2016/2621 Elektronisk tagging av Sivilforsvarets materiell. Informasjonsinnhenting (RFI)

Transkript

1 2016/2621 Elektronisk tagging av Sivilforsvarets materiell Informasjonsinnhenting (RFI)

2 Innholdsfortegnelse RFI 1 Innledning Generelt om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Sivilforsvaret... 3 Sivilforsvarets organisering... 4 Sivilforsvarets sentrallager... 4 DSBs internasjonale engasjement NST og NUS Nytt system for elektronisk tagging av Sivilforsvarets materiell... 4 Bakgrunn... 4 Ønskede funksjoner... 5 Øvrige krav til aktuell løsning og gjennomføring av mulig pilotprosjekt... 5 Side 2 av 5

3 1 Innledning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) søker informasjon om et elektronisk system som kan erstatte dagens system for merking av Sivilforsvarets materiell. Formålet med denne RFIen er å få et innblikk i hvilke tekniske løsninger som finnes ute i markedet pr i dag, og å få innspill og bakgrunnsmateriell, som kan hjelpe DSB i den videre prosessen med å velge et system for elektronisk tagging av Sivilforsvarets materiell. Informasjonen vil bli brukt som delgrunnlag for å beslutte en eventuelt kommende anskaffelsesprosess for nytt system som skal håndtere dette behovet. Se nærmere om dette i pkt. 4. Informasjon om mulige løsninger skal formidles til DSB på følgende måter: a. Overendelse av beskrivelser, systemdokumentasjon, brosjyrer o.l. på e-post til adressen som er angitt nedenfor b. Presentasjon av mulige løsninger for DSB ved Rogaland Sivilforsvarsdistrikt, Vagleleiren, 4323 Sandnes Presentasjonsmøter for aktuelle aktører som ønsker å levere beskrevne produkt, vil gjennomføres i uke 13. Dersom det er mange aktuelle tilbydere forbeholder DSB seg retten til å velge ut de 4 mest interessante/ innovative og invitere disse inn til presentasjonsmøte. DSB ønsker at informasjon som formidles også inneholder informasjon om pris og prismodeller for mulige løsninger, både i forhold til å gjennomføre et pilotprosjekt, å anskaffe løsningen for bruk for Sivilforsvarets totale materiellomfang, og i forhold til å drifte/vedlikeholde løsningen. Frist for å formidle informasjon om løsninger settes til 21. mars Informasjonen sendes på epost til: Mariann Svanes, mariann.svanes@dsb.no Tlf: For ordens skyld gjøres det spesielt oppmerksom på at DSB ikke har til hensikt å inngå kontrakt om levering av elektronisk tagging- system på grunnlag av denne henvendelsen. Vi har heller ikke anledning til å gi leverandørene kompensasjon for gitte opplysninger eller utgifter i forbindelse med presentasjon av løsninger. 2 Generelt om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har sitt hovedkontor på Kaldnes i Tønsberg. DSB er fagmyndighet for brannvesenet og fylkesmennenes beredskapsarbeid og har ansvaret for å lede og videreutvikle Sivilforsvaret som statlig forsterkningsressurs. I tillegg har DSB oppfølgingsansvar for brann- og elsikkerhet, farlige stoffer og produktsikkerhet. DSB har også ansvar for Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges brannskole. DSB hovedkontor består av 4 fagavdelinger og 4 stabs- og støtteavdelinger. For ytterligere detaljer, se DSBs hjemmeside 3 Sivilforsvaret Sivilforsvaret skal bistå nød- og beredskapsetatene ved store ulykker og spesielle hendelser som bla store branner, flom og ras. Sivilforsvaret driver i tillegg landsomfattende varslingstjeneste og inngår i atomulykkesberedskapen. Side 3 av 5

4 Sivilforsvarets hovedoppgaver fremgår av lov 25. juni 2010 nr 45. om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 1-4, som hjemler Sivilforsvarets forpliktelser knyttet til beskyttelse av sivilbefolkningen ved bruk av ikke-militær makt når riket er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og uønskede hendelser i fredstid. Sivilforsvarets samfunnsoppdrag er dermed tredelt: Forsterke nødetatene og samfunnet for øvrig ved uønskede hendelser i fred, krise og krig Beskyttelse av sivilbefolkningen Samvirke og samfunnssikkerhetsarbeid Hovedtyngden av den operative innsatsstyrken i Sivilforsvaret har tverrfaglig kompetanse innen førstehjelp, utvendig brannslokking, søk og redning, ledelse og organisering. Sivilforsvarets lokale ledelse er representert i lokal redningssentral, fylkesberedskapsråd og andre lokale/regionale råd og utvalg. Det er også innsatsstyrker som har kompetanse innen rens av forurenset personell og måling av radioaktiv forurensing. For ytterligere detaljer, se Sivilforsvarets hjemmeside Sivilforsvarets organisering Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs underlagt DSB. Regionalt nivå omfatter 20 sivilforsvarsdistrikter og følger i hovedtrekk fylkesgrensene i Norge. Sivilforsvarsdistriktene har den operative ledelsen av Sivilforsvarets ressurser. Fra 2010 består Sivilforsvarets operative styrke av tjenestepliktige fordelt på en førsteinnsatsstyrke på tjenestepliktige, og en forsterkning for førsteinnsatsstyrken på tjenestepliktige. Sivilforsvarets sentrallager Sivilforsvarets sentrallager (SFSL) er organisert i Sivilforsvarsavdelingen i enhet for Logistikk og beskyttelse(lob) i DSB. SFSL er lokalisert ved Starum i Oppland. SFSL skal være et operativt beredskapslager som har som hovedfunksjon å distribuere utstyr til/fra sivilforsvarets 20 distrikter etter behov, og til Norwegian support team (NST) ved øvelser og større katastrofer internasjonalt. SFSL skal forsterke Sivilforsvarets avdelinger med materiell og vedlikeholdsstøtte ved omfattende uønskede hendelser. DSBs internasjonale engasjement NST og NUS DSB har siden slutten av 1990-tallet hatt to humanitære konsepter, med finansiering fra Utenriksdepartementet. Norwegian Support Team (NST) leverer komplette teltleirløsninger for hjelpearbeidere i felt. Løsningene kan leveres alene eller sammen med søsterorganisasjonene i International Humanitarian Partnership (IHP). NST består av en mannskapspool på rundt 100 personer, to komplette teltleire (som hver kan huse 50 hjelpearbeidere og 14 support staff), samt en mindre øvingsleir. Norwegian UNDAC Support (NUS) består av små team (inntil to personer om gangen) som leverer feltmessige IKT-tjenester, hovedsakelig for FNs UNDAC-team i en tidlig fase av en katastrofehendelse. 4 Nytt system for elektronisk tagging av Sivilforsvarets materiell Bakgrunn Det brukes i dag lang tid på materiellkontroll etter øvelser og innsatser, og vi ser også at telling av lager kunne vært rasjonalisert. Under større innsatser kan det være vanskelig å ha oversikt over hvor materiellet befinner seg til enhver tid, og det kan også by på utfordringer å få materiellet tilbakeført til riktig avdelingssats, dersom flere Side 4 av 5

5 avdelinger deltar under hendelsen. I tillegg har vi pr. i dag ikke gode nok systemer for å dokumentere og sikre at regelmessig vedlikehold blir utført. Vi er kjent med at det har blitt brukt systemer for elektronisk tagging av materiell og materielldokumentasjon i oljebransjen over lengre tid, og ønsker nå å se på om dette kunne vært en god løsning også for Sivilforsvaret behov i forbindelse med forvaltning av materiellet. Ønskede funksjoner I utgangspunktet ser vi for oss følgende funksjoner (ikke uttømmende) i et tagging- system men understreker at leverandørene står fritt til å foreslå løsninger som etter deres oppfatning ivaretar behovet på en bedre måte: Et system hvor bruk av RFID eller lignende enheter skal kunne festes på materiell, slik at disse enkelt kan scannes vha. en smarttelefon/nettbrett. Utstyr/enheter for automatisk registrering av kjøretøy og materiell som forlater lager. GPS- tracking og visualisering på elektronisk kart av hvor materiell (og evt. personell) befinner seg ute i teig. Mulighet for å generere plukklister når materiell tas ut, slik at det kan scannes opp mot disse og en da får bedre kontroll over at ikke noe er gjenglemt. Automatisk varsling til ansvarlige for materiell når det er tid for vedlikehold, etter trafikklysprinsippet. Må også være slik at et evt. avvik fysisk må lukkes. Øvrige krav til aktuell løsning Systemet som skal benyttes må være ferdig utviklet (hyllevare). Det må imidlertid kunne utføres mindre tilpasninger i forhold til våre behov. Software må kunne være kompatibelt med de system som i dag benyttes av DSB. Dvs. at data lett må kunne overføres via API til øvrige applikasjoner/ forvaltningssystemer (f.eks. LOGRE, LOS, CIM etc.) Forsvarlig lagring av data som innhentes, og overføring til DSB/ sletting av disse ved behov Opplæring av distriktets ansatte til selv å kunne drifte systemet, slik at kompetansen innhentes av distriktet selv. Side 5 av 5