Egensikkerhet. Avsluttende prosjektoppgave. - noe vi har blitt lært, men har vi lært det? Nasjonal Paramedic-utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Egensikkerhet. Avsluttende prosjektoppgave. - noe vi har blitt lært, men har vi lært det? Nasjonal Paramedic-utdanning"

Transkript

1 Egensikkerhet - noe vi har blitt lært, men har vi lært det? Avsluttende prosjektoppgave Av: Razmus Vårdal Viggen, Kull Nasjonal Paramedic-utdanning Høgskolen i Lillehammer

2 Innhold 1 Bakgrunn Begrepsavklaringer Oppbygning av oppgaven Opplæring av ambulansepersonell Videregående skole VG 2 (3): Videregående skole VG 3/Læretid i bedrift (4): Sikkerhetsutstyr som ambulansepersonell har tilgjengelig Personlig verneutstyr: Felles verneutstyr: Bilens oppbygning: Metode Presentasjon og drøfting av resultater Den erfarne vs. den uerfarne Hansker ved venekanylering Hjelm i ambulansetjenesten Intervju av Roy Kenneth Håland (24): Bruk av hjelm ved stasjonene Stavanger, Sandnes og Jæren Bruk av refleksvest i ambulansetjenesten Bruk av sikkerhetsbelte i ledsagerstolen i ambulansen Kunnskap om egensikkerhet Utrykningskjøring Skarpe oppdrag Psykiatrioppdrag Konklusjon Kildehenvisning:

3 1 Bakgrunn I ambulansefaget har det i alle år vært fokus på egensikkerhet. Hva er egentlig egensikkerhet? Egensikkerhet er noe vi snakker om daglig. En forbinder dette med sikkerhetsvurderinger vi tar når vi tilnærmer oss pasienten og bruk av verneutstyr som hjelm, hansker, refleksvest osv. Ambulansepersonell må daglig ta en rekke avgjørelser. Svært mange av disse avgjørelsene vil til enhver tid ha begrepet sikkerhet som den underliggende faktor. I egensikkerhet og pasientsikkerhet er det ikke rom for feil, selv om dette skjer. Det er på en måte akseptert at vår egensikkerhet kommer foran pasientens behov for medisinsk hjelp. Aksepterer vi det alltid for oss selv? Et eksempel er at det i enkelte situasjoner pågår hjertekompresjoner av pasienter med hjertestans under transport. Det er da ikke mulig å sikre seg, og er derfor ikke lov. Dette forekommer likevel. I slike tilfeller skal ambulansen stoppe, eller så skal transport av pasient ikke påbegynnes. Hjertekompresjonsmaskin som kan brukes under transport er tilgjengelig, men er fortsatt på utprøving. I forbindelse med flere års erfaring innen opplæring, har jeg fått inntrykk av at flere ambulansearbeidere mener de kan nok om egensikkerhet. Likevel velger mange å ikke bruke sikkerhetsbelte i ledsagerstolen, hansker ved venekanylering, hjelm der dette er påkrevd samt flere momenter som nevnes senere i oppgaven. Kan man egentlig nok om egensikkerhet dersom man bevisst velger å fravike sikkerhetsrutinene? Eller har de ansatte faktisk ikke mulighet for å følge alle anbefalinger/pålegg? 1.1 Begrepsavklaringer Jeg ser det nødvendig å utdype noen begreper som blir omtalt i oppgaven: - AMK Akutt medisinsk kommunikasjonssentral. - Bevegelsesenergi Kinetisk energi. Energien som en gjenstand, et legeme eller en partikkel har på grunn av sin bevegelse. Bevegelsesenergien er proporsjonal med massen til legemet/partikkelen, og den er proporsjonal med kvadratet av farten. Formel: E k = ½mv 2. Bevegelsesenergi kalles også kinetisk energi. 3

4 - Defibrillator Hjertestarter. - EKG Elektro kardiogram, avleser hjertets elektriske signaler. - Ergonomiske prinsipper Brukes til å forebygge feilbelastninger eller unødvendig slitasje på arbeidstakere, siden dette kan forårsake enten belastningssmerter i kroppen eller nervøse reaksjoner. - HLR Hjerte/ -Lunge redning som utføres ved hjertestans. - Ledsagerstol Stolen ved siden av ambulansebåren, fremovervendt. Er hovedsaklig ment for ambulansepersonellet som ivaretar pasienten. - Lekfolk Ufaglært person. Person som (på et visst område) ikke er sakkyndig. - LP 12 Hjertestarter med diverse ekstra funksjoner som blant annet automatisk blodtrykksmåler, 12 avlednings EKG og oksygenmetningsmåler. - NHS trust Tjenester på vegne av National Health Service. - SAFER Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research. Et forsknings og læringssenter som er opprettet i samarbeid mellom Stavanger Universitetssjukehus, Universitetet i Stavanger og Laerdal Medical AS. - Stillingsenergi Potensiell energi. Stillingsenergi lagres hver gang noe beveges i motsatt retning av den kraften som virker på gjenstanden. Det lagres stillings energi i en stein vi løfter fra bakken. Det er tyngdekraften som virker på steinen, og som prøver å trekke den nedover. - Synergi/Avvik Benyttes for å melde fra om uønskede hendelser. 1.2 Oppbygning av oppgaven I kapittel 2 vil jeg beskrive hvilken opplæring ambulansepersonellet får i forhold til sikkerhet og hvilket sikkerhetsutstyr som er tilgjengelig. I kapittel 3 beskrives fremgangsmåten som ble benyttet for å finne svar på mine spørsmål. Jeg har blant annet gjennomført en spørreundersøkelse ved hjelp av et spørreskjema. Kapittel 4 inneholder 4

5 mine funn samt drøftinger av disse i lys av teori og statistikk. Til slutt vil jeg konkludere og komme med noen forslag til endringer innen ambulansefagets virksomhet. 2 Opplæring av ambulansepersonell Dagens ordinære utdanningsforløp for å bli faglært ambulansearbeider er lagt til videregående nivå, der man går VG1 Helse og sosial, VG2 Ambulansefag og VG3 Ambulanselærling i bedrift før man til slutt går opp til fagprøve i ambulansefaget. En snittalder som ferdig faglært vil da ligge på ca år. Vi har også en videreutdanning på høgskole (Paramedic) som jeg ikke beskriver i denne oppgaven, da den foreløpig er lite utbredt i Helse Stavanger. Fagplanen innen ambulansefaget inneholder følgende læringsmål som omfatter egensikkerhet: 2.1 Videregående skole VG 2 (3): Kandidaten skal kunne: Gjøre rede for begrepet sikkerhetskultur og gi eksempler på hvordan en kan ivareta egen og andres sikkerhet Gjøre rede for samhandling med politi og brannvesen og vise hvordan en kan ivareta sikkerheten og håndteringen av pasienter i forbindelse med ulykker og andre farlige situasjoner Gjøre rede for og anvende ergonomiske prinsipper 2.2 Videregående skole VG 3/Læretid i bedrift (4): Kandidaten skal kunne: Forebygge smittespredning og ivareta god hygiene under ambulanseoppdrag og på ambulansestasjonen 5

6 Ivareta egen og andres helse og sikkerhet under og etter ambulanseoppdrag Håndtere aggressive og truende personer og samhandle med politiet under skarpe oppdrag Forflytte og transportere pasienter på en sikker og omsorgsfull måte Følge gjeldende prosedyrer for ambulanseoppdrag forbundet med særlig risiko og redningstekniske behov Følge ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen Bruke kvalitetssystemer og utføre arbeidet i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet Drøfte hva arbeidsprosesser og samarbeid i ambulanseteamet betyr for sikkerheten under utrykningskjøring Drøfte trafikale situasjoner som har betydning for ambulansekjøringen Gjøre rede for hva ambulansens innredning og oppbygning betyr for sikkerhet og driftspålitelighet Tidligere var det vanlig å komme inn i ambulanseyrket uten helsefaglig bakgrunn. Man kunne da jobbe i 5 år for deretter å ta tverrfaglig teoretisk eksamen, for så å melde seg opp til fagprøve. Det er liten tvil om at enkelte grunnleggende helsefagprinsipper var mangelfulle etter bestått fagprøve, dersom man gikk denne veien. Men dette var likevel individuelt, alt etter personlig interesse. Det skal sies at det fortsatt er noen som går veien til fagbrevet på denne måten den dag i dag. 3 Sikkerhetsutstyr som ambulansepersonell har tilgjengelig Lekfolk som jobber med det samme hver dag har mulighet for å ta bestemte forhåndsregler. I ambulanseyrket kan risikofaktorene brått endre seg fra det ene øyeblikket til det andre. Vi må beskytte oss for dårlig vær og føre, redning i ulendt 6

7 terreng, mot trafikk, blodsøl, oppkast og andre kroppsvæsker, farer på industriområder, kjemikalier (kollisjon, industri, brann), nåler og utagerende pasienter. I ambulansetjenesten er det diverse beskyttelsesutstyr tilgjengelig: 3.1 Personlig verneutstyr: Bekledning med reflekser og fluoriserende farge i henhold til uniformsreglement. Refleksvest. Kreves brukt i trafikale situasjoner, eller andre steder det er krav til bruk av dette. Brukes for å være godt synlige. Hansker: Nitrilex, Derma grip, Sterile hansker og Arbeidshansker. Vernesko: Oljebestandige med vernetå. 3.2 Felles verneutstyr: Hjelm med visir. Skal brukes på områder (industri) der bruk av hjelm er påkrevd, ved trafikkuhell og branner. Vernebriller. Smittesett med dresser/frakker og munnbind. Bæreseler, for bruk ved tunge løft. Redningsvest. Tatt i bruk grunnet flere synergier i forbindelse med oppdrag nær sjø/vann. Sikkerhetsalarm på samband: Brukes ved truende situasjoner, der man ønsker at AMK skal varsles uten å måtte sende kallesignal på vanlig måte. Ved bruk av denne går det en alarm i AMK, samtidig som håndradioen sender i 30 sekunder. Dette gjør at AMK kan høre/registrere hva som skjer og eventuelt varsle politi. 3.3 Bilens oppbygning: Sikkerhetsbelter og lastestropper. Sikrer pasient, ambulansepersonellet og last/bagasje. Barneseler, Pedi-Mate. Egen sele for å feste på ambulansebåren. Gir mulighet for å sikre barn mellom 3 og 18 kg. 7

8 Torpedovegg mellom førerkupé og pasientkupé. Hindrer gjenstander/personer å bli kastet frem til førerkupeen. Fluoriserende farge. Gir god synlighet i trafikken, spesielt dersom man blir nødt for å stå i veibanen ved ulykker. Blålys/varslingslys. Skaper oppmerksomhet og viser at det er en unormal trafikksituasjon. Brukes under utrykningskjøring for å vise at man ønsker fri veg, men også ved trafikkuhell, der en ønsker å varsle andre trafikanter. Intercom mellom førerkupé og pasientkupé. Gir mulighet for kommunikasjon uten til at sjåfør kan holde fokus fremover, og ikke behøver å snu hodet for å bli hørt. Ambulansepersonellet har mye tilgjengelig utstyr for å ivareta egensikkerhet. Spørsmålet er om dette utstyret blir brukt? Dette har jeg forsøkt å finne svar på gjennom en spørreundersøkelse som vil bli beskrevet i de neste kapitlene. 4 Metode For å finne svar på mine spørsmål gjennomførte jeg en spørreundersøkelse ved ambulansetjenesten ved Stavanger Universitetssjukehus avd. Jæren, Sandnes og Stavanger sommeren Svarprosenten var 85 %. Ambulanse Jæren har 29 fast ansatte/vikarer som ble forespurt om å delta i undersøkelsen, hvorav 27 besvarte. Jæren dekker kommunene Klepp, Time og Hå, som utgjør en befolkningsmasse på Tallene er hentet fra våren 2010 (32). Stasjonen har 2 døgnbiler og en dagbil fra kl 08:00-21:00 mandag-fredag. Ambulanse Sandnes har 21 fast ansatte/vikarer som ble spurt om å delta, hvorav 17 har besvart. Stasjonen dekker kommunene Sandnes og Gjesdal, som har en befolkningsmasse på Tallene er hentet fra våren 2010 (32). Sandnes har 2 døgnbiler og en dagbil fra 11:00-18:00 mandag-fredag. Ambulanse Stavanger har 37 fast ansatte/vikarer som ble forespurt om å delta, hvorav 30 besvarte. Stasjonen dekker kommunene Stavanger, Sola, Randaberg, Finnøy og Rennesøy som utgjør en befolkningsmasse på Tallene er hentet fra våren

9 (32). Stavanger har 2 døgnbiler, 1 dagbil fra kl 07:00-14:00 mandag-fredag og 1 dagbil fra kl 11:00-18:00 mandag-fredag. I februar 2011 ble det opprettet egen bemanning for psykiatriambulansen mellom kl Før dette ble psykiatriambulansen oppbemannet av ambulanser som var tilgjengelige i de tilfellene det var behov. Spørreskjemaet ble distribuert til de aktuelle stasjonene, og videre til den enkelte deltaker. Enkelte deltakere hadde ikke anledning til å svare på grunn av permisjon eller sykemelding. Spørreskjemaet inneholdt 11 ja/nei spørsmål. Det første spørsmålet kunne utdypes dersom man hadde hatt opplevelser som truet egensikkerheten. Det var kanskje lite gunstig å ha et eget felt for kontaktinformasjon i spørreskjemaet. Det er mulig at det hadde blitt besvart på en annen måte dersom skjemaet hadde vært anonymt. Dette kan være en svakhet i oppgaven. På en annen side er det mulighet for at nettopp denne måten gjorde at flere tok seg tid til å svare nøye. Det ble presisert at spørreundersøkelsen var anonym for alle andre enn meg, og at svararket ble makulert så snart oppgaven var ferdig. I utgangspunktet var det planlagt å utføre intervju med 10 utvalgte. Dette ble for omfattende i forhold til oppgavens størrelse. Dermed ble det kun gjennomført ett intervju. Mitt materiale bestod dermed av ett intervju og 74 utfylte svarskjemaer. 5 Presentasjon og drøfting av resultater Flesteparten av de som deltok i spørreundersøkelsen hadde arbeidet mer enn 5 år i ambulanseyrket (diagram 1). 9

10 Diagram 1: Fra spørreundersøkelsen. Vi ser at Jæren har hovedvekt av erfarent personell, da over halvparten har jobbet mer enn 9 år, og 23 stk. har jobbet mer enn 5 år, mot 4 stk. som har jobbet under 4 år i yrket. Stavanger og Sandnes har en nokså lik fordeling med mange som har jobbet mellom 1-4 år (diagram 2). Diagram 2: Fra spørreundersøkelsen. 10

11 Kan det være utstyret som ikke er godt nok? Planleggingen? Eller er det arbeidsgiver som ikke tilrettelegger arbeidsplassen godt nok? Av de ansatte ved Stavanger og Jæren er det hele 2/3 som har vært utsatt for hendelser som har påvirket egensikkerheten. I Sandnes har 13 av 17 vært utsatt for hendelser (Diagram 3). Diagram 3: Fra spørreundersøkelsen. I perioden 2008 til og med 2010 er det registrert 56 synergier/avvik på situasjoner som har påvirket egensikkerheten til den ansatte (2). Selv om det er registrert mange saker i synergisystemet, er det rimelig å anta at mange hendelser ikke er registrert. Spesielt hendelser tilbake i tid, før synergisystemet ble brukervennlig/opprettet. Med tanke på at opplæring med fokus på egensikkerhet blir gitt før man er fylt 20 år, kan det tenkes at dette ikke er en alder hvor man er mest redd for ryggskader i forbindelse med løft. Det vil kanskje gå ytterligere år i tjeneste før man faktisk merker konsekvensene av å ha løftet feil i sin karriere. Potensialet for ryggskader/ ryggproblemer er stort i ambulanseyrket, da det er mye løfting daglig. En pasient skal løftes ned trapper i en blokk, en annen skal løftes ned en trang loftstrapp. Samtlige pasienter skal løftes inn og ut av ambulansen. Ambulansebåren (Stryker M-1) veier ca. 65 kilo ferdig oppredd med sengetøy. Ergonomiske prinsipper har et stort fokus, men i 11

12 noen situasjoner kan det være vanskelig å ivareta dette. Enkelte ganger ved kritisk syke pasienter kan pasienter være for tunge for forsvarlig løft. Det er lett å føle seg presset av situasjonen og pårørende til likevel utføre transporttiltak og ikke vente på bistand. De ergonomiske prinsippene var ikke direkte tema i spørreundersøkelsen. Disse ovennevnte refleksjonene bygger på egenerfaring og samtaler med kolleger. Har man virkelig lært følgene/konsekvensene når man kommer rett fra skolebenken? Som for eksempel: konsekvensene av å ikke hindre smittespredning fra pasient til pasient, bruke sikkerhetsbelte bak i ambulansen, bruke refleksvest, bruke hansker osv? På en annen måte er dette snakk om nyutdannet ambulansepersonell som kan ha lærdommen friskt i minne. Kanskje det er de erfarne som mister fokus på egensikkerhet. Faglærere og ambulansearbeidere mener at ambulanselærlinger er for unge, og at ambulanseutdanningen bør legges til høyskole (28). Alle personer vil opparbeide sin egen erfaring. Dette vil også kunne ha betydning for hvilke forhåndsregler de tar for å sikre seg selv. Eksempelvis: En erfaren med 20 år i tjenesten vil kanskje ha lavere terskel for å la være å bruke sikkerhetsbelte i ledsagerstolen, dersom han/hun aldri har opplevd en trafikkfarlig situasjon? 5.1 Den erfarne vs. den uerfarne Det at den erfarne og den uerfarne handler på lik måte, betyr ikke nødvendigvis at de tenker likt (23). Den uerfarne vil måtte stole på de prosedyrer som er gitt, da de ikke har mye erfaring å basere valg på. Den erfarne vil kanskje ta valg på siden av det som er anbefalt, på bakgrunn av erfaringer som tilsier at det kommer til å gå bra. Det er viktig at den uerfarne har forståelse for at den erfarne kan mer enn han/hun klarer å gi utrykk for (23). Det er over 50 % av ambulansepersonellet som har opplevd å være uenige om sikkerhetsvurderinger (diagram 4). 12

13 Diagram 4: Fra spørreundersøkelsen. Dersom den erfarne og den uerfarne ikke kommuniserer om de valg som gjøres, kan dette føre til at det oppstår usikkerhet og situasjoner som kan påvirke egensikkerheten (diagram 4 og 5). Erfaring sier ikke alltid noe om hvor mye man faktisk har lært. Det er mulig man har vær. For at ambulansepersonell skal bli trygge på hverandres avgjørelser er det svært viktig med kommunikasjon, uavhengig av erfaring. 13

14 Diagram 5: Fra spørreundersøkelsen. Dette diagrammet viser at mange av de mest erfarne har følt seg utrygge på grunn av andres holdning. Dette skyldes nok at de vurderer farene annerledes, og kanskje føler de også mer ansvar enn nyutdannet personell. 5.2 Hansker ved venekanylering Mange erfarne har, etter hva jeg personlig har observert, lett for å ikke bruke hansker. Er dette fordi at de selv mener de er herdet for smitte? Kan det være at de aldri har merket konsekvensene selv? Kanskje de ikke tenker over konsekvensen med å bære smitte fra en pasient til en annen. Det kan være at inhospitalt helsepersonell har en mulighet for å følge konsekvensene, da de ofte følger pasientene over flere dager. Hvorfor velger mange ambulansepersonell å fravike råd om egensikkerhet? Er det mangel på kunnskap? Er opplæringen for dårlig? Eller er det faktisk slik at man bevisst velger å fravike krav? For eksempel: enkelte velger å ta av seg hanskene de ganger det er vanskelige vener i anledning venekanylering (diagram 6). Av alle som har svart på spørreundersøkelsen er det kun 32 % som alltid bruker hansker når de setter venekanyle. 14

15 Diagram 6: Fra spørreundersøkelsen. Undersøkelsen avdekker at 24 av de 26, som har jobbet mer enn 13 år, ikke alltid bruker hansker ved venekanylering. Det ser ut til at økende erfaring fører til mindre bruk av hansker. Mulig dette skyldes erfaring (kapittel 5.1), men dette kan også skyldes den opplæringen de fikk da de begynte i ambulanseyrket (kapittel 2). 5.3 Hjelm i ambulansetjenesten Den 16. februar 2009 ble ambulansesjåfør Roy Kenneth Håland ved SUS ambulanse- Sandnes kalt ut på et akutt oppdrag til en industriarbeider som hadde fått et aggregat over hofteregionen. De var totalt 6 personer fordelt på 2 ambulanser som rykket ut (2 ambulanse-arbeidere, 2 ufaglærte ambulansepersonell, en lærling og en skoleelev fra ambulansefag VG2). Før de gikk inn på ulykkestedet tok de på seg hjelmer. De jobbet med å stabilisere pasienten, da Roy Kenneth falt ni og en halv meter ned i en usikret heissjakt. Roy Kenneth svevde mellom liv og død i tre og en halv måned. Han hadde åpent brudd i venstrearmen, brystbeinet og alle ribbeina på venstre side var brukket. Hjertet hadde gått gjennom hjerteposen og lå krøllet inni kroppen. Lunger og nyrer 15

16 kollapset. Bekkenet var knust på venstre side (25, 27). Hjelmen var knust. Uten bruk av hjelm hadde resultatet med stor sannsynlighet blitt fatalt. Skoleeleven som var med har selv fortalt at han ikke hadde hjelm på seg på dette oppdraget, da det kun var 2 hjelmer tilgjengelig i ambulansen (februar 2009). Dersom skoleeleven hadde falt ned kunne resultatet blitt annerledes Intervju av Roy Kenneth Håland (24): Ulykkesdagen hadde Roy Kenneth vært på fagdag på SAFER, der de hadde repetisjon om hjelmbruk. Om dette hadde betydning for bruk av hjelm denne gangen er usikkert. Han uttaler at det kan være vanskelig å alltid huske bruk av hjelm. Roy Kenneth hadde på dette tidspunkt opparbeidet tilstrekkelig praktisk erfaring til å gå opp til fagprøve som privatist. Dersom han ønsket å lære noe måtte han selv ta initiativ til dette, men ble da fulgt godt opp av kollegaer. I tillegg har han tatt ambulansepersonellkurs gjennom Røde Kors (ca. 180 timer). Roy Kenneth mener at egensikkerhet er noe som bør følges nøye opp med jevnlig faglig oppdatering. Noen ganger husker man, andre ikke. Noen ganger må det gå galt for at en skal få en tankevekker. Han har fulgt med i media etter ulykken og lagt merke til at det er påfallende lite bruk av hjelm blant ambulansepersonell. Han mener det kunne vært mer fokus på egensikkerhet i ambulansetjenesten. På skarpe oppdrag er vi nok flinke, men ved trafikkulykker og andre situasjoner er det et stort forbedringspotensial. Roy Kenneth tror at den kan være tilbakeholden med å ta opp situasjoner rundt egensikkerhet. man ikke overprøver de valg som blir gjort av den erfarne. Han tror ikke de som går skoleveien lærer mer om konsekvenser, av å ikke bruke verneutstyr, enn de som går som privatist. Men dette kan gå begge veier, sier han Bruk av hjelm ved stasjonene Stavanger, Sandnes og Jæren Det er under 1/3 del av de ansatte ved stasjonene Stavanger, Sandnes og Jæren som bruker hjelm der dette er påkrevd (diagram 7 og 8). 16

17 Diagram 7: Fra spørreundersøkelsen. Diagram 8: Fra spørreundersøkelsen. Hvis vi ser på hvordan mangel på hjelmbruk er fordelt på arbeidserfaring til de ansatte, er det en økning hos de som har jobbet mer enn 13 år (diagram 8). Det er mulig at mange ikke har opplevd situasjoner/hendelser som har truet egensikkerheten. Man kan stille spørsmål om hvorfor bruken av hjelm er så gjennomgående lav? 17

18 Arbeidsmiljøloven sier blant annet at arbeidsgiver skal sørge for at tilfredsstillende personlig verneutstyr stilles til arbeidstakers rådighet, at arbeidstaker gis opplæring i bruken av utstyret og at det tas i bruk (29). Arbeidsmiljøloven sier også at arbeidstaker skal bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader (30). 5.4 Bruk av refleksvest i ambulansetjenesten 1. mars 2007 ble det påbudt å ha refleksvest lett tilgjengelig i privatbiler. Vestene skulle kunne brukes dersom man måtte gå ut av bilen i veibanen (19). Dette gjelder også ambulansepersonell. Som ambulansepersonell har man kanskje ambulansen plassert godt synlig med blålys for å varsle andre bilister. Ambulansen skal plasseres et stykke fra ulykkesbilene, da det skal gis rom for hurtigfrigjøring av brannvesenet. Dersom vanlige bilister klarer å kjøre forbi, er det ikke mye som skal til før disse mister fokus på grunn av det som skjer. Dette utgjør en fare for ambulansepersonellet på skadestedet. I tettbygd strøk (i mørket) har en bilist som kjører med nærlys i 50 km/t to sekunder på å oppdage deg og reagere dersom du ikke bruker refleks (20). Dersom refleksvest blir brukt har bilisten større mulighet for å oppdage ambulansepersonellet. Diagram 9: Fra spørreundersøkelsen. 18

19 I ambulansetjenesten på Jæren er det ca. 48 % som alltid bruker refleksvest i forbindelse med bilulykker. I Stavanger er det ca. 63 % som alltid bruker refleksvest, mens i Sandnes bruker ca. 88 % alltid refleksvest ved bilulykker (Diagram 9). Kan denne forskjellen skyldes forskjellig holdningsfokus og/eller erfaring? Hvis man ser på gjennomsnittet hvor lenge de ansatte på Sandnes har vært i yrket mot Stavanger og Jæren, kan det tenkes at det er av betydning (Diagram 2). Jæren er overrepresentert av personell med lang erfaring. 5.5 Bruk av sikkerhetsbelte i ledsagerstolen i ambulansen Fravær av beltebruk i ledsagerstolen forekommer. Ambulansepersonellet unnlater gjerne å bruke belte på grunn av vanskeligheter med å nå pasient og utstyr. Bilene blir noe tilrettelagt for å kunne bruke belte til enhver tid, men er dette godt nok? Det er forbud mot aktiv HLR under transport. Likevel forekommer dette den dag i dag. De fleste i ambulansetjenesten sier de på enkelte oppdrag er nødt for å løsne sikkerhetsbelte i det de trenger utstyr som ikke er innenfor rekkevidde. En stor andel av de som jobber i ambulansetjenesten velger ikke å bruke sikkerhetsbelte (Diagram 10). Diagram 10: Fra spørreundersøkelsen. 19

20 Totalt blir dette 52 som ikke alltid bruker sikkerhetsbelte, og 22 som alltid bruker sikkerhetsbelte (Diagram 10). Ved økende yrkeserfaring er det flere som velger å ikke bruke sikkerhetsbelte. Og generelt er det ca. dobbelt så mange som ikke bruker sikkerhetsbelte kontra de som bruker sikkerhetsbelte. Spørreundersøkelsen viser at ambulansepersonellet som har jobbet 1-4 år i tjenesten og over 13 år i tjenesten bruker sikkerhetsbelte minst i ledsagerstolen (Diagram 10). Ambulansen er innredet med diverse utstyr plassert i forskjellige skap, da det meste er i takhøyde. Dersom man er fastspent med sikkerhetsbelte, er det begrenset hva man rekker. Eksempelvis i de tilfellene man bestemmer seg for å ta 12 avlednings EKG, av få tak i ledningene til dette. I de store bilene (som for eksempel Mercedes-Benz Sprinter) kan dette kun gjøres dersom man reiser seg opp fra ledsagerstolen, lener seg over pasienten for deretter å. LP12 maskinene har en vekt på ca. 12 kilo, inkludert tilbehør. Ved en frontkollisjon i 100 km/t (en hastighet som ikke er uvanlig ved utrykningskjøring) vil en ufestet LP12 utgjøre en bevegelsesenergi (Kinetisk Energi) på ca Joule (utregning 1). Denne vil da kunne treffe pasienten i overkropp/hode, noe som vil kunne gi fatale konsekvenser. Det samme kan sies dersom ledsageren løsner seg fra setebeltet. Egenvekten som i gjennomsnitt er 75 kg vil ha en bevegelsesenergi på Joule. Utregning 1: E k = Bevegelsesenergien, v = bilens fart i m/sek, m = masse, masse = egenvekt i kilogram x tyngdens akselerasjon (9,81 m/s ) I praksis: Dersom en hadde regnet om dette til stillingsenergi (utregning 2), ville dette tilsvart at vedkommende hadde blitt løftet opp til 386 meters høyde. Hadde ambulansen krasjet i en fjellvegg i 100 km/t ville det vært det samme som om vedkommende falt fra 386 meters høyde, over 3 ganger så høyt som Oslo Plaza (117 meter). 20

21 Utregning 2: E p = legemets potensielle energi, m = massen, g = tyngdeakselerasjonen (9,81 m/s på jorden ved havoverflaten), h = hvor høyt legemet befinner seg, målt i loddrett linje. Hva er grunnen til at ambulansepersonell må ta av selen under transport? Kan det være at planleggingen av transportfasen ikke er god nok? En ambulansearbeider vet i stor grad hvilke tilfeller man vil ha behov for utstyr som ikke er innenfor rekkevidde før man starter transport. Hvorfor ikke klargjøre/legge fram utstyr som skal brukes, før man begynner å kjøre? 18. mai 2007 ble en ambulansearbeider i Hammerfest utsatt for en ulykke. Det var et helt vanlig rutineoppdrag. Vedkommende (ledsageren) hadde satt seg ned i ledsagerstolen, og sjåføren begynte å kjøre før ledsageren hadde rukket å ta på seg selen. Sjåføren ble nødt for å foreta en brå oppbremsing. Det resulterte i at ledsageren ble kastet frem i veggen mot førerhuset. Ambulansearbeideren er nå lam fra nakken og ned (11). En lignende situasjon er beskrevet i en rapport skrevet av Transportation Sciences Crash Data Research center, for NHTSA (National Highway Traffic Safety Administration). Ledsageren på 39 år brukte setebelte som pålagt. Han ble nødt for å ta av seg selen, da han skulle justere aircondition-anlegget på andre siden av pasienten. Han rakk aldri å feste belte på nytt før ambulansen krasjet. Uhellet endte med blant annet hjerneblødning og hjernekontusjon (13). I et annet tilfelle døde en 26 år gammel ambulansearbeider etter skadene han pådro seg etter å ha sittet usikret i ledsagerstolen da ambulansen krasjet. Dette var på et vanlig rutineoppdrag, 90 km/t (31). Bruk av belte er pålagt i de kjøretøy der dette er montert (12). Det er ingen unntak. Planlagt bruk av nødrett er heller ikke lov fikk AMK operatørene ved Stavanger Universitetssjukehus tilsendt en mail fra ledelsen (etter skriv fra pasientens lege) om at en pasient var fritatt fra å bruke 21

22 sikkerhetsbelte. Infoen skulle gis til ambulansepersonellet i de tilfellene pasienten skulle transporteres. Denne pasienten skulle bli transportert en del fremover. Det kan stilles spørsmål til hvordan ledelsen på vegne av sjåføren og ledsageren kan velge at en pasient skal kunne sitte usikret på båren, mens ledsageren må sitte fastspent i ledsagerstolen. Ved en ulykke kan pasienten risikere å bli kastet rundt i kupeen, og med dette forårsake stor skade på andre passasjerer i kupeen. Det er flere, spesielt korte kvinner/menn, som tar av seg skulderselen for å kunne nå og pasienten. Dette endrer beskyttelsen til ledsageren betraktelig, spesielt ved frontalkollisjoner. Med skulderbelte reduseres risikoen for hodeskader med 47 % og risikoen for abdominalskader med 52 % (14) i forhold til kun bruk av magebelte. En studie som er gjort i USA (14) ser på alternativ belteordning, slik at ledsageren kan være fastspent og fortsatt nå det mest nødvendige utstyret og pasienten (14, 15). Denne undersøkelsen legger også stor vekt på begrensninger når det gjelder rekkevidde bak i bårerommet. I undersøkelsen var det 5 hovedpunkter ledsageren skulle nå. Dette var pasientens munn og venstre håndledd, sugeenhet, radio og defibrillator. Undersøkelsen avdekket at ingen kunne nå alle de forhåndsvalgte hovedpunktene, dersom de var fastspent med setebelte. Det ble derfor gjort et forsøk med å ha ledsagerstolen festet på skinner, slik at denne kunne kjøres nærmere pasientbåren. I tillegg et LP12-feste som kunne trekkes ut mot pasient og ledsager, uten å måtte t (16). Resultatet av dette ble at nesten alle, uansett størrelse, kunne nå hovedpunktene i langt større grad. Dette gjør miljøet bak i ambulansen tryggere for ledsager, pasient og andre passasjerer. Bilene som brukes i ambulansetjenestene ser ut til å bli større, og med mer utstyr. Dette resulterer også i at ambulansepersonell må bevege seg bort fra ledsagerstolen for å kunne nå utstyr (14, 15, 16). De som produserer ambulanser bør ta dette med i betraktningen for utvikling av fremtidens ambulanser. Og de som representerer helseforetakene bør stille store krav til sikkerhet ved valg av ambulansetyper. 22

23 5.6 Kunnskap om egensikkerhet Noe som overrasker meg i undersøkelsen er at de fleste opplever at de har god kunnskap om egensikkerhet, men at de samtidig ikke alltid bruker sikkerhetsbelte i ledsagerstolen (diagram 11, 12 og 13). Det er 45 stk som mener de har nok kunnskap om egensikkerhet (Diagram 11 og 12). Av disse 45 er det 29 stk som ikke alltid bruker sikkerhetsbelte i ledsagerstolen (Diagram 13). Diagram 11: Fra spørreundersøkelsen. Diagram 12: Fra spørreundersøkelsen. 23

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sikkerhet i bil Hvordan sikre seg selv og pasienten

Sikkerhet i bil Hvordan sikre seg selv og pasienten Sist revidert: 18.7.2012 1 Sikkerhet i bil Hvordan sikre seg selv og pasienten Trond Boye Hansen Trafikkmedisinsk forskningsgruppe OUS Ullevål sykehus og Folkehelseinstituttet Ambulanse 2012 55 % av alle

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

AMBULANSEARBEIDERFAGET

AMBULANSEARBEIDERFAGET AMBULANSEARBEIDERFAGET PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål/ Kompetansemål solid fagkunnskap, og kan knytte denne til kompetansemålene i læreplanen.

Detaljer

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG Formål med felles programfag Opplæringen i felles programfag skal medvirke til å sikre en ambulansetjeneste med høy faglig standard

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

HELSE OG SOSIALFAG. Struktur i programfaget Ambulansefaget ARBEIDSDOKUMENT FRA LÆREPLANGRUPPA 18.01.06

HELSE OG SOSIALFAG. Struktur i programfaget Ambulansefaget ARBEIDSDOKUMENT FRA LÆREPLANGRUPPA 18.01.06 HELSE OG SOSIALFAG Formål med programfaget Ambulansefaget Ambulansetjenesten er en viktig del av samfunnets beredskap for å hjelpe befolkningen ved akutt sykdom, ulykkessituasjoner og katastrofer. Faget

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

Krig og fred - en spørreundersøkelse om samspill og konflikter mellom bilister og syklister

Krig og fred - en spørreundersøkelse om samspill og konflikter mellom bilister og syklister Sammendrag: Krig og fred - en spørreundersøkelse om samspill og konflikter mellom bilister og syklister TØI rapport 1246/2012 Forfatter(e): Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau, Michael W. J. Sørensen Oslo 2012

Detaljer

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse

Detaljer

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler.

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SAFETY INFORMATION Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SYNLIGHET Gjennomføring av tiltak som gjør at andre trafikanter ser deg er ett av flere viktige virkemiddler for å redusere

Detaljer

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN Akutt klinikken ved Stavanger universitetssykehus inviterer til ukeshospitering 1 uke gir 25 poeng til videre og etterutdanning. En lege ved akuttklinikken

Detaljer

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Bergen oktober 2010: 25 åring m/ skuddskade Utdrag fra AMK samtalen

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videreutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Trafikksikkerhetskonferansen 2014

Trafikksikkerhetskonferansen 2014 Trafikksikkerhetskonferansen 2014 Yara: En Bedrift, 24-timers mennesket Stein Rune Sakshaug, Regional HESQ Manager, Industrial Nordic Yara leverer bærekraftige løsninger for landbruk og miljø Landbruks

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering

Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering KURS 3: Manuell trafikkdirigering Alle som skal foreta manuell dirigering av trafikk skal ha gjennomgått kurs i dette, i tillegg til kurstype 1 eller

Detaljer

Forflytningsteknikk. Coperio Bedriftshelse

Forflytningsteknikk. Coperio Bedriftshelse Forflytningsteknikk Ergoterapeut Coperio Bedriftshelse Kristian Hovde Lie Forflytning en bevegelse fra et sted til et annet med en pasient eller en gjenstand, en bevegelse som i all hovedsak foregår i

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Veiledningen skal hjelpe bedriften og de ansatte til å beskrive og fylle ut avsnittene i HMShåndboken. Innledning Omhandler informasjon som uttrykker bedriftens

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Nybilanatomi. Trond Boye Hansen

Nybilanatomi. Trond Boye Hansen Nybilanatomi Paramedic / Trafikkulykkesforsker Oslo Universitetssykehus Ullevål Ulykkesgransker Statens Havarikommisjon for Transport Bilens konstruksjon og passiv sikkerhet Har det noen betydning for

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Fagbrev og Paramedic. Hvordan kvalitetssikre og utvikle dagens modell? Olav Østebø Assisterende Ambulansesjef Helse Stavanger HF

Fagbrev og Paramedic. Hvordan kvalitetssikre og utvikle dagens modell? Olav Østebø Assisterende Ambulansesjef Helse Stavanger HF Fagbrev og Paramedic Hvordan kvalitetssikre og utvikle dagens modell? Olav Østebø Assisterende Ambulansesjef Helse Stavanger HF Noen viktige begreper: Grunnutdanning Videreutdanning Bedriftsintern utdanning

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

NARVIK VAR KF. Bård Pedersen

NARVIK VAR KF. Bård Pedersen NARVIK VAR KF Bård Pedersen Undersøkelsen av 10 utvalgte kommuner i Nordland Hvem var med? Små kommuner med ca 2.500 innbyggere Bykommuner med ca 45.000 innbyggere Gir et representativt snitt for vårt

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

INNLEDNING. Temarapport "Sikkerhet i bil" Bakgrunn for temaundersøkelsen

INNLEDNING. Temarapport Sikkerhet i bil Bakgrunn for temaundersøkelsen Temarapport "Sikkerhet i bil" Rolf Mellum, Statens havarikommisjon for transport SHTs mandat: Statens havarikommisjon for transport er en etat underlagt Samferdselsdepartementet. Etaten er offentlig undersøkelsesmyndighet

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

Velkommen til Risavika Havn

Velkommen til Risavika Havn HMS informasjon Innhold Velkommen til Risavika Havn...4 Hvis ulykken er ute...5 Brann...5 HMS-stasjoner...6 Redningsutstyr...6 ISPS adgang...7 HMS-kart...8 Verneutstyr...10 Trafikale forhold...11 Sikker

Detaljer

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort?

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? TØI rapport 656/2003 Forfattere: Fridulv Sagberg og Torkel Bjørnskau Oslo 2003, 75 sider Sammendrag: Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? Bakgrunn

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Ambulanseulykker i Norge 2009-2015. AmbulanseForum 2015. Gardermoen 22, og 23. september. Stein Erichsrud Tønsberg trafikkstasjon 25.09.

Ambulanseulykker i Norge 2009-2015. AmbulanseForum 2015. Gardermoen 22, og 23. september. Stein Erichsrud Tønsberg trafikkstasjon 25.09. Ambulanseulykker i Norge 2009-2015 AmbulanseForum 2015 Gardermoen 22, og 23. september Stein Erichsrud Tønsberg trafikkstasjon 25.09.15 «Seks år og 65 rapporterte ambulanseulykker» Bakgrunn Undersøkelser

Detaljer

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Helse Miljø og Sikkerhet i bygging av fjernvarmenettet og drift av varmesentralen HMS-/og Kvalitetsleder Silja Strømme Eidsiva Bioenergi AS En god og generell

Detaljer

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA Bjørkelangen videregående skole Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA 28/03/2014 Vg2 HAF 1 Største endringer i yrkesfag på 20 år Stortingsmelding

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Høringsfrist: 30. september

Høringsfrist: 30. september Vedlegg 2 Forslag til endring av utrykningsforskriften Høring om forslag til endring av forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) Høringsfrist:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen

Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen BAKGRUNN Trafikken og konflikten menneske-maskiner i arbeidsområder oppfattes som mest farlige av de som er ute på veien Alkohol

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Hva gjør denne dingsen da?

Hva gjør denne dingsen da? Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108

Detaljer

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering

Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering KURS 3: Manuell trafikkdirigering Alle som skal foreta manuell dirigering av trafikk skal ha gjennomgått kurs i dette, i tillegg til kurstype 1 eller

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Veke Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: 34-35 Introduksjon av faget- samla gruppe 36 og 38-40 Foreta risikovurdering av egen skolevei og forklare sammenhengen

Detaljer

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Lykke til med førerkort antena1wheel.mpeg antena1wheel.mpeg 2 Regler og informasjon Kontaktskjema for skolen Skolens regler for kjøretimer og avbestilling m.m. Kursets

Detaljer

«Sikkert arbeid med innleid utstyr»

«Sikkert arbeid med innleid utstyr» «Sikkert arbeid med innleid utstyr» Refleksjoner og Erfaringer fra Jernbaneverkets anlegg Leder SHA Jon Olav Ødegaard Prosjektstyringsstaben Sikkerhet- og kvalitet Sikkert arbeid med innleid utstyr Hvem

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014 Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Utgangspunkt i systematisk HMS-arbeid Internkontrollforskriften Den som er ansvarlig for virksomheten,

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Etter trafikalt grunnkurs kontaktet vi en trafikkskole og tok de første kjøretimene. Vi tok noen timer på trafikkskolen, øvde privat, tok nye timer osv. Det var en

Detaljer

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Helen Brandstorp PhD-student student, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø og turnusveileder, Fylkesmannen

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0%

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0% Innenfor * Kjønn Crosstabulation Kjønn Mann Kvinne 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 900 55 955 94,2% 5,8% 100,0% 738 49 787 93,8% 6,2% 100,0% 138 92 230 60,0% 40,0% 100,0% 153 66 219 69,9% 30,1% 100,0% 2638

Detaljer

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode Sammendrag: Bilers alder og risiko TØI rapport 386/1998 Forfattere: Stein Fosser, Peter Christensen Oslo 1998, 28 sider Bakgrunn I de senere år er det ofte blitt fremholdt at den norske bilparken er forholdsvis

Detaljer

Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet

Plan for trafikksikkerhet Plan for trafikksikkerhet Roa barnehage Lunner kommune 1 Barnehagens retningslinjer for turer med bil og buss Felles kommunale retningslinjer for å ivareta barnas sikkerhet ved turer utenfor nærmiljøet

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer