TVERRFAGLIG KURS I GRAMMATIKK

Transkript

1 TVERRFAGLIG KURS I GRAMMATIKK Volda vidaregåande skule norsk engelsk tysk fransk spansk Elevens navn

2 TIL ELEVEN OG LÆREREN Hva handler dette grammatikkheftet om? En grammatikk beskriver et språksystem og viser altså hvordan et språk er oppbygd. Denne grammatikken er tverrfaglig og sammenlignende. Det betyr at den beskriver og sammenligner flere språk. Vi går ikke inn på alle sidene av språket, for dette er en elementær elevgrammatikk. Her lærer du om ordklassene i norsk, engelsk, tysk, fransk og spansk. Du får bare basiskunnskap. Vi drøfter ikke detaljer i hvert enkelt språk. Du lærer også å analysere setninger, og du skal få elementær kunnskap om ordstilling og setningstyper. Hvorfor skal vi lære grammatikk? Heldigvis er vi født som språklige genier slik at vi lærer morsmålet vårt på noen få år uten å ha en eneste grammatikktime. Slik er det dessverre ikke når vi blir eldre. De fleste av oss må arbeide hardt og målbevisst for å lære et nytt språk skikkelig. Grammatikk er et språk om språk. Vi ville finne det merkelig om en bilmekaniker ikke hadde et språk for å snakke om motorer. Like nødvendig er det at en språkstudent har et språk om språk. Grammatikken er altså et fagspråk, og ett av måla er at du skal bli stø i å bruke slike språklige merkelapper. Tydeligst vil du merke dette når du lærer fremmedspråk. Du greier ikke å få oversikt over systemet og detaljene uten å kunne grammatikk. I morsmålet har vi og bruk for grammatikk når vi skal finpusse den skriftlige varianten. Dersom vi skal beskrive gode og dårlige setninger, trenger vi et redskap. Det samme er nødvendig når vi skal få innsikt i hva som er korrekt bøying. Vi trenger slettes ikke så lite grammatikkunnskap når vi skal lese ei helt vanlig ordbok. Når dette er nevnt, må vi også si at ingen blir rasende god i kommunikasjon av bare å bli flink i grammatikk. Vi må først og fremst kommunisere, og være aktive både som sendere og mottakere. Midt i kommunikasjonshandlinga oppdager vi så et problem, da konsulterer vi grammatikken og får svar. Plutselig er vi kommet inn i den gode sirkelen. Etter at du har avslutta dette kurset, vil du få en test. Karakteren på denne testen blir ført i de språkfaga du har. Lykke til! Mål for det tverrfaglige grammatikkurset 1 Du skal kjenne navnet på alle ordklassene og kunne sortere ord til riktig klasse. 2 Du skal kjenne de begrepa som blir brukt i heftet, f.eks. alle formene av substantiv og tidene av verbet. 3 Du skal kjenne de ulike setningsbegrepa. 4 Du skal kunne analysere setninger. Arbeidsoppgavene vil her vise vanskelighetsgraden. 5 Du skal kunne bruke grammatikkunnskapen i praktisk språkbruk. Arbeidsoppgavene vil legge opp til at du får slik trening. 6 Du skal kunne sammenligne språksystem og se likheter og ulikheter i de språkene du lærer. Kompetansemål henta fra læreplanene 1 Eleven skal kunne forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk. (Læreplanen i norsk) 2 Eleven skal kunne drøfte likheter og forskjeller mellom engelsk og andre fremmedspråk og utnytte dette i egen språklæring. (Læreplanen i engelsk) 3 Eleven skal kunne undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring. (Læreplanen i fremmedspråk) 4 Eleven skal kunne utnytte erfaringer med språklæring for å videreutvikle sin flerspråklighet. (Læreplanen i fremmedspråk) 2

3 Dette sammenlignende grammatikkurset er tenkt som et intensivt kurs over to uker. Alle språklærerne arbeider parallelt og setter sitt fag i fokus. Alle punktene bør gjennomgås, men de ulike språkfaga vil nok oppleve at tyngdepunktet bør legges litt ulikt. Det er viktig at alle punkt blir utfylte med arbeidsoppgaver slik at elevene får konkret øving. Det er nok viktig å tenke på at dette kurset er en del av språkundervisninga di i Vg1, og at dette er en basis som du trekker inn i relevante sammenhenger seinere. Terminologien trenger en kommentar. I 2005 gav Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet ut ei tilråding om grammatiske termer brukt i skoleverket. Utgangsdokumentet for denne tilrådinga er Norsk referansegrammatikk som kom ut i I forbindelse med Kunnskapsløftet har vi fått nye planer og nye lærebøker i alle fag. En rask gjennomgang av terminologien i flere av de nye lærebøkene viser at den nye terminologien til dels er innført. Det betyr at vi ikke vil finne helt like termer og inndelinger i alle bøkene. Vi kan ikke se at ordbøkene har tatt i bruk den nye terminologien. I en slik situasjon ser vi det som klokest å holde oss til tilrådinga fra Norsk språkråd og Utdanningsdepartementet. De gamle termene er nevnt i parentes der det er nødvendig. Gode råd i forbindelse med gjennomføringa av et slikt kurs Dette kurset ble gjennomført første gang ved Volda vidaregåande skule i september-oktober Etter at kurset var ferdig, ble opplegget evaluert av alle deltakerne, både lærere og elever. Denne evalueringa viser at det er nødvendig å komme med en del presiseringer. 1 Kurset bør gjennomføres om høsten i Vg1. For de fleste elevene blir dette siste sjanse til å få en samla gjennomgang av elementær grammatikk. Det er viktig å presisere dette, for det øker motivasjonen. 2 Kurset bør gjennomføres i samme periode i alle språkfaga. Dette gir en synergieffekt og øker også motivasjonen. 3 Dette kompendiet er bare et utgangspunkt. Opplegget er helt avhengig av at alle faga bruker gode og relevante arbeidsoppgaver som gjør at grammatikken viser seg å være praktisk nyttig. 4 Det øker motivasjonen til elevene når de vet at de skal ha en samla test. 5 Testen må ligge på samme nivå som arbeidsoppgavene. I praksis betyr dette at hver faggruppe må ha planlagt arbeidsoppgaver og test på forhånd. Det er svært viktig at det er de lærerne som underviser gruppene, som også lager oppgavene og testen. 6 Testen blir avvikla samla for alle fag og samtidig i alle gruppene. Lærerne i hver faggruppe har på forhand avtalt poeng- og karakterskala slik at alle elevene blir vurdert likt. Hver lærer retter sin del av testen og fører karakteren i sitt fag. 7 Alle lærerne bør ta utgangspunkt i norsk og så gå videre i sitt fag. Dette er spesielt viktig for de elevene som er nybegynnere i et språk. 8 Det er viktig at ikke kompendiet blir oppfatta som ei tvangstrøye for de enkelte lærerne. Hver faggruppe må bli enige om hvor de skal legge fokus og så planlegge undervisning, oppgaver og test ut fra dette. 9 Elevene presiserer hvor viktig det er at arbeidsoppgavene er motiverende og gode. 10 Det er viktig at det er nok tid på testen. I Volda brukte vi 80 minutt på testen, dette var litt lite tid i forhold til arbeidsmengda. De fleste elevene skulle jo gjennomføre tre deltester. 11 En må jo også diskutere hvor lang tid man skal bruke på dette opplegget. I Volda brukte vi to uker på undervisninga. Det ble da åtte norsktimer, ti engelsktimer, åtte tysktimer, åtte fransktimer og åtte spansktimer. Hver elev fikk altså grammatikkundervisning i ca. 26 timer. Mange elever sa på evalueringa at de skulle hatt lengre tid, men lærergruppa finner det vanskelig. For læreren er det viktig å se kurset som en del av fagundervisninga innenfor læreplanen i Vg1. Man gjør nok lurt i å hente fram igjen heftet med jevne mellomrom. 12 I Volda deltok 120 elever og 16 lærere i grammatikkopplegget. Det er viktig at en person er pekt ut til å ha hovedansvar for å administrere gjennomføringa. Ellers kan 3

4 bagateller fort føre til rot og kaos. Volda vidaregåande skule høst 2008 Aase N. Digernes, Inge Kvamme, Ragnhild Oterholm, Oddrun Torvik, Morten Vinjevoll Nye og gamle grammatiske benevnelser Som nevnt ovenfor er vi i et tidsskifte når det gjelder en del grammatiske benevnelser. Ordklasser Determinativ Substantiv Adjektiv Pronomen Verb Adverb Konjunksjoner Subjunksjoner Interjeksjoner Preposisjoner Kommentar ORDKLASSESYSTEMET Dette ei stor klasse som inneholder ordtyper som tidligere ble plassert i ulike andre ordklasser. Til denne gruppa hører: 1. Tidligere eiendomspronomen 2. Tidligere pekende pronomen 3. Tidligere ubestemt pronomen 4. Tidligere tallord (rekketall) og artikler Som før Som før, pluss ordenstal Av det som kommer fram under determinativ, sier det seg selv at denne klassa er blitt mindre. Innholdet i denne klassa er nå: 1. Personlige pronomen 2. Resiprokt pronomen 3. Refleksivt pronomen 4. Spørrepronomen Som før Som før Her står det nå igjen bare få ord, det som tidligere var sideordnende konjunksjoner (og, eller, men, for). Denne klassa inneholder alle ord som innleder leddsetning. 1. Alle tidligere underordnende konjunksjoner 2. Det tidligere relativpronomenet som 3. Infinitivsmerket å Som før Som før TEMPUSSYSTEMET Gammel benevnelse Ny benevnelse Eksempel Presens Presens reiser Preteritum Preteritum reiste Perfektum Presens perfektum har reist Pluskvamperfektum Preteritum perfektum hadde reist 1. futurum Presens futurum skal reise 2. futurum Presens futurum perfektum skal ha reist 1. kondisjonalis Preteritum futurum skulle reise 2. kondisjonalis Preteritum futurum perfektum skulle ha reist 4

5 A ORDKLASSER Morfologi handler om ordklassene i språket, bøyingene og hvordan ord blir laga. Vi skal konsentrere oss om ordklasser og bøying. Det er ti ordklasser. Først setter vi opp ei samla liste over de ulike klassene. Etterpå går vi litt nærmere inn på hver enkelt. ORDKLASSENE. EN KORTFATTA OVERSIKT Navn på ordklasse Kommentar 1 DETERMINATIV 1. Ei, en, et 2. En, to, tre, fire osv. 3. Ingen, alle, andre, noen, noe, ingen ting, begge, flere 4. Denne, dette, disse 5. Min, din, sin, vår, deres, hans, hennes 2 SUBSTANTIV 1. Fellesnavn er ord vi kan sette ei, en, et framfor. Eksempel: jente, gutt, hus, tanke, tid. 2. Egennavn: Ola, Kari, Volda, Tyskland. 3 ADJEKTIV 1. Beskriver substantivet nærmere. Eksempel: god, dårlig, fin, blå, svart. 2. Første, andre, tredje, fjerde, femte, osv. 4 PRONOMEN 1. Personlige pronomen: jeg, du, han, hun, det, vi, dere, de 2. Resiprokt pronomen: hverandre 3. Refleksivt pronomen: seg 4. Spørrepronomen: hvem, hva, hvilken 5 VERB Viser ei handling. Vi kan sette å framfor. Eksempel: hoppe, lese, danse. 6 ADVERB 1. Står til et verb og karakteriserer dette nærmere. Eksempel: høgt/høyt, svært, langt. Gradsadverb står til et adjektiv eller adverb. Eksempel: svært høgt/høyt. 2. Setningsadverb modifiserer innholdet i hele setningen. Eksempel: ikke, aldri, alltid, kanskje, sannsynligvis. 7 KONJUNKSJONER Og, eller, men, for, osv. 8 SUBJUNKSJONER Småord som innleder leddsetning eller infinitivssetning. Eks. å, som, at, når, da, dersom, hvis, fordi. 9 INTERJEKSJONER Eksempel: Ja. Nei. Takk! Velkommen! Hei! Oj! Æsj! Faen! 10 PREPOSISJONER Dette er småord. De vanligste er: for, til, fra, over, under, mellom, gjennom, etter, på, uten, blant, i, av, hos, inni, oppi, framfor, bak, om. 5

6 1 DETERMINATIV Determinativ bestemmer hva substantivet refererer til. Hit hører ulike undergrupper: EIENDOMSORD Tidligere eiendomspronomen. Eksempel: min, din, osv. PEKEORD Tidligere pekende pronomen. Eksempel: den, det, denne, osv. MENGDEORD Først og fremst tall og artikler. Det som tidligere ble kalla ubestemt pronomen, hører også til her. Eksempel: ingen, alle, noen. Her gjør vi en tverrfaglig sammenligning av eiendomsord og artikler. De andre undergruppene blir ikke behandla videre. 1.1 EIENDOMSORD 1. pers. sg. min, mi, mitt, mine 2. pers. sg. din, di, ditt, dine NORSK ENGELSK TYSK FRANSK SPANSK my mein mon, ma, mes mi, mis your dein ton, ta, tes tu, tus 3. pers. sg. hans, sin his sein son, sa, ses su, sus hennes, sin her ihr son, sa, ses dets (lite brukt), sitt 1. pers. pl. vår, vårt, våre its sein our unser notre, nos nuestro, nuestra, nuestros, nuestra 2. pers. pl. deres your euer votre, vos vuestro, vuestra, vuestros, vuestras 3. pers. pl. deres their ihr leur, leurs su, sus NORSK har flere former i 1. og 2. pers. sg. og i 1. pers. pl. Det er kjønn og tall på substantivet som kommer etter som bestemmer valg av form. Min ball/ballen min, mi dokke/dokka mi, mitt hus/huset mitt. På norsk kan eiendomsordet stå foran substantivet eller etter substantivet. Dersom eiendomsordet står til slutt, må substantivet stå i bestemt form. ENGELSK har bare en form på hver person. Engelsk har også eiendomsord (tidligere eiendomspronomen) i substantivisk form. Denne står alene, altså ikke foran et substantiv. Det heter da f.eks. the boots are mine, the car is yours, the house is ours. TYSK har bare ett ord på hver person, men oftest vil eiendomsordet på tysk få ei ending. Denne endinga er bestemt av kjønn, tall og kasus på det substantivet som kommer etterpå. Det heter f.eks. mein Mann (m.), meine Frau (f.), meine Kinder (pl.). FRANSK har flere former på hver person. Her er det også kjønn og tall på det etterfølgende substantivet som bestemmer forma. Eksempel: Mon frère (m.), ma soeur (f.), mes parents (pl.). Til forskjell fra norsk og tysk gjelder det også 3. pers. sg. Det heter son frère = hans bror og son 6

7 frère = hennes bror. Som engelsk har fransk også eiendomsord i substantivisk form. Eksempel: Ta voiture est rouge, et la mienne est bleue. SPANSK har flere former på hver person, bestemt av det etterfølgende substantivet. Eiendomsorda har alltid ei entalls- og flertallsform. Merk at mi/mis, tu/tus, su/sus har samme form i hankjønn og hunkjønn. Det heter tu amigo og tu amiga. I 1. og 2. person flertall er det ulike former i hankjønn og hunkjønn: nuestro amigo og nuestra amiga. Formene som vi viser her, er såkalla ubetonte former som står foran et substantiv. På spansk har vi også betonte former, men det kommer vi ikke inn på her. 1.2 ARTIKLER Artiklene har ei ubestemt og ei bestemt form. De viser kjønnet på substantivet. hankjønn (maskulinum) UBESTEMT ARTIKKEL hunkjønn (femininum) intetkjønn (nøytrum) flertall (pluralis) NORSK en ei et ENGELSK a eller an, markerer altså ikke kjønn TYSK ein eine ein FRANSK un une des SPANSK un una (unos (m.), unas (f.)) I ubestemt form flertall bruker man ikke artikkel i spansk. Formene unos og unas finnes, men blir regna som ubestemte pronomenformer og betyr noen (unos amigos noen venner). hankjønn (maskulinum) BESTEMT ARTIKKEL hunkjønn (femininum) intetkjønn (nøytrum) flertall (pluralis) NORSK -en -a -et hovedregel: -ene (m.) -ene (f.) -a/-ene (n.) ENGELSK the the the the TYSK der die das die FRANSK le la les SPANSK el la lo los (m.), las (f.) Vi merker oss at den norske artikkelen er etterstilt (gutten, jenta, huset, epla/eplene). På norsk kan man også bruke felleskjønn (gutten og jenten). I de andre fire språka står artikkelen foran substantivet (the boy, der Mann, la fille, la chica). Merk at bestemt artikkel på spansk har ulik form i hankjønn og hunkjønn i både entall og flertall. 7

8 2 SUBSTANTIV Substantiv er navn på levende vesener, ting og begreper. Vi har fellesnavn (båt, gutt, jente) og egennavn (Volda, Knut, Tyskland). Substantiv har kjønn (genus), maskulinum, femininum, nøytrum. Substantivene har også ubestemt og bestemt form, samt entall (singularis) og flertall (pluralis). NORSK ubestemt, entall bestemt, entall ubestemt, flertall bestemt, flertall en gutt gutten gutter guttene ei kvinne/en kvinne kvinna/kvinnen kvinner kvinnene et hus/et eple huset/eplet hus/epler husa/-ene; epla/-ene Norsk har tre kjønn, men kan også ha felleskjønn. Maskulinum og femininum har lik flertallsbøying. I nøytrum er det noen substantiv som vanligvis ikke får flertallsending i ubestemt form, slik som hus. Men det vanlige er endinga r. I bestemt form nøytrum flertall kan man velge mellom to endinger. ENGELSK ubestemt, entall bestemt, entall ubestemt, flertall bestemt, flertall a boy the boy boys the boys a woman the woman women the women a house the house houses the houses an apple the apple apples the apples Engelsk har bare ett kjønn, men artikkelen er an når substantivet begynner på vokal. Flertalsending på engelsk er -s. Det finnes noen substantiv med uregelmessig bøying som må læres spesielt slik som woman women. TYSK ubestemt, entall bestemt, entall ubestemt, flertall bestemt, flertall ein Junge der Junge Jungen die Jungen eine Frau die Frau Frauen die Frauen ein Haus das Haus Häuser die Häuser Tysk har tre kjønn slik som norsk. Det er regler for hvordan man skal vite hvilket kjønn et tysk substantiv har. De tyske substantiva har ulike flertallsendinger slik som på norsk, og du bør lære deg disse reglene. Merk deg at alle tyske substantiv skal skrives med stor bokstav. FRANSK ubestemt, entall bestemt, entall ubestemt, flertall bestemt, flertall un garçon le garçon des garçons les garçons une femme la femme des femmes les femmes Fransk har to kjønn, hankjønn og hunkjønn. Fransk merker seg dessutan ut med å ha artikkel i ubestemt form flertall. 8

9 SPANSK ubestemt, entall bestemt, entall ubestemt, flertall bestemt, flertall un chico el chico chicos los chicos una chica la chica chicas las chicas Spansk har to kjønn, maskulinum og femininum. Når vi sammenligner alle fem språka, ser vi at norsk er det eneste som har etterstilt bestemt artikkel, eksempel: gutten, jenta. De andre språka har den bestemte artikkelen foran substantivet: the boy, die Frau, la fille, la chica. 3 ADJEKTIV 3.1 BØYINGA AV ADJEKTIVET Et adjektiv forteller noe om et substantiv. Eksempel: En gammel mann. Vi skal se på hvordan adjektivet blir bøyd når det står til et substantiv. NORSK maskulinum femininum nøytrum pluralis en stor gutt ei/en stor kvinne et stort hus store hus den store gutten den store kvinna/-en det store huset de store husa/husene Vi ser at adjektivet på norsk blir bøyd ulikt i ubestemt og bestemt form. Når adjektivet står til et substantiv i ubestemt form, er det kjønn og tall på substantivet som avgjør hvilken bøyingsending adjektivet skal ha. På ENGELSK blir ikke adjektivet bøyd når det står foran et substantiv. Det heter a big boy, a big girl, the big house, the big houses. TYSK maskulinum femininum nøytrum pluralis ein grosser Junge eine grosse Frau ein grosses Haus grosse Häuser der grosse Junge die grosse Frau das grosse Haus die grossen Häuser Vi ser at tysk også har to måter å bøye adjektivet på når det står foran et substantiv. Disse to bøyingsmåtene blir kalla sterk og svak bøying, og du vil lære mer om dette i tysktimene. FRANSK maskulinum femininum pluralis un grand garçon un homme actif une grande femme une femme active des garçons intelligents des femmes intelligentes le grand garçon la grande femme les garçons intelligents På fransk får ikke adjektivet ending når det står til et hankjønnsord. I hunkjønn blir endinga - e, og i flertall -s eller -es alt etter om det er hankjønn eller hunkjønn. De fleste adjektiv står etter substantivet. 9

10 SPANSK maskulinum sg. femininum sg. maskulinum pl. femininum pl. un chico guapo una chica guapa (los) chicos guapos (las) chicas guapas un libro interesante una revista interesante (los) libros interesantes (las) revistas interesantes Spanske adjektiv står vanligvis etter substantivet. De skal bøyes i kjønn og tall etter substantivet eller pronomenet de står til. Adjektiv som ender på -o i hankjønn, får -a i hunkjønn. De fleste adjektiv som ender på annen vokal enn o eller konsonant i hankjønn, får de samme formene i hunkjønn. Nasjonalitetsadjektiv får -a i hunkjønn (español española). Flertallsform av adjektiv som ender på vokal som ikke er -í, danner vi ved å legge til -s. Når adjektivet ender på konsonant eller -í, får vi flertall ved å legge til -es (azul azules, marroquí marroquíes). 3.2 GRADBØYINGA AV ADJEKTIVET Når noe er stort, vet vi at noe anna er større og størst. Denne bøyinga kaller vi gradbøying, og alle de aktuelle språka har det. NORSK ENGELSK TYSK FRANSK SPANSK positiv komparativ superlativ fin interessant nice interesting schön interessant joli intéressant guapo interesante finere mer interessant nicer more interesting schöner interessanter plus joli plus intéressant más guapo más interesante finest mest interessant nicest most interesting der schönste der interessanteste le plus joli le plus intéressant el más guapo el más interesante På norsk og engelsk blir alle korte adjektiv gradbøyde med ending (finere/finest, nicer/nicest). På tysk blir alle adjektiv gradbøyde med ending uavhengig om de er lange eller korte. På fransk skjer gradbøyinga med et omskrivingsord, plus. Dette blir også gjort på norsk og engelsk når adjektivet er langt (mer interessant, more interesting). På spansk skjer regelrett gradbøying med omskrivingsordet más. Vi har sett tidligere at både norsk, tysk, fransk og spansk bøyer adjektivet etter kjønn og tall. Denne bøyinga blir også gjort når adjektivet i utgangspunktet er gradbøyd. Eksempel: NORSK TYSK FRANSK SPANSK Den fineste gutten, den finaste jenta, de finaste husa. Der schönste Mann, die schönste Dame, die schönsten Häuser. Le plus joli garçon, la plus jolie fille, les plus jolies maisons. El chico más guapo, la chica más guapa, las casas más guapas. Spansk har i tillegg forma absolutt superlativ eller elativ. Da legger vi til endinga -ísimo, un chico guapísimo, una chica altísima. 10

11 4 PRONOMEN Dette er ord som vanligvis erstatter et substantiv eller representerer en eller flere personer. Her skal vi se nærmere på personlig pronomen og spørrepronomen. Refleksivt pronomen (seg) og resiprokt pronomen (hverandre) blir ikke videre beskrevet. 4.1 PERSONLIGE PRONOMEN Et personlig pronomen blir oftest brukt til å erstatte et substantiv. Døme: Paul er fransk. Han er fransk. subjekt direkte objekt indirekte objekt NORSK 1. pers. sg. jeg meg meg ENGELS K 2. pers. sg. du deg deg 3. pers. sg. han/hun/det han/henne/det han/henne/det 1. pers. pl. vi oss oss 2. pers. pl. dere dere dere 3. pers. pl. de dem dem 1. pers. sg. I me 2. pers. sg. you you 3. pers. sg. he/she/it him/her/it 1. pers. pl. we us 2. pers. pl. you you 3. pers. pl. they them TYSK 1. pers. sg. ich mich mir 2. pers. sg. du dich dir 3. pers. sg. er/sie/es ihn/sie/es ihm/ihr/ihm 1. pers. pl. wir uns uns 2. pers. pl. ihr euch euch 3. pers. pl. sie sie ihnen FRANSK 1. pers. sg. je me me 2. pers. sg. tu te te 3. pers. sg. il/elle le/la lui 1. pers. pl. nous nous nous 2. pers. pl. vous vous vous 3. pers. pl. ils/elles les leur SPANSK 1. pers. sg. yo me me 2. pers. sg. tú te te 3. pers. sg. él/ella/usted lo(le)/la le 1. pers. pl. nosotros/nosotras nos nos 2. pers. pl. vosotros/vosotras os os 3. pers. pl. ellos/ellas/ustedes los/las les 11

12 Fransk trykksterk form: moi, toi, lui/elle (entall) og nous, vous, eux/elles (flertall) Spank preposisjonsform: mí, ti, él/ella/usted (entall) og nosotros/nosotras, vosotros/vosotras, ellos/ellas/ustedes (flertall) 4.2 SPØRREPRONOMEN NORSK ENGELSK TYSK FRANSK SPANSK hvem hva hvilken/ hvilket/ hvilke who what which wer was was für ein welcher qui que quién/quiénes qué cuál/cuáles På norsk er hvem og hva uten bøying. Hvilken blir bøyd i kjønn og tall. På tysk er was ubøyelig. De andre blir bøyde i både kjønn, tall og kasus. På fransk er qui og que ikke bøyde. På spansk er spørrepronoment qué ubøyelig, mens quién og cuál har ulike former i entall og flertall. Spørreord på spansk skal alltid skrives med aksent. 5 VERB Det gamle norske navnet på verb var gjerningsord. Verbet uttrykker altså ei gjerning, ei handling. Nevneforma på verbet kaller vi infinitiv, og det er denne forma vi finner i ordlista. Foran infinitiven kan vi sette et infinitivsmerke, men ikke i spansk. NORSK ENGELSK TYSK FRANSK SPANSK å være to be zu sein être (d'être, à être) ser å ha to have zu haben avoir (d'avoir, à avoir) tener 5.1 PERSONBØYING Verbet blir bøyd i ulike tider. Det er svært viktig at du lærer deg dette systemet. Det skal vi komme tilbake til om ei stund. Først skal vi se på den bøyinga vi kaller personbøying. Det betyr at verbet får ulik form alt etter hvem som er subjekt i setninga. 1. pers. sg. jeg er jeg har 2. pers. sg. du er du har NORSK ENGELSK TYSK FRANSK SPANSK 3. pers. sg. han/hun/det er han/hun/det har I am I have you are you have he/she/it is he/she/it has Flertallsformene finner du på neste side. ich bin ich habe du bist du hast er/sie/es ist er/sie/es hat je suis j'ai tu es tu as il/elle est il/elle a (yo) soy (yo) tengo (tú) eres (tú) tienes (él/ella/usted) es (él/ella/usted) tiene 12

13 1. pers. pl. vi er vi har 2. pers. pl. dere er dere har 3. pers. pl. de er de har NORSK ENGELSK TYSK FRANSK SPANSK we are we have you are you have they are they have wir sind wir haben ihr seid ihr habt sie sind sie haben nous sommes nous avons vous êtes vous avez ils/elles sont ils/elles ont (nosotros/nosotras) somos (nosotros/nosotras) tenemos (vosotros/vosotras) sois (vosotros/vosotras) tenéis (ellos/ellas/ustedes) son (ellos/ellas/ustedes) tienen Vi ser at det er bare norsk som ikke har personbøying av å være og å ha. De andre språkene har her bøying, og vi må pugge rekkene for å ha oversikt. Her kommer et eksempel på personbøying av et vanlig verb i presens: NORSK ENGELSK TYSK FRANSK SPANSK 1. pers. sg. jeg mener I think ich meine je pense (yo) pienso 2. pers. sg. du mener you think du meinst tu penses (tú) piensas 3. pers. sg. han/hun/det mener he/she/it thinks er/sie/es meint il/elle pense (él/ella/usted) piensa 1. pers. pl. vi mener we think wir meinen nous pensons (nosotros/nosotras) pensamos 2. pers. pl. dere mener you think ihr meint vous pensez (vosotros/vosotras) pensáis 3. pers. pl. de mener they think sie meinen ils/elles pensent (ellos/ellas/ustedes) piensan Konklusjonen på dette skjemaet blir: Norsk har ikke personbøying. Engelsk markerer 3. pers. sg. Det betyr at her må du huske s-ending. Både tysk, fransk og spansk har personbøying, så her må du lære deg bøyingsrekka. 5.2 TIDENE AV VERBET I dette avsnittet vil vi ha fokus på norsk, engelsk og tysk. Fransk og spansk er såpass ulikt de andre språka når det gjelder verbsystemet, at de blir behandla for seg. Det er svært viktig at du vet å skille svake og sterke verb. SVAKE VERB STERKE VERB Verb som får ending i preteritum, kaller vi svake. Eksempel: å meine/mene meinte/mente, å danse dansa/danset, å sy sydde. Verb som ikke har ending i preteritum, er sterke. Eksempel: å gå gikk, å sitte satt. Vi kan også si at de svake verba er regelmessige og de sterke verba er uregelmessige. I engelsk og tysk må du lære de sterke verba spesielt. Du finner dem i egne lister i ordbøkene. Du vil oppdage at mange av de verba som er sterke på norsk, også er det på tysk og engelsk. 13

14 BØYING AV SVAKE VERB presens preteritum presens perfektum preteritum perfektum presens futurum NORSK hun lærer hun lærte hun har lært hun hadde lært hun skal lære han stopper han stoppa/-et han har stoppa/-et han hadde stoppa/-et han skal stoppe ENGELSK she learns she learned she has learned she had learned she will learn he stops he stopped he has stopped he had stopped he will stop TYSK sie lernt sie lernte sie hat gelernt sie hatte gelernt sie wird lernen er stoppt er stoppte er hat gestoppt er hatte gestoppt er wird stoppen NORSK BØYING AV STERKE VERB presens preteritum presens perfektum hun skriver hun skrev/ skreiv hun har skrevet preteritum perfektum hun hadde skrevet presens futurum hun skal skrive han finner han fant han har funnet han hadde funnet han skal finne ENGELSK she writes she wrote she has written she had written she will write he finds he found he has found he had found he will find TYSK sie schreibt sie schrieb sie hat geschrieben sie hatte geschrieben sie wird schreiben er findet er fand er hat gefunden er hatte gefunden er wird finden Lær deg disse benevnelsene: Det er svært viktig at du lærer deg hva tidene heter og hvordan de er oppbygd. Presens og preteritum er enkle former. De har bare hovedverb. De andre tidene har hjelpeverb og hovedverb. Når ei tid har både hovedverb og hjelpeverb, er det hjelpeverbet som er personbøyd. Det bøyde verbet kallar vi finitt verbal når vi analyserer. 5.3 TIDENE AV VERBET PÅ FRANSK Fransk har tre grupper med regelmessige verb, og hver gruppe har sitt eget bøyingsmønster. Du må lære mønsteret i hver gruppe. Gruppene ser slik ut: parler (å snakke) finir (å avslutte) répondre (å svare) stamme parl fin répond ending -er -ir -re 14

15 GRUPPE 1: PARLER présent passé composé imparfait futur proche = aller + infinitiv 1. pers. sg. je parle j'ai parlé je parlais je vais parler 2. pers. sg. tu parles tu as parlé tu parlais tu vas parler 3. pers. sg. il/elle parle il/elle a parlé il/elle parlait il/elle va parler 1. pers. pl. nous parlons nous avons parlé nous parlions nous allons parler 2. pers. pl. vous parlez vous avez parlé vous parliez vous allez parler 3. pers. pl. ils/elles parlent ils/elles ont parlé ils/elles parlaient ils/elles vont parler GRUPPE 2: FINIR présent passé composé imparfait futur proche = aller + infinitiv 1. pers. sg. je finis j'ai fini je finissais je vais finir 2. pers. sg. tu finis tu as fini tu finissais tu vas finir 3. pers. sg. il/elle finit il/elle a fini il/elle finissait il/elle va finir 1. pers. pl. nous finissons nous avons fini nous finissions nous allons finir 2. pers. pl. vous finissez vous avez fini vous finissiez vous allez finir 3. pers. pl. ils/elles finissent ils/elles ont fini ils/elles finissaient GRUPPE 3: RÉPONDRE ils/elles vont finir présent passé composé imparfait futur proche = aller + infinitiv 1. pers. sg. je réponds j'ai répondu je répondais je vais répondre 2. pers. sg. tu réponds tu as répondu tu répondais tu vas répondre 3. pers. sg. il/elle répond il/elle a répondu il/elle répondait il/elle va répondre 1. pers. pl. nous répondons nous avons répondu 2. pers. pl. vous répondez vous avez répondu 3. pers. pl. ils/elles répondent ils/elles ont répondu nous répondions vous répondiez ils/elles répondaient nous allons répondre vous allez répondre ils/elles vont répondre Fransk har også grupper med uregelmessige verb med egne bøyingsmønster, som må læres. 5.4 TIDENE AV VERBET PÅ SPANSK Spansk har tre grupper med regelmessige verb, og hver gruppe har sitt eget bøyingsmønster. Du må lære mønsteret i hver gruppe. Gruppene ser slik ut: hablar (å snakke) comer (å spise) vivir (å leve, bo) stamme habl com viv ending -ar -er -ir 15

16 GRUPPE 1: HABLAR presente pretérito perfecto pretérito indefinido framtid (ir + a + infinitiv) 1. pers. sg. (yo) hablo he hablado hablé voy a hablar 2. pers. (tú) hablas has hablado hablaste vas a hablar 3. pers. sg. (él/ella/usted) 1. pers. pl. (nosotros/nosotras) 2. pers. pl. (vosotros/vosotras) 3. pers. pl. (ellos/ ellas/ustedes) habla ha hablado habló va a hablar hablamos hemos hablado hablamos vamos a hablar habláis habéis hablado hablasteis vais a hablar hablan han hablado hablaron van a hablar GRUPPE 2: COMER presente pretérito perfecto pretérito indefinido framtid (ir + a + infinitiv) 1. pers. sg. (yo) como he comido comí voy a comer 2. pers. sg. (tú) comes has comido comiste vas a comer 3. pers. sg. (él/ella/usted) 1. pers. pl. (nosotros/nosotras) 2. pers. pl. (vosotros/vosotras) 3. pers. pl. (ellos/ ellas/ustedes) come ha comido comió va a comer comemos hemos comido comimos vamos a comer coméis habéis comido comisteis vais a comer comen han comido comieron van a comer GRUPPE 3: VIVIR presente pretérito perfecto pretérito indefinido framtid (ir + a + infinitiv) 1. pers. sg. (yo) vivo he vivido viví voy a vivir 2. pers. sg. (tú) vives has vivido viviste vas a vivir 3. pers. sg. (él/ella/usted) 1. pers. pl. (nosotros/nosotras) 2. pers. pl. (vosotros/vosotras) 3. pers. pl. (ellos/ ellas/ustedes) vive ha vivido vivió va a vivir vivimos hemos vivido vivimos vamos a vivir vivís habéis vivido vivisteis vais a vivir viven han vivido vivieron van a vivir I tillegg har spansk ei rekke uregelmessige verb med egne bøyingsmønster som må læres for hvert verb. 16

17 6 ADVERB Et adverb knytter seg til verbet og forteller noe om tid, sted, retning, måte, grad, årsak. Setningsadverba sier noe om hele setninga. De kan nekte, gjøre innholdet tvilsomt eller skråsikkert. Vi sier at de modifiserer setningsinnholdet. Eksempel på adverb: NORSK ENGELSK TYSK FRANSK SPANSK tidsadverb nå, ofte, snart now, often, soon stedsadverb måtesadverb gradsadverb her, der, oppe, nede here, there, up, down fort, sakte, bra fast, slowly, well svært, lite, mye very, little, much jetzt, oft, bald hier, dort, oben, unten schnell, langsam, sehr, wenig, viel maintenant, souvent, bientôt ici, là, en haut, en bas vite, lentement, bien très, peu, beaucoup ahora, a menudo, pronto aquí, allí, arriba, abajo rápidamente, despacio, bien muy, poco, mucho spørreadverb når, hvor, hvorfor, hvordan when, where, why, how wann, wo, warum, wie quand, où, pourquoi, comment cuándo, dónde, por qué, cómo setningsadverb ikke, kanskje, sikkert not, perhaps, sure nicht, vielleicht, bestimmt ne pas, peutêtre, sûrement no, quizá(s), seguramente Adverbene blir ikke bøyde i kjønn og tall, men noen kan gradbøyes slik som adjektiv. 7 KONJUNKSJONER Dette er ei svært avgrensa ordklasse. Konjunksjonene blir brukt til å binde sammen sideordna setninger. Konjunksjoner blir aldri bøyd. Eksempel: Noen kommer, og andre går. Vi trodde han gikk, men han ble værende. Noen eksempler på konjunksjoner: NORSK ENGELSK TYSK FRANSK SPANSK og, eller, men, for and, or, but, for und, oder, aber, denn, sondern et, ou, mais, car y, o, pero 8 SUBJUNKSJONER Subjunksjonene innleder alltid ei leddsetning. Det er lurt å lære seg de mest brukte i hvert enkelt språk, for det er svært nyttig å oppdage leddsetningene. Det skal vi komme tilbake til i de neste kapitlene. Eksempel (leddsetninga er understreka, og subjunksjonen er utheva): 17

18 NORSK Han åpna vinduet fordi det var så varmt. Jeg vet at du skal på kino i kveld. ENGELSK Because I did not feel well I did not play the match. If you eat too much you will be sick. TYSK FRANSK SPANSK Dass er heute kommt, steht fest. Hans kam nicht in die Schule, weil er krank war. Je sais que Paul est à Paris. Je vais à Paris parce que j adore la France. Pedro no viene porque está enfermo. Dice que está enfermo. Subjunksjonene blir ikke bøyde. Ett unntak er subjunksjonen som. Denne innleder alltid relativsetninger og peker tilbake på et substantivisk ledd som står tidligere i helsetninga. Som blir aldri bøyd i norsk. Bøyinga er ulik i de fire andre språkene. I tabellen finner du subjunksjonen som på engelsk, tysk, fransk og spansk: ENGELSK TYSK FRANSK SPANSK who står som subjekt og blir brukt om personer whom står som objekt og blir brukt om personer which blir ikke bøyd, viser tilbake til ting og dyr whose er eieform thatblir ikke bøyd, blir brukt om både personer og ting i nødvendige relativsetninger der peker tilbake på hankjønnsord die peker tilbake på hunkjønnsord og flertallsord das peker tilbake på intetkjønnsord. subjunksjonene der/die/ das blir også bøyde i kasus qui står som subjekt i relativsetninga que står som objekt i relativsetninga que blir brukt om personer og ting quien brukes bare om personer 9 INTERJEKSJONER Interjeksjonene er ord av mange slag. De uttrykker glede (Hurra!), skuffelse (Æsj!), smerte (Au!) og andre følelser. Svarorda ja og nei hører også hit. Faste vendinger (God dag! Velkommen!) er også interjeksjoner. Det samme er kraftuttrykk og banning (Dæven! Faen!) Et godt tverrfaglig grammatikkråd er at du skal være forsiktig med å bruke interjeksjoner som kraftuttrykk og banning på et fremmed språk. Her er kodene vanskelige, og det er fort gjort å bli til latter eller å fornærme noen. Og det er jo sjelden formålet i ei kommunikasjonshandling. 18

19 10 PREPOSISJONER Preposisjoner er småord som står sammen med substantiv, pronomen eller infinitiv. De er ubøyde i alle de fem aktuelle språka. Norske eksempel: for, til, over, ved siden av, gjennom, uten. Han kjørte over brua. De stod ved siden av vegen. Hun gikk uten å nøle. Han sa det til henne. Preposisjonen pluss utfyllinga kaller vi preposisjonsfraser. Se uthevinga ovenfor. Det er oftest vanskelig å oversette preposisjonsfraser fra ett språk til et anna. Derfor setter vi bare opp ei liste med eksempler på preposisjoner i de ulike språkene: NORSK ENGELSK TYSK FRANSK SPANSK i in in dans en på on auf sur en bak behind hinter derrière detrás mellom between zwischen entre entre På tysk krever preposisjonene litt ekstra oppmerksomhet fordi de styrer ulike kasus. Dette vil du lære mer om i tysktimene. NOMINATIV AKKUSATIV DATIV Der Wagen ist schön (Bilen er fin). Der Wagen er her subjekt og står i nominativ. Ich denke an den Wagen (Jeg tenker på bilen). An er preposisjon som her styrer akkusativ, og då må vi velge akkusativforma den Wagen. Ich sitze in dem Wagen (Jeg sit i bilen). Preposisjonen in styrer her dativ, og då må vi velge dativformen dem Wagen. Kasusformene kommer bare til syne i formene av determinativet. ET LITE MELLOMSPILL: KASUS I avsnittet for personlige pronomen såg vi at alle de fem språka har ulike former alt etter om pronomenet står som subjekt eller direkte objekt. Tysk og fransk (og delvis spansk) har ei tredje form for indirekte objekt. Vi sier at personlige pronomen da har flere kasus. Hva er så kasus? Enkelt kan vi si at kasus er en merkelapp på pronomen eller substantiv som viser oss om ordet står som subjekt eller objekt i ei setning. Sagt med andre ord: Kasus forteller hvilken funksjon substantiv eller pronomen har i setninga. Tysk er det språket av disse fire der kasus er mest omfattende. Tysk har fire kasus. De heter nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. Norrønt har også fire kasus slik som tysk. Noen norske dialekter har også aktiv bruk av kasus i substantiv. Eksempel på tysk: Ich kenne den Jungen. Hvorfor heter det ikke der Junge slik som vi lærte under avsnittet om substantiv? Grunnen er at her er gutten direkte objekt, og leddet skal da stå i akkusativ. Da blir artikkelen forandra fra der til den. Dersom vi erstatter substantivet med personlig pronomen, må vi velge forma for direkte objekt, altså ihn. Ich kenne ihn. I tysktimene vil du lære egne kasusskjema som er lette å finne fram i når du først har forstått systemet. 19

20 B LÆR DEG Å ANALYSERE I del A lærte du deg å sortere ord i ti ulike grupper som vi kaller ordklasser. Dette er de ulike ordkategoriene. Vi kan si at de er det byggematerialet vi har bruk for når vi skal produsere setninger. Når orda er plasserte i setninger, har de fått ei rolle, en funksjon, i setninga. Setningsledda (altså rollene) i ei setning heter: subjekt, verbal, direkte objekt, indirekte objekt, predikativ og adverbial. Eksempel: Substantivet jenta kan spille ulike roller i ulike setninger. I setninga Jenta bor i Ørsta er jenta subjekt. I setninga Faren kjørte jenta til Ørsta er jenta direkte objekt. Vi skal også være oppmerksomme på at et setningsledd kan bestå av fraser og leddsetninger, ikke bare enkle ord. Å finne verbal, subjekt, direkte objekt, indirekte objekt og adverbial Dersom du synes det er vanskelig å analysere setninger, altså å finne setningsledda, er det lurt å lære seg ei oppskrift. Det er vanlig å bruke disse forkortingene i analyse: S V DO IO A subjekt verbal direkte objekt indirekte objekt adverbial Analyser setninga: Mora sendte sønnen ei fin gave til bursdagen. Oppskrift: 1 Finn verbalet. Det er alltid et verb eller et sammensatt verb. 2 Hvem + V = S 3 Hva + V + S = DO 4 HveM + V + S + DO (til) = IO 5 Når, hvor, hvorfor, hvordan + V + S + IO + DO = A Vi brukar denne oppskrifta på setninga ovenfor. 1 V = sende 2 Hvem sendte? Svar: mora = S 3 Hva sendte mora? Svar: ei fin gave = DO 4 Hvem sendte mora ei fin gave til? Svar: sønnen = IO 5 Når sendte mora sønnen ei fin gave? Svar: til bursdagen = A Å finne predikativ Setningsleddet predikativ trenger nærmere forklaring. Dersom hovedforma av verbalet er et såkalla uselvstendig verb, blir svaret på spørsmål 3 ikke direkte objekt, men predikativ. De uselvstendige verbene må du kunne, de er ikke mange.. De viktigste uselvstendige verbene er: være, bli, hete, synes, kalles. Analyser denne setninga: Han er glad. V = er Hvem er? Svar: han = S Hva er han? Svar: glad = predikativ, fordi er er presens av det uselvstendige verbet å være. Å finne setningsadverbial Setningsadverbialet forteller noe om hele setningsinnholdet, og det står oftest midt i setninga. Her kan vi ikke lage spørsmål for å få svar på hvilket ord det gjelder. Eksempel: 20

21 Han kommer kanskje i morgen. Hun kan ikke komme før søndag. De vil sannsynligvis dukke opp før tida. Det vil aldri skje.. Et setningsledd kan bestå av en frase Se på denne setninga: Den snille, søte hundehvalpen fikk et godt og trygt hjem hos familien Grevle. Når vi bruker spørrelista ovenfor, får vi dette resultatet: den snille, søte hundehvalpen = S et godt og trygt hjem = DO hos familien Grevle = A Alle disse setningsledda består av fraser. Subjektet og det direkte objektet er substantivfraser. Adverbialet er en preposisjonsfrase. Frasene tilhører kategoriene i språket og kan altså ha samme setningsfunksjon som ord. Et setningsledd kan være ei hel setning (= leddsetning) Se på denne setninga: Fordi fotballkampen begynner om et kvarter, sier jeg at du må komme deg ned på stadion med det samme. Vi bruker spørreskjemaet: V = sier Hvem sier? Svar: jeg = S Hva sier jeg? Svar: at du må komme deg ned på stadion med det samme = DO Hvorfor sier jeg at du må komme deg ned på stadion med det samme? Svar: fordi fotballkampen begynner om et kvarter = A Her ser vi at både det direkte objektet og adverbialet er setninger og samtidig setningsledd. De heter derfor leddsetning. Leddsetninger har også subjekt, verbal og andre setningsledd og kan analyseres videre for seg. På tysk er det nødvendig for å få riktig kasus. Leddsetninger blir oftest innleda med en subjunksjon, og er derfor lett å få øye på dersom du kjenner de mest brukte subjunksjonene i de ulike språka. Her er ei liste som kan hjelpe deg et stykke på vei: NORSK ENGELSK TYSK FRANSK SPANSK at that dass que que da when als quand cuando når when wenn, wann quand cuando dersom if wenn si si fordi because weil parce que porque som who, that, which der, die, das qui, que que før before bevor/ehe avant que antes de (que) mens while während pendant que mientras (que) 21

22 C SETNINGER og ORDSTILLING 1 SETNINGER En tekst som står mellom to store skilletegn, kaller vi ei ytring. Store skilletegn er punktum, spørsmålstegn og utropstegn. Ytringer deler vi i to hovedgrupper: SETNINGER SETNINGS- FRAGMENT Ei setning må ha både subjekt og verbal. Helsetninger er fullstendige setninger som har minimum subjekt og verbal og kan stå alene. Eksempel: Jeg lo. Ei helsetning kan ha ei eller flere leddsetninger. Eks. på helsetninger: Jeg lo da han datt. Jeg lo da han datt fordi han var så morsom. Helsetninger kan være fortellende (Du kom i går.) eller spørrende (Kom du i går?). Leddsetninger er ledd i ei anna setning. Disse setningene blir oftest innledet av en subjunksjon. Leddsetninger som begynner med subjunksjonene at eller om, er substantiviske og står som subjekt eller objekt i setninga. Eks: Han spurte om jeg kom. Jeg sa at jeg ble litt sein. At han er snill, er sant. Leddsetninger som begynner med som, er del av et ledd. I denne helsetninga er som-setninga en del av subjektet: Gutten som står der, kjenner jeg godt. I praksis kan vi si at leddsetninger som begynner med andre subjunksjoner enn de som er nevnt ovenfor, er adverbiale. De fungerer som adverbial når du analyserer. Dette er ytringer som mangler ett eller flere ledd på å bli ei setning. Eks: Drept med øks. Hei! Termen setningsfragment erstatter den tidligere termen setningsemne. I praktisk tekstarbeid har det også vært vanlig å kalle setningsfragment for uselvstendige setninger eller ufullstendige setninger. Imperativsetninger eller bydesetninger er egentlig setningsfragment fordi de mangler subjekt. Eksempel: Kom hit med en gang! I praktisk skrivearbeid har du stor nytte av å kjenne disse begrepa. Her er ei liste over moment som er svært nyttige når du skriver på norsk: 1 I resonnerende framstilling er det bare fullstendige setninger som er godkjent. I en artikkel kan du altså ikke bruke setningsfragment. 2 Kunnskap om leddsetninger trenger du når du skal sette komma. Dersom leddsetninga står først i ei helsetning, skal det være komma. Da klokka ringte, gikk alle inn. Dersom leddsetninga står til slutt, skal det ikke være komma. Alle gikk inn da klokka ringte. 3 Som-setninger som ikke er nødvendige grammatisk sett, skal skilles ut med komma. Ringenes Herre, som er den flotteste filmen jeg har sett, går i reprise denne uka. 4 Mellom sidordna setninger skal det være komma. Jeg vil kjøpe mobiltelefon i dag, og neste måned får jeg kanskje råd til et par nye sko. Hun sier at du skal komme klokka åtte, og at de andre vennene kommer i ti-tida. På tysk er det dessuten svært viktig at du ser hva som er leddsetninger, for der er ordstillinga en annen enn i helsetninger. 22

23 2 ORDSTILLING Alle de fem språka som vi studerer her, er såkalla SVO-språk. Det betyr at den vanlige leddrekkefølgen er subjekt+verbal+objekt. Vi kan sette setninger inn i et skjema som viser dette: FORFELT MIDTFELT subjekt verbal objekt SLUTTFELT NORSK Jeg kjøpte ei bok i Ålesund ENGELSK I bought a book in Ålesund TYSK Ich kaufte ein Buch in Ålesund FRANSK J' ai acheté un livre à Ålesund SPANSK Yo compré un libro en Ålesund Vi ser her at ordstillinga i ei slik setning ikke skaper særlige problem når vi lærer engelsk, tysk, fransk og spansk. I alle fem språka er det slik at et ledd som står i sluttfeltet lett kan flyttes fram til forfeltet. Da skjer det visse forandringer når vi sammenligner språkene. På norsk og tysk ser vi at verbalet og subjektet har skifta plass i forhold til den opprinnelige setninga der subjektet står først. På engelsk og fransk er det ikke slik. Der står subjekt og verbal i samme stilling som i utgangspunktet. En vanlig feil i tysk er at man bruker engelsk ordstilling når ikke subjektet står først i setninga. Her bør du huske at norsk og tysk har samme systemet. Vi ser at spansk skiller seg ut fordi du her kan bruke begge ordstillingstypene. FORFELT MIDTFELT verbal subjekt objekt NORSK I Ålesund kjøpte eg ei bok TYSK In Ålesund kaufte ich ein Buch SPANSK En Ålesund compré yo un libro SLUTTFELT FORFELT MIDTFELT subjekt verbal objekt ENGELSK In Ålesund I bought a book FRANSK À Ålesund, j' ai acheté un livre SPANSK En Ålesund yo compré un libro SLUTTFELT Når du skriver, har du nytte av å tenke litt på setningsskjema, særlig bør du ha et bevisst forhold til forfeltet. Her har du store variasjonsmuligheter fordi svært mange leddtyper kan stå her: Jeg kjøpte ei bok i Ålesund i går. I går kjøpte jeg ei bok i Ålesund. I Ålesund kjøpte jeg ei bok i går. Ei bok kjøpte jeg i Ålesund i går. 23

24 Pass ellers på at ikke ei setning har mange ledd framfor det finitte verbalet, altså et langt forfelt. Da blir den oppfatta som tung: Når du kommer til middag hos meg i morgen og likevel skal gå gjennom byen fordi det er den korteste vegen, kan du like så godt gå innom blomsterbutikken og kjøpe noen vakre blomster til bordet. OBS! Ordstilling i tyske leddsetninger Det er viktig at du her kjenner forskjellen på norsk og tysk. NORSK Han sier at bilen er ødelagt. Når du kommer hjem, må du ringe til faren din. TYSK Er sagt, dass das Auto kaputt ist. Wenn du nach Hause kommst, musst du deinen Vater anrufen. Fordi jeg har gjort leksene, kan jeg gå på kino. Weil ich die Hausaufgaben gemacht habe, kann ich ins Kino gehen. På tysk står verbalet til slutt i leddsetninger. Dersom det er sammensatt tid, står det finitte verbalet (hjelpeverbet) helt til slutt. SLUTTORD Du har nå fått en systematisk gjennomgang av sentrale grammatiske emner hvor vi har sammenligna engelsk og fremmedspråk med norsk. Du bør ha dette heftet som et oppslagsverk ei tid framover ennå til du er trygg på terminologien. Grammatikk er et hjelpemiddel når vi skal snakke om språk og tekst. Skal vi ha nytte av grammatikk, må vi vite hva vi skal bruke den til. Å bruke litt større ordbøker uten å kunne ordklasser og bøyingsmønster, er f.eks. nesten umulig. I norsk vil du måtte tolke og analysere ulike typer tekster. I slike tilfeller har du bruk for et språk om språket. Du skal også studere ulike talemål. Det er f.eks. slik at unge og gamle, jenter og gutter snakker ulikt. Skal du greie å si noe om disse forskjellene, er du hjelpeløs uten grammatisk kunnskap. Kan du f.eks. beskrive hva som kjennetegner sms-tekstene dine sammenlignet med skriftlig skolearbeid? Du trenger også et språk om språket når du skal diskutere dine egne skriftlige produkt med lærer eller medelever uavhengig av hvilket språk du skriver. I fremmedspråk vil du oppleve at grammatikk er nødvendig for å få til korrekt språkbruk, spesielt når det gjelder tysk, fransk og spansk. Engelsk har du nok lært mye ved å lese og høre. Når du skal skrive, trenger du ofte en annen tilnærmingsmåte for at språket skal bli godt. Det er f.eks. ganske dumt å blande sammen his og he's eller its og it's. Kan du forresten beskrive forskjellen? LYKKE TIL! 24