Fylkesmannen i Troms egengodkjenner med dette forvaltningsplanen for Grindøysundet naturreservat.

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Jørn Karlsen / Deres dato Deres ref. Etter adresseliste Godkjent forvaltningsplan for Grindøysundet naturreservat Fylkesmannen i Troms egengodkjenner med dette forvaltningsplanen for Grindøysundet naturreservat. Det kom fem høringsuttalelser til forslaget til forvaltningsplanen som var på høring i perioden 30. juni 3. oktober Vedlagt er et sammendrag av høringsuttalelsene med våre kommentarer. Der har vi også gjort rede for hva som er tatt inn i den ferdige forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen er nå gjeldende, og er tilgjengelig på våre nettsider (under Miljø og klima). Planen vil også bli lagt ut på i faktaarket for Grindøysundet naturreservat der. Dersom noen ønsker å få tilsendt planen i papirversjon kan de ta kontakt med oss. Med hilsen Evy Jørgensen miljøverndirektør Heidi-Marie Gabler fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: Oppsummering av høringsuttalelsene med Fylkesmannens kommentarer. Kopi m/vedlegg: Miljødirektoratet (epost: post@miljodir.no) Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvernavdelingen

2 Side 2 av 6 Vedlegg Oppsummering av høringsuttalelsene til forslaget til forvaltningsplan for Grindøysundet naturreservat med Fylkesmannens kommentarer Tromsø havpadleklubb viser til at Store Grindøya er det mest populære besøksområdet som medlemmer i klubben benytter, særlig sørstranda. Havpadleklubben viser til kap. 5.1 i høringsforslaget der Fylkesmannen har kommentert at det er en utfordring at det ikke er ferdselsforbud på sørstranda. Havpadleklubben uttaler at det er viktig at avgrensningene av ferdselsforbudet på Grindøya, der strendene på sør- og nordspissen er utenfor forbudssonen videreføres. De redegjør for sin bruk av områdene og opplever at de ikke utgjør noen forstyrrelse for fuglelivet i området. Kommentarer fra Fylkesmannen: Fylkesmannen har ikke myndighet til å gjøre endringer i det forskriftsfestede ferdselsforbudet. Store Grindøya er et meget viktig område for ærfugl, og det foreligger god kunnskap om bestandssituasjonen og ærfuglens bruk av området. Utfordringen med forstyrrelse av ærfugl i området er faglig begrunnet i høringsforslaget, og vi mener det er riktig at nåværende omtale i kapittel 5.1 om dette står. Fylkesmannen vil imidlertid ikke foreslå noen endringer i nåværende ferdselsforbud (det var heller ikke foreslått i høringsforslaget), etter en samlet vurdering nå av de ulike interessene, herunder friluftsliv Troms fylkeskommune uttrykker at det er positivt at det utarbeides en forvaltningsplan for Grindøysundet naturreservat. Fylkeskommunen mener det er viktig å få en oversikt over kulturminneverdier i området og vil gjerne foreta en systematisk registrering av kulturminner fra både eldre og nyere tid innenfor naturreservatet. De ønsker å få en bestilling av et slikt arbeid. Kommentarer fra Fylkesmannen i Troms: Fylkesmannen slutter seg til at det ville vært interessant med mer kunnskap om kulturhistorien i området. Foreliggende relevant kunnskap er omtalt i forvaltningsplanen, bl.a. i kapittel 3.2 om brukshistorien. Kulturminner og kulturmiljø inngår imidlertid ikke i verneformålet for Grindøysundet naturreservat. Kartlegging av kulturminner anser vi derfor ikke som aktuelt for Grindøysundet naturreservat innenfor bestillingsdialogen/ordningen med midler til tiltak i verneområder som Fylkesmannen kan søke Miljødirektoratet om. For Grindøysundet naturreservat er dette et arbeid som bør rettes mot ordninger innenfor kulturminneforvaltning. Vi viser i den forbindelse også til den felles veilederen fra Riksantikvaren og Miljødirektoratet om kulturminner i verneområder (M-420 fra 2015). Samarbeid mellom myndighetene i saker som angår kulturminner i verneområder er også omtalt i veilederen, og som vi vil legge til grunn i forvaltningen av verneområdet. --- En grunneier har kommentert omtale av beiting. I høringsforslaget står det at sau har beitet på lille Grindøya og holmene utenfor Klubben. Grunneieren påpeker at dette også gjelder for hest, noe som har pågått i større eller mindre grad siden tidlig på 1900-tallet. Han viser videre til at det ved opprettelsen av naturreservatet ble gitt tillatelse til fortsatt å sette opp

3 Side 3 av 6 sperregjerde i beitetiden, lengst sør på eiendommen 66/1, fra flomålet og ned til laveste lavvann. Det ønskes at dette omtales i planen. Kommentarer fra Fylkesmannen i Troms: I vedlegg 7 i høringsforslaget har Fylkesmannen utarbeidet et kart med kommentarer som viser hvor det ble beitet med ulike dyreslag ved vernetidspunktet (verneområdet ble opprettet i 1995). En generell avtaleforutsetning ved vernet av naturreservatet er at beiting fortsatt kan foregå med den type dyr og den intensitet, dvs. antall dyr, som ved tiden rundt fredning. En slik oversikt er derfor viktig, fordi evt. ønsker om endringer fra slik beiting skal omsøkes og behandles etter 48 i naturmangfoldloven. Omtale av at hest har beitet i områder her i ulik grad fra tidlig 1900-tall er nyttig å ha med i forvaltningsplanen. Vi har derfor etter høring tatt dette inn i kapittel 3.2 om brukshistorien, samt justert vedlegg 7 slik at det framgår at hester beitet i noen delområder ved tiden rundt etableringen av vernet. De generelle og spesielle avtaleforutsetningene fra erstatningsoppgjøret er gjengitt i kapittel 5.3 i høringsforslaget. Gjerder er ikke omtalt i forliksavtalen, jfr. prosesskrift av Ut fra brev av fra grunneier av 66/1 legger vi til grunn at de benyttet sperregjerder på eiendommen også da vernet ble etablert. Vedlikehold av eksisterende gjerder (dvs. som var der ved vernetidspunktet) er direkte tillatt etter verneforskriften. Dette er omtalt på s. 16 i høringsforslaget. Vi har nå utvidet omtalen av gjerder med en tekst om sperregjerder som settes opp i deler av året; det vil være direkte tillatt der det også ble gjort ved etableringen av vernet. Annet oppsett av gjerder må omsøkes og vurderes etter 48 i naturmangfoldloven. Fylkesmannen legger opp til at gjerder m.m. skal kartfestes, og dette står fortsatt som eget tiltak i vedlegg Forum for natur og friluftsliv (FNF) Troms synes planen er god og har noen supplerende innspill, særlig om tilrettelegging og om allemannsretten. De viser til at området har store naturverdier og at det også er svært viktig for friluftsliv; foreløpig verdi A gjennom kartlegging foretatt av Ishavskysten friluftsråd. FNF viser til beskrivelsene i den kartleggingen og framhever at området er spesielt viktig for fuglekikking og kajakkpadling, men også for andre friluftslivsaktiviteter. FNF støtter forslagene som er fremmet i kapitlene om forstyrrelse av truede arter på Tisnes og om bevaringsmål, planlagte tiltak og skjøtsel. De påpeker at det er behov for parkeringsplass på Tisnes, mer informasjon tilgjengelig ved en evt. slik parkeringsplass og ved øvrige innfallsporter. FNF viser til foreslått forprosjekt i planen og ønsker fugletårn og en tilrettelagt bålplass med benker. De ønsker at frivillige organisasjoner, især Norsk ornitologisk forening (NOF) inkluderes i et slikt forprosjekt, og i evt. videre planlegging. FNF ønsker at forvaltningsplanen inkluderer at allemannsretten aktivt hegnes om. Forvaltningsplanen bør inkludere en plan for god dialog og felles forståelse med grunneiere og beboere i området om de faktiske retningslinjene for ferdsel, samt hvordan man best kan videreutvikle området både for naturmangfold og allmennheten. FNF opplyser at private skilt og privatpersoner har gitt feilaktige opplysninger om ferdselsrestriksjoner på Tisnes. Turgåere har allemannsplikter og må vise hensyn, særlig i hekketiden. Lettfattelig og god informasjon om dette må framkomme ved evt. tilrettelagt parkeringsplass/innfallsport.

4 Side 4 av 6 Forvaltningsplanen bør også ta mål om å se på mulighetene for en rundtur på Tisnes, i dialog med grunneiere. Uttalelsen fra FNF støttes av Troms Turlag, Harstad Turlag, NJFF-Troms, 4H Troms, Naturvernforbundet Troms, Troms Krets av Norges KFUK-KFUM Speidere, Troms Fylkeskystlag, Norges Turmarsjforbund Troms, Troms Orienteringskrets, Nord-Norsk Botanisk Forening, Nord-Troms Krets av Norges Speiderforbund, Framtiden i Våre Hender Nord, Tromsø Casting- og Fluefiskerforening. Kommentarer fra Fylkesmannen i Troms: Tilrettelagt parkering og observasjonspunkt med informasjon kan bidra til mer ordnende forhold og gi bedre tilrettelegging for opplevelser/læring om fuglelivet. Det anbefales derfor i forvaltningsplanen at det gjennomføres et forprosjekt for å vurdere mulighetene for parkeringstilrettelegging på Tisnes og for tilrettelagt observasjonspunkt/-område for fugl (f. eks. en enkel platting), samt informasjonsplakat om verneområdet og hensyn som besøkende skal vise. I vurderingene skal følgende inngå: grunneierinteressene, informasjonsbehovet, pedagogisk nytteverdi og trafikksikkerhet/-framkommelighet. Det er naturlig å involvere grunneiere, NOF og Tromsø kommune i arbeidet med et slikt forprosjekt. Evt. justeringer av dagens informasjon sør på Tisnes (Lakjosen) bør også inngå i vurderingene. Dette er omtalt i planen, og det legges altså opp til et forprosjekt hvor mulighetene vurderes nærmere. Utfallet av dette vil igjen gi grunnlag for å vurdere om det er hensiktsmessig og ønskelig med sti(er) i/ved deler av verneområdet som er på Tisnes. Vi foreslår ikke å legge opp til noen stitilrettelegging pr i dag. Det er ikke ferdselsforbud på Tisnes (kun teltforbud), men vi ønsker ikke tilrettelegging som kan lede folk inn i de sårbare fugleområdene på land på Tisnes («frimerke»-områdene der). Fuglelivet kan observeres lett fra veien og fra Lakjosen. Vi kjenner ikke til noen ulovlige oppsatte skilt i verneområdet nå, men dersom det blir registrert vil vi følge det opp slik at evt. slike skilt/oppslag blir fjernet. Det er fire informasjonsplakater om naturreservatet strategisk plassert i/ved verneområdet, omtalt i kap. 4.4 i planen. Der er det opplyst om mulighetene for fugleobservasjoner og samtidig oppfordres besøkende til å vise hensyn slik at den alminnelige ferdselen langs veien ikke blir hindret. Ferdselsbegrensningene er også omtalt på disse plakatene. Vi har utvidet nå omtalen av friluftslivsaktiviteter i kap Eiere av en hytteeiendom mener det er lite ambisiøst at det ikke er satt bevaringsmål for ærfugl. De savner en beskrivelse av at de på hytteeiendommen har tilrettelagt for tradisjonell dunværsdrift/ærfuglrøkting siden 1980 med bygging av hus til ærfugl, og at de med dette har bidratt til bedret hekkesuksess for ærfugl de senere årene. Tilbakekomsten av ettåringer øker år for år. De har tatt ut fire mink i feller i løpet av de ni siste årene og er positive til at forvaltningsmyndigheten vil igangsette tiltak mot mink med hundeekvipasje. De forutsetter at dette innebærer at mink som identifiseres blir avlivet. I innspillet viser de til at kråke og svartbak er de største reirpredatorene og er forundret over at dette ikke fører til tiltak. Det opplyses videre at svartbak var dominerende måkearten på Grindøya i 2016, og at rødnebbterne ikke hekket på nordre odde i år. Det savnes omtale av havørn i planen, da den hekker innenfor verneområdet og påvirker de andre artene. Overvåking av havørn og svartbak er ønskelig. De er positive til at beiting av sauer opprettholdes på Grindøya, da det hindrer

5 Side 5 av 6 gjengroing. De er også positive til at det planlegges utarbeidelse av informasjonsmateriell til formidling av verneverdiene inkludert historikken til egg- og dunværsdriften. Når det gjelder forskning er de glad for at det settes mer krav for å unngå forstyrrelser/økt reirpredasjon. De lurer på om avsnittet er å forstå slik at det gis blankofullmakt til videre forskningsdispensasjoner, og ønsker kontroll med at forskningsaktiviteter er i tråd med verneformålet. De etterlyser avslutningsvis at det bør gjennomføres årlige møter mellom Fylkesmannen, forskningen og ærfuglrøkterne for å få innsyn i hverandres aktiviteter og dele kunnskap. Kommentarer fra Fylkesmannen i Troms: Store Grindøya er tradisjonelt en viktig lokalitet for ærfugl. Ærfugl er én av mange arter som inngår i verneformålet for naturreservatet, men har fått en spesielt stor omtale i planen bl.a. ut fra ovennevnte. Ærfugl og andre sjøfugler i naturreservatet varierer til dels mye i bestandsstørrelse og er utsatt for mye påvirkning utenfor naturreservatet. De store bestandsendringene av ærfugl på Store Grindøya er beskrevet i kap Dette gjør det vanskelig og lite hensiktsmessig å sette et konkret bevaringsmål (konkret antall) for enkeltarter av sjøfugl i naturreservatet. Bevaringsmålene vi har satt er rettet mot bevaring av viktige naturtyper og deres naturmangfold. F. eks. har de to sumpområdene inkludert de små næringsrike dammene på Tisnes viktige funksjoner for fuglelivet, herunder truede arter. Vi har også satt bevaringsmål for mink fordi mink kan true bakkehekkende fugler, som ærfugl. Vi har nå tatt inn en omtale av ærfuglhusene som er ført opp på hytteeiendommen med vurderingen av hekkesuksess i kap Uttaket av mink er også ført opp der i tillegg til tidligere omtale av dette. Reirpredasjon fra kråke og svartbak på ærfugl er omtalt i kapittel 5.1 i planen, og bestandssituasjonen for disse artene er også omtalt. For å øke heksesuksessen til ærfugl legges det i forvaltningsplanen opp til å bekjempe mink og minimalisere skadelig menneskelig forstyrrelse i hekketida. Vi har nå presisert i kap. 5.1 at evt. fanget mink vil bli avlivet. Bekjempelse av naturlige predatorer som måker og kråker vurderes ikke som et aktuelt tiltak, bl. a. ut fra at nye individer av slike arter raskt vil komme til. Denne vurderingen står i kap. 5.1, og vi opprettholder den. Vi kan i den forbindelse legge til at alt fuglelivet er fredet i reservatet, jfr. kap. IV pkt. 2 i verneforskriften. Vi har nå tatt inn en omtale i kap. 4.2 om at havørn hekket på Store Grindøya i Etter det vi kjenner til er det to havørn-lokaliteter innenfor reservatet. Et område som det vises til i uttalelsen er utenfor naturreservatet. Miljødirektoratet arbeider med nye rammer for overvåking av sjøfugl i verneområder, for å bedre dokumentasjon om artene, få bedre geografisk spredning av innsatsen og en mer effektiv planlegging av aktiviteter. Samtidig er det et mål å oppnå god samordning med det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl, sjøfuglkartverket og SEAPOP, og at resultatene skal være tilgjengelig for bruk i disse nasjonale programmene. Det er derfor noe tidlig å omtale hva som kan forventes av overvåking av sjøfugl i enkeltområder. Uansett har vi gjennom bl.a. SEAPOP/NINA tilgang på en del overvåkingsdata fra områdene i/ved Grindøysundet, jfr. kap. 4.1.

6 Side 6 av 6 Forskningsaktivitet som krever dispensasjon i.f.t. verneforskriften gis ikke «blankofullmakt». Slike søknader vil vurderes konkret i det enkelte tilfelle, bl.a. ut fra erfaringer med tidligere dispensasjoner, jfr. omtale i kap Fylkesmannen legger ikke opp til årlige møter som foreslått i uttalelsen, men vi vil vurdere dette nærmere og avviser ikke at det kan være aktuelt for oss å invitere til slikt eller lignende møte(r).