Innspill fra ansatte i arbeidsgrupper Samlet sammen av Agenda Kaupang, januar 2015

Transkript

1 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg Innspill fra ansatte i arbeidsgrupper Samlet sammen av Agenda Kaupang, januar Innspill fra ansatte i arbeidsgrupper Her er samlet de fleste innspillene som ble levert fra 3 arbeidsgrupper med til sammen 29 ansatte, som var i aksjon høsten Innspillene er noe redigert for å fjerne misforståelser og gjentakelser, men er ellers beholdt slik de ble skrevet ned i gruppene. Innspillene har vært svært verdifulle i arbeidet med planen og spesielt handlingsdelen Mennesker med nedsatt funksjonsevne Kort beskrivelse av dagens tilbud Enhet for funksjonshemmede består av Sokroa/Gahre bo- og avlastning Miljøteamet Før- og etter skoletid (FES), Tre og Tekstil, Støttekontaktordningen Totalt 22,8 årsverk med ulike faggrupper Avdeling Tre og Tekstil har 5,5 årsverk, hvorav 2 årsverk er vernepleiere Støttekontakt-tjenesten: 13 barn u/18 år har innvilget individuell støttekontakt 19 barn og unge har innvilget individuell plan og/eller koordinator 11 ungdommer med svært varierende hjelpebehov skal etablere seg de nærmeste 10 årene noen svært ressurskrevende I neste tabell vises en oppsummering av tjenestekjeden i Lindesnes kommune i dag:

2 Antall ressurskrevende brukere Bofellesskap/Barnebolig/Sykehjem/samlokaliserte boliger/ Boliger med personalbase. Bofellesskap/Barnebolig/samlokaliserte Antall plasser. NB; overføres boliger/boliger fra ark plasser med personalbase. Avlastning Beboere som - bolig serves av disse enhetene på timebasis, bor i satelitter etc Avlastning - familier Omsorgslønn Brukerstyrt personlig assistanse Støttekontakt Arbeids- og aktivitetstilbud utenfor kommunekommunal tilrettelagte arbeidsplasser (ikke statlige NAV-tiltak) Matombringing Neste tabell viser antall årsverk i tjenesten. Sammenlikning med andre kommuner viser at Lindesnes relativt sett ikke bruker mye ressurser til utviklingshemmede. For pleie og omsorg samlet sett har kommunen en høy andel ansatte med fagutdanning. Dagens og framtidens utfordringer Hva fungerer bra? Tverrfaglig samarbeid Arbeidstilbudet på Tre og Tekstil Miljøteam Avlastningstilbudet og FES Hva fungerer mindre bra? Mye deltid pga døgnkontinuerlig turnuser- mange ansatte i små stillinger Vi mangler planer og oversikter på bolig og avlastningsbehov fremover i tid Plassmangel på avlastningen Lite oppfølging ifht til hjelpemidler Hvor vil vi - ønsket utvikling mot 2026? Mer bruk av velferdsteknologi Habiliteringstanken skal gjennomsyre det vi gjør- styrke miljøteamet serve unge brukere som kommer Vi vil ha et godt aktivitetstilbud/fritidstilbud i form av gruppetilbud med fokus på fysisk aktivitet i stede for å gi individuelle støttekontakttimer Alle skal ha et godt dagtilbud/arbeidstilbud Hvordan kommer vi dit (på en kostnadseffektiv måte)? Øke ressurs til individuell plan og ergoterapiressursen Styrke miljøteamet og bemanningen i Solkroa Se på alternative boligløsninger Funksjonshemmede Barn under Voksne år 67 år 1 Egen regi 4 18 Egen regi 16 Egen regi 5 Egen regi Egen regi 11 Ikke i egen regi 1 42 Funksjonshemmede Barn under 18 år Voksne år Barnebolig/samlokaliserte boliger. Boliger med personalbase 0 18,83 Avlastning - bolig 3 Avlastning - familier Arbeids- og aktivitetstilbud utenfor kommunekommunal tilrettelagte arbeidsplasser (ikke statlige NAV-tiltak) 5,25 2

3 Finne andre løsninger for aktivitetstilbud/ støttekontakt i grupper fokus på fysisk aktivitet og helse Skaffe oversikt på hva slags kompetanse vi trenger Jobbe aktivt med gode turnusløsninger fokus på større stillinger for bedre kontinuitet på tjenestene Bygnings-/boligmasse for psykisk utviklingshemmede Lindesnes Kommune i dag: Solkroa Bo- og avlastning Gahremoen Det forventes flere personer i denne brukergruppen i «utflytningsklar alder» enn hva kommunen pr. i dag har egnede boliger til. Hvor vil vi - ønsket utvikling mot 2026? Imøtekomme brukergruppens sammensatte hjelpebehov og hjelp til å bo. Framtidens behov for et tilrettelagt botilbud Plan for fremtiden for kommunens funksjonshemmede. Hva kan vi tilby til de eldre funksjonshemmede og hvordan ivaretar vi dem? Tall og prognoser. Kartlegging av hvor mange personer i kommunen som i løpet av årene vil komme til å trenge et tilrettelagt botilbud og arbeidstilbud/dagtilbud: Kommunen har til sammen 11 personer i alderen 8 18 år som fortiden befinner seg i denne gruppa. Dette er personer som alle har en diagnose psykisk utviklingshemmet fra lett til alvorlig grad, noen også med tilleggs-diagnoser. Alle disse personene vil i ulik grad trenge hjelp til å bo i varierende grad og - trenge annen oppfølging av forskjellig grad på flere av livets områder. Alle disse 11 personene har offentlig eller privat avlastning og de fleste har også støttekontakt tilbud. Fordelingen tidsmessig på når tid disse etterhvert vil komme til å flytte ut i egen bolig fordeler seg slik (Uten at vi vet det helt sikkert) -4 stk. som etter alderen vil flyttet ut om ca. 2 år. 1-2 av disse vil vi karakterisere som ressurskrevende. Disse er nå ca. 18 år. -3 stk. vil etter alder komme til å flytte om ca. 5 år. Her er en av disse svært ressurskrevende. -4 stk. er i dag år gamle og vil sannsynligvis flytte ut om ca. 10 år. 1 av disse er svært ressurskrevende og 1 er ressurskrevende. De to siste er vi mer usikre på, men vil etter all sannsynlig også ha et stort og sammensatt hjelpebehov. Slik det ser ut i årene som kommer tror man det er svært viktig at vi ser på muligheten for at disse personene penses inn mot det å bygge noe selv i sammen med andre. Hvordan kommer vi dit? Dialog mellom kommunen og brukergruppen om felles leilighetskompleks, hvor bruker selv finansierer sin bolig og kommunen bygger egen personalbase. Regionalt samarbeid i f.t. avlastning. (avlastninga i Solkroa er for liten) Gi nok avlastning, så utflytting forskyves Flere private avlastningshjem. Høyere godtgjørelse og få kontakt/veiledning fra den kommunale avlastning. (være på tilbudssiden) Samarbeide med barnevern i f.t. privat avlastning Tidlig innsats, helsestasjon, barnehage, skole, IP osv. «Isaksens hus» og samlokalisering. Dagsenter for demente og avlastning Tidlig dialog med pårørende i f.t. utflyttingsalder Stimulere til pårørendenettverk Alternative boformer. Evt. kommunal tomt og bygge selv et bofellesskap, SE TIL FLEKKEFJORD. De har noe tilsvarende 3

4 Eldre Gi bruker og pårørende valg, og si hva det innebærer Finansiering av leiligheter og klausul i forb. med salg Bruke pårørende som en ressurs. De har kunnskap og har erfaring Bruke velferdsteknologi. Stimulere til selvstendighet Hvor er vi i dag? Sammenlikningen med andre kommuner viser at Lindesnes i tråd med strategien, har en klar hjemmetjenesteprofil, men ikke så klar som f.eks. Stjørdal. Kommunen har en høy andel korttidsplasser og en høy andel ansatte med fagutdanning. Det er relativt sett mange innbyggere som får tjenester i kommunen og Lindesnes bruker relativt sett mer ressurser til eldre. Kort beskrivelse av dagens tilbud Tabellen nedenfor viser antall brukere/plasser i dag. Antall ressurskrevende brukere Antall brukere totalt Sykehjemsplasser/ Boliger med personalbase. Antall plasser Hjemmesykepleie Praktisk bistand Omsorgslønn Brukerstyrt personlig assistanse Støttekontakt Andre dagtilbud Kveldstilbud, eldre - og aktivitetssenter Matombringing Trygghetsalarm Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, Sykehjem rehabilitering og omsorg Neste tabell viser hvor mange antall årsverk som brukes i tjenestene i dag Dagens og framtidens utfordringer Framskriving av antall brukere/ressursinnsats med dagens praksis Sykehjem og boliger med heldøgns omsorg Tabellen under illustrerer effekten av at tilbudet utvikles i henhold til demografiske endringer Andre brukere, i hovedsak eldre Sykehjemsplasser/ Boliger med personalbase 48,9 Hjemmesykepleie 23 Praktisk bistand 2,5 Andre dagtilbud Kveldstilbud, eldre - og aktivitetssenter 2,3 0,0 Antall plasser. Fremskrivingen baserer seg på 80+ innbyggerne Sykehjem demens Sykehjem somatisk Omsorgsbolig med heldøgns pleieog omsorg for eldre Palliative plasser Rehabilitering Korttid I alt

5 Regjeringen har som en del av samhandlingsreformen foreslått at kommunene skal utvikle tilbud som bidrar til færre sykehusinnleggelser og tidligere utskriving fra sykehus. På den måten skal det bli færre innleggelser i helseforetak og oppholdene der skal bli kortere. En slik satsing vil kunne øke behovet for plasser på sykehjem og boliger med heldøgns omsorg utover det tabellen over viser. Hjemmetjenesten Tabellen under illustrerer effekten av tilbudet utvikles i henhold til demografiske endringer. I planen er behovet for sykepleiere, fagarbeidere og ufaglærte fordelt på institusjon og hjemmetjeneste fremskrevet. Det forutsettes et behov for økning i antall årsverk dersom en ikke gjør tiltak i forhold til prioriteringer mv. Framskrivingen viser antall årsverk som må til for å betjene kommunens innbyggere med behov for pleie- og omsorgstjenester dersom en ikke gjør endringer i måten en tilbyr tjenester og dersom fremtidens brukere har samme type behov som dagens brukere. Hvor vil vi - ønsket utvikling mot 2026? Antall brukere. Fremskriving baserer seg på 67+ innbyggere Omsorgslønn Brukerstyrt personlig assistanse Hjemmesykepleie Dagtilbud Praktisk bistand Støttekontakt Matombringing Trygghetsalarm Antall årsverk.fremskrivingen baserer seg på innbyggere 80+ i sykehjem og 67+ i hjemmetjenste Institusjon/bofellesskap med heldøgns omsorg 48, Hjemmesykepleie 23, Praktisk bistand 2, Dagtilbud 2, Årsverk totalt Forbedret demensomsorg Lindesnes kommune i dag: Skjermet avdeling med 14 institusjonsplasser. 1 korttidsplass Dagsentertilbud for demente 3 ganger pr. uke Demensteam: 2 sykepleiere. Kartlegging Pårørendeskole (i samarbeid med Mandal Kommune) Hvor vil vi? Dagsenter for demente 5 dager pr. uke Utvide åpningstidene for å kunne gi lengre avlastning på dagtid Egnede akutte avlastningsplasser Hvordan kommer vi dit? Nytt bygg tilknyttet omsorgssenteret for dagsenter og akutte avlastningsplasser. (Planarbeid 2015) Hva skal til for at demente kan bo lengst mulig hjemme i egen bolig? Informasjon til pårørende, hva kan de få hjelp til, hvem kan de henvende seg til, hva slags tilbud har kommunene, hva kan de søke om, lett tilgjengelige søknadskjemaer (elektronisk), hva slags velferdsteknologi kan hjelpe til her, informasjon om velferdsteknologi 5

6 Hvordan ivareta pårørende til hjemmeboende demente? Pårørende skolen, der de lærer om det å være dement, treffer andre som er i samme situasjon. Forebyggende hjemmebesøk, kommer tidlig inn å få diagnostisert og fortelle hva de har krav på av hjelp og hva de kan søke på. Opprette et eget fagteam for demente (hjemmetjenesten) som har som fokus å gå til disse brukerne og prøve å være færrest mulig slik at de de får færrest mulig å forholde seg til. Bra for pårørende og familiene også. Formidle kontakter til frivillige organisasjoner, for eksempel en nystartet lokale demensforeningen her som kaller seg «friminuttet». Dagsenter for demente 5 dager pr. uke, utvide åpningstidene for å kunne gi lengre avlastning på dagtid, egnede akutte avlastningsplasser, hvordan kan vi få dette til? Øke antall dagsenter dager til 5 dager pr. uke, da vil en kunne gi tilbud til mange flere brukere og øke antall plasser. Dette forslaget vil kreve et nytt dagsenter, forslag om å ta i bruk tomten som kommunen eier der «Isaksens hus» står, bygge nytt dagsenter med avlastningsplasser og disse avlastningsplassene vil en foreslå innredet med velferdsteknologi som en kan søke på å få i eget hjem, her kan en bruke det som et demorom, for familien og pårørende så en kan se hvordan det fungerer. Tilbud om dagavlastning for hjemmeboende demente, vil føre til at en utsetter behovet for institusjonsplasser. Dette er forebyggende for pårørende, en blir kjent med pårørende og deres familie, tidlig inn i sykdomsforløpet og en kan som kommune drive aktiv forebygging på mange plan. Avlastningsplasser i tilknytning til dagsenter, her kan en overnatte og forlenge tilbudet ut fra familien og pårørendes behov, og være i lokaler der du er kjent og med personalet som er kjent, fagteamet for demente kan komme inn å ha tilsyn her, eller så ville de ha vært ute hos de hjemme.. Forslag om å få tak i frivillige som kan drive avlastningstilbud, frivilligbørs. Demenslandsby, dette forslaget kom fram, dette er vel helst tenkt på i forbindelse med en storkommune sammenslåing. Dette er en egen landsby kun for demente, der det er egne butikker, kjøkken, spisesteder, frisør, osv Det sies at det planlegges et slikt prosjekt i Bærum Hva skal til for at demente kan bo lengst mulig hjemme i egen bolig? Informasjon til pårørende, hva kan de få hjelp til, hvem kan de henvende seg til, hva slags tilbud har kommunene, hva kan de søke om, lett tilgjengelige søknadskjemaer (elektronisk), hva slags velferdsteknologi kan hjelpe til her, informasjon om velferdsteknologi Hvordan ivareta pårørende til hjemmeboende demente? Pårørende skolen, der de lærer om det å være dement, treffer andre som er i samme situasjon. Forebyggende hjemmebesøk, kommer tidlig inn å få diagnostisert og fortelle hva de har krav på av hjelp og hva de kan søke på. Opprette et eget fagteam for demente (hjemmetjenesten) som har som fokus å gå til disse brukerne og prøve å være færrest mulig slik at de de får færrest mulig å forholde seg til. Bra for pårørende og familiene også. Formidle kontakter til frivillige organisasjoner, for eksempel en nystartet lokale demensforeningen her som kaller seg «friminuttet». Dagsenter for demente 5 dager pr. uke, utvide åpningstidene for å kunne gi lengre avlastning på dagtid, egnede akutte avlastningsplasser, hvordan kan vi få dette til? 6

7 Øke antall dagsenter dager til 5 dager pr. uke, da vil en kunne gi tilbud til mange flere brukere og øke antall plasser. Dette forslaget vil kreve et nytt dagsenter, forslag om å ta i bruk tomten som kommunen eier der «Isaksens hus» står, bygge nytt dagsenter med avlastningsplasser og disse avlastningsplassene vil en foreslå innredet med velferdsteknologi som en kan søke på å få i eget hjem, her kan en bruke det som et demorom, for familien og pårørende så en kan se hvordan det fungerer. Tilbud om dagavlastning for hjemmeboende demente, vil føre til at en utsetter behovet for institusjonsplasser. Dette er forebyggende for pårørende, en blir kjent med pårørende og deres familie, tidlig inn i sykdomsforløpet og en kan som kommune drive aktiv forebygging på mange plan. Avlastningsplasser i tilknytning til dagsenter, her kan en overnatte og forlenge tilbudet ut fra familien og pårørendes behov, og være i lokaler der du er kjent og med personalet som er kjent, fagteamet for demente kan komme inn å ha tilsyn her, eller så ville de ha vært ute hos de hjemme.. Forslag om å få tak i frivillige som kan drive avlastningstilbud, frivilligbørs. Demenslandsby, dette forslaget kom fram, dette er vel helst tenkt på i forbindelse med en storkommune sammenslåing. Det er behov for en tettere allianse med brukere, pårørende, frivillige og andre for å lære, informere, skape trygghet og samarbeide om praktiske oppgaver. Dette må settes i system. Lindesnes Kommune i dag: Rehabiliteringsplasser på Rehab-/korttidsavd. Fysioterapitjeneste for barn, voksne og eldre. Hverdagsrehabilitering. Hvor vil vi? Mer effektiv rehabilitering i hjemmet. Fysioterapitjenesten gir gruppetilbud innen fallforebygging og lavterskeltilbud til voksne. Videreutvikle Hverdagsrehabilitering til å gjennomsyre omsorgsetaten. Forebyggende hjemmebesøk. Hvordan kommer vi dit? Gjennom Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring vil vi innføre et nytt tankesett om at all rehabilitering kan foregå i hjemmet. «Forebygge fremfor å reparere». Utvikle Frisklivsentralen Følgende punkter kom fram under kafedialogen: Kriterier for hvor syke/dårlige pasientene kan være før det er uforsvarlig hjemme. Pårørendekommunikasjon kan foregå gjennom beskjedbok. Primærkontakt allerede ved første møte og god planlegging gir trygghet. Besøksvenn forhindrer ensomhet. Pårørende må trygges på at bruker ivaretas hjemme. Pårørende er en ressurs. Avklare på 1. møte. Utvide stillingsressurser innen fysio- og ergoterapi. Tilbud om fysisk aktivitet vil føre til at bruker kan unngå/utsette kontakt med kommunen. Helsefremmende arbeid. Informasjon og dialog om hvilke tilbud som finnes. Velferdsteknologi Skype. Bruker må tilrettelegge for egen alderdom. Endre forventninger gjennom dialog, markedsføring og forebyggende hjemmebesøk. 7

8 Brukerundersøkelser Lage video for å vise suksesshistorier. God markedsføring for at rehabilitering hjemme er bra og trygt. Avlastning i hjemmet og gjennom dagtilbud. Kommunens hjemmeside må oppdateres, gjøres mere oversiktlig og ryddig. Hvilke tilbud finnes? Brosjyre Bruker må finne seg i å kjøpe hjemmetjenester innen rengjøring osv. Må politisk bestemmes at dette ikke inngår i kommunens helsetilbud. Demo av hjelpemidler og velferdsteknologi med prisliste Bruk av sykehustjenester, legetjenester samt områder for regionalt samarbeid Hvor er vi i dag? Godt samarbeid innad i kommunene mellom ulike ledd i helse og omsorg Samarbeider med legevakt, SSHF, Flekkefjord sykehus (lindrende team) Regionalt samarbeid (Kreftkoordinator, samhandlingskoordinator..). Utviklingssykehjem Songdalen, interkommunalt møte kriseteam God kompetanse på fagsystem, ressurspersoner på ulike fagfelt, mange ansatte som er fagutdannet Rutiner og sjekklister er under utvikling for pasientforløp Mottak av pasienter som blir utskrevet fra SSHF - samarbeid Holdning og kultur Psykisk helse og rus Hvor vil vi - ønsket utvikling mot 2026? Innovative og endringsvillige (alle ledd) Imøtekomme samhandlingsreformens forventninger og krav Helhetlige pasientforløp: trygge og gode pasientforløp Kompetansedeling og samarbeid med andre (Fastleger, SSHF, UIA, ) God kompetanse til å ivareta pasienter med avanserte sykdomsforløp Kommunikasjonsflyt mellom alle ledd (internt og eksternt) Innbyggere i Lindesnes skal bo i eget hjem så lenge som mulig Mer samfunnsøkonomisk bruk av de varme «hendene» i pleie og omsorg Redusere unødvendig tid og ressursbruk i forbindelse med reiser til og fra behandling/oppfølging Hvordan kommer vi dit (på en kostnadseffektiv måte)? Samarbeide med spesialisthelsetjenesten og andre (Utviklingsentre, Uia ) o Fortsette samarbeid med lindrende team Flekkefjord sykehus, hjemmebesøk sammen med primær fra hjemmetjenesten eller andre avd. Tilrettelegge og formidle trygghet til at innbyggere dør i sitt eget hjem. Ta i bruk muligheter innenfor teknologien og telemedisin. Samarbeide med andre kommuner/regioner o Utrede ulike samarbeidsmodeller for samarbeid i Lindesnesregionen, og andre regioner. Utarbeide interkommunale mål og strategier. Må vurderes ved en evt kommunesammenslåing, hvem vi skal samarbeide med? 8

9 Søke prosjektmidler for å drive med innovasjon o Kan vi f.eks. innen 2016 få til et prosjekt innen psykisk helse og rus, og frivillighet? I samarbeid med andre? Og andre prosjekter, med andre tema, f.eks prosjekter med fokus på hverdagsmestring. Koordineres av samhandlingskoordinator? Utarbeide interkommunale mål og strategier. Må vurderes ved en evt kommunesammenslåing, hvilke kommuner skal vi samarbeide med? Gruppetilbud o Samarbeid med andre kommuner, i forhold til tema som blir for store for en kommune alene, og som kan være gevinst for pasient og kommunene. Ha mer forståelse for hverandre. Depresjon, belastningsskader, voldsmestring, avlastningstilbud/barnetilbud, rus og psykiatri, ATV (alternativ til vold). Må vurderes hvem og hvilke kommuner vi ønsker å samarbeide med, pga kommunesammenslåing... Pårørende og brukerutvalg i regionen Felles funksjoner i helse og omsorgsetaten - strategisk fokus for å sikre fokus på mestringsperspektivet ekommune o Effektivisere, og gi innbyggere søknadsmuligheter fra nettet, informasjon via hjemmeside, ta i bruk SvarUt, oppgradere hjemmesiden, brukervennlig og informativ. Eks Lyngdal har oppgradert sin hjemmeside nå. o Ta i bruk e-læring (KS Læringsportal) o Trådløst nett for å kunne ta i bruk velferdsteknologi og ehelse/telemedisin. Bedre nettverk i kommunen Samarbeid med frivillige o I samarbeid med frivillige, legge til rette for et variert treningstilbud. Alle tjenestemottakere skal få mulighet til å ha en aktiv hverdag med tilrettelagte aktivitetstilbud som stimulerer både fysisk og psykisk helse. Lindesnes kommune skal legge til rette for et aktivt omsorgstilbud gjennom tverrfaglighet i personalgruppene og samarbeid med både kultur- og frivillig sektor Samarbeid med bruker og pårørende, samt frivillige o I samarbeid med frivillige, legge til rette for et variert treningstilbud. Alle tjenestemottakere skal få mulighet til å ha en aktiv hverdag med tilrettelagte aktivitetstilbud som stimulerer både fysisk og psykisk helse. Lindesnes kommune skal legge til rette for et aktivt omsorgstilbud gjennom tverrfaglighet i personalgruppene og samarbeid med både kultur- og frivillig sektor Involvering av pårørende og frivillige o pårørende representant og bruker representant (brukermedvirkning) Samarbeid med skoler o samarbeid med ungdomskolen om valgfag «omsorg for andre» Organisering og ledelse, kompetanse og opplæring Kompetanse o på å «kjøre» prosesser i forbindelse med prosjekter, nye tiltak o på ledelse (endringsledelse/lederutdanning) o Forsvarlighet og god kompetanse for å utføre avanserte tjenester o Koordinering av kompetanse internt / Faglige ledere Økt kompetanse avansert helsehjelp 9

10 Stimulere og motivere til videreutdanning innenfor avansert sykepleie og lindring. Videreføre og opprettholde kompetanse på medisinsk teknisk prosedyrer. Ansatte deltar på prosedyredager. Koordineres av fagutvikler. Vurdere og finne en god "kvalitetsprosedyrer" (finnes mange ulike, eks PPS, og andre apper?), og samarbeid med spesialisthelsetjensten, prosedyrer fra sykehuset, hospitering. Ta i bruk e-læring o Økt sykepleier/vernepleier kompetanse Sykepleier/vernepleier møte en gang i halvåret, gjennomgå prosedyrer og fagutvikling. Ta i bruk e-læring. Ledes av fagutvikler. (eks KS læringsportal) o Økt kompetanse demens og geriatri Stimulere og motivere til videreutdanning på demens og geriatri. Systematisk undevisning på demens og etikk, gjennom e-læring. Økt sykpleier kompetanse på geriatri, gjennom at sykepleiere tar videreutdanning i geriatri. o Hopsitering tettere samarbeid med leger og sykehus, øke kunnskap og kompetanse blant våre ansatte og utveksle erfaringer. Bruke LRMS og etter hvert kunne bruke videosamtaler, samtaler med sykepleiere/leger på LRMS/legevakt/sykehus. o Avvikle ressurspersoner for flere fag/brukergrupper Flere med videreutdanning, tettere samarbeid mellom avdelinger og avvikle ekstra lønn til ressurspersoner. Må vurderes hvordan dette best kan gjøres, med evt ny organisering o Samarbeid mellom avdelinger og legetjeneste i kommunen kompetanse og lokale/rom for å utføre cellegift behandling i kommunen, gjennomføres på kortidsavdeling/gruppe 3. Kompetansen og kunnskap hos ansatte på gruppe 3. Fortsatt ha ett lindrende rom på kortidsavdeling/gruppe 3. Må vurderes med evt ny organisering. Informasjon til innbyggere, ansatte, politikere og andre o Informasjon og tilbud på hjemmesiden til kommunen, forventninger til hva kommunen kan tilby, og kontakt informasjon. Søknadsmuligheter gjennom hjemmesiden, Ta i bruk SvarUt, hvis det ikke er planlagt. Informativ hjemmeside. Må sees i sammenheng med nummer 7. Kvalitetsikring eks LCP og LMG o Fagutvikler koordinerer dette arbeidet, informasjon til alle ansatte, kurs for sykepleiere/vernepleiere i første omgang. Ledelsen må drive dette arbeider på helheten hele tiden. Velferdsteknologi som en integrert del av tjenesten i 2020 o Velferdsteknologi prøves ut og etableres som supplement til eller som nye tjenester der nytten vurderes til å gi gevinst for både brukere og ansatte. Den samlede gevinsten skal gjenspeiles i et brukerperspektiv, ansattperspektiv, økonomiperspektiv og et samfunnsperspektiv. Tjenesteforløp for velferdsteknologi utarbeides, eks ved bruk av verktøyet: Veikart for innføring av velferdsteknologi. Etablere samarbeid med kommuner som er kommet lenger enn Lindesnes. For å nyttiggjøre seg erfaringer og kunnskap. Nødvendige investeringer gjennomføres for å kunne nyttiggjøre seg teknologien. Overføre gode tanker og løsninger som er prøvd ut av #samveis kommuner. Vurdere å øke 10

11 velferdsteknologi stillingen som i dag er på 20 %, evt i samarbeid med andre kommuner. Viktig med pådriver og en som kan koordinere innføringen. Gjerne tilknyttet forvaltnings enheten. Har i dag 20 %. Ansvar- og arbeidsoppgaver: samordne på tvers av IKT, Husbanken, hjelpemiddelsentralen, tjenestene mv. Helse og omsorgsplan: budsjett 2016 prioritere velferdsteknologi? Alternativt gjennomføre en gevinstrealiserings prosess og sannsynliggjøre at vi vil spare så mye på å satse på velferdsteknologi at stillingen finansierer seg selv og mere til. Kvinesdal sparte i årsverk på natt og kr ved hjelp av velferdsteknologi og gevinstrealiseringsprosess. Lyngdal har tilsvarende spart kroner. Økt kompetanse Velferdsteknologi o "Lindesnes skal bygge god kunnskap om og erfaring med velferdsteknologi, og det etableres god læringsarenaer i samarbeid med andre kommuner som er med i #Samveis, utviklingssykehjemmet og UIA. Oppfordre innbyggere, som vil få et stort hjelpebehov på sikt, til å ta i bruk velferdsteknologi så tidlig som mulig. Personalet må settes teknologisk og organisatorisk i stand til å ta i bruk og nyttiggjøre seg av velferdsteknologi ALMO - fra analoge alarmer og mottak til digitale alarmer og mottak o Starte planlegging i 2015, samarbeid med andre kommuner. Følge utviklingen og arbeidet sammen med andre, og forløp som andre kommuner har. Støtte og involvering av DDV. Delta i felles prosjekter i Agder? Følge med og bidra i dette arbeidet. Planlegge og gjennomføre denne overgangen innen MÅ inn i budsjett fra? IKT/IT/Velferdsteknologi o bestilling av teknisk utstyr: hvordan løse dette i fremtiden. Inngå avtaler mot valgte leverandører på standard utstyr og hvordan/hvem som skal installere utstyr som blir satt i bestilling. Metodikk og prosessveiledning o Endringledelse - ledere og evt ansatte kunnskap og kompetanse på endringsledelse. Kjenne til verktøy og ta de i bruk. Kulturendring, gi resultater, gjennomføre dialog, innovasjonsteam, skape begeistring. Drive endring og utløse endring. Organisering o Utrede ny organisering - > gruppe 2 som har vært på besøk i Risør. Må vurdere denne modellen. Dagsenter flere dager i uken o Må vurdere sted for dagsenter, vudere å ta i bruk ny del i kafeen. Eks at dagsenter for psykisk helse har dagsenter i den nye delen, og dagsenter for demente for deres plass, eller med arbeidsstua Samarbeid med kjøkken o Vurdere å bruke ansatte på omsorgskafen til å ordne frokost på avdelinger, minus smørt mat i kafeen. Eks. bruke de ressursene frem til kl 10 - pleiere mer tid til morgenstell og pleie. Minus kokk på Spangereid senter, bruke den ressursen/stillingen andre steder. Organisering o Endre organiseringen 2-delt eller 3-delt turnusarbeid o Risør modellen 11