HO plan, forslag til tiltak fra ansatte i arbeidsgruppene

Transkript

1 HO plan, forslag til tiltak fra ansatte i arbeidsgruppene Gjennom Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring vil vi innføre et nytt tankesett om at all rehabilitering kan foregå i hjemmet Forebyggende hjemmebesøk for eldre Dagsenter for demente 5 ganger pr. uke, inkl. akutte avlastningsplasser for demente Tettere samarbeide med bruker, pårørende og frivillige Interkommunalt samarbeid Bli en ekommune Samarbeid med frvillige, med bruker og pårørende Samarbeid med skoler Felles funksjoner i helse og omsorgsetaten - strategisk fokus for å sikre fokus på mestringsperspektivet Internundervisning, holdningsendring gjennom veiledning, sammenslåing av rehab./korttids og hjemmetjeneste slik at man får en bedre tverrfaglig kompetanse. Skal inngå i Hverdagsrehabiliteringsteamets oppgaver og har som mål å utsette behovet for avanserte tjenester Man trenger tilførsel av 10 % årsverk til denne tjenesten. Nytt dagsenter. Bruke kommunens tomt (Isaksens hus). Viser til demensplan hvor dette er undersøkt. Brukerråd. Systematiske brukerundersøkelser. Felles prosedyre for pårørendesamarbeid. Helhetlig pasientforløp. Samarbeid med andre kommuner på områder som blir for store for en kommune alene; depresjon, belastningsskader, voldsmestring, avlastningstilbud/barnetilbud, rus og psykiatri, ATV (alternativ til vold). Sørge for at det som står på kommunens hjemmeside er oppdatert og lett å bruke I samarbeid med frivillige,, kulturlivet og andre legge til rette for et variert kultur og treningstilbud. Tenke innovativt med tanke på involvering av frivillige, brukerne selv og deres pårørende. Kommunen skal jobbe for samordning av den frivillige innsatsenaktivitetsavdelingen får et tydelig ansvar. Utvide samarbeidet med ungdomskolen om valgfag «omsorg for andre» Felles funksjoner i helse og omsorgsetaten - Organisering og ledelse, kompetanse og opplæring (Hvordan)

2 Utrede ny hensiktsmessig organisering av tjenestene Økte ressurser til demensteam Opprette en prosjektgruppe som skal utarbeide forslag til hensiktsmessig organisering av tjenestene. Pga økning i antallet eldre på sikt Økt kompetanse avansert helsehjelp Stimulere og motivere til videreutdanning innenfor avansert sykepleie, lindring, demens, geriatri, rehabilitering. Vurdere og finne en god "kvalitetsprosedyrer", og samarbeid med spesialisthelsetjensten, prosedyrer fra sykhuset, hospitering. Ta i bruk e-læring Økt sykepleier/vernepleier kompetanse Økt kompetanse demens og geriatri Hospitering Avvikle ressurspersoner for flere fag/brukergrupper Samarbeid mellom avdelinger og legetjeneste i kommunen Kvalitetsikring eks LCP og LMG Sykepleier/vernepleier møte en gang i halvåret, gjennomgå prosedyrer og fagutvikling. Ta i bruk e- læring. Ledes av fagutvikler. (eks KS læringsportal) Stimulere og motivere til videreutdanning på demens og geriatri. Systematisk undevisning på demens og etikk, gjennom e-læring. Økt sykpleier kompetanse på geriatri, gjennom at sykepleiere tar videreutdanning i geriatri. tettere samarbeid med leger og sykehus, øke kunnskap og kompetanse blant våre ansatte og utveksle erfaringer. Bruke LRMS og etter hvert kunne bruke videosamtaler, samtaler med sykepleiere/leger på LRMS/legevakt/sykehus. Flere med videreutdanning, tettere samarbeid mellom avdelinger og avvikle ekstra lønn til ressurspersoner. Må vurderes hvordan dette best kan gjøres, med evt ny organisering kompetanse og lokale/rom for å utføre cellegift behandling i kommunen, gjennomføres på kortidsavdeling/gruppe 3. Kompetansen og kunnskap hos ansatte på gruppe 3. Fortsatt ha ett lindrende rom på kortidsavdeling/gruppe 3. Må vurderes med evt ny organisering. Fagutvikler koordinerer dette arbeidet, informasjon til alle ansatte, kurs for sykepleiere/vernepleiere i første omgang. Ledelsen må drive dette arbeider på helheten hele tiden.

3 Velferdsteknologi som en integrert del av tjenesten i 2020 Økt kompetanse Velferdsteknologi Velferdsteknologi prøves ut og etableres som supplement til eller som nye tjenester der nytten vurderes til å gi gevinst for både brukere og ansatte. Den samlede gevinsten skal gjenspeiles i et brukerperspektiv, ansattperspektiv, økonomiperspektiv og et samfunnsperspetkiv. Tjenesteforløp for velferdsteknologi utarbeides, eks ved bruk av verktøyet: Veikart for innføring av velferdsteknologi. Etablere samarbeid med kommuner som er kommet lenger enn Lindesnes. For å nyttiggjøre seg erfaringer og kunnskap. Nødvendige investeringer gjennomføres for å kunne nyttiggjøre seg teknologien. Overføre gode tanker og løsninger som er prøvd ut av #samveis kommuner. Vurdere å øke velferdsteknologi stillingen som i dag er på 20 %, evt i samarbeid med andre kommuner. Viktig med pådriver og en som kan koordinere innføringen. Gjerne tilknyttet forvaltnings enheten. Har i dag 20 %. Ansvar- og arbeidsoppgaver: samordne på tvers av IKT, Husbanken, hjelpemiddelsentralen, tjenestene mv. Helse og omsorgsplan: budsjett 2016 prioritere velferdsteknologi? Alternativt gjennomføre en gevinstrealiserings prosess og sannsynliggjøre at vi vil spare så mye på å satse på velferdsteknologi at stillingen finansierer seg selv og mere til. Kvinesdal sparte i årsverk på natt og kr ved hjelp av velferdsteknologi og gevinstrealiseringsprosess. Lyngdal har tilsvarende spart Lindesnes skal bygge god kunnskap om og erfaring med velferdsteknologi, og det etableres god læringsarenaer i samarbeid med andre kommuner som er med i #Samveis, utviklingssykehjemmet og UIA. Oppfordre innbyggere, som vil få et stort hjelpebehov på sikt, til å ta i bruk velferdsteknologi så tidlig som mulig. Personalet må settes teknologisk og organisatorisk i stand til å ta i bruk og nyttiggjøre seg av velferdsteknologi

4 ALMO - fra analoge alarmer og mottak til digitale alarmer og mottak IKT/IT/Velferdsteknologi Metodikk og prosessveiledning Dagsenter flere dager i uken Mer samarbeid med kjøkken Regionalt pilotprosjekt velferdsteknologi Røykfri kommune Starte planlegging i 2015, samarbeid med andre kommuner. Følge utviklingen og arbeidet sammen med andre, og forløp som andre kommuner har. Støtte og involvering av DDV. Delta i felles prosjekter i Agder? Følge med og bidra i dette arbeidet. Planlegge og gjennomføre denne overgangen innen MÅ inn i budsjett fra?. bestilling av teknisk utstyr: hvordan løse dette i fremtiden. Inngå avtaler mot valgte leverandører på standard utstyr og hvordan/hvem som skal installere utstyr som blir satt i bestilling. Endringledelse - ledere og evt ansatte kunnskap og kompetanse på endringsledelse. Kjenne til verktøy og ta de i bruk. Kulturendring, gi resultater, gjennomføre dialog, innovasjonsteam, skape begeistring. Drive endring og utløse endring. Må vurdere sted for dagsenter, vudere å ta i bruk ny del i kafeen. Eks at ett dagsenter har dagsenter i den nye delen, og dagsenter for demente for plass i ett av de vi har i dag Vurdere å bruke ansatte på omsorgskafen til å ordne frokost på avdelinger, minus smørt mat i kafeen. Eks bruke de ressursene frem til kl 10 - pleiere mer tid til morgenstell og pleie. Minus kokk på Spangereid senter, bruke den ressursen/stillingen andre steder. Eks 50 % til forvaltningen, 20 % til forebyggende hjemmebesøk, og 30 % til økt fagutvikler... Settes antagelig i gang våren 2015 med alle Agderkommunene Initiativ fra AMU Forvaltning/Tildeling av tjenester - vedtak (Hvordan)

5 Gjennomgang av alle tildelingskriterier til politisk behandling Styrke forvaltningsenheten Gjennomgå alle tildelingskriterier og tjenestebeskrivelser, definere konkret hva som er «gode nok» tjenester og hva kommunen ikke skal tilby av tjenester, etablere nye tjenestebeskrivelser, må forankres og godkjennes på politisk nivå, beskrive konsekvenser dersom dette ikke gjennomføres. Prioritere korttid, langtid, helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand før? eks Multidose - brukere betale og ordne selv. se eks i Mandal. Mer tverrfaglig, ulike fag personell.. Eks en sosionom, ergoterapeut. Jurist Mer ressurser, eks øke her og hente fra stilingen som kokk på sp.senter? Forebyggende hjemmebesøk inn i forvaltningen? Øke med 20 % til dette også? Fagsystemansvarlig og velferdsteknologi -> legges til forvaltningsenheten. Ressurs person for saksbehandlere Gjennomføre "Tidlig inn" satsing Oppfølging av gravide og små barn med systematisk hjemmebesøk Utvide skolehelsetjenesten Styrke ergoterapitjenesten mot små barn. Økt helsesøsterbemanning på helsestasjon tilsvarende sammenlikningskommuner Styrke fysioterapi i fht frisklivsarbeid i forhold til barn og ungdom med overvekt og Helsesøster og helsestasjonstjenesten Gjennomføre "Tidlig inn" satsing som gjøres ferdig i 2015, fange opp gravide og nybakte foreldre som strever ved hjelp av screeningsverktøy Etablere et systematisk opplegg for oppfølging med tette hjemmebesøk til oppfølging av gravide og små barn med systematisk hjemmebesøk inntil 2 års alder, gjennom Family Nource Parentship (2,5 år 60 hjemmebesøk). Styrke helsestasjonen med 0,5 stilling (helsesøster/familiekonsulent/jordmor) Helsesøster er tilstede faste dager i uka på de 3 barneskolene og på ungdomsskolen. Dette vil kreve ca 3 dager pr uke Oppfølging etter Kvello observasjoner i barnehagen. Styrke helsestasjonen med 1, 4 årsverk helsesøster (Totalt 2 årsverk). Fysioterapi i forhold til barn og unge overvekt og fedme bør styrkes med 0,5 st.

6 fedme. Tettere samarbeide med Nav og psykisk helse. (Nettverksmøter) Gjennomføre COS opplæring Økt fokus i NAV mot unge foreldre som står utenfor arbeidslivet Alle yrkesgrupper på helsestasjon bør få opplæring innen 2017 Tett samarbeid med helsestasjon opp mot etablering av arbeid. Strukturerte samarbeidsmøter 1 g pr mnd. Barneverntjenesten Redusere fosterhjemsplasseringer På grunn av økt satsing på hjemmebesøk fra helsesøstertjenesten, forventer kommunen reduksjon i antall framtidige fosterhjemsplasseringer, en plassering koster i gjennomsnitt kr i 2015 Barneverntjenesten arbeider med yngre barn Fjernes av gruppe 1 Barneverntjenesten setter inn foreldretreningsprogram som virker Informere om meldeplikt og omsorgssvikt Samarbeid og felles faglig satsing mellom bv-tjeneste, psykisk helse/rus, Nav og helsestasjon Fjernes av gruppe 1 Fjernes av gruppe 1 Fjernes av gruppe 1 Helsetjenester inkl. fysio- og ergoterapi, legetjenester

7 Hjemmebasert omsorg (eldre) Levekår, forebygging og tidlig innsats Fysioterapitjenesten gir gruppetilbud innen fallforebygging. Gruppetilbud med bruk av teknologi Flere fysio- og ergoterapeuter «Forebygge fremfor å reparere». Utvikle Frisklivsentralen Velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering - knytte sammen ADL trening Omorganisering av fysioterapitjenesten til behandle flere pasienter i grupper og mindre individuelle behandlinger. Lavterskeltilbud til voksne. Forebygge fremfor å reparere. Flytter individuell behandling til gruppebasert behandling innenfor eksisterende årsverksramme. Innen arrangerer datatrim på omsorgssenteret en gang i uken og årlig mesterskap. Brukere i hjemmetjenesten og andre gjennom forebyggende hjemmebesøk - vurdere behov for å være i fysisk aktivitet, tilpasset deres funksjonsnivå, minimum 30 min. per dag 2 dager i uken Trygge innbyggere slik at de bor lenger i sin egen bolig. Innbyggere skal bo i eget hjem så lenge som mulig. Motivere og informere for at innbyggere tar ansvar for egen alderdom, og planlegger sin boligsituasjon i fremtiden. Holdningsendring blant ansatte og innbyggere, samt politikere. Gjennomføre holdingskampanjer, brosjyrer...må forbedre hjemmesiden, se eget tiltak før. Utvide stillingshjemler innen disse faggruppene. 1 årsverk fysioterapeut og 1 årsverk ergoterapeut. Drive med oppgaver/program som er forebyggende. Eks røykeslutt program/kurs, overvekt.. Hverdagsrehabiliteringsteamet økt kunnskap og kompetanse på Velferdsteknologi og innføring av velferdsteknologi. Eks ta studie på Uia, "Innføring i velferdsteknologi". Teamet knytter de to tjenestene sammen, og videreutvikler dette som en ny tjeneste til innbygggere. Kompetanse styres av fagutvikler. Dagsenter og korttids ha fokus på ADL trening

8 Mennesker med nedsatt funksjonsevne Barn og unge med funksjonsnedsettelser Øke IP ressurs og ergoterapiressursen Styrke miljøteamet og bemanning i Solkroa. Finne andre løsninger for aktivitetstilbud/ støttekontakt i grupper fokus på fysisk aktivitet og helse. Jobbe aktivt med gode turnusløsninger fokus på større stillinger for bedre kontinuitet på tjenestene Mer bruk av velferdsteknologi Habiliterings-tanken skal gjennomsyre det vi gjør- styrke miljøteamet serve unge brukere som kommer Bygge et felles leilighetskompleks Vi ser et fremtidig økende behov for tjenester og bo tilbud for yngre funksjonshemmede fremover. Teamet som som ivaretar slike tjenester og brukere pr i dag må styrkes for å klare å møte de utfordringene som kommer. Mål: Alle skal ha et godt dagtilbud/arbeidstilbud. Vi vil ha et godt aktivitetstilbud/fritidstilbud i form av gruppetilbud med fokus på fysisk aktivitet i stede for å gi individuelle støttekontakttimer. Utvikle en overordnet strategi, handlingplan, vurdere behov for mottakssentral - helsevakt. Øke kompetansen hos ansatte gjennom internundervisning. Trygghetspakke. Demovegg for bruker og pårørende. Modell Arendal kommune? Fra 1. november skal ny KS beregningsmodell benyttes,alle nye brukere til tjenesten for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal innom x for vurdering og konkretisering av behov. Dette vurderes som en smart ordning som gjør kommunen i stand til vurdere reelt behov før tjenester iverksettes og vedtaksfestes. Dette betinger målrettet innsatsstyring og kompetanse, spesielt ift miljøterapuetisk kompetanse/vernepleier Imøtekomme brukergruppens sammensatte hjelpebehov og hjelp til å bo. Dialog mellom kommunen og brukergruppen om felles leilighetskompleks, hvor bruker selv finansierer sin bolig og kommunen bygger egen personalbase

9 Strukturert gjennomgang og kartlegging av alle vedtakene med fokus på å begrunne vedtak Strukturert gjennomgang av alle vedtakene med spesielt fokus på ordlyden. Sikre at det er samsvar mellom beboernes vedtak (vurdering av bistandsbehov), individuell og felles oppfølging i boligen og personalets tilstedetid og kompetanse. Alle endringer i vedtakene må begrunnes i endrede behov for tjenester og at tilbudet er like gode eller bedre Psykisk helse- og rus Utvikle en god, forsterket skolehelsetjeneste Vridning av tjenestene fra individuell samtaler til grupper/nettverk Jobbe der folk er Lage tydelige strategier og utvikle kompetansen Vridning av tjenestene fra individuell samtaler til grupper/nettverk Jobbe der folk er Undervisning, informasjon, foreldremøter, kjernegruppe og jentegrupperr. Arbeid i samarbeid med skole og helsesøster. Innføre "Kjærlighet og grenser" Gr3: Kan man eks hjelp foreldre på 9 trinn mot rus/psykiatri. Dreie mer mot gruppe i forebygging. Mer tverrfaglighet inn i skolen. Mer helsesøster inn. Flere menn. Kanskje og Psykisk sykepleier? Det er i dag ansatt mange assistenter. Kan noen av disse ha helsefaglig bakgrunn eks psyk for å bistå lærerne så de kan få drive med det de skal.? Lærerne strekker ikke til må håndtere foreldrekonflikter i tillegg da dette går utover barna. Kan man ha psykisk helse eller bare helse som valgfag i skolen? Livsmestring som valgfag. Gr 3: Mer gruppe. Skille de med korte forløp med de med lange forløp. Forhindre at de blir for avhengige av hjelpeapparatet. Eks være på skolene og hjemme Det lages en egen plan. Målstyre videreutdanning og kompetanse av ledere/fagutvikler? Gr 3: Mer gruppe. Skille de med korte forløp med de med lange forløp. Forhindre at de blir for avhengige av hjelpeapparatet. At psykiatrien/psykisk helse er tilstede hos bruker i sitt miljø, på skolen og i hjemmet. Grupper på skolen?

10 Designe tjenesten inn i framtida; hva er mulig å få til med økt etterspørsel og uendrede rammer? Legge grunnlag for et godt lokalmiljø og folkehelsearbeid Videreutvikle brukermedvirkning og pårørendesamarbeid ICDP - migrasjon Kunnskap og kompetanse og regionalt samarbeid Organisering Jobbe mer i grupper, tidsbegrensning, godt samarbeid på forvaltning, høyere terskel. Innsats på nivå 0 vil medføre mindre innsats på de andre nivåene. Eks.Oppdatert liste på kommunenes hjemmeside med for eksempel alle kommuenens aktiviteter. Informasjon om aktiviteter Gr 3: Starte forebygging i barnehagen. Viktig med forebygging komme inn tidlig. Tilbud i helger. Hvordan nå bygdas folk? Danne brukerråd i regionene. Forsterke brukerstemmen på sytemnivå. Prosjektarbeid, eks. pårørendesamarbeid. Gr 3: Få foreldrene på banene. Forebygging rus/psyk. Bry seg som (Søgne). Foreldre som danner nettverk. Forebygging fokusere mot familier Foreldreveiledningsprogram tilpasset imigranter. Opplæring 2015 oppstart våren Kurs på intorduksjonsprogrammet. Kompetanseplan og samarbeidsavtale i regionene og med 2. lin jetjenesten. Gr 3: Utarbeide interkommunale mål og strategier. Samarbeid med Mandal? De har gode tiltak, eks housing first, fyrlyset osv. Ønske om mer samarbeid om rus. Mandal? Har ulike tilbud.interkommunalt? Kjærlighet og grenser opplegg virker i små kommuner. Kan dette være noe interkommunalt Pyskisk helse og rus bør være i nærheten av resten av helse og omsorgstjenesten. Utvikle samarbeid mellom pyskisk helse og rus og hjemmetjenesten. Det må alltid være en med kompetanse på dette i turnus, psykisk helse og rus bør ha ansvaret hele døgnet, må jobbe turnus i team sammen med hjemmetjenesten. Pasienter som har vært over år bør videre i systemet kanskje miljøarbeid? For å få sirkulasjon. Viser til Songdalen modell. Flere nivåer, bofelleskap (se Kvinesdal). Livsmestring. Risør modellen - eks eget fagteam på denne brukergruppen.

11 Brukerstyrte sengeplasser Legevakt - psykiatrisk sykepleier Ta i bruk verktøy - måle kvalitet Psykisk helsearbeid i kommunen har god medisinfaglig forankring Brukere har meningsfull hverdag med gode aktiviteter Rusavhengige har et tilbud om aktivitet/sosial/møteplass Heve livskvaliteten til rusavhengige Personer med moderate angstog depresjonslidelser får hjelp til livsmestring Ansatte har nødvendig kompetanse innenfor psykiatri. Den eksisterende kompetansen utnyttes på tvers av enheter til beste for brukeren. I samarbeid med andre? Akutt plasser som bruker styrer selv. Begrenset varighet, men egenstyrt. Eks noen korttidsplasser hvor fagteamet tar ansvar for bruker på det rommet i forhold til brukergruppen. Samme personal inne og ute, gir en fordel for bruker og ansatte. Må sees i sammenheng med organisering, evt bofelleskap? DPS savner å ha noen å samarbeide med i kommunen og kveld og helg/helligdager med kompetanse. Brukerstyrte senger. Interkommunalt eller på LOS? Trygghet til bruker og ansatte, god hjelp på kvelder og helger. Ønske at legevakt får en psykiatrisk sykepleier, i fremtiden ønske at denne brukergruppen blir inkludert på LRMS. Mer bevissthet og målstyring evaluering og i psykisk helse. Læringsnettverket - fokus på verktøy. Vurdere og bruke verktøy for å evaluere tjenester. Starte med faste fagmøter mellom ansatte i psykisk helse og legesenteret Utvikle samarbeid med Frivillighetssentralen og Frisklivssentralen. Kartlegge behovet for aktiviteter/jobb, åpningstider for treffpunkt/aktivitet Etablere møtested med ulike tilbud I samarbeid med NAV kartlegge og prøve ut om man kan heve livskvaliteten til rusavhengige gjennom oppsøkende miljøarbeid, sosial kontakt, praktisk bistand og lignende. God praksis: Rusavhengige i Kvinesdal er godt ivaretatt Starte opp og holde KID kurs Stimulere til videreutdanning i psykiatri for ansatte innenfor psykisk helse og rus, og for de som jobber med utviklingshemmede og psykogeriatri. Tilby veiledning og hospitering til ansatte som har utfordringer innenfor psykiatritjenesten sitt fagfelt. Innhente mer veiledning fra 2.linjetjenesten spesielt innen utviklingshemming/psykiatri og psykogeriatri

12 Samtaler innenfor psykisk helsearbeid holder høy kvalitet Utvikler og ta i bruk et verktøy for å måle kvaliteten på individuelle- og gruppesamtaler. ACT team Redusere skolefravær i grunnskolen Opprette et oppsøkende team i samarbeid med legevakt/lrms Utvikle en tverrfaglig arbeidsmodell for oppfølging av barn og foreldre der barnet har høyt fravær i skolen Institusjonstjenesten Økt gjennomstrømmningshastighet på korttidsplassene Trenger et normtall og vedtak for å styre dette. Mål på gjennomsnittlig liggetid på 14 dager, vedtak på en uke