Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling

Transkript

1 Familie- og kulturkomiteen Stortinget Vår saksbehandler: age Vår dato: Vår ref: Høringer 2013 Deres ref.: Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Landsgruppen av helsesøstre NSF (LaH NSF) har tidligere gitt flere høringsuttalelser til barneloven, og vi viser til vedlagte høringssvar til forslag til lovendringer for å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep, og tilsyn under samvær. Til komiteens behandling vil vi spesielt påpeke følgende: LaH NSF støtter at det i 31 andre ledd gis barn yngre enn syv år anledning til å uttale seg når de er i stand til å danne seg egne synspunkt på sin livssituasjon. Vi ønsker en konkretisering i merknadene til loven av hvordan høring av de minste barna best kan skje. Her mener vi det er vesentlig at det legges opp til samarbeid med, og innhenting av kunnskap og informasjon fra de instanser som har jevnlig kontakt med barnet, så som helsestasjon og barnehage. I forhold til 61 første ledd nr. 3,4 og 5 mener vi det er riktig at retten kan oppnevne sakkyndig, og at barnet får oppnevnt en representant til å ta vare på sine interesser der foreldrekonflikten er så stor at den kan skade barnet fysisk og/eller psykisk. Føre var prinsippet til barns beste må være styrende. Det er en viktig presisering at barnet får støtte i prosessen av slik representant. Vi opplever at den foreslåtte lovteksten i nr. 3 fremstår noe uklar: 3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er satt fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig. Vi viser for øvrig til høringskommentarer til pkt i vedlegg 1. Til 43: Vi er spesielt fornøyd med at man inntar et nytt vilkår om «barnets behov» og at barnets synspunkt i større grad enn i dag skal vektlegges når vurdering av samvær skal gjøres. Det understrekes at barn ikke skal tvinges til samvær, noe vi støtter. I merknader til lovteksten kan det gjerne pekes på at man må sikre seg at barnet ikke er manipulert eller satt under press fra den ene av foreldrene i forhold til å nekte samvær med den andre. Negativ og lite støttende holdning eller direkte uvilje fra den ene av foreldrene - selv om slik uvilje ikke uttrykkes direkte verbalt - kan påvirke barnet. Landsgruppen av helsesøstre NSF støtter at barnevernet slipper å be fylkesmannen om fritak for taushetsplikt når viktige sider av foreldrenes fungering skal belyses. Med vennlig hilsen Astrid Grydeland Ersvik Leder Kopi: NSF, fagsjef Kari Elisabeth Bugge Sentralt Fagforum, Frank Oterholt

2 Vedlegg 1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: age Vår dato: Vår ref: C6. Høringer 2012 Deres ref.: 12/6734 Høring forslag til lovendringer for å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep Landsgruppen av helsesøstre (LaH NSF) har hatt forslaget til høring blant medlemmer, lokale faggrupper og sentralt styre. Vi vil innledningsvis vise til tidligere høringssvar til både barnevernlov, barnelov og NOU 2012:15, som berører lignende problemstillinger. Innledende kommentarer LaH NSF støtter i all hovedsak departementets forslag til endringer. Vi er spesielt fornøyd med at man ønsker å tydeliggjøre barnets rett til deltakelse (kap.5), uavhengig av alder. Vi har tidligere påpekt behovet for barnefaglig kompetanse og kompetanse på å kommunisere med barn blant dommere. Barneombudet har påpekt de samme forholdene i flere sammenhenger 1. Dommere har i denne sammenheng en helt sentral rolle i å sikre at barns synspunkt blir hørt og at samværsløsningen blir til barnets beste. Til tross for at lovforslaget understreker dommerens rett til å benytte barnefaglig kompetanse, savner vi en problematisering og utredning av behovet for nødvendig kompetanseheving blant dommere alternativt egne barnedomstoler i lovforslaget. Vi vil videre peke på det forhold at mange barn og unge utsettes for psykisk vold og trakassering, i form av sanksjoner, trusler og sjikane og opplever dette som like belastende som fysisk vold. Vi erfarer at svært mange barn og unge utvikler en negativ psykisk helse på grunn av vanskelige hjemmeforhold som i stor grad skyldes psykisk vold. Dette er saker barnevernet gjerne ikke prioriterer fordi påstander og «bevis» blir for lite konkrete og blir ord mot ord. Vi mener at det i slike saker i for liten grad legges vekt på observasjoner og uttalelser som er blitt registrert av personer 1 Barnas stemme stilner i stormen en bedre prosess for barn som opplever samlivsbrudd, Barneombudet 2012

3 barnet har tillit til, som eksempelvis en sosiallærer eller helsesøster som barnet har hatt samtaler med over lang tid. Kommentarer til enkelte kapitler Kapittel 2 Bostedsforelders rett til å beskytte barnet mot vold og overgrep Forslaget om at bostedsforelder skal kunne nekte å inngå avtale om samvær ut fra en reell frykt for at barnet utsettes for eller er i risiko for vold eller overgrep, støttes. Dette er et kontroversielt forslag som i verste fall kan føre til at en forelder blir urettmessig anklaget og frarøvet samvær med eget barn. Vi har allikevel kommet frem til at hensynet til barnets beste må veie tyngre enn slik risiko. Det vil stille store krav til vurdering av risiko, til rettspraksis og at foreldre gjøres kjent med innhold og krav i bestemmelsen. Pkt Bostedsforelders rett til å nekte samvær i saker med volds- og overgrepsproblematikk Vi støtter den foreslåtte presiseringen av at tvangssamvær ikke fullbyrdes når det er en reell mulighet for at barn utsettes for vold eller overgrep. Pkt Plikt for retten til å treffe foreløpig avgjørelse i saker der det er risiko for vold og overgrep Departementets forslag om å presisere at det skal tas foreløpig avgjørelse i saker der det er risiko for vold eller overgrep dersom en av partene krever det, støttes. Kapittel 3 Barneverntjenestens rolle ved mistanke om vold og andre overgrep under samvær Pkt. 3.3 Bør barneverntjenesten være partshjelper i saker etter barneloven? Forslaget om at barneverntjenesten skal kunne være partshjelper for en av foreldrene (ny paragraf 58 a) støttes ikke. Vi mener dette kan bidra til å sette barnevernet i en uheldig dobbeltrolle, en forsterkning av en allerede eksisterende konflikt mellom foreldrene, og til at barnets beste kommer i bakgrunnen. Barnevernets primære oppgave og funksjon i disse sakene må være å tale barnets sak. Som partshjelper for en av foreldrene vil man lett kunne overidentifisere seg med den ene parten og ikke ivareta den distansen til begge foreldre som er nødvendig for å ivareta flere perspektiv og barnets beste i saken. Kapittel 5 Barns deltakelse Departementets forslag til å styrke barns deltakelse også barn under 7 år- som foreslått i ny 31 andre og tredje ledd støttes. I likhet med påpekning i høringssvar vedrørende samvær under tilsyn savner vi en konkretisering av hvordan man har tenkt høring av de minste barna. Her mener vi det er vesentlig at det legges opp til å innhente kunnskap og informasjon fra de instanser som har jevnlig kontakt med barnet, så som helsestasjon og barnehage. Forslaget om at sakkyndig får delegert oppgaven med informasjon etter en rettsavgjørelse, synes å være en god løsning.

4 Kapittel 6 Opplysnings- og meldeplikt for dommere Forslaget til endring i domstollovens paragraf 63 b) støttes. Kapittel 7 Saksbehandlingen i barnelovssaker for domstolene saker med volds- og overgrepsproblematikk Pkt I likhet med Barneombudets anbefaling i rapporten Barnas stemme stilner i stormen, mener vi at myndighetene bør dekke utgifter til tradisjonelle sakkyndigutredninger (se side 53 i Barneombudets rapport). Pkt Barneombudet anbefaler i sin rapport Barnas stemme stilner i stormen s. 56 flg. bl.a. at barneloven 61 nr. 5 bør endres slik at dommeren som en hovedregel skal oppnevne en egen representant for barnet når saken kommer til hovedforhandling og at dagens mandat til barnets representant bør gjennomgås. Dette forslaget støttes. Vi mener det ikke er tilstrekkelig slik departementet foreslår at dette kun skal gjelde saker med volds- og overgrepsproblematikk. Med vennlig hilsen Astrid Grydeland Ersvik Leder Landsgruppen av helsesøstre NSF Kopi: NSF avdeling for sykepleie og profesjonsutvikling NSF helsepolitisk avdeling NSF Sentralt Fagforum v/frank Oterholt

5 Vedlegg 2 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: age Vår dato: Vår ref: C6. Høringer 2012 Deres ref.: 12/4425- Høring forslag til endringer i barneloven tilsyn under samvær Landsgruppen av helsesøstre (LaH NSF) har hatt forslaget til høring blant medlemmer, lokale faggrupper og sentralt styre. Gjennom tidligere høringssvar og som medlem i Forum for Barnekonvensjonen, har vi over tid hatt spesiell oppmerksomhet på barns rettigheter i forbindelse med omsorgssvikt, samlivsbrudd og konflikter i familien. LaH NSF støtter departementets forslag til endringer. Vi er spesielt fornøyd med at man inntar et nytt vilkår om «barnets behov» og at barnets synspunkt i større grad enn i dag skal vektlegges når vurdering av samvær skal gjøres. Vi vet at enkelte barn sier ja til samvær selv om de egentlig ikke vil, noe som blant annet er beskrevet i rapport fra Barneombudets ekspertgruppe. 2 Her understreker barna behovet for å være trygge på samvær. Det er derfor positivt at ordningen med tilsyn foreslås strammet inn der hensynet til barnets beste og barns rettsikkerhet tilsier det. Vi har tidligere påpekt behovet for barnefaglig kompetanse og kompetanse på å kommunisere med barn blant dommere. Barneombudet har påpekt de samme forholdene i flere sammenhenger 3. Dommere har i denne sammenheng en helt sentral rolle i å sikre at samværsløsningen blir til barnets beste, blant annet omtalt under pkt Vi savner en problematisering og utredning av behovet for nødvendig kompetanseheving blant dommere alternativt egne barnedomstoler i lovforslaget. Vi forventer at dette følges opp i det større utredningsarbeidet som pågår i samarbeid med Justisdepartementet. Kommentarer til enkelte kapitler/punkt Vi støtter som sagt departementets forslag til endringer i sin helhet, kun med mindre endringsforslag. Vi kommenterer disse og har også valgt å utdype noen få punkt i høringsnotatet. Kapittel 6 Materielle vilkår når kan tilsyn anvendes Pkt Beskyttelse beskyttet tilsyn Departementet ber om forslag til andre formuleringer enn «beskyttet tilsyn», og som kan være mer beskrivende og forståelig for barn. Et forslag er «sikret tilsyn», alternativt «sikkert tilsyn». 2 Å leve med vold i familien... Rapport fra Barneombudets ekspertgruppe med barn som har erfaring fra vold i familien, Barnas stemme stilner i stormen en bedre prosess for barn som opplever samlivsbrudd, Barneombudet 2012

6 Det understrekes at barn ikke skal tvinges til samvær, noe vi støtter. I merknader til lovteksten kan det gjerne pekes på at man må sikre seg at barnet ikke er manipulert eller satt under press fra den ene av foreldrene i forhold til å nekte samvær med den andre. Negativ og lite støttende holdning eller direkte uvilje fra den ene av foreldrene kan påvirke barnet selv om slik uvilje ikke uttrykkes direkte verbalt. Pkt Barns rett og mulighet til å bli hørt må følges opp bedre i praksis Vi savner en konkretisering av hvordan man har tenkt høring av de minste barna. Her mener vi det er vesentlig at det legges opp til å innhente kunnskap og informasjon fra de instanser som har jevnlig kontakt med barnet, så som helsestasjon og barnehage. Kapittel 7 Prosess og saksbehandling ved pålegg Pkt Særlig om varighet. Vi støtter at loven ikke bør angi en maksimumsvarighet for pålegg om tilsyn. Det sies at slikt pålegg primært bør være midlertidig og kortvarig, og at det viktigste med ordningen er å bidra til beroligelse av den av foreldrene som barnet bor hos. Vi mener det viktigste med ordningen må være å trygge barnet på samvær med foreldrene og skape forutsigbarhet over tid for barnet. Vi ser derfor at det i spesielle tilfeller kan være behov for tilsyn utover ett år. Rapporter fra tilsynspersonen bør være en selvfølge, og vi forutsetter at barn som er gamle/modne nok får fremlegge sitt synspunkt på samværet. Pkt Vandelsattest Vi mener det skal stilles krav om vandelsattest for tilsynspersoner. Her bør det gjelde et føre-var prinsipp. Kapittel 8 Oppnevning av tilsynsperson og oppfølging Pkt Særlig om bruken av private tjenester profesjonelle aktører. Vi vil her vise til blant annet Bodø kommune, som har gode erfaringer med at Familiesenter med åpen barnehage kan være en god arena for samvær med tilsyn for de minste barna. Disse lokalene er også benyttet for samvær på ettermiddager og helger. Med vennlig hilsen Astrid Grydeland Ersvik Leder Landsgruppen av helsesøstre NSF Kopi: NSF avdeling for sykepleie og profesjonsutvikling NSF helsepolitisk avdeling NSF Sentralt Fagforum v/frank Oterholt