Innspill fra innbyggere i dialogmøter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill fra innbyggere i dialogmøter"

Transkript

1 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg Innspill fra innbyggere i dialogmøter Notatet inneholder en oppsummering fra dialogkonferansen for alle de 6 ulike fokusområdene som arbeidsgruppene hadde valgt ut. en er gjort av vertskapet og referentene ved hvert cafébord og er utført på litt ulik måte. ene, som ble brukt til å styre dialogen, er gjengitt under hvert fokusområde Tema 1 Demensomsorg Bordvert: Lise Vea Referent: Anne Britt Omdal Hvem skal få våre tjenester og hva skal de få i framtiden? Hvordan informere innbyggerne om tjenestetilbudet slik at man skaper realistiske forventninger før man søker om konkrete tjenester? Hva skal vi gjøre mindre av og hva skal vi gjøre mer av? Mer brukermedvirkning og pårørendesamarbeid, dagsenter for demente 5 dager pr. uke, utvide åpningstidene for å kunne gi lengre avlastning på dagtid, egnede akutte avlastningsplasser o Hvordan kan vi få dette til? Hvordan ivareta pårørende til hjemmeboende demente? Hva skal til for at demente kan bo lengst mulig hjemme i egen bolig? Hva skal til for at demente kan bo lengst mulig hjemme i egen bolig? Informasjon til pårørende, hva kan de få hjelp til, hvem kan de henvende seg til, hva slags tilbud har kommunene, hva kan de søke om, lett tilgjengelige

2 søknadskjemaer (elektronisk), hva slags velferdsteknologi kan hjelpe til her, informasjon om velferdsteknologi Hvordan ivareta pårørende til hjemmeboende demente? Pårørende skolen, der de lærer om det å være dement, treffer andre som er i samme situasjon. Forebyggende hjemmebesøk, kommer tidlig inn å få diagnostisert og fortelle hva de har krav på av hjelp og hva de kan søke på. Opprette et eget fagteam for demente (hjemmetjenesten) som har som fokus å gå til disse brukerne og prøve å være færrest mulig slik at de de får færrest mulig å forholde seg til. Bra for pårørende og familiene også. Formidle kontakter til frivillige organisasjoner, for eksempel en nystartet lokale demensforeningen her som kaller seg «friminuttet». Dagsenter for demente 5 dager pr. uke, utvide åpningstidene for å kunne gi lengre avlastning på dagtid, egnede akutte avlastningsplasser, hvordan kan vi få dette til? Øke antall dagsenter dager til 5 dager pr. uke, da vil en kunne gi tilbud til mange flere brukere og øke antall plasser. Dette forslaget vil kreve et nytt dagsenter, forslag om å ta i bruk tomten som kommunen eier der «Isaksens hus» står, bygge nytt dagsenter med avlastningsplasser og disse avlastningsplassene vil en foreslå innredet med velferdsteknologi som en kan søke på å få i eget hjem, her kan en bruke det som et demorom, for familien og pårørende så en kan se hvordan det fungerer. Tilbud om dagavlastning for hjemmeboende demente, vil føre til at en utsetter behovet for institusjonsplasser. Dette er forebyggende for pårørende, en blir kjent med pårørende og deres familie, tidlig inn i sykdomsforløpet og en kan som kommune drive aktiv forebygging på mange plan. Avlastningsplasser i tilknytning til dagsenter, her kan en overnatte og forlenge tilbudet ut fra familien og pårørendes behov, og være i lokaler der du er kjent og med personalet som er kjent, fagteamet for demente kan komme inn å ha tilsyn her, eller så ville de ha vært ute hos de hjemme.. Forslag om å få tak i frivillige som kan drive avlastningstilbud, frivilligbørs. Demenslandsby, dette forslaget kom fram, dette er vel helst tenkt på i forbindelse med en storkommune sammenslåing. Dette er en egen landsby kun for demente, der det er egne butikker, kjøkken, spisesteder, frisør, osv Det sies at det planlegges et slikt prosjekt i Bærum Tema 2 Effektiv rehabilitering Bordvert: Anne Simonsen Referent: Tomas Jaabæk Friberg Innledning Det er behov for en tettere allianse med brukere, pårørende, frivillige og andre for å lære, informere, skape trygghet og samarbeide om praktiske oppgaver. Dette må settes i system. Lindesnes Kommune i dag: Rehabiliteringsplasser på Rehab-/korttidsavd. Fysioterapitjeneste for barn, voksne og eldre. Hverdagsrehabilitering. Hvor vil vi? Mer effektiv rehabilitering i hjemmet. Fysioterapitjenesten gir gruppetilbud innen fallforebygging og lavterskeltilbud til voksne. 2

3 Videreutvikle Hverdagsrehabilitering til å gjennomsyre omsorgsetaten. Forebyggende hjemmebesøk. Hvordan kommer vi dit? Gjennom Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring vil vi innføre et nytt tankesett om at all rehabilitering kan foregå i hjemmet. «Forebygge fremfor å reparere». Utvikle Frisklivsentralen. Hvordan skal vi få innbyggerne til å bli trygge på å rehabiliteres hjemme? Er tilbudet om fysioterapi og ergoterapi tilpasset behovene framover ift at flere skal bo hjemme lengre i egen bolig? Hvordan lykkes med innføring av hverdagsrehabilitering? Hvordan kan flere innbyggere unngå kontakt med kommunens hjelpeapparat? Hvordan skal vi lykkes bedre med å få pasienter fra sykehus direkte hjem i egen bolig? Hvordan få ut informasjon om hva slags tilbud kommunen har og skape riktige forventninger til hva man må gjøre selv? Hva kan vi forvente at innbyggerne kjøper inn av velfersteknologiske løsninger for å kunne bo hjemme lengst mulig? Kan man stille krav til dette for å yte kommunal hjelp? Kriterier for hvor syke/dårlige pasientene kan være før det er uforsvarlig hjemme. Pårørendekommunikasjon kan foregå gjennom beskjedbok. Primærkontakt allerede ved første møte og god planlegging gir trygghet. Besøksvenn forhindrer ensomhet. Pårørende må trygges på at bruker ivaretas hjemme. Pårørende er en ressurs. Avklare på 1. møte. Utvide stillingsressurser innen fysio- og ergoterapi. Tilbud om fysisk aktivitet vil føre til at bruker kan unngå/utsette kontakt med kommunen. Helsefremmende arbeid. Informasjon og dialog om hvilke tilbud som finnes. Velferdsteknologi Skype. Bruker må tilrettelegge for egen alderdom. Endre forventninger gjennom dialog, markedsføring og forebyggende hjemmebesøk. Brukerundersøkelser Lage video for å vise suksesshistorier. God markedsføring for at rehabilitering hjemme er bra og trygt. Avlastning i hjemmet og gjennom dagtilbud. Kommunens hjemmeside må oppdateres, gjøres mere oversiktlig og ryddig. Hvilke tilbud finnes? Brosjyre Bruker må finne seg i å kjøpe hjemmetjenester innen rengjøring osv. Må politisk bestemmes at dette ikke inngår i kommunens helsetilbud. Demo av hjelpemidler og velferdsteknologi med prisliste Tema 3 Mennesker med nedsatt funksjonsevne Bordvert: Berit Bjørkelid 3

4 Referent: Marry-Anne Vinnem Hvordan møter vi det økte behov for tjenester? Hvordan møter vi det økte behov for boligtilbud? Hvordan involvere brukere og pårørende? Regionalt samarbeid i f.t. avlastning. (avlastninga i Solkroa er for liten) Gi nok avlastning, så utflytting forskyves. Flere private avlastningshjem. Høyere godtgjørelse og få kontakt/veiledning fra den kommunale avlastning. (være på tilbudssiden) Samarbeide med barnevern i f.t. privat avlastning. Tidlig innsats, helsestasjon, barnehage, skole, IP osv. «Isaksens hus» og samlokalisering. Dagsenter for demente og avlastning. Tidlig dialog med pårørende i f.t. utflyttingsalder. Stimulere til pårørendenettverk. Alternative boformer. Evt. kommunal tomt og bygge selv et bofellesskap. SE TIL FLEKKEFJORD. De har noe tilsvarende. Gi bruker og pårørende valg, og si hva det innebærer. Finansiering av leiligheter og klausul i forb. med salg. Bruke pårørende som en ressurs. De har kunnskap og har erfaring. Bruke velferdsteknologi. Stimulere til selvstendighet Tema 4 Psykisk helse og rus Bordvert: Anne Grethe Anne Grethe Tørressen Referent: Lene R. Hægbostad Hvordan samarbeide med andre og hva bør vi gjøre i egen kommune? Hvordan legge til rette for god brukermedvirkning og pårørendesamarbeid? Hvordan vri tjenestene fra individuelt arbeid til mer gruppebaserte tilbud, f.eks på skolen? Hvordan engasjere flere innbyggere i generelt folkehelsearbeid? Hvordan informere innbyggerne om tjenestetilbudet slik at man skaper realistiske forventninger før man søker om konkrete tjenester? Hva skal vi gjøre mindre av og hva skal vi gjøre mer av? Hvordan jobbe med hverdagsrehabilitering innenfor psykisk helsevern og rusomsorgen i kommunen? Hva er alternative tilbud til individuelle støttesamtaler? Har man rett kompetanse tilgjengelig når folk trenger det; kveld, helg, høytid? Hverdagsrehabilitering -Interessant måte å tenke på. Snu tankegangen. Fokus. Hva er viktig for den enkelte. (Frida Sandvik psyk pol DPS) Mange har i dag ett kortidsforløp mange har langtidsløp i sin psykiatri/rus. I dag gjøres oppgaver andre kan gjøre. Sykepleiere/helsefagarbeidere? Pasienter som har vært over år bør videre i systemet kanskje miljøarbeid? For å få sirkulasjon. Viser til Songdalen modell (Irene Gunnestad). Det påpekes at det er 4

5 viktig med kompetanse innen psykiatri selv om pasientene er langt kommen dette ingen lett oppgave uten tilleggskompetanse (Frida S) Ved akutte kriser behov for hjelp. DPS savner å ha noen å samarbeide med i kommunen og kveld og helg/helligdager (Frida) med kompetanse. Interkommunalt? Hvorfor er det sånn at psyk/rus arbeider kun dagvakter i kommunene? Dette for å slippe innleggelser. Flere grupper snakker om dette... Annen organisering av psykiatri/rustjenesten (Ragnhild) Brukerstyrte senger blir nevnt. Interkommunalt eller på LOS? Familier som sliter. Kan man eks hjelp foreldre på 9 trinn mot rus/psykiatri. Dreie mer mot gruppe i forebygging?? (Irene) Forebygging fokusere mot familier Få foreldrene på banene. Forebygging rus/psyk. Nina Kerim viser til Bry seg som de har i Søgne. Foreldre som danner nettverk Skole. Mer tverrfaglighet inn i skolen. Mer helsesøster inn. Flere menn. Kanskje og Psykisk sykepleier? Det er i dag ansatt mange assistenter. Kan noen av disse ha helsefaglig bakgrunn eks psyk for å bistå lærerne så de kan få drive med det de skal.? (Flere disk dette). Lærerne strekker ikke til må håndtere foreldrekonflikter i tillegg da dette går utover barna. (Lena) Kjærlighet og grenser opplegg virker i små kommuner. Kan dette være noe interkommunalt (irene) Mer gruppe. Skille de med korte forløp med de med lange forløp. Forhindre at de blir for avhengige av hjelpeapparatet. Pas med vedlikeholdsarbeid. Hvem tar seg av de? Dagsenter? Miljøgrupper? Boteam? Mer bevissthet og målstyring evaluering og i psykisk helse. (Frida) Ønske om mer samarbeid om rus. Mandal? Har ulike tilbud. (Ragnhild) Interkommunalt? Samarbeid med Mandal? De har gode tiltak, eks housing first, fyrlyset osv. Viktig med forebygging komme inn tidlig. Tilbud i helger. Hvordan nå bygdas folk? Forebygging starter i barnehagen (Marry) Kan man ha psykisk helse eller bare helse som valgfag i skolen? Tema 5 Lindesnesregionens medisinske senter og regionalt samarbeid Bordvert: Nina Referent: Marianne Mønsås Vigeland Hva skal vi bli gode på i egen kommune, og evt. kunne tilby til andre kommuner? Hva er gode samarbeidsmodeller regionalt? Hvordan samarbeide med andre og hva bør vi gjøre i egen kommune Andre regionale samarbeidsområder? Hvordan samarbeide om kommunal øyeblikkelig hjelp pasientene Hvilke type pasienter skal behandles i de fire regionale kommunal øyeblikkelig hjelp sengene? Hvordan skal vi bruke og utvikle kompetansen på tvers? Hvordan samarbeide med DDV for å sikre bedre IT-støtte og samarbeid? 5

6 Prosjektsamarbeid. Diskuterte mulighet for en samhandlingskoordinator, det at vi søker midler sammen med kommuner og tenker at et prosjekt kan gå på tvers av grensene. Ulike samarbeidsmodeller eks barnevern sør. Rullering/hospitering og kompetanseoverføring: bruke LRMS og etterhvert kunne bruke videooverføring, prate med lege på denne måten. Kunne hospitere på LRMS osv. Dette er en drøm videre. Velferdsteknologi knyttet til hverdagsrehabilitering Gruppetilbud, samarbeid med andre kommuner, dette spes i tema som kanskje blir for store for en kommune alene, og som kan være til gevinst for pas og være sammen om, ha mer forståelse for hverandre. Depresjon, belastningsskader, voldsmestring, avlastningstilbud/barnetilbud, rus/psykiatri, ATV (alternativ til vold) DDV, være med i regionalt prosjekt på velferdsteknologi Bolig psykisk helse (avslutning/akutt brukerstyrt). Her var det delte meninger om hva som skal håndteres i kommunen og hva en kan tenke seg å samarbeide om med flere kommuner. Noen mener at vi bør ha en brukerstyrt seng og prøve det i vår kommune. Denne gruppa faller helt ut i forhold til LRMS pr. i dag. Tidlig innsats, ønske om psykiatrisk sykepleier inn på legevakten, ambulerende team som kanskje kan hjelpe til i helger/kvelder. Samarbeid med andre kommuner. Bolig i forhold til rus/psykiatri: Kriseplan, innlagt i serie, brukerstyrt seng,, Kommune eller samarbeid?? Tema 6 Styrking av helsestasjon er det noe vits? Bordvert: Helsesøster Marta Telhaug Referent: Jan Terje Einarsmo Mer ressurser til helsestasjonen vil på sikt hindre omsorgsovertakelser som koster den enkelte svært dyrt i forringelse av livskvalitet og store samfunnskostnader. Dette vises i Lindesnes med stor andel barn i fosterhjem eller under omsorg. Hva bør vi gjøre? Mange barn med omsorgstiltak hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi bruke en økt kapasitet innenfor helsesøstertjenesten? Hvordan skal vi jobbe smartere? Hva skal vi gjøre mindre av og hva skal vi gjøre mer av? Hvordan sikre at de rette familiene får hjelp? Det var tre runder rundt bordet av 25 minutters varighet. Politikere deltok i alle rundene. Runde 1 Innledningsvis orienterte helsesøster om helsestasjonen. Hun orienterte om «Tidlig inn» satsingen med opplæring og screening på depresjon, vold og rus. Deltagere var overrasket over at det sto så dårlig til med bemanningen sammenlignet med andre kommuner. Det var innspill på at ved forebygging så må man begynne i svangerskapet. Det er her foreldreveiledningen begynner og da får man god effekt. 6

7 Politiker pekte på at det var viktig å gi riktig hjelp. Hjelp må gis slik at det blir hjelp til selvhjelp. Det må være tilstrekkelig hjelp, men ikke for mye. Man må ikke utvikle hjelpeløshet hos mottagerne. Det var innspill på hvor viktig det var å sette inn tiltak som var viktig for alle i et folkehelseperspektiv.. Noen pekte på at det var foreldre som ville trekke seg fra å motta hjelp fra helsestasjonen dersom det ble gitt tilbud om oppfølging i form av hjemmebesøk. Helsesøster sa at hun erfaringsvis ikke hadde opplevd det slik. Tvert i mot opplevde hun at helsestasjonen/helsesøster hadde stor tillit og at foreldre takket ja til hjelp utover vanlig oppfølging. Når barna derimot er eldre, da er det ofte at foreldre trekker seg sa helsesøster. Det ble orientert om hjemmebesøk fra helsestasjonen og da hjemmebesøk utover de faste kontroller. Politiker mente at det lignet på hjemmehjelp slik som enkelte familier hadde før. Det ble pekt på at de oppfølgingsprogram som er virksomme, er slik at da er hjemmebesøkene systematiske, strukturerte i det de inneholder samspillsobservasjon og veiledning på det. Å hjelpe foreldre til å forstå hva barnet trenger, hva barnet uttrykker (mentalisering) og baby massasje var elementer det ble det vist til som viktige redskap i samspill og tilknytning. Noen hevdet at det var viktig å sette inn hjelp slik at man unngår generasjonsoverføring av alvorlige problemer. Dette ser man i enkelte familier. For å bryte denne generasjonsoverføringen av vansker så må hjelpetiltakene være gode. Det ble vist til flere forskningsbaserte hjemmebesøksprogram. Runde 2 En av deltagerne uttrykte overraskelse over hvor lite ressurser det var på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Hun hadde selv barn i førskole/skolealder. Politiker uttrykte at vi på sikt vil tjene penger på å sette inn god og utvidet hjelp tidlig til sårbare barn/familier ved at plassering i barneverntjenesten vil gå ned. Politiker viste til et eksempel på en ungdom som hadde falt ut av skole, men med enkel oppfølging kom tilbake på skolen igjen.. Politikeren pekte på at det av og til er lite som skal til. Dette kan da gjøre en stor forskjell. Videre ble det hevdet at voksne må bry seg. Her må vi utfordre innbyggerne. Mange er for redde for å bry seg. Det kan være svært viktig for enkelte barn at det er noen voksne som «ser dem». Eksempler på å bry seg var å invitere hjem, bringe til fritidsaktiviteter. Kommunen har tidligere erfaring med bruk av hjemmehjelp til enkelte familier som strever. Det var en diskusjon og opplevd enighet på at det måtte være fagfolk som fulgte et oppsatt strukturert program og som hadde det «kliniske blikket» som betyr god kompetanse i utviklende samspill mellom foreldre og barn. På helsestasjonen er det nå høy kompetanse på dette. Imidlertid har ikke helsesøster tid til å bruke dette i utover de faste lovpålagte treffpunkt med småbarnsforeldre. For å hjelpe de utsatte barna må det økte ressurser på helsestasjonen.. Politiker sa at det er viktig at det er helsesøster til stede på skolen slik at barna blir kjent med henne og dermed lettere vil oppsøke henne. Mobbing på skolen var et tema som ble luftet. Runde 3 Det ble tatt opp lignende temaer som i de forrige rundene. Det ble fra politiker sagt at man må fortsette med den satsinga i barnehagen etter Kvello modellen. Bedre å gi midler til helsestasjonen nå enn å betale dyrt til barneverntjenesten i form av plasseringer når dette kan forebygges var det flere innspill på. Da må det en vesentlig styrking til på helsestasjonen slik at en kan følge opp de familiene som trenger det.. 7

8 Det var oppe spørsmål fra helsesøster om å gjøre mindre av noe, for eksempel kutte ut noen hjemmebesøk eller oppfølginger. Dette sier hun ikke er mulig. Helsestasjonen strever i dag med å gjøre de lovpålagte kontroller og hjemmebesøk. En politiker sa: Nå er det budsjett-tid. Helsesøster må møte i formannskapet i morgen og fortelle slik at de gjør om på budsjettforslag og innvilger mer til helsestasjonen. Helsesøster forteller at dersom det innvilges noen prosenter til økning, %, så blir ikke fagfolk værende. Rådmann kom til bordet og fortalte at det i budsjettforslaget er lagt inn økning med 60 % - stilling. Fellesoppsummering Begynne med den gravide. Jobben må gjøres før 5 år! Første leveår viktig Samspill/ trygghet babymassasje. Hjelp til selvhjelp. Forebygge for alle, ikke særtiltak. Dette har best effekt. Systematiske hjemmebesøk. Satse mer på helsestasjonen som igjen kan føre til mindre barnevern. Flere helsesøstre - økt antall helsesøsterstillinger Bruke frivillighetssentralen! Tørre å ta opp bekymring med dem det gjelder. Helsesøster bør slippe kontorarbeid. Må ha skolehelsetjeneste --- også andre yrkesgrupper. Mer forebygging - mindre reparasjon! Fortsette med Kvello-metodikken. Tørre å ta sats! (på helsesøsterstillinger) 8

Innspill fra ansatte i arbeidsgrupper Samlet sammen av Agenda Kaupang, januar 2015

Innspill fra ansatte i arbeidsgrupper Samlet sammen av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015-2026 Innspill fra ansatte i arbeidsgrupper Samlet sammen av Agenda Kaupang, januar 2015 1 Innspill fra ansatte i arbeidsgrupper Her

Detaljer

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Vedlegg 7 c til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 20126 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 c til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 20126 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 c til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 20126 i Lindesnes kommune Psykisk helse og rus voksne over 18 år Innspill til helse og omsorgsplan 2015-2026 1 Bakgrunn for dokumentet Kommunestyret

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

HO plan, forslag til tiltak fra ansatte i arbeidsgruppene

HO plan, forslag til tiltak fra ansatte i arbeidsgruppene HO plan, forslag til tiltak fra ansatte i arbeidsgruppene Gjennom Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring vil vi innføre et nytt tankesett om at all rehabilitering kan foregå i hjemmet Forebyggende

Detaljer

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Vårt mål er å skape trygghet hos pasienten som gjør det mulig å bo i eget hjem tross omfattende behandlings- og pleiebehov Serviceerklæring for hjemmetjenesten

Detaljer

Helse- og omsorgsplanen for Lindesnes kommune - oversikt over foreslåtte tiltak, fra ansatte i arbeidsgrupper

Helse- og omsorgsplanen for Lindesnes kommune - oversikt over foreslåtte tiltak, fra ansatte i arbeidsgrupper Helse- og omsorgsplanen for Lindesnes kommune - oversikt over foreslåtte tiltak, fra ansatte i arbeidsgrupper Felles funksjoner i helse og omsorgsetaten - strategisk fokus for å sikre fokus på mestringsperspektivet

Detaljer

Jeg vil helst bo hjemme

Jeg vil helst bo hjemme Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser

Detaljer

Friskliv. Vi samler trådene

Friskliv. Vi samler trådene Friskliv Modum kompetansesenter for de øvrige kommunene. Etablere et ambulant team Utarbeide en bred tjenestemeny til samarbeidskommunene Tre og tre kommuner samhandler Læring og mestring Lærings- og mestringssenter

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016 DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

HVOR KAN JEG FÅ HJELP??? HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Noen av våre viktigste utfordringer fremover Oppsummert: Demografiutfordringen Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Byen vokser 6 5

Detaljer

Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar

Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar Akureyri driver tjenesten for fire små nabokommuner Befolkningsgrunnlag:

Detaljer

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud Barn og familie Budsjettseminar 29.9.16 Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud 1 Organisering Barne- og familiesjef Sosialtjenesten i NAV Hadeland Barnevern Pedagogisk psykologisk tjeneste Jordmor

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

DELUTREDNING - OU

DELUTREDNING - OU DELUTREDNING - OU 2016-2019 Tema/Navn: Psykisk helse Bemanningsreduksjoner innen psykisk helse Relatert til OU-rapporten, FAM01-1, reduksjon med kr. 600.000,- (tilsv. 1 årsverk) i 2017. Jfr kap. 7.1.5.

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv? Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv? Dagfinn Bjørgen Daglig Leder KBT Midt-Norge 30.11.2016 side nr 1 www.kbtmidt.no 30.11.2016 side nr 2 KBTs arbeidsområder

Detaljer

ME hvordan ivaretar kommunene sitt ansvar

ME hvordan ivaretar kommunene sitt ansvar ME hvordan ivaretar kommunene sitt ansvar Turid Lohne Velund sleder Utfordringer: Endring i: Kompetanse Holdninger Bolig Utgifter Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Eidskog kommune. Koordinerende enhet og god koordinering.

Eidskog kommune. Koordinerende enhet og god koordinering. Eidskog kommune Koordinerende enhet og god koordinering. Tilsyn i 2006. Opplæringsplan innen habilitering og rehabilitering. IP-forum ble etablert. Eidskog og Kongsvinger søkte midler fra fylket. Utarbeidet

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet!

Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet! Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet! by Barnas Hus Nordic har siden 2010 samarbeidet med Kirkens Bymisjon hvor vi har gitt klær og utstyr til barn som har det vanskelig. Reflex sin «Varme

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder

Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder Forståelsen av oppdraget HDIR veileder - Ref para 3.5 i Helse og Omsorgstjenesteloven ift kommunens ansvar - Gjeldende fra 1 jan 2017 - Likeverdig tilbud

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen

Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen 20.12.16 HISTORIEN BAK PROSJEKTET Krevende økonomisk situasjon KOSTRA analyse 2013 Behov for endring/utvikling av omsorgsstrukturen Faglig Fremtidsrettet

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Tildelingskontoret Barnevern NAV sammen

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE

SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE 1 Samhandlingsreformen Ønsket situasjon: Helse & Omsorg mot 2020 Fauske Kommune 2 FAKTA! -HVA ER SAMHANDLINGSREFORMEN? VISER VEI FRAMOVER. GIR HELSETJENESTEN NY RETNING.

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og

Detaljer

ETTER (og ikke videre?)

ETTER (og ikke videre?) ETTER (og ikke videre?) Kartlegging av tjenester innen pleie og omsorg Se håndboken for beskrivelse av utfylling av skjemaet og definisjoner. Tiltak/tjeneste Hvem utfører tjenesten? (hvem er inbyggeren/brukeren

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Utviklingsplan 2030 i Listerperspektiv. RS Helsenettverk Lister Elisabeth Urstad Inger Marethe Egeland

Utviklingsplan 2030 i Listerperspektiv. RS Helsenettverk Lister Elisabeth Urstad Inger Marethe Egeland Utviklingsplan 2030 i Listerperspektiv RS Helsenettverk Lister 4.9.2013 Elisabeth Urstad Inger Marethe Egeland Bestilling fra Listerrådet «Listerrådet ber Helsenettverket gjennomgå sykehusets utfordringsbilde

Detaljer

Utskrivningsklare pasienter sett fra kommunen Bergen kongressenter 10.mars 2014

Utskrivningsklare pasienter sett fra kommunen Bergen kongressenter 10.mars 2014 Utskrivningsklare pasienter sett fra kommunen Bergen kongressenter 10.mars 2014 Tord Moltumyr Kommuneoverlege og helsesjef Meland kommune, Leder av Samarbeidsutvalget i Nordhordland tord.moltumyr@meland.kommune.no

Detaljer

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Legevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef

Legevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef Legevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef Kirkebakken helsehus Molde IK legevakt Eide, Fræna, Molde og Nesset Kommunalt akutt døgntilbud (KAD)

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune. En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen 26.09.13

Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune. En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen 26.09.13 Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen 26.09.13 ÅPEN HELSESTASJON Trygghet og trivsel for småbarnsfamilien På Sagatunet Møteplass for

Detaljer

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker! Få på deg støvlene kom deg ut og jobb i det levde livet! Moss kommune Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss LAR 2010 Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer Jesaja

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Midt-Telemark

Midt-Telemark Midt-Telemark 05.02.16 Utgangspunkt: Meld. St. 26 (2014 2015) «Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet» Innføre plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter og brukere med psykiske lidelser

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler RE Kommunalmedisinsk senter Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal

Detaljer

HELSESTASJON PLUSS. Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten

HELSESTASJON PLUSS. Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten HELSESTASJON PLUSS Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold Helsestasjon- og skolehelsetjenesten 05.02.2016 Marne Naper Nymoen, helsesøster, Helsestasjon- og

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Særlige utfordringer knyttet til kommuneplanen og statlige føringer Folkehelse, ny folkehelselov Nye helsehus/sykehjem

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder Strategi for nedtak av sykehjemsplasser Informasjon til kommunestyret 20.06.2013 v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder Bakgrunnen for orienteringen Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Partiprogram for perioden 2015 2019

Partiprogram for perioden 2015 2019 Partiprogram for perioden 2015 2019 Skape og dele Framtidas lokalsamfunn Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger, fordi vi får til

Detaljer

Komiteen vedtar kommunedelplan Omsorg med følgende innspill fra høringen: - - -

Komiteen vedtar kommunedelplan Omsorg med følgende innspill fra høringen: - - - Arkivsaksnr.: 16/298 Lnr.: 19565/16 Ark.: 144 Saksbehandler: konst. virksomhetsleder Elin H Teslow Kommunedelplan Omsorg 2017 2020 Revisjon Revisjon Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Komiteen vedtar

Detaljer

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere.

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere. KUNNSKAPSTORG Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis Erfaringer fra Fauske kommune Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere 100 fødsler/år 600 barn alder 0 6 år 6 kommunale + Åpen barnehage ved familiesenteret

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Hjelpetiltak i hjemmet

Hjelpetiltak i hjemmet 27.05.2015 Hjelpetiltak i hjemmet Våre erfaringer med virkningsfulle hjelpetiltak Lise Ødegård, Avdelingsleder Barneverntjenesten Anne Karene Andresen, Tiltaksarbeider Barneverntjenesten En stor del av

Detaljer

Helhetlig personorientert pasientforløp

Helhetlig personorientert pasientforløp Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne

Detaljer