Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: O-sak HS-O-002/09-1 Orienteringssaker. Rektor orienterer. Fra avdelingene AHS

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Saksbehandler: Helene Muri Skalmerås O-sak HS-O-002/09-1 Orienteringssaker Rektor orienterer Fra avdelingene AHS Aldring og eldreomsorg, Cuprija i Bosnia-Herzegovina HiST ved AHS, sosionomutdanningen, har i flere år hatt et samarbeid med Universitetet i Beograd, som bla har resultert i opptak av kvotestudenter på sosionomutdanningen. Program for videre- og etterutdanning v/ Wenche Malmedal har et samarbeidsprosjekt gående i Serbia og Bosnia-Herzegovina med støtte fra Vest-Balkan-programmet. Dette blir et fast utdanningstilbud med egen finansiering ved helsehøgskolen. Det er stort og økende behov for denne kompetansen på grunn av lave fødselstall og stor utvandring. HiST tar sikte på å utveide samarbeidet til også andre områder. Helsehøgskolen har konkrete forlag til nye prosjekter de ønsker å samarbeide med HiST om: Pallativ omsorg, eller smertelindring; rusproblematikk og spesialpedagogikk. Pallativ omsorg har førsteprioritet, årsaken er økt forekomst av krefttilfeller i regionen. De ønsker å bruke Wenche Malmedals prosjekt som mal. Det vil være mulig å søke om midler fra Vest- Balkan-programmet til disse prosjektene. Malmedal vil for øvrig få tilbud om å bli Visiting Professor ved Helsehøgskolen. Annet Trondheim Helseklynge I januar ble det etablert et interimsstyre for helseklyngen hvor rektor ved HiST ble valgt som styreleder. Prosjektleder for Trondheim Helseklynge er Paul Hellandsvik og prosjektet er nå operativt. En prosjektgruppe bestående av to personer fra hver deltagende organisasjon utgjør kjernegruppen i prosjektet og skal støtte Paul i arbeidet. I tillegg vil andre ressurser trekkes inn i prosjektet ved behov. Anne Reinton fra Trondheim Kommune er prosjektsekretær. Det er avholdt et oppstartsmøte og definert arbeidsgrupper innenfor de ulike fokusområdene som beskrevet i intensjonsavtalen: Side 1 av 5

2 - Helse- og omsorgtjenester - Forebyggende og helsefremmende arbeid - Utdanning - Forskning og utvikling - Kunnskapsformidling - Innovasjon/nyskaping/næringsutvikling - Campus/byutvikling Prorektor Arnulf Omdal fra HiST leder arbeidet i gruppen utdanning. Mandatet for arbeidet er å foreslå en samarbeidsavtale mellom deltagerne i helseklyngen samt identifisere gode og konkrete tiltak som kan understøtte økt samhandling innenfor helse og velferdsområdet. Man tar sikte på å levere konkrete leveranser fra prosjektet før sommeren. For HiST er dette arbeidet viktig for å synliggjøre den kompetansen HiST besitter og finne naturlig samarbeidsarenaer og samarbeidsprosjekter som styrker vår posisjon. Arbeidet skal gi gode innspill til HiST sin langsiktige strategi innenfor helse og sosial og det forventes at det vil styrke utdanningstilbudet og forskningsaktiviteten ved HiST. Det er også sentralt at man gjennom dette samarbeidet kan stå bedre rustet til å skaffe seg økte ressurser innenfor helse & samhandling gjennom at klyngen er omforent om strategi og om handlingsplaner for å oppnå dette. Relevante kilder kan være NFR, departementer og EU. Det ligger en grunnleggende tekning bak initiativet om at samarbeid forventes av samfunnet, at dette sikrer en fornuftig forvaltning av offentlige ressurser og at det gir et grunnlag for bedre offentlige tjenester. Økonomiklyngen Det er etablert et styre for initiativet som ledes av rektor ved HiST. Oppdragsgiver er Næringsforeningen i Trondheim, finansielt støttet av Sparebank 1 MidtNorge. Prosjektet er aktivt og har gjennomført en rekke aktiviteter, deriblant et seminar, besøk til økonomimiljøer i utlandet og gjennomføring av en større spørreundersøkelse. Gjennom arbeidet har det også vært avholdt en rekke mindre møter som har gjort at sentrale personer innenfor de tre økonomimiljøene i Trondheim har delt synspunkter og blitt mer strategisk samkjørt. Det skal avholdes et siste møte 30 April hvor prosjektet vil fremlegge en midlertidig rapport samt konkrete forslag til hvordan økonomimiljøene i Trondheim samlet sett kan styrkes. Arbeidstittelen til prosjektet er Nordens beste økonomiutdanning i Trondheim, da med vekt på at dette kan oppnås innenfor enkelte områder. Basisfinansiering Det har den senere tid vært jobbet aktivt med det formål å få økt bevilgning for HiST og for sektoren for øvrig. Målsetningen er at statsråden må prioritere en oppretting av skjevhetene i basis i Statsbudsjettet for I det videre vil HiST også jobbe for en transparent basistildeling basert på tydelige kriterier. HiST vektlegger å sammenligne seg med storbyhøgskolene i Oslo og Bergen. En rapport er utarbeidet og viser at HiST i 2008 skulle hatt ca 100 mill mer i basis, sammenlignet med høgskolene i Oslo og Bergen justert for våre ulikheter. HiST argumenterer med at dette betyr svært mye for oss og er viktig for at våre studenter og regionen skal få de samme rammebetingelser. Høgskolen i Hedmark har gjort en lignende sammenligning som viser de samme store forskjellene i tildeling pr heltidsstudent - med HiST med absolutt lavest bevilgning på kr Side 2 av 5

3 HiST har bla hatt møte med STFK (Tore O. Sandvik) og andre politikere. Styreleder og ledelsen har også møtt Trøndelagsbenken i Oslo. Vi opplever stor tverrpolitisk vilje til å være med å dra dette i land. Vi har også alliert oss med Høgskolene i Hedmark, Buskerud, Volda og Molde som er i samme posisjon som oss. Det er bedt om møter med både statsråden, KUF komiteen og flere andre. Studentene og organisasjonene jobber også aktivt sammen i arbeidet. I skrivende stund har vi sett at både NHO og Venstre har frontet vår sak i pressen. Internasjonale studenter i Trondheim I januar 2008 ble det framlagt en rapport fra en arbeidsgruppe om utfordringer og tiltak knyttet til internasjonale studenter i Trondheim. Arbeidsgruppen var opprettet etter initiativ fra SiT og hadde medlemmer fra SiT, HiST, NTNU, DMMH, Trondheim kommune, Velferdstinget og StudiebyÉn. Nå i mars 2009 er det etablert et samarbeidsforum bestående av de samme deltakerne, med tillegg av representant fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Gunnar Bendheim er HiSTs representant. Forumet tar sikte på å avholde ett til to møter i semesteret, og formålet er å bidra til oppfølging og gjennomføring av de tiltak som er skissert i rapporten fra Forumet hat hatt et konstituerende møte, og tar sikte på å avholde ytterligere ett møte i løpet av våren. På kort sikt vil oppmerksomheten hovedsakelig rettes mot utfordringer knyttet til fortsatt vekst i tilstrømming av utenlandske studenter, og knapphet på boliger i studentbyene. Særlig gir sanering og gjennombygging av Berg studentby ekstra utfordringer på kort sikt. Innføring av nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i utdanning Med brev av 20. mars 2009 har KD fastsatt et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Rammeverket er søkt tilpasset tilsvarende rammeverk i Bolognaprosessen og EU (EQF). Rammeverket omfatter, for HiST sin del, kvalifikasjonene Bachelor, Master og etter hvert Ph.D. Departementet har bedt UHR vurdere om det er behov for å utvikle egne læringsutbyttebeskrivelser for de øvrige kvalifikasjonene hjemlet i UH-loven (Høgskolekandidat, 4-årig allmennlærerutdanning samt masterutdanninger med omfang studiepoeng). På sikt kan det bli aktuelt å etablere et rammeverk for hele utdanningssystemet. Da kan det vurderes å ta inn andre kvalifikasjoner som f.eks. videreutdanninger som ikke gir grad. Det er ikke antydet tidsperspektiv for dette. Rammeverket angir læringsutbyttebeskrivelser for hver av de tre nevnte kvalifikasjonene innenfor tre dimensjoner: Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetanse. HiST fikk ikke gjennomslag for vårt innspill i høringen om at holdninger burde inn som en egen dimensjon. Ett eksempel fra kunnskapsdimensjonen vedrørende forskning og metode: Bachelor: Kandidaten. Master: Kandidaten. PhD: Kandidaten. - kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet - har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter. Kvalifikasjonsrammeverket må nå legges til grunn for alle fag-/studieplaner for nye gradsutdanninger fra dato. For allerede etablerte utdanninger forutsettes det at kvalifikasjonsrammeverket er innarbeidet i fag- og studieplaner innen Studie- og kvalitetsutvalget vil arbeide videre med innføring av rammeverket, bl.a. gjennom felles temadag. Side 3 av 5

4 Inntakskvalitetsundersøkelsen HiST 2008 hovedfunn og oppfølging Informasjon om inntakskvalitetsundersøkelsen finnes på følgende link: Inntakskvaliteten er knyttet til studentenes evner til og forutsetninger for å studere når de tas opp til studier i høyere utdanning. Inntaksprosessen deles inn i ulike faser, fra det å være søker, til opptak og mottak ved HiST, inkludert spørsmål om Quak! og SiT. Fasene vurderes detaljert og helhetlig langs en vurderingsskala fra 1 ( svært dårlig ) til 5 ( svært bra ). Vurderinger som er 3,5 eller lavere betraktes som utgangspunkt for vurdering av tiltak. Helhetlig tilfredshet ved HiST: 3,9. Hovedfunn 1: De fleste studentene er tilfredse med inntaket på de fleste områder. Av 54 ulike indikatorer er det 22 som peker i retning av tiltak (score 3,5 eller lavere) og av disse ligger de fleste like under grenseverdien i forhold til tiltak (14 forhold scorer 3,4 eller lavere). Bare ett forhold gis lavere vurdering enn 3,0. Hovedfunn 2: To faser peker seg ut for tiltaksvurdering: Studentenes forhåndskunnskap om skolen forut for studiestart, og mottaket på studieprogrammet. Forhåndskunnskap: Forbedringspotensialer i forhold til studentenes forhåndsinformasjon, peker i retning av informasjon om HiST generelt sett (score 3,3), sammenlikning mellom HiST og andre studiesteder (score 2,9) samt formidling av tidligere studenters erfaringer. Mottak på studieprogrammet: Forbedringspotensiale i forhold til mottaket på studieprogrammet knyttes til tilgang på datarom (score 2,9) og trådløst nettverk (score 3,1), semesterregistrering på StudentWeb (score 3,3) og generelt oppstartens studieforberedende bidrag (score 3,3). Hovedfunn 3: For de fleste vurderingene er variasjonene små på tvers av studieprogrammene. Vurderingene av tilgang på trådløst nettverk varierer imidlertid betydelig, fra lav score blant studenter ved ASP (score 1,3) til høy score blant studenter ved AHS (score 4,1). Oppfølging: Skriftlige planer for oppfølging fra de som eier arbeidsprosessene, slik at tiltak og justeringer kan iverksettes (jf. kvalitetssirkelen planlegge utføre evaluere - forbedre) Resultatene kommuniseres til studentene. Tildelinger fra Norgesuniversitetet Tre av HiSTs prosjekter har fått midler fra Norgesuniversitetet. Potten på 10,7 millioner ble fordelt på de 17 prosjektene som fikk tildeling. I første runde var 82 prosjektsøknader med, 11 av dem fra HiST. I "semifinalen" var tre av de 27 søknadene fra HiST. Disse tre fikk tildeling av prosjektmidler: o Høgskolelektor Tor Atle Hjeltnes: Concurrent e-learning Design - samarbeidsmodell mellom høgere utdanning og arbeidsliv. 3 årig prosjekt med i overkant av 1 mill i tildeling. o Førsteamanuensis John B. Stav: Utvikling av en ny IT-støttet sveiseteknikerutdanning i Norge (Sveis-IT). 3 årig prosjekt med i overkant av 1 mill i tildeling. Side 4 av 5

5 o Førsteamanuensis Yngve Skjævesland: Arbeidsliv, fagorganisering og demokrati. Fagrørslas historie. 1 årig prosjekt med i tildeling. Les mer på følgende link: Små driftsmidler fra NFR Forskningsrådet har gjennomgått HiSTs søknad til Små driftsmidler for HiST har fått stilt til disposisjon søkt beløp, samt søkt beløp til reservesøknaden på kr 7.360,-. Den totale rammen for HiST i 2009 er ,-. Bevilgningsbrev fra Forskningsrådet vil bli sendt samlet når søknadene fra alle institusjonen er saksbehandlet mai/juni2009. Administrativt Rikets tilstand møter mellom rektoratet og avdelingene Åpne møter mellom rektoratet og avdelingene, hvor både studenter og tilsatte gis anledning til å møte ble første gang arrangert i fjor. Årets møter er under planlegging. Formålet med møtene er at avdelingene skal få møte ledelsen til dialog, få presentert noen av årets resultater, samt at avdelingene skal få anledning til å presentere og legge fram egne saker for ledelsen. Årets møter vil for de fleste avdelinger bli gjennomført ila mai måned, et par i september. Nærmere informasjon om tid, sted og innhold i de enkelte møter vil bli kunngjort senere. Ny offentlighetslov: HiST har gjennomført 2-dagers kurs i forvaltnings- og ny offentlighetslov. Hovedtrekkene i den nye loven er at det blir mer åpenhet og vanskeligere å unndra dokumenter fra offentligheten. En deler offentlighetsprinsippet i 3 hovedområder: Dokumenter som er offentlige, som kan unndras og som skal unndras. Innsynsbegjæring vurderes fra gang til gang. Presentasjon gitt i ledermøtet finnes under sak L-073/09: Side 5 av 5