SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET

Transkript

1 SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET Barnevern og foreldrevern i forhold til barnevernlov og barnelov contra barns rett til samvær Et kritisk blikk på de de rettslige temaer knyttet til samværsfastsetting av advokat Ragnhild Kverneland

2 1. DAGENS TEKST Samvær dvs. tiden fra 49% ned til 0 % hos den/de barnet ikke bor fast sammen med. Alt ut over 49% er omsorg/delt omsorg. Barneloven et valg mellom (private) goder også kalt foreldre. Ofres barnets behov når foreldre kjemper for likestilling og egne rettigheter?( B 42 og 43) Barnevernloven inngrep fra det offentlige slik at barnet bor hverken hos mor eller far. Hvilken kontakt skal da barnet ha med sitt biologiske opphav? Blir samvær et plaster på såret for foreldre som mister omsorgen, eller foretas det en reell vurdering av hvilket samvær som er til det enkelte barns beste? (Bvl 4 19)

3 2. BARNELOVEN 2.1 Innledning Spiller ingen rolle hva slags ordning en lager rundt sine barn etter et brudd, så lenge de opplever seg godt eid av begge foreldre Lovgiver har nylig endret navnet på disse sakene nå heter de foreldretvister. Dette for å flyttet fokuset over på hva dette er en tvist mellom foreldrene og ikke en fordeling av barn ( barnefordelingssaker ). Det endrer ikke faktum for barn: I en av meget vanskelig og kritisk situasjon ( mor og far flytter fra hverandre) opplever de at de har en tvist som dreier seg om hvor du skal bo og hvor mye du skal være det andre stedet. Uavhengig av barnets alder dette er en umulig posisjon. Barnet opplever det ikke som valget mellom to goder selv om det reelt sett er det da både mor og far i disse sakene vanligvis har tilstrekkelig omsorgsevne.

4 2.2 Hva er de rettslige vurderingstemaene? Samvær B 42 og 43 Barnet har en rett til samvær med den forelder den ikke bor sammen med. Dette gjelder uavhengig av om forelderen har del i foreldreansvaret eller ikke. Vanlig samvær etter barneloven endret den B 43 Den som har samvær må vise nødvendig og forsvarlig omsorg og omtanke for barnet under samvær. Den barnet bor hos plikter å sørge for at samværet blir gjennomført ellers samværssabotasje som kan føre til at omsorgen i ytterste konsekvens kan overføres den andre forelder.

5 2.2 Forts. Momenter i samværsfastsettelse: Barnets spesielle behov. Barnets alder. Barnets mening. Hvor langt fra hverandre foreldrene bor Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt Graden av konflikt mellom foreldrene Foreldrenes forutsetninger foreldrenes personlige egenskaper og omsorgsbetingelser.

6 2.2 Forts. Når skal det ikke være samvær? B 43 første ledd tredje pkt. dersom det er til det beste for barnet. Rt s. 888 det skal tungtveiende grunner til for at samvær kan nektes. (Negative personlige egenskaper ut over normal variasjonsbredde). Dette er aktuelt i saker der barn har vært vitne til vold eller selv har vært utsatt for vold. Konkret vurdering av hvilken skade samvær vil påføre barnet. Momenter som vektlegges: Negative personlige egenskaper Risiko for skade/overgrep Barnets motvilje eller frykt Sterk konflikt eller sterke reaksjoner

7 2.3 Hva skjer i praksis? B 61 nr 1 Lovendringen i forhandlingsbasert modell - 61 nr 1 Om saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker Q- 15/2004 En rekke endringer dette var fryktelig nytt for alle som ikke hadde vært i Follo tingrett hvor dette ble prøvet ut over tid før lovendringen kom. Større fokus på barnets meninger og barnets beste både i resultat og i prosess. Sakkyndige - en noe annerledes rolle enn etter gamle Barneloven 41 - gammel sakkyndig utredning - nå 61 nr 3 Advokater - en ny rolle hensynet til barnets beste skulle gå foran egen klients ønsker advokatetisk utfordring.

8 2.3 Forts. Dommere - aktive forhandlingsledere en ny rolle. Gangen i en sak : dommer innleder, advokater innleder kort, partene forklarer seg, deretter fritt fram. Farer underveis forlikspress, får ikke frem viktig faktum/tildekker, ikke robuste forlik, kan ta for mye tid hva gjør det med barnet, når skal en stoppe, er det saker som ikke egner seg? Resultatet enda mer prisgitt forutsetningene til sakens aktører.

9 2.4 Paradoks barns uttalerett contra behov for skjerming fra selve tvisten? Tid er ikke alltid et gode særlig ikke for barn som venter på at livet skal normaliseres etter et brudd. Barn har en RETT til å uttale seg fra fylte 7 år ( eller før det ut fra deres modenhet) dette er ikke en plikt. Mange barn ønsker ikke uttale seg. Det må identifiseres så raskt som mulig. Barns rett til egen advokat B 61 nr 5 bare der foreldre er så preget av tvisten at barn trenger en egen advokat for å orientere dem om hva som skjer når, ikke for at barnet skal uttale seg om egne synspunkter.

10 2.5 Er domstolene en egnet arena? Alle foreldretvister har startet ved familievernkontoret B 56. Før var det krav om 3 timer nå 1 for å få meklingsattest. Burde dette instituttet anvendes mer? Bør barna involveres i dette med egne samtaler med megler? Det er ikke særdomstoler i dag. Dommere er generalister og dømmer i alle saker; alt fra avhendingstvister, skattesaker, straffesaker til foreldretvister. Barn er ikke part, er ikke en pressgruppe og krever sensitive voksne rundt seg for å utvikle seg godt. Har dommere og advokater som arbeider i disse sakene tilstrekkelig kunnskap om barn? Barnevernet er oppfordret av lovgiver til aktivt å gå inn i saker om foreldretvister der tvisten gir en bekymring for barnets fysiske og psykiske omsorg. Viktig at de ikke blir den ene forelders talerør men barnets garantist for forsvarlig omsorg. Mange barneverntjenester opplever dette som utfordrende, med det resultat at de helst ikke går inn i disse saken.

11 3. BARNEVERNLOVEN Hva er utgangspunktet for samværsfastsettingen etter en omsorgsovertakelse? Den normalordning som følger etter barneloven 43 gir ikke et utgangspunkt for fastsetting av samvær etter barnevernloven Dette er presisert en rekke ganger av høyesterett, for eksempel Rt 1998 s 787 : Hensynet til stabil og god voksenkontakt for barnet og kontinyuitet i omsorgen kan ved omsorgsovertakelse medføre at et mer begrenset samvær må ansees å være til beste for barnet, jfr bvl 4 1. Legaldefinisjonen av vanlig samværsrett etter barneloven gir ikke et utgangspunkt for å fastsette samværets omfang etter barnevernlovens bestemmelser, jfr Rt 1996 s Det store veiskillet i om en befinner seg i øvre eller nedre skala av samværsomfang avgjøres av den antatte lengden på plasseringen. Dvs at det vanligvis skal fastsettes et samvær i disse sakene som er mindre enn hver annen helg fra fredag til søndag.

12 3.2 Rettslige rammer/momenter ved samværsfastsettingen Utgangspunkt barn og foreldre har rett til samvær med hverandre ( se barneloven 42 og 43 og barnekonvensjonen) dette er en begrensning av en rettighet og ikke en tildeling av et gode. Lovteksten - en ren barnets beste -vurdering. Det er i loven tatt inn en sperrefrist på regulering ikke før plasseringen har vart i 12 måneder. Samværsfastsettingen er en begrensing av en rettighet barn og foreldre har rett til samvær med hverandre jo sterkere begrensninger, desto sterkere grunner til dette.

13 3.2 Forts Vurderingstemaer som er fremkommet gjennom teori og praksis ( se NOU 2012:5 s 108) 1. Ta alltid utgangspunkt i barnets utvikling og behov: Vurdering av tilknytning er vesentlig. Dersom barnet har spesielle behov er dette viktig å klargjøre da dette innvirker på dets evne til å tåle samvær og eksponering for den adferd som førte til en omsorgsovertakelse. Faren for retraumatisering må avklares. 2. Omsorgsovertakelsens formål og varighet - er dette en plassering med tanke på oppvekst eller med tanke på en rask tilbakeføring til foreldrene?

14 3.2 Forts 3. Foreldrenes samværskompetanse: Praktiske forhold: Sted-tilretteleggelse, evne til å dekke primærbehov, evne til fysisk omsorg. Emosjonell kompetanse: Evne til å være glad i barnet, se barnet. Ivareta barets følelsesmessige behov. Viktig at biologiske foreldre tåler å komme i annen rekke. Sosial samværsevne: Hvordan bidrar samværsforeldrene til å lære barnet sosial adferd? Oppdragelse Prososial adferd God rollemodell Grenser fosterhjemmet har bygd opp over tid, kan rives ned på en helg. Bruk her argumentene fra omsorgsovertakelsesvurderingen. Dette er særlig viktig ved eldre barn. Kognitiv kompetanse: Ikke så avgjørende i barnevernssaker mest i barnefordeling. Evne til å stimulere barnet. Synge, lese, gjøre lekser.

15 3.2 Forts 4. Samarbeid og konflikt: Det finnes mye forskning på at de barn det går bra med, er de barn som ikke lever i en vedvarende konflikt. Det er et viktig tema som bør belyses godt i barnevernssaker. Dersom biologiske foreldre fortsetter sin kamp, undergraver fosterhjemmets autoritet og ikke aksepterer plasseringen, vil dette føre til at barnets utvikling skades. Følger av slik adferd hos foreldrene - uklar tilknytning og redusert, eller ødelagt selvbildeutvikling. Dersom situasjonen er slik, bør det være et begrenset samvær og i ytterste konsekvens tilsyn under samvær.

16 3.2 Forts 5. Praktiske forhold: Reisevei samlet samværsbelastning Søskensamvær samvær med andre behov for å være i fosterhjemmet og dets nærmiljø barnets alder og fritidsaktiviteter

17 3.2 Forts Samvær kan nektes: Adele Johansen-saken skal spesielle og sterke grunner til for å nekte samvær, (psykiske problemer, mishandling) Rt 2002 s 908 og Rt 2004 s 1046 se også 2001 s 14.

18 3.2 Forts Vilkår ved samvær: Telefonkontroll (Rt 2007 s 1136 og Rt 2007 s 1147) Regulering eller begrensning av telefonkontakt - eller kontakt på elektroniske medier må besluttes av nemnda eller retten. I utgangspunktet har foreldre og barn en ubegrenset rett til dette. Vilkår nødvendig av hensyn til barnet. Avverge skade av barnet eller av barnets mulighet til å slå seg til ro i ny omsorgsbase. Dette kan ikke være en føre var bestemmelse. Blir derfor ofte først besluttet i tingretten etter at barnet har vært plassert noe tid og fått telefoner av mor hver dag. Der en ikke har konkret erfaring, trenger en en god begrunnelse

19 3.2 Forts Tilsyn: Dette er et meget inngripende tiltak som krenker barn og foreldres rett til fritt å ha samvær med hverandre. Vilkår : avverge konkret og påviselig fare/skade. EMK art 8 og barnekonvensjonen art 9 : Adele Johansen saken pkt 64 ( EMDN ): Sterke begrensinger i samværet/nekting av samvær krever ekstraordinære omstendigheter i tillegg til at det må være til barnets beste. (NOU2012:5 s 105). Sperret adresse: Det er særlig aktuelt der foreldrenes kunnskap om plasseringsstedet utgjør en sikkerhetsrisiko/kidnapping.

20 3.3 Nemndas praksis: Hva er trenden? Det er totalt14 dommer i høyesterett om samvær ( NOU 2012:5 s 103) Oftest 4 6 samvær i året, 2 saker hvor samvær ble nektet

21 4. OPPSUMMERT ER DET MULIG Å HOLDE FOKUS PÅ BARNET I FORELDREKONFLIKTER OG KONFLIKTER MED BARNEVERNET? Alle de profesjonelle aktører i saker om foreldretvister og barnevern er voksne. Det er i tillegg en god stund siden vi var barn. Barn er ingen pressgruppe og de har en begrenset mulighet til å fremme eget syn. De er mao. prisgitt de voksne og deres evne til å se deres behov og å sette deres behov foran foreldrenes. De ulke aktører har et spesifikt ansvar for å ivareta barna i disse sakene; advokat, psykolog, barnevernsarbeider, nemndleder, dommer osv.

22 4. Forts Er vi kompetente til å inneha et slikt ansvar? Blir barnas rettsstilling alt for mye prisgitt hvem disse aktørene tilfeldigvis er? Det er min påstand at hverken barnevernlov eller barnelov i seg selv ivaretar barns interesser i spørsmål relatert til samvær. De er helt avhengig av å være omgitt av profesjonelle og kunnskapsrike aktører samt at selve prosessen rundt sakene gir rom for tilstrekkelig fokus på barnet selv om det ikke rent fysisk er synlig. Mange ganger har jeg lurt på om det ville hjelpe om det hang et bilde av barna det gjelder i rettsalen/nemndssalen mens saken ble behandlet. Da ble vi i alle fall minnet om at hovedpersonene finnes i virkeligheten. BARNA SKAL LEVE MED DET SAMVÆR VI FASTSETTER DETTE ER DERFOR VÅRT ANSVAR. LYKKE TIL!