de reglene som regulerer kommunens og barnevernets plikt og mulighet til å samarbeide med andre. Kommunen har et totalansvar for å sikre alle barn trygge og gode oppvekstsvilkår, og det er viktig at dette ansvaret er forankret på høyt nivå. Barnevernloven bestemmer at kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under og finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. 14 En viktig del av denne forebyggende virksomheten er å sikre at den kommunale barnevernstjenesten samarbeider med andre som jobber tett på barn og unge i kommunen. Barneverntjenesten har derfor plikt til å medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer 15. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter barnevernloven. Som et ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. 16 Et godt samarbeid forutsetter også at de som jobber med barn og unge har tilstrekkelig kunnskap om plikten og adgangen til å videreformidle opplysninger til barnevernet, og at de deler informasjon i tråd med dette. Ansatte i barnehager, skoler og på helsestasjoner har alle plikt til å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet, og melde fra til barnevernet om de mistenker at barn er utsatt for omsorgssvikt. 17 Barnevernet har på sin side plikt til å dele informasjon i visse, begrensede tilfeller. Det gjelder blant annet når en av samarbeidspartnerne (som en skole eller en barnehage) sender bekymringsmelding til barnevernet. Da skal barnevernet gi en tilbakemelding om at meldingen er mottatt, med 14 Barnevernloven Barnevernloven 3-2 første ledd 16 Barnevernloven 3-2 andre ledd 17 Barnevernloven 6-4 andre ledd, barnehageloven 22, opplæringsloven 15-3, og helsepersonelloven Barneverntjenesten i Malvik kommune - 40

41 informasjon om at de undersøker saken videre. 18 Hvis barnevernet gjennomfører en slik undersøkelse, skal den som har sendt meldingen også få en tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet. Der skal det stå om undersøkelsen er henlagt eller om barnevernet jobber videre med saken. Barnevernet har i utgangspunktet taushetsplikt om det videre innholdet i saken, og kan i utgangspunktet ikke gi informasjon om hva slags tiltak som settes inn, eller om hvordan saken utvikler seg videre. 19 Dette gjelder likevel ikke hvis det er nødvendig for samarbeidspartneren å få kjennskap til denne aktuelle informasjonen. Praksis i dag er at det skal mye til før det anses som nødvendig å få informasjon det er for eksempel ikke nok at en barnehageansatt gjerne skulle ha visst hva som foregikk i barnets hjem. 20 Barnevernets taushetsplikt gjelder all informasjon om barnevernssakene, og er derfor i utgangspunktet til hinder for at barnevernet kan dele slik informasjon. Det finnes likevel løsninger som gjør at barnevernet kan gi informasjon til samarbeidspartnerne. Det ene er at taushetsplikten faller bort hvis foreldre samtykker til at barnevernet kan gi informasjonen videre. 21 Med samtykke fra foreldre kan barnevernet altså drøfte saker med samarbeidspartnere, og dele informasjon i den utstrekning foreldrene har samtykket til det. Det andre er at barnevernet og samarbeidspartnerne kan drøfte sakene anonymt altså uten at de røper hvem saken dreier seg om eller annen taushetsbelagt informasjon. 22 Slike anonyme drøftinger kan komme til stor nytte i ulike samarbeidsforum, som tverrfaglig team eller ressursteam, og være viktige bidrag til at samarbeidspartnerne lærer å forstå hvordan de andre jobber. I en veileder fra BLD 23 heter det at tverrfaglige team kan være viktige samarbeidstiltak, og en arena for å kunne gjennomføre en helhetlig vurdering av et barns behov og omsorgssituasjon. I veilederen anbefaler departementet å etablere muligheten for å drøfte saker anonymt. I denne undersøkelsen vil vi vurdere samarbeidet mellom barnevernet og barnehage, helsestasjon og PPT opp mot dette bakteppet. Vi har fokus på følgende områder: 18 Barnevernloven 6-7a, jf. 6-4 andre ledd 19 Barnevernloven Jf. fvl. 13 b første ledd nr 5 jfr. bvl. 6-7 tredje ledd. 21 Jf. fvl. 13 a nr 1 22 Jf. fvl. 13 a nr 2 23 "Til barnets beste, samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten" fra Barne og likestillingsdepartementet - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 41

42 5.2 Data Samhandling mellom barnevernet, barnehagene, helsestasjon og PPT. Informasjonsflyt Anledning til å drøfte saker anonymt Taushetsplikt Tilgjengelighet Om samarbeidspartnerne har kjennskap til adgangen og plikten til å gi opplysninger til barnevernet Meldinger og tilbakemeldinger Både barnevernet, PPT og helsestasjon er som vi har vist tidligere organisert i virksomheten Barne- og familietjenesten. Totalt er det 18 barnehager i kommunen, hvorav ni er kommunale og ni er private. De kommunale barnehagene er organisert i egen virksomhet og de private barnehagene er utenfor det kommunale systemet Samhandling I oppstartsmøtet blir det påpekt at kommunen ser på samarbeidet mellom barneverntjenesten og andre som veldig viktig. Det blir vist til at i løpet av de siste årene så har barnevernet og barnehagene fått et veldig godt og utstrakt samarbeid, og det gjør at barnevernet får flere meldinger fra barnehagene enn tidligere. I høringssvaret viser barnevernleder til at barnverntjenesten kan gi den informasjon de vurderer at samarbeidspartnere trenger for å kunne gi barneverntjenesten den informasjonene de ønsker. I dette ligger det at man må kjenne konturene av saken for å kunne sorterer hva som er relevant informasjon til barnevernet. I dette kapitlet er fokuset samarbeidsfora for barnevernet, barnehagene, helsestasjon og PPT. Videre hvordan aktørene opplever kontakten med hverandre Samarbeidsfora barnevernet, PPT, helsestasjon og barnehager Nedenfor gir vi en beskrivelse av de ulike foraene for samarbeid slik vi har fått de presentert: Tverrfaglig samarbeid gjennom «Tidlig innsats». Dette er en arbeidsmodell som innebærer at barnevernet, PPT og helsestasjonen en gang i året reiser ut i barnehager og observerer barn, og melder noen opp til drøftelser. Teamet består av barnevernet ved leder og ansatte, helsestasjon ved leder og ansatte, og to saksbehandlere fra PPT. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 42

43 Teamet jobber særlig med små barn. I tillegg til observasjonsrundene møtes teamet fast månedlig i «småbarnsteam», hvor barnehager kan melde saker som drøftes tverrfaglig. Det blir vist til at dette prosjektet har påvirka samarbeidet på en veldig positiv måte. Alle ped.ledere og ledere ved barnehagene har kjennskap til de som jobber i barnevernet og på helsestasjon, og de har et ansikt å forholde seg til. Dette har i følge ansatte bedret samarbeidet veldig og redusert terskelen for å ta kontakt. SmåbarnstTeam. I småbarnsteam sitter i hovedsak de samme som i observasjonsteamet: tre fra barnevernet, to fra helsestasjonen, to fra PPT, en PMTterapeut 24 fra tiltaksenheten og en psykolog fra tiltakseneheten. Psykologen vil antagelig ikke delta fremover. I følge barnevernleder er det stor pågang på teamet, og de skulle gjerne ha brukt tiden i småbarnsteam til også å drøfte felles, tverrfaglige utfordringer for små barn i kommunen, men tiden går i all hovedsak med til å drøfte saker fra barnehagene. Småbarnsteam følger også opp saker fra TI hvor det blir besluttet tiltak i barnehagen. De opplever at denne delen av teamet fungerer godt, men ser at det i stor grad er de samme barnehagene som melder saker dit. Tendensen er at de som først har meldt en sak, kommer flere ganger, mens terskelen blir høy for de som aldri har prøvd. Sakene kan drøftes anonymt eller med samtykke fra foreldrene. Det varierer om de har innhentet samtykke fra foreldre, men de blir oppfordret til det. Resultatet av en slik drøfting kan være at de blir bedt om å prøve ut noen tiltak og komme tilbake til teamet senere. Slike saker kan også ende som sak, men da må styrer melde skriftlig. Utvidet ressursteam. Hver skole har et utvidet ressursteam, der barne- og familietjenesten deltar i møter. Tverrfaglige team internt i tjenesten Faste møtepunkt for hele enheten, felles fagdager osv Tverrfaglig arbeid med risikofamilier ledet av barnevernleder Samlinger. Etter påske (2013) skal kommunen ha samlinger med alle lærere og barne- og familietjenesten, der de skal jobbe med caser 24 Parent Management Training - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 43

44 I intervju med ansatte i barnevernet, blir det påpekt at både de private og de kommunale barnehagene deltar i samarbeidet, og at det ikke er noen forskjell mellom barnehagene på noen områder. I intervju med styrerne ved et utvalg kommunale og private barnehager i kommunen, spurte vi om hvordan samarbeidet mellom barnehagene og barnevernet fungerer. Vi får til svar at samarbeidet med barnevernet fungerer veldig godt. Det blir vist til at barnevernet veileder, klargjør bekymringer, gir flott støtte og at de er tilgjengelige og lette å kontakte. Det blir spesielt vist til at samarbeidet gjennom Tidlig innsats har bidratt til åpenhet og god kjennskap til barnevernet, og at dette er en veldig god modell å jobbe etter. Videre at samarbeidet gjennom Tidlig innsats gir en trygghet ved at man får vurdert forhold i barnehagen med friske øyne. Barnevernleder har også deltatt på styremøter, styrenettverk og informert om ulike forhold og arbeidsmåter som barnevernet bruker. Totalt sett gjør dette det lettere å ta kontakt med barnevernet når det er noe de vil drøfte. For de som har meldt inn saker til småbarnsteam, blir det vist til at dette er en god arena for veiledning og klargjøring av bekymringer Kontakt med barnevernet og terskel for å ta kontakt Barnevernleder gir klart uttrykk for at det er deres ansvar å jobbe for at ansatte i barnehager og på helsestasjon vet når de kan, bør og skal kontakte barnevernet. Ansatte viser til at barnevernet ved sin kompetanse kan og bør bidra til at samarbeidspartnerne har trygg kjennskap til hvor de kan gå når de er bekymret; enten det er snakk om bekymringsmelding eller behov for å drøfte saker anonymt. Samtidig blir det vist til at dette er et gjensidig ansvar og at også ansatte i barnehager og på helsestasjonen har et eget ansvar for å oppdatere seg på sine plikter. Det blir gitt uttrykk for at terskelen for å melde er personavhengig, og at alle instanser unnlater å melde inn tilfeller der saker burde blitt meldt. Barnehagene Både barnevernleder og ansatte viser til at de blir kontaktet av barnehagene i tillegg til at de treffes ved de faste fora for samarbeid. Da kan de gi råd om hvordan de skal håndtere situasjoner, eller barnevernet kan anbefale dem å melde sak til småbarnsteam, eller i verste fall sende bekymringsmelding der det vurderes nødvendig. Barnevernleder tror terskelen for å ta kontakt med barnevernet er lav hos barnehagene, noe som i følge barnevernleder skyldes at ansatte i barnehagene kjenner barnevernet. Samtidig er det flere av de ansatte i barnevernet som sier at de har inntrykk av at for barnehagene kan noen saker være vanskelig å melde, blant annet fordi forholdet til foreldrene kan oppleves å bli problematisk. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 44

45 Styrerne i barnehagene på sin side gir i intervju utrykk for at de opplever at terskelen for å ta kontakt med barnevernet er lav, og at barnevernet oppleves som åpnere nå enn tidligere. De har fått bedre kjennskap til barnevernet, både måten de jobber på og de som jobber der. Trygghet på roller blir vist til som et viktig element. Dette gjør det lettere og tryggere å ta kontakt og drøfte bekymringer både ved behov for tidlig veiledning og senere. Også de som ikke har hatt saker, sier at de ville tatt kontakt dersom de var bekymret. Helsestasjonen Barnevernleder tror de får for få meldinger fra helsestasjonen, særlig om de aller minste barna, og barnevernleder er usikker på hvorfor. For disse barna er helsestasjonen den aktøren de har tettest kontakt med. I følge barnevernleder tyder signalene fra fagleder for helsestasjonene på at de selv ser seg i stand til å håndtere det de ser av hjelpebehov i de første leveårene, men at de kanskje ikke er flinke nok til å vurdere hva barnet trenger når det blir eldre. Helsestasjonen følger dem heller ikke like tett. Fra barnevernets ståsted burde de ha blitt involvert i slike saker, for å kunne følge dem også videre gjennom oppveksten. Det er ingen faste, faglige treffpunkt mellom helsestasjonen og barnevernet, kun i felles BFTsamlinger. I følge barnevernleder har de lite kontakt med jordmor det er også noe de vurderer å jobbe med. Også andre ansatte i barnevernet gir utrykk for en oppfatning om at ansatte ved helsestasjon unnlater å melde saker til barnevernet. De er imidlertid usikre på hva dette kan skyldes, men viser til at det kan skyldes manglende forståelse for hverandres mandat, at helsestasjon opplever eieforhold til sakene, frykt for konflikter med foreldre eller lignende. I intervju gir ledende helsesøster utrykk for at terskelen for å kontakte barnevernet er lav, men at de opplever at de melder flest saker for de eldre barna. Det handler ikke om at terskelen er høy, men at forhold er vanskeligere å oppdage i tidlig alder. I tillegg setter helsestasjon selv inn kompenserende tiltak for de minste barna. Da er det en tendens til at de ser en positiv utvikling i den perioden de følger barna tett opp, men at den negative utviklingen slår ut når kontakten blir mindre og de ikke følger opp like tett. Hun sier videre at de har et forbedringspotensial i å involvere barnevernet mer og at de kan bli bedre til å melde de yngste barna. Dette gjelder for eksempel familier med psykisk helse-problematikk eller rus, og også «gråsonebarna» med sosioøkonomiske forhold og mange risikoforhold, men der barna har god utvikling. De ønsker ikke å melde til barnevernet så lenge barna har en god utvikling, men ser at utfordringen er å fange det opp før utviklingen snur. Hun gir utrykk for at de ikke har saker der de burde meldt fra, men ikke har gjort det. Generelt gir ledende helsesøster uttrykk for at samarbeidet per i dag fungerer veldig bra, og at det har vært en positiv utvikling på alle områder i løpet av den senere tid. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 45

46 PPT Barnevernleder sier at de har en del kontakt med PPT gjennom småbarnsteam og at PPT melder bekymring på eget grunnlag. I intervju med faglig leder og ansatte i PPT sier de at de samarbeider i økende grad. De har vært samorganisert siden oppstarten av BFT i Manglende samlokalisering blir imidlertid betegnet som en utfordring i seg selv, men det blir vist til at de i løpet av den siste tiden har fått mye bedre kjennskap til hverandres tjenester. Det skyldes at barnevernet i løpet av de siste årene har fremstått som åpnere noe som bidrar til mer samhandling med både fagledelse og andre ansatte i barnevernet. Det blir vist til at de har blitt bedre kjent med de som jobber i barnevernet og hvordan de jobber gjennom et tettere samarbeid bl. a ved de ulike samarbeidsfora. Dette opplever de som positivt. Ansatte som vi har intervjuet fra PPT sier at terskelen for å ta kontakt med barnevernet er lav. Det blir vist til at PPT melder selv når det kreves, men at bekymringen som regel ligger hos barnehagen og at PPT heller bistår barnehagen med å melde. Resultat fra spørreundersøkelsen Figur 12 viser svarene vi fikk på spørsmålet om ansatte hadde hatt kontakt med barnevernet i kommunen. Figur 12. Har du hatt kontakt med barnevernet i Malvik i forbindelse med din jobb i barnehagen/helsestasjon? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 46

47 Av de 241 ansatte som vi sendte den elektroniske spørreundersøkelsen til, svarte 55 % at de hadde hatt kontakt med barnevernet; 43 % svarte at de ikke hadde hatt kontakt med barnevernet, 3 % var usikre. Det kan være interessant å se om det er noen forskjell på andelen av de ansatte fra de kommunale og de private barnehagene når det gjelder om de har hatt kontakt med barnevernet. Resultatet viser at andelen er lik, % har hatt kontakt med barnevernet ved både de kommunale og de private barnehagene. På spørsmål om på hvilken måte de har hatt kontakt med barnevernet, vises det blant annet til kontakt i forbindelse med enkeltsaker, Tidlig innsats, Småbarnsteam, møter og rådgivning. Terskelen for å ta kontakt med barnevernet var et av de spørsmålene vi hadde i spørreundersøkelsen. I figur 13 viser vi resultatet for alle respondentene på dette spørsmålet. Figur 13. Hvordan vil du beskrive din terskel for å ta kontakt med barnevernet? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge Resultatet fra spørreundersøkelsen viser at 12 % betegner terskelen for å ta kontakt med barnevernet som svært lav, 30 % som lav, 42 % som verken eller, 15 % som høy og 1 % som svært høy. Ser vi mer detaljert på resultatene, finner vi at for de som sier at terskelen for å ta kontakt med barnevernet er høy eller svært høy, er det en overvekt av ufaglærte og assistenter. Men vi finner også noen ped.ledere i denne gruppen. Av de som sier at terskelen er lav eller svært lav, finner vi alle faggruppene representert. Det samme gjelder de som har svart hverken eller. På spørsmålet om de selv hadde tatt kontakt med barnevernet, fikk vi følgende resultat: - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 47

48 Figur 14. Har du selv tatt kontakt med barnevernet i Malvik kommune i forbindelse med din jobb i barnehage/helsestasjon? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge I spørreundersøkelsen svarte 42 % av de spurte at de selv hadde tatt kontakt med barnevernet. I de kommunale barnehagene var tallet 32 %, i de private barnehagene var tallet 44 %. Vi ser at av de som har tatt kontakt med barnevernet selv, er det en klar overvekt av ansatte i ledende stillinger (styrere, ped.ledere). Av de som ikke har tatt kontakt med barnevernet selv, er det langt flere ufaglærte og assistenter. Dette kan skyldes interne rutiner for hvem i den enkelte enhet som skal ta kontakt med barnevernet Informasjon om utvikling i barnevernssaker Ansatte i barnevernet gir utrykk for at de ved tiltak har samarbeidsfora mellom barnehagen, foreldre og barnevernet. Dette krever samtykke fra foreldre. Det blir vist til at barnevernet bestreber seg på å ha et godt samarbeidsklima. De møtes jevnlig annenhver måned i tiltaksperioden. Barnevernet foretar en evaluering sammen med barnehagene og aktørene får da vite om hvordan situasjon er. Som regel fungerer dette greit. I intervju med barnehagestyrerne spurte vi om erfaringer fra samarbeidet med barnevernet i konkrete saker. Av de svarene vi fikk på dette spørsmålet kan det se ut til at erfaringene er litt blandet. Noen ga utrykk for godt samarbeid med gode jevnlige møter med barnevernet og foreldre, og at barnehagen får god oppfølging og informasjon. Andre har litt mer blandete erfaringer med samarbeidet. Noen ganger funger det bra, andre ganger sitter de med en - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 48

49 følelse av at de vet for lite om hva barnevernet gjør at taushetsplikten blir til hinder for samarbeidet, for at de skal kunne bidra med det de kan for å hjelpe familiene. Figur 15. Opplever du at du får informasjon om utviklingen i barnevernssaker som angår barn du har kjennskap til? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge Resultatet fra spørreundersøkelsen viser at av de som har hatt kontakt med barnevernet opplever 41 % at de får informasjon om utviklingen i barnevernssaker som angår barn de har kjennskap til, 33 % svarer nei og 21 % vet ikke. 5 % har svart annet. I spørreundersøkelsen spurte vi videre om ansatte som har hatt kontakt med barnevernet selv, har tatt kontakt med barnevernet for å få slik informasjon. Figuren under viser resultatet. Figur 16. Har du selv tatt kontakt med barnevernet for å få slik informasjon? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 49

50 Videre spurte vi barnevernsleder om barnehagene får informasjon fra barnevernet også om barn de ikke har meldt opp selv. Barnevernleder sier at mønsteret er at barnevernet i for liten grad ser hva slags informasjon barnehagene har behov for, samtidig som barnehagene på sin side ikke er flinke nok til å be om den informasjonen de trenger. Derfor prøver barnevernet i størst mulig grad å få involvert barnehagen når de iverksetter tiltak. Men det avhenger av foreldrene, og noen ganger nekter foreldre å involvere andre. Hun sier videre at barnehagene må bli flinkere til å ringe til barnevernet i slike tilfeller, samtidig som barnevernet må bli flinkere til å ringe og informere om at det er iverksatt tiltak, men at de ikke kan gi mer informasjon om saken. Dette handler om manglende kapasitet til å følge opp godt nok. Barnevernleder sier hun håper at barnehagene kan blir mer frampå: å ringe oftere og kreve mer. Hun påpeker imidlertid at hun håper at de i stor grad dekker behovet for kommunikasjon og informasjon fra barnevernet til barnehagene gjennom tidlig innsats Anledning til å drøfte saker anonymt I følge ansatte i barnevernet har de gitt informasjon til ansatte ved barnehagene og ved helsestasjon om muligheten til å drøfte saker anonymt. Ved barnevernet har de også et klart inntrykk av at de ansatte i andre enheter benytter seg av denne muligheten. Styrerne ved barnehagene som vi intervjuet bekrefter dette. Det samme gjør fagleder helsesøster og ansatte ved PPT. Figur 17. Har du anledning til å drøfte saker anonymt med barnevernet? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge I spørreundersøkelsen svarte 57 % at de har anledning til å drøfte saker anonymt, 15 % svarte nei og 27 % svarte vet ikke. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 50

51 5.2.4 Kjennskap til barnevernets arbeidsmetoder og rammebetingelser Vi spurte styrerne i barnehagene om i hvor stor grad de har kjennskap til barnevernets metoder og deres regelverk. Noen synes de har god kunnskap om dette, andre at de i liten grad har det. Det blir vist til økt kunnskap gjennom orienteringer i styremøter og styrenettverk, informasjonsarbeid, Tidlig innsats, tidligere erfaringer, at de har fått veiledning i å skrive rapporter med mer. Det vises og til at de har en annen forståelse for dette nå enn tidligere ved at barne- og familietjenesten har jobbet aktivt med dette. Også fagleder helsesøster viser til at de har tilstrekkelig oversikt, og mer åpenhet mellom familiene, barnevernet og helsestasjon. Ved PPT sier de at de kjenner til barnevernets arbeidsmetoder på en så god måte at det fungere greit i de konkrete sakene. Også på dette området har det i følge de ansatte skjedd en positiv utvikling. Figur 18 viser resultatet på spørsmålet om i hvilken grad de har kjennskap til barnevernets arbeidsmetoder og rammebetingelser. Figur 18. I hvilken grad har du kjennskap til barnevernets arbeidsmetoder og rammebetingelser? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge 8 % av de spurte sier at de i svært liten grad har kjennskap til obarnevernets arbeidsmetoder og rammebetingelser. 31 % svarte i liten grad, 55 % i noen grad og 7 % i høy grad. Ingen av de spurte svarte at de i svært høy grad har kjennskap til barnevernets arbeidsmetoder og rammebetingelser. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 51

52 5.2.5 Begrenser taushetsplikt samarbeidet om barn? I oppstartsmøtet blir det vist til at taushetsplikten ikke skal være til hinder for samarbeid, selv om noen på saksbehandlernivå kan oppleve at den er det. I praksis opplever de det ikke som noe stort hinder, fordi de fleste foreldre vil samtykke til at informasjon blir delt om deres barn. Ved undersøkelser signerer foreldre et samtykkeskjema som fritar for taushetsplikt for samarbeid internt i BFT. På spørsmål til de ansatte i barnevernet om hvilken betydning taushetsplikten har for kontakt med andre ansatte i kommunen får vi inntrykk av at dette er et forhold som kan være krevende (i de tilfellene de ikke får samtykke som fritar for taushetsplikt), men som vurderes fortløpende. Samarbeidet kan være prega av at ansatte i andre enheter føler at de ikke får tilstrekkelig med informasjon fra barnevernet; at de kan føle seg avist når barnevernet viser til taushetsplikt. Det blir også pekt på at de er en grense mellom nysgjerrighet og behov og at det er viktig å avklare forventinger til hvilke opplysninger barnevernet kan gi. Det blir også gitt innspill på at barnevernet har et forbedringspotensiale på dette området. Eksempelvis ved at det kan være hensiktsmessig å informere mer om hvordan lovverket fungerer og hva andre kan forvente av informasjon fra tjenesten. Det blir imidlertid vist til kapasitetsproblemer. Figur 19. Kjenner du til innholdet i barnevernets taushetsplikt? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge I spørreundersøkelsen spurte vi om de kjente til innholdet i barnevernets taushetsplikt. Her svarte 55 % ja og 45 % nei. Vi spurte og om i hvilken grad de opplever at barnevernets taushetsplikt begrenser samarbeidet. I figur 20 synliggjør vi resultatet. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 52

53 Figur 20. I hvilken grad opplever du at barnevernets taushetsplikt begrenser samarbeidet om barn ved din enhet? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge Som vi ser svarte 17 % ingen grad, 32 % svarte i liten grad, 37 % i noen grad, 10 % i stor grad og 3% i svært stor grad. I høringssvaret kommenterer barnevernleder resultatet og gir uttrykk for at alt for mange opplever taushetsplikt som et hinder for samarbeidet. Hun stiller seg litt uforstående til at tallet er så høyt, særlig når man tar i betraktning hvor mange respondenter som tidligere i undersøkelsen tilkjennegir at de selv ikke har hatt kontakt med barnevernet. Hun kan heller ikke se at taushetsplikten mot barnehagene er så omfattende i hverdagen, så dette var ikke i tråd med det de opplever i daglig virke. Hun viser samtidig til at dette var et spennende utslag og et tema de må se nærmere på Hvor tilgjengelig er barnevernet Barnevernleder håper de oppleves som tilgjengelig, og de har ikke fått kritikk for utilgjengelighet fra barnehagene. Alle saksbehandlere har kontortelefon og mobil, i tillegg til at de også blir kontaktet per mail. De øvrige ansatte ved tjenesten gir stort sett uttrykk for det samme og viser og til at de tar kontakt tilbake dersom de ikke har anledning til å svare umiddelbart. Styrerne ved barnehagene gir uttrykk for at barnevernet er tilgjengelig selv om ansatte i barnevernet kan være opptatt, får de alltid tak i noen ved behov. Det samme sier fagleder helsesøster og ansatte ved PPT. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 53

54 I spørreundersøkelsen spurte vi om hvor tilgjengelig de opplevde barnevernet. I figur 21 viser vi resultatet. Figur 21. Hvor tilgjengelig opplever du barnevernet i Malvik? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge 1 % av de spurte opplever at barnevernet ikke er tilgjengelig, 1 % opplever de som lite tilgjengelig, 29 % som noe tilgjengelig og 31 % som veldig tilgjengelig. 4 % opplever barnevernet som alltid tilgjengelig og 33 % svarer vet ikke på dette spørsmålet Kjent med ansattes plikt til å gi opplysninger til barnevernet På spørsmål om ansatte i barnevernet tror at ansatte i barnehagene kjenner til meldeplikten, får vil litt ulike svar. Noen gir uttrykk for at de forventer dette, mens andre ikke tror at alle er tilstrekkelig klar over dette ansvaret. Det vises til at denne plikten er utrolig viktig for det arbeidet barnevernet skal gjøre. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 54

55 Figur 22. Er du kjent med ansattes plikt til å gi opplysninger til barnevernet ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge Som figur 22 viser svarte 95 % i spørreundersøkelsen at de kjente til ansattes opplysningsplikt. 5 % svarte nei Rutiner for å håndtere opplysningsplikten Våren 2010 ble det satt i gang et arbeid med å utarbeide en felles veileder for alle ansatte i Malvik kommune 25. Veilederen skal hjelpe ansatte med å avdekke og iverksette tiltak knyttet til bekymring rundt barn/unges omsorgssituasjon og deres utvikling. Nesten alle barnehagestyrerne kjenner til Malvik kommunens veileder for ansatte i Malvik kommunes bekymringssaker barn og unge. Ledende helsesøster sier at hun kjenner veilederen, men gir samtidig utrykk for at hver faggruppe har sine egne prosedyrer for slike saker, og at veilederen derfor ikke er like hensiktsmessig. Også ved PPT kjenner de til veilederen, men heller ikke her blir det vist til at den brukes aktivt. 25 Veileder for ansatte i Malvik kommune bekymringssaker barn og unge Barneverntjenesten i Malvik kommune - 55

56 Figur 23. Kjenner du innholdet i Malvik kommunes Veileder for ansatte i Malvik kommune bekymringssaker barn og unge? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge Resultatet fra spørreundersøkelsen viser at cirka halvparten av de spurte svarte at kjente til veilederen. Vi spurte barnehagestyrerne om de har rutiner for bekymringssaker. Alle viser til at de har rutiner som de forholder seg til og følger for å håndtere bekymringssaker. Figur 24. Har dere rutiner ved din arbeidsplass for å håndtere opplysningsplikten til barnevernet? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 56

57 Som figur 24 viser, svarte 75 % av de spurte i spørreundersøkelsen at de har rutiner for å håndterere opplysningsplikten, 6 % svarte nei og 19 % svarte vet ikke. Figur 25. Er rutinene vedrørende opplysningsplikten klart kommunisert til ansatte? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge Figur 25 viser at av de som svarte at de har rutiner for å håndtere opplysningsplikten, svarte svarer 64 % ja, 11 % svarer nei og 25 % svarer vet ikke på spørsmål om rutinene er klart kommunisert til ansatte. Figur 26. I hvilken grad opplever du at rutinene vedrørende opplysningsplikt følges? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 57

58 64 % av de spurte svarer at rutinene vedrørende opplysningsplikten følges i svært stor grad (13 %) eller i stor grad (51 %). 30 % svarer at de følges i noen grad, mens 6 % gir uttrykk for at de følges i liten grad (3 %) eller i svært liten grad (3 %). Figur 27. Hvis du er bekymret for et barns omsorgssituasjon, kan andre ved din enhet avgjøre at du ikke skal kontakte barnevernet? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar 26. I spørreundersøkelsen spurte vi også om «Hvis du er bekymret for et barns omsorgssituasjon, kan andre ved din enhet avgjøre at du ikke skal kontakte barnevernet?» På dette spørsmålet svarte 15 % ja, 62 % nei og 23 % vet ikke Tilbakemelding til melder Barnevernleder gir utrykk for at de har gode rutiner for tilbakemelding på melding. Tilbakemeldingen sendes av den som tar meldingsgjennomgangen. Hun viser imidlertid til at de har noen avvik på tilbakemelding etter avsluttet undersøkelse. Det ligger i sjekklista i saksbehandlingsverktøyet, men det kommer på et stadium i prosessen der de vet at noen rutiner kan svikte. I tilbakemeldingen etter endt undersøkelse krysser de av for om saken er henlagt eller om det er iverksatt tiltak. Hun påpeker at de skal bli flinkere til å skrive mer om hvorfor de henlegger ikke bare sette et kryss, men viser og til at det på dette området er ulik praksis mellom saksbehandlerne. I intervju med ansatte gir de utrykk for det samme og 26 Barne- og likestillingsdepartementet. Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 58

59 det blir også påpekt at de kan bli flinkere til å gi opplysninger om tiltak og innholdet i disse der det er gitt tillatelse til det. Styrerne ved barnehagene bekrefter at de får skriftlig tilbakemelding om at melding er mottatt og om undersøkelsen er avsluttet. På spørsmål om de får svar på hvordan sakene utvikler seg, gir noen uttrykk for at de får tilstrekkelig med informasjon, andre sier de at de kunne ønsket seg bedre tilbakemeldinger på hva barnevernet gjør, men at de at de kan ringe selv og be om informasjon, og at de da får svar. Det blir også vist til vanskelige grensetilfeller hvor barnehagene ikke er informert om at barnevernet er involvert i barn fra fødsel av. I slike tilfeller kan ansatte i barnehagene gå med store bekymringer uten å vite at hjelpeapparatet er i gang. Også ledende helsesøster sier at de får skriftlig tilbakemelding om at melding er mottatt. Hun er imidlertid litt usikker på om de alltid får skriftlig tilbakemelding på resultatet av undersøkelsen, men har en følelse av at det har blitt bedre. På spørsmål om de får orienteringer om hvordan sakene utvikler seg, svarer hun at det er litt både og. I de sakene de behøver mer informasjon, får de det. Hun sier videre at det er ulike erfaringer mellom helsesøstrene. Noen kan ha en tendens til å henge litt igjen i tidligere tider, da barnevernet var mer lukket, slik at de dermed ikke henvender seg til barnevernet når de har behov for informasjon. Også de ansatte i PPT fikk spørsmål om de blir orientert om hvordan sakene utvikler seg. På dette svarte de at de blir informert enten ved at de selv tar kontakt og etterspør informasjon, og at de blir møtt på en positiv måte, eller ved at de blir informert rutinemessig ved eksempelvis oppfølgingsmøter. Figur 28. Har du vært involvert i å sende bekymringsmelding til barnevernet? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 59

60 33 % av de spurte i spørreundersøkelsen svarte at de hadde vært involvert i å sende bekymringsmelding til barnevernet. 64 % svarte at de ikke hadde det. 3 % svarte Husker ikke eller Annet. I kommentarfeltet vises det til at det har vært diskutert med barnevernet om det var aktuelt å sende bekymringsmelding. Figur 29. Fikk du/dere skriftlig tilbakemelding fra barnevernet om at meldingen ble mottatt? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge Av de som har vært involvert i å sende bekymringsmelding svarer 62 % i spørreundersøkelsen at de fikk skriftlig tilbakemelding fra barnevernet om at meldingen var mottatt. 38 % svarer at de vet ikke eller at de ikke husker. Ingen har svart nei på dette spørsmålet. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 60

61 Figur 30. Inneholdt tilbakemeldingen fra barnevernet opplysninger om meldingens videre behandling (henleggelse eller undersøkelse)? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge Også på spørsmålet om tilbakemeldingen inneholdt opplysninger om meldingens videre behandling (henleggelse eller undersøkelse) svarer kun 2 % nei. 60 % svarer ja og 38 % svarer vet ikke. I spørreundersøkelsen spurte vi om Hvis det ble gjennomført undersøkelse, fikk du tilbakemelding om at undersøkelsen var gjennomført? Av de som hadde vært involvert i å sende bekymringsmelding fikk vi fikk følgende svar: Figur 31. Hvis det ble gjennomført undersøkelse, fikk du tilbakemelding om at undersøkelsen var gjennomført? Kilde: Spørreundersøkelse Revisjon Midt-Norge - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 61

62 42 % svarte at de fikk tilbakemelding om at undersøkelsen var gjennomført, 19 % svarte nei, 19 % husker ikke. 17 % svarte vet ikke og 4 % svarte annet. I kommentarfeltet vises det her til at det var mye muntlig dialog Øvrige kommentarer. I intervju med styrerne for barnehagene, fagleder helsesøster og ansatte ved PPT spurte vi om de hadde tillit til barnevernstjenesten i kommunen. På dette spørsmålet svarte alle at de har full tillit. Det blir også påpekt at utviklingen innen barneverntjenesten har vært, og er svært positiv. Avslutningsvis i den elektroniske spørreundersøkelsen vi sendte ut, spurte vi om de hadde kommentarer til samarbeidet med barnevernet eller undersøkelsen. Flere gir uttrykk for at de har et bra samarbeid med barnevernet og at det har vært en positiv endring. Noen gir også uttrykk for at de savner mer informasjon. 5.3 Revisors vurderinger En viktig del av barnevernets virksomhet er å sikre at den kommunale barnevernstjenesten samarbeider med andre som jobber tett på barn og unge i kommunen. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter barnevernloven. Innsamlet data viser at barnevernstjenesten deltar i flere samarbeidsfora i kommunen. Spesielt vises det til positive erfaringer gjennom det tverrfaglige samarbeidet «Tidlig innsats» og «Småbarnsteam». Det er viktig at samarbeidet med barnevernet ikke begrenses til aktører kun innen det kommunale systemet. I denne undersøkelsen har vi undersøkt forholdet mellom barnevernet og både de kommunale og de private barnehagene. Innsamlet data tyder på at både de kommunale og de private barnehagene deltar i samarbeidet med barnevernet på like premisser. Intervju med styrerne i barnehagene og ansatte i PPT, tyder på at terskelen for å ta kontakt med barnevernet er lav. De opplever et åpnere barnevern enn tidligere og de har fått bedre kjennskap til barnevernet og de som jobber der. Når det gjelder forholdet mellom barnevernet og helsestasjonen, kan det se ut til at det kan være hensiktsmessig med et tettere samarbeid. Dette for å ivareta barna også i perioden etter at helsestasjon ikke følger opp disse barna like tett. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 62

63 Resultatet fra spørreundersøkelsen viser at 42 % betegner terskelen for å ta kontakt med barnevernet som svært lav eller lav, mens 16 % viser til at de synes denne er høy. Det kan tyde på at selv om barnevernet har utført et godt stykke arbeid med å etablere gode kontaktflater for økt trygghet og samarbeid, hersker det fremdeles noe usikkerhet om barnevernet blant ansatte i andre enheter. Vi vil påpeke at dette ikke ene og alene er barnevernets ansvar. Terskelen for å ta kontakt med barnevernet kan også til en viss grad påvirkes av andre ansattes kjennskap til barnevernets arbeidsmetoder og rammebetingelser. Flere påpeker at de har en annen forståelse av dette nå enn tidligere, og det blir vist til økt kunnskap gjennom orienteringer i styremøter og styrenettverk, informasjonsarbeid, Tidlig innsats, bruk av tidligere erfaringer med mer. Samtidig viser undersøkelsen at det er flere som fremdeles synes de har for liten kunnskap om dette. Vi har fått innspill på at det kan være nyttig å informere mer om eksempelvis hvordan lovverket fungerer og hva andre kan forvente av informasjon fra tjenesten. Dette kan være verdt å ta med seg i det videre samarbeidet mellom aktørene. Det er også en forutsetning for godt samarbeid at barnevernet oppleves som tilgjengelig for andre ansatte. Innsamlet data tyder på at de aller fleste opplever barnevernet som tilgjengelig. Innsamlet data tyder på at de fleste er kjent med plikten til å melde fra til barnevernet om de mistenker at barn er utsatt for omsorgssvikt. Data tyder på at barnehagene har rutiner for å håndtere opplysningsplikten og bekymringssaker. Vi ser imidlertid at dette ikke er like klart kommunisert til alle ansatte: I spørreundersøkelsen svarte 36 % av de spurte nei eller vet ikke på spørsmålet om rutinene er klart kommunisert til ansatte. Få gir imidlertid utrykk for at rutinene ikke følges. Det kan synes som at barnevernet har etablert gode rutiner for å håndtere meldinger og gi tilbakemelding til melder. Det samme gjelder tilbakemelding på om meldingen er henlagt eller går til videre undersøkelse. Det kan imidlertid se ut til det er noe svikt på tilbakemelding etter avsluttet undersøkelse. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 63

64 Vårt inntrykk er at de fleste er fornøyd med tilgangen på informasjon fra barnevernet ved ulike kontaktpunkt for informasjonsutveksling, men vi ser at noen har gitt utrykk for at de savner noe mer informasjon fra barnevernet. Også barnevernet selv sier at de kan «bli flinkere» til å gi opplysninger om tiltak og innholdet i disse, der det er gitt tillatelse til det. Håndtering av taushetsplikten kan i seg selv være krevende, noe også ansatte i barnevernet gir uttrykk for. Det er vårt inntrykk at ansatte i barnevernet har et bevist forhold til dette. Innsamlet data kan imidlertid tyde på at ansatte i barnehagene, PPT og ved helsestasjonen ikke har barnevernets taushetsplikt like klart for seg; I spørreundersøkelsen svarte 45 % at de ikke kjente til innholdet i barnevernets taushetsplikt. Det kan være hensiktsmessig å tydeliggjøre dette for alle ansatte, for på den måten å kunne bidra til forventningsavklaringer når det gjelder barnevernets oppgaver og arbeidsmetoder. Sprik mellom forventinger og muligheter kan ellers føre til et mindre gunstig samarbeidsklima. I tillegg til at taushetsplikten faller bort hvis foreldre samtykker til at barnevernet kan gi informasjonen videre, kan også barnevernet og samarbeidspartnerne drøfte sakene anonymt. Slike anonyme drøftinger kan komme til stor nytte i ulike samarbeidsforum og være viktige bidrag til at samarbeidspartnerne lærer å forstå hvordan de andre jobber. Data tyder på at ledelsen ved barnehagene, PPT og helsestasjonen er kjent med, og benytter seg av mulighetene til å drøfte saker anonymt. I spørreundersøkelsen svarte imidlertid 42 % nei eller vet ikke på spørsmålet om de vet at de har anledning til å drøfte saker anonymt. Dette kan tyde på noe mangelfull informasjon om denne muligheten. Revisor mener det er verdt å merke seg at i intervju med styrerne for barnehagene, fagleder helsesøster og ansatte ved PPT gir alle utrykk for at de har full tillit til barnevernstjenesten i kommunen. Likeså at utviklingen innen tjenesten har vært og er svært positiv. 6 Høring En foreløpig rapport har vært på høring hos rådmannen i Malvik kommune. Rådmannens høringssvar kom i form av mail med vedlegg datert den den I mailen viser rådmannen til at han finner rapporten nyttig og vil bruke den aktivt i videre arbeid. Rådmannens høringssvar er lagt ved rapporten i vedlegg 3. På bakgrunn av høringssvar har vi korrigert faktafeil og tilføyd noe informasjon i rapporten uten at vi kommenterer dette ytterligere. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 64

65 I høringssvaret vises det til at kommentarer er gitt med sidehenvisninger. Vi gjør oppmerksom på at sidehenvisningene i høringssvaret ikke samsvarer med sidetall i ferdig rapport. Vi har derfor satt sidehenvisninger i ferdig rapport i parentes. Vi har tatt stilling til og korrigert følgende punkter: Rådmannens høringssvar: S. 25 (s. 29 i ferdig rapport): Oppdateringer av fagprogrammet forhindrer nå mulighet for å avslutte undersøkelse før sluttrapport foreligger Vi har føyd til denne informasjon og endret ordlyden i opprinnelig informasjon. Dette har ført til endringer i kapittel 3.3 Vurderinger og kapittel 7 Konklusjoner. Rådmannens høringssvar: S. 26 (s. 29 i ferdig rapport): Vi henlegger ikke saker som ikke skulle vært henlagt basert på tidspress, slik det kan fremgå av rapporten. Vi henlegger saker hvor vi ikke får med oss foreldre på frivillige hjelpetiltak, eller hvor vi har kunnskap til å forutsi at de tiltak foreldre ønsker seg ikke vil føre til ønsket endring, og således bety tapping av både bemanningsmessige og økonomiske ressurser. Dette forhindrer allikevel ikke en erfaringsbasert prediksjon på at saken vil komme tilbake på et gitt tidspunkt. Alle barn barneverntjenesten vurderer fyller vilkår for hjelpetiltak, får slikt tilbud, men vi har stort fokus på å tilby virksomme tiltak til rett tid. Vi driver i svært liten, om noen, utstrekning med kompenserende tiltak, og da aldri uten at det også foreligger endringstiltak samtidig. S.60 (s. 66 i ferdig rapport): Bekymringsfullt at saker henlegges se igjen på punkt under side 26. Dette er ikke korrekt oppfattet. Vi har endret framstilling av dette i rapportens datadel. Dette har også medført endringer i kapittel 3.3 Vurderinger og kapittel 7 Konklusjoner Rådmannens høringssvar: S.41 (s. 45 i ferdig rapport): Har ledende helsesøster gitt innspill på hvilke kompenserende tiltak de setter inn hos de minste barna? Dette bør i så fall fremkomme av rapporten. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 65

66 Vi har ikke bedt ledende helsesøster om en konkretisering av hvilke kompenserende tiltak de setter inn hos de minste barna. I våre vurderinger viser vi imidlertid til at når det gjelder forholdet mellom barnevernet og helsestasjonen, kan det se ut til at det kan være hensiktsmessig med et tettere samarbeid. Revisor ser det som naturlig at dette temaet omhandles i samarbeidet. Rådmannens høringssvar: Barnevernleder avslutter høringssvaret med følgende generelle kommentar til utvalget det er rapportert ut fra: Dette virker å være svært bredt og representativt. Barneverntjenesten legger til grunn at utvalget er av en slik størrelse at det gir et relativt riktig bilde av de ulike etaters forholdt til og kjennskap til og samarbeid med barneverntjenesten. Vi finner rapporten nyttig og vil bruke den aktivt i planlegging av videre samarbeid både internt i BFT og med barnehagene. 7 Konklusjoner I denne undersøkelsen har vi definert tre problemstillinger. Nedenfor konkluderer vi på disse:. Konklusjon på problemstilling 1: Hvordan er den økonomiske utviklingen ved barneverntjenesten, og hvordan fremstår barneverntjenestens kompetanse og kapasitet sammenlignet med andre kommuner? Data tyder på at barnevernstjenesten har hatt en utvikling hvor det har vært et økende behov for ressurser. Bemanningen innen barnevernet har da også økt i løpet av de siste årene. Vi har ikke vurdert direkte om bemanningen er tilstrekkelig. Mangelfull oppfølging av rutiner er uheldig. Hvorvidt dette skyldes manglende ressurser, organisering eller andre forhold har vi ikke hatt mulighet til å vurdere. Barnevernstjenesten legger vekt på å ha, og har, en tilfredsstillende og sammensatt kompetanse. Det legges til rette for nødvendig opplæring og kompetanseutvikling, og nyervervet kunnskap tas aktivt i bruk i tjenesten. Barnevernstjenesten har tilgang til og behersker et hensiktsmessig saksbehandlingssystem med gode rutiner for å få hjelp til dette. De ansatte har tilgang til oppdatert regelverk. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 66

67 Vi har fått noen innspill på organisasjonsmessige forhold. Det er viktig at organisasjonen kan håndtere fraværer av ansatte i nøkkelposisjoner og at den framstår som robust med tydelige definerte ansvarsområder. Konklusjon på problemstilling 2: Følger kommunen tidsfrister i barnevernloven? Intervju og statistikk tyder på at barnevernstjenesten har fokus på, og prioriterer å holde fristene. De klarer å holde fristene i de aller fleste tilfellene, selv om fristbrudd fremdeles forekommer. Konklusjon på problemstilling 3: Samarbeider barnevernet med barnehager, helsestasjoner og PPT på en måte som bidrar til å løse barnevernets oppgaver etter barnevernloven? Innsamlet informasjon viser at det er etablert samarbeidsfora som oppleves som hensiktsmessige. De aller fleste opplever at terskelen for å ta kontakt med barnevernet er lav, barnevernet oppleves som tilgjengelig og data tyder på at barnevernet har bidratt til å etablere gode kontaktflater for økt trygghet og samarbeid. Det kan imidlertid tyde på noe usikkerhet og mangelfull kunnskap om barnevernet og barnevernets arbeidsmetoder og rammebetingelser blant ansatte i andre enheter. Vi vil påpeke at dette ikke ene og alene er barnevernets ansvar. Innsamlet data tyder på et åpnere barnevern enn tidligere, og ansatte i samarbeidende tjenester har fått bedre kjennskap til barnevernet og de som jobber der. Når det gjelder forholdet mellom barnevernet og helsestasjonen, kan det se ut til at det kunne vært hensiktsmessig med et noe tettere samarbeid for å ivareta barna også i perioden etter at helsestasjon ikke følger opp disse barna like tett. De fleste er kjent med plikten til å melde til barnevernet om de mistenker at barn er utsatt for omsorgssvikt. Data tyder på at barnehagene har rutiner for å håndtere opplysningsplikten og bekymringssaker. Vi ser imidlertid at dette ikke er like klart kommunisert til alle ansatte. Barnevernet har etablert gode rutiner for å håndtere meldinger og gi tilbakemelding til melder. Det samme gjelder tilbakemelding på om undersøkelsene er henlagt eller går til videre undersøkelse. Det kan imidlertid se ut til noe svikt på tilbakemelding på om undersøkelsen er avsluttet. Informasjon fra barnevernet ser i stor grad ut til å håndteres på en god og ryddig måte. Data kan tyde på at barnevernet kan informere ytterligere innenfor de rammene lovverket gir på dette området. Samtidig er det viktig å avklare taushetspliktens - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 67

68 begrensninger på dette området, slik at det er en felles forståelse blant de ulike aktørene for både muligheter og begrensinger for utveksling av informasjon. Revisor mener det er verdt å merke seg at i intervju med styrerne for barnehagene, fagleder helsesøster og ansatte ved PPT gir alle utrykk for at de har full tillit til barnevernstjenesten i kommunen. Likeså at utviklingen innen tjenesten har vært, og er svært positiv. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 68

69 Kilder Lov og forskrift Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av nr 100. Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov in barnevernstjenester av nr Forarbeider OT.prp.69 ( ) Om lov om endringer i barnevernloven Rundskriv Rundskriv Q-16/2007 fra BLD: "Forebyggende innsats for barn og unge". Rundskriv Q-24/2005 fra BLD: "Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten". Brosjyre Q B, utgitt av BLD: «Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger» [ ] Veiledere Veileder - "Til barnets beste - samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten". BLD Litteratur Barnevernloven av Knut Lindboe. Gyldendal Akademiske 6. utgave Kommunens kilder Årsrapport Malvik kommune 2011 Budsjett og regnskapstall Veileder for ansatte i Malvik kommune bekymringssaker barn og unge Informasjonsbrosjyre Kommunale og Private barnehager i Malvik kommune 2013/2014 Øvrige kilder: Rutinehåndbok - "Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene", BLD Statistisk sentralbyrå Barne- og likestillingsdepartementet Forvaltningsrevisjon Nordre land. Samhandling mellom barnehage og barnevern. Innlandet Revisjon IKS Spørreundersøkelse gjennomført av Revisjon Midt-Norge - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 69

70 - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 70

71 Vedlegg 1 KOSTRA-variabler: Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 71

72 Vedlegg 2 Spørsmål elektronisk spørreundersøkelse. Spørsmål 1. Hva jobber du som? 2. Har du hatt kontakt med barnevernet i Malvik i forbindelse med din jobb i barnehagen/helsestasjon? 3. På hvilken måte har du hatt kontakt med barnevernet? 4. Hvordan vil du beskrive din terskel for å ta kontakt med barnevernet? 5. Har du selv tatt kontakt med barnevernet i Malvik kommune i forbindelse med din jobb i barnehagen/helsestasjon? 6. Opplever du at du får informasjon om utviklingen i barnevernssaker som angår barn du har kjennskap til? 7. Har du selv tatt kontakt med barnevernet for å få slik informasjon? 8. Har du anledning til å drøfte saker anonymt med barnevernet? 9. I hvilken grad har du kjennskap til barnevernets arbeidsmetoder og rammebetingelser? 10. Kjenner du til innholdet i barnevernets taushetsplikt? 11. I hvilken grad opplever du at barnevernets taushetsplikt begrenser samarbeidet om barn ved din enhet? 12. Hvor tilgjengelig opplever du barnevernet i Malvik? 13. Er du kjent med ansattes plikt til å gi opplysninger til barnevernet ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt? 14. Har dere rutiner ved din arbeidsplass for å håndtere opplysningsplikten til barnevernet? 15. Er rutinene vedrørende opplysningsplikten klart kommunisert til ansatte? 16. I hvilken grad opplever du at rutinene vedrørende opplysningsplikt følges? 17. Hvis du er bekymret for et barns omsorgssituasjon, kan andre ved din enhet avgjøre at du ikke skal kontakte barnevernet? 18. Kjenner du innholdet i Malvik kommunes Veileder for ansatte i Malvik kommune bekymringssaker barn og unge? 19. Har du vært involvert i å sende bekynringsmelding til barnevernet? 20. Hvem signerte på bekymringsmeldingen? 21. Fikk du/dere skriftlig tilbakemelding fra barnevernet om at meldingen ble mottat? 22. Inneholdt tilbakemeldingen fra barnevernet opplysninger om meldingens videre behandling (henleggelse eller undersøkelse)? 23. Hvis det ble gjennomført undersøkelse, fikk du tilbakemelding om at undersøkelsen var gjennomført? 24. Har du øvrige kommentarer til samarbeidet med barnevernet eller undersøkelsen? - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 72

73 Vedlegg 3 Høringssvar Hei, Rådmannen har mottatt og gjennomgått revisjonsrapport barnevern. Rapporten er nøye gjennomgått av barnevernleder og virksomhetsleder BFT, og kommentarer gitt med sidehenvisninger. Rådmannen finner rapporten nyttig og vil bruke den aktivt i videre arbeid. Vennlig hilsen Ester Sandtrø Kommunalsjef, Malvik kommune Epost: ester.sandtroe@malvik.kommune.no Postboks 140, 7551 Hommelvik Telefon direkte Mobil Vedlegg: Barnevernleder i Malvik sine kommentarer til forvaltningsrevisjonens rapport av januar Side 10: Barneverntjenesten består i dag av 9 ansatte, 8 saksbehandlere og to 50 % stillinger på tiltak en familiekonsulent(0-12 år) og en ungdomskonsulent(13-18/23 år). Dette kommer dere tilbake til på slutten av rapporten. Usikker på om dere vil ha det med i starten, men viktig at det fremkommer rett og tydelig antall ansatte og funksjoner. Side 12: I særlige tilfeller kan fristen være 6 mnd her bør det heller stå at barneverntjenesten, når særlige grunner foreligger, kan utvide en undersøkelse med inntil 3 måneder, slik at - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 73

74 undersøkelse da får en ramme på 6 måneder. Slik utvidelse skal grunngis og opplyses til foreldre skriftlig. Side 13: Skal fylkesnemnda oppheve vedtak om omsorg her er det mer rett at det står - dersom foreldrene kan gi barnet tilfredsstillende omsorg skal barneverntjenesten fremme sak om opphevelse av omsorg for Fylkesnemnda. Side 13: Senest inne 6 uker skal selv saken sendes fylkesnemnda mer rett at det står: Innen 6 uker etter vedtak skal barneverntjenesten fremme forslag om videre tiltak for fylkesnemnda. Side 23: Viktig å påpeke at barneverntjenesten har økt formidabelt i antall meldinger, da særlig siden Dette medfører automatisk høyere kostnader på 2510 og Side 25: Gjennomsnittlig bemanning i barnevernet i Norge i dag er en ansatt per 1000 innbyggere i kommunen. Dette tilsvarer for Malviks del 13 ansatte. Når staben blir av en slik størrelse kommer leder på toppen, slik at det da ville vært naturlig med 14 ansatte totalt. Høyt arbeidspress skyldes delvis dette faktum. Manglende antall meldinger kan også ha sammenheng med dette da høyt arbeidspress fordrer fokus på lovpålagte oppgaver og gir lite rom for å arbeide med opplysningsarbeid og forebyggende innsats. Side 25: Oppdateringer av fagprogrammet forhindrer nå mulighet for å avslutte undersøkelse før sluttrapport foreligger. Side 26: Vi henlegger ikke saker som ikke skulle vært henlagt basert på tidspress, slik det kan fremgå av rapporten. Vi henlegger saker hvor vi ikke får med oss foreldre på frivillige hjelpetiltak, eller hvor vi har kunnskap til å forutsi at de tiltak foreldre ønsker seg ikke vil føre til ønsket endring, og således bety tapping av både bemanningsmessige og økonomiske ressurser. Dette forhindrer allikevel ikke en erfaringsbasert prediksjon på at saken vil komme tilbake på et gitt tidspunkt. Alle barn barneverntjeneste vurderer fyller vilkår for hjelpetiltak får slikt tilbud, men vi har stort fokus på å tilby virksomme tiltak til rett tid. Vi driver i svært liten, om noen, utstrekning med kompenserende tiltak, og da aldri uten at det også foreligger endringstiltak samtidig. Side 29: - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 74

75 Fra er det nedsatt et mottaksteam bestående av barnevernleder, samt en saksbehandler fra hver av de aldersgrupperinger vi forsøker å organisere vår innsats ut i fra(0-6 år, 7-12 år.13-18(23) år). Teamet møtes hver tirsdag og går gjennom alle innkomne meldinger i uken som gikk. Det skrives en grundig meldingsgjennomgang og det fattes beslutning om hvilke kriterier en undersøkelse skal basere seg på og saken fordeles til saksbehandler basert på faglig kompetanse og kapasitet. En ansatt har, i samråd med leder ansvar for å registrer og følge opp innkomne meldinger i løpet av uken. Det er laget faste behandlingsmaler i fagsystemet som er veiledende minstestandard for undersøkelser. Side 30: Kurs i Familia for alle ansatte avholdt i desember I tillegg til en ekstra dag for superbrukere. Side34: Under figur 11 vises det til figur 4. Dette skal nok være figur 11. Side 35: De fristbrudd som forekommer er i all hovedsak knyttet til spesielle omstendigheter i de saker det gjelder og således utenfor barneverntjenestens kontroll. Side 38: Barnverntjenesten kan gi den informasjon vi vurdere samarbeidspartnere trenger for å kunne gi barneverntjenesten den informasjonene vi ønsker. I dette ligger det at man må kjenne konturene av saken for å kunne sorterer hva som er relevant informasjon til barnevernet. Side 39: TI både barnevern og helsestasjonen stiller med ansatte også, ikke bare leder. Det sitter 3 fra barnevernet i Småbarnsteam. Småbarnsteam følger også opp saker fra TI hvor det blir besluttet tiltak i barnehagen. Side 40: eller i verste fall sende bekymringsmelding dette synes jeg er et svært uheldig ordvalg. Bedre at det står: der det vurderes nødvendig. Side41: også andre ansatte i barnevern gir utrykk for mistanke..igjen uheldig ordvalg. Det er en generell oppfatning fra barnevernets side at vi får for lite meldinger fra helsestasjonen generelt og på de minste barna spesielt. Vi undere oss over hva dette kan komme av, og har gjennom drøftinger kommet frem til at helsestasjonen muligens ikke melder der barnevernet selv ville ment at melding burde sendes. Vi vet ikke hvorfor. Ber om at ordet mistenker endres. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 75

76 Side 41: Har ledende helsesøster gitt innspill på hvilke kompenserende tiltak de setter inn hos de minste barna? Dette bør i så fall fremkomme av rapporten. Side 43: Over 16 % sier terskelen for å kontakte barnevernet er høy/svært høy. Det er noe vi må jobbe videre med. Side 45: Interessant av 33 % mener å vite for lite om barnevernets arbeid i enkeltsak, men at hele 71 % gir utrykk for at de ikke aktivt forsøker å få slik informasjon. Barneverntjenestens 9 ansatte skal serve mange barnehager og skoler. Dette er svært mange som skal ha informasjon fra svært få. Dette er spennende å se videre på. Side 47: Figur 17: Tydelig at det er for lite kunnskap om barnevernets rammer og arbeidsmetoder. Dette er et viktig område for innsats. Side 48: Nesten 50 % av respondentene kjenner ikke til innholdet i barnevernets taushetsplikt. Med erfaringer fra ressursteam og samarbeid med skole vet vi at dette kan skape unødige vansker. Dette er det viktig å ta tak i og arbeide videre med. Side 49: Jeg mener alt for mange opplever taushetsplikt som et hinder for samarbeidet og stiller meg litt uforstående til at tallet er så høyt, særlig når man tar i betraktning hvor mange respondenter som tidligere i undersøkelsen tilkjennegir at de selv ikke har hatt kontakt med barnevernet. Er det sett noen sammenhenger her? Jwg kan heller ikke se at taushetsplikten mot barnehage er så omfattende i hverdagen så dette var ikke i tråd med det vi opplever i daglig virke. Et spennende utslag og et tema vi må se mer på. Side 51: At nesten 50 % ikke kjenner til veileder er for høyt tall. Samtidig har jeg forstått at denne veilederen ikke er omforent i kommunen. Her er det startet et arbeid for å forankre den i ledelsen før den gjøres ytterligere kjent. Side 53: At 15 % mener en leder kan stoppe melding til barnevernet er alvorlig. Dette omhandler den enkeltes meldeplikt og det er viktig at kommunen er tydelig på at dette er et personlig ansvar for den enkelte. 23 % vet ikke om dette er tilfelle. Her er det viktig at alle er kjent med at det er et personlig ansvar. - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 76

77 Side 54: i slike tilfeller kan ansatte i barnehagen gå med store bekymringer uten å vite at hjelpeapparatet er i gang store bekymringer SKAL meldes barnevern uansett. At andre har meldt bekymring frikjøper ikke barnehagen fra å gjøre det. Dersom barnehagen er bekymret for vold og vi får melding på samspill fra helsesøster vil vi ikke kunne undersøke ifht vold. Vi må vite hva vi skal se etter for å gjøre den undersøkelse som skal til. Dette er et alvorlig utsalg av misforståelse som må ryddes opp i. Side 57: Figur 31 Dette er i tråd med mine forventninger, men et helt klart forbedringsmål for barneverntjenesten. Side 57: Jeg er svært fornøyd med at det gis utrykk for tillit til barnevernet. Samtidig kan man da spørre seg hvorfor hele 70 % ikke tar kontakt for å få info til tross for dette. Interessant tall. Side 58: Jeg støtter revisjonens oppfatning av at samarbeid mellom helsestasjon og barnevern bør være tettere, herunder ser jeg også at jordmor er svært viktig. Side 60: Bekymringsfullt at saker henlegges se igjen på punkt under side 26. Dette er ikke korrekt oppfattet. Generell kommentar til utvalg det er rapportert ut fra: Dette virker å være svært bredt og representativt. Barneverntjenesten legger til grunn at utvalget er av en slik størrelse at det gir et relativt riktig bilde av de ulike etaters forholdt til og kjennskap til og samarbeid med barneverntjenesten. Vi finner rapporten nyttig og vil bruke den aktivt i planlegging av videre samarbeid både internt i BFT og med barnehagene. Gro Almo Barnevernleder - Barneverntjenesten i Malvik kommune - 77

78 Postadresse: Sandenveien 5, 7300 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf