Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-92723-06-7"

Transkript

1 Operativt konsept for Sivilforsvaret 2012

2 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: Foto: Forside: Brønnøysunds Avis, side 6: Roy Arild Rugsveen, side 21: Brønnøysunds Avis, side 27: Paal-André Schwital og side 29: Odd Skarbomyr. Øvrige foto: Sivilforsvaret. Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien

3 OPERATIVT KONSEPT FOR SIVILFORSVARET 2012

4 INNHOLD FORORD INNLEDNING Bakgrunn Formål med Operativt konsept Mandat Styrende dokumenter SIVILFORSVARET I FRED, KRISE OG KRIG Sivilforsvarets egenart og legitimitet Sivilforsvarets oppgaver og ansvar ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET Ansvars-, likhets- nærhets- og samvirkeprinsippene Myndighetsnivåer knyttet til styringen og utviklingen av Sivilforsvaret Nasjonalt nivå Regionalt nivå Rydding og sikring av infrastruktur og bygninger Sanitet og førstehjelp Mottakssenter, evakuerte- og pårørendesenter Søk/leteaksjoner Håndtering av store menneskemengder Radiac-målinger Dekontaminering Logistikkstøtte Tilføring av spesiell fagkompetanse Bistand ved hendelser innen akutt forurensing BESKYTTELSE Tilfluktsrom Befolkningsvarsling Evakuering Luftvarslingstjeneste Tjenesteplikt Styrkestruktur Kommando og kontroll Opplæring og øving av tjenestepliktige Materiellforvaltning FORSTERKNING Anmodning om bistand fra Sivilforsvaret Bruk av Sivilforsvarets kapasiteter Rapportering Sivilforsvarets operative kapasiteter Ulike typer forsterkningsoppdrag Infrastruktur på skadested Kommandoplasstjenester Sambandstjenester Vakthold og sikring Brannslokking Vannforsyning Lensing SAMVIRKE INTERNASJONAL BISTAND Norwegian Support Team Norwegian UNDAC Support Materiellbistand Bruk av Sivilforsvarets personell i utenlandstjeneste DEFINISJONER OG BEGREPSAVKLARINGER VEDLEGG...37 Vedlegg A: Oversikt over styrende dokumenter i Sivilforsvaret Vedlegg B: Oversikt over kurs i regi av Sivilforsvaret Vedlegg C: Operative forhold Vedlegg D: Innsatsstatistikk

5 FORORD FORORD Sivilforsvaret er vår viktigste statlige forsterkningsressurs og gir operativ støtte til nød- og beredskapsetatene og andre instanser med primæransvar for håndtering av ulykker og spesielle hendelser. Gjennom dette er Sivilforsvaret en viktig aktør i samfunnssikkerhetsarbeidet i det daglige og når større hendelser inntreffer. Sivilforsvaret har også viktige oppgaver ved å ivareta befolkningens behov i tilfelle krig. Sivilforsvaret utgjør gjennom dette samfunnets forsikringsordning og er beskyttet etter Genevekonvensjonen. De siste årene har Sivilforsvaret gjennomgått en betydelig modernisering. Operativt konsept for Sivilforsvaret er et viktig dokument som beskriver etatens oppgaver og innretning generelt, og er et viktig underlag i den pågående moderniseringen. Hensikten med konseptet er flerdelt: etablere et felles grunnlag for tilnærmet lik utøvelse av Sivilforsvarets oppgaver beskrive Sivilforsvarets kapasiteter overfor egne medarbeidere, tjenestepliktige og eksterne samarbeidspartnere sammen med vedtatt organisasjonsstruktur, danne grunnlag for dimensjonering av materiellbeholdninger samt utdanning og øvingsplaner beskrive hjemmelsgrunnlaget for Sivilforsvarets virksomhet beskrive rammer for bruk av Sivilforsvarets kapasiteter og forholdet mellom DSB og sivilforsvarsdistriktene I utførelsen av samfunnsoppdraget skal en proaktiv holdning etterstrebes ved å by på Sivilforsvarets tjenester innenfor eksisterende rammer for tjenesteplikten. En bred tilnærming til forståelsen av samfunnssikkerhet og behovet for Sivilforsvarets tjenester er viktig. Deltakelse i små og mellomstore hendelser bidrar til god kjennskap og forståelse for de etatene som skal støttes, forbedrer samvirket og setter aktørene bedre i stand til å håndtere de store hendelsene. Sivilforsvarets ansatte oppfordres til å arbeide for synlighet og anerkjennelse i lokalsamfunnet, regionalt og nasjonalt. Betydningen av et godt omdømme for etaten kan ikke undervurderes. Sivilforsvarets organisasjon og kapasiteter slik de er beskrevet i dette konseptet, viser at Sivilforsvaret er en organisasjon som er vel egnet til å bidra til å løse de fremtidige utfordringer som beskrives i nasjonalt risikobilde. Operativt konsept for Sivilforsvaret settes i kraft med virkning fra denne dato. Tønsberg 22/6-12 Jon A. Lea Direktør 3

6 4

7 INNLEDNING KAP. NR. 1 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av Sivilforsvaret ligger i folkerettens fundamentale fordringer om at sivilbefolkningen har krav på beskyttelse i krig. Denne hovedbegrunnelsen tilsier at Sivilforsvaret skal ha oppgaver i tilknytning til vern av sivilbefolkningen i krig, herunder varsling, evakuering og tilfluktsrom. I fredstid skal Sivilforsvaret forsterke nød- og beredskapsetatene ved uønskede hendelser som i omfang er større enn det etatene normalt er dimensjonert for å håndtere. Forsterkningen kan gis gjennom å tilføre ressurser på personell- og materiellsiden, herunder ved å tilføre fagkompetanse som etatene selv ikke disponerer. Sivilforsvaret kan bistå andre offentlige beredskapsetater ved behov. 1 Sivilforsvaret har i løpet av de siste tiår endret seg fra å være en organisasjon med spesielt ansvar for vern av sivilbefolkningen i en krigssituasjon, til å være den primære statlige forsterkningsressursen ved uønskede hendelser i fredstid. Sivilforsvarets rolle som statlig forsterkningsressurs er behandlet av Stortinget gjennom st.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet, der det blant annet fremgår: Erfaringer har vist at det bør finnes en statlig forsterkningsressurs som kan bistå ved redningsaksjoner og annen katastrofeinnsats. Det er ikke samfunnsøkonomisk fornuftig at det bygges opp ressurser i hver enkelt etat for å ivareta alle oppgaver ved store og komplekse hendelser som oppstår sjelden. Videre heter det i stortingsmeldingen: Regjeringen ønsker å sikre Sivilforsvarets evne til å være en statlig forsterkningsressurs ved større og komplekse hendelser. Og videre fremgår: Nøkkelfaktorer for at Sivilforsvaret skal kunne delta i håndteringen av større, langvarige og komplekse hendelser vil være evne til innsats med særlig vekt på volum, utholdenhet og at den er landsdekkende. Sivilforsvaret bidrar ved store og sammensatte hendelser, men også i håndteringen av de hyppigere, men mindre hendelsene. Sivilforsvaret gir i dag tverrfaglig forsterkning til nødetatene og andre offentlige beredskapsetater. Sivilforsvarets samfunnsoppdrag vil være i stadig utvikling og gjenspeiler de samfunnssikkerhetsmessige 1 Prop. 91 L ( ) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) utfordringer som til en hver tid gjør seg gjeldende. Erfaringer fra de siste årene viser en økende antall klimarelaterte hendelser. Dette har aktualisert behovet for en etat med sivilbeskyttelse og sivilforsvar som hovedoppgave. Terrorhendelsene 22. juli i Oslo og på Utøya viste også at det er behov for en forutsigbar, statlig aktør som kan gi støtte til nødetatene når disse står overfor utfordringer utover det primæretatene selv kan håndtere. Slike situasjoner kan også oppstå i forbindelse med større hendelser som oljekatastrofer, skogbranner, ekstremværsituasjoner eller pandemier. 1.2 FORMÅL MED OPERATIVT KONSEPT Operativt konsept for Sivilforsvaret beskriver Sivilforsvarets organisasjon, samfunnsoppdrag, operative leveranser og kapasiteter, med utgangspunkt i gjeldende lovverk, Sivilforsvarsstudien 2007 og st.meld. nr. 22 ( ). Hensikten er å skape en felles forståelse av for Sivilforsvarets oppgaver og operative leveranser, som et grunnlag for mest mulig enhetlig utførelse av samfunnsoppdraget. Målgruppen for konseptet er først og fremst ansatte og tjenestepliktige i Sivilforsvaret og DSB. Operativt konsept beskriver i hovedsak Sivilforsvarets oppgaver i fredstid. Forhold knyttet til Sivilforsvarets rolle ved krise og krig omtales kun i korte trekk. Dette skyldes at det er flere uavklarte problemstillinger knyttet til hvordan Sivilforsvaret skal løse sine krigsoppgaver, basert på endringer i totalforsvarskonseptet. Operativt konsept og fastsatt styrkestruktur gir føringer for dimensjonering av Sivilforsvarets kompetanse- og materiellutrustningsplaner. 1.3 MANDAT Mandat for utarbeidelse av operativt konsept i Sivilforsvaret ble gitt av direktør i avdeling for Sivilforsvar (SIV). Styrende dokumenter og politiske føringer ligger til grunn i mandatet. Operativt konsept skal omfatte en beskrivelse av hva Sivilforsvaret er, legitimitet, krigsoppgaver, særtegn, organisering og rammer. Videre presenteres Sivilforsvarets 5

8 KAP. NR. 1 INNLEDNING virksomhet, herunder operative leveranser og kapasiteter. Myndighetsnivåer, Sivilforsvarets operative rolle i fredstid og forutsetninger for bruk av Sivilforsvarets ressurser nasjonalt og internasjonalt skal beskrives. Dimensjonerende forhold knyttet til Sivilforsvarets rolle ved krise og krig som krever ytterligere avklaringer skal påpekes. Anbefaling om videre utvikling av Sivilforsvaret omhandles i del 2, som et følgeskriv til dokumentet. Operativt konsept er utarbeidet av et utvalg sammensatt av: Avdelingsleder Jørn Atle Moholdt (leder) Rådgiver Elisabeth Tyskerud (sekretær) Distriktssjef Anne-Margrete Bollmann Distriktssjef Geir Lande Fevang Distriktssjef Gustav Kaald-Olsen Sivilforsvarsinspektør Gunnar Fredin 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Følgende dokumenter ligger til grunn for Sivilforsvarets operative konsept i 2012: Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Prop. 91 L ( ) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning Sivilforsvarsstudien 2007 (Forsterkning, beskyttelse og samvirke) Instruks for Sivilforsvarets distriktssjefer og om inndeling av Sivilforsvarets distrikter av 21. juni

9 SIVILFORSVARET I FRED, KRISE OG KRIG KAP. NR. 2 2 SIVILFORSVARET I FRED, KRISE OG KRIG 2.1 SIVILFORSVARETS EGENART OG LEGITIMITET Sivilforsvaret har formelt mandat til å ivareta sivilbefolkningens krav på beskyttelse i krig, i samsvar med Genevekonvensjonens føringer, jf. 4. Genevekonvensjon av 12. august 1949, artikkel 63 med tilleggsprotokoll av 1977 om beskyttelse av befolkningen i krig. Hovedbegrunnelsen for opprettelse av Sivilforsvaret ligger i folkerettens fundamentale fordring om at sivilbefolkningen har krav på beskyttelse i krig. Sivilforsvaret er en statlig etat, etablert for å ivareta en del av oppgavene som konvensjonen definerer som sivilforsvar. Konvensjonen har en tydelig definisjon av begrepet sivilforsvar. Begrepet inkluderer også sentrale myndigheters arbeid med å planlegge og organisere sivilforsvarstiltak, herunder deler av kommunenes sivilforsvarsplikter regulert i sivilbeskyttelsesloven. Også andre lover som brann- og eksplosjonsvernloven med flere, omhandler oppgaver som etter konvensjonen regnes som sivilforsvar. Nødetatenes, herunder helsevesenets og de kommunale brann- og redningsvesens innsats i katastrofesituasjoner, er etter definisjonen også sivilforsvar. Disse virksomhetene har rett til å merke utstyr og personell med det internasjonale beskyttelsesmerket for sivilforsvar når de utfører sivilforsvarsoppgaver, men Sivilforsvarets nasjonale emblem er forbeholdt etaten Sivilforsvaret. Sivilforsvaret har krav på beskyttelse av personell, materiell og anlegg. I konvensjonen, jf. tilleggsprotokollen av 1977, brukes uttrykket respekteres og beskyttes. Respekteres betyr i denne sammenheng at sivilforsvarsenheter ikke skal angripes eller skades på annen måte. Med beskyttelse menes at enhetene skal ytes hjelp i sin virksomhet. Særreglene om beskyttelse gir Sivilforsvaret rett til å fortsette sin virksomhet, så vel i kampområder som på okkupert område. For å sikre særbeskyttelsen er det gitt regler for identifikasjon, blant annet bruk av det internasjonale kjennemerke for sivilforsvar; en likesidet blå trekant på oransje bunn. Sivilforsvaret er en uniformert etat. Normalt er uniformeringen begrenset til ansatte og tjenestepliktige ved sivilforsvarsdistriktene. Ved behov for beskyttelse og synlighet under utførelse av sivilforsvarsoppgaver kan direktør DSB kan beslutte å uniformere, eller merke personell i DSB med beskyttelsesmerke. Sivilforsvaret har ansvar for oppgaver knyttet til vern av sivilbefolkningen i krig, herunder varsling, evakuering og tilfluktsrom. I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår de sivile nød- og redningsetatene med sikte på å øke deres yteevne ved større ulykker og redningsaksjoner samt annen innsats ved uønskede hendelser. Figur 1. Internasjonaltbeskyttelsesmerke for sivilforsvar Figur 2. Nasjonalt emblem for Sivilforsvaret 7

10 KAP. NR. 2 SIVILFORSVARET I FRED, KRISE OG KRIG 2.2 SIVILFORSVARETS OPPGAVER OG ANSVAR Sivilforsvarets oppgaver og ansvar i dag fremgår i sivilbeskyttelsesloven kapittel II 4: «Sivilforsvarets oppgave er å planlegge og iverksette tiltak for beskyttelse av sivilbefolkningen, miljø og materielle verdier. Sivilforsvaret skal blant annet: a) etablere og drifte system for varsling av befolkningen, jf. 16, b) forestå oppgaver i forbindelse med evakuering av befolkningen, jf. 17, c) ha ansvar for tilfluktsromtjeneste for offentlige til fluktsrom, jf. 22 første ledd, d) bistå nød- og beredskapsetatene med personell og materiell i forbindelse med skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak, e) lede redningsinnsats på skadestedet og ha ordensmyndighet når nødetater tillagt slik myndighet ikke er tilstede. Myndighet etter denne bestemmelse skal så vidt mulig utøves i samråd med politiet, f) etter godkjennelse fra departementet bistå ved internasjonale oppdrag i forbindelse med uønskede hendelser, jf. 10, g) utføre tilsynsoppgaver der Sivilforsvaret er utpekt som tilsynsmyndighet, jf. 29. Departementet kan gi forskrifter om Sivilforsvarets organisering, oppgaver og ansvar». Med utgangspunkt i ovennevnte kan Sivilforsvarets overordnede samfunnsoppdrag tredeles: være en uniformert og folkerettslig beskyttet statlig forsterkningsressurs beskytte sivilbefolkningen bidra til samvirke og samfunnssikkerhetsarbeid Med forsterkning menes at Sivilforsvarets skal ha en tydelig relevans som statlig forsterkningsressurs i fredstid. Med beskyttelse menes at etaten har klare forpliktelser knyttet til beskyttelse av sivilbefolkningen. Med samvirke menes at Sivilforsvaret skal være en sentral samvirkeaktør i det norske redningstjenestekonseptet. Organisering av Sivilforsvarets virksomhet presenteres i kapittel 3. Forsterkning, beskyttelse og samvirke omtales nærmere i kapitlene 4, 5 og 6. Internasjonal bistand omtales i kapittel 7. 8

11 ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET KAP. NR. 3 3 ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET 3.1 ANSVARS-, LIKHETS- NÆRHETS- OG SAMVIRKEPRINSIPPENE Prinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Ansvarsprinsippet innebærer at den etaten som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Likhetsprinsippet betyr at organiseringen som benyttes under kriser skal være mest mulig lik den daglige organiseringen. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Stortinget har besluttet at Sivilforsvaret skal være en statlig forsterkningsressurs som yter støtte til nødetatene og andre ved et bredt spekter av hendelser. Sivilforsvaret skal kunne delta i håndteringen av større, langvarige og komplekse hendelser, eksempelvis skogbranner, alvorlige ulykker, naturskapte hendelser og terror. Sivilforsvaret utgjør en ressurs som kan benyttes ved et bredt spekter av hendelser. Figuren nedenfor illustrerer ulike aktørers og Sivilforsvarets samfunnsoppdrag i et samvirkeperspektiv. Oversikten er ikke uttømmende for aktørenes primæroppgaver. 3.2 MYNDIGHETSNIVÅER KNYTTET TIL STYRINGEN OG UTVIKLINGEN AV SIVILFORSVARET NASJONALT NIVÅ Justis- og beredskapsdepartementet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og mottar årlig tildelingsbrev med mål og krav fra departementet. Tildelingsbrevet til DSB fra Justis- og beredskapsdepartementet legges til grunn for tildeling av budsjett og resultatkrav til de ulike avdelingene i direktoratet. Sivilforsvarets samfunnsoppdrag i et samvirkeperspektiv Politi Brann Helse Sivilforsvaret Forsvaret Frivillige Primæroppgaver Lede redningsinnsats Ordenstjeneste Evakuering Evakuerte- og pårørende senter Brannslokking Prehospitale tjenester Teknisk redning Livredning Skadebegrensning Beskyttelse Varsling Tilfluktsrom Evakuering Radiac Forsterkning Søk og redning Psykososial omsorg Diverse støttefunksjoner Sekundæroppgaver Bistand til politiet Annen bistand Felles oppgaver Samvirke 9

12 KAP. NR. 3 ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og sivilforsvarsdistriktene Direktør DSB er sjef for Sivilforsvaret. Daglig ledelse av Sivilforsvaret er delegert til avdelingsdirektør i avdeling for Sivilforsvar (SIV). Avdelingsdirektør i SIV er nærmeste overordnede for distriktssjefene. Gjennom disponeringsskrivet til SIV gir direktør DSB overordnede føringer for styringen av Sivilforsvaret. HR- avdelingen, administrasjonsavdelingen (ADM) og kommunikasjonsavdelingen (KOM) gir støtte til SIV i styringen av sivilforsvarsetaten. DSB/SIV rammestyrer Sivilforsvaret gjennom årlige disponeringsskriv. I disponeringsskrivene til sivilforsvarsdistriktene fremgår økonomiske rammer og resultatkrav fra direktoratet, som blir fulgt opp gjennom styringsdialog. Distriktene rapporterer halvårlig til direktoratet, i tillegg til styringsdialog to ganger per år. Forholdet mellom sivilforsvarsdistrikt og DSB under innsats DSB skal ved sivilforsvarsinnsats holde oversikt og rapportere til overordnet myndighet. DSB har et operativt ansvar overfor Sivilforsvaret gjennom direktør DSBs instruksjonsrett overfor distriktssjefene. Direktøren, eller den han bemyndiger, kan fatte beslutninger om eksempelvis forflytning av personell og/eller materiell mellom distriktene dersom en hendelse medfører behov for det. DSB beslutter også om distrikter skal tilføres ekstra materiell fra sentrallager. Ved større hendelser eller innsatser kan direktør eller avdelingsdirektør i Avdeling for sivilforsvar sette stab. Staben kan bistå distriktene, med omdisponering av personell og materiell mellom distriktene etter behov. Staben etablerer rutiner for kommunikasjon og rapportering. Ved behov for forsterkninger til et distrikt i innsats, kan distriktene anmode om støtte i form av personell og materiell, fra nabodistriktene. Dersom slik støtte ikke er tilstrekkelig, kan DSB på eget initiativ, eventuelt etter anmodning fra annen myndighet, beslutte at et hvert distrikt skal yte støtte til innsatsen etter behov. DSB kan følgelig beordre distriktssjefer, men direktoratet kan ikke beordre Sivilforsvarets personell direkte. Ved større nasjonale hendelser, krise eller krig, kan direktør DSB eller den han bemyndiger, gi oppdrag til samtlige distrikter om mobilisering av Sivilforsvarets avdelinger, og benytte disse som en samlet nasjonal ressurs der det er hensiktsmessig. Avdelingsdirektør i SIV med stab kan bemyndiges til å forestå nasjonal ledelse av landets samlede sivilforsvarsressurser. Ved omfattende eller langvarig innsats kan DSB innbeordre ressurser fra andre distrikter, men distriktssjefen har fortsatt operativ myndighet over alle sivilforsvarsmannskap som er i innsats i distriktet. Ansvaret som er lagt til distriktssjefen innebærer også et ansvar for en tilfredsstillende HMSstandard hva gjelder oppgavene mannskap settes til å løse, samt at de har relevant opplæring, utstyr og liknende REGIONALT NIVÅ Regionalt nivå omfatter de 20 sivilforsvarsdistriktene. Distriktene forestår operativ ledelse av Sivilforsvarets ressurser. Instruks for Sivilforsvarets distriktssjefer og om inndeling av Sivilforsvarets distrikter av 21. juni 2004 (FOR ) gir retningslinjer om sivilforsvarsdistriktets operative ansvar og myndighet. Anmodning om bistand fra Sivilforsvaret rettes gjennom vakthavende ved distriktet, som er ansvarlig for å gjøre en oppdragsanalyse i forkant av utkalling av tjenestepliktige. Det tilligger distriktssjefen å avgjøre om en anmodning om bistand skal imøtekommes og hvilke ressurser som skal settes inn. Anmodning om bistand omtales nærmere i kapittel 4.1. Kommando og kontroll omtales nærmere i kapittel TJENESTEPLIKT Utskriving av mannskap til Sivilforsvaret er hjemlet i sivilbeskyttelsesloven. Tjenesteplikt i Sivilforsvaret kan pålegges alle menn og kvinner mellom 18 og 55 år som oppholder seg i Norge. Den tjenestepliktiges samlede maksimale tjenestetid i Sivilforsvaret, Forsvarsgren, Heimevernet og Politireserven i fred er 19 måneder (577 dager). Personer som mobiliseringsdisponert i annen sivil eller militær beredskapsfunksjon er fritatt fra tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Sivilforsvarsdistriktene forvalter de tjenestepliktige. Det er et mål at tjenestepliktige representerer ulike samfunnslag, utdanningsretninger og har ulik arbeidserfaring. Det gis automatisk rettsvern mot oppsigelse av stilling ved pålegg av tjenesteplikt. Tjenestepliktige rekrutteres primært via Vernepliktsverket. Sivilforsvarsdistriktene har ansvaret for rekruttering av tjenestepliktige. Gjennom fordelingsmøter avklares hvorvidt aktuelle kandidater tilfredsstiller de krav som stilles til tjeneste i Sivilforsvaret. Personell som pålegges tjenesteplikt skal gjennomføre grunnopplæring før de innplasseres i avdeling. Rutiner vedrørende forvaltning av tjenestepliktige og oversikt over lønn og godtgjørelser er beskrevet i Personellbestemmelser for Sivilforsvaret. Sikkerhetsbestemmelser for Sivilforsvaret, øvingsbestemmelser og kursplaner legger premisser for planlegging og gjennomføring av opplæring og øvelse. 10

13 ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET KAP. NR. 3 Midtre Hålogaland 8 FIG 9 FIGP 1 MRE 8 RAD Nordland 8 FIG 8 FIGP 1 MRE 8 RAD Vest-Finnmark 4 FIG 5 FIGP 4 RAD Troms 6 FIG 6 FIGP 6 RAD Øst-Finnmark 6 FIG 8 FIGP 1 MRE 6 RAD Møre og Romsdal 8 FIG 7 FIGP 1 MRE 8 RAD Sogn og Fjordane 7 FIG 7 FIGP 7 RAD Hordaland 8 FIG 16 FIGP 1 MRE 8 RAD Rogaland 8 FIG 11 FIGP 1 MRE 8 RAD Vest-Agder 4 FIG 4 FIGP 1 MRE 4 RAD 3.4 STYRKESTRUKTUR Aust-Agder 4 FIG 4 FIGP 4 RAD Nord-Trøndelag 6 FIG 6 FIGP 1 MRE 6 RAD Telemark 9 FIG 8 FIGP 1 MRE 9 RAD Vestfold 4 FIG 4 FIGP 1 MRE 4 RAD Sør-Trøndelag 9 FIG 11 FIGP 1 MRE 9 RAD Hedemark 8 FIG 8 FIGP 1 MRE 8 RAD Oppland 7 FIG 7 FIGP 7 RAD Østfold 6 FIG 6 FIGP 1 MRE 6 RAD Buskerud 7 FIG 7 FIGP 7 RAD Oslo og Akershus 5 FIG 25 FIGP 3 MRE 5 RAD Fra 2010 består Sivilforsvarets operative styrke av tjenestepliktige fordelt på en førsteinnsatsstyrke på tjenestepliktige og en forsterkning for førsteinnsatsstyrken på tjenestepliktige. Alle tjenestepliktige skal ha opplæring og øves, men det er kun førsteinnsatsstyrken som er satt opp med eget avdelingsmateriell. De operative styrkene er fordelt med 134 fredsinnsatsgrupper (FIG) 2, 16 mobile renseenheter (MRE), 134 Radiac-lag (RAD) 3 og 167 fredsinnsatsgrupper personell (FIGP). Fredsinnsatsgrupper (FIG) Hovedoppgaven til FIG i fredstid er å forsterke innsatsen til andre etater med primæransvar innen redning og beredskap ved større ulykker og andre uønskede hendelser. FIG er 2 Per oktober 2012 er det kun 119 FIG, da etablering av 15 nye FIG, slik St.meld. 22 ( ) legger opp til, ikke har latt seg realisere pga manglende engangsinvesteringsmidler. 3 Radiacmåletjenesten vil fra 2013 settes opp som selvstendige enheter. De var tidligere planlagt integrert i FIG. oppsatt med eget avdelingsmateriell. En FIG består av 24 tjenestepliktige mannskap og befal (leder, nestleder og to lagførere). Avdelingen er lokalt utplassert i totalt 119 kommuner. Fredsinnsatsgrupper personell (FIGP) Fredsinnsatsgrupper personell (FIGP) skal avlaste og sikre utholdenhet av førsteinnsatsstyrken. Utplassering av disse styrkene er i mindre grad avhengig av lokal tilstedeværelse. FIGP har samme kompetansenivå og personlig utrustning som FIG, men er ikke oppsatt med eget avdelingsmateriell. Avdelingen består av 24 tjenestepliktige mannskap og befal. Mobile renseenheter (MRE) Avdelingene mobile renseenheter (MRE) kan bidra med rens av forurenset personell ved CBRN-hendelser, der primæretatene ikke har tilstrekkelig kapasitet til å utføre rens før de eksponerte fraktes til sykehus for videre behandling. MRE kan også benyttes til å støtte Mattilsynet 11

14 KAP. NR. 3 ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET med rens av personell ved utbrudd av smittsomme dyresykdommer. MRE er oppsatt med avdelingsmateriell som kan etableres i felt. MRE består av 27 tjenestepliktige mannskap og befal. Radiac måletjeneste (RAD) Sivilforsvaret har flere viktige oppgaver i landets atomberedskap, både gjennom ordinær forsterkning med FIG-avdelinger ved eventuell iverksetting av Kriseutvalgets (KU) fullmaktstiltak, gjennom at DSB inngår i KU (representert ved avdelingsdirektør i SIV) og gjennom Sivilforsvarets radiacmåletjeneste. Denne måletjenesten har siden 1991 utført årlige rutinemessige målinger av bakgrunnsstråling på faste målepunkter, såkalte referansepunkter, med et totalt antall målepunkter på ca Utover rutinemessige målinger på referansepunktene vil Sivilforsvaret kunne bli bedt om å utføre målinger som følge av atomhendelser, for eksempel ved radioaktiv forurensning/nedfall eller radioaktive kilder. Måletjeneste i Sivilforsvaret omfatter referansemålinger, beredskapsmålinger og prøvetaking (jord, vegetasjon, snø). Resultatet av målingene rapporteres til Statens strålevern. Et radiac-lag består av tre personer, hvorav en er lagfører. Avdelingen er lokalt utplassert på lik linje med FIG. 3.5 KOMMANDO OG KONTROLL Innsatsledelse I henhold til Politilovens 27 tilligger det politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret. Videre tilligger det politiet i ulykkesog katastrofesituasjoner å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Alt personell på skadestedet er underlagt innsatsleder. Dersom politiet ikke er på stedet, overtar brann- og redningsvesenet denne oppgaven inntil politiet ankommer skadestedet. Brann- og redningsvesenet ivaretar også ordensmyndighet inntil politiet kommer til stedet. Dersom verken politi eller brann- og redningsvesen er til stede på skadestedet, skal Sivilforsvaret lede redningsinnsatsen og ha ordensmyndighet. Med ordensmyndighet menes bistand for å gjenopprette og opprettholde orden i skaderammede områder, og trafikkavvikling som er nødvendig for å sikre skadestedet. Dette vil blant annet innebære myndighet til å bortvise publikum fra stedet, avsperring av område, trafikkdirigering mv. Sivilforsvarets oppgave som leder av innsats på skadestedet inntrer kun i situasjoner hvor politi eller brann- og redningsvesen ikke er tilstede, jf. sivilbeskyttelsesloven kapittel 2, 4 e). Myndighetsutøvelse av slik innsatsledelse i Sivilforsvaret tilligger normalt høyeste befal, eventuelt den som Sivilforsvaret bemyndiger på stedet. Ledelse skal utøves i samråd med den operative ledelsen i vedkommende politidistrikt eller brann- og redningsvesen. Tilsvarende bestemmelse for krigstid fremgår av Genevekonvensjonens tilleggsprotokoll I av 1977, artikkel 61 bokstav a) punkt XI. Sivilforsvarsdistriktet Distriktssjef har ansvar for all sivilforsvarsvirksomhet innen distriktet. Det fremgår av instruksen at distriktssjef er operativ og administrativ leder av distriktets sivilforsvarsstyrker. Det operative ansvaret inkluderer følgende forhold: operativ ledelse av distriktets sivilforsvarsstyrker myndighet til å anmode om nabostøtte plikt til å motta oppnevning i lokal redningssentral (LRS) og tiltre LRS når denne etableres som en del av den kollektive redningsledelsen ansvar for beredskapsplaner ved distriktet ansvar for planlegging og gjennomføring av Sivilforsvarets oppgaver, iht. sivilbeskyttelseslovens 4 Distriktssjefens ansvar kan ikke delegeres. Men myndighet både kan og bør delegeres så langt det kreves av hensyn til en effektiv og forsvarlig utøvelse av oppgaver. Dette er i henhold til prinsippet ett ansvar - og delt myndighet. Dette reguleres gjennom instrukser, f.eks. stabsinstruks og beredskapsvaktinstruks for det enkelte distrikt. Stabsinstruks og beredskapsvaktinstruks inngår i sivilforsvarsdistriktenes totale beredskapsplanverk. Kommandomyndighet Sivilforsvarets ledere har kommandomyndighet innenfor etaten. Med kommandomyndighet menes retten til å gi oppdrag til underlagt personell. Enhver leder i Sivilforsvaret har kommandomyndighet over det personell han/hun er foresatt for. Ansvaret innebærer både operative, administrative og logistiske forhold. Kommandomyndighet kan ikke overføres til andre etater, f. eks. politi og brann- og 12

15 ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET KAP. NR. 3 redningsvesen. Kommandolinjen går fra distriktssjef, eller den han/hun bemyndiger, til leder av FIG/FIGP/MRE. Kontrollmyndighet Med kontroll menes den myndighet en leder har til å bruke, kontrollere og koordinere underlagt innsatspersonell i et spesifikt oppdrag begrenset i omfang, tid og rom. Kontrollmyndighet i en redningsaksjon utøves normalt av innsatsleder (politi) eller fagleder brann. Ved anmodning om bistand, rettet gjennom distriktssjef eller distriktssjefens vakthavende, må det gjøres en oppdragsanalyse i forkant av utkalling av tjenestepliktige. Leder av FIG/FIGP/ MRE har ansvar for kontinuerlige sikkerhetsvurderinger, oppdragsanalyse ute i felt, og koordinerer og disponerer ressursene innenfor egen avdeling, samt samvirker med relevante aktører. Stabstjeneste Det er flere forutsetninger som må ligge til grunn for at distriktssjef, eller den han/hun bemyndiger, skal kunne utøve operativ myndighet på en god måte: godt planverk og gode rutiner organisert apparat for beslutningsstøtte, stab, med nødvendige ledelsesstøttesystemer god operativ kompetanse hos nøkkelpersonell Under større øvelser og innsatser vil oppgavene ofte være så mange og kompliserte at distriktssjef har behov for å etablere en stab til å ivareta disse oppgavene. Sivilforsvarsdistriktene innehar kompetanse i beredskapsarbeid og stabsmetodikk. Sivilforsvarsdistriktene kan etablere en stab for håndtering av store hendelser for distriktet. Ved behov og på anmodning fra distriktssjef kan distriktsstaben forsterkes med personell fra nabodistrikt eventuelt fra Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. Det er utviklet et enhetlig ledelsessystem (ELS) for håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning, til bruk i brann- og redningstjenesten, Sivilforsvaret, de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) og i Kystverket. Det er utviklet en egen veileder for dette ledelsessystemet. Forholdet til andre etater og staber Ved etablering av den kollektive redningsledelsen, atomberedskapsutvalg, fylkesberedskapsråd, kommunale beredskapsråd og kriseledelser og andre lederorgan/råd, vil distriktssjef eller han/hun bemyndiger tiltre i slike fora/ organ. Slik deltagelse må være koordinert med egen stab for å unngå tap av funksjoner som er nødvendige for å understøtte egne avdelinger. Sivilforsvaret vil inngå i brannog redningsvesenets stab i henhold til ELS, ved hendelser der Sivilforsvaret er involvert. Dersom det er etablert andre staber der Sivilforsvaret skal inngå, kan det være behov for å beholde en stab ved sivilforsvarsdistriktet for å ivareta ledelse og understøttelse av Sivilforsvarets personell under den pågående innsatsen. Et slikt behov må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom Sivilforsvaret stiller personell- og materiellressurser til rådighet i en forsterkningsrolle, kan det være hensiktsmessig at Sivilforsvaret inngår i aktuell etat sin stab/ledelsesorgan. Dette for å kunne ivareta distriktssjefens operative myndighet, arbeidsgiveransvaret og HMS- forhold overfor egne avdelinger på en forsvarlig måte. Representasjonen bør ivaretas av fast ansatte eller tjenestepliktig befal som har kompetanse innenfor aktuelt fagområde, og som kjenner bistandsanmoder sin organisering og deres behov. 3.6 OPPLÆRING OG ØVING AV TJENESTEPLIKTIGE Tjenestepliktige i Sivilforsvaret inngår i ulike avdelinger. Avdelingene er fredsinnsatsgrupper (FIG), fredsinnsatsgrupper personell (FIGP) og mobile renseenheter (MRE). Opplæring av tjenestepliktige gjennomføres med kurs av ulik varighet. Øvingsfrekvens for avdelingene fastsettes i Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret. Opplæring For mannskap i FIG/FIGP er grunnopplæringen et kurs med tre ukers varighet. Opplæringen omfatter i hovedsak fellesoperative fag, brann, førstehjelp og øvelser. Innenfor fellesoperative fag gis opplæring innen blant annet sikkerhetsbestemmelser, skadestedstaktikk, ordenstjeneste, UTM kartlære/kompass/gps, samband, ettersøkning, stress- og krisereaksjoner og CBRN. Førstehjelpsopplæringen tilfredsstiller kvalifisert nivå i henhold til Norsk Førstehjelpsråds standard. Øvelser og kontrollprøver gjennomføres underveis i kurset. Opplæringen består av både teori og praksis, med 13

16 KAP. NR. 3 ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET hovedvekt på praktiske oppgaver og en problemorientert/ scenariobasert opplæring. For personell som utfører radiac måletjeneste er opplæring på mannskaps- og befalsnivå under utarbeidelse. Radiac måletjenestens oppgaver fremgår i «Bestemmelser for radiac målepatruljer i Sivilforsvaret». Opplæring av befal gjøres gjennom ulike nivåer av kurs. Kurs for lagfører i FIG/FIGP er av to ukers varighet. Opplæringen består av fellesoperative fag og ledelse, med hovedvekt på utøvelse av ledelse på lagførernivå. En lagfører leder mannskap i sitt lag under utførelse av tildelte oppgaver fra leder i FIG/FIGP. Lagfører utøver ledelse på taktisk nivå og vil ha en funksjon som veileder for mannskapene. Opplæringen gir grunnleggende kompetanse i ledelse for å kunne bekle funksjonen som lagfører i FIG/FIGP. Kurs for leder i FIG/FIGP er av to ukers varighet. Opplæringen består av samme fagområder som lagførerkurs, men her med hovedvekt på utøvelse av ledelse på leder FIG/FIGP nivå. En leder av FIG/FIGP leder sin avdeling under utførelse av tildelte oppdrag. Opplæringen gir kompetanse i ledelse til å kunne bekle funksjonen som leder i FIG/FIGP. Kurs for materiellansvarlig i FIG er av tre dagers varighet. Opplæringen består av kjennskap til materiellet i FIG i henhold til OU. Opplæringen gir kompetanse i å utføre enkelt vedlikehold av materiellet som FIG disponerer. Opplæring av mannskap i MRE er av åtte dagers varighet. Opplæringen består av fellesoperative fag, norsk grunnkurs i førstehjelp, CBRN, mobil renseenhet og øvelser. Opplæring av lagfører og leder i MRE er av to ukes varighet. Opplæringen består av fellesoperative fag, CBRN, mobil renseenhet og ledelse. Opplæringen gir tilstrekkelig kompetanse til å utøve funksjonene som lagfører og leder i MRE. Fra og med 2009 er det innført tilpasninger i eksisterende rutiner for bruk av mobile renseenheter. Øving SIV fastsetter øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret. Gjeldende øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret trådte i kraft 1. juli 2011, og skal sikre at øving og lokal opplæring utøves slik at etatens avdelinger er operative. Bestemmelsene skal bidra til å sikre effektiv og målrettet øving og lokal opplæring. Øvingsbestemmelsene pålegger øving av FIG, FIGP og MRE med øvelse to dager og to kvelder hvert år. Personell i radiac måletjeneste skal øves felles én dag i tillegg til at det foretas tre referansemålinger hvert år. Distriktets stab skal årlig øves én dag og én kveld. Kommentarer og veiledning til Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret er et hjelpemiddel i arbeidet med å oppfylle kravene gitt i øvingsbestemmelsene. 14

17 ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET KAP. NR MATERIELLFORVALTNING Materiellforvaltningen i Sivilforsvaret reguleres av Direktiv for materiellforvaltningen i Sivilforsvaret. Den enkelte tjenestepliktig oppbevarer sin personlige utrusting hjemme. Det er etablert tre nivåer for materiell til beredskapsformål i Sivilforsvaret: kommunalt lager med utrustning til den enkelte avdeling i førsteinnsatsstyrken, lokalt hvor avdelingen settes opp distriktslager med materiell til å forsterke eller supplere egne avdelinger, samt materiell tilpasset særskilte utfordringer avdekket gjennom ROS-analyser sentrallager med materiell for å forsterke distriktene med spesialisert materiell eller sikre ytterligere utholdenhet ved omfattende hendelser, og med hovedtyngden av materiellet til krigsreserven Sivilbeskyttelseslovens 13 fastslår at kommunene som skal forvalte, oppbevare og vedlikeholde sivilforsvarets materiell fra Det skilles ikke mellom materielltyper eller lager i loven. Den nye loven medfører at kostnadene for forvaltning og lagring av sivilforsvarsmateriell belastes kommunene. Detaljer om dette vil bli nærmere regulert i sivilbeskyttelseslovens forskrifter. Kommunalt lager FIG-lager er Sivilforsvarets lokale lagre. MRE-materiell er lagret regionalt i enkelte kommuner. Materiellbeholdning for FIG og MRE er fastsatt i gjeldende utrustningsplan. Materiellinnhold og mengde er i hovedsak dimensjonert for å ivareta Sivilforsvarets oppgaver, men det kan være gjort tilpasninger ut fra ROS-analyser og lokale behov i samråd med DSB/SIV. Materiellet er lagret på kommunale lagre ute i de kommunene hvor fredsinnsatsgruppene og mobile renseenheter er plassert. Materiellet skal etter sivilbeskyttelsesloven lagres og vedlikeholdes av kommunene. Materiellansvarlig i distriktene og tjenestepliktig personell gjennomfører materiell beredskapskontroll (MBK) før og etter bruk. Distriktslager Distriktslager er Sivilforsvarets regionale lagre. Materiell for FIG er fastsatt i gjeldende grunnsats materiell ved distriktslager. Materiellinnhold og mengde er i hovedsak dimensjonert for å ivareta Sivilforsvarets kjerneoppgaver, men det er gjort tilpasninger med tilleggssatser ut fra ROS-analyser og lokale behov i samråd med DSB/SIV. Materiellet på lageret skal muliggjøre en materiellmessig forsterkning av FIG ved større hendelser. Ved behov kan distriktslageret forsterkes fra Sivilforsvarets sentrallager. Materiellet skal etter sivilbeskyttelsesloven lagres og vedlikeholdes av kommunene. Distriktets personell og eventuelt tjenestepliktige gjennomfører materiell beredskapskontroll (MBK) før og etter bruk. Sentrallager Sivilforsvarets sentrallager (SFSL) på Starum forestår lagring og distribusjon av Sivilforsvarets operative materiell. Lageret består av fire deler: beholdning av sivilforsvarsmateriell og uniformer i daglig bruk for etterforsyning til distriktene nasjonalt forsterkningsmateriell til forsterkning av distriktene ved større hendelser krigsreservemateriell og uniformer til Sivilforsvarets krigsreserve materiell til DSBs operative utenlandsenheter (Norwegian Support Team og Norwegian UNDAC Support), og materiell til Nærings- og handelsdepartementets (NHD) skipsevakueringskonsept SFSL utfører den daglige forvaltningen og fordelingen av materiell som er anskaffet til Sivilforsvaret, og som ikke er lagret lokalt og regionalt. SFSL kan ved behov forsterkes med personell fra DSB for å ivareta akutte behov og langvarige hendelser. SFSL har ferdigpakket enkelte typer materiell i beredskapssatser for rask forsterkning av distriktene ved behov, for eksempel ved store skogbranner. På sentrallageret er det også etablert eget motorsprøyteverksted, som skal gjennomføre tyngre vedlikehold av Sivilforsvarets brannpumper. SFSL kan også sende ut et mobilt reparasjonslag for motorbrannsprøyter. 15

18 16

19 FORSTERKNING KAP. NR. 4 4 FORSTERKNING Sivilbeskyttelsesloven beskriver i 4 Sivilforsvarets ansvar og oppgaver. En av disse oppgavene er forsterkning. I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Med nød- og beredskapsetatene menes først og fremst politi, helse- og brann- og redningsvesen, men det kan også eksempelvis være Kystverket, Strålevernet, Mattilsynet og andre beredskapsetater. I Prp. 91 L (2009/2010) avgrenses det mot støtte til Forsvaret. Sivilforsvaret kan gi støtte til Forsvaret i fredstid, men kan ikke støtte Forsvaret i krig (jf. bestemmelsene i Genevekonvensjonen, om sivilforsvarets krav på beskyttelse). Primæransvarlige etater har ansvar for å ha tilstrekkelige kapasiteter og ressurser til å håndtere normalhendelser. Sivilforsvaret skal dimensjoneres i forhold til å forsterke disse kapasitetene. Sivilforsvaret skal ikke erstatte primæransvarlige etater, men utgjøre et supplement ved hendelser som krever stor ressursinnsats. Sivilforsvarets forsterkningsrolle kan arte seg på ulike måter: hendelser som krever betydelig ressursinnsats på én gang volum, det vil si store mengder materiell og/ eller mye personell på et stort skadested eller flere skadested samtidig, f.eks. ved store ras, store flomsituasjoner og parallelle hendelser som f.eks. følge av ekstremværhendelser hendelser som krever betydelig ressursinnsats over tid utholdenhet, det vil si materiell og personell som kan utgjøre en kontinuerlig innsats over dager og uker, f.eks. ved skogbranner og langvarig flom hendelser som krever et bredt spekter av oppdrag, f.eks. en kompleks ulykke, der samfunnet både har behov for forsterkning til redningsrelaterte oppgaver, der politiet trenger mannskaper til ordensoppgaver, eller der akutthelsetjenesten har behov for forsterkning til håndtering av berørt og skadd personell Selv om forsterkningsrollen i utgangspunktet er rettet mot de store, komplekse hendelsene, kan Sivilforsvarets ressurser også settes til mindre oppdrag, f.eks. leteaksjoner og bygningsbranner. Her vil ofte lokale forhold som andre tilgjengelige ressurser og responstid hos nødetatene komme inn. 4.1 ANMODNING OM BISTAND FRA SIVILFORSVARET Anmodning om bistand rettes til sivilforsvarsdistriktet, som har en døgnkontinuerlig vaktordning. Alle kan i prinsippet anmode om bistand, men anmodninger om bistand fra privatpersoner, private virksomheter og frivillige organisasjoner henvises til rett myndighet. Distriktssjef kan iverksette aktivisering av ressurser når situasjonen tilsier at det vil være behov for bistand, uavhengig av hvorvidt det kommer en formell bistandsanmodning. Det kan være aktuelt å iverksette innsats for eksempel på bakgrunn av nyhetsmeldinger, rapporter fra tjenestepliktige i et berørt lokalsamfunn og andre henvendelser direkte til sivilforsvarsdistriktet. Distriktssjef eller vakthavende etablerer kontakt med ansvarlig myndighet som er i aksjon. Alle potensielle oppdrag må analyseres og vurderes på bakgrunn av en rekke faktorer som f.eks. hjemmelsgrunnlag, avdelingenes kompetanse, ledelsesbehov og risiko knyttet til oppdraget. En slik analyse og vurderingsprosess kalles en oppdragsanalyse. En oppdragsanalyse er en viktig prosess som alltid skal foretas før man beslutter hvorvidt Sivilforsvarets personell og materiell skal mobiliseres, og eventuelt på hvilken måte forsterkningsstøtten skal gis. En komplett oppdragsanalyse følger vedlagt. En forenklet oppdragsanalyse inneholder følgende punkter: analyse av oppdraget faktordrøfting beslutning om øyeblikkelige tiltak 4.2 BRUK AV SIVILFORSVARETS KAPASITETER Bistand fra Sivilforsvaret skal øke yteevnen til nødog beredskapsetatene ved uønskede hendelser, som representerer et skadeomfang utover det nød- og beredskapsetatene er dimensjonert for å håndtere. Med uønskede hendelser menes hendelser som har medført, eller som kan medføre, tap av liv eller skade på helse, 17

20 KAP. NR. 4 FORSTERKNING miljø og materiell verdier. Begrepet er nokså vidt, slik at det skal kunne fange opp de fleste situasjoner hvor det vil være behov for ekstra innsats av blant annet Sivilforsvaret. Sivilbeskyttelsesloven gir åpning for å bruke Sivilforsvaret i et vidt omfang. I hovedsak er Sivilforsvarets tjenestepliktige benyttet der nød- og beredskapsetatene ber om forsterkning, ved hendelser som har medført eller kan medføre tap av liv, eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Det tilligger distriktssjef å avgjøre om en anmodning om bistand kan imøtekommes og hvilke ressurser som skal settes inn. Omfang og varighet av innsats vurderes av bistandsanmoder i samarbeid med distriktssjef. Ved vurdering av om Sivilforsvaret skal bistå ved oppdrag utover rene forsterkningsoppdrag bør samfunnsnytten, og eventuelt øvingsverdien i oppdraget tas i betraktning. Videre bør analysen av oppdraget avdekke om det er beredskapsmessig relevant og hvorvidt det er i konflikt med kommersielle interesser. Annen bistand til nød- og beredskapsetatene som går utover skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak, er eksempelvis bistand som forebygger helseskader på senere tidspunkt som vaksinering i forbindelse med pandemi, og ivaretakelse av og sikring av eiendeler etter hendelser. Andre eksempler er bistand til drikkevannsforsyning i kommunene og håndtering av store menneskemengder under større offentlige arrangementer. Dette kan være oppgaver som det er naturlig at Sivilforsvaret benyttes til. Forsterkning kan gis gjennom å tilføre ressurser på personell- og materiellsiden, eller at det tilføres spesiell fagkompetanse som nød- og beredskapsetatene selv ikke disponerer. Sivilforsvarets materiell kan også benyttes i en normaliseringsfase såfremt det er behov for det. Hendelsen 22. juli 2011 viste at behovet for bistand kan være mer forskjelligartet og av lengre varighet enn det Sivilforsvaret tradisjonelt har bistått nødetatene med. Det er etablert avtaler om hvordan Sivilforsvares bistand til enkelte aktører skal gis. Avtalene ivaretar behov for presisering av hvordan Sivilforsvaret kan støtte med materiell og retningslinjer for bruk av tjenestepliktige. Kystverket og DSB har undertegnet en rammeavtale vedrørende Sivilforsvarets bistand under akutte forurensningsinnsatser. Rammeavtalen omtaler blant annet at det kan inngås avtaler mellom sivilforsvarsdistrikter og interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) for støtte under akutte forurensningsinnsatser. Helsedirektoratet (Hdir) og DSB har etablert en tilsvarende rammeavtale vedrørende Sivilforsvarets forsterkningsrolle til helsevesenet. Politiet (v/politimestrene i Salten og Rogaland) og DSB har etablert en rammeavtale vedrørende Sivilforsvarets støtte til politiet ved søk etter antatt omkomne. I tillegg har Sivilforsvaret og DSB inngått samarbeidsavtaler med ulike aktører, som for eksempel Statens havarikommisjon for transport, Røde Kors m.fl. 4.3 RAPPORTERING Sivilforsvarsdistriktene skal under pågående større hendelser etablere kontakt med DSB/SIV. Distriktene skal rapportere til SIV etter gitte retningslinjer. Sivilforsvaret benytter DSB CIM som loggføringsverktøy. Distriktene rapporterer også ukentlig innsatser gjennom Sivilforsvarets elektroniske innsatsrapporteringssystem. DSB kan tilby ulike kapasiteter under kriser. En av direktoratets oppgaver relatert til krisehåndtering er å ha en god oversikt over situasjonen, for derigjennom å kunne informere overordnede myndigheter om status basert på innkomne rapporter m.v. Ved kriser og større hendelser vil DSB levere oppdaterte situasjonsbilder og analyser av samfunnskonsekvenser. Å legge til rette for kriseinformasjon fra myndighetene til befolkningen gjennom kriseinfo.no ligger også innenfor DSBs portefølje. Videre har direktoratet som ambisjon å kunne tilby støtte, i form av kvalifisert personell eller eventuelle andre ressurser til den virksomhet som har ansvaret for å håndtere en hendelse, dersom dette er ønsket. DSB skal yte støtte, holde oversikt og rapportere, men ikke overta noe ansvar. DSB har mandat til å ta initiativ til koordinering og samarbeid/ kontakt mellom berørte aktører dersom situasjonen tilsier at det er behov for det. 4.4 SIVILFORSVARETS OPERATIVE KAPASITETER Innsatsrapportene for de siste årene viser at Sivilforsvaret er etterspurt, og at etaten leverer flere type tjenester. Omfanget har ligget på mellom 200 og 250 innsatser i de senere år. Det vises til vedlegg som viser innsatser for Sivilforsvaret i 2010 og Hendelsesomfanget varierer fra de små dagligdagse hendelsene, til større og komplekse hendelser. Leteaksjoner, flom- og brannrelaterte tjenester utgjør de hyppigste oppdragene for Sivilforsvaret. Sivilforsvaret har sin styrke gjennom en organisert struktur, med evne til volum og utholdenhet, og med relativt kort responstid (1 2 timer). I tillegg er mannskaper og befal valgt ut på bakgrunn av definerte krav for tjenestegjøring i Sivilforsvaret. Avdelingene har lokalkjennskap og ledere som er utdannet og øvd i samvirke med andre primæransvarlige etater. 18

21 FORSTERKNING KAP. NR. 4 Sivilforsvaret har blant annet vært involvert i følgende større hendelser: Frolandbrannen i 2008 Storbrannene i Bergen 2008 Oljevernaksjonen etter Full City 2009 Influensa A (H1N1) 2009 Flom i Gudbrandsdalen og Telemark 2011 Terrorhendelsene på Utøya og i Oslo sentrum 22. juli 2011 og oppfølgingstiltakene etter dette Orkanen Dagmar på Vestlandet 2011 opprettholdt. Det er med andre ord en forutsetning at avgangen og tilgangen på tjenestepliktige er harmonisert slik at man opprettholder kapasiteten i organisasjonen. Videre må man ha en øvingsfrekvens som vedlikeholder kompetansenivå, for å ha full operativ evne i en avdeling. Terrorhendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 er eksempler på hendelser som medførte behov for ressurser fra flere sivilforsvarsdistrikter. Ca. 350 tjenestepliktige og 45 ansatte var i innsats totalt timer. Operativ evne Operativ evne eller innsatsevne handler om både ledelse, personell, materiell og kompetanse. Flere forhold har betydning for avdelingenes operative evne og evnen til å løse aktuelle innsatsoppgaver. Personellforvaltning, oppfylling i avdeling, gjennomført opplæring, gjennomført øving, utkallingsprosedyrer, oppmøte, status på materiell og helseprofil er alle forhold som påvirker avdelingens evne til å innfri forventningene fra samfunnet. Det er opptil distriktssjef å vurdere avdelingenes operative evne og eventuelt legge restriksjoner på bruk av avdelinger i innsats. Det vil også være slik at innsatser varierer i kompleksitet og varighet. Innsatsens egenart vil være med på å påvirke om avdelingene har operativ evne til å bli satt inn i hendelsene og hvilke oppgaver som er mulig å løse. Man må se på de tiltakene som må til for å etablere operativ evne og hvordan denne evnen kan vedlikeholdes over tid, for å forstå hva som må til for at en organisasjon skal ha en operativ evne med en viss kapasitet. Begrepet styrkeproduksjon står sentralt i denne prosessen. Med styrkeproduksjon menes den totale prosess og aktivitet som bidrar til å stille styrker klare til innsats. Dette omfatter opplæring og øvelse, personellforvaltning, utvikling av taktikk, organisering av styrker og anskaffelse av materiell. I Sivilforsvaret er styrkeproduksjonen delt på flere aktører innen organisasjonen. Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum gir de tjenestepliktige grunn- og befalsopplæring. Det planlegges ut fra at de tjenestepliktige er i tjeneste i 15 år. Rullering av en styrke på gir et årlig behov for opplæring av ca. 750 tjenestepliktige. Distriktene har ansvaret for personellforvaltning, herunder innkalling til grunnopplæring og årlige øvelser som sikrer enkelmannsferdigheter, slik at avdelingenes operative evne blir 4.5 ULIKE TYPER FORSTERKNINGSOPPDRAG Dagens oppdragsportefølje for Sivilforsvaret illustreres på følgende måte på side INFRASTRUKTUR PÅ SKADESTED Et skadested kan være preget av usikkerhet, uforutsigbarhet, høy aktivitet og et uoversiktlig situasjonsbilde. Det vil være behov for å etablere en infrastruktur som bedrer innsatsmannskapenes evne til å gjøre skadebegrensende innsats. Dette vil også kunne styrke innsatsledelsens evne til å ivareta kommando, kontroll og informasjon mellom nødetatene for å sikre optimal ressursbruk og samvirke. Sivilforsvaret kan etablere og drifte følgende funksjoner: telt med lys og varme områdebelysning strømtilførsel Omfanget av disse tjenestene avhenger av tilgang på materiell og utstyr. Sivilforsvaret er ansvarlig for at utstyret rigges og driftes på skadested. Avhengig av personellets kompetanse kan Sivilforsvaret også ivareta vedlikehold, enkel feilretting og mindre reparasjoner av eget materiell. 19

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser - en viktig aktør i den norske redningstjenesten

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

KURSPLAN. Opplæring av leder i FIG/FIGP FIG 30

KURSPLAN. Opplæring av leder i FIG/FIGP FIG 30 KURSPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. april 2011 Ikrafttredelse 1. mai 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s.3 2. Kursets plass i opplæringsstrukturen s.3

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

KURSPLAN. Opplæring av lagfører i FIG/FIGP FIG 20

KURSPLAN. Opplæring av lagfører i FIG/FIGP FIG 20 KURSPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. april 2011 Ikrafttredelse 1. mai 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s. 3 2. Kursets plass i opplæringsstrukturen s.

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

MOBILE FORSTERKNINGSENHETER (MFE)

MOBILE FORSTERKNINGSENHETER (MFE) MOBILE FORSTERKNINGSENHETER (MFE) Veileder i etablering av MFE i Sivilforsvaret 6.5.2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.2 Etableringsfasen Fase 2... 4 2 Mobile forsterkningsenheter - MFE...

Detaljer

KURSPLAN. Videregående kurs for ledere/nestledere i Sivilforsvarets avdelinger FIG 31

KURSPLAN. Videregående kurs for ledere/nestledere i Sivilforsvarets avdelinger FIG 31 KURSPLAN Videregående kurs for ledere/nestledere i Sivilforsvarets avdelinger Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. april 2015 Ikrafttredelse 1. mai 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Forord Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland.

Forord Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland. Forord Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland. Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) har en reaksjonstid på inntil 60 minutter etter mottatt varsel, og det

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0

Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0 Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0 Justis- og beredskapsdepartementet Rednings og beredskapsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høring NOU 2013:5 Når det

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

Kurskatalog 2011. Planlagte kurs ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter Oppland sivilforsvarsdistrikt. www.sivilforsvaret.

Kurskatalog 2011. Planlagte kurs ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter Oppland sivilforsvarsdistrikt. www.sivilforsvaret. Kurskatalog 11 Planlagte kurs ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter Oppland sivilforsvarsdistrikt www.sivilforsvaret.no/oppland 1 Innhold 4 5 6 8 9 10 Kart til Starum Velkommen til Starum

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Host Nation Support Veileder for vertsnasjonstøtte Tonje Espeland 4. november 2014 Innhold 1. Vertsnasjonstøtte 2. Veileder for vertsnasjonstøtte 2014 3.

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Når katastrofen rammer - hovedstaden under angrep

Når katastrofen rammer - hovedstaden under angrep Oslo kommune Beredskapsetaten Når katastrofen rammer - hovedstaden under angrep Oslo kommunes erfaringer med håndteringen av bombeangrepet ved Regjeringskvartalet og konsekvensene av skytingen på Utøya

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet 1.2. 2015 Regionalt nivå i det nye Mattilsynet. 1. Nord

Detaljer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og

Detaljer

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) SIVILFORSVARET Statlig forsterkningsressurs Forsterkning, beskyttelse, samvirke FIG (fredsinnsatsgruppe)

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Nordland fylkesting 8. April 2013

Nordland fylkesting 8. April 2013 Nordland fylkesting 8. April 2013 Politiets ansvar i kriser og styrking av lokal beredskap Salten politidistrikt Beredskapsplanlegger Rune Danielsen Politiets beredskapsansvar St meld nr 42 (2004-2005)

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Forventninger til Mattilsynet knyttet til radioaktivitet

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Forsterkning, beskyttelse og samvirke

Forsterkning, beskyttelse og samvirke Forsterkning, beskyttelse og samvirke Sivilforsvarsstudien 2007 Forsterkning, beskyttelse og samvirke Sivilforsvarsstudien 2007 Innhold Forord........................................................................................

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator.

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. Haugesund Samfunnssikkerhet og beredskap Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. 1 HAUGESUND KOMMUNE Fra historisk tid kalt Kongevegen gjennom Karmsundet 1839 bodde kun 12 familier ved sundet.

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning

Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Ingrid J. Lauvrak, Kystverkets beredskapsavdeling Bakgrunnen for arbeidet Initiativet til å sette i gang et arbeid innen

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Årlig informasjon 2015. FIG-Kristiansand vinner av lagskonkurransen 2014. Til alle mannskaper i Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt

Årlig informasjon 2015. FIG-Kristiansand vinner av lagskonkurransen 2014. Til alle mannskaper i Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt Årlig informasjon 2015 FIG-Kristiansand vinner av lagskonkurransen 2014 Til alle mannskaper i Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt HILSEN FRA DISTRIKTSSJEFEN Takk for sist alle sammen! La meg først få ønske

Detaljer

KURSPLAN. Opplæring av lagfører og leder i MRE MRE 30

KURSPLAN. Opplæring av lagfører og leder i MRE MRE 30 KURSPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. april 2011 Ikrafttredelse 1. mai 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s.3 2. Kursets plass i opplæringsstrukturen s.3

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Presentasjon LOGMAKT 2012 Per K. Brekke avdelingsdirektør Tema Kort om DSB Utfordringer Oppfølging av Sårbarhetsutvalget Hendelser de senere årene Hvordan

Detaljer

Dokument dato. Deres dato. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps høringsuttalelse til Brannstudien

Dokument dato. Deres dato. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps høringsuttalelse til Brannstudien *Cl b Direktoratet for S samfunnssikkerhet og beredskap Vår saksbehandler Espen Gilboe-Hermansen, tlf 33412704 Justis- og beredskapsdepartementet Dokument dato Vår referanse Deres dato Deres referanse

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter Offentlighetslovens

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest.

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet 2015 - ny organisering 01.02.15 Regionalt nivå i det nye

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Fra forordet

Detaljer

ELS Enhetlig ledelsessystem

ELS Enhetlig ledelsessystem ELS Enhetlig ledelsessystem Behovet for samordning i funksjonalitet i beredskapsorganisasjoner 1 Enhetlig ledelsessystem ELS enhetlig ledelsessystem har bakgrunn i det amerikanske Incident Command System

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Sikkerhetsdagene 23-24.10.2013 Fylkesberedskapssjef Dag O=o Skar Jus=s- og beredskapsavdelingen Fylkesmannsins@tu=et

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer