VEDTAK AV ÅTTE FORVALTNINGSPLANER FOR VERNEOMRÅDER MED HAVSTRENDER I TELEMARK

Transkript

1 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post Tor Asbjørn Aslaksen Simonsen, Vår dato Deres dato Vår referanse 2010/3644 Deres referanse I følge adresseliste VEDTAK AV ÅTTE FORVALTNINGSPLANER FOR VERNEOMRÅDER MED HAVSTRENDER I TELEMARK Planene omfatter åtte verneområder og vil gi grunnlag for aktiv skjøtsel for å ivareta naturverdiene. Forvaltningsplanene omfatter disse verneområdene: Risøya plantefredningsområde i Porsgrunn kommune, Gårdemma naturreservat, Gjermundsholmen naturreservat, Vinjekilen naturreservat og Åbyelva naturreservat i Bamble kommune, Burøytjenna naturreservat, Hellesengtjenna naturreservat og Skadden naturreservat i Kragerø kommune. Fylkesmannen har vedtatt forvaltningsplaner for åtte verneområder med havstrand i Telemark. Vedtakene er hjemlet i 7 i forskrift om verneplan for Oslofjorden-delplan Telemark, vedlegg 7 (Risøya plantefredningsområde), vedlegg 14 (Gårdemma naturreservat), vedlegg 10 (Gjermundsholmen naturreservat), vedlegg 13 (Åbyelva naturreservat), vedlegg 19 (Hellesengtjenna naturreservat) og i 7 i forskrift om verneplan for Oslofjorden-delplan sjøfugl, vedlegg 15 (Skadden naturreservat) og kap. VII i forskrift om Vinjekilen naturreservat og forskrift om Burøytjern naturreservat. Forslag til forvaltningsplanen ble sendt på høring den Etter høringen er følgende endringer tatt inn i planene: Risøya plantefredningsområde: Nytt andre avsnitt under kapittelet Berggrunn, løsmasser og terrengformer på side 21: I tidligere tider var Risøya skilt fra Bjørkøya med et smalt sund, Olbesund (også kalt Omborgsund), som kunne passeres med mindre båter fram til rundt 1950-tallet. Burøytjenna naturreservat: Nytt andre avsnitt under kapittelet Fremmede arter på side 58: I følge grunneier av eiendommen gnr/bnr 30/82 finnes arten stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i kanalen som ligger mellom Burøytjern og sjøen. Arten står på Norsk svarteliste 2007, og har fått kategorien Høy risiko. Dette betyr at arten har negative effekter på stedegent biologisk mangfold. Første avsnitt under kapittelet Vedlikehold av kraflinje på side 61 erstattes av: Det er ikke kjent at vedlikehold av kraflinjene kommer i konflikt med verneverdiene. Hogstavfall i forbindelse med rydding langs linjene bør ikke ligge igjen i området, da det vil føre til frigjøring av næringsstoffer og raskere gjengroing. Nødvendig motorferdsel til slikt vedlikehold bør helst skje på frossen mark. Slike tilpasninger forutsetter dialog mellom Fylkesmannen og Kragerø Energi. Postboks 2603 Besøksadresse E-post 3702 Skien Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien postmottak@fmte.no Telefon Organisasjonsnummer Internett Telefaks

2 Side 2 Nytt avsnitt på side 62: Tiltak uavhengig av soner: Identifisere og kartlegge forekomst av arten stillehavsøsters (Crassostrea gigas). Videre oppfølging vurderes når disse resultatene foreligger. Nytt tiltak i tiltaksplan (vedlegg 9): Identifisere og kartlegge forekomst av arten stillehavsøsters (Crassostrea gigas). Det settes av kr 7500,- til dette arbeidet i Skadden naturreservat: Kapittelet Kulturhistorie på side 72 erstattes av: Arealene har tidligere trolig vært ekstensivt beitet av storfe. I dag beites arealene av storfe og villsau. Strendene ble tidligere brukt til tanghøsting. Nytt tiltak under kapittelet Tilstand, trusler, bevaringsmål på side 74: Det skal settes opp informasjonstavler med informasjon om stier, fugleliv, vegetasjon m.v. Det skal settes opp skilt for å kanalisere ferdselen. Det skal gjennomføres tiltak i forbindelse med vedlikehold og forbedring av stier. Endring av figur 53 på side 73 i høringsutkastet: Det utarbeides nytt kart over Skadden naturreservat der område merket A kommer klart fram. Dette kartet ertstatter figur 53 på side 73. Siste setning i avsnittet om Fugleliv på side 72 endres til: På grunn av områdets betydning som hekkelokalitet for sjøfugl, er det ferdselsforbud i område merket A på vernekartet i perioden (jfr. figur 53). Andre setning i kapittelet om Friluftsliv på side 74 endres til: Det er ferdsel i hele området, og en del av ferdselen går trolig fram til sjømerket som ligger inne i område merket A. En del av denne ferdselen foregår sannsynligvis også i tida med ferdselsforbud. Området som helhet må sies å ha en moderat bruksintensitet. Nytt tiltak i tiltaksplan under vedlegg 9: Kostnaden for utarbeidelse av informasjonstavler med informasjon om stier, fugleliv, vegetasjon m.v. settes til kr ,-. Kostnad for skilt i forbindelse med kanalisering av ferdsel settes til kr 5000,-. Kostnad for utbedring av stier settes til kr 7500,-. Kostnadene er ekskl. mva. og føres opp som tiltak i 2011 (vedlegg 9). Planen var på høring i perioden til I løpet av høringsperioden kom det inn åtte høringsuttalelser til planforslaget. Nedenfor følger en kort oppsummering av høringsuttalelsene med fylkesmannens vurdering og konklusjon. 1. Brev fra Advokatfirmaet Haavind AS v/børge Krogsrud datert (Skadden naturreservat) Advokatfirmaet Haavind AS representerer Ole Edvard Antonsen, eier av gnr/bnr 29/133. Eiendommen er på ca. 128 daa og utgjør den sørvestligste delen av Jomfruland. Ca. 105 daa av denne eiendommen er en del av Skadden naturreservat. Haavind AS mener at beskrivelsen i kapittelet Områdebeskrivelse og verneverdier er feil når det oppgis at beite av storfe har opphørt. Arealene beites fortsatt av storfe og

3 Side 3 har i tillegg blitt beitet av villsau de siste årene. Til kapittelet Brukerinteresser opplyses det om at det ikke er grunnlag til å hevde at det er størst bruk av arealene mot nord. Haavind AS mener at mange har interesse av å bevege seg gjennom hele naturreservatet, m.a.o. til sørspissen av Jomfruland (Skadden), og at trafikken er nokså jevnt fordelt i- og utenfor grensene for naturreservatet. Til kapittelet Brukerinteresser mener Haavind AS at det ikke er grunnlag til å hevde at det i hekketida for sjøfugl er lite trafikk av folk inn i den delen som har ferdselsforbud (område merket A på vernekartet). Haavind AS mener at når folk først har kommet til den sørvestlige delen av Jomfruland, så vil mange ferdes inn i området med ferdselsforbud. De oppgir at hovedgrunnen trolig er at ferdselsforbudet er utilstrekkelig skiltet ved grensen til området med ferdselsforbud og i områder som ligger noe lenger nordøst. Haavind AS mener at trafikken i området i hovedsak utøves uavhengig av ferdselsbegrensningene, og at tiltak som skilting, informasjonstavler, tilrettelegging for ferdsel og kanalisereing av trafikken bør inntas i forvaltningsplanen. Det forutsettes også at grunneier må få anledning til å medvirke til gode løsninger. Under kapittelet Områdebeskrivelse og verneverdier oppgis det under kapittelet Kulturhistorie at arealene tidligere trolig har vært beitet ekstensivt av storfe. Fylkesmannen er enig i at dette kan oppfattes som om at arealene i dag ikke beites av husdyr. Arealene beites i dag av storfe og villsau, og fylkesmannen vil gjøre nødvendige endringer i teksten for å få dette klart fram. Fylkesmannen kjenner til at det er en del trafikk i den delen av naturreservatet som ligger på den sørvestlige delen av Jomfruland, og at en del av denne ferdselen går sørvestover mot Skadden (den sørvestlige spissen av Jomfruland). For å hindre ferdsel inn område A i den tiden det er ferdselsforbud, vil fylkesmannen vurdere plassering- og oppsetting av nye verneskilt. Fylkesmannen vil videre sette opp informasjonstavler med informasjon om stier, fugleliv, vegetasjon m.v. I tillegg vil fylkesmannen kanalisere ferdselen ved bruk av skilt og gjennomføre vedlikehold og forbedringer av stier. Disse tiltakene vil etter fylkesmannen mening kunne bidra til kanalisering av ferdselen, bedre forståelse og respekt for verneverdiene og at evt. ulovlig ferdsel kommer ned på et minimum. I tillegg vil det bli utarbeidet et nytt kart over Skadden naturreservat der område A kommer klart frem. Dette kartet erstatter figur 53 på side 73 i høringsutkastet. Når det gjelder foreslåtte tiltak, er det riktig som Haavind AS har oppfattet høringsutkastet, at det eneste foreslåtte tiltaket er å bekjempe evt. forekomster av mink med kr 5000,- pr.år i en tre-årsperiode. Med de foreslåtte endringene, vil informasjonstavler, skilting, vedlikehold og utbedringer av stier og evt. verneskilt komme til som nye tiltak med en anslått kostnad på kr 37500,- ekskl. mva. 2. Brev fra Bjørkøya Velforening v/inge Apneseth datert (Risøya plantefredningsområde) Bjørkøya Velforening ser positivt på de tiltak som foreslås i høringsforslaget. De kan fortelle at en pram kunne stakes gjennom Omborgsundet på 1950-tallet, sundet som

4 Side 4 tidligere skilte Risøya fra Bjørkøya. I dag er imidlertid sundet grodd igjen, og som et resultat av dette foreslår Bjørkøya Velforening at Omborgsundet åpnes for at kajakk og mindre robåter kan passere. Bjørkøya Velforening ønsker også at strendene ryddes for siv og takrør, og at grasslettene ryddes for trær og tilsås med grasfrø. Forvaltningsplanen legger opp til at arealene med kortvokst strandeng skal økes på bekostning av takrør- og havstarrsump og til en viss grad også svartorstrandskog. Det legges videre opp til at området rundt dammen som ligger på den smaleste delen av eidet skal holdes fri for trær og busker som skygger ut vegetasjonen på bakken. Planforslaget legger ikke opp til at arealer med strandeng, takrør- og havstarrsump skal skjøttes med sikte på å oppnå plenlignende arealer. Dette vil etter Fylkesmannens mening føre til et mindre artsmangfold og dessuten være i strid med verneformålet. Det er i dag ikke vanngjennomstrømning i Olbesundet (også kalt Omborgsund), og forvaltningsplanforslaget legger heller ikke opp til å åpne opp igjen Olbesundet slik at små båter og kajakker kan passere. En slik gjenåpning ville etter fylkesmannen vurdering kreve vesentlige tiltak i grunnen som ville komme i strid med verneformålet. Fylkesmannen mener at med de tiltak som foreslås, vil området åpnes mer opp og føre til et rikere artsmangfold. 3. Brev fra Are Vegar Hansen datert (Risøya plantefredningsområde) Vegar Hansen er hjemmelshaver av eiendommen gnr/bnr 32/26. På denne eiendommen står i dag oppført en hytte. Vedkommende grunneier synes det er positivt at planen legger opp til tiltak for å hindre ytterligere gjengroing, og håper på et konstruktivt samarbeid med fylkesmannen. Hansen sier at området nordvest for hytta midt på 1970-tallet var nokså åpent på grunn av slått og rydding. I dette området var det i følge Hansen også et jorde på og 60-tallet som ble beitet av kuer, men på grunn av manglende skjøtsel har jordene i løpet av de siste par tiårene grodd igjen. Det var betydelig mindre vegetasjon i bukta sørøst for hytta på 1960-tallet, og det fortelles at en kunne ferdes med båt gjennom kanalen som skiller Bjørkøya og Risøya. Hansen mener at noe av årsaken til gjengroingen er at vanngjennomstrømningen i kanalen mellom Risøya og Bjørkøya er redusert ved at det er anlagt kjørevei over til Risøya. Hansen foreslår at kanalen mellom Risøya og Bjørkøya åpnes opp for å få bedre vanngjennomstrømning, og mener dette tiltaket vil bidra til å hindre videre gjengroing. For å gjøre strandsonen mer innbydende foreslår Hansen hogst av svartor- og strandskog. Videre stiller han spørsmål vedrørende hvorledes arealer med takrør skal skjøttes på de bløteste partiene. Fylkesmannen foreslår slått og/eller beiting med storfe (sau kan bare benyttes i vestre del av eidet) i deler av sone 1 (strandeng og strandsump) for øke arealene med kortvokst vegetasjon. Siden det ikke er kjente trua eller sårbare arter i svartorstrandskogen, kan en mindre rydding i de relativt store arealene med svartorstrandskog tillates. En kunne ha restaurert mer av svartorstrandskogen tilbake til åpen strandeng, men har valgt å gjøre en slik vurdering ved en revisjon av forvaltningsplanen når en har sett hvordan de foreslåtte

5 Side 5 tiltakene virker. Takrør som vokser på bløte steder slås i utgangspunktet med to-hjuls slåmaskin supplert med evt. ljå og ryddesag. Sone 2 omfatter svartorstrandskoger samt trivielle skogsarealer/bergknauser. Sonen avsettes til fri utvikling, og beite kan tillates i den sørligste delen (sør for kanalen). Som fastsatt for sone 1, kan en mindre rydding av svartorstrandskogen tillates. Når det gjelder spørsmålet om gjenåpning av kanalen, legges det ikke opp til dette, jfr. fylkesmannens vurdering av samme spørsmål under punkt 2 ovenfor. 4. Brev fra Nicolai Hytten datert den (Burøytjenna naturreservat) Nicolai Hytten er eier av eiendommen gnr/bnr 30/82, der det vesentlige som utgjør Burøytjenna naturreservat inngår i denne eiendommen. Hytten har observert flokker med opptil 80 individer av gråhegre rundt tjernet de siste årene. Han har ikke lagt merke til gjengroinga som beskrives i høringsutkastet, og mener at det kan bli vanskelig å benytte seg av beitedyr i de bløteste områdene. Hytten kan fortelle at det er funnet voksne eksemplarer av arten stillehavsøsters i kanalen som fører til tjernet. Hytten er bekymret for kraftledningen som krysser vestre del av tjernet, og mener denne kan føre til kollisjoner med fugl. I forbindelse med rydding under kraftlinjer konstaterer han at hogstavfall legges igjen på bakken. I tilfelle oljeutslipp fra skip foreslår Hytten at det legges 50 oljelenser i nærheten av kanalmunningen. Hytten stiller seg til disposisjon dersom det skulle være behov for mer informasjon om området, og forutsetter at han som grunneier blir kontaktet når tiltak skal gjennomføres. Når det gjelder kraftlinjen som krysser reservatet vest i området, er fylkesmannen klar over faren for kollisjoner mellom fugl og kraftlinje. Han har imidlertid ikke noen oversikt over hvor mange fugl som dør på grunn av disse kollisjonene. Kraftlinjen kommer likevel trolig i liten konflikt med verneinteressene. Når det gjelder vedlikehold av kraftlinjen, bør hogstavfall ikke ligge igjen på bakken, da det kan føre til mere næringsstoffer og raskere gjengroing. Likeledes bør kjøring i forbindelse med hogst helst foregå på frossen mark for å unngå skader på grunn og vegetasjon. For å få til slike tilpasninger, forutsettes det samarbeid mellom fylkesmannen og Kragerø Energi som har ansvaret for vedlikehold av linjene. Vedrørende beite- og beitemuligheter, legges det i sone 1 opp til beite med storfe (ca. 2,2 dyr pr. daa). Dersom ikke beite lar seg gjennomføre, skal arealene slås med tohjuls slåmaskin. Dette er trolig det mest realistiske alternativet, og kan evt. suppleres med bruk av ljå og ryddesag. Stillehavsøsters står oppført på Norsk svarteliste Der har arten fått risikovurderingen Høy risiko, noe som betyr at arten har negative effekter på stedegent biologisk mangfold. Fylkesmannen vil prioritere å få bekreftet om det er stillehavsøsters som er funnet i kanalen. På grunnlag av en evt. bekreftelse, vil fylkesmannen kartlegge bestanden og vurdere tiltak. Kostnader knyttet til identifisering og kartlegging av forekomst av arten stillehavsøsteres settes til kr 7500,-.

6 Side 6 Med bakgrunn i oljeutslippet fra Full City har fylkesmannen forståelse for at Hytten ønsker ekstra beredskap i forbindelse med et evt. oljeutslipp fra skip, men forutsetter at ansvarlige myndigheter har god nok beredskap og vil ta hånd om slike ulykker på en tilfredsstillende måte. Det er derfor ikke aktuelt å gå til anskaffelse av oljelenser. 5. Brev fra Porsgrunn kommune v/tone Skau Jonassen datert den Porsgrunn kommune er positiv til forvaltningsplan for havstrender i Telemark. De mener at tiltakene som foreslås for Risøya plantefredningsområde er tilstrekkelig, og vil bidra til bevaring av verneverdiene og sikring av en bærekraftig bruk. Fylkesmannen tar uttalelsen fra Porsgrunn kommune til etterretning. 6. Brev fra Bamble kommune v/kjell Sverre Rogn datert Bamble kommune har ingen merknader mht. lokalitetene i Bamble kommune. Fylkesmannen tar uttalelsen fra Bamble kommune til etterretning. 7. Brev fra Kystverket Sørøst datert den Kystverket Sørøst har ingen vesentlige merknader til høringsutkast til forvaltningsplan for havstrender i Telemark. Fylkesmannen tar uttalelsen fra Kystverket Sørøst til etterretning. 8. Brev fra Fiskeridirektoratet Region Sør datert den Fiskeridirektoratet Region Sør har ingen merknader til høringsutkast til forvaltningsplan for havstrender i Telemark. Fylkesmannen tar uttalelsen fra Fiskeridirektoratet Region Sør til etterretning. Til orientering vil vedtatt forvaltningsplan for havstrender i Telemark med aktuelle vedlegg legges ut på fylkesmannens hjemmeside under miljøvern. Med hilsen Morten Johannessen Avdelingsdirektør Tor A. A. Simonsen Rådgiver Vedlegg 1. Forvaltningsplan for havstrender i Telemark med endringer i henhold til dette brevet (til aktuelle adressater). 2. Adresseliste.