DSBs mål og strategier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DSBs mål og strategier"

Transkript

1 Revidert 14. mars 2016

2 Innholdsfortegnelse Forord DSBs visjon, virksomhetsidé, verdier og roller DSBs visjon DSBs virksomhetsidé DSBs verdier DSBs roller Grunnlag for DSBs oppgaver Justis- og beredskapsdepartementets mål for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden Redusere sårbarhet i samfunnet Kunnskapsbasert forebygging Styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering Bedre ledelse og styrket ledelseskultur DSBs strategiske mål og initiativer for perioden DSBs strategiske mål DSB skal ha kunnskap og oversikt, og gi opplæring om samfunnssikkerhet og beredskap DSB skal være en synlig og tydelig rådgiver og premissleverandør innen forebygging, beredskap og håndtering på samfunnssikkerhetsområdet DSB skal observere og analysere, samordne, understøtte, evaluere og implementerer læringspunkter ved større hendelser DSB skal utvikle og levere relevante operative kapasiteter med høy kvalitet DSB skal være en aktiv og tydelig internasjonal aktør DSB skal levere tjenester med høy kvalitet og utnytte ressursene innovativt og effektivt Strategiske initiativ Initiativ for å redusere sårbarhet i samfunnet Initiativ for kunnskapsbasert forebygging Initiativ for styrket samhandling i beredskap og krisehåndtering Initiativ for bedre ledelse og styrket ledelseskultur

3 Forord DSBs mål og strategier for perioden bygger på Justis- og beredskapsdepartementets (JD) mål for samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden. Dokumentet må sees i sammenheng med: Hovedinstruks for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Regjeringens årlige forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S) DSBs årlige tildelingsbrev fra JD Avdelingenes virksomhetsplaner Vår visjon er at DSB skal bidra til å skape et trygt og robust samfunn, der alle tar ansvar. Det er dette vi skal strekke oss etter hver dag. Dette er en felles forpliktelse for hele DSB. Revisjonen er gjennomført halvveis i strategiperioden , blant annet for å sikre at direktoratet når sine mål på en ressurseffektiv måte og sett opp mot det gjeldende nasjonale og internasjonale sårbarhetsbildet. Cecilie Daae, 14. mars

4 1 DSBs visjon, virksomhetsidé, verdier og roller Direktoratets mål og strategiske initiativ for perioden støtter opp under virksomhetens visjon og virksomhetsidé. 1.1 DSBs visjon "Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar." 1.2 DSBs virksomhetsidé "DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering." 1.3 DSBs verdier DSBs verdier er kompetent, resultat, tillit, lagånd og nysgjerrig. Kompetent: DSB har en ledende rolle innenfor samfunnssikkerhetsområdet. Vi er opptatt av kvalitet i alt vi gjør. Resultat: alt vi gjør skal ha en verdi for samfunnet. Vi ønsker å være effektive og å gjøre de riktige tingene på den riktige måten. Tillit: er grunnleggende for samhandling internt og eksternt. Vi har integritet og er til å stole på. Lagånd: vi spiller på lag og gjør hverandre gode. Vi viser omsorg, vektlegger samarbeid og ønsker å nå felles mål. Nysgjerrig: å tenke det utenkelige og være i forkant av samfunnsutviklingen. 1.4 DSBs roller Direktorater kan ha flere roller; iverksetter av vedtatt politikk, faglig rådgiver, forvalter av lovgivning og utøver av etatsledelse. DSB ivaretar samtlige av disse rollene. Den faglige rollen omfatter å være faglig rådgiver for Justis- og beredskapsdepartementet og være et kompetanseorgan for justis- og beredskapssektoren, andre offentlige organer, frivillige organisasjoner, næringsliv og befolkningen. Fagrollen innebærer at DSB har ansvar for å følge med på forhold som påvirker samfunnets beredskap, og for å sammenstille kunnskap og erfaringer og opptre som nasjonal normgiver på vårt arbeidsfelt. Den iverksettende rollen omfatter løpende iverksetting av vedtatt politikk på vegne av regjering og Storting. Dette kan for eksempel være å iverksette handlingsplaner og kampanjer, eller gi tilskudd i tråd med de målsettingene som Stortinget har satt. Forvaltningsrollen innebærer at DSB gjennom delegering fra departementet og gjennom direkte tillagt myndighet, forvalter lovgivning innenfor vårt område. Vi skal gi informasjon og veiledning om regelverket, føre tilsyn, behandle enkeltsaker hvor myndighet er tildelt eller delegert, være klageorgan på enkelte områder, gi forskrifter der vi er gitt myndighet til dette og på bakgrunn av vår erfaring formidle eventuelle behov for lovendringer til departementet. Etatsledelse omfatter å styre, organisere og utvikle underliggende/ytre etater. 4

5 1.5 Grunnlag for DSBs oppgaver DSB har et forvaltningsansvar for noen lover med tilhørende forskrifter: Brann- og eksplosjonsvernloven Eltilsynsloven Sivilbeskyttelsesloven Produktkontrolloven I tillegg legger Plan- og bygningsloven med forskrifter sterke føringer for direktoratets oppdrag. For å sikre helhetlig og koordinert beredskap har Justis- og beredskapsdepartementet etter kgl.res. av 15. juni 2012 samordningsansvar i sivile nasjonale kriser i fredstid. DSB skal ifølge kgl.res. 1 om DSBs samordningsansvar (2005) understøtte departementets koordineringsrolle innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, og legge grunnlaget for et godt og helhetlig forebyggende arbeid og gode beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning og samfunnskritisk virksomhet. 2 Justis- og beredskapsdepartementets mål for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden Prioriteringer og mål for hva DSB skal oppnå av samfunnseffekter er gitt av Regjeringen og Stortinget. Årlige prioriteringer gis av departementet i form av tildelingsbrevet. JD forventer at direktoratet skal bidra til å nå departementets fire mål for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden: 1. Redusere sårbarhet i samfunnet 2. Kunnskapsbasert forebygging 3. Styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering 4. Bedre ledelse og styrket ledelseskultur 1 Beslutning fattet av Kongen i statsråd. Etter grunnloven 28 er det saker av spesiell viktighet som skal besluttes ved kongelig resolusjon. 5

6 3 DSBs strategiske mål og initiativer for perioden DSBs strategiske mål og initiativ for perioden tar utgangspunkt i JDs fire felles mål for samfunnssikkerhetog beredskapskjeden. For hvert av de fire målene har direktoratet definert hvilke strategiske initiativ som skal prioriteres i perioden. De strategiske initiativene favner alle direktoratets avdelinger og er DSBs viktigste grep for å sikre at vi på best mulig måte understøtter departementets mål for samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden. I tillegg til strategiske initiativer per JD-mål, har DSB definert seks felles strategiske mål som alle avdelinger er forpliktet til å bidra til. Disse beskriver hvilke kvaliteter, effekter og virkemidler som skal være førende for avdelingenes prioriterte produkter, tjenester og leveranser. DSBs strategiske mål er underlagt og dekker helheten i målene i samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden. Figur: Skjematisk oversikt over JDs og DSB strategiske mål og initiativ Gjennom avdelingenes virksomhetsplaner for 2016 og 2017 skal DSBs strategiske mål og initiativ omsettes til handling og effekt. DSBs strategiske mål og initiativer og avdelingenes virksomhetsplaner synliggjøres og følges opp i DSBs ledelses- og virksomhetsstyringsverktøy LOS. 6

7 3.1 DSBs strategiske mål 1. DSB skal ha kunnskap og oversikt, og gi opplæring om samfunnssikkerhet og beredskap DSB skal utvikle kunnskap innenfor hele samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden. DSB gjennomfører regelmessig nasjonale og internasjonale analyser for å fange opp endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Vi systematiserer kunnskap fra analyser, øvelser, evalueringer, gjennomganger og tilsyn, og verdiøker denne kunnskapen gjennom samarbeid med forsknings- og utviklingsaktørene. Dette gir en samlet innsikt som vi gjør tilgjengelig og presenterer, slik at alle samfunnsaktører kan nyttiggjøre seg den. Ny innsikt blir raskt tatt i bruk i direktoratets kompetansesentre. DSBs oversikt over risiko- og sårbarhetsforhold i samfunnet danner grunnlag og gir føringer for risikostyring på alle nivåer, både nasjonalt, regionalt og lokalt. I neste omgang reduserer dette sårbarheten og gjør andre bedre i stand til å forebygge hendelser. Gode analyser og kunnskap gjør det også enklere å styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering. Vi skal også formidle vår kunnskap slik at enkeltmennesker blir mer robust til å håndtere kriser og påkjenninger, og legge til rette for at enkeltmennesker kan ivareta egen sikkerhet i hverdagen. 2. DSB skal være en synlig og tydelig rådgiver og premissleverandør innen forebygging, beredskap og håndtering på samfunnssikkerhetsområdet DSB skal ha landets beste kompetansemiljøer innen samfunnssikkerhet og beredskap. Direktoratet skal være en tydelig, synlig og etterspurt aktør med en normativ, kunnskapsbasert profil. DSB bidrar til å styrke det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet slik at risikoen for uønskede hendelser reduseres og evnen til å håndtere dem styrkes. Direktoratet har en helhetlig tilnærming til lokal og regional samfunnssikkerhet gjennom samarbeid med fylkesmenn og andre regionale aktører, kommuner og interkommunale samarbeidsaktører, og bruker veiledning og verktøy som tydeliggjør forventninger og krav til aktørene. 3. DSB skal observere og analysere, samordne, understøtte, evaluere og implementere læringspunkter ved større hendelser DSB skal ha et sektorovergripende perspektiv og arbeide for god koordinering og samhandling mellom sektorene, med vekt på å forebygge og håndtere store ulykker og ekstraordinære situasjoner. DSB skal være tydelig på roller og ansvar. DSB skal understøtte JDs samordningsrolle gjennom koordinering og samhandling med sektormyndigheter, fagmyndigheter, fylkesmannen og andre aktører på samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet. DSB etablerer og koordinerer samarbeidsarenaer, rutiner og rammeverk mellom hendelser. Målet er at når en hendelse oppstår, kan myndighetene komme raskere i inngrep med hendelsen med en bedre situasjonsforståelse og mer effektiv ressursbruk. 7

8 4. DSB skal utvikle og levere relevante operative kapasiteter med høy kvalitet DSB skal ha høy oppmerksomhet på nasjonale hendelser som er akutte eller har krisepotensial, og yte støtte ut fra de kapasiteter og muligheter som ligger i DSBs samlede portefølje. DSB skal videreutvikle og modernisere Sivilforsvaret, som er statens viktigste forsterkningsressurs, med særlig fokus på forsterkning og samarbeid med nødetatene og andre beredskapsetater. DSB har også andre ordninger og faglige kapasiteter som bistår ute i felt, blant annet skogbrannhelikopter, lederstøtteordningen for lokale brann- og redningsvesen og kjemikalie/eksplosiveksperter. 5. DSB skal være en aktiv og tydelig internasjonal aktør På oppdrag fra JD skal DSB representere Norge på en rekke områder i internasjonalt samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid. Det skjer blant annet under EØS-avtalen og globale konvensjoner, og DSB bidrar til å utvikle internasjonalt regelverk. DSB skal være en viktig bidragsyter i internasjonalt kriseforebyggende arbeid. DSB skal bidra med profesjonelle ressurser under humanitære katastrofer, blant annet gjennom Norwegian Support Team (NST) og Norwegian Undac Support (NUS). 6. DSB skal levere tjenester med høy kvalitet og utnytte ressursene innovativt og effektivt DSB skal utgjøre en merkbar forskjell for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge. Da er det viktig at DSB løfter sin egen leveransekraft. DSB skal levere mer samfunnssikkerhet og beredskap med mindre ressursbruk, være proaktiv og innovativ, med sterk vekt på kunnskapsbasert faglighet. DSB skal øke egen innovasjonskraft gjennom styrket ledelse, økt samhandling, kompetansebygging, digitalisering og god personalledelse. 8

9 3.2 Strategiske initiativ DSB har identifisert strategiske initiativ som skal bidra til å oppfylle JDs felles mål for samfunnssikkerhetog beredskapskjeden. De strategiske initiativene favner alle direktoratets avdelinger, og er DSBs viktigste grep for å sikre at vi på best mulig måte understøtter departementets fellesmål for samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden Initiativ for å redusere sårbarhet i samfunnet Det er viktig å redusere sårbarhet for å sikre grunnleggende verdier og funksjoner i samfunnet, og for å opprettholde et trygt og demokratisk samfunn. Det er en prioritert oppgave for DSB å redusere sårbarheten slik at samfunnet blir mer robust til å håndtere hendelser og kriser, og raskt er i stand til å gjenopprette samfunnsfunksjoner dersom en uønsket hendelse skulle inntreffe. Som et ledd i å redusere sårbarhet skal DSB skaffe oversikt over risiko og sårbarhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. DSB skal ta initiativ for å forebygge hendelser med sikte på å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og store materielle verdier. DSB har et sektorovergripende perspektiv, og skal spesielt arbeide for god koordinering og samordning mellom sektorene, med vekt på å forebygge og håndtere store ulykker og ekstraordinære situasjoner. DSB skal utvikle og formidle kunnskap om tilstand og trender på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, blant annet gjennom økt samarbeid med ulike fagutvikling- og forskningsmiljøer. Sivilforsvaret skal være en sentral samvirkeaktør i det norske redningskonseptet. Gjennom planlegging, øvelser og beredskap, og forebyggende innsats ved aktuelle hendelser, ivaretas en tydelig rolle i å redusere sårbarheten i samfunnet. DSB skal være en tydelig og synlig nasjonal brannmyndighet. Myndighetsrollen skal videreutvikles og forsterkes gjennom etableringen av et bredere kunnskapsgrunnlag, blant annet gjennom bruk av nytt rapporteringssystem (BRIS) og flere og bedre analyser. DSB skal være pådriver for en kvalitetsreform for brann- og redningsvesenet, som vil gi mer effektiv organisering, styrket kompetanse og økt håndteringsevne. Den innebærer omlegging av utdanningen av brannkonstabler til fagskole, høgskoleutdanning for ledere, færre og større brann- og redningsvesen og samlokalisering av 110- og 112-sentraler, som også styrker 110-tjenesten ved at det blir færre sentraler som får økt sin kompetanse gjennom hyppigere hendelseshåndtering. DSB skal være en tydelig nasjonal elsikkerhetsmyndighet som gjennom kunnskapsbasert virkemiddelbruk bidrar til at elektriske anlegg og elektrisk utstyr sikrer at samfunnet og den allmenne borger har tilgang til elektrisk energi på en slik måte at dette ikke skader liv, helse og materielle verdier. DSB skal være en tydelig og synlig sektormyndighet og pådriver for at lovlig håndtering av eksplosiver og farlige kjemiske stoffer skjer uten alvorlige uhell. Eksplosiver og farlige kjemiske stoffer skal ikke komme på avveie eller i urette hender. DSB skal være en pådriver i arbeidet med å vurdere hvilket sikkerhetsnivå Norge skal ha på dette området. DSB skal bidra til at industriens beredskap er innrettet for å begrense konsekvensene ved hendelser som brann, eksplosjon og forurensning innen eget område, og at denne er samordnet med den offentlige beredskapen. 9

10 3.2.2 Initiativ for kunnskapsbasert forebygging Samfunnet står overfor et bredt og sammensatt risiko- og trusselbilde. Dette endres i takt med samfunnsutviklingen. Viktige trekk i denne utviklingen er knyttet til konsekvenser av klimaendringer, demografiske faktorer, globalisering, teknologiutvikling og økonomiske forhold. DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet. God oversikt over kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur er en forutsetning for riktige prioriteringer og planlegging fra overordnet nivå, ned i egen sektor og mellom de enkelte sektorer. DSB bidrar til dette gjennom kunnskapsutvikling innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. DSB skal forsterke arbeidet med analyser, evalueringer og øvelser, og skal ta en tydelig rolle i evalueringer etter større hendelser. DSB skal være en tydelig pådriver slik at ny kunnskap fører til endring i nasjonale plangrunnlag og mest effektiv bruk av virkemidler. DSB skal utvikle effektive DSB-tilsyn med standardisert metodikk. DSB skal som nasjonal myndighet innenfor sine områder forsterke arbeidet med regelverk og sørge for at regelverket tilpasses endringer i politikk og policy, samfunn og struktur, risiko, natur og klima og teknologi og trender Initiativ for styrket samhandling i beredskap og krisehåndtering Justis- og beredskapskapsdepartementets samordningsrolle og pådriveransvar for samfunnssikkerhet og beredskap innebærer å sikre et koordinert og helhetlig arbeid på tvers av sektorgrensene. DSB skal understøtte dette og gi godt funderte analyser og eventuelt anbefalinger til Justis- og beredskapsdepartementet. Ved større hendelser skal DSB utarbeide et samordnet situasjonsbilde basert på rapporter fra interne enheter, fylkesmennene, andre direktorater og aktører og internasjonale samarbeidspartnere. DSB skal være ledende innen beredskapsplanlegging, øvingsplanlegging og -evaluering, med vekt på øvelser som involverer alle relevante beredskapsaktører. DSB skal i samarbeid med fylkesmennene bidra til å styrke kommunenes kunnskap og bevissthet om egen risiko og sårbarhet slik at uønskede hendelser kan unngås og konsekvensene av dem reduseres gjennom forebygging og økt evne til beredskap og krisehåndtering. DSB har også en direkte faglinje til kommunenes brann- og redningsvesen. DSB har et overordnet ansvar for faget kommunikasjonsberedskap i staten, herunder risiko- og krisekommunikasjon. Vi skal bidra til å styrke myndighetenes beredskapsevne for kommunikasjon ved kriser og større hendelser, gjennom oppdaterte krisekommunikasjonsplaner, øvelser og kompetanse på kommunikasjonsberedskap. DSB skal styrke redningsområdet gjennom videreutvikling av brann- og redningsvesenet og Sivilforsvaret, god koordinering på tvers av DSB og gjennom utvikling av samarbeidet med HRS og frivillige organisasjoner. DSB skal være en sentral pådriver for å utvikle det sivil-militære samarbeide innenfor rammen av totalforsvaret. DSB skal utvikle og formidle et felles begrepsapparat innen samfunnssikkerhet og beredskap for å bedre samhandlingen og redusere risikoen for misforståelser. 10

11 3.2.4 Initiativ for bedre ledelse og styrket ledelseskultur Et godt samspill mellom statlige, regionale og kommunale aktører, og i flere tilfeller også private og frivillige, er en forutsetning for et effektivt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Det sammensatte aktørbildet krever god samordning og styring på tvers av og innenfor sektorene. DSB skal styrke fag- og ledelseskompetansen i brann- og redningsvesen gjennom endringer i utdannelse, økt fokus på øvelser og evalueringer, og systematisk bruk av erfaringsbasert kunnskap. Gjennom systematisk ledelses- og kompetanseutvikling i alle ledd skal DSB videreutvikle og modernisere Sivilforsvarets rolle som forsterkningsressurs. DSB skal ha en tydelig rolle i å tilgjengeliggjøre og utvikle system for effektiv kommunikasjon, informasjonsdeling og krisehåndtering. DSB skal være innovative i blant annet digitalisering og håndtering av stordata. DSBs ledere skal ha fokus på måloppnåelse, bruke ressursene effektivt og sørger for at alle leveranser holder høy kvalitet. Lederne skal være proaktive og nytenkende, og bidra til at DSB er et faglig sterkt direktorat. DSBs ledere skal fremme tillit og bidrar til å utvikle en samarbeidskultur gjennom åpenhet, demokratisk dialog og involvering. De viser evne og vilje til å finne frem til det beste i den enkelte medarbeider og støtter den enkelte i å ta ansvar for egen utvikling og oppgaveløsning. DSBs ledere skal benytte DSBs ledelses- og styringssystem og ta et felles ansvar for å videreutvikle virksomhetsstyringen. DSBs ledere skal sikre at læringspotensialet etter hendelser og øvelser kartlegges, utnyttes og formidles på en systematisk måte. 11

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

DSBs mål og strategier 2013 2017

DSBs mål og strategier 2013 2017 DSBs mål og strategier 2013 2017 Vår visjon er å skape et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar. Vi skal bidra til å skape et samfunn som er godt forberedt, og når ting en sjelden gang går galt,

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Klimatilpasset arealplanlegging

Klimatilpasset arealplanlegging Klimatilpasset arealplanlegging Dag Olav Høgvold 3. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig Direktoratet for samfunnssikkerhet og

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av

Detaljer

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae, direktør DSB 6. september 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt

Detaljer

Tilsynsaksjonen Sprengningsarbeider - Bergen Siri Hagehaugen. 7. mars 2016

Tilsynsaksjonen Sprengningsarbeider - Bergen Siri Hagehaugen. 7. mars 2016 Tilsynsaksjonen 2015 Sprengningsarbeider - Bergen 2016 Siri Hagehaugen 7. mars 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig Direktoratet

Detaljer

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker Kongelig

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Erik Thomassen, avdelingsleder Analyse & utredning Work-shop Stockholm 28. oktober 2010 1 Samfunnssikkerhet og beredskap i Norge Sektoransvarsprinsippet

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

FORORD. Strategien gjelder for perioden , og er revidert om oss 1

FORORD. Strategien gjelder for perioden , og er revidert om oss 1 God helse gode liv Strategi 2014-2018. Revidert 2016 FORORD Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er beskrevet i Proposisjon til Stortinget (Prop.1S - statsbudsjettet). I tillegg får vi oppgaver fra

Detaljer

Å planlegge for beredskap

Å planlegge for beredskap Å planlegge for beredskap Skadeforebyggende forum 20. april 2016 Cecilie Daae direktør DSB 20. april 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør Felles journal Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv Elisabeth Longva, avdelingsdirektør 4. mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV ARBEIDET MED SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV ARBEIDET MED SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Statsråden Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 2013/02274-94 15/920 - WAA 10.04.2015 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV ARBEIDET MED SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Jeg viser

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Nasjonal CBRNEstrategi

Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del

Detaljer

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. 3115 Tønsberg. Tlf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60. www.dsb.no HR - 2166 ISBN 978-82-7768-217-4. Juni 2009

MÅL OG STRATEGIER. 3115 Tønsberg. Tlf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60. www.dsb.no HR - 2166 ISBN 978-82-7768-217-4. Juni 2009 MÅL OG STRATEGIER Rambergveien 9 3115 Tønsberg Tlf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60 postmottak@dsb.no www.dsb.no Design: Making Waves / Foto: Kai Myhre 2009 2012 Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Justis- og beredskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Justis- og beredskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Innledning Denne instruksen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Strategisk plan 2012-2016

Strategisk plan 2012-2016 Strategisk plan 2012-2016 Forord Å la humla suse, er også en strategi. Fylkesmannen har mange oppgaver, på svært mange områder. Vi har mange oppdrag. Alt skal gjøres, intet forsømmes. Etter hvert er mengden

Detaljer

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Kommunens ansvar Kommunen har et generelt og grunnleggende

Detaljer

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017 Fylkesmannen i Troms Cecilie Daae, direktør DSB 11. januar 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen Jon Berntsen distriktssjef Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt Lovgrunnlaget Beredskapsfullmakter ü Beordringsmyndighet

Detaljer

Risiko og sårbarheterfaringer

Risiko og sårbarheterfaringer Risiko og sårbarheterfaringer fra IKT16 IIA Norge årskonferanse Harald Rasmussen, avdelingsleder DSB 29. Mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Mål og strategier. kommunikasjonsstrategi 2009 2012

Mål og strategier. kommunikasjonsstrategi 2009 2012 Mål og strategier kommunikasjonsstrategi 2009 2012 innledning Kommunikasjonsstrategien gir retningslinjer for hvordan DSB skal jobbe med kommunikasjon, og omfatter DSBs totale informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet,

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

«Kommunen som pådriver og. samordner»

«Kommunen som pådriver og. samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Presentasjon sikkerhetsforum 2014 Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Regjeringens politikk Regulatoriske krav til etablering av tiltak for å sikre informasjonssikkerheten Risk management

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Øvelse som arena for læring

Øvelse som arena for læring Katastrofeberedskapsrådet i Grenland 5. November 2013 Øvelse som arena for læring Jan Aastø Seniorrådgiver/DSB jan.aasto@dsb.no 1 Formål Mandat for Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

2315 STRATEGI MOT

2315 STRATEGI MOT STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling

Detaljer

Risikovurderinger fra departementets perspektiv

Risikovurderinger fra departementets perspektiv Justis- og beredskapsdepartementet Risikovurderinger fra departementets perspektiv Siri Lassen Oslo, 17. februar 2016 Vi hadde et behov for å tilrettelegge for bedre styring av underliggende virksomheter

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen

Detaljer

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon

Detaljer

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne 1 Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne Vi må bli bedre på samhandling og koordinering Vi må utnytte tilgjengelig

Detaljer

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?

Detaljer

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren Vegard Nore, beredskapsavdelingen i Helsedirektoratet Regional fagdag om ROS, FM M & R, Molde, 04.10.2017 1 Bakgrunnen Instruks

Detaljer

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014 Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn

Detaljer

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Guro Andersen og Gunbjørg Kindem 2. desember 2015 Hva skal vi snakke om? Litt om DSB Kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS Samfunnssikkerhet i planlegging

Detaljer

Totalforsvaret for en ny tid

Totalforsvaret for en ny tid Totalforsvaret for en ny tid Hilde Bøhn, Seniorrådgiver DSB 26. september 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Foto: Kai Myhre Foto: DSB Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Nasjonalt risikobilde og øvelser

Nasjonalt risikobilde og øvelser Nasjonalt risikobilde og øvelser Mats Ruge Holte Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Risiko og sårbarhet St.meld. nr. 22 (2007-2008): JD er tillagt en samordningsrolle for

Detaljer

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014 (Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen

Detaljer

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid.

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid. STRATEGI 2015-2020 Fiskeridirektoratet skal fram til 2020 arbeide spesielt med fem områder som vil være helt sentrale for at vi skal kunne løse det oppdraget og nå de målene samfunnet har satt for vår

Detaljer

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner - Erfaringer tilsier på hvilken måte brann- og redningsvesenet må endre seg? Heidi Vassbotn Løfqvist Fung. avdelingsleder DSB 16. November 2016 DSBs roller DSB utfører

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Risiko i et trygt samfunn

Risiko i et trygt samfunn Risiko i et trygt samfunn Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) 6. februar 2017 Trygghet i hverdagen og styrket beredskap Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter Regjeringens arbeid

Detaljer

Strategi for Bufdir Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

Strategi for Bufdir Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Strategi for Bufdir 2017-2020 INNHOLD / / FORORD INNHOLD Strategi for Bufdir FORORD... 3 FORORD 1. VISJON, SAMFUNNSOPPDRAG OG ROLLER... 4 2. UTFORDRINGSBILDET... 5 3. MÅL... 6 4. INNSATSOMRÅDER... 7 DIREKTØR

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Dokument 3:7 (2014 2015) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Presentert av Dag Auby-Hagen

Presentert av Dag Auby-Hagen www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Organisering av fremtidens brannberedskap

Organisering av fremtidens brannberedskap Organisering av fremtidens brannberedskap - innlegg for kommuner i Namdalsregion Hans Kr. Madsen avdelingsleder Trondheim, 14. oktober 2016 DSBs roller DSB utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene

Detaljer

Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Foto: Birken & Co.

Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Foto: Birken & Co. Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko Foto: Birken & Co. Bakgrunn Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008). DSB har en koordinerende rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Endringer i mål og styringssystem for Justis- og beredskapsdepartementet

Endringer i mål og styringssystem for Justis- og beredskapsdepartementet Endringer i mål og styringssystem for Justis- og beredskapsdepartementet Thomas Bettum, avdelingsdirektør i Oslo, 24. september 2014 BAKGRUNN Vi hadde et behov for å tilrettelegge for bedre styring av

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt. Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 29. mai 2015

Kommunal beredskapsplikt. Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 29. mai 2015 Kommunal beredskapsplikt Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 29. mai 2015 1 Kommunal beredskapsplikt Formål beredskapsplikt Tilsyn (kven, kva og korleis) Kva skal kommunane gjere? Kvifor gjeld dette dykk?

Detaljer

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

Strålevernets forventninger til fylkesmannen Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk

Detaljer

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer