Budsjettuttalelse 2011 fra Utdanningsforbundet Oslo

Transkript

1 Budsjettuttalelse 2011 fra Utdanningsforbundet Oslo Vi ønsker friske barnehager og skolebygg innen 17. mai 2014 Osloskolen får flere enn 1700 elever, men ikke flere lærere Oslos barnehager mangler 940 førskolelærere Utdanningsetatens budsjett må styrkes Elevprisen må opprettholdes minimum på dagens nivå Tidlig innsats, fullføre og bestå: Ytterligere 53 mill. Behov for kompetanse: Ytterligere 17,1 mill. Rekruttere og beholde i osloskolen: Ytterligere 12,5 mill. Bydeler og barnehagers budsjett må styrkes Oslo kommune bør drifte egne barnehager Reduksjon i bydelsbudsjettene på 215 mill. fjernes 10 mill. til kompetanseheving av pedagogisk personale i barnehage i tillegg til ordinære driftsrammer En rekrutteringspakke på 15 mill. for førskolelærere for å redusere antall dispensasjoner i barnehagene Avsetningene til akutt rehabilitering og vedlikehold økes med 200 mill. for skolebygg 60 mill. for barnehagebygg Adresse Brynsengveien OSLO E-post/Internett oslo@utdanningsforbundet.no tel fax Org. nr Bankkonto

2 Innhold: Budsjettuttalelse fra Utdanningsforbundet Oslo... 1 Innhold... 2 Friske bygg innen Utdanningsetaten..4 Bydeler og barnehager... 9 Faktaark 1: Mer penger til drift av barnehager og skoler Faktaark 2: Overfylte klasser.15 Faktaark 3: Antall elever per pedagogiske årsverk Faktaark 4: Mindreforbruk Faktaark 5: Barnehage- og skolebygg Faktaark 6: Arbeidsmiljø i barnehagene Faktaark 7: Pedagogisk bemanning i barnehagene 21 Side 2 av 21

3 Budsjettuttalelse fra Utdanningsforbundet Oslo Til grunn for Utdanningsforbundets budsjettuttalelse ligger byrådets budsjettforslag og grønt hefte og Utdanningsetatens konsekvensanalyse Friske bygg innen 17. mai 2014 Avsetningene til akutt rehabilitering og vedlikehold økes med 200 mill. for skolebygg 60 mill. for barnehagebygg Oslo kommune har i flere år satset mye på å bygge nye barnehage- og skolebygg og på å rehabilitere gamle. Kvaliteten på de nye og rehabiliterte byggene er gjennomgående bedre enn en god del av de eldre. Også for 2011 foreslår byrådet å avsette betydelige midler til dette, men det er fortsatt usikkert hvor mye som gjenstår før alle Oslos barnehage- og skolebygg kan friskmeldes. Vi har ikke funnet noen samlet oversikt over det antallet skoler og barnehager som fortsatt venter på godkjenning etter gjeldende forskrift for miljørettet helsevern. Vi tror det er enighet om at alle barn og elever fortjener bygg som er optimale for lek, utvikling og læring, med gode luft- og lysforhold, godt inneklima, tilstrekkelig støydemping og gode sanitærforhold. Vi opprettholder derfor utfordringen til bystyret om å arbeide for at Oslo kommune ved grunnlovens 200-årsjubileum 17. mai 2014 gir alle barn og elever friske bygg i bursdagspresang. Det krever at kommunen skaffer seg oversikt over utfordringene, utarbeider en plan og forplikter seg på finansiell oppfølging. Budsjettet har avsatt betydelige ressurser til rehabilitering og nye bygg idet det samlet er foreslått 9,6 mrd. for planperioden. Som i forrige års budsjett er det avsatt 300 mill. til rehabilitering av skolebygg. Det er imidlertid fortsatt etterslep i gjennomføring som krever økte avsetninger. Nye bygg kan ikke erstatte behovet for akutt vedlikehold og opprusting av bestående barnehager og skoler, og midler til rehabilitering må synliggjøres i budsjettet for å sikre at etterslepet blir hentet inn. Se Faktaark 5: Barnehage- og skolebygg Side 3 av 21

4 Utdanningsetaten Budsjettet navngir tiltak som er kostnadsdrivende, og ambisjonene for Osloskolen er høye. Men når rammene er begrenset, må tiltakene prioriteres og aktiviteten konsentreres rundt kjernevirksomheten. For tiltak ut over dette må det være budsjettmessig dekning. Osloskolen har et høyt ambisjonsnivå både når det gjelder å sette høye mål og til graden av måloppnåelse. Mange tiltak i 2011 er ikke møtt med en tilsvarende vekst i lærerårsverkene, og andel av ressursen som går til administrasjon og ledelse er heller ikke økt forholdsmessig. Rammekutt og omstillingstiltak i 2011-budsjettet vil føre til redusert lærerdekning. I 2012 avsettes kun 80 % av utgiftene per elev for økt elevtall. Dedikerte og engasjerte lærere, skoleledere og andre ansatte på skolene vil få dårligere muligheter til å løse oppgavene. Elevprisen må opprettholdes på minimum dagens nivå. Det forventes en elevtallsvekst på 1658 elever i grunnskolen og 78 elever i videregående skole. For å dekke elevtallsveksten er det lagt inn 116 millioner. Byrådets budsjettforslag innebærer et kutt på totalt 106 mill., 39,3 mill. i omstillingsuttak og 67 mill. til rammekutt. Resultat for skolene vil bli at kompensasjonen blir spist opp av kuttene. For skolene og elever til utredning i PPT vil kuttene kunne bety en reduksjon i stykkprisen: Kutt (i hele 1000) Ant. elever Kutt/elev Grunnskole Videregående skole Spes.und. gs Spes.und. vgs PPT Elever per undervisningsrelatert årsverk: År Grunnskole 13,8 13,9 14,0 Ikke tall (x) Ikke tall Videregående 10,7 10,1 11,2 Ikke tall Ikke tall (x) Med elevtallsøkning i 2010 og 2011 uten reell økonomisk kompensasjon vil elever/lærerårsverk øke. Kuttene tilsvarer en reduksjon på ca. 200 lærerårsverk. (Beregnet lønnskostnad kr per lærerårsverk.) IKT i osloskolen I henhold til Utdanningsetatens konsekvensanalyse (s 8), vil kostnaden for drift og investering i en infrastruktur og pc-dekning som tilfredsstiller målkravene, være underfinansiert med 32,1 mill. Ekstrakostnadene må tas innenfor rammetilskuddet til skolene. Kostnaden tilsvarer ca. 65 læreårsverk for skolene. Seniorkostnader ulikt fordelt på skole Side 4 av 21

5 Det er store forskjeller skolene imellom mht. antall seniorer. Seniorene vil etter 55 år og etter 60 år ha en redusert undervisningstid på henholdsvis 5,8 % og 12,5 %. I tillegg vil de ha en lønnsøkning tilsvarende kr etter fylte 62 år og en ekstra ferieuke fra fylte 60 år. Stipulert ekstrakostnad for en senior vil være ca. kr (Ekstra lønnkostnader for ansiennitet er ikke med i beløpet.) Et eksempel vil illustrere: Skole Ullern Oslo Katedralskole % - Andel seniorer 9,6 52 Ekstra kostnad Forskjellen utgjør i overkant av 7 lærerårsverk for de to skolene. Utdanningsforbundet mener man burde gi like rammevilkår til skolene når vi vet at over 80 % av driftsbudsjettet går til lønninger. Dette innbærer at kostnader for seniortiltak trekkes ut av etatens totalbudsjett før fordeling til skolene, og at disse midlene deretter må fordeles i henhold til reelt antall seniorer på den enkelte skole. Bygningsmessige forhold med økonomiske konsekvenser Skolene har i dag svært ulike bygningsmessige rammevilkår. I grunnskolen gis det særskilte økonomisk tildeling for små skoler (elevtall under 260). Enkelte skoler har klasserom som ikke er dimensjonert for mer enn 25 elever. Skolene blir tvunget til å presse inn flere elever enn normen tillater pga. stykkprisfinansieringen. Utdanningsforbundet mener at skoler med små klasserom umuliggjør store grupper. Dette bør det kompenseres for ved økte rammebevilgninger. Tidlig innsats, fullføre og bestå Utdanningsforbundet har pekt på viktigheten av større fleksibilitet i fag- og yrkesopplæringen fordi vi mener mange kan lære mer dersom de får en bedre tilrettelagt og mer praksisnær opplæring. Behovet for en praktisk innretning av videregående opplæring er i dag større enn tilbudet. Det trengs mer veksling mellom opplæring i skole og bedrift i yrkesfagopplæringen, og Oslo kommune må forplikte seg til å etablere flere kommunale læreplasser. Budsjettforslaget sier at det skal sikres tilgang på læreplasser og være bedre samsvar mellom søkning og tilbud. Samtidig trekkes tilskudd på 12,5 mill til lærebedrifter. Resultatet av en overgang for lærlinger fra bedrift til skole gir en ytterligere teoretisering av yrkesfagene og kan resultere i at enda færre elever/lærlinger fullfører og består. Et fagbrev fra skole kan i tillegg få karakter av et B-fagbrev, noe som igjen medfører at disse elevene vil ha vanskeligere med å få arbeid på et seinere tidspunkt. Karlsen-utvalget har foreslått en rekke forbedringer av yrkesfagopplæringen, blant annet tettere oppfølging av den enkelte, mer fleksible løp, kompetanseheving for lærere og instruktører, og tilgang på utstyr og råvarer. Sentrale så vel som lokale myndigheter bør følge disse forslagene. Alle elever skal lære mer og elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal styrkes i et trygt læringsmiljø. I Byrådets forslag til budsjett er det nevnt flere tiltak for å nå disse målene, blant annet satsing på tidlig innsats, styrking av elevenes ferdigheter i basisfagene og læringsstøttende tiltak i Aktivitetsskolen og Sommerskolen. Alle Side 5 av 21

6 elever skal tilbys leksehjelp med faglig fordypning. Av nye tiltak nevnes nytt talenttilbud innen musikk. Ballettklassen på Ruseløkka videreføres. Utdanningsforbundet Oslo mener dette er gode tiltak som kan bidra til å fremme mangfold og gi bedre resultater i osloskolen, selv om vi nok gjerne så at såkalte talenttilbud også ble lokalisert i andre deler av Oslo. Men slike spesielle tiltak må ikke gå på bekostning av kjernevirksomheten. Vi har tidligere dokumentert at den andelen av budsjettet som brukes til ordinær undervisning i samlet klasse, har sunket i takt med at nye tiltak iverksettes. Det betyr at lærertimer forsvinner ut av klasserommene der de fleste elevene befinner seg. Det er derfor en forutsetning at tiltak som skal sikre at elever fullfører og består, blir fullfinansiert. Vi er glad for den positive resultatutvikling som måles i osloskolen. Likevel er det fortsatt for mange som sliter. 8 timers leksehjelp på trinn vil kunne bidra til en god hjelp til den enkelte elev og være ett av bidragene i tidlig innsats. Men god leksehjelp med faglig fordypning krever fagutdannede leksehjelpere. Utdanningsetaten legger til grunn at pedagogisk personale skal ha ansvar for innhold og veiledning til tilbudet. Oslo kommune er kompensert med ca 37 mill. i rammeoverføring fra staten i Manglende kompensasjon i budsjettet for utvidet timetall og 8 timers gratis leksehjelp er ca. 37 mill. Personalet i Aktivitetsskolen må få tilbud om å øke sin kompetanse i samsvar med de krav de nå stilles overfor. Det må tilretteslegges for et samarbeid mellom skole og Aktivitetsskole. Personalet i Aktivitetsskolen må få felles planleggingstid med skolen slik at lærere og tilsatte i Aktivitetskolen kan samarbeide om de fellespedagogiske oppgavene. Behovet for kompetanse og tidsressurs må kartlegges og kostnadsberegnes. Budsjettet må styrkes i samsvar med økte krav: Tilskudd til lærebedrifter: 12,5 mill. Kompensasjon for leksehjelp og timetallsøkning: 37 mill. Talentklasser: 3,54 mill. Kompetanseøkning og samarbeid for Aktivitetsskolen: Tillegg i henhold til kartlegging Side 6 av 21

7 Rekruttere og beholde I budsjettforslaget skriver byrådet at Oslo skal vinne kampen om de beste lærerne gjennom et sett av tiltak for å beholde og tiltrekke seg dyktige lærere, og satse sterkt på målrettet rekruttering for de skolene som trenger det mest. Midler bør tilføres slik at tiltak kan videreføres uten å gå på bekostning av skolenes generelle handlingsrom. Kompetansetiltak Behovet for økte midler til kompetansetiltak er 17,1 mill. Både nåværende og potensielle ansatte blir tiltrukket av muligheter for økt kompetanse, og slike tiltak kreves for kontinuerlig å oppdatere arbeidstakernes kunnskap. Rekruttering Utdanningsetaten foreslår å øke antall skoler i tiltakspakken fra 22 til 30 fra skoleåret 2011/2012. Dette vil medføre en ekstrakostnad på 10,2 millioner. Dersom dette gjøres, må andre aktiviteter i skolene utgå, og elevtilbudet vil bli rammet som konsekvens. Dette samsvarer ikke med målsettingen om å være den mest attraktive arbeidsgiveren for lærere. En utvidelse av tiltakspakken må finansieres gjennom friske midler i tillegg til rammebudsjettet. Teach First. Dette prosjektet skal rekruttere realistlærere til osloskoler med spesielle utfordringer og bør videreføres. Kostnaden på 2,3 mill må komme som friske midler som et tillegg i budsjettet. Arbeidsmiljø, måloppnåelse og rekruttering Det er for få lærere til osloskolens elever, og forholdene blir verre. Resultatet er at lærere får ansvaret for stadig flere elever samtidig som antall oppgaver og kravet til oppfølging og måloppnåelse øker. Rektor står som garantist for at gruppestørrelsen er pedagogisk forsvarlig, men har egentlig ikke noe reelt valg slik budsjettsituasjonen er på mange skoler i dag. Det er problematisk å rekruttere inn til et yrke der arbeidsforholdene stadig blir vanskeligere. Skolen må kunne øke antall årsverk i takt med elevtallsøkningen, og elevprisen må derfor ikke synke. For mer informasjon, se Faktaark 3. Behov for kompetanse I byrådets budsjettforslag sies det at høyt kvalifiserte lærere og god skoleledelse er en forutsetning for høyt læringstrykk og gode elevresultater. Dersom byrådet mener dette, må budsjettet økes med 17,1 mill. for å kunne tilby videreutdanningstilbudene fullt ut. Tallene er hentet fra Utdanningsetatens konsekvensanalyse: Lærerløftet (tall i mill.) Budsjett for Lærerløftet Oslo 15,9 Egenandel til statlig stipendordning, ved 19 full benyttelse Kommunal stipendordning 14 Behov for økt bevilgning 17,1 Side 7 av 21

8 Spesialundervisning og PPT PPT Det er lagt inn en økning på 2,3 mill. for å møte elevtallsveksten, med varslet justering av denne etter ny elevtelling pr Videre er det innarbeidet et rammekutt med 0,5 mill. Det er altså ingen reell økning, snarere tvert imot. Bystyrevedtaket om organisering av spesialundervisning i grunnskolen innebærer høye ambisjoner for PPTs rolle og funksjon. PPT skal bl.a. veilede og bidra til kompetanseutvikling i forbindelse med tidlig innsats og styrking av spesialundervisningen på bostedsskolene. Bystyrevedtaket om spesialundervisning inneholder etablering av fem fagteam på tvers av de eksisterende PPT-kontorene, med forskjellige vanskegrupper som sine ansvarsområder. Disse fagteamene skal bestå av fagpersoner fra de seks eksisterende teamene, samtidig som nåværende organisering med faste PPT-rådgivere på hver skole opprettholdes. Det er vanskelig å se for seg dette innført uten en økning av ressurser i form av stillinger, særlig sett i sammenheng med målet om ytterligere reduksjon av saksbehandlingstid. Bystyrevedtaket presenterer et tiltak for å gjøre arbeidet i PPT mer attraktivt, nemlig å etablere en karrierestige knyttet til spesialisering. Dette er ikke synliggjort i budsjettet i form av midler satt av til videreutdanning og annen kompetanseheving. Spesialundervisningen Budsjettet har en økning på 8,0 mill. for spesialundervisning. Rammekutt er innarbeidet med 2,1 mill. Bystyrevedtaket om spesialundervisning innebærer blant annet en styrking av bostedsskolenes tilbud om spesialundervisning slik at foresatte har reell valgmulighet mellom spesialskole og bostedsskole. Fritt skolevalg skal gjelde alle elever, også de med behov for et helhetlig spesialpedagogisk tilbud. De foreslåtte spesialpedagogiske tiltakene kan ikke realiseres innenfor nåværende økonomiske rammer. Utdanningsforbundet Oslo har i sine uttalelser til bystyresaken om spesialundervisning påpekt at målet om likeverdig tilbud for disse elevene er urealistisk. Spesialskolene og spesialgruppene har en kompetanse og et fagmiljø som er umulig å bygge opp med de rammer som bostedsskolene opererer innenfor. Veiledning til og kursing av skolene fra blant annet PPT kan ikke anses å være tilstrekkelig for å oppnå slik likeverdighet skolene må settes økonomisk i stand til selv å skaffe seg/bygge opp denne kompetansen. Det må også være avsatt midler til de tiltak som må iverksettes midt i skoleåret når elever flytter til ny skole.. Side 8 av 21

9 Bydeler og barnehager Kvalitet og innhold i barnehagen Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter (rammeplanens formålsparagraf). Oslo kommune vil med sitt budsjettforslag legge føringer for hva Oslobarnehagene skal inneholde. Prosjektet Oslobarnehagen må balansere mellom å gi et overordnet mål og det å gripe inn i metoder og rutiner som barnehagene selv har rett og kompetanse til å utforme (Lov om barnehager). Mangfoldet må bli mer sentralt enn det prosjektet bærer preg av nå. Barnehagene har i lang tid drevet med både omsorg og læring. Slik vi forstår byrådet, ønsker de å rette et spesielt fokus på læringsaspektet. Vi oppfatter at det går på bekostning av helhetssynet på barnet. Mål i barnehagen skal være prosessmål, jf. Lov om barnehager. Prosessmål sier hva barna skal oppleve og erfare i barnehagen, for opplevelser og erfaringer gir stor læringseffekt. Målsettinger knyttet opp mot resultater, såkalte resultatmål, er skolens ansvar. Barn utvikler seg svært forskjellig, og barnehagen skal være et sted der alle barn opplever mestring og får lærelyst før skolestart. Barnehagen skal ikke drive med opplæring slik det drives i skolen. De store kvalitetsforskjellene budsjettforslaget viser til, løses ikke gjennom standarder for ferdigheter og krav til barnehagene, men gjennom en helhetlig satsing på sektoren hvor kompetanseøkning, rekruttering av førskolelærere og nok ressurser til drift og vikarer blir ivaretatt. Det store antallet dispensasjoner gir også kvalitetsforskjeller mellom barnehagene. Så lenge det ikke blir satt inn vikarer i barnehagen, får ikke barnehagen mulighet til å gjennomføre sine planlagte aktiviteter. Standarder fører ikke til kvalitetsøkning i seg selv, det gjør økte ressurser til å gi barna opplevelser. Vi mener at de varslede måltall, nøkkelindikatorer og standarder for ferdigheter i språklæringstilbudet kan være i strid med Lov om barnehager. Forskriften sier: Både barn og foreldre kan reagere dersom for mye av det barn sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering. Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas foreldre/foresatte. (s 49) og også: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehagen står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. (s 47) Dette er lite forenlig med det vi opplever byrådet ønsker her. Overgang mellom barnehage og skole er et viktig område for Utdanningsforbundet Oslo. I veilederen Fra eldst til yngst (s 13) står det: Å skape gode og sammenhengende læringsløp er ikke ensbetydende med at barnehagen skal preges av skoleforberedende innhold i betydningen av økt fokus på kunnskaps- og ferdighetsmål. Det blir nå satset på et program som gjennom mandatet akkurat forespeiler bruken av slike målsettinger. Slik vi ser det, legges det opp til en testkultur og offentliggjøring av resultater på lik linje med skolen. Det er viktig at byrådet tar hensyn til barnehagens egenart når man søker å skape en barnehage med mer kvalitet. Side 9 av 21

10 Drift av nye barnehager til private aktører I budsjettforslaget finner vi: Byrådet vil legge til rette for at alle nye barnehager som etableres i kommunale barnehagebygg skal driftes av private aktører. Ut fra det vi kjenner til, driver private aktører tildels billigere enn kommunale barnehager på grunn av lavere bemanning, lavere lønns- og pensjonsutgifter, lavere utgifter til barn med nedsatt funksjonsevne, og fordi administrative stillinger for tilsyn og godkjenning kostnadsføres på kommunale barnehager. Hvis Oslo kommune ønsker kvalitet i barnehagene og likeverdige lønns og arbeidsvilkår for de ansatte, er det ikke billigere å drifte disse privat. Dette bekreftes gjennom rapporten fra Telemarksforsking, Kostnadsforskjeller i barnehagesektoren. Se nettside Vi ber derfor primært om at forslaget avvises. Alternativt ber vi om at Oslo kommune ved utsetting av drift til private aktører i kommunale bygg skal stille krav om tilsvarende bemanning og at ansatte sikres samme lønns- og arbeidsvilkår som i kommunale barnehager. Det siste vil være i tråd med kravene i ILO-konvensjon 94. Bydelsbudsjettene må økes Ansvaret for drift av barnehagene er delegert til bydelene. I det ligger det å forvalte de kommunale barnehagene på en slik måte at Lov om barnehager kan bli oppfylt, i tillegg til å jobbe i forhold til byrådets egne prioriterte målsettinger for barnehagesektoren. Finansiering av barnehagene går nå over fra å være øremerket til å bli en del av rammefinansieringen. Utdanningsforbundet Oslo har sett over flere år at bydelene sliter med å sette av nok ressurser til en kvalitetssatsing i barnehagesektoren. I tillegg til bygg som forfaller og mange pedagogiske ledere på dispensasjon, klarer ikke bydelene å finansiere helt grunnleggende tiltak for å nå sine egne mål. Dette kan være kompetanseheving av personalet, innkjøp av pedagogisk materiell, inndekking ved sykefravær med vikarer og å gi overtidsbetaling for faglige møter på kveldstid, da barnehagepersonell har liten mulighet til dette i arbeidstiden. Vi ser ingen ting i dette budsjettet som vil bedre situasjonen i barnehagene, snarere tvert imot. Bemanningen er på grensen til det uforsvarlige pga. stort sykefravær, og innkjøpsstopp, overtidsstopp og ansettelsesstopp forekommer fra tidlig på våren. For å få budsjettet i balanse bruker flere bydeler refunderte sykepenger til drift på andre områder istedenfor å sette inn vikarer der sykefraværet forekommer. Når vi vet at sykefraværet i barnehagene er på gjennomsnittlig 11,5 %, har det store konsekvenser for bemanningen i barnehagene. En tilstrekkelig bemanning i henhold til grunnbemanningsavtalen er det som sørger for en forsvarlig drift, læring og kvalitet i barnehagen (riksrevisjonens undersøkelse 2009). Oslo kommune sier gjennom budsjettforslaget at prioriteringen av nye barnehager er viktigere enn å ivareta de gamle barnehagene. Dette er en uforståelig prioritering da vedlikeholdsbehovene blir større og dyrere for hvert år som går. Det har vi sett til det fulle i Osloskolen. Personalet, som er den viktigste ressursen i en barnehage, blir sykemeldt av Side 10 av 21

11 arbeidsmiljøet. Støy og dårlige bygg er noen av faktorene for et svært høyt sykefravær, der førskolelærere lå høyest av alle gruppene i 4.kvartal 2009 og har vært økende. SSB Sykefraværsprosent 4. kvartal 2008 og 4. kvartal kvartal 2008 (%) 4. kvartal 2009 (%) Politi 4,7 4,0 Fysioterapeuter 4,9 4,7 Ergoterapeuter 6,9 7,0 Sykepleiere 8,0 8,2 Skoleledere 5,8 6,4 Ped.personale i skoler 6,5 7,1 Ped.personale i barnehager 8,8 9,1 Utdanningsforbundet krever at bystyret fatter vedtak om at Bydelsrammene økes slik at underskudd ettergis og det blir en reell styrking av bydelsbudsjettet Vedlikeholdsmidlene økes med 60 mill Rekruttere og beholde førskolelærere Erfaringer viser at det er store ulikheter fra bydel til bydel i forhold til hvordan det satses på å rekruttere og beholde førskolelærere. Dette skaper en intern konkurranse om de samme førskolelærerne, noe som vi opplever som lite hensiktsmessig for Oslo som helhet. Konkurransen med omkringliggende kommuner er den konkurransen Oslo må vinne. Oslo kommune må være mer offensive i forhold til overordnede konkrete tiltak og ikke la det bli opp til hver enkelt bydel å løse denne utfordringen. Utdanningsforbundet Oslo ønsker konkrete tiltak og en langsiktig plan for å gjøre det attraktivt å bli førskolelærer i oslobarnehagene. Byrådet sier i budsjettforslaget: Byrådet vil beholde og tiltrekke seg faglig gode pedagoger til barnehagene. I budsjettforslaget for 2010 sto det videre: ved å tilby konkurransedyktige arbeidsbetingelser. Vi er forundret over at Oslo kommune ikke lenger ønsker å være konkurransedyktige. Oslo kommune har en unik mulighet nå til å vise at de ønsker førskolelærere og rekruttere flere til Oslo kommune. Førskolelærerne sier selv at de ønsker økt pedagogtetthet. Flere pedagogstillinger i barnehagen er rekrutterende, og et større fagmiljø vil gjøre barnehagen til en mer attraktiv arbeidsplass for førskolelærere. Vi ser at nye barnehager i Oslo, som har lagt opp til flere pedagogstillinger, faktisk får full dekning jf. Margarinfabrikken barnehage. Ledelsesressursen i barnehagene må styrkes slik at styrerne har mulighet til å ivareta helheten i lederperspektivet til det beste for barn, foreldre og ansatte. Kjøkkenassistentene ønskes gjeninnført, og de økonomiske midlene må økes slik at kompetanseheving, vikarmidler og fysisk arbeidsmiljø i barnehagene bedres. Side 11 av 21

12 Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning har vært et viktig tiltak for å rekruttere flere førskolelærere. Vi forventer at Oslo kommune viderefører denne satsingen i tillegg til en kortsiktig rekrutteringsstrategi. Utdanningsforbundet Oslo krever at bystyret fatter vedtak om: At det settes ned et partsammensatt utvalg som skal utarbeide en langsiktig overordnet plan for å rekruttere og beholde førskolelærere i Oslobarnehagene. At det settes av 15 mill. i 2011, sentralt i Oslo kommune, til tiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. At 10 mill. til kompetanseheving av pedagogisk personale i barnehage kommer i tillegg til ordinære driftsrammer. Se Faktaark 7: Pedagogisk bemanning i barnehagen. Bemanning i barnehagen Bruken av deltidsplasser har gått fra 13,1 % i 2002 til 3,4 % i 2009 i kommunale barnehager i Oslo. Landsgjennomsnittet for bruk av deltidsplasser i 2008 var på 11 %. Barnehagens bemanning har ikke økt i takt med utviklingen. Vi ser tvert om at i enkelte bydeler øker antall barn pr. ansatt. Dette bryter med grunnbemanningsavtalen i Oslo kommune. Stortingsmelding 41 setter søkelys på flere ansatte og mindre barnegrupper. Flere ansatte må til for at grunnbemanningen økes i hele åpningstiden slik at man unngår at én ansatt er alene med alle barna i barnehagen. Arbeidsmiljøundersøkelse fra 2007 i regi av Utdanningsforbundet: Offentlige barnehager venter lenger med å sette inn vikar enn i de private. Oslo kommune som tariffområde skiller seg negativt ut. 37 % svarer at man venter over 14 dager med å sette inn vikar. Etter 0-3 dager Etter 4-14 dager Over 14 dager PBL-A 73 % 22 % 5 % Oslo kommune 26 % 37 % 37 % KS 73 % 20 % 7 % Annet 72 % 22 % 7 % Totalt 69 % 22 % 9 % Det vil si at over en tredjedel av våre medlemmer i Oslo som deltok i undersøkelsen går over 14 dager underbemannet ved sykdom. Dette er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. At man ikke setter inn vikar utover arbeidsgiverperioden, betyr at man tjener penger på sykdom. Enkelte bydeler legger inn inntjening på sykelønnsrefusjonen i sine budsjetter. Vi har ikke registrert en bedring siden 2007 til tross for at Oslo kommune har vært klar over dette lenge. Norge er det eneste av 25 undersøkte OECD-land som verken har 50 % pedagoger eller 80 % av ansatte med barnehagefaglig kompetanse. Side 12 av 21

13 Pedagogtettheten i Oslo er under landsgjennomsnittet. Tall fra 2008 viser at pedagogtettheten på landsbasis ligger på 32,9 % mens den i Oslo er 27,4 %. I 2009 var det 940 dispensasjoner i kommunale og private barnehager i Oslo. Kommunale barnehager har hatt en økning fra 287 dispensasjoner i 2006 til 581 dispensasjoner i Andelen personer med annen pedagogisk utdannelse som innehar dispensasjoner, er synkende. Situasjonen i Oslo gjør at Oslo kommune må intensivere sitt arbeid med å rekruttere og beholde førskolelærere. Vi ser at barnehagene i Oslo blir større uten at styrerressursen økes tilsvarende, og at det er stor variasjon mellom bydelene i forhold til hvor mye ressurser som settes av til ledelse. Dette får konsekvenser for det tilbudet barnehagene kan gi barn og foreldre. Vi ser i dag at styrerressursen i dag er satt under press. I flere bydeler ønsker man nå, som en del av budsjettinnsparinger, å redusere ledelsen i barnehagene. Utdanningsforbundet mener den heller må styrkes og utfordrer bystyret til å være klar på dette. Side 13 av 21

14 Faktaark 1: Mer penger til drift av barnehager og skoler Etter Utdanningsforbundet Oslos syn er det store utfordringer i barnehage og skole. Vi ser ikke at byrådet tar nye eller offensive grep for å bedre kvalitet og innhold, ut over det å formulere ambisiøse mål og videreføre noen satsinger. Det er positivt at byrådet holder tempoet oppe i barnehageutbyggingen, men etter vårt syn trengs et tilsvarende engasjement i en satsing på å rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene. Det er også positivt at byrådet skal satse store midler på skolebygg, men det må også satses på innhold og kvalitet. Utdanningsforbundet Oslo har mål for barnehage og skole som i stor grad er sammenfallende med byrådets. Våre medlemmer og alle andre ansatte i barnehage, skole, voksenopplæring og støttetjenester ønsker å gjøre en god jobb i forhold til hvert enkelt barn og hver enkelt elev. Undersøkelser viser at førskolelærere, lærere, styrere og skoleledere trives med jobben og synes den er viktig. De ansatte vil gi alle barn og elever et godt utgangspunkt for å takle alle de utfordringer livet byr på, samtidig som de skal utvikle seg i tråd med egne forutsetninger og ønsker. Det handler om å lære grunnleggende ferdigheter, bli motivert, få utfordringer og oppleve mestring, strekke seg mot høye mål, være trygg i et miljø uten vold, mobbing og rasisme, få leke og utfolde seg, få hjelp og støtte når en trenger det, bli sett av voksne som ser spesielle behov og som har kompetanse til å hjelpe. De pedagogisk ansatte møter dilemmaer i forhold til hvordan man bruker tida. De vurderer kontinuerlig hvilke barn og elever de må bruke tid på, samt hvordan en forbereder seg, evaluerer og dokumenterer. Det er nesten alltid andre prioriteringer en kunne gjort; andre barn, andre elever, andre foresatte som kunne vært prioritert. I tillegg har en kolleger og ledere som også har behov for oppmerksomhet, hjelp, en samtale, et møte, en tilbakemelding, en vurdering eller en oppklaring. Men tida setter grenser. Utdanningsforbundet Oslo får i større og større grad tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og medlemmer om dette, og vi ser i arbeidsmiljøundersøkelser og annen dokumentasjon at noen sliter med å få gjort det som kreves. Samtidig forteller mange at de kunne gjort mye veldig mye bedre hvis de hadde hatt mer tid eller ansvar for færre barn og elever. Pedagogisk personale, både ledere, førskolelærere og lærere, jobber nå annerledes enn for få år siden. Det skyldes en bevisst nasjonal og lokal satsing. I oslobarnehagene og i osloskolen har det vært innført nye nasjonale styringsdokumenter (rammeplan for barnehagene, ny barnehagelov, nye læreplaner etter kunnskapsløftet), og lokalt har bystyret og byrådet vedtatt blant annet ABC 123, skriftlig vurdering på barnetrinnet, ulike kartlegginger og prøver. Det har vært brukt mye penger på å oppgradere kompetansen hos lærere og skoleledere, ikke så mye på førskolelærere og styrere. Dette har skjedd samtidig med reduserte økonomiske rammer for den delen av budsjettene som brukes til drift i barnehagene og undervisningsrelatert virksomhet i skolene. Det har hatt som følge at lærere har fått stadig flere elever å forholde seg til i undervisningssituasjonen, samtidig som vikarbruken i barnehagene og skolene har gått ned, og samtidig som Oslo fremdeles mangler ansatte med godkjent pedagogisk utdanning i barnehagene. For å nå de høye målene trenger barn og elever kompetent personale i alle stillinger, og de trenger førskolelærere og lærere med mer tid. Side 14 av 21

15 Faktaark 2: Overfylte klasser/grupper Aktivitetsplanen for skoleåret 2011/2012 i videregående skole legger opp til gruppestørrelser som er urovekkende høye. For noen skoler er det sikkert et fornuftig valg med store grupper i og med at elevene ikke møter til første skoledag eller slutter. For mange skoler, de best søkte, vil gruppestørrelsene/elevtallene være de samme som forslaget, eller eventuelt øke, igjennom skoleåret. Stykkprisfinasieringen presser fram store klasser/grupper. For noen tilfeldig utvalgte skoler vil aktivitetsplanen 2011/2012 resultere i følgende gruppestørrelser: Skole: Språk, samf.fag, økonomi Realfag Elvebakken vgs Lambertser vgs Berg vgs Gruppestørrelse: Utdanningsforbundet har foretatt en elevtelling, pr , ved 4 utvalgte videregående skoler i faget engelsk på Vg1. Tallene er som følger: Skole: VG1A VG1B VG1C VG1D VG1E VG1F VG1G A B x) C D x) skole dimensjonert for 25 elever/klasse. VG1A, VG1B osv viser den enkelte klasse/gruppe på den samme skolen. Vi spurte også hvor stor den største gruppen på skolen med én lærer var: Gruppe A B C D Ant. Elever For alle skolene var de største gruppene i faget matematikk. Fra Opplæringsloven 8-2: Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Side 15 av 21

16 Faktaark 3: Antall elever per pedagogiske årsverk Vi ser en stadig økning i antallet elever per lærer. Siden 1999 er økningen på nesten 40 %. Utdanningsforbundet Oslo mener denne utviklingen ikke fremmer skolenes muligheter for å gi et best mulig tilbud til elevene basert på individuelt tilpasset opplæring. Vi har laget en oversikt over utviklingen av antall elever per lærer i grunnskolen. I 2002 ble den såkalte skolepakka innført, noe som innebar at lærere skulle undervise mer. I utviklingen etter det ser vi en reduksjon av lærertettheten på bakgrunn av kutt i skolenes rammer. Antall elever pr. lærer: Gr.skole ,6 13,1 13,8 13,9 14,0 Vg.skole 12,0 11,1 10,7 10,7 10, Tallene er antall elever per pedagogisk årsverk. Tallene er hentet fra Utdanningsetatens årsberetninger og budsjettforslaget. Tallet på antall elever per pedagogiske årsverk er en god indikator på ressurssituasjonen i skolen, og særlig når man sammenligner utviklingen fra år til år. Ser man isolert på tallene, gir de imidlertid ikke direkte uttrykk for hvor mange elever en lærer faktisk har i undervisningssituasjonen, blant annet fordi: Det er forskjell i antall timer elevene har og antall timer læreren underviser. o Så lenge lærernes undervisningstid er lavere enn elevtimetallet, vil statistikken vise færre elever per pedagogiske årsverk enn det antall elever lærerne i snitt faktisk har ansvar for i undervisningstimene. Det er forskjell i antall elever lærerne har å forholde seg til. o Så lenge det ved yrkesfaglig studieretning og en rekke praktisk-estetiske fag er i underkant av 15 elever per lærer, vil antall elever per undervisningstime for andre lærere øke. o Så lenge det foregår tilpasset undervisning utover det ordinære tilbudet (altså til enkeltelever/smågrupper), vil tallet for andre lærere øke. Begrepet pedagogiske årsverk omfatter mer enn selve undervisningen. Skolene er ilagt stadig flere oppgaver som følge av delegering. Dermed vil andelen av de pedagogiske årsverkene som brukes til annet arbeid enn til direkte undervisningsforemål, øke, og det blir mindre tid til oppfølging av den enkelte elev. Fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) kan man se på tilsvarende tall for resten av landet. Der fremkommer det at utviklingen i Oslo har vært lik utviklingen ellers i landet. Sammenligner man den offentlige skolen med de private, ser man at på landsbasis er antallet elever per lærerårsverk lavere i de private grunnskolene enn i de kommunale. Side 16 av 21

17 Faktaark 4: Mindreforbruk I Utdanningsetatens årsberetninger er det en sammenligning av budsjett og regnskap. I perioden fra 2004 til 2008 er tallene som følger: Årstall Mindreforbruk 106,4 197,0 113,8 221,9 237,4 undervisning i millioner kroner Justert mindreforbruk i millioner kroner 64,5 135,3 16,5 31,9 1,7 Det kan virke underlig at skolene samlet sett har et mindreforbruk på mellom 100 og 200 millioner hvert år. Det justerte mindreforbruket gir imidlertid et bedre bilde av situasjonen enn det budsjetterte mindreforbruket, og årsakene til mindreforbruket er mange. En vesentlig del av statlige midler blir bevilget ett år og skal brukes året etter. Det mindreforbruket som oppstår, er dermed ikke reelt, og det vil være i samsvar med til enhver tid gjeldende tilskuddsordninger. Dette betyr at mindreforbruket ikke akkumuleres, men innebærer en buffer som varierer noe fra år til år, og som vil bli disponert i henhold til intensjonen innenfor planperioden. I Utdanningsetatens konsekvensanalyse står det blant annet om tildeling av midler til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere: Statens tildelingsprinsipp tilknyttet per capita- tilskuddet og norskopplæringen for asylsøkere, med forskuddsvis tildeling av midler for alle personer i målgruppen, innebærer at kapittelet de kommende år fortsatt vil få vesentlig mindreforbruk. Dette mindreforbruket er altså ikke uttrykk for noen overbudsjettering. Den bufferen som skolene tidligere har hatt, er nå i realiteten borte, og skolene er nå i en mer sårbar situasjon enn tidligere. En annen årsak til et tilsynelatende mindreforbruk er knyttet opp mot telledatoer. Skolene får tildelt et budsjett i januar som bygger på antall elever per året før. Budsjettet justeres 01.05, og deretter i samsvar med elevtallsutviklingen. Skoler som har flere elever vil få tilført ekstra midler etter telledatoen, dvs. i oktober/november. En del av disse midlene får ikke skolene brukt før årsskiftet, noe som innebærer at skolene sitter igjen med et tilsynelatende overskudd på årsregnskapet. En tildelingsmodell som er basert på flere telledatoer, skaper en uforutsigbar budsjettsituasjon for skolene og forklarer også en del av mindreforbruket. Det ligger en sterk forventning til den enkelte skole om at budsjettene holdes. Budsjettoppfølging er en vesentlig del av Utdanningsetatens kontroll med skolene og rektor. Skolene utviser også en god budsjettdisiplin. Utdanningsforbundet Oslo utelukker ikke at en slik uttalt vektlegging påvirker rektors styring av budsjettet, og at mindreforbruk oppstår som følge av en for forsiktig linje. Side 17 av 21

18 Faktaark 5: Barnehage- og skolebygg Barnehagebygg Vedlikehold Oslobarnehagene må være gode og forsvarlige for barn og ansatte som befinner seg der daglig. Det er i dag barnehager i Oslo som har et så dårlig inneklima at de ikke er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Ansatte i barnehager melder om store plager som resultat av støy, støv og smuss. For noen barnehager er plagene så store at det innebærer umiddelbar helserisiko. Utdanningsforbundet registrerer at vedlikeholdsetterslepet fortsatt er stort, anslått til 600 mill. i Byrådet foreslår å investere 80 mill. i 2010 til reetablering. Dette vil føre til at vedlikeholdsetterslepet økes, ikke reduseres. Den manglende bevilgningen av midler til vedlikehold gjør at arbeidsforholdene i de eksisterende barnehagene forverres. Gode arbeidsbetingelser er en forutsetning for å beholde og rekruttere arbeidskraft. Forverrede arbeidsforhold vil gjøre det mindre attraktivt for førskolelærere å søke seg jobb i barnehagene, samtidig som det fører til høyere sykefravær blant de ansatte. Barna som oppholder seg i disse omgivelsene har stor risiko for å utvikle astma og allergi. Derfor er det nå på tide at byrådet tar problemet alvorlig og prioriterer det i budsjettet. Det fysiske arbeidsmiljøet Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, er det spesielt inneklimaet som er en stor utfordring for de ansatte i barnehagene. I SSBs undersøkelse fra kommer det frem at den yrkesgruppen førskolelærere tilhører, er utsatt for langt dårligere inneklima enn alle sysselsatte under ett. Hele 39 % oppgir at de er utsatt for dårlig inneklima. Med inneklima menes trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon og dårlig inneklima generelt. Mens 5 % av alle sysselsatte sier de er utsatt for sterk støy mesteparten av tiden, er tallet 38 % for førskolelærerne (fra Utdanningsforbundets rapport om arbeidsmiljøet i barnehagen fra 2007). Disse funnene blir igjen bekreftet i vår siste undersøkelse i samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund. Der oppgir hele 48 % av de ansatte i barnehage at de plages av støy, og hele 25,4 % plages av støv og smuss. I en studie som nylig er utført av arbeidsforskningsinstituttet AFI, blir støy gjennomgående påpekt som et problem. Det fører til hodepine, det reduserer tålegrensen for irritasjon på kort sikt, og en opplever å bli psykisk utmattet på lang sikt. (s.29, AFI- notat 9/2008) I Utdanningsforbundets spørreundersøkelse fra 2007 ble respondentene (førskolelærere) bedt om å prioritere inntil seks tiltak som er viktige for at de skal fortsette å arbeide i barnehagen. 64 prosent har gitt bedre fysisk arbeidsmiljø prioritet. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI-notat 9/2008) har slått fast at det fysiske arbeidsmiljøet er den enkeltstående faktoren som i størst utstrekning viser negative utslag. Oslo kommune bør ta et ansvar for å ta tak i dette hvis det skal være konkurransedyktige arbeidsvilkår for ansatte i oslobarnehagene. Side 18 av 21

19 Utdanningsforbundet Oslo har tro på at bedret arbeidsmiljø vil være et tiltak for å rekruttere og beholde førskolelærere i oslobarnehagene. Skolebygg Selv om Oslo kommune i de siste årene har brukt flere milliarder kroner på osloskolens bygningsmasse, er det fortsatt et enormt vedlikeholdsetterslep og behov for å utvide kapasiteten. Byrådet har i forslag til budsjett satt av 300 millioner kroner til vedlikehold av og akuttiltak for skolebygg. Dette er en reduksjon på 200 millioner fra budsjettforslaget fra i fjor. Vedlikeholdsetterslepet er fortsatt stort. Utdanningsforbundet Oslo påpekte i fjorårets budsjettuttalelse at 500 millioner ikke er tilstrekkelig for at vedlikeholdsetterslepet skal reduseres. En ytterligere reduksjon vil forverre situasjonen og gjøre at dårlige arbeidsforhold for mange elever og ansatte ikke vil bli bedret. Store deler av de midlene som er bevilget de senere årene er brukt til å utbedre tak, skifte vinduer og etterisolere bygg for blant annet å redusere oppvarmingsutgifter. Utdanningsforbundet Oslo er bekymret for at det dårlige innemiljøet ved flere osloskoler påvirker læringsutbyttet for elevene og helsen til både ansatte og elever i negativ retning. For å understreke behovet knyttet til økte midler til vedlikehold, og ikke reduserte midler som byrådet foreslår, viser vi til Undervisningsbyggs konsekvensanalyse der det står følgende: Samlet sett gjøres det betydelig investering i Osloskolen. Fra foretakets side hadde det likevel vært ønskelig med ytterligere midler til rehabilitering, for å forebygge økt vedlikeholdsetterslep og redusere risikoen for kapasitetsbortfall dersom skoler må stenges helt eller delvis. I budsjettforslaget står det at man vil jobbe for standardisering av skolebygg. Utdanningsforbundet Oslo ser behovet for å utarbeide standarder som kan bedre arbeidet med utarbeidelse av skolebygg. Det er likevel en del utfordringer knyttet til dette. En hovedutfordring er arealnormer. Standardisering må ikke innebære en arealeffektivisering som forringer lærings- og arbeidsforhold for dem som er i skolen; elever og ansatte. Side 19 av 21

20 Faktaark 6: Arbeidsmiljø i barnehagene Utdanningsforbundet Oslo vil fokusere på de arbeidsmiljømessige sidene ved å jobbe i barnehagene. Et bedre arbeidsmiljø er et viktig tiltak for å beholde kvalifiserte i yrket og for å tiltrekke seg ny, kvalifisert arbeidskraft. Faktaopplysningene her er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse fra 2000, 2003 og I tillegg har vi tall fra rapport om arbeidsmiljøet i barnehagen, foretatt av Utdanningsforbundet i 2007, Kartlegging av inneklima i skoler og barnehager foretatt av Norges Astma- og Allergiforbund i samarbeid med Utdanningsforbundet i 2009, arbeidstidsundersøkelse fra Utdanningsforbundet 2009, Riksrevisjonens undersøkelse fra 2009 og AFI rapport om arbeidsmiljøet i barnehagen fra Psykososialt arbeidsmiljø Mye nytt har skjedd i barnehagene de siste årene; blant annet større barnegrupper, omorganiseringer, flere små barn, barna har lengre oppholdstid, tap av kjøkkenassistenter, ny Lov om barnehager. Under spørsmålet om de har tid til å utføre arbeidsoppgavene, svarer over 50 % av førskolelærerne at de ikke har tid til å utføre arbeidsoppgaver som planlagt (Utdanningsforbundets arbeidsmiljøundersøkelse 2008). I riksrevisjonens undersøkelse fra 2009 svarer 30 % det samme. Som hovedårsaker til dette oppgis sykefravær, store barnegrupper og lav bemanning. I Oslo kommune er spesielt sykefravær grunnlaget. Hele 82 % oppga dette. I SSBs undersøkelse om arbeidsmiljø kan det se ut som om førskolelærere ukentlig føler seg fysisk utmattet. Hvis man bryter ned gruppen pedagogisk arbeid og skiller ut førskolelærere og grunnskolelærere, ser vi at dette gjelder for hele 39 % av denne yrkesgruppen. 7 % av alle sysselsatte sier de er sykmeldt på grunn av helseplager som skyldes jobben (2006), for førskolelærere gjelder dette 20 % (2007). Årsakene til arbeidsrelatert sykefravær skyldes i hovedsak stress, utbrenthet og økt arbeidspress. I denne sammenhengen ble det kartlagt muligheten for å sette inn vikar ved sykefravær. På lik linje med studier fra Sverige, ser vi at barnehagene i liten grad setter inn vikarer. I Oslo kommune blir det som regel ventet 14 dager med å sette inn vikar. I KS og PBL-A blir det i 73 % av tilfellene satt inn vikar etter 0-3 dager, mens dette gjelder kun 26 % av tilfellene i Oslo kommune. Utdanningsforbundet Oslo mener rammevilkårene i Oslo kommunes barnehager må styrkes. Slik situasjonen er i dag, er den bekymringsfull. Vikarstopp og lav bemanning gjør personalet både syke og slitne og begrenser muligheten til å få tid til planlagte aktiviteter. Dårlig inneklima og støy preger hverdagen, samtidig som vedlikeholdsetterslepet øker. Side 20 av 21

21 Faktaark 7: Pedagogisk bemanning i barnehagen Kilde: Kostra 2010 endelige tall per I Oslo er det i 2009 totalt tilsatt personer i barnehagene er tilsatt i kommunale og 3667 i private barnehager. Nøkkeltall 2006 (%) 2007 (%) 2008 (%) 2009 (%) Andel ansatte med førskoleutdanning Andel ansatte med dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning Andel på dispensasjon som har annen pedagogisk utdanning 29,2 27,7 27,4 27,3 18,5 23,1 27,8 27,1 41,5 37,5 26,0 25,3 Antakelig er andelen ansatte med førskolelærerutdanning som fungerer i pedagogiske lederstillinger, også betydelig lavere, da dette tallet omfatter førskolelærere som også fungerer som støttepedagoger, spesialpedagoger og i diverse andre stillinger som ikke er direkte knyttet til barnegruppene. Dette betyr at en stor andel av barna i Oslo kommunes barnehager ikke har oppfølging av kvalifisert personell. Oslo mangler totalt 940 førskolelærere. I Oslo har 27,1 % av de ansatte dispensasjon fra førskolelærerkravet. På landsbasis er det tilsvarende tallet 13,2 %. Ansatte i stilling som styrer og ped.leder uten godkjent førskolelærerutdanning: Side 21 av 21