Læringsutbytte kartlegging og prøveresultater. Utvidet utdanningsmøte Kristiansand 18. desember 2012

Transkript

1 Læringsutbytte kartlegging og prøveresultater Utvidet utdanningsmøte Kristiansand 18. desember 2012

2 historien om en gutt som ikke kunne lese på tross av at han var over åtte år gammel, men som allikevel klarte å sette i gang mange ting ut i verden JONAS

3 Da lærerinnen med det skremmende navnet frøken Bøe, av elevene kalt "Kråka", oppdager at Jonas ikke kan lese, som hun har trodd, går det ut over hennes selvbilde som pedagog. Hun forelegger problemet for kollegaen, lærer Strange. Denne mener frøken Bøe bør bli strengere og anbefalere henne å la Jonas lese mer høyt i klassen, noe som bare kan føre til sammenhengende nederlag og utstilling av hans problem for medelever. Han presses fra kateteret og utsettes for klassekameratenes hjerteløshet. Han blir et mobbeoffer. Han gjør mer og mer motstand når foreldrene vil at han skal gå på skolen

4 Lærer Stranges autoritære framgangsmåte blir lydig fulgt av frøken Bøe. Den aldrende, og barnekjære overlærer Jochumsen, som har mer erfaring og tar hensyn til at barn er forskjellige, får mindre og mindre makt ved skolen

5 Jonas' foreldre mottar et brev om at Jonas skal overflyttes til «Iddioten»

6 men Jonas har rømt Kilde: Wikipedia

7 Romanen Jonas (Jens Bjørneboe, utgitt i 1955) angriper først og fremst skolesystemet i Norge på 1950-tallet influert av de fantasiløse, karrierebevisste 'salamanderne som framstår gjennomgående som ukultiverte og skremmende døve for barns sårbarhet og behov typisk nok går den kultiverte overlærer Jochumsen, som elsker sine elever, og ikke minst førsteklassingene, til grunne når de udannede salamandrene får makt i skole og samfunn Kilde: Wikipedia

8 Som alternativ til salamandernes skole, er en skole der verken elever eller lærere er fullkomne, men der fantasi, raushet, medmenneskelighet og sans for menneskers ulikhet råder

9 Opplæringsloven 1-3 første ledd Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten

10 mens de som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning Opplæringsloven 5-1 Rett til spesialundervisning

11 Hva er tilfredsstillende utbytte? Hvordan kan vi måle tilfredsstillende utbytte?

12 Individ eller system Krabbekonkurransen

13 Elever som får spesialundervisning Hvordan måler skolen elevens læringsutbytte av spesialundervisningen?

14 Nasjonale prøver, kartleggingsprøver og andre tester vil disse også kunne måle læringsutbytte? Hvis dette er tilfelle vil det i så fall også gjelde elever som får spesialundervisning? Hva så med fritak?

15 Hvordan brukes resultater fra nasjonale prøver? Rangering av elever og skoler? Analyse av gruppas ferdigheter innen ulike kompetanseområder? Analyse av forhold rundt læringsmiljø/læringstiltak? Nytt analyseskjema i PAS skal gi læreren en pekepinn på hvilke områder som må vektlegges neste periode

16 Hvilket fokus velger vi? Bidrar resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver til at elever uten tilfredsstillende måloppnåelse blir mer synlige og vurdert for spesialundervisning? Eller er de først og fremst et signal om å vurdere den ordinære opplæringens egnethet?

17 Hvilket handlingsrom har EGENTLIG dagens skole? Hvordan synliggjøres handlingsrommet? Hvordan tydeliggjøres begrensningene? Hva slags språk kommuniserer vi med?

18

19 Grunnlags teori Teorier om læring Program teori

20 Eleven skal være aktiv Aktiviteten skal føre til læring Avhengig av Hva som skal læres?

21 Elevaktive læringsformer Læring gjennom prosjektarbeid Læring gjennom problemløsning Læring gjennom å utforme et produkt Kilde: OECD-publikasjonen, The Nature of learning- Using reseach to inspire practice

22 Elevene kan lære mer og bedre når de arbeider med prosjekter og virkelighetsnære problemer. Men slike metoder stiller høye krav til lærernes kompetanse. fra Kunnskapsdepartementets analyser om grunnopplæring

23 Faglig kompetanse/fagdidaktisk kompetanse Relasjonell kompetanse Lederkompetanse Lærerkompetanse Kunnskap om grunnlagsteorier og teorier om læring og utvikling Bevissthet om egne programteorier observere reflektere analysere - endre

24 I lærende organisasjoner - organisasjoner der mennesker videreutvikler sine evner til å skape de resultater som de egentlig ønsker, der nye og ekspansive tenkemåter blir oppmuntret, der kollektive ambisjoner får fritt utløp og der mennesker blir flinkere til å lære i fellesskap (Senge 1991:9)

25 15 ways to Be a Smarter Teacher Jaroslav Kalous 1. It s not about you; it s about them 2. Study your students 3. Students take risks when teachers create a safe environment 4. Great teachers exude passion as well as purpose 5. Students learn when teachers show them how much they need to learn 6. Keep it clear even if you can t keep it simple 7. Practice vulnerability without sacrificing credibility

26 15 ways to Be a Smarter Teacher Jaroslav Kalous 8. Teach from the heart 9. Repeat the important points 10. Good teachers ask good questions 11. You re not passing out information 12. Stop talking and start listening 13. Let your students teach each other 14. Avoid using the same apporach for everyone 15. Never stop educating

27 Men vær ydmyk For det kan forholde seg annerledes enn vi forestiller oss there s a life after birth? Do you believe in Mom? Hah, I don t believe these things. I m an atheist. I mean, have you ever seen Mom?

28 Hvordan skaffer skolen seg kunnskap om hvor de er og enighet om hvor de skal?

29 Glansbilder, veivalg og underveisevaluering Utdanningsdirektoratets verktøykasse - ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse etc. Analysekompetanse

30 HASAN ṢIMṢEK Transactional leaders vs. Transformational leaders: «Transactional leaders» («utførende ledere) er hovedsakelig opptatt av å «administrere» «Transformational leaders» («forandringsledere») våger å være kreative og skaper forandringer

31 Benytt deg til enhver tid av de mulighetene som byr seg JAROSLAV KALOUS

32 Kunnskapens arroganse Å føle seg liten når man tror de andre er så mye flinkere

33 Utbytte gir mestring Mestring gir glede, motivasjon og tro på seg selv Glede, motivasjon og tro på seg selv gir krefter til å lære mer Mestring er å få til men også å føle Mestring av skoleorganisasjonen gir mestring i skoleorganisasjonen

34