FAMILIENS ADVOKAT TORSDAG 8. NOVEMBER 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAMILIENS ADVOKAT TORSDAG 8. NOVEMBER 2012"

Transkript

1 FAMILIENS ADVOKAT TORSDAG 8. NOVEMBER 2012 DEN PSYKOLOGISKE BEGRUNNELSEN FOR Å INNFØRE DET UTVIKLINGSSTØTTENDE PRINSIPP Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

2 FORSLAGET HENGER SAMMEN MED HELHETEN I MANDATET MANDATETS KJERNE HANDLER OM STYRENDE PRINSIPP FOR DE VANSKELIGSTE BESLUTNINGENE I BARNEVERNET: OMSORGSOVERTAGELSE TILBAKEFØRING SAMVÆR UNDER PLASSERING PÅLEGG OM TILTAK MEN LA OSS TA BARNEPSYKOLOGIEN FØRST

3 VÅRT SYN PÅ BARN Lydighetsbarnet førkrigsbarnet Behovsbarnet barnekunnskapens barn Ditt kompetente barn Jesper Juul Forskerbarnet respekt for barnas forstand Det formbare barnet hjernen bygges

4 DEN BRUKSAVHENGIGE HJERNEN FØDT MED OVER 100 MILLIARDER CELLER BARE 12-15% OPPKOBLET VED FØDSEL RESTEN SKJER I SAMSPILL MED ERFARINGER ARKITEKT: GENENE BYGMESTRENE: FORELDRE OG NETTVERK UVÆR UNDER OPPKOBLINGEN USE IT OR LOSE IT THORSTEIN WIESEL 1961 NOBELPRISEN WIESEL & HUBEL 1983 BARNE-HJERNE-VERNET Anbefalt lesning: Alison Gopnik, Andrew Meltzoff, Patricia Kuhl: The Scientist in the Crib. Norsk oversettelse: Den lille, store forskeren, Pedagogisk Forum, 2002.

5 BARNE-HJERNE-VERNET

6

7

8

9 HVA ER TILKNYTNING? TIDLIG FORSKNING JOHN BOWLBY: ET SENTRALT BEGREP FOR OVERLEVELSE STYRING AV BARNETS NATURLIGE UTFORSKNINGSTRANG EGENTLIG EN LIVSPOLISE FRYKT OG UBEHAG VED FRAVÆR AV KJENT PERSON HVORFOR BLIR FRYKTEN «SLÅTT PÅ» OMKRING 8-MÅNEDERS ALDER?

10 TILKNYTNING TIL OMSORGSPERSON BARNET SKAPER ET HIERARKI FOR PREFERANSE OFTE MOR SOM NR 1 MOR UTE AV BILDET FAR NR 1 KAN OGSÅ KNYTTES TIL NOE FJERNERE PERSONER AVHENGIG AV KJENNSKAP OG FREKEVENS AV SAMVÆR

11 HVORFOR UTVIKLINGSSTØTTENDE? TILKNYTNING ER ET BIOLOGISK PROGRAMMERT SYSTEM BARNET KNYTTER SEG TIL DEM SOM ER DER, OGSÅ TIL DE SOM PÅFØRER BARNET SMERTE OG SKADE DERFOR MÅ VI HA ET PRINSIPP MED ET POSITIVT, NORMATIVT KRAV: UTVIKLINGSSTØTTENDE

12 DE MINSTE BARNA: SKADER PÅ VIKTIGE UTVIKLINGSOPPGAVER Barnets Utviklingssystem: Samspill i kontekst Trygg tilknytning Arbeidsmodellene Emosjonsregulering Totalt avhengig av tilgjengelighet Omsorgs-systemet blir redusert av: frykt og redsel traumatisert depresjon+annen psykisk sykdom når det er ruset

13 Samspill i kontekst Barnet sender signaler skriker Voksne søker det rette svaret Gjør flere forsøk Retter snart feilen Barnet viser velvære tilfredshet Deltar i samspill min tur din tur Smil, blikk, øyebevegelser, ansikt, lyder, kroppsbevegelser, sparker og fekter

14 Oppsummering så langt 2-to 3- month Det sosiale spedbarnet 7- to 9- month Utvikling av tilknytning 18- to 20 month Emosjonell regulering og utvikling av selv-regulering

15 Tilknytning og utvikling Bygger på godt samspill i kontekst Er en biologisk plan ca 8mnd observerbar For balansen mellom utforskning og overlevelse Pendling mellom utforskning og trygg base Barnet skaper et hierarki Mor som regel nr. 1, far nr 2. osv Utvikler trygg, utrygg, ambivalent eller desorganisert tilknytning

16 Utvikling av arbeidsmodellene Barnet er trygt fordi det kan regne med tilgjengelighet Mindre disponert for akutt eller kronisk frykt Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet blir dermed en relativt konstant forventning Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet er basert på erfaringer, også kalt samspillets historikk Forventningene etableres i såkalte skripter

17 Emosjonsregulering Emosjonsreguleringen dannes tidlig Bygger på samspill i kontekst På trygg tilknytning På positive arbeidsmodeller Har den voksne som referanse Studerer tidlig ansiktsuttrykk Tolker stemmeleie og bevegelser Får stor hjelp av språket

18 HEMMING OG FREMMING AV EMPATI EMPATIEN MEDFØDT SYSTEM FREMMES AV ERFARINGENE BYGGER PÅ TIDLIG OMSORG LÆRER AV MODELLENE SPRÅKET FÅR EN SENTRAL ROLLE THE PREACHING FACTOR

19 ROMANIABARNA MICHAEL RUTTER Det settes et tak allerede ved 6 måneder ved grov forsømmelse og understimulering Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder oversittes Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte intellektuelle og skolemessige kapasiteter VIKTIGERE ENN Å KOMPENSERE ER Å OPPDAGE

20 NOEN UTDRAG FRA NOU BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING

21 BAKGRUNN FOR ET NYTT PRINSIPP Utvalget anbefaler at det etableres et fjerde, førende prinsipp for vurdering av vanskelige avgjørelser i barnevernssaker. Bakgrunnen er at en for stor vekting av egenverdien av det biologiske prinsipp kan føre til at barnet vokser opp under ugunstige omsorgsbetingelser dersom tilknytningen og relasjonsutviklingen mellom barnet og omsorgspersonene er svak.

22 NYTT PRINSIPP Det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet som utvalget anbefaler som et nytt førende prinsipp i barnevernet, er forskningsmessig begrunnet i utredningens hovedtekst og ytterligere belyst i to vedlegg. Utvalget anbefaler at det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet gis forrang i forhold til det biologiske prinsipp i saker der tilknytnings- og relasjonskvaliteten er til hinder for barnets utvikling.

23 NYTT PRINSIPP - BEGRUNNET Tilknytningsforskningen er blant de mest banebrytende bidrag innen utviklingspsykologien. Nyere forskning som har gjort tilknytningsbegrepet klinisk relevant, har vist at den tidlige relasjonsbyggingen er helt grunnleggende for barns vekst og utvikling. De har vist at utrygg tilknytning kan være hemmende for barns emosjonelle og kognitive utvikling. Alvorlig brist i tilknytnings- og relasjonsbyggingen kan føre til store psykiske problemer for barnet. Utvalget mener at tilknytningskvalitet er et grunnleggende vurderingstema i alt barnefaglig arbeid i barnevernet.

24 Begrunnelse II Forskning viser også at lav kvalitet på det språklige, emosjonelle og sosiale samspillet mellom barn og omsorgspersoner har betydning for barnets språklige og kognitive utvikling. I nær sammenheng med dette viser nyere nevropsykologisk og nevrobiologisk forskning at barnehjernens vekst og utvikling når de over lengre tid eksponeres for stressende og angstskapende omgivelser blir påvirket negativt. Dette skader blant annet barnets emosjonsregulering og kognitive utvikling.

25 Begrunnelse III Til sammen viser denne forskningen at samspillet mellom barn og omsorgspersonene er så avgjørende for barns utvikling og fungering at den må tillegges avgjørende vekt i beslutningsprosessen om bosted, samvær, tilbakeføring i alle barnevernsaker og tiltak.

26 1: TERSKEL OG TILTAK For bedre beskyttelse av barns utvikling mener utvalget at det kontinuerlig må arbeides med forskningsbaserte kriterier. Foreslår en årlig nordisk konferanse om terskler for omsorgsovertakelse og virksomme tiltak. Interaktiv portal om nytt og nyttig om terskler og tiltak.

27 2: PÅLEGG OM HJELPETILTAK Utvalget foreslår å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak, og å senke terskelen for slik tiltak. Utvalget mener at hensynet til foreldrenes rettssikkerhet kommer i uakseptabel konflikt med barnas behov når det er høye terskler for pålegg om tiltak.

28 2: TILTAK FOR FORBEDRING Utvalget vil utvide Fylkesnemndas mandat til å pålegge omsorgsforbedrende tiltak.

29 3: TILBAKEFØRING Tilbakeføring skal i utgangspunktet skje når foreldrene med overveiende grad av sannsynlighet kan gi barnet forsvarlig omsorg. Selv om foreldrene med tiden kan gi barnet forsvarlig omsorg, kan tilbakeføring nektes dersom barnet har etablert en slik tilknytning til nytt miljø at det kan skape alvorlige problemer for barnet om det flyttes. Utvalget mener at denne vurderingen bør skje oftere.

30 4: SAMVÆR UNDER PLASSERING Utvalget understreker at samværets hyppighet og form alltid må veies mot kriteriet at det er til barnets beste. Det innebærer at utvalget anser igangsetting og sammenstilling av forskning på samvær som svært viktig.

31 EVIDENSBASERTE TILTAK Utvalget anbefaler at det legges til rette for evidensbaserte tiltak som har som mål å forbedre omsorgskompetansen til omsorgspersonene for barn i alle alderstrinn og utviklingsnivå. Utvalget foreslår at alle endringstiltak som skal benyttes i barnevernet gjøres til gjenstand for vurdering og beskrives i Ungsinn-databasen.

32 ER DET BIOLOGISKE PRINSIPP ET NORSK FENOMEN? Vi finner ikke referanser til et biologisk prinsipp knyttet til beslutningsprosessene i Barnevernet i andre europeiske land. Det betyr ikke at de mangler biologiske hensyn. Svensk lov har, i likhet med mange andre land, tilbakeføring som prinsipp, ikke plassering lengre vekk en 10 mil, sjekke ut valgbare slektninger og mildeste inngreps prinsipp.

33 HVEM ER PRINSIPPENE FOR? Bakgrunnen for å skjerpe problematikken er den motsetning som har eksistert, og som fortsatt blir aktualisert, mellom hevdvunne foreldrerettigheter og barnets beste. Med bakgrunn i Barnekonvensjonen har det steg for steg pågått en vektlegging av barnets rettigheter på bekostning av foreldrerettigheter (Hestbæk, 2011 mfl). Bør vi som stat utfordre EMK artikkel 8?

34 DET STORE ALVORET Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske og psykologiske skader Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig, kognitiv og emosjonell forsinkelse Det er en påvist generasjonsoverføringer av barneverntjenester Utrygg (unnvikende og ambivalent) tilknytning mellom barn og foreldre kan skape utviklingshemmende omsorgsbetingelser Desorganisert tilknytning kan i verste fall føre til alvorlige psykiske helseproblemer Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

35 De store oppgavene Barnevernlovens kjerne: forebygge og stoppe helseskader og utviklingsskader VI MÅ: oppdage beskytte hjelpe Etter min oppfatning er det største problemet for nasjonens barn alle de uoppdagede Det biologiske prinsipp i barnevernet

36 DET HANDLER OM TAP AV IKKE-FORNYBARE RESSURSER DEN BRUKSAVHENGIGE HJERNEN MICHAEL RUTTER OG ROMANIABARNA TAPSLISTE PÅ DET KOGNITIVE ETTER 7 MND MARGINALISERING I UTDANNINGSLØPET EKSKLUDERING I YRKESLIVET JFR. FRØNES & STRØMME Det biologiske prinsipp i barnevernet

37 ORD FOR DAGEN VI MÅ BRUKE MILLIARDENE SOM BLIR BEVILGET TIL BARNEVERNET PÅ BESTE MÅTE TIL BARNS BESTE. MEN I UTGANGSPUNKTET HANDLER DET IKKE OM STORE UTGIFTER, MEN OM MEGET LØNNSOMME INVESTERINGER. DET MÅ VI SI HØYT OG TYDELIG. DET DREIER SEG OM Å TA DEFINISJONSMAKTEN!

38 OLOF PALME 1975 I sin store tale om «Om barnen» i 1975 formulerer Olof Palme de berømte ordene om at «den enda praktiska ankytningen vi har til framtiden, egentligen, er barnen. Det er i dom vi ser framtiden växa fram.»

39 PALMES SØNN JOAKIM Nå har hans sønn, sosiologiprofessoren Joakim Palme, med utgangspunkt i sin ledelse av Centrum for Framtidsstudier, hatt samlinger med et internasjonalt ekspertpanel, og han har redigert en bok omkring temaet «sosial investering.» Deres hovedtema er hvordan en velfungerende velferdsstat skal bli lønnsom.

40 PALMES SØNN JOAKIM Nå har hans sønn, sosiologiprofessoren Joakim Palme, med utgangspunkt i sin ledelse av Centrum for Framtidsstudier, hatt samlinger med et internasjonalt ekspertpanel, og han har redigert en bok omkring temaet «sosial investering.» Deres hovedtema er hvordan en velfungerende velferdsstat skal bli lønnsom.

41 INVESTER I BARNDOMMEN NÅ! Investeringer i barndom kommer høyt på listen over de mest nødvendige og mest lønnsomme. Disse har en hovedlinje som peker langt fram, og ett hovedpunkt som kan tas her og nå. Når det gjelder den praktiska anknytningen til framtiden dreier det seg om oppvekst, og først og målbare investeringer i barnehage, skole. barnevern og oppvekstkvalitet. De støtter seg til nobelprisvinner i økonomi ( år 2000)

42 Investering i barns utvikling Nobelprisvinneren i økonomi James Heckman (2000) har med all tydelighet vist at alle investeringer som beskytter og fremmer barnas kognitive utvikling, gir store gevinster i framtiden. Barnas kognitive utvikling handler om optimale forhold for vekst og utvikling av den formbare barnehjernen.

43 HECKMAN S PROMISE Heckman lover to STORE gevinster: - bremsing av de store utgiftene representert ved at barn og unge ikke dropper ut av utdanningsløpet - innkasseringen av de store gevinstene fra fremtidige skolerte og godt lønnede skattebetalere.

44 Løftemekanismene for en bedre barndom Hva skapte barnets århundre? Kunnskapen om barn Lovgivningen for barn Fortellingen om barn Bakteppe: bedringen av velferden

45 HVA VISSTE DE FOR OVER HUNDRE ÅR SIDEN? Man visste noe viktig for over hundre år siden Liverpool Society for Prevention of Cruelty against Children 1890 bredte seg til hele Europa. DOBBELTSPORET: BARN SKAL HA DET BRA FORDI DE ER BARN EN GOD BARNDOM ER LØNNSOM INVESTERING VÅR TIDS STORE BIDRAG: BARNEKONVENSJONEN

46 UTVALGET Oppnevnt av regjeringen den 18 februar 2011 med følgende sammensetning: Barnepsykolog Mange Raundalen (leder) Professor Arne Johan Vetlesen Virksomhetsleder for barnevern Erna Bakken Barnevernleder Iben Schier van den Berg Førsteamanuensis Inge Kvaran Fylkesnemndsleder Inger Mo Førsteamanuensis Lena Renate Lauritsen Bendiksen Spesialpedagog Sabreen Selvik Advokat Stig Åkenes Johnsen Psykolog Vigdis Bunkholdt Professor Willy-Tore Mørch Førsteamanuensis Øyvind Kvello

47 MANDAT oppsummert «Målet med en utredning om det biologiske prinsipp er at spørsmål knyttet til anvendelsen av prinsippet i barnevernet blir grundig utredet. Utredningsarbeidet skal først og fremst belyse vanskelige problem-stillinger i barnevernets arbeid.» - ulike perspektiv, bredt kunnskapsgrunnlag, forskningsbasert, barns rettsvern og foreldrenes rettssikkerhet, fokus de minste barna, vilkår for foreldrehjelp, foreldrestøtte, barnets beste og samvær, vern av det ufødte barn, interessante funn.

48 DET BIOLOGISKE PRINSIPP Er enkelt formulert slik at det har en egenverdi for barn å vokse opp med sine biologiske foreldre. I forarbeidene til barnevernloven er det lagt til grunn at «nyere forskning» støtter opp om det biologiske prinsipp. Forarbeidene gir ikke noen referanse til denne forskningen.

49 DET BIOLOGISKE PRINSIPP I LOVGIVNINGEN Det biologiske prinsipp kommer til uttrykk i lovgivningen gjennom: terskelen for omsorgsovertakelse tilbakeføring etter plassering samvær etter omsorgsovertakelse hjemmebaserte tiltak skal prøves ut

50 DET BIOLOGISKE PRINSIPP I RETTSPRAKSIS I rettspraksis synes det biologiske prinsipp lite vektlagt i vurderingen av om barneverntjenesten kan gripe inn med omsorgsovertakelse. I noe større grad er det vektlagt i tilfeller der det har vært tvil om barnet skal tilbakeføres til foreldene. Det er usikkert om det biologiske prinsipp vil ha samme vekt etter at tilbakeføringsbestemmelsen i 4-21 ble endret i 2009.

51 DET BIOLOGISKE PRINSIPP I FORSKNINGEN Utvalget er kjent med at det finnes forskning som tyder på biologisk preferanse i foreldreskapet, men tolker forskningen om den tilknytningen som oppstår mellom barn og deres omsorgspersoner som det sterkeste grunnlaget for et utviklingsstøttende foreldreskap.

52 BAKGRUNN FOR ET NYTT PRINSIPP Utvalget anbefaler at det etableres et fjerde, førende prinsipp for vurdering av vanskelige avgjørelser i barnevernssaker. Bakgrunnen er at en for stor vekting av egenverdien av det biologiske prinsipp kan føre til at barnet vokser opp under ugunstige omsorgsbetingelser dersom tilknytningen og relasjonsutviklingen mellom barnet og omsorgspersonene er svak.

53 NYTT PRINSIPP Det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet som utvalget anbefaler som et nytt førende prinsipp i barnevernet, er forskningsmessig begrunnet i utredningens hovedtekst og ytterligere belyst i to vedlegg. Utvalget anbefaler at det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet gis forrang i forhold til det biologiske prinsipp i saker der tilknytnings- og relasjonskvaliteten er til hinder for barnets utvikling.

54 KONSEKVENSER FOR BARNEVERNET DE VANSKELIGSTE BESLUTNINGENE DE FIRE STORE TERSKELPROBLEMATIKK TILBAKEFØRING FORBEDRINGSTILTAK SAMVÆR

55 «FØRE-VAR» PRINSIPPET VEDTATT AV STORTINGET LITE ANVENDT I BARNEBESKYTTELSEN NOE MER ENN PROAKTIV UREDDE STEMMER VI MÅ HANDLE NÅ BARNEVERNLOVENS KJERNE: VI MÅ FOREBYGGE OG STANSE: UTVIKLINGSSKADER OG HELSESKADER

56 KONSEKVENSER FOR BARNEVERNET Krav til kompetansehevning på tre plan: for det første en grunnleggende teoretisk forståelse for hva tilknytningsbegrepet innebærer, og dernest den kliniske relevans ulike, utilfredsstillende og uakseptable tilknytningsformer har for individets helse jfr. utviklingsskader og helseskader. Dernest skolering i og implementering av tilknytningsforbedrende, også kalt omsorgsforbedrende, tiltak som er tunge og evidensbaserte. Jfr. systemskifte foreslått i NOU : pålagte, evidensbaserte tiltak for om mulig å beholde barnet.

57 KONSEKVENSER III Andre følger for barnevernet: prinsippet gis forrang for det biologiske prinsipp. Det vil i praksis si at Barnevernet plikter å vurdere tilknytningsformer og fare for tilknytningsskader i stedet for å hvile seg mot det biologiske prinsipp. De har langt på vei mistet en retrettmulighet når de føler seg usikre, og de kan ikke påberope seg uvitenhet om dette. Jfr. boken til Brandtzæg, Smith og Torsteinsson. Pr. i dag kan vi ikke si at vi vet hvor sterkt BV har støttet seg til det biologiske prinsipp. Jfr. Barnekonvensjonen artikkel 39 hvor de lover at skadde barn skal komme seg igjen. Tilknytningsskader og barnets kognitive utvikling se Michael Rutter og James Heckman.

58 KONSEKVENSER FOR HJELPETJENESTEN Følger for hjelpetjenesten enten denne er helsesøster, PPT, fastlege, BUP, må være ajour både på teori og metode når det gjelder kartlegging og implementering. Det gjelder spesielt kartlegging av ulike tilknytningsskader for samarbeid med barnevern og fosterhjem. Det handler om å beherske evidensbaserte program for gjenoppretting av tilknytning for å redusere de kliniske virkningene av tilknytningsskader. Hva er NMT?

59 Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Barnekonvensjonen Internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, de mest aktuelle er EMK og BK, vil sette skranker for hvor inngripende tiltak som kan fastsettes i norsk lov. Lovgiver står med andre ord ikke helt fritt i den nasjonale lovgivningen.

60 1: TERSKEL OG TILTAK For bedre beskyttelse av barns utvikling mener utvalget at det kontinuerlig må arbeides med forskningsbaserte kriterier. Foreslår en årlig nordisk konferanse om terskler for omsorgsovertakelse og virksomme tiltak. Interaktiv portal om nytt og nyttig om terskler og tiltak.

61 2: PÅLEGG OM HJELPETILTAK Utvalget foreslår å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak, og å senke terskelen for slik tiltak. Utvalget mener at hensynet til foreldrenes rettssikkerhet kommer i uakseptabel konflikt med barnas behov når det er høye terskler for pålegg om tiltak.

62 2: TILTAK FOR FORBEDRING Utvalget vil utvide Fylkesnemndas mandat til å pålegge omsorgsforbedrende tiltak.

63 3: TILBAKEFØRING Tilbakeføring skal i utgangspunktet skje når foreldrene med overveiende grad av sannsynlighet kan gi barnet forsvarlig omsorg. Selv om foreldrene med tiden kan gi barnet forsvarlig omsorg, kan tilbakeføring nektes dersom barnet har etablert en slik tilknytning til nytt miljø at det kan skape alvorlige problemer for barnet om det flyttes. Utvalget mener at denne vurderingen bør skje oftere.

64 4: SAMVÆR UNDER PLASSERING Utvalget understreker at samværets hyppighet og form alltid må veies mot kriteriet at det er til barnets beste. Det innebærer at utvalget anser igangsetting og sammenstilling av forskning på samvær som svært viktig.

65 Tillegges det biologiske prinsipp for stor vekt i barnevernet? Den høye medholdsprosenten for barnevernet i Fylkesnemndssaker kan være en indikasjon på at barneverntjenesten legger terskelen høyt for å fremme saker om omsorgsovertakelse muligens for høyt.

66 ANDRE ANBEFALINGER : EVIDENSBASERTE TILTAK Utvalget anbefaler at det legges til rette for evidensbaserte tiltak som har som mål å forbedre omsorgskompetansen til omsorgspersonene for barn i alle alderstrinn og utviklingsnivå. Utvalget foreslår at alle endringstiltak som skal benyttes i barnevernet gjøres til gjenstand for vurdering og beskrives i Ungsinn-databasen.

67 ADOPSJON Utvalget mener at barneverntjenesten kan ha et større og tidligere fokus på om adopsjonssaker kan og bør fremmes, særlig når små barn blir plassert utenfor hjemmet. Utvalget anser de strenge vilkårene som er nedfelt i loven som tilstrekkelige og hensiktsmessige.

68 ADOPSJON SOM BARNEVERNSTILTAK Utvalget vil anbefale at: det for spedbarn fra 0 til 18 måneder tas stilling til adopsjon ikke senere enn ett år etter plassering etter bvl 4-15, tredje ledd. det for barn mellom 18 måneder til 4 år tas stilling til adopsjon senest 2 år etter fosterhjemsplassering bvl 4-15, tredje ledd. Adopsjon alltid vurderes i tilfeller der barn er tidlig og varig plassert i fosterhjem.

69 FOSTERHJEMSGARANTI Utvalget anbefaler departementet å utarbeide en fosterhjemsgaranti for å motvirke ustilsiktede brudd i fosterforhold.

70 NY TERSKEL FOR TILBAKEFØRING OG ENDRING AV SAMVÆR Gjentatte begjæringer og søksmål kan føre til negativ og dermed skadelig uro for barnet. Utvalget foreslår ikke absolutte grenser for tilbakeføring da disse kan komme i konflikt med konvensjoner Norge er bundet av. I stedet foreslår utvalget at krav om tilbakeføring og samværsendringer kan nektes realitetsbehandlet dersom det noen tid etter plassering ikke fremkommer bevis som tilsier at situasjonen er endret for barnet.

71 OPPFØLGING AV FORELDRE ETTER PLASSERING UTENFOR HJEMMET Utvalget foreslår at foreldre får en egen støtteperson som oppfølging etter plassering av barn utenfor hjemmet. Det anbefales at familievernkontorene får en sentral rolle når det gjelder støtte og oppfølging. Utvalget foreslår at myndighetene engasjerer en faglig kompetent instans til å utarbeide en forskningsbasert veileder om å hjelpe foreldre til å bearbeide denne spesielle form for sorg og tap.

72 OPPSUMMERING AV ANDRE ANBEFALINGER Egen tolketjeneste for barn i barnevernssaker Styrke kulturkunnskap og kultursensitivitet Styrking av forskning og samarbeid Vurdere etablering av familiedomstol Vern av det ufødte barn Utrede bruk av samtaleprosess i saker som fremmes i Fylkesnemnda

73 SAMMENSTILLING AV FORSKNING Som delsvar på mandatets henstilling om å sammenstille viktig forskning og presentere nye funn, har utvalget bestilt to bidrag som er trykket som vedlegg til hovedteksten. De refererer til nye perspektiver fra utviklingspsykologien og hjerneforskningen, og de er skrevet av henholdsvis dr. psychol. Hanne Cecilie Braarud og psykologspesialist Arne Roar Blindheim.

74 BARNEVERNLOVEN SOM RETTIGHETSLOV Utvalget foreslår at barnevernloven blir en rettighetslov. Dette er i tråd med anbefalinger som er gitt i tidligere utredninger og av toneangivende jurister innenfor barnevernsrett.

75 rettighetslov Foreldrene er gitt rett til å motsette seg viktige hjelpetiltak som ville ha en stor betydning for et barn i en utsatt posisjon. Foreldrenes rett til å motsette seg hjelpetiltak har til hensikt å styrke foreldrenes og familiens rettssikkerhet, og resultatet er at det skjer på bekostning av at barnet mister nødvendig hjelp (bvl 4-4). Barn har ikke rett til hjelpetiltak når foreldrene har rett til å nekte.

76 Et paradoks Utviklingen av velferdsstaten etter krigen har resultert i overføringen av en rekke omsorgsoppgaver fra familien til det offentlige. Dette er på mange måter utviklingstrekk som går i motsatt retning av normen om at foreldrene selv sørger for sine barn, og det er foreldrenes behov som fører til en slik utvikling. (Gording Stang, 2007 s. 37).

77 AVSLUTNING: BARNETS BESTE Utvalget vil understreke at hensynet til barnets beste formulert i barnevernloven og Barnekonvensjonen alltid skal være den overordnende retningsgiver for alle beslutninger i barnevernet.

NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING

NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING INNLEDNING UTVALGET MANDAT DE VANSKELIGE PROBLEMSTILLINGENE ANBEFALINGER UTVALGET Magne Raundalen, barnepsykolog, leder Erna Bakken, virksomhetsleder for

Detaljer

BAKTEPPE: NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING

BAKTEPPE: NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING BAKTEPPE: NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING «DET BIOLOGISKE PRINSIPP» PSYKOLOGKONGRESSEN 30. AUGUST 2013 Magne Raundalen SENTER FOR KRISEPSYKOLOGI, BERGEN Hvordan kom det biologiske prinsipp

Detaljer

Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5

Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5 UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp NOU nr 5: 2012 og Prop. 106 L Forarbeider og den reviderte barnevernloven Noen faglige argumenter som ligger bak Solstrand Hotell og bad, 22.10.13 Professor dr Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige

Detaljer

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Skadepotensiale ved barnefattigdom Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske

Detaljer

BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL?

BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL? BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL? RØROSKONFERANSEN 7. FEBRUAR 2012 OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi Mitt fokus: barn som lever under harde vilkår I dag vet vi at en påkjenning

Detaljer

Rapporter og evalueringer

Rapporter og evalueringer Rapporter og evalueringer Fosterbarn for barns behov NOVA 2013 Barn og unge i fosterhjem kunnskapsstatus NOVA 2010 Utilsiktet flytting en litteratursammenstilling NOVA 2013 NOU 2012:5 Bedre beskyttelse

Detaljer

Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5

Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5 UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU

Detaljer

Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5

Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5 UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU

Detaljer

Den bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden

Den bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden Den bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden Professor, Dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU-Nord Det store alvoret

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter

Detaljer

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester.

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester. Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Samfunnsplan Mette Solum Sandnes, 05.12.2014 Deres ref: Vår ref: 14/08285-2 Saksbehandler: Anne-Lene Slåtterø

Detaljer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer Innhold 1 Innledning.................................................. 17 1.1 Presentasjon av temaet......................................... 17 1.2 Rettslig plassering.............................................

Detaljer

Til alle som leser faglitteratur!

Til alle som leser faglitteratur! November 2010 Til alle som leser faglitteratur! Odin Bok og Papir er fagbokhandelen i Molde. Vår viktigste oppgave er å forsyne studenter, lærekrefter og regionens næringsliv med den faglitteratur de trenger

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Sosial- og familieavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Sosial- og familieavdelingen Sosial- og familieavdelingen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036, Dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 201200643 8.5.2012 2012/10546-2 S-BFS

Detaljer

NOU. Bedre beskyttelse av barns utvikling. Norges offentlige utredninger 2012: 5

NOU. Bedre beskyttelse av barns utvikling. Norges offentlige utredninger 2012: 5 NOU Bestilling av publikasjoner NOU 2012: 5 Offentlige institusjoner: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 20 00 Privat

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET

SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET Barnevern og foreldrevern i forhold til barnevernlov og barnelov contra barns rett til samvær Et kritisk blikk på de de rettslige temaer knyttet til samværsfastsetting av advokat

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Høringsuttalelse. En god oppvekst varer i flere generasjoner. Høring Utviding av adgangen til å pålegge hjelpetiltak

Høringsuttalelse. En god oppvekst varer i flere generasjoner. Høring Utviding av adgangen til å pålegge hjelpetiltak En god oppvekst varer i flere generasjoner Høringsuttalelse Høring Utviding av adgangen til å pålegge hjelpetiltak Veronika Løveng-Hansen Maria Reklev Fungerende styreleder Organisasjonssekretær 917 23

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014 Høring - Forslag om å utvide

Detaljer

FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE

FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE «Når r barn lever under harde vilkår» AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 23. MAI 2013 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi HANDLER OM TO SYSTEMER BARNETS GENETISKE UTVIKLINGSSYSTEM

Detaljer

Barnevernets målsetting og oppgaver

Barnevernets målsetting og oppgaver Barnevernets målsetting og oppgaver Levanger barneverntjeneste 2008 1. Målsettingen med barnevernet Barnevernets formålsparagraf 1-1: Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å

Detaljer

Høringssvar - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven

Høringssvar - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Sendes kun på epost postmottak@bld.dep.no Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: - HBORING F47 &13.12.2014 S14/4665 L64627/14

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

«SER DU MEG IKKE?» BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN. SYKEHUSET ØSTFOLD 7. NOVEMBER 2014 Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi

«SER DU MEG IKKE?» BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN. SYKEHUSET ØSTFOLD 7. NOVEMBER 2014 Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi «SER DU MEG IKKE?» BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SYKEHUSET ØSTFOLD 7. NOVEMBER 2014 Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi HVOR SKAL MIN HJELP KOMME FRA? Hva skjer inni det lille 1 ½ år gamle

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Barnevernets dilemmaer ved vurdering av barnets beste

Barnevernets dilemmaer ved vurdering av barnets beste BACHELOR OPPGAVE I SOSIALT ARBEID Barnevernets dilemmaer ved vurdering av barnets beste Semester: Våren 2012 Kull: DSU08 Eksamen: DSU4-F06 Kandidatnummer: 3006 Innleveringsdato: 7.5.2012 Antall ord: 8602

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

DE UTROLIGE ÅRENE fagdag 3. april 2014

DE UTROLIGE ÅRENE fagdag 3. april 2014 DE UTROLIGE ÅRENE fagdag 3. april 2014 BARNAS ANDRE ÅRHUNDRE NY kunnskap om barn Nye lover om barn Mange fortellinger om barn BERGEN KONGRESS-SENTER MØRCH & RAUNDALEN DET SOM HENGER SAMMEN ALLTID BARNETS

Detaljer

Hensynet til barnets beste ved tiltak etter barnevernloven Hjelpetiltak, omsorgsovertakelse og tilbakeføring

Hensynet til barnets beste ved tiltak etter barnevernloven Hjelpetiltak, omsorgsovertakelse og tilbakeføring Hensynet til barnets beste ved tiltak etter barnevernloven Hjelpetiltak, omsorgsovertakelse og tilbakeføring Ord: 12 593 Studentummer: 179227 Veileder: Gudrun Holgersen JUS399 Masteroppgave Det juridiske

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Barns rett til å uttale seg i saker om omsorgsovertakelse

Barns rett til å uttale seg i saker om omsorgsovertakelse Barns rett til å uttale seg i saker om omsorgsovertakelse Kirsten Sandberg Marianne Aasland Gisholt Institutt for offentlig rett, UiO Prosjektet Barns rettigheter NFR-finansiert, Velferdsforskning Betydningen

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE: HVA SKAL VI SI?

KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE: HVA SKAL VI SI? KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE: HVA SKAL VI SI? SKILSMISSEKONFERANSEN 2013 VOKSNE FOR BARN 13. JUNI Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi, Bergen INNLEDNING: DE MINSTE BARNA-EKSEMPLER 2 ½ ÅR: ALENEMOR

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Barne- og familietjenesten 2012

Barne- og familietjenesten 2012 Kommunalsjef oppvekst Barne- og familietjenesten 2012 Enhetsleder Barnevern Helsestasjonsog skoleh.tj Førskoleteam Ped.psyk. tjeneste Barne- og familietjenesten 2012 1 Overordnet prinsipp for alle tjenester:

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Ja, takk! Vi vil gjerne bestille følgende bøker:

Ja, takk! Vi vil gjerne bestille følgende bøker: Mai 2009 Ja, takk! Vi vil gjerne bestille følgende bøker: Ant Forfatter Tittel Pris Lindboe Barnevernloven Kr. 199,00 Øvreeide Samtaler med barn Kr. 349,00 Hærem mfl Barnevernets undersøkelse Kr. 269,00

Detaljer

BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SKOLEPROSJEKTET FJELL OG ASKØY KURSDAG 13.11.2008 Magne Raundalen DET STORE BILDET FN-RAPPORTEN INITIATIV FRA KOFI ANNAN 2006 STUDIER I ALLE MEDLEMSLAND NORGE STERKT

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND

RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND DR OSCAR OLSEN SEMINAR 2010 KRISTIANSAND 27. MAI KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi, Bergen BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 1 DEL 1:

Detaljer

Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen 11.05.16

Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen 11.05.16 Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen 11.05.16 Innhold 1. Organisering barneverntjenesten per mai 2016 2. Hjemler og kunnskapsgrunnlag 3. Saksgang 4. Meldinger til barnevernet 5.

Detaljer

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Prop. 106 L Endringer i barnevernloven NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Bakteppet Barnevernsløftet Ressursløft Ny organisering Bedre beskyttelse Antall barn i barnevernet Stillinger

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014 Prop. 106 L (2012-2013) Inneholder både proposisjonsdel og meldingsdel Proposisjonsdelen inneholder: Lovendringer for å styrke rettssikkerhet

Detaljer

Samvær i barnevernssaker hvor omsorgsovertagelsen antas å bli langvarig

Samvær i barnevernssaker hvor omsorgsovertagelsen antas å bli langvarig Samvær i barnevernssaker hvor omsorgsovertagelsen antas å bli langvarig Erik Strand, 21. juli 2014 Innledning Jeg vil i denne artikkelen se på hvordan det at en omsorgsovertagelse antas å skulle bli langvarig,

Detaljer

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND Barneverntjenesten Skal bidra til at barn og unge har trygge oppvekstvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?

Detaljer

Barnevernsamling 28.10.15

Barnevernsamling 28.10.15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Barnevernsamling 28.10.15 Endringer i lov- og regelverk med betydning for barneverntjenesten Kongeriket Norges Grunnlov Fornyelse av Grunnloven i mai 2014 språklig og innholdsmessig

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige

Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige - Utarbeidelse av begjæring om tiltak - Rollen som partsrepresentant i fylkesnemnda Stig Ravnestad Bergen kommune - kommuneadvokaten Del 1: Utarbeidelse av begjæring

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

organisasjonen voksne for barn Barn i norge 2012 Rettssikkerhet i barnevernet?

organisasjonen voksne for barn Barn i norge 2012 Rettssikkerhet i barnevernet? organisasjonen voksne for barn Barn i norge 2012 Rettssikkerhet i barnevernet? Rettssikkerhet i barnevernet? Barn i Norge 2012 Årsrapport om barn og unges psykiske helse Innhold Utgiver: I redaksjonen:

Detaljer

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til

Detaljer

Høring Foreningen Trygt Barneverns forslag til forandringer ang. NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling

Høring Foreningen Trygt Barneverns forslag til forandringer ang. NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling Foreningen Trygt Barnevern Stubben 10 3270 Larvik Dato 15.09.12 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 DEP 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Høring Foreningen Trygt Barneverns

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

Høring NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling

Høring NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling NSF avd. for sykepleie og profesjonsutvikling Att.: Lise Færøvaag Vår saksbehandler: age Vår dato: 210812 Vår ref: C6. Høringer 2012 Deres ref.: Høring NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling Landsgruppen

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Om kvalitet og kvalitetsbegrepet i barnevernet en første oppsummering om begrepet kvalitet til internt bruk i prosjektgruppen

Om kvalitet og kvalitetsbegrepet i barnevernet en første oppsummering om begrepet kvalitet til internt bruk i prosjektgruppen Om kvalitet og kvalitetsbegrepet i barnevernet en første oppsummering om begrepet kvalitet til internt bruk i prosjektgruppen Kilder: Se henvisninger til aktuelle dokumenter på bloggen, blogroll til høyre.

Detaljer

Barnevernets rolle og samarbeid med andre instanser i forhold til barn av psykisk syke og /eller rusmisbrukende foreldre. Sonja Aspmo, Fagteam Bodø

Barnevernets rolle og samarbeid med andre instanser i forhold til barn av psykisk syke og /eller rusmisbrukende foreldre. Sonja Aspmo, Fagteam Bodø Barnevernets rolle og samarbeid med andre instanser i forhold til barn av psykisk syke og /eller rusmisbrukende foreldre Sonja Aspmo, Fagteam Bodø Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det /

Detaljer

Det biologiske prinsipp i barnevernssaker

Det biologiske prinsipp i barnevernssaker Det biologiske prinsipp i barnevernssaker Kandidatnummer: 533 Leveringsfrist: 25. April 2013 Antall ord: 17 890 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Kildebruk... 2 2 DET BIOLOGISKE PRINSIPP...

Detaljer

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Børge Tomter, seksjonssjef Bufdir Side 1 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Et fagorgan for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke diskriminering,

Detaljer

Tillitspersoner Et verktøy for medvirkning i barnevernet.

Tillitspersoner Et verktøy for medvirkning i barnevernet. Tillitspersoner Et verktøy for medvirkning i barnevernet. Astrid Strandbu Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- Nord Universitetet i Tromsø Lanseringskonferanse «Barn i Norge» 28.11.12 «Det nye barnevernet»

Detaljer

Adopsjon med besøkskontakt

Adopsjon med besøkskontakt Adopsjon med besøkskontakt Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 539 Leveringsfrist: 25.04.2011 Til sammen 17 975 ord 25.04.2011 II Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 7 1.1 1.2 1.3

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode

Detaljer