Budsjettuttalelse 2012 fra Utdanningsforbundet Oslo

Transkript

1 Oslo, 9. November, 2011 Budsjettuttalelse 2012 fra Utdanningsforbundet Oslo Vi ønsker friske barnehager og skolebygg innen 17. mai 2014 Osloskolen får 1500 flere elever, men ikke midler til flere lærere Oslos barnehager mangler over 1000 førskolelærere, vikarer ved fravær og forsvarlig ressurs til ledelse Bydeler og barnehagers budsjett må styrkes Reduksjon i bydelsbudsjettene på 1,4 % må fjernes Barnehagen må skjermes for personalkutt 10 mill. til kompetanseheving av pedagogisk personale i barnehage i tillegg til ordinære driftsrammer En rekrutteringspakke på minst 15 mill. for førskolelærere for å redusere antall dispensasjoner i barnehagene Vedlikeholdspotten må økes med 80 mill Oslo kommune bør drifte egne barnehager Ikke tjenestekjøp Utdanningsetatens budsjett må styrkes Elevprisen må minimum opprettholdes ved elevvekst - Ikke 80% kompensasjon Krevende måltall, fullføre og bestå Rammereduksjon på 1,4% må fjernes Satsing på kompetanse Lærerløftet styrkes med 10 mill Rekruttere og beholde lærere i osloskolen IKT-satsingen må vedlikeholdes ca 100 mill i friske midler Adresse Brynsengveien Oslo E-post/Internett oslo@udf.no Tel Fax Organisajonsnummer: Bankkonto

2 Utdanningsforbundet Oslo har basert høringsuttalelsen på byrådets budsjettframlegg i Dok 1, konsekvensanalyser fra bydelene og Utdanningsetaten og innspill fra egne medlemmer. Vi har oversendt en rekke spørsmål om realiteten i budsjettframlegget til byrådsavdelingen for barn og utdanning, men per i dag har vi ikke mottatt svar på disse. Det innebærer at en del forhold vi hadde ønsket å avklare ikke er blitt avklart. Når svarene foreligger vil vi oversende dem til komiteen med eventuelle kommentarer. Utdanningsforbundet Oslo svarer gjerne på ytterligere spørsmål og bidrar gjerne til å klargjøre punkter i budsjettuttalelsen eller andre forhold som komiteen samlet eller enkeltmedlemmer lurer på. Vi skal forsøke å svare raskt på henvendelser. Ta kontakt med oss på mail: oslo@udf.no eller per telefon Vi som jobber med budsjett kan nås direkte: Terje Vilno , Ole Otterstad , Hanne Brunvoll og Rune Lang Innhold Store utfordringer i barnehager og skoler mindre handlingsrom... 3 Friske bygg innen 17. mai Bydeler og barnehager... 6 Kvalitet og innhold i barnehagen - barnehagens samfunnsmandat... 6 Prosjekt Oslobarnehagen... 6 Bydelsbudsjettenes betydning for barnehagene... 6 Bemanningen i barnehagen... 7 Rekrutteringspakke for førskolelærere... 8 Vedlikehold av barnehagene Utdanningssektoren Konsekvenser av rammereduksjon og reduksjon av elevkompensasjon Lærlinger Rekruttere og beholde lærere og skoleledere i osloskolen IKT satsingen i skolen må kompenseres Midler til spesialundervisning blir redusert Voksenopplæringa Faktaark 1: Tjenestekjøp av barnehager Faktaark 2: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø i barnehagene Det fysiske arbeidsmiljøet Psykososialt arbeidsmiljø Faktaark 3: Bemanningssituasjonen i barnehagene Faktaark4: Skolenes budsjettildeling og budsjettbehandling Faktaark 5: Ressursfordelingsmodell Faktaark 6: Mindreforbruket i skolene reell oversikt Faktaark 7:Gruppestørrelse i grunnskolen Faktaark 8: Gruppestørrelse i videregående skole Side 2

3 Store utfordringer i barnehager og skoler mindre handlingsrom Utdanningsforbundet er i det store og hele enige i byrådets målsetninger for kommunens barnehager og skoler. Vi ønsker høy kvalitet i tilbudet, vi ønsker læring, vi ønsker et tilbud tilpasset barna og elevenes behov, vi ønsker kunnskapsutvikling, vi ønsker kvalitetssystemer og vi ønsker offensive mål. Ledere og ansatte jobber hver dag for å nå målene, både de lokale og de nasjonale slik de er nedfelt i lover, forskrifter og planer. De strekker seg langt, prioriterer hardt, søker ny kunnskap og gode ideer, lytter til barn, elever og foreldre, undersøker hva barna og elevene får til og hva de trenger hjelp og støtte til, og forsøker å skape trygghet i et miljø uten vold, mobbing og rasisme. Førskolelærere, lærere og ledere bruker den kompetansen de har og de virkemidlene de kan for å gi barnehage- og skolehverdagen best mulig kvalitet. Det er vi stolte over. Samtidig vet alle som jobber i barnehager og skoler at de kunne fått til mer, at det er barn og elever som har behov for mer tilpasning, hjelp og støtte enn de får og at det er barn og elever som godt kunne utfordres mer. Førskolelærere, lærere og ledere vet at det samfunnsansvaret de har er stort. De vet at fullført utdanning gagner både den enkelte og hele samfunnet. De vet også at vi ikke vet hva framtiden bringer, så vi trenger innbyggere med solid kompetanse, med evne til nytenkning, kunnskapsutvikling og kreativitet. Evne til å fortolke kompleks informasjon, se sammenhenger og finne løsninger. Derfor er det smertelig og fortvilende når det foreslås økonomiske kutt som man ser vil måtte medføre negative endringer og som vil redusere handlingsrommet til å gjøre det man mener er lurt og formålstjenelig i barnehager og skole. En stor andel av både førskolelærere, lærere og ledere gir i mange undersøkelser uttrykk for at man får for liten mulighet til å gjøre det man mener er best for barna og elevene, både individuelt og i ulike grupper. Førskolelærere og styrere gir uttrykk for planlagte aktiviteter må utgå når folk er syke, at de ikke kan sette inn vikarer og mangler tilbud om kompetanseutvikling. Lærere og skoleledere gir uttrykk for at den arbeidskapasiteten og kompetansen de besitter ville gitt bedre læring om de fikk velge handlinger ut fra sitt profesjonelle skjønn. Både barnehager og skoler har de siste årene vært utsatt for et kritisk søkelys. Det har vært nyttig og medført store diskusjoner, utredninger og evalueringer av tilbudet. Det er endret lovverk og forskrifter. Alt dette har bidratt til økt bevissthet og refleksjon i sektoren. Mange politikere har vært og er opptatt av utdanning og har i ønsket om bedring lansert mange forslag. Noen er innført, andre ikke. Etter Utdanningsforbundets syn har de fleste gjennomførte og planlagte endringer i Oslo vært mer eller mindre gode svar på viktige utfordringer barnehager og skoler har stått overfor. Det største utfordringen slik vi ser det er ikke nødvendigvis hvert enkelt tiltak, men Side 3

4 summen av dem. Det gjør at både barnehagenes og skolenes virksomhet blir bundet opp og det handlingsrommet, som blant annet Utdanningsdirektør Astrid Søgnen var opptatt av i budsjettdeputasjonen 2. november, blir mindre. Vi ønsker derfor at bystyret bevilger midler som gjør at vi kan øke aktiviteten, sette i gang tiltak som gjør at flere mestrer, blir motivert og får utfordringer, hjelp og støtte. Vi har tidligere sett at den resultatgraden som byrådet har budsjettert etter, er blitt vesentlig høyere enn man regnet med. Vi mener derfor det er et større økonomisk handlingsrom i Oslo enn det budsjettforslaget legger opp til. Vi mener at de kuttene som foreslås overfor bydelene og at det heller ikke satses på konkrete tiltak for å løse akutte utfordringer i forhold til rekruttering og kompetanseheving vil kunne medføre et dårligere barnehagetilbud for mange barn. Når Oslo kommune samtidig vil ha bort avtalen som sikrer tre ansatte per avdeling (grunnbemaningsavtalen), ser vi konturene av et barnehagetilbud som forringes. Vi mener at kuttene i Utdanningsetaten vil gjøre det vanskeligere å nå de gode målsetningene som byrådet har foreslått. Den resultatutviklingen som forventes framstår som et virkelighetsfjernt mål. Derfor mener vi bystyret må sørge for mer midler til skole og barnehage. Skulle bystyret ikke finne rom til det mener vi bystyret må ta ansvar for at handlingsrommet i barnehager og skoler likevel ikke reduseres. Det må gjøres gjennom å endre de pålegg og tiltak barnehager og skoler får og må gjennomføre. Vi mener det er bedre at førskolelærere, lærere og ledere sammen vurderer hvordan tid, ressurser og krefter skal brukes i barnehager og skoler, enn at det gis pålegg som alle må følge. Det bystyret imidlertid må ta ansvar for er om det er særskilte tilbud som skal gis i enkelte områder eller overfor enkelte barn- eller elevgrupper. Bystyret må også ta ansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling. Barnehager og skoler blir for små enheter til å få høyskoler, universitet eller andre kompetansemiljøer til å tilby det vi ser barnehagene og skolene i Oslo trenger. Side 4

5 Friske bygg innen 17. mai 2014 Oslo kommune har i flere år satset mye på å bygge nye barnehage- og skolebygg og på å rehabilitere gamle. Kvaliteten på de nye og rehabiliterte byggene er gjennomgående bedre enn en god del av de eldre. Også for 2012 foreslår byrådet å avsette betydelige midler til dette, men det er fortsatt usikkert hvor mye som gjenstår før alle Oslos barnehage- og skolebygg kan friskmeldes. Vi har ikke funnet noen samlet oversikt over det antallet skoler og barnehager som fortsatt venter på godkjenning etter gjeldende forskrift for miljørettet helsevern. Vi tror det er enighet om at alle barn og elever fortjener bygg som er optimale for lek, utvikling og læring, med gode luft- og lysforhold, godt inneklima, tilstrekkelig støydemping og gode sanitærforhold. Vi opprettholder derfor utfordringen til bystyret om å arbeide for at Oslo kommune ved grunnlovens 200-årsjubileum 17. mai 2014 gir alle barn og elever friske bygg i bursdagspresang. Det krever at kommunen skaffer seg oversikt over utfordringene, utarbeider en plan og forplikter seg på finansiell oppfølging. Side 5

6 Bydeler og barnehager Kvalitet og innhold i barnehagen - barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter (rammeplanens formålsparagraf). Oslo kommune vil med sitt budsjettforslag legge føringer for hva Oslobarnehagene skal og kan inneholde. Prosjektet Oslobarnehagen må balansere mellom å gi et overordnet mål og det å gripe inn i metoder og rutiner som barnehagene selv har rett og kompetanse til å utforme (Lov om barnehager). Barnehagene har i lang tid drevet med både omsorg og læring. Slik vi forstår byrådet, ønsker de å rette et spesielt fokus på læringsaspektet. Læring i seg selv er et problem for sektoren, det er hvilke læringsmetoder som skal benyttes i barnehagen Utdanningsforbundet Oslo er opptatt av. Lov om barnehager gir retningslinjer for et helhetssyn på barnet og at læring skjer gjennom dette helhetssynet. Det betyr at barn lærer gjennom prosesser og alle situasjoner de befinner seg i. Mål i barnehagen skal være prosessmål, jf. Lov om barnehager. Prosessmål innebærer at barna skal oppleve og erfare i barnehagen, fordi opplevelser og erfaringer gir stor læringseffekt både der og da og for senere formell læring i skolen. Målsettinger knyttet opp mot resultater, såkalte resultatmål, er skolens ansvar. Barn utvikler seg svært forskjellig, og barnehagen skal være et sted der alle barn opplever mestring og får lærelyst før skolestart. Barnehagen skal ikke drive med opplæring slik det drives i skolen. Prosjekt Oslobarnehagen Utdanningsforbundet Oslo mener det er bra at byrådet satser på kvalitet i barnehagen. Satsingen må ta utgangspunkt i gjeldende lovverk og at barnehage har et eget samfunnsmandat. Det er i dag ikke anledning til å ha resultatmål i barnehagen og vi ønsker ikke en barnehage hvor barna skal bli målt etter hvilke prestasjoner de gjør. Barnehagen skal være en institusjon som ivaretar lek, læring, trygghet og omsorg. Alle barn skal få de beste utviklingsmuligheter og mestre ut fra sine forutsetninger. Vi viser her til en rekke innspill vi har hatt i prosessen. De kan leses på vår hjemmeside : Oslobarnehagen---landets-beste/ Bydelsbudsjettenes betydning for barnehagene Ansvaret for drift av barnehagene er delegert til bydelene. De skal forvalte de kommunale barnehagene på en slik måte at Lov om barnehager kan bli oppfylt, og i tillegg jobbe mot byrådets prioriterte målsettinger for barnehagesektoren. Utdanningsforbundet Oslo har sett over flere år at bydelene sliter med å sette av nok ressurser til å opprettholde kvaliteten i barnehagesektoren. Barnehagebrukerne er den gruppen som er mest fornøyd med sitt tilbud i offentlig sektor. Vi er redd for at det ikke vil være slik i fremtiden. I tillegg til bygg som forfaller og mange pedagogiske ledere på dispensasjon, klarer ikke bydelene å finansiere helt grunnleggende tiltak for å nå sine egne mål. Dette kan være kompetanseheving av personalet, nok ressurser til ledelse av barnehagene, innkjøp av pedagogisk materiell, inndekking ved sykefravær med vikarer og å gi overtidsbetaling for felles faglige møter på kveldstid, da Side 6

7 barnehagepersonell har ingen mulighet til dette i arbeidstiden. Vi ser ingen ting i dette budsjettet som vil bedre situasjonen i barnehagene, snarere tvert imot. Utdanningsforbundet stiller seg undrende til at byrådet kan foreslå et flatt kutt på 1,4 % da vi vet at flere av bydelene går med underskudd. Vi kan eksempelvis nevne: bydel Nordre Aker med 29 mill, bydel Bjerke med 30 mill, bydel Sagene med 40 mill., bydel Grorud med 20 mill. I bydelenes konsekvensanalyser over flere år viser bydelene til at rammene til bydelene ikke tar høyde for behovene innenfor tjenester som hjemmetjenesten, sykehjem, barnevern og sosialtjeneste, slik at flere bydeler må redusere aktiviteten og rammene til andre områder ytterligere. Selv om barnehagene sjelden er de som overskrider budsjettene sine, er det de som i stor grad må redusere utgiftene sine i bydelene år etter år. Bemanningen i barnehagen Det er hevdet fra byrådet gjennom prosjekt Oslobarnehagen at det finnes kvalitetsforskjeller mellom barnehagene. Det kan godt hende at det er slik, men vi har ikke sett en utredning på hvilke kvalitetsforskjeller som finnes og hva de skyldes. Utdanningsforbundet Oslo antar at kvalitetsforskjellene blant annet skyldes: Dispensasjoner: Det store antallet dispensasjoner gir utslag på hvor mange som sitter med en god kompetanse på barn og barns utvikling, tilrettelegging og barns fungering i gruppe. Se faktaark 3. Manglende vikarbudsjett: Muligheten til å sette inn vikarer betyr mye for å opprettholde tilbudet med planlagte aktiviteter, sikkerhet og oppfølging av det enkelte barn, når noen i personalet er syke. Ledelse: Nok ledelse betyr mye for veiledning av personalet og for å styre virksomheten pedagogisk og administrativt. I en sektor med nærmere 1000 førskolelærere på dispensasjon er styrere viktig for veiledning. Ved fravær av en styrer blir førskolelærerne trukket vekk fra arbeidet med barna for å ta imot henvendelser fra foreldre, selgere og andre, de må bestille varer, holde kontakt med administrasjonen, organisere barnehagedagen og lede et overordnet informasjonsarbeid til foreldre og de øvrige ansatte. Utdanningsforbundet Oslo har sett en urovekkende økning av antall personalsaker for våre medlemmer. Mye av det skyldes et stort press på tid og oppgaver som må utføres. Øvrig bemanning: Press på den øvrige bemanningen der det stadig blir flere barn per ansatt. Arbeidsoppgavene i barnehagene har blitt betraktelig mer omfattende siden 1987, men bemanningen har stått stille. Oslo kommune har nylig satt i gang prosjekt Oslobarnehagen hvor Oslo kommune ønsker økt kvalitet i barnehagen. Vi vet fra forskning at barn blir slitne av store barnegrupper samtidig som de ikke får den trøst og oppfølging de trenger. Kravene til innholdet i barnehagen er økt både gjennom Lov, rammeplan og prosjekt Oslobarnehagen. De minste barna har tatt en større andel av barnehageplassene enn tidligere. Barnehagen blir ikke bedre enn de ansatte som jobber der. Det er de ansatte som er arbeidsredskapet. Det må derfor være både nok ansatte og kompetente ansatte. Side 7

8 Sykefravær Selv om Oslo kommune har en bemanningsavtale og oppgir antall barn per ansatt, er bemanningen i realiteten mye lavere enn det. I perioder er bemanningen på grensen til det forsvarlige pga. stort sykefravær uten at det blir satt inn vikar for de sykemeldte. For å få budsjettet i balanse bruker flere bydeler refunderte sykepenger fra NAV til drift på andre områder istedenfor å sette inn vikarer der sykefraværet forekommer. Når vi vet at sykefraværet i barnehagene er på gjennomsnittlig 11,9 % (siste oppdaterte tall fra KS), har det store konsekvenser for den gjennomsnittelige bemanningen i barnehagene. Til sammenlikning har resten av barnehagesektoren i KS et sykefravær på 11,1 %, noe som også er høyere enn andre sektorer. En tilstrekkelig bemanning i henhold til grunnbemanningsavtalen er det som sørger for en forsvarlig drift, læring og kvalitet i barnehagen (riksrevisjonens undersøkelse 2009). Personalet blir sykemeldt av arbeidsmiljøet. Støy og dårlige bygg er noe av bakgrunnen for et svært høyt sykefravær, der førskolelærere lå høyest av alle utdanningsgruppene i 4.kvartal kvartal 2010 (%) Politi 3,9 Fysioterapeuter 5,0 Ergoterapeuter 6,8 Sykepleiere 7,9 Skoleledere 5,8 Ped.personale i skoler 6,7 Ped.personale i barnehager 8,6 (SSB Sykefraværsprosent legemeldt) Utdanningsforbundet krever at bystyret fatter vedtak om Vikar fra første fraværsdag En styrer i hver barnehage Skjerming av bemanningen på avdeling/base Se også faktaark 3 for mer om bemanningssituasjonen i barnehagene. Rekrutteringspakke for førskolelærere Erfaringer viser at det er store ulikheter fra bydel til bydel i forhold til hvordan det satses på å rekruttere og beholde førskolelærere. Dette skaper en intern konkurranse om de samme førskolelærerne, noe som vi opplever som lite hensiktsmessig for Oslo som helhet. Konkurransen med omkringliggende kommuner for å tiltrekke seg studentene ved semesterslutt er den konkurransen Oslo må vinne. Oslo kommune må være mer offensive i forhold til overordnede konkrete tiltak og ikke la det bli opp til hver enkelt bydel å løse denne utfordringen. Byrådet har i budsjett for 2012 ingen tiltak for å rekruttere eller beholde førskolelærere. I byrådserklæringen vil de arbeide for at det blir færre barnehageansatte som ikke har pedagogisk utdanning, ved nyrekruttering og etterutdanning. Vi er helt enige i den målsettingen, men det vil Side 8

9 ikke skje av seg selv. Høyskolen i Oslo og Akershus utdanner ca 350 førskolelærerstudenter hvert eneste år. Flertallet av de studentene klarer ikke Oslo kommune å tiltrekke seg. Økningen av barnehageplasser har økt betraktelig uten at andelen ansatte med førskolelærere økt tilsvarende. Vi mangler over 1000 førskolelærere i hovedstaden. Oslo kommune har en unik mulighet til å vise at de ønsker førskolelærere og rekruttere flere til Oslo kommune, ved å tilby konkurransedyktige arbeidsbetingelser. For å vise at man satser på det kan man introdusere en tiltakspakke for rekruttering av førskolelærere, på lik linje med Oslo kommunes tiltakspakke for rekruttering av lærere til Groruddalen og Søndre Nordstrand, særlig i de bydelene/barnehagene med store rekrutterings utfordringer. Bydel Bjerke har oppnådd økt pedagogtettheten i sine barnehager etter å ha gitt et økonomisk tillegg til nyansatte. Flere førskolelærere i pedagogstillinger (få dispensasjoner) er i seg selv rekrutterende og et større og bedre fagmiljø får førskolelærere til å bli i yrket. På et rekrutteringsmøte i regi av Rådhuset 31/ , med alle ansvarlige for rekruttering i bydelene, ble det meldt inn at det som tiltrekker flest søkere er avdelingsbarnehager og en styrer i hver barnehage. Dessverre ser vi at Oslo kommune går i motsatt retning. Det legges opp til fra byrådet nå om kun å bygge base- eller sone - barnehager og styrerressursen blir redusert for hvert år. Dette vil merkes på rekrutteringen av førskolelærere. De trenger ikke å reise lenger enn til Lørenskog eller Bærum for å få det de ønsker. Vi skal gjennom prosjekt Oslobarnehagen øke kvaliteten i barnehagen. Til det arbeidet kreves det kompetanse. Førskolelærerne er en nøkkelfaktor i den satsingen: De har kunnskap om barn de kan støtte barns læring og se når barn utvikler seg unormalt De har kunnskap om lek og læring- de kan tilrettelegge for læringsaktiviteter samtidig som det er rom for lek og vennskap De har kunnskap om fag- de har formell utdanning i de fagområdene som barnehagen skal formidle til barn De har kunnskap om omsorg- de kan skape et pedagogisk tilbud som ivaretar barns behov for trygghet og omsorg De har kunnskap om pedagogisk arbeid- de kjenner rammeplanen og vet hvordan de skal planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogiske aktiviteter. De har kunnskap om ledelse- de kan lede personalgruppen mot felles mål De har kunnskap om samarbeid- de respekterer foreldrenes oppdrageransvar og kan oppsøke andre fagfolk ved behov. Utdanningsforbundet Oslo krever at bystyret fatter vedtak om: At det settes ned et partsammensatt utvalg som skal utarbeide en langsiktig overordnet plan for å rekruttere og beholde førskolelærere i Oslobarnehagene. At det settes av minst 15 mill. i 2011, sentralt i Oslo kommune, til tiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. At 10 mill. til kompetanseheving av pedagogisk personale i barnehage kommer i tillegg til ordinære driftsrammer. Side 9

10 Vedlikehold av barnehagene Vedlikeholdsetterslepet var estimert til å bli 540 mill. i Utdanningsforbundet Oslo finner ikke noen nye tall i budsjettdokumentet for hva vedlikeholdsetterslepet i barnehagene er i dag. Utdanningsforbundet Oslo har tror ikke dette tallet er lavere for Vi mener vedlikeholdsetterslepet har økt. Vi finner det derfor beklagelig at Byrådet igjen reduserer de økonomiske midlene til vedlikehold. Gjennom flere år har dette beløpet blitt redusert. I forslag til budsjett 2010 var det budsjettert med 80 mill, i budsjett 2011 ble det halvert til 40 mill., og det er i budsjett 2012 kun foreslått 21 mill. til formålet. Dette skal gå til å gjennomføre reetablering og akuttiltak/generell rehabilitering av barnehager. Tidligere var det et problem at omsorgsbygg ikke hadde kapasitet til å håndtere vedlikeholdsetterslepet i barnehagene. Tilbakemelding gitt fra omsorgsbygg i 2010, var at de nå har en større kapasitet og bedre rutiner for å håndtere et vedlikeholdsetterslep i den størrelsesorden vi har i barnehagene i Oslo kommune. I tillegg til manglene økonomisk satsing savner Utdanningsforbundet Oslo en plan over hvordan man skal få tatt igjen vedlikeholdsetterslepet i barnehagene. Vi får meldinger om at nyere bygg allerede er i dårlig tilstand. Med den satsingen som er nå, blir kostnadene på sikt unødvendige høye. Vi mener Oslo kommune må ta et ansvar for at det gjennomgående skal være barnehagebygg av god kvalitet og som er godkjent etter forskrift for miljørettet helsevern. Et mål i budsjettet for 2012 er høy kvalitet og likeverdig tilbud i Oslos barnehager. Mange av Oslos barnehagers fysiske miljø er i så dårlig forfatning at det vil være vanskelig å nå byrådens mål. Flere av Oslo kommunes barnehager er ikke godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Fysisk miljø spiller inn på barns helse og læringsutbytte og vil derfor spille en stor rolle for hva slags tilbud barnehagene er i stand til å gi. Tidligere undersøkelser blant ansatte i barnehager gir tilbakemeldinger om dårlig inneklima og støyproblemer. Vi vet at sykefraværet er høyt i barnehagene og ikke mange førskolelærere står i arbeid til pensjonsalder. Vi vet også at førskolelærermangelen er stor og økende i Oslo kommune. Utdanningsforbundet Oslo har tror på at et bedre arbeidsmiljø vil være med på å rekruttere og beholde førskolelærere i Oslo kommunes barnehager Side 10

11 Utdanningssektoren Konsekvenser av rammereduksjon og reduksjon av elevkompensasjon Tabellen viser hvordan budsjettet reduseres fram til 2015 i grunn- og videregående skoler. Kap 210 Grunnskolen: Beløp i hele tusen Rammereduksjon (uspesifiserte rammeendringer) Redusert kompensasjon for økt elevtall KUTT Sum Kap 230 Videregående opplæring: Beløp i hele tusen Rammereduksjon (uspesifiserte rammeendringer) Redusert kompensasjon for økt elevtall KUTT Sum I Utdanningsetatens konsekvensanalyse er reduksjonene År Rammereduskjon/Kutt (%) 2,05 3,18 4,49 5,78 Ca 35 % av skolenes bruttobudsjett er bundet opp i bygningsrelaterte utgifter, hvorav ca 26 % i kontraktsfestede forhold og resten til bl a energi, vedlikehold, renhold. Det innebærer at skolenes handlingsrom for å redusere utgiftsnivået i realiteten er på undervisningsrelatert virksomhet. For å opprettholde handlingsrommet på skolene, mener vi skolene trenger økte midler. I perioden siden valget i 2003 til 2010 budsjettet ble vedtatt, har skolenes rammer økt omtrent i takt med elevutviklingen. I 2011 budsjettet ble det gjennomført kutt på ca 130 millioner. Videre rammereduksjoner er det økonomiplanen signaliserer. Det håper vi byrådets tilleggsinnstilling eller bystyret kan forhindre. Hvis det ikke er mulig å opprettholde eller øke rammene, oppfordrer vi bystyret til å vurdere de pålegg og tiltak som er gitt i budsjettframlegget. Det vil kompensere noe for et redusert økonomisk handlingsrom. Man kan bl a se på: Forsterket innsats på skoler med høy andel minoritetsspråklige 10 mill Talentsatsing musikk 4,7 mill Ta fag på videregående for elever fra ungdomsskolen 2,5 mill. Sommerskolen 18 mill Side 11

12 Teach First 3 mill 2 ekstra timer i grunnskolen for alle elever ut over statens krav Pålegg om testing og kartlegging ut over det som er nasjonale krav Pålegg om dokumentasjon, rapportering og skriftliggjøring av vurdering av målene i kunnskapsløftet Alle disse tiltakene er i seg selv ikke nødvendigvis gale, men kravene om gjennomføring binder skolenes mulighet til selv å vurdere hva som er best bruk av midlene skolene rår over og hva som er formålstjenelig for å sikre viten om elevenes utvikling. En stor andel av oslolærerne og lederne gir uttrykk for at man bruker mye tid på oppgaver man ikke mener er til det beste for elevenes læring og utvikling. På skolene vil de måtte vurdere antallet ansatte, bruk av vikarer, gruppestørrelse, innkjøp av læringsmidler, investeringer i IKT, tiltak for å løse skolespesifikke utfordringer, turer og ekskursjoner, tiltak for elever som har behov for ekstra hjelp og støtte eller ytterligere utfordringer, osv, når de skal vedta sine budsjetter og legge planene for drift kommende skoleår. Det er vanskelige og tøffe prioriteringer. Jo færre oppgaver som pålegges utenfra skolen, jo større handlingsrom vil skolene ha for å iverksette det som skoleledere og lærere mener er nødvendig for å nå de målene som er satt. Noen skoler vil da sikkert velge å gjøre ting som de nå er pålagt, mens andre vil vurdere at andre tiltak er bedre. Det handlingsrommet mener vi skolene er i stand til sammen med driftsstyrene å ta ansvaret for. Lærlinger Det er positivt at budsjettet under kapittel 3.2 initierer lærlingesatstning. Byrådet vil rekruttere arbeidskraft til barne-, omsorgs- og helsesektoren og har avsatt 10,8 mill i 2012 for å sikre flere elever læreplass i kommunens virksomheter. Det er likevel svært bekymringsfullt at kun i overkant av 300 elever som søker læreplass av oslos elever får tilbud/formidling om dette. Totalt formidles i overkant av 700. Når vi samtidig ser at fullføringsgraden skal øke betraktelig er det på yrkesfagene den største utfordringen er. I skole gis et tilbud som skal erstatte læreplasser i bedrift, VG3 skole/bedrift. (Gjelder ca 70 elever for dette skoleåret). Dette er et svært dyrt og dårlig tilbud til en gruppe elver, som kunne vært brukt til stimuleringstiltak/økt lærlingtilskudd, for bedriftene. Rekruttere og beholde lærere og skoleledere i osloskolen I skolebehovsplanen er det anslått at det vil komme flere elever i osloskolen i perioden Dette vil medføre et stort behov for lærere og skoleledere, i tillegg til at en stor andel lærere og ledere vil pensjoneres de neste årene. Det er derfor viktig for Oslo å kunne både rekruttere og beholde lærere. Lønn og arbeidsforhold er de viktigste faktorene for å kunne oppfylle dette. Side 12

13 En eventuell ressursnorm vil også ha betydning for Oslos behov for lærere. I dag er Oslo i norgestoppen med ca. 7 % personale uten godkjent utdanning for det/de årstrinn de underviser (Kunnskapsdepartementets høring om lærertetthet, 2011). Oslos grunnskole har i tillegg flest antall elever pr. gruppe i ordinær undervisning (se faktaark 7 om gruppestørrelse i grunnskolen) og videregående har også overfylte klasser (se faktaark 8 om gruppestørrelse i videregående skole). Flere lærere opplever også at de har mindre i lønn enn om de hadde arbeidet utenfor kommunen. Med dette som bakteppe bør Oslo kommune: - Øke støtten til Lærerløftet med 10 millioner, siden lærere anser muligheten til etter- og videreutdanning som meget positivt. Oslo kommune vil også styrke sin pedagogiske kompetanse ved en slik satsning og kan forhåpentligvis senke andelen personale uten godkjent utdanning for det/de årstrinn de underviser. - Få ned antall elever pr. lærer. Utdanningsdirektør Bjørg Ølstad hos fylkesmannen sa i fjor: Det er alt for mange osloskoler på denne listen (over skoler med for høyt elevtall pr. lærer) år etter år. Utdanningsforbundet kan ikke se noe i budsjettet som kan bedre situasjonen. - Satse på kompetanseutvikling av ledere og at de får tid til å gjennomføre god pedagogisk ledelse. IKT satsingen i skolen må kompenseres Kravene til digital gjennomføring av nasjonale prøver og eksamen, samt økende bruk av digitale ressurser i arbeid med fagene tilsier et forsterket og fornyet fokus, slik også Utdanningsetaten påpeker. Grunnskole Avsetning / elev (Kr.) Normtall (Elev/PC) 1. til 4. trinn 230 4:1 5. til 7. trinn 304 3:1 8. til 10 trinn 460 2:1 Dersom skolene skal kunne oppfylle normtallene, antall PC er/elev og levetid 5 år er de pålagt å avsette penger på sine budsjetter. Det er dessverre flere skoler som ikke oppfyller dette kravet og 5 år gamle PCer er faktisk noen ganger ikke brukbare verken i forhold til kapasitet og operativsystem. I forbindelse med den planlagte implementeringen av windows 7 (fra windows xp) sommeren 2012, vil så vidt vi forstår, et stort antall PCer (spesielt i barneskolene) bli utrangert/utelatt fra driftsløsningen i Osloskolen. Side 13

14 Vi mener IKT-situasjonen er kritisk og oppfordrer bystyret til å se nærmere på den. Midler til spesialundervisning blir redusert I utdanningsetatens budsjettforslag (s. 17) påpekes: "Utdanningsetaten har merket seg at elevtallskompensasjonen for grunnskolen ikke inkluderer utgifter knyttet til elever som får undervisning i spesialskoler permanent eller midlertidig. Dette innebærer at det ikke gis kompensasjon for 7 % av utgiftene til undervisning i grunnskolen. Samlet vil dette innebære at det i rammene kun gis kompensasjon for 73 % av utgiftene knyttet til økning av elevene. Utdanningsetaten har påpekt dette forholdet flere år i budsjettforslagene og etterlyser en nærmere begrunnelse for at elevtallet i grunnopplæringen ikke inkluderer denne vesentlige utgiften. Så langt har ikke Utdanningsetaten fått noen begrunnelse". Utdanningsforbundet Oslo finner det uforståelig at Oslo kommune reduserer midlene til spesialundervisning og heller ikke svarer sin egen fagetat. Voksenopplæringa Grunnskole for voksne I budsjettforslaget pekes det på at antallet søkere til grunnskoleopplæringen er doblet på ett år. Det er også forventet ytterligere økning i årene framover. Det er viktig at budsjettforslaget øker bevilgningen til elever som har rett til gratis grunnskoleopplæring for voksne. Som det framgår av forslaget, kan en viktig årsak til elevtallsveksten for voksne grunnskoleelever være, at perioden for gratis norskopplæring nå er begrenset til fem år. Tidligere var rettighetsperioden ubegrenset. Det er også grunn til å anta at veksten i innsøking til grunnskole skyldes, at Oslo kommune har gjort et viktig arbeid med å utvikle moduler for basisundervisning for elever med liten skolegang. Dette er elever som ikke kan starte direkte på et kortvarig eksamensrettet grunnskoleløp, men som kan gå videre på basisundervisning. Basisløpet kan kvalifisere elevene til et løp som på sikt fører fram til grunnskoleeksamen, eller det kan være et løp som bidrar til at elevene tilegner seg kunnskaper som bidrar til at flere kan komme ut i arbeidslivet, uten nødvendigvis å ha gjennomført grunnskoleeksamen. Det er viktig at Oslo kommune fortsetter å utvikle dette tilbudet og legger til rette for god informasjon og aktiv rekruttering. Siden tilbudet er relativt nytt, og under utvikling, vil Utdanningsforbundet Oslo peke på at det må legges inn en tilstrekkelig økonomisk ramme. Her er det snakk om en elevgruppe som har en rettighet til gratis grunnskoleundervisning etter opplæringsloven. Uansett tidligere skolegang skal det gis et tilpasset tilbud. Ut fra tidligere erfaringer med at det kan være vanskelig å dimensjonere hvor mange som søker seg til voksenopplæringstilbud, er det viktig å ta høyde for at tilbudet må gis også dersom innsøkningen blir høyere enn forventet. Det er også viktig at antallet timer med undervisning som gis til denne elevgruppa, ikke er lavere enn det som er pedagogisk forsvarlig. IMDI har skrevet rapporter som Side 14

15 dokumenterer at det kan være store forskjeller i timetall som tilbys voksne i ulike kommuner. Oslo kommune må være seg bevisst at det ikke kuttes i antallet timer som tilbys til voksne. Videregående opplæring for voksne Fra høsten 2011 har tilbudet til voksne som er tatt inn på yrkesfaglig studieretning, blitt kraftig svekket. Denne høsten har ikke utdanningsetaten hatt midler til å sette i gang undervisning i programfagene til ca 200 voksne elever som takket ja til et skoletilbud. Dette har svekket tilbudet for voksne som blant annet ønsker å ta en helsefagarbeiderutdanning. Utdanningsforbundet Oslo forventer at budsjettet for 2012 sikrer at voksne som tar yrkesfaglig videregående opplæring får et helhetlig tilbud. Dette vil bety at de ikke må utsette oppstarten av programfagene på samme måte som i høst. Inntil i høst har Oslo kommune gitt gratis videregående opplæring til voksne som ikke har studierett i Norge, selv om de har fullført videregående i hjemlandet. Disse elevene mangler noen få fag på å få studiekompetanse og har hatt stor nytte av Oslo kommunes tilbud om videregående opplæring. Utdanningsforbundet Oslo oppfordrer sterkt oslopolitikerne til å vedta en videreføring av gratis videregående opplæring for denne gruppa. Dette er en gruppe som har hatt stor effekt av tilbudet de tidligere har fått. Elevene har på kort tid kvalifisert seg til videre studier eller arbeid i Norge. Nå vil mange i denne gruppa få svekket sine muligheter til videre kvalifisering. Krafttak for norskopplæring Sommeren 2009 avsluttet Oslo kommune et treårig prosjekt Krafttak for norskopplæring. Sluttrapporten for dette prosjektet foreligger ennå ikke. I prosjektet ble det gjennomført en rekke tiltak som skulle styrke voksenopplæringen, blant annet gjennom bedre informasjon og rekruttering og styrket rådgivingen skulle det legges til rette for at flere voksne kunne delta og gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Utdanningsforbundet Oslo har et klart inntrykk av at en ekstra satsing på rådgiving har vært til nytte. Det er derfor beklagelig at tiltak som styrket rådgivning fases ut når prosjektperioden er over. Utdanningsforbundet Oslo oppfordrer bystyret til å sørge for å videreføre tilbud om styrket rådgiving for voksne elever og sørge for at positive erfaringer fra det treårige prosjektet kan videreføres når undervisningstilbudet for voksne skal videreutvikles i Oslo. Side 15

16 Faktaark 1: Tjenestekjøp av barnehager I budsjettforslaget finner vi: Fra 2012 vil Byrådet benytte tjenestekjøp for alle kommunale barnehagebygg som ikke erstatter en allerede etablert midlertidig barnehage. Tjenestekjøp betyr i denne sammenhengen at kommunen vil beholde eierskapet til bygg og barnehage, men selve driften av barnehagene skal konkurranseutsettes. Private aktører vil dermed kunne konkurrere om å tilby den gunstigste bemanningsløsningen for de aktuelle barnehagene. Vi mener det er mange grunner til at vi sier nei til tjenestekjøp av barnehager i Oslo, både med tanke på de ansattes arbeidsforhold og bemanningssituasjon i barnehagene generelt. Ut fra det vi kjenner til, driver private aktører tildels billigere enn kommunale barnehager på grunn av lavere bemanning, lavere lønns- og pensjonsutgifter, lavere utgifter til barn med nedsatt funksjonsevne, og fordi administrative stillinger for tilsyn og godkjenning kostnadsføres på kommunale barnehager. Ved tjenestekjøp vil mye ressurser gå til anbudsrunder og kontroll av firmaene, dvs administrasjon av tjenestene. Kommersielle aktører vil skal tjene på å drive barnehager noe som går utover både barn, ansatte og foreldre. De ansatte vil kunne få dårligere lønns og arbeidsvilkår og dårligere pensjonsordninger. Konkurranseutsetting innebærer en manglende verdsetting av kommunale arbeidstakere. Hvis Oslo kommune ønsker kvalitet i barnehagene og likeverdige lønns og arbeidsvilkår for de ansatte, er det ikke billigere å drifte disse privat. Dette bekreftes gjennom rapporten fra Telemarksforsking, Kostnadsforskjeller i barnehagesektoren. Se nettside Vi ber derfor primært om at forslaget avvises. Alternativt ber vi om at Oslo kommune ved utsetting av drift til private aktører i kommunale bygg skal stille krav om tilsvarende bemanning og at ansatte sikres samme lønns- og arbeidsvilkår som i kommunale barnehager. Det siste vil være i tråd med kravene i ILO-konvensjon 94. Vi er bekymret for at private aktører ikke tar hensyn til de ansattes lønns og arbeidsforhold og kan på sikt få store følger for rekrutteringen til yrket. Side 16

17 Faktaark 2: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø i barnehagene Det fysiske arbeidsmiljøet Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, er det spesielt inneklimaet som er en stor utfordring for de ansatte i barnehagene. I SSBs undersøkelse fra kommer det frem at den yrkesgruppen førskolelærere tilhører, er utsatt for langt dårligere inneklima enn alle sysselsatte under ett. Hele 39 % oppgir at de er utsatt for dårlig inneklima. Med inneklima menes trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon og dårlig inneklima generelt. Mens 5 % av alle sysselsatte sier de er utsatt for sterk støy mesteparten av tiden, er tallet 38 % for førskolelærerne (fra Utdanningsforbundets rapport om arbeidsmiljøet i barnehagen fra 2007). Disse funnene blir igjen bekreftet i vår siste undersøkelse i samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund. Der oppgir hele 48 % av de ansatte i barnehage at de plages av støy, og hele 25,4 % plages av støv og smuss. I en studie som er utført av arbeidsforskningsinstituttet AFI, blir støy gjennomgående påpekt som et problem. Det fører til hodepine, det reduserer tålegrensen for irritasjon på kort sikt, og en opplever å bli psykisk utmattet på lang sikt. (s.29, AFI- notat 9/2008) I Utdanningsforbundets spørreundersøkelse fra 2007 ble respondentene (førskolelærere) bedt om å prioritere inntil seks tiltak som er viktige for at de skal fortsette å arbeide i barnehagen. 64 prosent har gitt bedre fysisk arbeidsmiljø prioritet. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI-notat 9/2008) har slått fast at det fysiske arbeidsmiljøet er den enkeltstående faktoren som i størst utstrekning viser negative utslag. Oslo kommune bør ta et ansvar for å ta tak i dette hvis det skal være konkurransedyktige arbeidsvilkår for ansatte i oslobarnehagene. Utdanningsforbundet Oslo har tro på at bedret arbeidsmiljø vil være et tiltak for å rekruttere og beholde førskolelærere i oslobarnehagene. Psykososialt arbeidsmiljø Faktaopplysningene her er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse fra 2000, 2003 og I tillegg har vi tall fra rapport om arbeidsmiljøet i barnehagen, foretatt av Utdanningsforbundet i 2007, Kartlegging av inneklima i skoler og barnehager foretatt av Norges Astma- og Allergiforbund i samarbeid med Utdanningsforbundet i 2009, arbeidstidsundersøkelse fra Utdanningsforbundet 2009, Riksrevisjonens undersøkelse fra 2009 og AFI rapport om arbeidsmiljøet i barnehagen fra Mye nytt har skjedd i barnehagene de siste årene; blant annet større barnegrupper, omorganiseringer, større krav til innholdet og dokumentasjon, flere små barn, flere barn per ansatt, barna har lengre oppholdstid, kjøkkenassistentene er borte. Under spørsmålet om førskolelærerne har tid til å utføre arbeidsoppgavene, svarer over 50 % av førskolelærerne at de ikke har tid til å utføre arbeidsoppgaver som planlagt (Utdanningsforbundets arbeidsmiljøundersøkelse 2008). I riksrevisjonens undersøkelse fra 2009 svarer 30 % det samme. Side 17

18 Som hovedårsaker til dette oppgis sykefravær, store barnegrupper og lav bemanning. I Oslo kommune er spesielt sykefravær fremhevet som årsak. Hele 82 % oppga dette. I SSBs undersøkelse om arbeidsmiljø kan det se ut som om førskolelærere ukentlig føler seg fysisk utmattet. Hvis man bryter ned gruppen pedagogisk arbeid og skiller ut førskolelærere og grunnskolelærere, ser vi at dette gjelder for hele 39 % av denne yrkesgruppen. 7 % av alle sysselsatte sier de er sykmeldt på grunn av helseplager som skyldes jobben (2006), for førskolelærere gjelder dette 20 % (2007). Årsakene til arbeidsrelatert sykefravær skyldes i hovedsak stress, utbrenthet og økt arbeidspress. I denne sammenhengen ble det kartlagt muligheten for å sette inn vikar ved sykefravær. På lik linje med studier fra Sverige, ser vi at barnehagene i liten grad setter inn vikarer. I Oslo kommune blir det som regel ikke satt inn vikar før etter 14. I KS og PBL-A blir det i 73 % av tilfellene satt inn vikar etter 0-3 dager, mens dette gjelder kun 26 % av tilfellene i Oslo kommune (2007). Vi har grunn til å tro at situasjonen har forverret seg siden den gang. Utdanningsforbundet Oslo mener rammevilkårene i Oslo kommunes barnehager må styrkes hvis man ønsker å beholde og rekruttere førskolelærere. Slik situasjonen er i dag, er den bekymringsfull. Vikarstopp og lav bemanning gjør personalet både syke og slitne og begrenser muligheten til å få tid til planlagte aktiviteter. Dårlig inneklima og støy preger hverdagen, samtidig som vedlikeholdsetterslepet øker. Side 18

19 Faktaark 3: Bemanningssituasjonen i barnehagene Stortingsmelding 41 setter søkelys på flere ansatte og mindre barnegrupper. Flere ansatte må til for at grunnbemanningen kan økes i hele åpningstiden slik at man unngår at én ansatt er alene med alle barna i barnehagen. Arbeidsmiljøundersøkelse fra 2007 i regi av Utdanningsforbundet: Offentlige barnehager venter lenger med å sette inn vikar enn i de private. Oslo kommune som tariffområde skiller seg negativt ut. 37 % svarer at man venter over 14 dager med å sette inn vikar. Etter 0-3 dager Etter 4-14 dager Over 14 dager PBL-A 73 % 22 % 5 % Oslo kommune 26 % 37 % 37 % KS 73 % 20 % 7 % Annet 72 % 22 % 7 % Totalt 69 % 22 % 9 % Det vil si at over en tredjedel av våre medlemmer i Oslo som deltok i undersøkelsen går over 14 dager underbemannet ved sykdom. Dette er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. At man ikke setter inn vikar utover arbeidsgiverperioden, betyr at man tjener penger på sykdom. Enkelte bydeler legger inn inntjening på sykelønnsrefusjonen i sine budsjetter. Vi har registrert en tydeligere linje på at flere bydeler gjør dette til tross for at Oslo kommune har vært klar over dette lenge. Norge er det eneste av 25 undersøkte OECD-land som verken har 50 % pedagoger eller 80 % av ansatte med barnehagefaglig kompetanse. Pedagogtettheten i Oslo er under landsgjennomsnittet. I 2010 var det 993 dispensasjoner i kommunale og private barnehager i Oslo. Dette er en økning på 53 fra året før, noe som er en økning på 5,6 %. I Oslo har 27,7 % av de ansatte dispensasjon fra førskolelærerkravet. På landsbasis er det tilsvarende tallet 13,6 %. Ansatte i stilling som styrer og ped.leder uten godkjent førskolelærerutdanning. Tallene er ikke oppdatert i forhold til virkningene av den nye veilederen fra Kunnskapsdepartementet om pedagognorm i barnehagene: Nøkkeltall 2008 (%) 2009 (%) 2010 (%) Side 19

20 Andel ansatte i førskolelærerstillinger med dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning Kilde: Kostra ,9 28,3 28,0 Antakelig er andelen ansatte med førskolelærerutdanning som fungerer i pedagogiske lederstillinger, også betydelig lavere, da dette tallet omfatter førskolelærere som også fungerer som støttepedagoger, spesialpedagoger og i diverse andre stillinger som ikke er direkte knyttet til barnegruppene. Dette betyr at en stor andel av barna i Oslo kommunes barnehager ikke har oppfølging av kvalifisert personell. Andel barn korrigert for alder pr ansatt i barnehagen Antall barn korrigert 4,83 4,88 5,07 for alder per ansatt Kilde: Kostra 2011 Side 20

21 Faktaark4: Skolenes budsjettildeling og budsjettbehandling Osloskolene får budsjettene sine i to hovedposter, bygningsrelaterte undervisningsrelaterte utgifter. De bygningsrelaterte er i hovedsak husleie, energi, vedlikehold, renhold, vaktmester og skyss. Disse utgiftene tar delvis utgangspunkt i det man antar er skolenes reelle utgifter, hvorav noe er kontraktsbundet, og det er lite handlingsrom for å redusere dem. De undervisningsrelaterte er i hovedsak basisbeløp til hver skole, språklige minoriteter, elevsats relatert til om elevene går i barneskole, ungdomsskole eller de ulike studieprogrammene i videregående, tidlig innsats, tildeling etter sosiodemografiske variable, spesialgrupper, frukt og grønt og ulike øremerkede tildelinger. Av de undervisningsrelaterte midlene går mesteparten til å dekke lønn, vikarer, materiell og kostnader ved f eks turer, ekskursjoner, og lignende. Når budsjettet er vedtatt av bystyret tar etaten utgangspunkt i de rammene som er bevilget, deler opp tildelingene etter nevnte kriterier og fordeler en budsjettramme til hver skole. Tildelingen tar utgangspunkt i elevtellingen per 1.10 hvert år. For de videregående skolene telles elevene flere ganger i løpet av skoleåret og budsjettet justeres ut i fra resultatene den gir. Denne rammen tar rektor utgangspunkt i og fremlegger et budsjettforslag først til de tillitsvalgte. Når de tillitsvalgte har uttalt seg og det muligens er foretatt endringer, så fremmes det et forslag til skolenes driftsstyrer som er de som formelt vedtar disposisjonen av skolenes budsjett. Det er rektors ansvar å sørge for at de lover, forskrifter og avtaler som er inngått, følges i både budsjettframlegget og at det er tatt hensyn til i vedtatt budsjett. Side 21

22 Faktaark 5: Ressursfordelingsmodell URETTFERDIGE ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR I OSLO-SKOLEN I skolen er målet å få flest mulig elever til å fullføre og bestå. På skolene har elevene forskjellig bakgrunn mht kompetanse og sosial bakgrunn. Skolene er i dag organisert som driftsenheter hvor et rammebudsjett ligger til grunn for selve driften. Rammebudsjettet innholder tre forhold: Husleie, individretta tildeling og undervisningsrelaterte tildeling. I Osloskolen burde man forvente at de økonomiske rammevilkårene for skolene var forsøkt gjort så like som mulig i forhold til forutsigbarhet og rettferdighet. Sånn er det ikke. I den økonomiske fordelingen til skolene er tildelingen basert på antall elever den enkelte skole har og hvilke studieprogram de velger i videregående skole. Elevene representerer da inntektskilden til skolene ved et kronebeløp som justeres 3 ganger per år avhengig om elevene fullfører eller slutter på skolen. Eks 1. Konsekvenser elevtelling 3x/år i videregående skole. Det er stor forskjell for skolene når det gjelder elevtellingen mht forutsigbarhet i budsjettarbeidet. Når elevene shopper skole etter inntaket i august vil dette medføre en elevforflytning som gjør at enkelte skoler blir overfylte og andre blir sulteforet. Resultat etter elevtellingen pr gir Berg vgs en reduksjon på 1,3 mill med det samme studietilbudet som tidligere. Eks 2 Dyre lærere/seniorer. Det er store forskjeller skolene imellom med hensyn til kompetanse og alderssammensetning. Noen skoler har mange lektorer, mens andre skoler har lærere med lavere kompetanse og dermed lavere lønn.. Denne lønnsforskjellen tar tildelingssystemet ikke høyde for. Det samme gjelder også for seniorer som har nedslag i undervisninga, høyere lønnstrinn og ekstra ferieuke. Dersom man sammenligner kostnadene for 2 skoler med forskjellig lærersammensetning i forhold til kompetanse og alder vil det kunne utgjøre oppimot 5 millioner kroner av et gjennomsnittsbudsjett på ca 50 millioner. Når kompetanse- og seniorøkonomiske forhold ikke er en del av tildelingskriteriene vil vi få ulike konkurransevilkår skolene imellom. Eks 3 Lønnskonsekvenser. Det er store forskjeller i kompetanselønnssystemet vårt noen skoler har svært mange lektorer med opprykk og lang ansiennitet Topplønn m max ansiennitet.. Andre skoler har svært mange adjunkter med opprykk Topplønn min. Ansiennitet. I Akershus fylkeskommune har man en modell som tar hensyn til dette og flere andre parametere. Side 22

23 Faktaark 6: Mindreforbruket i skolene reell oversikt I Utdanningsetatens årsberetninger er det en sammenligning av budsjett og regnskap. I perioden fra 2004 til 2008 er tallene som følger: Årstall Mindreforbruk 106,4 197,0 113,8 221,9 237,4 180,9 130,2 undervisning i millioner kroner Justert mindreforbruk i millioner kroner 64,5 135,3 16,5 31,9 1,7 42,8 26,9 Det kan virke underlig at skolene samlet sett har et mindreforbruk på mellom 100 og 200 millioner hvert år. Det justerte mindreforbruket gir imidlertid et bedre bilde av situasjonen enn det budsjetterte mindreforbruket, og årsakene til mindreforbruket er mange. En vesentlig del av statlige midler blir bevilget ett år og skal brukes året etter. Det mindreforbruket som oppstår, er dermed ikke reelt, og det vil være i samsvar med til enhver tid gjeldende tilskuddsordninger. Dette betyr at mindreforbruket ikke akkumuleres, men innebærer en buffer som varierer noe fra år til år, og som vil bli disponert i henhold til intensjonen innenfor planperioden. En annen årsak til et tilsynelatende mindreforbruk er knyttet opp mot telledatoer. Skolene får tildelt et budsjett i januar som bygger på antall elever per året før. Budsjettet justeres 01.05, og deretter i samsvar med elevtallsutviklingen. Skoler som har flere elever vil få tilført ekstra midler etter telledatoen, dvs. i oktober/november. En del av disse midlene får ikke skolene brukt før årsskiftet, noe som innebærer at skolene sitter igjen med et tilsynelatende overskudd på årsregnskapet. En tildelingsmodell som er basert på flere telledatoer, skaper en uforutsigbar budsjettsituasjon for skolene og forklarer også en del av mindreforbruket. Det ligger en sterk forventning til den enkelte skole om at budsjettene holdes. Budsjettoppfølging er en vesentlig del av Utdanningsetatens kontroll med skolene og rektor. Skolene utviser også en god budsjettdisiplin. Utdanningsforbundet Oslo utelukker ikke at en slik uttalt vektlegging påvirker rektors styring av budsjettet, og at mindreforbruk oppstår som følge av en for forsiktig linje. Side 23

24 Faktaark 7:Gruppestørrelse i grunnskolen Antall elever pr. lærer i vanlige undervisningstimer (gruppestørrelse 2) er høyest i Oslo sammenlignet med de 10 andre største byene i Norge (se tabell). I tillegg er Oslo den eneste, så vidt vi vet, av disse byene som har 2 timer ekstra undervisning utover nasjonal standard. Dersom Oslo ikke hadde disse ekstra timene ville antall elever pr. lærer vært enda høyere. Ved ytterligere budsjettkutt vil dette tallet øke ytterligere i Oslo og muligheten for lærerne til å følge opp hver enkeltelev på best mulig måte vil bli redusert. Flere elever pr. lærer betyr mindre tid til hver enkelt elev. Gruppestørrelse 1inkluderer alle timer, også timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt norskopplæring er ofte fysisk atskilt, enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn det den egentlig er. Gruppestørrelse 2 er et mål på gruppestørrelse sett fra elevenes side, der gjennomsnittlig gruppestørrelse uttrykker antall elever per lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon i den ordinære undervisningen. Tabell 1: Andel elever per lærerårsverk i all undervisning for skoleåret Norges 10 største byer (bykommuner). Gruppestørrelse 1 og 2. Barnetrinn Ungdomstrinn Totalt Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse 2 Oslo 14,4 13,0 14,0 15,1 20,2 Bergen 15,4 13,3 14,7 15,7 18,9 Trondheim 15,2 12,6 14,3 15,5 18,4 Stavanger 14,1 13,2 13,8 15,0 18,2 Kristiansan d 14,5 12,7 13,9 14,7 19,0 Fredriksta d 15,0 12,9 14,3 14,2 18,9 Tromsø 14,2 11,6 13,3 14,7 18,3 Sandnes 14,4 12,1 13,6 14,7 18,7 Drammen 15,2 13,8 14,8 15,2 19,2 Skien 14,4 13,0 14,0 12,7 17,2 Andel elever per lærerårsverk er funnet ved å følgende formel: antall elever / antall årsverk til all undervisning. Spesialundervisning er med. Gruppestørrelse 1 og 2 er hentet ut fra GSI, uten andre beregninger. Side 24

25 Faktaark 8: Gruppestørrelse i videregående skole Utdanningsforbundet har fått fra tillitsvalgte. Dette gir en oversikt over hvor mange elever som er i ulike grupper i ulike fag og skoler. 1. Hvor mange elever er det i hver gruppe i faget engelsk, Vg 1? Studiespesialisering Klasse A B C D E F G SKOLE Elvebakken Foss Lambertseter Persbråten Stovner Ulsrud Musikk, dans, drama Klasse A B C D E F G SKOLE Foss Idrett Klasse A B C D E F G SKOLE Lambertseter Persbråten Ulsrud Yrkesfag Klasse A B C D E F G SKOLE Elvebakken 32 (MK) 31 MK) 32 (EL) 31 (EL) 16 (DH) 17 (H) Stovner Ulsrud Hvor mange elever er det i hver gruppe i faget norsk, Vg3? Studiespesialisering Klasse A B C D E F G SKOLE Elvebakken Foss Lambertseter Persbråten Stovner Ulsrud Side 25

26 Musikk, dans, drama Klasse A B C D E F G SKOLE Foss Idrett Klasse A B C D E F G SKOLE Lambertseter Persbråten Ulsrud 2. Hvor mange elever er det i den største gruppen på skolen som én lærer har ansvar for? Hvilket fag og trinn er dette? Elvebakken: 33 Ca. 12 grupper i norsk, religion og etikk, historie og krøv på alle trinn. Flere grupper på 31 og 32 i en rekke fag. Foss: 34 Mange grupper og klasser. Snittet på skolen er 32,2 elever per klasse, inkl. små grupper på 5-10 elever. Lambertseter: 34 Dessuten 33 i en rekke grupper (fellesfag) på Vg3 Persbråten: Stovner: 35 Påbygningsklasse ni norsk, naturfag og historie. Ulsrud: Kommentar fra Foss: I norsk i Vg1 er klassene stort sett på 34 elever, men tallene er lavere i engelsk fordi flere av deres elever har avsluttet engels Vg1 på ungdomsskolen og tar engelsk på høyere nivå i vgs. En av klassene har kun 31 elever i alle fag fordi det går en elev der som er tatt inn på særskilte vilkår. Side 26

27 Følgende oversikt har vi fått fra Utdanningsetaten i høst. Den viser gjennomsnittstall for de videregående skolene: Side 27