Sikkerhet og beredskap mot ekstremvær i telesektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sikkerhet og beredskap mot ekstremvær i telesektoren"

Transkript

1 Sikkerhet og beredskap mot ekstremvær i telesektoren Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Energi Norge og Telenor våren

2 Innhold Bakgrunn og mandat... 3 Sammenfatning og forslag... 5 Innledning:... 7 Sammenhengen mellom strømtilførsel og telesamband Omfanget og konsekvensene av ekstremvær... 9 Konsekvensene av «Dagmar» i kraft- og telesektorene Dimensjonering av sårbarhetstiltak mot ekstremvær Gjeldende beredskapskrav og praksis for de ulike sektorene Telesektorens beredskapskrav Energisektorens beredskapskrav Prioritering av kraftkunder i ekstremsituasjoner Tabell 1 Avbruddskostnader (KILE) Tabell 2 Avbruddskostnader (USLA) Sikkerhet og Tilgjengelighet i Telenettet Lagdelt arkitektur- og sikkerhetsnivå Sikringsklasser i Telenors nett Status - batteribackup på mobil-basestasjoner Telenors mobil-basestasjoner i Norge Sentrale prioriterte forsyningsområder for tiltak Konsekvenser av ulike alternative tiltak for å forbedre beredskap og sikkerheten i tele- og kraftsektoren Kost-nyttevurdering av tiltak i Telenettet Miljøkonsekvenser ved omfattende krav om dieselaggregat Telenors tiltak i telenettet Tiltak i kraftnettet Koordinering av reparasjonsberedskap og reparasjonsarbeid i kritiske situasjoner. 31 Alternative kommunikasjonsløsninger i krise Mulige tiltak hos sluttbruker Koordinering av planlegging og risiko og sårbarhetsanalyser/forslag til prosedyrer og samhandling Kommunikasjon før, under og etter krisesituasjoner Grunneier- og myndighets-avhengigheter Kilder

3 BAKGRUNN OG MANDAT Etter et møte 2.mars 2012 mellom lederne for Telenor Norge og bransjeforeningen Energi Norge, ble det nedsatt en felles arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til tiltak for å styrke sikkerheten og beredskapen mot ekstremvær. Telenor og Energi Norge ble i mars 2012 enige om følgende mandat: Ekstremværet Dagmar rammet Norge hardt 1. juledag og natt til 2. juledag. I underkant av strømkunder var uten strømforsyning i mer enn time. Over kunder var uten strøm i mer enn 24 timer, og over kunder i mer enn 48 timer. Verst rammet var fylkene Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Men også de fleste nettselskapene i Hedmark og Oppland, nordlige deler av Hordaland, størsteparten av Trøndelag, nordlige deler av Akershus og Buskerud (særlig Ringerike), samt Telemark og Vestfold ble rammet i vesentlig grad. Dagmar medførte også store bortfall i telenettet. I fastnettet var ca abonnenter uten fasttelefon og ca uten internett/bredbånd. De største regionale utfallene var på Nordvestlandet med ca abonnenter uten fasttelefon og ca uten Internett/bredbånd. Hovedårsaken til utfallene på Nordvestlandet var bortfall av strøm i sentrale noder og i enkelte tilfeller transmisjonsfeil og skader på selve utstyret i nodene. I mobilnettet falt 728 basestasjoner ut, hvorav 445 av disse var i de to fylkene på Nordvestlandet. Hovedårsaken til bortfallene var strømbrudd og manglende reservestrøms løsninger på basestasjonene, utover de timene basestasjonene hadde batteribackup. I flere tilfeller ble transmisjonsnettet rammet (kabel eller fiberbrudd) av skred og i noen tilfeller selve basestasjonene. Med bakgrunn i stormen er det satt et ekstra fokus både på forsyningssikkerheten i kraftforsyningen og i telesektoren. For sistnevnte er det spesielt alternativ strømforsyning av basestasjoner som er i fokus og PT jobber med ulike krav til reserveforsyning. I både kraftforsyningen og i telesektoren er beredskapskrav nødvendig. Myndighetene har på flere områder forsømt beredskapsarbeidet og telenæringen opplever at det kommer mange forslag til tiltak på en gang. Robustheten i strømnettet oppfattes å være svært ulikt lokalt, noen steder har det blitt fornyet mens det andre steder er mer nedslitt. Telenor erfarer klare regionale forskjeller ift frekvensen av nedetid og brudd i strømforsyningen. Rigide beredskapskrav vil kunne medføre svært store kostnader for begge bransjer, som ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Det er derfor viktig å finne løsninger som faktisk treffer problemene, og unngå symbolløsninger. Telenor og Energi Norge ønsker derfor i samarbeid å finne løsninger og utvikle felles forslag til tiltak fra begge bransjene, som også involverer kommuner og nødetater. 3

4 Arbeidsgruppens leveranse Arbeidsgruppen skal utarbeide en felles rapport som fremmer forslag til koordinerte løsninger og tiltak som på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte forbedrer sikkerheten og beredskapen i telesektoren, herunder bla.: 1. Kort beskrive omfanget og konsekvensene av kjente ekstreme værsituasjoner for de ulike sektorene, samt en beskrivelse av den gjensidige avhengigheten mellom sektorene. 2. Beskrive de gjeldende beredskapskrav, og gjeldende praksis, som gjelder for de ulike sektorene, 3. Kartlegge sentrale prioriterte forsyningsområder for tiltak. 4. Foreslå og drøfte konsekvenser av ulike alternative tiltak for å forbedre beredskap og sikkerheten i telesektoren Ulike reservekraftløsninger og krav til back-up løsninger o Investerings- og driftskostnader, miljø- og naturkonsekvenser etc. Forbedret forsyning fra kraftnettet o Investerings- og driftskostnader, krav til sikkerhet, miljø- og naturkonsekvenser, kostnadsregulering og fordeling. Koordinering av reparasjonsberedskap og reparasjonsarbeid i kritiske situasjoner o Skogrydding, arbeid under spenning, HMS Alternative kommunikasjonsløsninger, Nødnett, og tiltak hos sluttbruker Koordinering av planlegging og risiko og sårbarhetsanalyser/forslag til prosedyrer og samhandling o Kraftsystemutredninger og lokale energiutredninger o Fellesføring av strøm og teleinfrastruktur o Luft vs. kabel løsninger o Samlokalisering av teleanlegg og annen infrastruktur med krav om reserveforsyning o KBO o Prioritering av teleinstallasjoner. Ekstern/Media Kommunikasjon: og dialog før, under og etter krisesituasjoner Grunneier- og myndighetsavhengigheter Arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten har hatt en rekke møter og innhentet informasjon lokalt og nasjonalt både innenfor og utenfor egne organisasjoner. Denne prosessen har i seg selv representert en viktig kommunikasjon og gjensidig informasjonsdeling om krise mellom de to bransjene. Det er videre foretatt en lang rekke tiltak fra Telenors side, som styrker oversikten og reaksjonsmuligheten overfor brudd i telenettet. Atter andre forbedringspunkter og tiltak er mer tids- eller kostnadskrevende og må vurderes videre utover rammen av denne rapporten. 4

5 Rapportens arbeidsgruppe har bestått av: Hans Olav Ween Energi Norge Trond Svartsund Energi Norge Gjermund Løyning Energi Norge Lars Erik Gustavsen Telenor Norge Erlend Bjørtvedt - Telenor Group Ellen Lystad Telenor Norge Ragnar Hodnekvam - Telenor Norge Knut Kjennerud Telenor Broadcast Gruppen har arbeidet gjennom 2012 og første kvartal 2013 med å identifisere og utforme de forslag og anbefalinger som presenteres i denne rapporten. SAMMENFATNING OG FORSLAG Rapporten drøfter grunnlagene for tiltak, og foreslår konkrete forbedringer. Kapitel 1 viser at Nyttårsorkanen i 1992 og «Dagmar» i 2011 var eksepsjonelle værtyper. Hovedårsaken til telebrudd var kombinert bortfall av kraft og telesamband. Faste anlegg fikk få skader. Kritiske utfordringer var liten oversikt over skadeomfanget i telenettet, og trefall over stolpekurser. Strømbrudd gjord det vanskelig å lokalisere sambandsbrudd. Kapitel 2 gjengir beredskapskravene til kraft- og telesektorene. Reguleringen som skal gi insentiv til sårbarhetstiltak i kraftsektoren er delvis økonomisk, basert på kundekompensasjon. Begge sektorer prioriterer kunders bruksbehov i krisesituasjoner, og begge nett er hierarkisk inndelt hvor sikring, sårbarhetstiltak og reparasjon starter øverst i de mest vitale deler av nettet. 85 % av Telenors basestasjoner har batteri-backup for inntil 6 timer. Kapitel 3 oppsummerer at det har mest effekt å konsentrere sårbarhetstiltakene til Vestlandet og Nord-Norge, hvor det er mest nettutfall i dag og hvor det er mest værutsatt. Kapitel 4 etablerer samfunnsnytte, kost-nyttevurdering, og miljørisiko, som sentrale parametere for sårbarhetstiltak. Det illustreres hvordan slike vurderinger har vært gjort når det nå gjennomføres 12 konkrete tiltak som reduserer sårbarheten i Telenors nett etter «Dagmar». Det gis også eksempler på hva utsatte kommuner kan gjøre for å minske sin sårbarhet i krise. Rapporten skisserer viktige oppfølgingspunkter for koordinering og samarbeid mellom kraft- og telesektorene. De ulike konkrete tiltak for informasjonsutveksling, beredskapstiltak og investeringer må knyttes til selskapenes ROS og planleggingsanalyser. Dette vil være informasjon av sensitiv karakter og er derfor ikke gjenstand for nærmere analyse i denne sammenheng.. Til slutt nevner rapporten sentrale politiske og regulatoriske avklaringer som må gjennomføres dersom sektorene skal kunne gjennomføre mer dyptgripende sårbarhetstiltak. Arbeidsgruppen har gjennom arbeidet med denne rapporten innledet en god og nyttig dialog mellom kraftsektoren og telesektoren representert ved Telenor. Gruppen foreslår at 5

6 denne dialogen fortsetter i mer organiserte former, og at telesektorens behov og sårbarheter trekkes mer aktivt inn i de enkelte kraftselskaps arbeid med lokale risiko- og sårbarhetsanalyser, og planlegging av nettutbygging og sikringstiltak. Arbeidsgruppen mener at konkrete utbedrings- og sikringstiltak, herunder myndighetspålegg, må bygge på konkrete kost-nytteanalyser utfra betraktninger om samlet samfunnsnytte. Nyttårsorkanen i 1992 og «Dagmar» i 2011 gjorde skade for anslagsvis 3-4 milliarder kroner. Dette inkluderer ikke brukernes samfunnstap som følge av strømutfall, som kraftselskapene kompenserer direkte. Samfunnskostnader av denne type og omfang må likevel være retningsgivende for tiltakenes omfang over tid, og arbeidsgruppen imøteser at sentrale myndigheter tar initiativ til samarbeid med bransjeaktørene om slike nyttevurderinger ved utforming av eventuelle tiltak utover det som allerede pålegges og skisseres i blant annet denne rapporten. Arbeidsgruppen foreslår følgende felles tiltak mellom kraft- og telesektorene: Utarbeide prosedyrer for hvordan kraftselskap kan inkludere telebransjens behov og sårbarhet i sine lokale risiko- og sårbarhetsanalyser, og investeringsplaner. Utarbeide prosedyrer for hvordan telesektoren kan inngå i samarbeid om de deler av arbeidet i kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), som særlig gjelder samordning av analyser, feildeteksjon, feilretting og opprydding. Arbeidsgruppens dialog har medvirket til følgende tiltak fra Telenors side: Seks konkrete fysiske tiltak i telenett og lokasjoner, med økt reservekraft, batteribackup, flere mobile basestasjoner og om lag 100 nye mobile aggregater, 5 mobilvogner med ferdig transmisjon, fornyet radiolinjenett, og mer desentraliserte og tilgjengelige lagre for reserveutstyr. Seks konkrete tiltak knyttet til forbedrede rutiner, varsling og kriseoversikt, herunder forbedret kommunikasjon med øvrige beredskapsaktører, forbedret operasjonslogg, forbedret situasjonskart og rapportering inklusive flomkart, konkrete rutine forbedringer, ny grafisk presentasjon av hovednettet, og en ny og forbedret mannskapsoversikt for mobilisering av større mannskaper til krisehåndtering og oppryddingsarbeid. Offentlige myndigheter må bidra til kost-nyttestudier av samarbeidstiltak som går ut over arbeidsgruppens ressurser å utrede. Sektorenes videre tiltak må ha samfunnsnytte, og det krever større informasjonstilgang å beregne samfunnsøkonomisk effekt av samarbeid mellom inntil 200 aktører i ulike sektorer. Arbeidsgruppen mener videre at kommunal planlegging av alternative kraft- og kommunikasjonsløsninger i krise må prioriteres høyere. Endelig peker gruppen på at mange tiltak knyttet til eksempelvis styrking av stolpekurser, tosidig innmating, osv avhenger av er mer balansert, nasjonal regulering av fremføringsretten for ledningseiere, som hittil mangler. 6

7 INNLEDNING: SAMMENHENGEN MELLOM STRØMTILFØRSEL OG TELESAMBAND Etter orkanen «Dagmar» i nyttårsukene , har Post- og teletilsynet (PT) publisert en serie forslag til utbedringer, beredskaps- og forebyggende tiltak i telenettet, mens Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tatt opp den nåværende regulering med kraft- og nettselskapene og foreslått forbedringer i beredskapen og nettvedlikeholdet i fellesbrev med PT (april 2012). I fellesbrevet la de to myndighetene vekt på økt bruk av kabling, tosidig innmating til anlegg, mer skogrydding, og en bedre lager- og reparasjonsberedskap knyttet til raskere feilretting etter ødeleggelse. Sommeren og høsten 2012 utførte konsulentselskapene Nexia og Styrmand analyser og prinsipputredninger om tiltak basert på kost-nytteberegninger. Sistnevnte utredning (november 2012) gjaldt sambandsnettet og ikke de lokale aksessnettene, og anbefalte å legge vekten på styrking av beredskaps- og forebyggende tiltak, planlegging og samordning, snarere enn investeringer i fornyelse av selve telenettet. Det anbefales også gjennomgående å innarbeide gode rutiner for risiko- og sårbarhetsanalyser. Drift av telenett krever grovt sett at tre ulike hovedkomponenter fungerer: De lokale aksessnettene og basestasjonene ut mot brukerne må fungere Aksessnettene og basestasjonene må ha samband innover til nasjonalt telenett De ulike aksessnett, basestasjoner og sambandsnett må ha elektrisk strøm Uten samband vil ikke en mobil basestasjon fungere, selv om den har krafttilførsel fra strømnettet, eller egen reservedrift for strøm. Basestasjoner som har fått brudd i kabelsamband, kan ikke tilby noen tjenester. Under «Dagmar» manglet én tredjedel av de utslåtte stasjonene samband men hadde strøm, og ville derfor ikke fungert selv med reservedrift. To tredjedeler av stasjonene som falt ut manglet strøm, men også flere av disse hadde samtidig sambandsbrudd slik at reservedrift heller ikke ville hatt noen funksjon på disse stasjonene. Sambands- og strømbrudd var altså relativt likeverdige som feilkilder for tjenestebrudd i mobilnettet. Selv om nesten 88 % av Telenors basestasjoner på Nordvestlandet hadde reservedrift fra batteri, hjalp dette lite for de mange stasjonene som opplevde enten sambandsbrudd, eller både strøm- og sambandsbrudd. Kombinasjonen av strøm- og sambandsutfall i felleskurser under «Dagmar» medførte lang reparasjonstid mange steder, som vanskelig kan unngås så lenge det er felles framføring. Omlag av totalt stolper som fører Telenors samband, er fellesført med kraftselskapene. Ved fast samband (sambandskabel) vil ofte både strøm og samband slås ut samtidig når de er framført i felles stolpekurser. Fordi strømbrudd ofte må repareres før man kan reparere sambandsbrudd i fellesførte stolpekurser, vil basestasjonen i slike tilfeller normalt få tilbake strømmen før den får tilbake telesambandet. Strømbrudd i fellesførte stolpekurser medfører ofte at reparasjonen av telekabel av sikkerhetshensyn må vente 7

8 og først når strømforsyningen er komplett kan teleoperatørene teste nettet for å finne ut hvor egne brudd og utfall befinner seg. Først da blir det mulig å fastslå i detalj hvor bruddene er, når strømmen vender tilbake og telenettet kan rapportere brudd i automatiske feilmeldinger til driftssenteret. Post- og teletilsynets rapport Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar viser denne effekten. Den svarte prikkede linjen i figuren nedenfor viser den gradvise reparasjonen av strømbrudd, mens den blå heltrukne linjen viser reparasjonen av feil i det faste telefoninettet i Sogn og Fjordane, med en tydelig tidsforskyvning på 1-2 døgn. For mobilstasjonene var det mange steder en noe større tidsforskyvning. Kilde: Post- og teletilsynet: Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar, side 11. Tall angir antall berørte kunder. Disse forhold bidrar til å forklare hvorfor folk opplevde at strømmen vendte tilbake før telefonforbindelsen, ofte flere dager tidligere. Strømnettet måtte repareres før telenettet. Bare med fungerende radiolinjebasert samband (RL) vil basestasjoner kunne fungere på reservedrift selv om kabelsamband og strømkabler ellers er brutt, forutsatt fri sikt til RLstasjonen. Dersom stasjonen går på batteri- eller aggregatdrift vil dette altså bare ha effekt hvis basestasjonen ikke har sambandsbrudd. Dette igjen innebærer at tiltak rettet mot basestasjonene alene har en avgrenset verdi, mens det for eksempel kan ha større verdi å sikre utvalgte basestasjoner med RL-samband. Med bakgrunn i stormen er det satt et ekstra fokus både på forsyningssikkerheten i kraftforsyningen og i telesektoren. For sistnevnte er det spesielt alternativ strømforsyning av basestasjoner som er i fokus og PT arbeider med ulike krav til reserveforsyning. 8

9 I både kraftforsyningen og i telesektoren er beredskapskrav nødvendig. Telebransjen opplevde særlig i 2012 at det kom mange forslag til tiltak på en gang. Robustheten i strømnettet oppfattes av Telenor å være svært ulikt lokalt, noen steder har det blitt fornyet mens det andre steder er mer nedslitt. Telenor erfarer klare regionale forskjeller ift frekvensen av nedetid og brudd i strømforsyningen, hvor noen regioner framstår med betydelig nedetid selv om det ikke er i disse regionene at værforholdene er mest krevende. Det må her legges til at Telenors erfaringsmateriale kun omfatter brudd i krafttilførselen i lavspenningsnett, og en betydelig andel av bruddene skyldes lynnedslag. Et hovedpoeng i Telenors erfaringer er at vær- og vindforhold bare er én av variablene som avgjør mengden strømbrudd, og kanskje ikke engang den viktigste. Kraftnettets alder og tilstand, tilgangen til reparatører og reserveutstyr, topografi og reiseavstander er også viktige forhold som avgjør hvor utsatte regioner er for strøm- og telebrudd. Rigide beredskapskrav vil kunne medføre store kostnader for begge bransjer, uten at det er klart hvorvidt det er samfunnsmessig lønnsomt eller rasjonelt å innføre kravene etter én mal alle steder. Det er viktig å finne løsninger som faktisk treffer problemene, og unngå symbolløsninger. Telenor og Energi Norge gir sin tilslutning til prinsippet om at kost-nyttevurderinger bør legges til grunn for å identifisere de mest effektive tiltakene. De to aktørene ønsker derfor i samarbeid å finne løsninger og utvikle felles forslag til tiltak fra begge bransjene, som også involverer kommuner og nødetater. I denne rapporten oppsummeres likevel en rekke tiltak som allerede nå gjennomføres, og for mange av disse gjøres det de innledende kost-nyttebetraktningene som lå til grunn for beslutningen om tiltakene. Mange av tiltakene er gjennomført som ledd i Telenors eget evalueringsarbeid etter Dagmar, men da med et enda sterkere perspektiv på kraftproblematikken som resultat av den dialogen dette prosjektet har innebåret. 1. OMFANGET OG KONSEKVENSENE AV EKSTREMVÆR Telenor og NetCom startet utbyggingen av digitalt mobilnett våren 1993, før den tid bestod mobilnettet av et mindre antall analoge sendere samt noen digitale prøvesendere i de største byene på Østlandet. Utbyggingen av moderne mobilnett startet altså etter Nyttårsorkanen i 1992, og befolkningens store avhengighet av mobiltelefoni satte for alvor inn først for om lag ti år siden. Mobilnettene i Norge har rimelig godt tålt de værtypene vi har opplevd på og 2000-tallet, uten veldig omfattende tjenestebortfall for brukerne. I Norge har vi opplevd 56 tilfeller av ekstremvær siden 1994, men aldri med vindstyrker i nærheten av det vi opplevde under «Dagmar» i Mobilnettene er bygd opp gjennom tjue år, uten den type prøvelser som Nyttårsorkanen og «Dagmar» bød på. Da Nyttårsorkanen ble evaluert i 1992 anslo Meteorologisk institutt at man kunne forvente 200 år mellom hver gang man opplever en slik vindstyrke. 1 Meteorologenes antakelser om en returperiode på 200 for vindstyrker som ved Nyttårsorkanen, viste seg ikke å holde sikk det gikk bare 19 år før «Dagmar» satte inn med like store vindstyrker desember 2011 på de samme stedene som Nyttårsorkanen i sin tid slo til. 1 9

10 Dette viser hvor vanskelig det er å forutsi frekvensen av «ekstremvær». En studie fra 1994 anslo at man kan forvente m/sek vindstyrke med intervaller på 50 år. 2 Meteorologisk institutt anslo at Nyttårsorkanens vindstyrker har en returperiode på 200 år. Ved evaluering av «Dagmar» ble det antydet en returperiode på år. 3 Dette er ikke i seg selv motstridende med det faktum at de to kanskje kraftigste ekstremværene vi har opplevd i Norge i moderne tid, inntraff med bare 19 års mellomrom. Beregninger av frekvens er ikke det samme som å anslå når hendelser slår til, det er bare over lengre tid at frekvensene lar seg etterprøve. Hovedpoenget er at vi ikke uten videre kan forvente vær med slike høye vindstyrker oftere i framtiden, selv om de nå har opptrådt nært i tid. Ekstremværet «Dagmar» rammet Vestlandet desember 2011 og fortsatte utover første uke av januar 2012, med stedvis nye topper i vindstyrke lokalt. Dette var det første virkelig kraftige ekstremværet som dagens mobilnett har opplevd, og det er i praksis umulig å anslå når vi vil oppleve liknende vindstyrker igjen. Ekstremvær er «et uvær som er så kraftig at det er fare for liv og verdier». I Norge varsler man ekstremvær når det er sjanse for sterk storm, det vil si omkring 30 m/sek middelvind over en viss tid (ti minutter), eller sterk vind kombinert med mye nedbør eller springflo. Sterk storm ble målt på 26 steder under «Dagmar». I tillegg må vinden gå inn over land for å gjøre skade der, og ved tidligere sterk vind har man ofte hatt en mer gunstig vindretning som har gjort mindre skade. «Dagmar» brakte maksimal skade ved at vinden var sørvestlig til vestlig og tok tak også innover fjordene. Når ekstremværene gjør skade er også kraftig nedbør og flom viktige faktorer, som slo til mange steder under «Dagmar». Uværet i romjula 2011 står i en særstilling hva angår konsekvenser for strømog teleinfrastruktur i de berørte fylkene. I moderne tid har vi hatt orkan tre ganger i Norge, nemlig 22. september 1969, 1.januar 1992, og 25.desember Mens vi i Norge i perioden opplevde 56 ekstremvær, så var det bare ett av disse som bød på vind av orkan styrke nemlig «Dagmar». Til overmål opplevde man under «Dagmar» enkelte steder vindstyrke av 1,5 ganger orkans styrke. Dette illustrerer hvor uvanlig denne vindstyrken er i Norge. Siden 1994 har fylkene i ulik grad vært rammet av de 56 ekstremværene med sterk storm, nedenfor gjengis fylkene som oftest har opplevd dette med antall tilfeller i perioden: 4 Nordland 16 Troms 12 Nord-Trøndelag 15 Hordaland 10 Sør-Trøndelag 14 Møre og Romsdal 9 Sogn og Fjordane 13 Rogaland 9 Finnmark 13 Vest-Agder 8 2 Knut Harstveit, Lars Andresen, Rapport 07/94 «Klima». Meteorologisk institutt, Dag Kvamme, Evaluering av ekstremværet Dagmar, foreløpig utkast, Meteorologisk Institutt, febr Se også: 10

11 For å illustrere hvor sterke vindkast og ødeleggelseskraft Nyttårsorkanen og «Dagmar» representerte, sammenlikner vi noen historiske ekstremvær med ulike vindstyrker i Norge, hvor vindrekorden for hvert enkelt ekstremvær er markert med fete typer på grønn linje, mens de generelle grenser for storm og orkan er markert med fete typer på grå linje: Vindstyrke m/sek Værtype Ødeleggelser Sted Middelvind i 10 minutter Maksimalvind i vindkast 24,5 33,1 Full storm Tre rykkes opp med rot Stor skade på hus 26,6 33,7 «Tuva» 2008 Torungen fyr 26,1 36,4 «Dagmar» Florø 28,0 31,0 5. des 1979 Ørland 29,2 37,5 «Dagmar» Ytterøyane 28,5 38,4 Sterk storm Store skader 19,5 43,0 «Dagmar» Fjærland 29,0 42,6 «Dagmar» Sandane 18,0 51,0 Nyttårsorkanen Sandane 32,3 39,3 «Dagmar» Halten fyr 40,0 «Berit» 2011 Kråkenes 29,2 40,3 «Dagmar» Værnes 29,0 42,0 22.des 1988 Vigra 30,0 «Yngve» 2008 Nordland 30,0 «Ask» 2010 Nord-Norge 30,1 40,5 «Dagmar» Molde 30,3 40,9 «Dagmar» Finsevatn 42,0 «Berit» 2011 Ona fyr 32,0 43,9 «Dagmar» Vigra 32,6 44,0 Orkan Uvanlig store skader 39,8 50,5 «Dagmar» Svinøy fyr 54,0 Nyttårsorkanen Molde 36,0 55,0 Nyttårsorkanen Vigra 40,0 55,0 Nyttårsorkanen Halten fyr 38,1 55,8 «Dagmar» Ona fyr 45,6 58,4 «Dagmar» Kråkenes 38,3 58,4 «Dagmar» Ørsta (fjell) 46,0 62,0 Nyttårsorkanen Svinøy fyr 46,0 62,0 Nyttårsorkanen Skalmen fyr 44,0 64,7 «Dagmar» Juvasshøe 75,0 Nyttårsorkanen Statfjord B (hav) 83,9 9. april 1933 Jan Mayen (øy) 84,8 «Dagmar» Mehuken (mast) Vi ser at det var orkan flere steder i Vest- og Midt-Norge under «Dagmar», med Juvasshøe i Oppland som mest utsatt med opptil 64,7 m/sekund i kastene, og 44 m/sek i middelverdi over 10 minutter. Vi legger også merke til at svært mange steder hadde langt sterkere vindu under «Dagmar», enn hva som ble målt som sterkeste vindkast overhodet 11

12 under andre alvorlige ekstremvær. Vi kan trygt kalle Dagmar «ekstremt ekstremvær» ved at mange enkeltsteder opplevde vindstyrke som normalt ville vært årsrekord nasjonalt. Vindkastet på Juvasshøe er trolig det sterkeste som er registrert på fastlandet i Norge noensinne, og det interessante er at det ble målt om lag 150 kilometer inne på land, i Jotunheimen. Vinden er altså sterk i høylandet langt innover land, og dette bidrar til å forklare hvorfor det også ble store ødeleggelser på deler av Østlandet under «Dagmar». Vinden er sterkere i høyere lag og møter ingen hindre over fjellet østover. Også Kråkenes i Sogn og Fjordane hadde orkan med god margin, med 45,6 m/sek middelverdi over ti minutter, og vindkast opp til 58,4 m/sek. Sterkest vindkast ble målt ved Mehuken vindpark sør for Kråkenes, hvor det ble registrert et vindkast på 84,8 m/sek øverst i ei 400 meter høy mast til havs. Dette representerer to ganger orkan styrke, og er ny norsk rekord i vindstyrke (mot 83,9 m/sek målt på Jan Mayen i 1933). Det er vanskelig å fastslå hvilket av de to ekstremværene Nyttårsorkanen og «Dagmar» som totalt sett hadde sterkest vind, men de totale materielle ødeleggelsene (uavhengig av samfunnssektor) var større under Nyttårsorkanen. Begge værepisodene representerer en type ødeleggelse som vi opplever svært sjeldent i Norge. Selv om de inntraff relativt tett på hverandre i tid, gir de ingen holdepunkter for når et eventuelt nytt slikt uvær kan ramme Norge. Det kan skje innen ti år, men statistisk kan vi ikke forvente at det skjer før om hundre år. Omfanget av trefall var enormt og en stor mengde lokale og regionale strøm- og telekabler ble brutt. Lokalt var det vanskelig å skille mellom de fysiske ødeleggelsene under Nyttårsorkanen og «Dagmar» - enkelte som deltok i ryddearbeidet begge ganger rapporterte at de sidestilte de to ekstremværene. Likevel var de økonomiske erstatningene etter Nyttårsorkanen en del større, med totalt om lag 2 mrd kroner i erstatninger, hvorav 1,3 mrd kroner i bygningsskader og 300 millioner kroner utbetalt til skogeiere. Anslagene over omtrentlige økonomiske skadevirkninger i form av forsikringsutbetalinger, naturskadeerstatning, m.v., er: Nyttårsorkanen 1992 herav på bygninger «Dagmar» 2011 > mill kr mill kr > mill kr «Berit» mill kr 5 Tallene viser at Nyttårsorkanen og «Dagmar» står i en særstilling også hva angår fysisk ødeleggelse. Det er sjelden at et ekstremvær gjør skade for mer enn 200 millioner kroner. En studie av hyppighet og ødeleggelseskraft i ekstremvær utført i fastslår trender med økende mengde og intensitet av nedbør , særlig på Vestlandet og i fjellet 5 NRK, 29. desember

13 og særlig når det gjelder lengre nedbørsperioder som har blitt mer vanlige. Basert på fire målestasjoner i fjellet i Sør-Norge, er det derimot mindre tydelige trender hva angår vindutviklingen over tid. Likevel antyder meteorologisk institutt en tro på mer ekstremvær i framtiden. 7 KONSEKVENSENE AV «DAGMAR» I KRAFT- OG TELESEKTORENE Under «Dagmar» var i underkant av strømkunder var uten strømforsyning i mer enn én time. Mer enn kunder var uten strøm i mer enn 24 timer, og mer enn kunder i lengre tid enn 48 timer. Verst rammet var fylkene Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Men også flere nettselskaper i Hedmark og Oppland, nordlige deler av Hordaland, størsteparten av Trøndelag, nordlige deler av Akershus og Buskerud (særlig Ringerike), samt Telemark og Vestfold ble rammet i vesentlig grad av uværet. «Dagmar» medførte også store bortfall av forbindelse i telenettet. Orkanen Dagmar inntraff natt til mandag 26. desember Orkanen ga omfattende skader på veier og strømbrudd i telenettet i flere fylker. Verst rammet var kommunene i vestre og nordvestre Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal. Det omfattende strømbruddet medførte videre at svært mange av Telenors og Netcoms basestasjoner i området ble slått ut, etter hvert som nødstrøms-batteribankene ble utladet før man rakk å rette feilen på strømnettet eller gjøre andre tiltak. Det samme gjaldt for flere av Norkring sendestasjoner for kringkasting, og mange av Telenors fastlinje-abonnenter opplevde tjenestebrudd. Selv om det i hovedsak var noder i aksessnettet som ble slått ut av strømbrudd under «Dagmar», ga det store antallet utslåtte noder konsekvenser som ellers kun vil oppstå dersom det inntreffer en alvorlig feil i kjerne- eller sentrale deler av aggregeringsnettet. I fastnettet var omlag abonnenter uten fasttelefon og omlag uten internett/bredbånd. De største regionale utfallene var på Nordvestlandet med omlag abonnenter uten fasttelefon og uten Internett/bredbånd. Hovedårsaken til utfallene på Nordvestlandet var bortfall av strøm i sentrale noder, og i enkelte tilfeller transmisjonsfeil og skader på selve utstyret i nodene. I hele mobilnettet (Telenor + NetCom) falt 728 basestasjoner ut, hvorav 445 i de to fylkene på Nordvestlandet. Hovedårsaken til bortfallene var strømbrudd og brudd i sambandsforbindelsen innover i transmisjonsnettet. I flere tilfeller ble transmisjonsnettet rammet av skred og i noen få tilfeller var selve basestasjonene ødelagt. Hos Telenor, NetCom og Norkring var bare om lag 10 stasjoner direkte ødelagt av selve uværet på Nordvestlandet, resten opplevde tjenestebrudd på grunn av strøm- og sambandsbrudd. 6 rapport nr 03/2011 Klima, Meteorologisk institutt 7 Hans Olav Hygen, meteorologisk Institutt: %3F.b7C_w7HIWL.ips 13

14 Av Telenors og NetComs 445 basestasjoner som falt ut under Dagmar på Nordvestlandet, hadde ni stasjoner skader fra uværet, resten falt ut grunnet sambands- eller strømbrudd. Mens rettetiden for feil på noder i de øvre lagene normalt vil være minutter eller sekunder, medførte skadeomfanget i de verst rammede områdene at det tok unormalt lang tid å få rettet alle feilene etter «Dagmar». Mange steder var det skader på fellesførte stolpetraseer (strømførende liner og telelinjer i samme linjeføring). Telelinjene kan ikke repareres før kraftlinjene er reparert, av sikkerhetshensyn. Det ville være forbundet med livsfare for teleselskapenes mannskaper å starte utbedring langs linjer hvor det lå strømførende kraftkabler på bakken, og nettopp dette var situasjonen på en rekke steder. Men arbeidet med skaderegistrering, reparasjon og opprydding kan skje langt mer koordinert mellom de to bransjene, og arbeidsgruppen foreslår konkret at kraftselskapene og Telenor utarbeider rutiner for å samordne sin oppryddingsinnsats i slike situasjoner. En viktig årsak til lang rettetid mange steder, var at de automatiske feilmeldingssystemene, som skal fastslå hvor en feil befinner seg, forutsetter strømtilførsel. Når strømtilførselen blir borte, blir det krevende å se hvor i nettet feilen befinner seg. Bedre samordning av oppryddingsarbeidet lokalt vil også gi telesektoren / Telenor raskere og mer oppdatert informasjon om når strømtilførselen vender tilbake, og feilsøk kan starte. DIMENSJONERING AV SÅRBARHETSTILTAK MOT EKSTREMVÆR Konsekvensene av ekstremvær er ikke lineært proporsjonale med vindfarten. Den kraften vinden virker med på en flate, øker med kvadratet (andre potens) av vindhastigheten. 8 Vindstyrken 60 m/sek gir fire ganger så stor kraftvirkning som vindstyrke 30 m/sek. 9 Men erfaring viser at vindens ødeleggende effekt øker med vindhastigheten ikke i andre potens, men i tredje potens. 10 Vindstyrken 60 m/sek har således 8 ganger så stor ødeleggende effekt som vindstyrke 30 m/sek. 11 Det betyr på den ene siden at et ekstremvær med 10 m/sek sterkere vind enn normalt, gjør svært mye mer skade, og når vi er oppe i storm styrke vil en slik vindøkning lett fordoble eller nesten tredoble ødeleggelsene. På den andre siden betyr det at de aller fleste ekstremvær har en svært mye mindre ødeleggende kraft enn «Dagmar», selv om vindstyrken kanskje bare er m/sek lavere. Eller sagt på en annen måte for å tåle de «ekstreme ekstremværene» som Nyttårsorkanen eller «Dagmar», må faste installasjoner være svært mye sterkere og mer solide, enn de må være for å tåle «vanlige» ekstremvær med vindstyrker som er bare prosent svakere. For kraft- og telebransjene innebærer dette en avveining av tiltak mellom to ytterpunkter: 8 Geir Ottar Fagerlid, «Om ekstremvær og ekstremnedbør på Vestlandet», meteorologisk institutt, 2. oktober = 900, mens 60 2 = Dag Kvamme, Evaluering av ekstremværet Dagmar, foreløpig utkast, Meteorologisk Institutt, febr = 27000, mens 60 3 =

15 1. Man kan med svært høye kostnader dimensjonere fysiske sikringstiltak av stolper, master, trefelling, kabling osv for å sikre at nettets komponenter tåler «ekstremt ekstremvær» med inntil fire ganger sterkere kraftvirkning enn full storm, eller 2. Man kan med mer balanserte kostnader dimensjonere fysiske sikringstiltak av stolper, master, trefelling, osv for å tåle «vanlig» ekstremvær, og basere skadebegrensningen for øvrig på redundans, reservedrift eller mobile reserveenheter som sikrer at kommunikasjonen tåler en del ødeleggelse av enkeltanlegg. Fordelingen av de ulike typer årsaker til utfall i Telenors mobilnett på Nordvestlandet (Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal) under «Dagmar» gir en indikasjon på hvor viktig ulike typer fysisk sikring mot «ekstremt ekstremvær» er: Fysisk skade på basestasjonen 2 basestasjoner brudd i Telenors samband 55 basestasjoner brudd i strømtilførselen 144 basestasjoner Vi ser at det bare var to av Telenors mobile basestasjoner som ble slått helt ut på grunn av vindens fysiske ødeleggelse på basestasjonen (ytterligere sju fikk skader). Det indikerer at omfattende fortifikasjon (skallsikring eller forsterking) av disse anleggene har liten relevans som tiltak, siden selv ikke et helt ekstremt vær som «Dagmar» gjorde særlig fysisk skade på selve senderanleggene. Vi ser videre at det var 55 tilfeller hvor Telenors mobile basestasjoner ble slått ut på grunn av brudd i Telenors samband (tilførselslinjer) andre steder. I stor grad dreier dette seg om brudd i luftstrekk (stolpekurser) hvor trær faller over kablene eller selve stolpen brekker og sliter over kabelen. Det har altså en god del relevans å gjøre sårbarhetstiltak som sikrer telesambandet til basestasjonen, og dette kan gjøres på minst fem måter: 1. fjerne stolpekurser og grave kablene ned i bakken (enorm kostnad) 2. forsterke stolpekursene og kablene i dem (svært høy kostnad) 3. utvidet trefelling og rydding av kraftgater (høy kostnad) 4. dobbel (redundant) tilførsel av samband i kabel (høy kostnad) 5. satsing på radiolinje-samband til basestasjoner (moderat kostnad) Vi ser 144 tilfeller av mobile basestasjoner som ble slått ut på grunn av avbrudd i kraftforsyningen, ofte på grunn av brudd i stolpekurser. De fleste stolpekursene i Norge fører bare enten strøm eller telesamband, men en viss andel er dobbeltførende kurser med både strømkabel og telekabel i samme stolpe. I motsetning til telesignaler, kan ikke strøm føres fram trådløst gjennom radiolinje. Dette taler for at økt kablingsgrad, forsterking eller annen forbedring av stolpekurser og kraftgater (punkt 1-3 ovenfor), eventuelt også økt redundans, vil kunne ha en positiv effekt for begge sektorer. 15

16 2. GJELDENDE BEREDSKAPSKRAV OG PRAKSIS FOR DE ULIKE SEKTORENE Gjeldende beredskapskrav for energi- og televirksomhet er gitt i Ekomloven, Ekomforskriften og Beredskapsforskrift for kraftforsyningen. Nedenfor beskrives de gjeldende beredskapskravene og reguleringene først for telesektoren, og deretter for kraftsektoren. TELESEKTORENS BEREDSKAPSKRAV I Ekomloven og Ekomforskriften brukes begrepene nødvendig sikkerhet i fred, krise og krig samt brukere med samfunnskritisk funksjon, i forbindelse med plikt til å møte særlige krav til beredskap. Det overlates til tilbyderne å definere hva som er nødvendig for å møte kravene. For Telenors vedkommende finnes det en egen avtale som regulerer bruk av utstyr som er definert som beredskapsutstyr. Utstyret er definert i samarbeid mellom Post- og teletilsynet og Telenor. I Ekomlovens 2-10 Sikkerhet og beredskap, står det at tilbyder skal tilby elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste med nødvendig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Tilbyder skal opprettholde nødvendig beredskap, og viktige samfunnsaktører skal prioriteres ved behov. Det sies videre at tilbyder skal i utgangspunktet dekke kostnader ved sikkerhets- og beredskapstiltak etter denne paragrafen. Tilbyderes reelle merkostnader forbundet med levering av sikkerhetsog beredskapstiltak, skal kompenseres av staten med basis i fyldestgjørende dokumentasjon som fremskaffes av tilbydere. Med merkostnad menes kostnad som vil falle bort uten pålegget, utover kostnaden ved en ren kommersiell tilpasning. I Ekomforskriftens 8-1 Plikt til å gi og ha opplysninger, følges dette opp med følgende pålegg: Tilbyder som: 1. leverer nødvendig elektronisk kommunikasjonstjeneste til bruker med samfunnskritisk funksjon eller 2. leverer overføringskapasitet og samtrafikk til tilbyder som omfattes av punkt 1skal ha oversikt over egne brukere som innehar samfunnskritisk funksjon og elektronisk kommunikasjonstjeneste som er nødvendig for brukerens utførelse av slik funksjon. Med egne brukere med samfunnskritisk funksjon menes offentlig eller privat bruker som myndighetene har pålagt oppgave for videreføring av samfunnets funksjonsevne i krise- eller beredskapssituasjon, og som har kundeforhold hos tilbyder. Med krise- og beredskapssituasjon menes situasjon hvor myndighetene anser det nødvendig å innføre spesielle tiltak for å videreføre viktige samfunnsfunksjoner. Bruker med samfunnskritisk funksjon skal informere tilbyder etter første ledd om hvilke elektronisk kommunikasjonstjenester som er nødvendige for å utføre disse funksjonene. Ekomforskriftens 8-4. Prioritering av tjenestetilbud, fastslår at: 16

17 Tilbyder etter 8-1 første ledd skal i krise- og beredskapssituasjon gi prioritet til bruker med samfunnskritisk funksjon. Tilbyder etter 8-1 første ledd nr. 2 skal i krise- og beredskapssituasjon gi prioritet til tilbyder etter 8-1, første ledd nr. 1. Beredskapen i Telenor, utover det som er regulert i avtalen med Post- og teletilsynet om beredskapsutstyr, omfatter også rutiner for håndtering av kriser og større hendelser, inkludert kommunikasjon med eksterne aktører som fylkesmenn, NVE, kraftselskaper og veimyndigheter. ENERGISEKTORENS BEREDSKAPSKRAV Beredskapsforskriften (BfE) regulerer kraftbransjens ansvar og roller ift. beredskap og krisehåndtering i krig, og i krisesituasjoner i fredstid. Herunder ligger også ansvar og krav til kraftforsyningens kommunikasjonsløsninger. Kraftforsyningens eget behov for et praktisk operativt kommunikasjonssystem i daglig drift skal ivaretas. Disse systemene må tilfredsstille NVEs beredskapskrav også i ekstraordinære situasjoner, når behovet for et tilgjengelig og effektivt kommunikasjonssystem er som størst. Dette innebærer blant annet at systemet må virke mest mulig autonomt og feilfritt i flere døgn slik at kraftforsyningen kan konsentrere seg om prioritert gjenoppretting av strømnettet. I henhold til Beredskapsforskriftens 2-8. Informasjonsberedskap skal alle enheter i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) 12 ha en informasjonsplan og en effektiv informasjonsberedskap i ekstraordinære situasjoner. Dette skal blant annet omfatte informasjon internt i enheten, til berørte myndigheter, samfunnskritiske virksomheter, andre relevante KBOenheter, publikum og media, samt råd til kunder. Informasjonsplanen skal inngå som del av beredskapsplanverket, øves jevnlig og evalueres. I henhold til 4-7 Samband skal alle KBO-enheter også ha intern og ekstern sambandsberedskap for daglig drift, håndtering av ekstraordinære situasjoner og evne til rask gjenoppretting av nødvendige funksjoner for ledelse, drift og sikkerhet. Alle enheter i KBO som er avhengig av pålitelig mobilkommunikasjon for drift, sikkerhet eller gjenoppretting av funksjon, skal ha tilgang til et mobilt sambandssystem, ref Mobile radionett driftsradio. Dette sambandssystemet omfattes av den generelle sikringsplikten. Det skal til enhver tid holdes i funksjonsdyktig stand, være klar til bruk, og det skal være rask tilgang på kritiske reservedeler og kompetanse på feilretting. Systemet skal kunne betjenes av personell med nødvendig kompetanse til bruk, ha tilstrekkelig dekningsgrad for kraftforsyningens anlegg og drift og kunne fungere uavhengig av funksjonssvikt i offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester eller kommunikasjonsnett. Systemet skal ha tilstrekkelig nødstrøm ved omfattende eller langvarige strømbrudd, herunder et nødstrømsystem med automatisk start og minimum 48 timer selvstendig driftstid. Nødvendig funksjonalitet med blant annet direkte apparat til apparat-kommunikasjon, gruppesending og felles oppkall skal sikres og systemet skal kunne fungere som reservesamband om annet viktig samband svikter. Der hvor radionettet benytter anlegg tilhørende et klassifisert driftskontrollsystem eller hvor det må regnes som en del av dette, skal sambandssystemet beskyttes i henhold til driftskontrollsystemets klasse. Der hvor radionettet er digitalisert og f.eks. baserer seg på IP-løsninger, skal dette sikres mot uautorisert tilgang, spredning av uønsket programvare, urettmessig overtakelse m.m. etter relevante bestemmelser i NVEs beredskapsforskrift. 12 Omfatter alle bla. alle nettselskaper som innehar anleggs- eller områdekonsesjon 17

18 Bruk av Nødnett til kraftforsyningens behov er ikke avklart. For å opprettholde nødvendig beredskap skal kraftforsyningen etter behov vedlikeholde, anskaffe og bygge radionett for mobilkommunikasjon (driftsradio) uavhengig av Nødnetts utbygging. PRIORITERING AV KRAFTKUNDER I EKSTREMSITUASJONER I ekstraordinære situasjoner og strømbortfall, kvoterasjonering og/eller sonevis roterende utkobling skal sluttbrukere med særskilt kraftbehov for tilgang til kraft behandles spesielt. Ved utfall og gjenoppbygging av kraftnettet eller fordeling av tilgjengelig energi i kraftsystemet skal følgende prioritering legges til grunn: "Liv og Helse Vitale samfunnsinteresser Næringsliv og øvrige økonomiske interesser. Dette er de overordnede prioriteringskriterier som gjelder i kraftforsyningen. Ut over dette gis de ulike nettselskaper økonomiske incentiver til å prioritere gjenoppbygging etter utfall etter administrativt fastsatte økonomiske kostnader knyttet til ulike kundegrupper. De økonomiske incentivene gis både ut i fra den økonomiske incentivordningen KILE (kvalitetsjusterte inntektsrammer for ikke levert energi), ref. tabell 1 og direktekompensasjonsordningen USLA (utbetaling for svært lange avbrudd). USLA gis som en direkte utbetaling til berørte kunder ved utfall i strømforsyningen, ref tabell 2. KILE-ordningen er en integrert del av NVEs reguleringsmodell som reduserer den totale inntekten nettselskapene tillates å hente inn fra kundene via nettariffen. (100 % av KILEkostnadene belastes regnskapet det året avbruddet skjer. Selskapene får tilbake om lag 40 % to år etterpå via den økonomiske reguleringen). Avbrudd som dekkes av KILE ordningen innebærer således et økonomisk tap for selskapene ved at deres inntektsrammer (resultat) reduseres, dvs. redusert total inntekt de kan hente inn fra brukerne av nettet, og en økonomisk gevinst for alle sluttbrukere ved at kundenes tariffer reduseres. KILE ordningen er mao ingen direkte kompensasjon til de kunder som mister strømmen, men snarere et økonomisk incentiv for nettselskapet til å redusere eller optimalisere antall avbrudd og avbruddsvarighet i sitt nett. Tabell 1 Avbruddskostnader (KILE) 18

19 Telesektoren inngår i kategorien «Handel og tjenester», og har således den høyeste avbrudskostnaden lagt til grunn i KILE ordningen. Imidlertid er det økonomiske incentive i tillegg til selve satsen også sterkt avhengig av volumene av ikke levert energi. Basesatsjoner med lavt forbruk vil derfor trolig ikke gi sterke økonomiske incentiver for nettselskapenes reperasjons- og beredskapsprioriteringer. Som en del av KILE-ordningen finnes også en utbetalingsordning til kundene ved svært lange avbrudd (USLA) som gir direkte utbetalinger til kundene. Tabell 2 Avbruddskostnader (USLA) Avbruddsvarighet (timer) Sats (kroner) Over 12, til og med ,- Over 24, til og med ,- Over 48, til og med ,- Over 72, tillegg for hver påbegynte 24 timers-periode 1.300,- SIKKERHET OG TILGJENGELIGHET I TELENETTET Begrepet «oppetid» benyttes ofte som begrep for å definere tilgjengeligheten til teletjenester. I etterkant av ekstremværet «Dagmar» har det blitt rettet oppmerksomhet mot strømforsyning, men selv om sikker strømforsyning er en av de viktigste forutsetningene for telenettet skal fungere, er det også mange andre faktorer som også påvirker «oppetid», forenklet illustrert ved denne figuren: Telenors landsdekkende telenett består av svært mange (> ) nettnoder / komponenter, som er fysisk lokalisert på mange (> ) ulike lokasjoner i Norge. 19

20 LAGDELT ARKITEKTUR- OG SIKKERHETSNIVÅ Overordnet designprinsipp for tjenestekvalitet i telesektoren er at noder høyere oppe i hierarkiet sikres i større grad enn noder i de lavere lagene av den lagdelte arkitekturen. Dette gjøres fordi alvorlighetsgraden av et utfall i de øvre lagene er langt høyere enn ved utfall av noder i lavere lag, f.eks. i aksessnettet. Dette er her illustrert nedenfor ved mobilnettets oppbygging (arkitektur): Illustrasjon av lagdelt arkitektur i mobilnettet. Telenor har derfor sikret at de viktigste nodene (kjernenettet) er plassert på lokasjoner med meget høy sikkerhet mot ekstremvær og andre krisesituasjoner. Sikkerheten er ivaretatt både gjennom fysisk design som skallsikring, redundante kraftløsninger, kjøleløsninger, og andre tiltak. I tillegg er sikkerheten ivaretatt i den logiske dimensjonen, og som regel gjennom geo-redundans. Nodene i de midterste lagene (aggregeringsnivået) er også godt sikret mot f.eks. lengre strømbrudd, gjennom fysiske sikringstiltak og logiske knytninger. Det laveste laget i hierarkiet er aksessnodene. Risiko for utfall eller feil på slike noder kan være like høy eller høyere enn for sentrale noder i høyere lag, men konsekvensen av feil eller utfall på lavere nivå i aksessnoder er relativt sett mindre alvorlig (mindre geografisk område, færre berørte abonnenter), slik at behovet for sikringstiltak er mindre. 20

Sikkerhet og beredskap mot ekstremvær i telesektoren

Sikkerhet og beredskap mot ekstremvær i telesektoren Sikkerhet og beredskap mot ekstremvær i telesektoren Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Energi Norge og Telenor våren 2013 1 Innhold Bakgrunn og mandat... 3 Sammenfatning og forslag... 5 Innledning:...

Detaljer

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet Sårbarhet i telenettene Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet 1 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nødnett - status Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012 Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nye tilleggsopplysninger (pr 15 januar) Siden fordraget ble holdt

Detaljer

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer

Detaljer

Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser. Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge

Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser. Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge Krise i telenettet er du forberedt? Er du kritisk avhengig av telekommunikasjon? Har du fordelt

Detaljer

Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar

Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar PT-rapport nr. 2 2012 Januar 2012 Sammendrag Post- og teletilsynet (PT) har på bakgrunn av erfaringene etter ekstremværet Dagmar i

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen?

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Trondheim, 27.mai 2010 1 Oversikt Litt om Post- og teletilsynet (PT) Gjeldende ekomregelverk (teorien) Erfaringer

Detaljer

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand Samarbeid om driftsradio i Buskerud 10.02.2015 Otto Rustand Agenda Kort om EB Krav fra myndighetene i vår bransje Vurderinger rundt valg av DMR E-verkssamarbeidet Erfaringer fra bruk Vannkraftproduksjon

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

Sårbarhet i telenettene aktørenes roller, plikter og rettigheter. av Hans Olav Røyr rådgiver Seksjon for sikkerhet og beredskap i nett

Sårbarhet i telenettene aktørenes roller, plikter og rettigheter. av Hans Olav Røyr rådgiver Seksjon for sikkerhet og beredskap i nett Sårbarhet i telenettene aktørenes roller, plikter og rettigheter av Hans Olav Røyr rådgiver Seksjon for sikkerhet og beredskap i nett 1 Agenda Litt om Post- og teletilsynet Hva er elektronisk kommunikasjon?

Detaljer

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Deres ref Vår ref Dato 1203644-4 004 2013/3176-1 Bergen 25.03.13 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ønsker med

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift KS Bedrift interesseorganisasjon for energibedrifter 131 energibedrifter

Detaljer

Bortfall av elektronisk kommunikasjon

Bortfall av elektronisk kommunikasjon Bortfall av elektronisk kommunikasjon Innledning Elektronisk kommunikasjon (ekom) er en del av samfunnets infrastruktur. Samfunnet er blitt mer og mer avhengig av elektronisk kommunikasjon og derfor mer

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.2014 Tema Nødnettleveransen Status utbyggingen og bruk av Nødnett

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Agenda Beredskap og utfordringer i kjølvannet av Dagmar Store utfordringer innen

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og ekomtilbydere.

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og ekomtilbydere. Se adresseliste Vår ref.:1302323-52 - 453 Vår dato: 29.4.2014 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Rolf Gordon Roland Styrking av infrastruktur i mobilnett ene med reservestrøm og redundante samband

Detaljer

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd Hvordan BKK håndterer store strømbrudd 9.09.2015 1 Steinar Torsvik beredskapskoordinator Agenda: Kort om BKK Forebyggende tiltak Forberedelse på å håndtere Orkanen Nina Lærdom og erfaring etter Nina 2

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Dokument 3:16 (2007-2008)

Dokument 3:16 (2007-2008) Riksrevisjonens undersøkelse av nordisk samarbeid om reparasjonsberedskap for kraftsystemet parallellrevisjon mellom norsk, dansk og finsk riksrevisjon Dokument 3:16 (2007-2008) Parallellrevisjon rettet

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

Beredskap mot utfall av strøm, elektroniske databehandlingssystemer, elektronisk kommunikasjon, fastnett og mobilnett samt varsling

Beredskap mot utfall av strøm, elektroniske databehandlingssystemer, elektronisk kommunikasjon, fastnett og mobilnett samt varsling v2.2-18.03.2013 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 11/3293-20 Saksbehandler: Ivar Abusdal Swensen Dato: 29.05.2013 Beredskap mot utfall av strøm, elektroniske databehandlingssystemer, elektronisk kommunikasjon,

Detaljer

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette

Detaljer

Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett. Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue

Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett. Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue Statnett SF Statnett eier, drifter og bygger det landsdekkende sentralnettet for overføring av elektrisk kraft i Norge,

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger

Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger Kort om NTE Nett AS Erfaringer fra Hilde Ivar Lyngbrann i Flatanger Fokus på utfordringer knyttet til "kommunikasjon" når uværet

Detaljer

Klage på vedtak om minstekrav til reservestrømkapasitet

Klage på vedtak om minstekrav til reservestrømkapasitet BRHR Samferdselsdepartementet PostboksB010 Dep. 0030 Oslo Sendestil: Post- og teletilsynet Postboks93 4791 Lillesand Oslo, 15. august 2014 Deres ref.: 1402794-4 Saksansvarligadvokat: Erik Langseth Klage

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

«Når straumen er borte» og andre utfordringar

«Når straumen er borte» og andre utfordringar «Når straumen er borte» og andre utfordringar - Kva gjer PT? NVEs beredskapskonferanse 11. juni 2012 Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet 1 Dagmar lærte oss noko nytt 2 Sikkerheit «i vinden» i

Detaljer

Informasjon om krav til avstand i forbindelse med arbeid i nærheten av elektriske anlegg

Informasjon om krav til avstand i forbindelse med arbeid i nærheten av elektriske anlegg Informasjon om krav til avstand i forbindelse med arbeid i nærheten av elektriske anlegg Arbeid nær ved elektriske anlegg innebærer risiko for liv, helse og materielle verdier. Det skal ved alt slikt arbeid

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

KS'BedriftEnergi. Høring - beredskapsforskriften. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo

KS'BedriftEnergi. Høring - beredskapsforskriften. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo KS'BedriftEnergi Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Vår ref.: Deres ref.: 201106765-12 eb/ivm Vår dato.: l.oktober 2012 Høring - beredskapsforskriften Det vises til

Detaljer

Beredskap i kraftforsyninga

Beredskap i kraftforsyninga Sikkerhetsdagene 2011 Beredskap i kraftforsyninga - tydelige krav fordi det er viktig for hele samfunnet - Arthur Gjengstø E-post: argj@nve.no Mobilnettet nede i Hordaland og Rogaland (VG Nett) Flere

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Oversendelse av klage fra TeliaSonera Norge AS på vedtak om minstekrav til reservestrømkapasitet i landmobile nett

Oversendelse av klage fra TeliaSonera Norge AS på vedtak om minstekrav til reservestrømkapasitet i landmobile nett Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.:1402794-12 - Vår dato: 1.10.2014 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Jarle Langeland Oversendelse av klage fra TeliaSonera Norge AS på

Detaljer

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 -

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Arthur Gjengstø seksjonssjef, beredskapsseksjonen epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Velkommen Til Norges beste fylke Til informasjon,

Detaljer

Skjema for egen evaluering

Skjema for egen evaluering Underlagt taushetsplikt etter energiloven 9-3 jf bfe 6-2. Unntatt fra innsyn etter offentleglova 13. (når utfylt) Skjema for egen evaluering Beskyttelse av driftskontrollsystem Dato for gjennomgang: Ansvarlig

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Dekning i Nødnett Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Mål: Nær 80 % av Norge og 100 % av befolkningen skal ha Nødnettdekning Ken Douglas/Flickr Utgangspunktet Byer og tettsteder - ekstra signalstyrke

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Sammendrag Ekstraordinære hendelser i kraftsystemet som under ekstremværet Dagmar i 2011 og brannen på Oslo S i 2007, har store konsekvenser for samfunnet.

Detaljer

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Informasjon om Nødnett Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Versjon 1.0-14.04.2016 2 Innhold 1. Innledning... 4 2. Teknisk beskrivelse av Nødnett... 6 2.1. Kjernenett... 7 2.2. Radio- og transmisjonsnettet...

Detaljer

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Sårbarhet i kraftnettet eksempel Sør-Norge 250 000 uten strøm i 8-12 timer, hva skal til?

Sårbarhet i kraftnettet eksempel Sør-Norge 250 000 uten strøm i 8-12 timer, hva skal til? PLENUMSMØTE KRAFTSYSTEMUTREDNINGER Molde 31. oktober 1. november 2006 Sårbarhet i kraftnettet eksempel Sør-Norge 250 000 uten strøm i 8-12 timer, hva skal til? Kjetil Uhlen, Gerd H Kjølle, SINTEF Energiforskning

Detaljer

UTFORDRINGER VED ARBEID NÆRHETEN AV KABLER OG LUFTLINJER.

UTFORDRINGER VED ARBEID NÆRHETEN AV KABLER OG LUFTLINJER. UTFORDRINGER VED ARBEID I NÆRHETEN AV KABLER OG LUFTLINJER. - Hvem jeg representerer. - Erfaringer med graving i bakken luftlinjer. - Rettslig plassering. Kabeleier. Grunneier. Graveentreprenør. - Økonomiske

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Trenger du veiledning? Dukker det opp spørsmål under foredraget du mener kan utdypes i veiledningen,

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

KRAV TIL TRYGGE DRIFTSKONTROLLANLEGG, BEDRE DRIFT OG LEVERINGSSIKKERHET

KRAV TIL TRYGGE DRIFTSKONTROLLANLEGG, BEDRE DRIFT OG LEVERINGSSIKKERHET KRAV TIL TRYGGE DRIFTSKONTROLLANLEGG, BEDRE DRIFT OG LEVERINGSSIKKERHET Siv. Ing Arne J. Devold Norconsult AS September 2014 Operatørplass1 Operatørplass 2 Utalarmering Server Ethernet US002 US004 US001

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Robusthet i transmisjon

Robusthet i transmisjon Robusthet i transmisjon Reservestrøm i transmisjonslinjer i Nødnett 4. februar 2014 OFFENTLIG VERSJON Unntatt offentlighet Side 1 av 24 I denne rapporten inngår kostnadsberegninger knyttet til forskjellige

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 2. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 2. kvartal 2014 Statens vegvesen

Detaljer

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Arne Mørkrid Hafslund Driftssentral arne.morkrid@hafslund.no www.hafslund.no Hafslund - mer enn 100 års historie Hafslund Driftssentral Nett Produksjon Varme Alltid til

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

Detaljer

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015 «Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015 24.09.2015 Og jeg kan dokumentere med GPSkoordinater! HALLELUJA! 24.09.2015 Tema

Detaljer