Barne- og familietjenesten

Transkript

1 Barne- og familietjenesten Hitra kommune Februar 2007

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Hitra kommunes kontrollutvalg i perioden august februar Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, Anne Gråberg /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anna Ølnes /s/ Prosjektmedarbeider - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 3

4 - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 4

5 0 Sammendrag Revisjon Midt-Norge har på oppdrag fra kontrollutvalget i Hitra kommune (sak 20/2007) gjennomført en forvaltningsrevisjon med fokus på barneverntjenesten i kommunen. I plan for forvaltningsrevisjon for 2007 pekes det på at barnevern er et tjenesteområde som stiller store krav til kommunen, både i forhold til å yte riktig hjelp til rett tid og ved at enkelttilfeller kan være svært ressurskrevende. Det står videre at det vil være aktuelt å se på tjenestene som ytes i dag, og hvordan disse er tilpasset behovet i befolkningen. Den foreliggende rapporten har belyst ulike sider ved barneverntjenesten i Hitra kommune knyttet til bemanning, forebyggende virksomhet og tidsfrister. Rapporten omhandler også hvorvidt Hitra kommune oppfyller krav i forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner. I kapitel 1 gir vi en generell beskrivelse av barneverntjenesten vedrørende ansvarsfordeling, oppgaver og saksgang. Den administrative organiseringa av barneverntjenesten i Hitra kommune beskrives og her. I kapitel 2 presenteres problemstillinger og revisjonskriterier for forvaltningsrevisjonen. Hovedproblemstillingen for undersøkelsen har vært: Yter Hitra kommune barnevernstjenester til kommunens innbyggere i henhold til lov og regelverk? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse 4 delproblemstillinger: 1. Har kommunen tilstrekkelig og god kompetanse innen barnevernsområdet? 2. Driver barneverntjenesten forebyggende virksomhet? 3. Overholder barneverntjenesten i kommunen tidsfrister i henhold til lovverket som gjelder for barnevern? 4. Oppfyller Hitra kommune krav om rapportering til staten? Revisor ønsker å gjøre oppmerksom på at prosjektet omhandler noen lovområder og er ikke dekkende for alle lovkrav satt i barnevernsloven. Revisor ønsker også å understreke at prosjektet omhandler det formelle rammeverket og gir ikke en vurdering av det barnevernfaglige arbeidet som gjøres i kommunen. Revisjonskriteriene er hentet fra barnevernloven. Kapitel 3 viser hvilke metoder som er brukt i datainnsamling og -analyse. Undersøkelse bygger på gjennomgang av dokumenter og statistikk som vedrører barneverntjenesten i Hitra kommune i perioden I tillegg bygger rapporten på intervju med faglig leder barnevern, to øvrige ansatte som jobber med barnevernssaker i kommunen og enhetsleder for helse, familie og rehabilitering. Det er ikke foretatt intervju med brukere av barneverntjenesten eller samarbeidspartnere med barneverntjenesten, og informasjonen må derfor forstås ut fra det utvalget som er intervjuet. I kapittel 4, 5, 6 og 7 presenteres resultatene fra datainnsamling og revisors vurdering knyttet til den enkelte delproblemstilling. Et rapportutkast har vært på høring, og kapitel 8 omhandler rådmannens høringssvar. Det er foretatt noen mindre endringer etter høringssvaret. I kapitel 9 konkluderer revisor på hovedproblemstillingen med at barneverntjenesten i Hitra kommune ikke oppfyller alle lovkrav knyttet til å yte hjelp til kommunens innbyggere. Bildet er mer sammensatt enn det en slik konklusjon gir inntrykk av. Nedenfor vil vi gi et sammendrag av resultat for hver enkelt delproblemstilling: - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 5

6 Delproblemstilling 1: Har kommunen tilstrekkelig og god kompetanse innen barnevernsområdet? Alle fagansatte i barnevernet i Hitra kommune har fagutdanning på området, og kommunen er på nivå med andre kommuner i forhold til stillinger med fagutdanning per 1000 barn. Hvorvidt bemanningen er tilstrekkelig, er ikke entydig. Varierende nivå på barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk i 2005 og 2006 i forhold til andre år, knyttes både til bemanningssituasjon og manglefull rapportering. I samme periode henla kommunen mange undersøkelser i forhold til avsluttede undersøkelser. Dette kan være en indikasjon på manglende bemanning i denne perioden. I første halvdel av 2007 ble imidlertid ingen undersøkelser henlagt (med forbehold om feil i tallmaterialet), og fra oktober 2007 ble tjenesten økt med en hel fagstilling. Det er vanskelig for revisor å vurdere hvorvidt bemanningen er tilstrekkelig i dag, men revisor vurderer utvikling med økt bemanning med fagutdanning, og stabil arbeidskraft som positiv. De ansatte har problem med saksbehandlingssystemet både ift. saksbehandling og statistikk. Hvorvidt dette skyldes et vanskelig system med høy brukerterskel, eller at kunnskapsnivået til ansatte er for dårlig på området, er vanskelig å uttale seg om. Tjenesten bør ha fokus på å få saksbehandlingssystemet til å fungere etter hensikt, enten ved kompetanseheving eller på andre måter. Et fungerende system er en viktig forutsetning for en god tjeneste. Barneverntjenesten har god tilgang til lovverk og hjelp. Barneverntjenesten er et område preget av store krav til ansatte; kursvirksomhet og oppdatering anses derfor som nødvendig. Revisors inntrykk er at dette ivaretas på en tilfredsstillende måte. Delproblemstilling 2: Driver barneverntjenesten forebyggende virksomhet? Barneverntjenesten er inne i en rekke team og grupper internt i kommunen. Barnevernet har også rutiner for samarbeid med Bufetat, i tillegg til kontakt med etaten ut over dette. Dette gir barnevernet både muligheter for bistand, og mulighet for å forebygge omsorgssvikt. I Hitra bruker også barnevernet tjenestene de frivillige organisasjonene har å tilby. Dette etablerer kontakt i seg selv. Det kan se ut til at et mer formalisert samarbeid ikke er etablert, og det er mulig at tjenesten kunne hatt nytte av et mer formalisert samarbeid med frivillige organisasjoner. I løpet av de siste årene har Hitra kommune hatt en vridning fra innsats knyttet til hjelpetiltak til innsats knyttet til omsorgsovertakelser. I sammenligning med andre kommuner var andelen av netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie Hitra i 2006 på nivå med Frøya og snitt gruppe 2, men langt i underkant av Hemne. I perioden 2002 til første halvdel 2007 hadde Hitra få henlagte meldinger i prosent av innkomne meldinger. Dette kan indikere at terskelen for videre undersøkelse i barnevernet er lav. Det kan og være en indikasjon på at terskelen for å ta kontakt med barnevernet er høy. På dette området er Hitra på nivå med andre kommuner og snittet for Sør-Trøndelag. Henlagte undersøkelser kan være en indikasjon på manglende ressurser og dermed manglende tilbud; men det kan også være en indikasjon på treffsikkerheten for hvilke meldinger som skal følges opp. Også faglig skjønn vil spille en rolle. På dette området er det store variasjoner for Hitra kommune; i perioder har alle undersøkelser blitt henlagt. Dette kan være en indikasjon på at for få meldinger er "luket" bort i en tidligere fase, men etter revisors vurdering har bemanningssituasjonen i perioder vært vanskelig og dette forholdet er en mer nærliggende årsaksforklaring. Mangelfull rapportering kan og være en mulig årsaksforklaring. Etter revisors vurdering gir allikevel det ovenstående indikasjoner på at tjenesten i perioder ikke har drevet tilstrekkelig med hjelpetiltak. Første halvdel av 2007 viser tallmaterialet at ingen undersøkelser er henlagt. Dette kan være en indikasjon på at barnevernet per i dag er i bedre stand til å oppfylle lovkrav knyttet til å drive hjelpetiltak selv om vi også her må ta forbehold om feilrapportering. Hvorvidt tiltakene settes i verk på et så tidlig tidspunkt som mulig er usikkert. Barnevernet har fokus på å ha en lav terskel for å ta kontakt, og jobber med å gjøre tjenesten lett tilgjengelig. Dette bidrar i likhet med samarbeid med helsetjenestene, til å kunne sette i verk tilbud på et så tidlig tidspunkt som mulig. I intervju sies det at mange tiltak kommer i gang for seint, og at barnehagebarn derfor skal prioriteres. Data fra intervju tyder på at samarbeid med foreldre fungerer tilfredsstillende. - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 6

7 Delproblemstilling 3: Overholder barneverntjenesten i kommunen tidsfrister i henhold til lovverket som gjelder for barnevern? Hitra kommune overholder frister i akuttsituasjoner og for meldinger. Når det gjelder frister knyttet til undersøkelser er ikke innsamlet data entydig. Rapportering til fylkesmannen viser at kommunen overholder frist, men i intervju fremkommer det at dette ikke alltid er tilfelle. Årsaken til fristbrudd kan være mange og sammensatte, eksempelvis kan både økonomi, bemanning og organisatoriske forhold virke inn. I denne sammenheng vurderer revisor ikke de bakenforliggende årsaker og heller ikke forsvarligheten i dette rent barnevernsfaglig. Fristbrudd er brudd på loven, og i den grad fristbrudd forekommer i Hitra kommune, gir etter revisors vurdering dette en dårligere kvalitet på den tjenesten kommunen skal yte til sine innbyggere. Revisors inntrykk er at fristbrudd knyttet til undersøkelser har skjedd i sjeldne tilfeller. Delproblemstilling 4: Oppfyller Hitra kommune krav om rapportering til staten? Barneverntjenesten gir generelt uttrykk for at de strever med rapportering. Registreringene som omhandler barnevernet framstår også som mangelfulle. Forskrift om rapportering slår fast at kommunene har ansvar for kvalitet på rapportering. Revisor kan ikke se at Hitra kommune oppfyller krav i forskrift på dette området. Barneverntjenesten har fokus på området både ved opplæring på fagsystemet og ved at de ønsker å bruke innrapportert tallmateriale mer aktivt. En styrking av arbeidet med kvalitetssikring av data som innrapporteres til KOSTRA, vil bidra til at rapporteringen oppfyller forskriftens formål: tjene til bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring både sentralt og lokalt, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. På bakgrunn av vurderinger og konklusjon vil revisor anbefale at Hitra kommune: Har fokus på opplæring og bruk av saksbehandlingssystem for å kunne utnytte mulighetene dette gir både i forhold til rapportering og saksbehandling. Følge situasjon knyttet til hjelpetiltak nøye sett i lys av de siste års utvikling av henleggelser av undersøkelser. - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 7

8 0 SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Bakgrunn Om barnevernstjenesten PROBLEMSTILLING OG REVISJONSKRITERIER Problemstilling Avgrensning Revisjonskriterier GJENNOMFØRING OG METODE TILSTREKKELIG OG GOD KOMPETANSE Datainnsamlingen Revisors vurdering FOREBYGGENDE VIRKSOMHET Nærmere om revisjonskriteriene Datainnsamlingen Revisors vurdering FRISTBRUDD Datainnsamlingen Revisors vurderinger RAPPORTERING Datainnsamling Revisors vurdering HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Konklusjon Anbefalinger VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 8

9 1 Innledning og bakgrunn for undersøkelsen 1.1 Bakgrunn I medhold av plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av kommunestyret har kontrollutvalget i Hitra kommune iverksatt bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på barneverntjenesten i Hitra kommune. Kontrollutvalget behandlet bestilling i sitt møte som sak 20/2007. I plan for forvaltningsrevisjon for Hitra kommune 2007 står følgende: Barnevern er et tjenesteområde som stiller store krav til kommunen, både i forhold til å yte riktig hjelp til rett tid og ved at enkelttilfeller kan være svært ressurskrevende. I et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor barnevern vil være aktuelt å se på tjenestene som ytes i dag og hvordan disse er tilpasset behovet i befolkningen. Videre kan det være aktuelt å se på organisering, styring og driften av kommunens tilbud på området. 1.2 Om barnevernstjenesten I dette kapitlet vil revisor gi en beskrivelse av barne- og familietjenesten (heretter kalt barneverntjenesten); om ansvarsfordeling, barnevernets oppgaver, saksgang og hvordan tjenesten er organisert i Hitra kommune. Forvaltningen av barnevernet er i det vesentlige lagt til den kommunale barneverntjenesten. Fra har Statens barnevern og familievern (Bufetat) overtatt fylkeskommunens oppgaver. De fem regionkontorene har ansvar for etablering og drift av institusjoner og for rekruttering og formidling av fosterhjem. Ansvarsfordeling i barnevernet Barne- og likestillingsdepartementet har et generelt overordnet ansvar for barnevernet, har forvaltningsansvaret for barnevernloven og fører tilsyn med at lov og øvrig regelverk blir anvendt riktig. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) består av fem regionale barnevernmyndigheter og en sentral barnevernmyndighet (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). De regionale barnevernmyndighetene skal bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, bistå kommunene med rekruttering og formidling av fosterhjem og ha ansvaret for at fosterhjemmene får opplæring og veiledning. Etaten har også ansvar for etablering og drift av institusjoner og for godkjenning av private og kommunale institusjoner som benyttes etter barnevernloven. Fylkesmannen fører særlig tilsyn med barnevernvirksomheten i den enkelte kommune. Det innebærer at fylkesmannen påser at kommunene utfører oppgavene etter barnevernloven, sørger for at kommunene får råd og veiledning, og fører tilsyn med barneverninstitusjonene. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak barneverntjenesten fatter etter barnevernloven (og som ikke hører inn under fylkesnemndas myndighetsområde). Kommunen er barnevernmyndighet på lokalt nivå. Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig organ. I tillegg til de statlige barnevernmyndighetene er Fylkesnemnda for sosiale saker et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet i blant annet saker om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom. Fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for tingretten og ankes videre i det ordinære domstolapparatet. Ved det enkelte kontorsted har fylkesnemnda et sekretariat og en eller flere faste ansatte jurister som er fylkesnemndsledere. For øvrig består fylkesnemnda som vedtaksorgan av et utvalg av alminnelige medlemmer og et utvalg av fagkyndige. De fagkyndige oppnevnes for hvert av områdene barnevern, omsorg for - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 9

10 rusmiddelmisbrukere og tvang overfor psykisk utviklingshemmede. Utvalgsmedlemmene blir oppnevnt av Barne- og likestillingsdepartementet. Barnevernets oppgaver I følge barnevernloven er barnevernets hovedoppgave å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter. Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien der barnet på grunn av forhold i hjemmet har særlig behov. Hjelpen kan gis i form av råd, veiledning og hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er f. eks. støttekontakt, avlastningstiltak i hjemmet, barnehageplass og økonomisk stønad til dekning av f. eks fritidsaktiviteter for barnet. Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem, foreldre/barn tiltak og institusjon. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen. Saksgang i barnevernet En barnevernsak starter gjerne med en melding til barneverntjenesten i den kommunen barnet oppholder seg. Meldingen kommer ofte fra familien selv, nærmiljøet, helsestasjonen, barnehagen eller skolen. Barnevernet skal innen en uke vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelsessak eller om den skal henlegges. En undersøkelsessak skal foretas dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan være grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen kan føre til at saken henlegges, eller at barneverntjenesten går inn med råd, veiledning og evt. hjelpetiltak for barnet og familien. En undersøkelse skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, i særlige tilfelle kan fristen være seks måneder. Hjelpetiltakene er frivillige. Barn som har vist alvorlige adferdsvansker kan taes inn på institusjon på grunnlag av samtykke fra foreldrene eller fra barnet selv dersom det er over 15 år. Dersom det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak og dersom det for eksempel er alvorlige mangler med den daglige omsorgen barnet får, vil kommunen fremme forslag til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Barnet vil da normalt bli plassert i fosterhjem. Dersom fylkesnemnda vedtar at omsorgen skal overtas, skal fylkesnemnda også fatte vedtak om samvær. Barn som har vist alvorlige atferdsvansker kan plasseres på institusjon uten samtykke, men etter vedtak fra fylkesnemnda. Barneverntjenesten har ansvar for å sette i verk fylkesnemndas vedtak. Tjenesten skal også oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem. Samtidig skal barneverntjenesten nøye følge utviklingen til de barn det er truffet omsorgsovertakelse for, og likeledes utviklingen til deres foreldre. Når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg skal fylkesnemnda oppheve vedtaket om omsorgsovertakelse. Barnet vil likevel ikke bli tilbakeført dersom det har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Noen ganger haster det å gi barn et omsorgstilbud utenfor hjemmet. I slike tilfeller kan barnevernet treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet. Hjelpen kan gies i form av frivillige hjelpetiltak. Dersom foreldrene ikke samtykker i plasseringen, skal vedtaket snarest til fylkesnemnda for foreløpig godkjenning, og senest innen seks uker skal selve saken sendes fylkesnemnda. Nedenfor vises et flytkart over arbeidsprosess i barnevernet. - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 10

11 Figur 1. Flytkart over arbeidsprosessen i barneverntjenesten. - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 11

12 Administrativ organisering av barneverntjenesten i Hitra kommune Figur 2: Utsnitt av organisasjonskart per Rådmann Organisasjonssjef Sentraladministrasjon Oppvekst Helse og sosial Teknisk Kultur Pleie og omsorg Helse, Familie og Rehabilitering Helse og sosialsektoren ble omorganisert fra , ved at pleie og omsorg og helse, familie, rehabilitering ble et rammeområde, og ledet av kommunalsjef for helse- og sosial. Kommunalsjef for helse og sosial har et rådmannsansvar for sitt rammeområde. Enhetsleder har ansvar for helse, familie og rehabilitering, som omfatter legekontor, helsesøster, psykisk helsetjeneste, barnevern og sosialtjeneste. Nylig ble barneverntjenesten samlokalisert med alle andre helsetjenestene på helsetunet. På grunn av NAV-reformen ble sosial- og barneverntjenesten delt. 2 Problemstilling og revisjonskriterier I dette kapitlet beskrives utgangspunktet for undersøkelsen, problemstilling, kriterier og fremgangsmåte for innsamling og analyse av data. Videre gjør revisor rede for noen element som ikke omfattes av prosjektet. 2.1 Problemstilling Problemstillingen i undersøkelsen er: Yter Hitra kommune barnevernstjenester til kommunens innbyggere i henhold til lov og regelverk? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse 4 delproblemstillinger: Delproblemstilling 1: Har kommunen tilstrekkelig og god kompetanse innen barnevernsområdet? Delproblemstilling 2: Driver barneverntjenesten forebyggende virksomhet? Delproblemstilling 3: Overholder barneverntjenesten i kommunen tidsfrister i henhold til lovverket som gjelder for barnevern? Delproblemstilling 4: Oppfyller Hitra kommune krav om rapportering til staten? 2.2 Avgrensning Barneverntjenestens arbeids- og ansvarsområde reguleres av Lov om barnevernstjenester. Lovmessige krav er sentral i problemstillinga i dette prosjektet. Revisor ønsker å gjøre oppmerksom på at prosjektet omhandler noen lovområder og er ikke dekkende for alle lovkrav satt i barnevernsloven. - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 12

13 Revisor ønsker også å understreke at prosjektet omhandler det formelle rammeverket og gir ikke en vurdering av det barnevernfaglige arbeidet som gjøres i kommunen. 2.3 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene utgjør den målestokken som ligger til grunn for vår vurdering av om barneverntjenesten i Hitra kommune yter hjelp i henhold til lov til kommunens innbyggere. I dette kapitlet vil vi knytte kriteriene til hver enkelt delproblemstilling. Revisjonskriterier for delproblemstilling 1: Enheten skal ha tilstrekkelig og god kompetanse på området Denne problemstillingen vil innledningsvis inneholde en beskrivelse av økonomiske forhold vedrørende barneverntjenesten i Hitra kommune. Tallmaterialet knyttet til sykefraværet vil også bli presentert her. Bemannings- og ressursmessig vil revisor foreta sammenligninger av Hitra kommune med andre kommuner og se på utvikling over tid på områder som antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, utvikling i type saker og produktivitetsmål. I barnevernloven 2-1. Kommunens oppgaver står det at kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av barneverntjenestens personell. Det står videre at personalet er forpliktet til å delta i opplæring som blir bestemt, og som anses nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like. Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barnevernstjenester omhandler også krav til kunnskap. I 4 står det bl.a at kommunene skal sørge for at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter, og sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet. Revisor vil i prosjektet foreta vurderinger av om enheten har den kompetanse som skal til for å kunne utføre arbeidet beskrevet i lovtekst. Dette gjøres ved å vurdere: Bemanning knyttet til områder som antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, utvikling i type saker og produktivitetsmål. Om enheten har et hensiktsmessig saksbehandlingssystem som ansatte mestrer. Om enheten har tilgang til lover og forskrifter. Opplæring av barneverntjenestens personell, herunder om ansatte deltar på etterutdanning som ledelsen bestemmer. Revisjonskriterier for delproblemstilling 2: Enheten skal drive forebyggende virksomhet I barnevernloven 3-1, 3-2 og 3-3 beskrives barneverntjenestens forebyggende virksomhet og samarbeid med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner. I loven står det at barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Videre at barneverntjenesten også bør samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge. Revisor vil i prosjektet vurdere om barneverntjenesten har rutiner for, og samarbeider med: Bufetat Andre offentlige organer og tjenester som barnehager, skoler, helsestasjon, primærhelsetjenesten og PPT Frivillige organisasjoner Videre vil revisor vurdere på hvilken måte tjenesten driver hjelpetiltak. Sentrale kriterier er at tiltakene skal iverksettes i tilstrekkelig grad på et tidligst mulig tidspunkt; likeså blir samarbeid med foreldre vektlagt. Dette kriteriet utdypes nærmere i kapitel 5 som omhandler denne problemstillingen. - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 13

14 Revisjonskriterier for delproblemstilling 3: Fristbrudd Barnevernloven omhandler frister i 4-2, 6-9 og 4-6: 4-2. Meldinger til barneverntjenesten. Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter Frister og ileggelse av mulkt. En undersøkelse etter 4-3 skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfelle kan fristen være seks måneder. En undersøkelse er gjennomført når barneverntjenesten har truffet vedtak om tiltak eller saken er besluttet henlagt. I de tilfeller tiltaket hører under fylkesnemndas myndighetsområde etter kapittel 7, regnes undersøkelsen som gjennomført når barneverntjenesten har framlagt forslag til tiltak for fylkesnemnda i henhold til Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner. Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje. Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. Vedtaket skal snarest, og om mulig innen 48 timer, foreløpig godkjennes av lederen i fylkesnemnda. Barnevernadministrasjonens leder kan i et slikt tilfelle også treffe midlertidig vedtak etter Er det truffet vedtak etter annet ledd, skal forslag som nevnt i 7-3 sendes fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker, men innen to uker hvis det gjelder tiltak etter Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristene som nevnt i fjerde ledd, faller vedtaket bort. Revisor vil i prosjektet kartlegge om kommunen overholder tidsfrister i henhold til lov i akuttsituasjoner, for meldinger og for undersøkelser. Revisjonskriterier for delproblemstilling 4: Rapportering I denne undersøkelsen sammenligner vi Hitra kommune med andre kommuner. I dette arbeidet vil vi blant annet bruke tallmateriale fra Statistisk sentralbyrås Kostra-rapportering. I Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner 2 er formålet med rapportering beskrevet på følgende måte: Nasjonale informasjonssystemer vil bygge på regnskaps- og tjenesterapporter fra kommuner og fylkeskommuner til statlige myndigheter og skal tjene til bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring både sentralt og lokalt, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. I 8. ansvarliggjøres kommunene ift. kvalitet. Her står det at kommunene og fylkeskommunene selv har ansvar for at de data som fremkommer i kommunens og fylkeskommunenes regnskapsrapport og tjenesterapportering har en tilstrekkelig kvalitet. At Hitra kommune oppfyller krav i Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner inngår i prosjektet som et kriterium. 3 Gjennomføring og metode Denne undersøkelse bygger på gjennomgang av dokumenter og statistikk som vedrører barneverntjenesten i Hitra kommune i perioden Dette gjelder bl.a. stillingsbeskrivelser, regnskap og årsbudsjett. Revisor har innhentet tallmateriale og andre dokumenter fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Eksempel på dette er kommunebilde 2007 for Hitra kommune. I tillegg har vi valgt å bruke data fra Statistisk sentralbyrås Kostra-rapportering (se vedlegg 2) for å sammenligne talldata - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 14

15 fra ulike kommuner og kommunegruppe 02. Revisor har i utvelgelsen av kommuner lagt vekt på å finne kommuner med lik struktur som Hitra kommune i forhold til innbyggertall, størrelse og type kommune. Vi har også lagt vekt på å finne kommuner i samme geografiske område. Vi tar forbehold om mulig feilrapportering. Fylkesmannen understreker at tallmaterialet fra denne er rapporteringstall og ikke statistikk, og at tallene viser en tendens. Rapporten bygger på intervju med faglig leder/barnevernleder barnevern og øvrige to ansatte som jobber med barnevernssaker i kommunen. I tillegg har revisor intervjuet enhetsleder for helse, familie og rehabilitering. Alle referat fra intervjuene er verifiserte av intervjuobjektene. I rapporten brukes benevnelsen fagansatte om de ved barneverntjenesten som ikke har faglederansvar. Det er ikke foretatt intervju med brukere av barneverntjenesten eller samarbeidspartnere med barneverntjenesten, og informasjonen må derfor forstås ut fra det utvalget som er intervjuet. I tillegg til oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor har en prosjektmedarbeider deltatt i prosjektet, og en styringsgruppe på to personer har kvalitetssikret ulike deler av undersøkelsen. 4 Tilstrekkelig og god kompetanse For at barneverntjenesten skal kunne yte god og riktig tjeneste betinger dette at noen forutsetninger bør være oppfylt. Dette kapitlet omhandler resultatene fra datainnsamlingen knyttet til delproblemstilling 1; om Hitra kommune har tilstrekkelig og god kompetanse. Innledningsvis vil vi gi en beskrivelse av økonomien og sykefraværet innen barneverntjenesten. 4.1 Datainnsamlingen Økonomi og sykefravær Budsjett og regnskap Figur 3: Barnevernstjenester; oversikt over budsjett og regnskapstall for Hitra kommune i perioden Opprinnelig budsjett Justert budsjett Regnskap Kilde: Hitra kommune Figur 3 viser at i perioden 2003 til og med 2007 har det vært en stigning i utgifter på i overkant av 1 million. - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 15

16 Prioritering og produktivitet Tabell 1: Prioritering og produktivitet. Hitra kommune Prioritering Netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet Andel netto driftsutgifter til saksbehandling, % 27,5 30,3 28,5 21,2 30,7 Andel nto drutg til barn som bor i sin opprinnelige fam, % ,3 24,4 19,9 18,6 Andel nto drutg til barn som bor utenfor sin oppr. fam, % 32,5 37,4 47,1 58,9 50,7 Produktivitet Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent 40,0 64,3 50,0 0.. Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie Kilde: Statistisk sentralbyrå Vi ser fra tabell 1 at netto driftsutgifter per barn i barnevernet har vært noenlunde stabilt på rundt fram til Fra 2005 til 2006 ser vi mer enn en fordobling fra i overkant av i 2005 til i overkant av i I intervju forklares denne økningen fra 2005 til 2006 med enkeltbarn med store behov, og plassering av barn i fosterhjem. Foreldrene bor gjerne på andre kanter av landet, noe som innebærer store reiseutgifter på grunn av samvær. Plasseringene hos fosterhjem har vært relativt kostbare med opprettelse av avlastningsordninger og andre hjelpetiltak som må til for at fosterhjemmene skal kunne "klare å stå i dette arbeidet". Som et eksempel ble det i 2006 benyttet en avlastningsordning som var veldig kostbar for et barn (over 2000,- pr døgn) og fagleder sier i intervju at de jobber for at fosterhjemmene "ikke skal sprekke"; institusjonsplasser er veldig kostbare. Ellers har det vært saker som har vært i rettsapparatet, og som har gått helt til Høyesterett, og dermed påført store utgifter til advokat og bruk av sakkyndige. I tillegg er det forholdsvis store reiseutgifter i forbindelse med møter, rettssaker og oppfølging av fosterhjem. Fagleder sier at de har minimum 112 reisedøgn i året, på alle barn for å følge opp minimumskravene i loven og at plasserte barn bidrar til økte driftsutgifter. Enkelttilfeller gir også store utslag og fagansatte sier i intervju at sakene blir stadig mer kompliserte, og at kommunen blir tvunget til å ta i bruke private tiltak. De sier videre at det er mangel på offentlige plasser, og at plasseringer av enkelttilfeller i private tiltak slår kraftig ut på statistikken. Ansatte sier også at omsorgsovertakelser er svært tids- og kostnadskrevende og innebærer mye reiseaktivitet. Tabellen viser videre at hovedtendens i fordeling av netto driftsutgifter, er en omfordeling fra andel netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie til andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. For variabelen andel undersøkelser som fører til tiltak var andelen fra % fra 2002 til I 2005 står tallet 0; noe som betegner mindre enn 0,5 av den brukte enheten. For 2006 mangler oppgave. Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie varierer fra til i Variabelen brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie hadde en nedgang fra i 2002 til i 2003, deretter har det vært en stigning til i BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 16

17 Tabell 2: Prioritering og produktivitet. Sammenligning med andre kommuner Prioritering Hitra Frøya Hemne Snitt kommunegruppe 02 Netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 2 viser noen av de samme variablene som tabell 1, men her sammenligner vi Hitra med andre kommuner og kommunegruppe 02 (sammenligning av de andre variablene blir omhandlet senere i rapporten). Tabellen viser at i 2006 hadde Hitra med ,- vesentlig høyere netto driftsutgifter per barn i barnevernet sammenlignet med de andre kommunene; i overkant av dobbelt så høyt som Frøya, i underkant av fem ganger så høyt som Hemne og i overkant av tre ganger så høyt som snitt for kommunegruppe 02. Hitra har også vesentlig høyere brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie i forhold til de andre kommunene. I forhold til Hemne har Hitra med dobbelt så høye brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie enn Hemne med som er det nest høyeste tallet. Snittet for Frøya og kommunegruppe 02 er hhv og I intervju forklares høye netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet i Hitra med at det ikke er fosterhjem på Hitra. Alle fosterhjemmene er utenfor kommunen, og krever mye reising ved besøk. Det har også vært en økning i bruk av sakkyndige tjenester. En ansatt som tidligere har hatt tilsvarende stilling i Frøya kommune sier at sakene inneholder mer kompleksitet i Hitra enn for eksempel Frøya. Revisor viser forøvrig til datainnsamling knyttet til tabell 1. Sykefravær Tabell 3. Sykefravær i prosent Sykefravær i barneverstjenesten 0,8 2,0 31,7 22,5 5,9 Årsverk i barneverstjenesten 2,6 2,9 2,6 3,3 3,1 Totalt sykefravær Hitra kommune 13,2 11,2 11,4 11,3 8,8 1 Tall for kommunesektoren samla 9,2 9,1 8,1 9,2 Kilde: Hitra kommune Hitra kommune sier i tilknytning til denne tabellen at utslagene i fraværsprosent blir veldig store ved så små enheter som barnevernet, og at årsverk i barneverntjenesten derfor er med. Tabell 3 viser at sykefraværet i barneverntjenesten både i 2003 og 2004 var lavt og klart under både det totale sykefraværet i Hitra og for kommunesektoren samla. Fra 2004 til 2005 økte sykefraværsprosenten sterkt, og i både 2005 og 2006 var denne høg. I 2007 var fraværsprosenten i barnevernet igjen lavere enn totalt for Hitra kommune Bemanning Stillinger I en periode for noen år siden var barneverntjenesten uten saksbehandlere grunnet sykdom. I 2005 var det to ansatte hvorav den ene ble langtidssykmeldt etter to uker; og her ble det satt inn vikar. I løpet av de siste to årene har, i følge enhetsleder, tjenesten lite sykefravær. Inn til oktober i år har barneverntjenesten hatt to hele fagstillinger og 60 % merkantil stilling. Fra første oktober ble tjenesten økt opp med en hel fagstilling, og barneverntjenesten har per i dag til sammen 3 hele fagstillinger i tillegg til 60 % merkantil stilling. Ansatt med fagstilling med lengst ansettelse i barneverntjenesten i Hitra ble, ansatt januar Foreløpige tall - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 17

18 Tabell 4. Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Hitra kommune Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 18,3 19,0 16,9 32,8 8,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabellen over viser at barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk var stabilt på fra i underkant av 17 til 19 fra 2002 til Fra 2004 til 2005 var det en økning til 32,8, mens i 2006 ble tallet kraftig redusert til 8,2. I intervju sier enhetsleder at en årsaksforklaring på den kraftige reduksjon fra 2005 til 2006 var at en medarbeider sluttet i Det kan være forklaring på at barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk var høyt i 2005, men at press på de ansatte gjorde at man "måtte si stopp", og at dette forklarer færre tilfeller i I forbindelse med deltaking i samarbeidsteam i barnehager/skoler skulle mange av sakene følges opp av barneverntjenesten, og det er mulig at virkningen kom i Enhetsleder sier at når de tar på seg ansvar, blir det ofte registrert som sak. Også fagleder nevner ressursknapphet som en mulig forklaringsvariabel på tallet for 2006, og at dette har medført at man ikke har hatt tid til å avdekke problemer eller følge opp med undersøkelser og tiltak. Type saker Figur 4. Antall barn med behov for bistand fra barnevernet, antall hjelpetiltak og antall omsorgsovertakelser. Øyeblikkstall Antall barn med behov for bistand fra barnevernet Hjelpetiltak; hjelp mens de bor i eget hjem Under omsorg Kilde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Figur 4 viser at antall barn med behov for bistand fra barnevernet i Hitra varierer. I 2004 var det 44 barn med behov for bistand, mens tallet sank til 31 i I samme periode ser vi at antall barn med hjelpetiltak har blitt redusert, mens antall barn under omsorg har vært stigende. Produktivitet Tabell 5. Produktivitet. Sammenligning med andre kommuner Hitra Frøya Hemne Snitt kommunegruppe 02 Produktivitet Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 8,2 17, ,5 Andel undersøkelser som fører til tiltak, % ,6 50,4 Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år 2,8 2,8 2,5 2,5 Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, % ,8 29,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå 2 Øyeblikkstall viser situasjon på et bestemt tidspunkt. Tallene som er presentert i figuren er et gjennomsnitt av tall per 30. juni og 31. desember hvert år. Dette er gjort for å utligne evt. tilfeldige avvik. - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 18

19 Sammenlignet med andre kommuner har Hitra få barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk i Men som tabell 4 viste var tallene for 2006 på lavt nivå for Hitra; for 2005 var imidlertid tallet veldig høyt, på 32,8. Enhetsleder sier i intervju at en annen mulig forklaringsvariabel på lavt tall for Hitra kan være skifte av datasystem og at det var problem med å fylle ut alle bildene til å begynne med. Se forøvrig datainnsamling knyttet til tabell 4. For variabelen andel undersøkelser som fører til tiltak, mangler oppgave for Hitra. Vi viser til datainnhenting i kapitel 5 med tallmateriale fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag som blant annet omhandler dette. Hitra er på nivå med Frøya med 2,8 stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år. Dette er i overkant av Hemne og snitt kommunegruppe 02. Også for variabelen andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder mangler oppgave for Hitra kommune. Vi finner data på dette i kapitel 6 som omhandler fristbrudd. Rapportering behandles forøvrig i kapittel Saksbehandlingssystem Kunnskap knyttet til fagområdet og utførelse av daglig arbeid betinger blant annet et hensiktsmessig saksbehandlingssystem. Dette kapitlet omhandler om enheten har dette og om de ansatte behersker saksbehandlingssystemet. Barneverntjenesten i Hitra bruker saksbehandlingssystemet Unik familie. Dette brukes av flere kommuner. Kommunen endret versjon i 2005, og i følge enhetsleder er nye endringer igjen på gang. Både fagleder og de øvrige fagansatte gir utrykk for at saksbehandlingssystemet er bra, men ikke lett å bruke. Ansatt antyder og at maskinvarekapasiteten ikke helt er i samsvar med programmets størrelse, og at programmet krever bedre ytelse på maskinene. I intervju sier enhetsleder at systemet krever at saksbehandlerne er nøyaktige og at i en stresset hverdag kan ting ofte svikte. Fagleder sier også at saksbehandlerne har hatt litt problemer med at informasjon, som de tror er lagret, forsvinner. Både enhetsleder og fagleder gir utrykk for at de strever med statistikkdelen, og at de håper at to av de fagansatte skal få bedre kjennskap til det i forbindelse med opplæring i desember. I intervju sier både enhetsleder og fagansatte at det har blitt gitt intern opplæring. Videre at et nytt kurs skal arrangeres i desember (2007) i forbindelse med oppgraderingen i samarbeid med Frøya kommune Tilgang til lover og forskrifter Fagansatte sier i intervju at lover og forskrifter er tilgjengelige på nettet og at det finnes rutiner for alt arbeidet som skal gjøres i enheten. Eventuelle endringer blir fortløpende informert om av fagleder. Fagleder sier videre at de deltar på nettverksamlinger, og at fylkesmannen er flink til å informere om nye ting fra departementene. Enhetsleder sier at alle har eget ansvar for å skaffe seg basisopplæring og oppdatering i regelverket og at fagleder bestemmer hva som er viktig. Enhetsleder sier videre at det hittil har vært budsjetter til opplæring og oppdatering, og at de signalene er gitt. Det er interesse for å delta på kurs i regelverket og det er åpnet for at folk kan hospitere i andre kommuner. Ved behov brukes kommunens faste advokat Kursvirksomhet og opplæring Enhetsleder har det overordna ansvaret, og fagleder har det faglige ansvaret for at de ansatte på enheten er oppdatert. Fagleder sier i intervju at hun har forsøkt å ha åpne øyner for at de ansatte får kurs i nye metoder og tatt litt ansvar for at ansatte får det faglige påfyllet som trengs. Enhetsleder og fagleder forsøker å ha dialog og informere hverandre om hva som rører seg. I følge fagansatte har kurs i regi av fylkesmannen og Bufetat høyest prioritet. 4.2 Revisors vurdering I dette kapitlet vurderer revisor innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriteriet om at barneverntjenesten i Hitra skal ha tilstrekkelig god kompetanse på området. Som vi viste i kapitlet vedrørende revisjonskriterier gjøres dette ved å vurdere bemanning, om enheten har et - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 19

20 hensiktsmessig saksbehandlingssystem som ansatte mestrer, om enheten har tilgang til lover og forskrifter, og opplæring av barneverntjenestens personell. Bemanning Det er i samsvar med kriteriet at alle fagansatte i barnevernet i Hitra kommune har fagutdanning på området, og at kommunen er på nivå med andre kommuner i forhold til stillinger med fagutdanning per 1000 barn. Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk er sterkt varierende i 2005 og 2006 i forhold til de foregående årene. Redusert nivå i 2006 knyttes til bemanningssituasjon, men også mangelfull rapportering grunnet skifte av datasystem kan ha spilt en rolle her. Oppgave mangler i Kostrarapporteringen for de variablene som kunne sagt noe om kvalitet og kvantitet på tjeneste (andel undersøkelser som fører til tiltak og andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder). Vi finner imidlertid data på dette i kapitel 5 og kapitel 6. I kapitel 6 ser vi at i rapportering til fylkesmannen kommer det fram at Hitra overholder krav knyttet til frister. I kapitel 5 kommer det fram at Hitra i 2005 og 2006 henla mange undersøkelser; dette kan være en indikasjon på manglende bemanning i denne perioden. I første halvdel av 2007 ble imidlertid ingen undersøkelser henlagt, med forbehold om feil i tallmaterialet, og fra oktober 2007 ble tjenesten økt med en hel fagstilling. Det er vanskelig for revisor å vurdere hvorvidt bemanningen er tilstrekkelig i dag, men revisor vurderer utvikling med økt bemanning med fagutdanning, og stabil arbeidskraft som positiv. Saksbehandlingssystem De ansatte har problem med saksbehandlingssystemet både ift. saksbehandling og statistikk. Hvorvidt dette skyldes et vanskelig system med høy brukerterskel, eller at kunnskapsnivået til ansatte er for dårlig på området, er vanskelig å uttale seg om. Tjenesten bør ha fokus på å få saksbehandlingssystemet til å fungere etter hensikt, enten ved kompetanseheving eller på andre måter. Et fungerende system er en viktig forutsetning for en god tjeneste. Tilgang til lover og forskrifter Revisors vurdering er at barneverntjenesten i Hitra kommune har god tilgang til lovverk og hjelp, og at de tilfredsstiller krav i lov på dette området. Kursvirksomhet og opplæring Barneverntjenesten er et område preget av store krav til ansatte. Kursvirksomhet og oppdatering anses derfor som nødvendig. Revisors inntrykk er at dette ivaretas på en tilfredsstillende måte. 5 Forebyggende virksomhet Dette kapitlet omhandler delproblemstilling 2; forebyggende virksomhet definert ved fokus på: Samarbeid med andre offentlige organer og tjenester, med Bufetat og med frivillige organisasjoner. Hjelpetiltak med spesielt fokus på at tiltakene blir satt i verk på et tidlig tidspunkt, og samarbeid med foreldre i tilknytning til slike tiltak. 5.1 Nærmere om revisjonskriteriene 3 Det sentrale målet for den forebyggende virksomheten i barnevernet er å bidra til trygge oppvekstvilkår for barn og unge, hindre problemutvikling og redusere antall omsorgsovertakelser. Barnevernet har et spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. I dette arbeidet bør barnevernet kunne få bistand fra fagteamene og familievernet i Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat). I tillegg skal barneverntjenesten medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer, og samarbeide med andre tjenester og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver etter barnevernloven. Barneverntjenesten bør også samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge. 3 Hentet fra Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene og Rundskriv Q-25/2005. Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier fra Barne- og likestillingsdepartementet - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 20

21 Kommunens ansvar omfatter både et generelt forebyggingsansvar for oppvekstforhold for alle barn og unge i kommunen, så vel som mer målrettet hjelpetiltak for å hjelpe utsatte barn og unge og deres familier på et tidlig stadium. Dette er i tråd med det tradisjonelle tredeling av forebyggingstiltak. Primær forebygging eller tiltak for å fremme barn og unges velferd rettes mot alle i målgruppen, før spesielle problemer har vist seg; blant annet gjennom tiltak for å bedre oppvekstmiljøet. Sekundær forebygging eller tiltak for utsatte grupper retter seg mot personer med identifiserbare kjennetegn. Målsettingen med slike tiltak er å oppnå konkrete endringer som kan bedre disse personenes situasjon og forhindre problemutvikling. Tertiær forebygging eller hjelpetiltak rettes mot enkelte individer som allerede har begynt å utvikle sosiale problemer. Det er dette nivået som er mest aktuelt for barneverntjenesten som kan sette inn hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt i en problemutvikling for å unngå forverring. I det forebyggende arbeidet er det særlig fokus på tiltak i samarbeid med foreldre og barn basert på brukermedvirkning og styrking av foreldrenes omsorgskompetanse. 5.2 Datainnsamlingen Samarbeid I dette kapitlet presenteres barneverntjenestens samarbeidsarenaer. Samarbeid med andre offentlige organer og tjenester som barnehager, skoler, helsestasjon, primærhelsetjenesten og PPT Fagansatte sier i intervju at Hitra kommune pålegger barneverntjenesten å delta i alle samarbeidsteam, og at de skal delta fire ganger i året. Dette fungerer, i følge fagansatte, rimelig bra, men i perioder må de prioritere andre ting høyere og melde forfall. Videre kommer det fram i intervju at barnevernet har faste samarbeidsmøter med helsetjenesten en gang i måneden, og med helsesøster for å utveksle informasjon om saker det samarbeides om, hva gjøres videre, og hvem gjør hva i hver enkelt sak. Det jobbes med å etablere tverrfaglige team, og det er også etablert samarbeidsteam på alle skoler og barnehager. I et stormøte legges strategiske føringer på hvordan helse og skolesida skal samarbeide mer. I følge enhetsleder er Hitra en foregangskommune på dette, ved at rådmannen har gått i spissen på området. Oppvekstsentrene har et samarbeidsteam med fire eller fem møter i året. Det er også etablert en ad hoc ressursgruppe rundt en klasse der man så at det var behov for det. Generelt sies det i intervju at det er lav terskel for å ta kontakt med hverandre. Fagleder sier og at de av og til opptrer som hjelpekorps / dagravner, og er ute og observerer i felten. I Kommunebilde 2007 Hitra kommune 4, fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag, fremhever fylkesmannen det fokuset Hitra kommune har hatt på tverrfaglig arbeid med barn og unge. Det står videre at dette har vært godt forankret i kommuneledelsen. Samarbeid med Bufetat I intervju sies det at barneverntjenesten i Hitra har mye samarbeid med Bufetat. Bufetat har en faglig kommunekontakt som besøker kommunen jevnlig og når kommunen har behov. Bufetat driver rådgivning og skaffer fosterhjemsplasser. Barneverntjenesten drøfter både enkeltsaker og mer overordna saker med bufetat. Bufetat tar også kontakt på eget initiativ. Barnevernet drøfter saker med fagteam i regi av Bufetat, Samarbeid med frivillige organisasjoner I følge enhetsleder har kommunen satset på barn og unge. Det er blant annet ansatt en prosjektleder sammen med Frøya kommune, som koordinerer mange tiltak. 4 Et element i dialogmodellen for utviklingsdialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. - BARNE- OG FAMILIETJENESTEN - 21