Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5"

Transkript

1 UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5 Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet Utvalgsmedlem Klekken 24 mai 2013

2 Oppnevning og sammensetning Oppnevnt av regjeringen den 18 februar 2011 med følgende sammensetning: Barnepsykolog Mange Raundalen (leder) Professor Arne Johan Vetlesen Virksomhetsleder for barnevern Erna bakken Barnevernleder Iben Schier van den Berg Førsteamanuensis Inge Kvaran Fylkesnemndsleder Inger Mo Førsteamanuensis Lena Renate Lauritsen Bendiksen (til 3 november 2011) Spesialpedagog Sabreen Selvik Advokat Stig Åkenes Johnsen Psykolog Vigdis Bunkholdt Professor Willy-Tore Mørch Førsteamanuensis Øyvind Kvello 2

3 Sekretariat Cecilie E.B. Neumann (fra 18 november) BLD Ingrid Hustad Hansen (til 9 november 2011) Bufdir Therese Kristine Dalsbø (hele utvalgsperioden) BLD 3

4 Det biologiske prinsipp Kan enkelt formuleres som at det har en egenverdi for barn å vokse opp hos sine biologiske foreldre. Barnevernlovens inngrepsterskel gjenspeiler dette ved at det bare er alvorlig omsorgssvikt som gir grunnlag for omsorgsovertakelse. Slik loven er formulert gjelder inngrepskriteriene likt for biologiske foreldre og andre juridiske foreldre. 4

5 Forskning og det biologiske prinsipp Utvalget er blitt kjent med at det finnes forskning som viser biologisk preferanse i foreldreskapet (noe mindre overgrep av biologiske foreldre enn steforeldre, noen færre drap av biologiske foreldre enn steforeldre). Utvalget er kjent med at det kan være sosiale preferanser hos biologiske foreldre (gjenkjenning av utseendemessige og atferdsmessige trekk hos barnet knyttet til biologisk familie) Men utvalget tolker forskningen om tilknytningen mellom barn- omsorgsperson som det sterkeste grunnlaget for utviklingsstøttende foreldreskap. Utvalget har ikke funnet forskningsbaserte holdepunkter som bekrefter eller avkrefter at det har en avgjørende egenverdi for barn å vokse opp med sine foreldre. 5

6 Prinsippets uttrykk i barnvernloven Betegnelsen «det biologiske prinsipp» brukes ikke i barnevernloven, men det kommer tydelig fram av forarbeidene at prinsippet ligger til grunn for loven Eks. Prinsippet innebærer at «..det er lovens utgangspunkt at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre også der det er til dels alvorlige mangler ved deres omsorgsevne» Inngripen fra barnevernet skal først og fremst skje i hjemmet uten å skille barn fra foreldre ved at det oppstilles strenge vilkår for å flytte barnet, ved retten til samvær med hverandre og ved at tilbakeføring skal skje når foreldrene kan gi forsvarlig omsorg Foreldrene har det primære og barnevernet det sekundære ansvar for barnet

7 Rettspraksis og det biologiske prinsipp I rettspraksis synes det biologiske prinsipp lite vektlagt i vurderingen av om barneverntjenesten kan gripe inn med omsorgsovertakelse. I noe større grad er det vektlagt i tilfeller der det har vært tvil om barnet skal tilbakeføres til foreldene. 7

8 Tillegges det biologiske prinsipp for stor vekt i barnevernet? Det er mulig at barneverntjenesten og andre profesjoner tillegger det biologiske prinsipp større vekt enn det er grunnlag for etter rettspraksis. Den høye medholdprosenten for barnevernet i Fylkesnemndssaker kan være en indikasjon på at barneverntjenesten legger terskelen høyt for å fremme saker om omsorgsovertakelse muligens for høyt. 8

9 Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske og psykologiske skader Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig, kognitiv og emosjonell forsinkelse Det er en påvist generasjonsoverføringer av barneverntjenester Utrygg (unnvikende og ambivalent) tilknytning mellom barn og foreldre kan skape utviklingshemmende omsorgsbetingelser Desorganisert tilknytning kan i verste fall føre til alvorlige psykiske helseproblemer 9

10 BARNE-HJERNE-VERNET

11 Det store alvoret Nevrobiologiske skader Små barn som lever under langvarig stress og angst kan få varige nevrobiologiske og psykologiske skader. Langvarig stress og angst som følge av straffende oppdragelsesmønster, overgrep og omsorgssvikt kan føre til nevrologiske skader. Følgende forhold er lagt til grunn: -hjernen er plastisk. En kan si at hjernen er brukeravhengig. -hjernen er trolig ikke ferdig moden før ved 20 års alder. -de mest grunnleggende strukturer utvikler seg først og er derfor mest sensitive for erfaringer tidlig i livet. Dette handler om grunnleggende trygget og forhold til seg selv og andre 11

12 Nevrobiologiske skader Det limbiske system. Spiller rolle i forbindelse med overlevelsesfunksjoner i forhold til ytre farer. Amygdala: «husker godt» farefulle situasjoner. Generaliserer til andre lignende situasjoner. Konsekvenser ved traumatisering: Reagerer med emosjonell aktivering på stimuli som minner om trusler individet har vært utsatt for. Personen reagerer på stimuli som tidligere har vært forbundet med fare, men som ikke er det, f.eks. omsorgspersoner som ikke har utført vold og omsorgssvikt. 12

13 Nevrobiologiske skader Hippocampus: Differensierer mellom det som er farlig og ikke farlig. Overfører informasjon om ulike hendelser til eksplisitt hukommelse og organisering av hendelsers rekkefølge. Viktig i forhold til integrering av minne og autobiografi. Konsekvenser ved traumer: Mindre størrelse hos traumatiserte personer. Kan ha sammenheng med høy og langvarig produksjon av kortisol etter langvarig stress. En svekket hippocampus kan bl.a. redusere evnen til å overføre nye minner til eksplisitt hukommelse og at traumatiske minner blir mer fragmenterte. Synes å være en klar sammenheng mellom omfang og varighet av traumatisering, størrelsen på hippocampus. En alvorlig traumatisert person med redusert hippocampus vil gå med høy beredskap (mye angst), svekket evne til å skille mellom det farlige og ufarlige og svekket evne til å lagre informasjon i eksplisitt hukommelse. 13

14 Nevrobiologiske skader Orbitofrontal cortex: Er sentral når det gjelder tilknytning og oppfattelse av sosiale signaler. Fungerer fullt ut etter ca 18 mndrs alder. Hjelper oss til å styre egne emosjonelle signaler i forhold til den sosiale situasjonen, bl. a. impulskontroll og aggresjon. Konsekvenser ved traumatisering: Traumatisering i de to første leveårene kan få betydelig innvirkning på orbitofrontal cortex (Rumenske barnehjemsbarn hadde redusert volum og redusert evne til å relatere seg til andre mennesker). Kan ha betydning for evnen til å skifte kognitive strategier og redusere atferdsmessig fleksibilitet. F.sks. Personer som har lært å flykte eller har utviklet aggressive reaksjonsmønstre på bestemte hendelser har vansker med å lære nye strategier. 14

15 Nevrobiologiske skader Medial prefontal cortex: Sentral rolle i forhold til selvobservasjon og evnen til selvregulering, sosial fungering og dempe emosjonelle reaksjoner fra det limbiske system. Viktig for å kunne utvikle sosial kompetanse og forstå hvordan egen atferd virker inn på andre. Konsekvenser ved traumatisering: Atferden vil være preget av impulsivitet og lite refleksjon. Barn som vokser opp med vold og overgrep lærer ikke å regulere sine affekter og blir emosjonelt ustabil 15

16 Skadepotensiale ved å vokse opp i relativ fattigdom Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig, kognitiv og emosjonell forsinkelse. (Hart & Risley 1995) Barn av stønadsmottakere utvikler bare ¼ av ordforrådet til barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status (SES) fra første til fjerde leveår Foreldre med høy SES ytret seg dobbelt så mye overfor barna sine enn stønadsmottakere og språket var rikere (verb, adverb og adjektiver) Foreldre med høy SES var i samspill med barna sine mer enn fire ganger så mye som stønadsmottakere Barn av foreldre med høy SES fikk sju ganger så mye positiv oppmerksomhet og bare en tredjedel av negative reaksjoner enn barn av stønadsmottakere «Foreldreferdigheter» forklarte 61% av variasjonen i språklig vekst og bruk av språk og 59% av variasjonen i barnas generelle intellektuelle fungering 16

17 Skadepotensiale ved utrygg og desorganisert tilknytning Foreldre som reagerer med angst og sinne på barnets tilknytningsatferd: Barn med utrygg og unnvikende tilknytning toner ned sine behov for trygghet og fremstår som selvstendige og samarbeidsvillige, unngår å utføre atferd som gjør omsorgsperson utrygg Foreldre som er passive og ufølsomme overfor barnets tilknytningsatferd: Barn med utrygg og ambivalent tilknytning eskalerer tilknytningsatferden for å få oppmerksomhet. Når det lykkes forsterkes atferden og barnet fremstår som utagerende, sint og trassig Foreldre som skaper angst og utrygghet ved voldelig atferd, latterliggjør barnet når det er redd: Barn med desorganisert tilknytning reagerer med frykt, redsel for omsorgspersonen, stereotypier, angst og forvirring. Kan føre til alvorlige psykiske helseplager 17 Barnehageforum, Oslo

18 Generasjonsoverføring av barneverntjenester Det er en påvist generasjonsoverføringer av kvaliteten på barneomsorgen, barneverntjenester, og stønadsmottakelse (Bratberg 2008, Buland, 2007, Elstad, 2008 Freudenberg 2007, Lorentzen 2008) God og dårlig barneomsorg er moderat stabil over generasjoner (r=0,17 r=0,43). Jo svakere og mer skadelig barneomsorgen er, desto mer overføres den over generasjoner (Eks. Bailey, 2009, Clausen, 2008) Fire av fem familier som mottar tjenester fra barnevernet har lav SES (Clausen 2008) 18

19 UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Utvalgets anbefalinger Professor Dr. Willy-Tore Mørch. Universitetet i Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet Klekken 24 mai 2013

20 Overordnet mål for forslagene fra utvalget Redusere tiden barn lever under skadelig omsorg Ved å: kunne pålegge foreldre å motta evidensbaserte foreldreveiledningsprogrammer når foreldrene har potensial til å forbedre omsorgskvaliteten Redusere tiden før flytting til en utviklingsstøttende omsorgsbase (omsorgsovertakelse, beredskapshjem) når omsorgssvikten er omfattende og foreldrene ikke har potensial til å nyttiggjøre seg foreldreveiledningstiltak Stabilisere fosterhjemmet Vedta tilbakeføring til opprinnelsesforeldrene bare dersom omsorgsbetingelsene er utviklingsstøttende. 20

21 Anbefalinger Nytt prinsipp Utvalget anbefaler etablering av et nytt prinsipp i barnevernet, definert som prinsippet for utviklingsstøttende tilknytning. Prinsippet bør være førende i forhold til det biologiske prinsipp dersom omsorgsbetingelsene er påvist å være utviklingshemmende Spesielt bør prinsippet bli en sentral retningsgiver i de vanskeligste beslutningene i barnevernet. 21

22 Anbefalinger Terskelen for omsorgsovertakelse Terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer: Om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke Alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling/opplæring, mishandling og overgrep) Om omsorgspersonens egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykisk sykdom, rus) er av varig eller forbigående art) NOU en har veiledning i disse terskelvurderingene 22

23 Anbefalinger Evidensbaserte tiltak Utvalget anbefaler at det legges til rette for evidensbaserte tiltak som har som mål å forbedre omsorgskompetansen til omsorgspersonene for barn i alle alderstrinn og utviklingsnivå Utvalget foreslår at myndighetene legger til rette for forskning og evaluering av tiltak som skal brukes i barneverntjenesten der slik evaluering ikke foreligger Utvalget foreslår at alle endringstiltak som skal benyttes i barnevernet gjøres til gjenstand for vurdering og beskrives i Ungsinn-databasen (http://ungsinn.uit.no). Utvalget foreslår at myndighetene anvender Ungsinn-databasen som grunnlag for beslutninger om spredning av endringstiltak i barnevernet 23

24 Anbefalinger adopsjon som barneverntiltak Utvalget vil anbefale at: det for spedbarn fra 0 til 18 måneder tas stilling til adopsjon ikke senere enn ett år etter plassering etter bvl 4-15, tredje ledd. det for barn mellom 18 måneder til 4 år tas stilling til adopsjon senest 2 år etter fosterhjemsplassering bvl 4-15, tredje ledd. Adopsjon alltid vurderes i tilfeller der barn er tidlig og varig plassert i fosterhjem. Utvalget ønsker at barnevernet avklarer med fosterforeldre om de er villige til å adoptere dersom omsorgstiltak blir resultater av barnevernssaken. 24

25 Anbefaling Anvendeligheten av bvl d Bvl 4.12.d: «Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta skikkelig ansvar for barnet» Selv om omsorgsovertakelse kan begrunnes med at vilkårene for omsorgsovertakelse etter andre alternativer (a-c) er oppfylte vil det kunne ha selvstendig betydning for vurderingen av andre sider av plasseringen om vilkårene for plassering etter 4-12.d også er tilstede. Fylkesnemnda bør ta stilling til anvendeligheten av 4-12.d i alle saker der denne bestemmelsen er påberopt, selv om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt etter 4-12 a-c

26 Anbefalinger fosterhjemsgaranti Utvalget anbefaler departementet å utarbeide en fosterhjemsgaranti med forskrifter for å motvirke utilsiktede brudd i fosterforhold. Garantier som bør vurderes er: maksimaltid i beredskapshjem, beredskapsfamilier, egen støtteperson for fosterbarn, kartlegging og behandling av psykiske problemer med særlig vekt på traumer, intensivert innsats for tilpasning det første året i fosterhjemmet, opprette instans som mottar tidlige signaler på vansker i fosterhjemmet samt sammenstilling av internasjonal forskning som har belyst tiltak som har hatt stabiliserende effekt. 26

27 Anbefalinger Tilsyn med fosterhjem Utvalget foreslår at Statens helsetilsyn ved Fylkesmannen overtar tilsynet med fosterhjemmene 27

28 Forslag til lovendringer Pålegge hjelpetiltak Utvalget foreslår å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak, og å senke terskelen for slik tiltak. Det er for få tiltak som pålegges foreldrene, og vilkårene for å pålegge enkelttiltak er uhensiktsmessig strenge. Utvalget mener at hensynet til foreldrenes rettssikkerhet kommer i uakseptabel konflikt med barnas behov når det er høye terskler for pålegg om tiltak. Utvalget foreslår følgende endringer i bvl 4-4, fjerde ledd, første og andre punktum og nytt tredje punktum: Fylkesnemnda kan om nødvendig: Beslutte tiltak som opphold i barnehage, besøkshjem, avlastningstiltak, fritidsaktiviteter og bruk av støttekontakt skal settes i verk ved pålegg til foreldrene Gi pålegg om tilsyn, meldeplikt og/eller urinprøver for å hindre at en situasjon som i bvl 4.12 skal oppstå Gi pålegg om omsorgsendrende tiltak og motivasjonstiltak med tanke på fremtidig behandling og opplæring 28

29 Forslag til lovendring Ny terskel for tilbakeføring og endring i samvær Gjentatte begjæringer om tilbakeføring og søksmål kan føre til negativ og dermed skadelig uro for barnet. Utvalget foreslår at det bør være obligatorisk for Fylkesnemnda, etter mer enn to års plassering i fosterhjem å vurdere om avgjørelse om omsorgsovertakelse ikke skal oppheves dersom barnet har fått en tilknytning til mennesker og miljø der det er (bvl 4.21 første ledd, annet punktum, tilknytningsprinsippet) Likeledes anbefaler utvalget at det i bvl 4-19 om samværsrett, innføres en skranke for å fremme endringssaker om samvær dersom barnet har fått en tilknytning til mennesker og miljø der det er (tilknytningsprinsippet) Når endringssak om samvær er behandlet én gang, foreslås det at ny behandling bare kan kreves der det kan dokumenteres at det foreligger endringer i faktiske forhold som er av en slik vekt at det kan påvirke samværsspørsmålet. 29

30 Forslag til lovendring Barnevernloven som rettighetslov Utvalget foreslår at barnevernloven blir en rettighetslov. Dette er i tråd med anbefalinger som er gitt i tidligere utredninger og av toneangivende jurister innenfor barnvernsretten. 30

31 Lovendring Fosterhjem hos nær familie Utvalget foreslår at det fastsettes i lov eller forskrift at beslutning om godkjenning av fosterhjem hos nær familie eller andre som gjennom omsorg for barnet eller lignende har nær tilknytning til barnet, skal begrunnes etter reglene om enkeltvedtak. (Forvaltningsloven 24 og 25 som stiller krav om at en sak alltid skal begrunnes) 31

32 UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Terskler for omsorgsovertakelse og tiltak Professor Dr. Willy-Tore Mørch. Universitetet i Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet Klekken 24 mai 2013

33 De vanskeligste beslutningene Terskelproblematikk Tilbakeføring Forbedringstiltak Samvær 33

34 Anbefalinger Terskler for omsorgsovertakelse Terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer: Om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke Alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling/opplæring, mishandling og overgrep) Om omsorgspersonens egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykisk sykdom, rus) er av varig eller forbigående art) NOU en har veiledning i disse terskelvurderingene 34

35 To hovedstrategier for å redusere skadelig omsorg for barn Betydelig investering i å hjelpe foreldre til å forbedre sin omsorgskompetanse slik at de kan beholde barnet Foreldre med potensial til forbedring Redusere tiden barn bor under skadelig omsorg Foreldre uten potensial 35

36 Faren for serietiltak som ikke bedrer omsorgsevnen Førende prinsipper: Det biologiske prinsipp og Det mildeste inngreps prinsipp Håp om at omsorgskompetansen skal heves gjennom milde tiltak synes å ha ført til serietiltak over lang tid. Dette kan ha bidratt til generasjonsoverføring av barneverntjenester Det er alvorlig dersom man har unnlatt å iverksette tyngre evidensbaserte veiledningstiltak av hensyn til Det mildeste inngreps prinsipp.

37 Tiltak i barnevernet Vurderingstiltak: Vurdere barnets oppvekstsituasjon, fungering og behov (kontroll på helsestasjon, utredning i BUP) Administreringstiltak: Å sikre at hjelperne a)ivaretar brukermedvirkning, b)informasjonsflyt, c) beslutninger, d) koordinering (ansvarsgruppemøter) Opplevelses- og avlastningstiltak: Å sikre barn stimulering og deltakelse i adekvate fritidsaktiviteter (støttekontakt, besøkshjem) Kompenseringstiltak: Å redusere belastinger (avlastningsbolig, økonomisk bistand) Symptomdempende tiltak: Å redusere negative konsekvenser ved vansker (medisinering, hjelpemidler) Stimuleringstiltak: Arbeide med utvikling av barnets kompetanse (barnehageplass, spesialpedagogisk bistand) Endringstiltak (kurative) Å skape betydelige endringer i personens fungering (foreldreveiledning) Kontrolltiltak: Kontrollere at barn ikke utsettes for forsømmelser, overgrep og mishandling (meldte og uanmeldte tilsyn) Omsorgstiltak: Gi barnet nye, bedre omsorgsbaser (foster, adoptivhjem)

38 Valg av endringstiltak (kurative) Graviditets og spedbarnsstøttende tiltak: Helserelaterte og omsorgsstøttende i svangerskap og spedbarnsalder, tilknytningsfremmende tiltak (The nurse home visiting program, COS, DUÅ baby/toddler, The Newborn Behavioral Observations) Relasjonsbyggende tiltak: Alderen 2-4 år. DUÅ baby-toddler Universaltiltak: Attentive parenting (DUÅ) Tiltak for atferdsproblemer: 3-12 år (PMTO, DUÅ førskolealder- og skolealderprogrammet) Tiltak for ungdommer med atferdsvansker: år (MST, Multifunc, ART, FFT, MTFC) Skoleprogram og barnehageprogram: Klasseledelse (PALS, DUÅ skole- og barnehageprogram, ALFA, RESPEKT Hjelp til fosterforeldre: Veiledning til forsterforeldre til sped- og småbarn (Attachment and Biobehavioral Catch-up (ABC), MTFC-P

39 Terskler i forhold til tilknytnings- og relasjonskvalitet Barn i alderen null til to år Barn med relasjonsskader som følge av utrygg ambivalent og utrygg unnvikende tilknytning: Reparasjon ved endringstiltak rettet mot foreldrenes samspillsatferd Barn med relasjonsskader som følge av utrygg desorganisert tilknytning: Trenger en ekstra trygg base over tid. Terskelen for omsorgsovertakelse er trolig overskredet ved utrygg desorganisert tilknytning.

40 Barn i alderen tre til 12 år Barn med relasjonelle senskader etter langvarig utviklingshemmende tilknytning fra sine omsorgsgivere manifesterer seg med utagering, aggresjon eller innadvendthet, depresjon og angst. Trenger en omsorgsbase med langvarig intens og aktiv utviklingsstøttende omsorg for å gjenopprette den skadede relasjonen. Gjenoppretting gjennom foreldreveiledning er betydelig redusert og terskelen for omsorgsovertakelse kan være nådd Barn med en trygg tilknytning men som har utviklet konfliktfulle relasjoner med sine omsorgsgivere (genetisk sårbarhet, temperament, familiære risikofaktorer, straffende oppdragelse) Har større mulighet for å gjenopprette positive relasjoner gjennom foreldreveiledning. Omsorgspersonenes forutsetninger må legges til grunn

41 Terskler i forhold til omsorgssvikt Jfr bvl 4-12a Eks. kan både være innenfor normal omsorgsytelse og grenseoverskridende Praktisk og psykisk omsorgssvikt: Mangelfull sikring og tilsyn, fysisk omsorgssvikt, emosjonell omsorgssvikt, tilsløret seksuelt ladet forføring, manipulering for senere utnyttelse, uetisk veiledning av barnet, parentifisering, infantilisering Kriterier for terskler: Akkumulering av forsømmelser øker alvorlighetsgraden Sporadisk omsorgssvikt i takt med omsorgsyters psykiske tilstand eller belastning eller stabil omsorgssvikt som preger omsorgssituasjonen. Sporadiske forsømmelser kan trolig rettes opp gjennom endringstiltak Omsorgspersonens forutsetninger for endring må legges til grunn

42 Terskler i forhold til manglende behandling eller opplæring Jfr. Bvl 4-12b. Om barnet får dekket sine særlige behov Medisinsk omsorgssvikt: Ikke gi barnet psykisk, fysisk eller tannhelsemessig hjelp Utdanningsmessig omsorgssvikt: Å holde barnet tilbake fra eller tillate barnet å ikke gå i grunnskole Kriterier for terskler: Akkumulering av forsømmelser øker alvorlighetsgraden Sporadiske forsømmelser i takt med omsorgsyters psykiske tilstand eller belastning eller stabile forsømmelser som preger omsorgssituasjonen. Sporadiske forsømmelser kan trolig rettes opp gjennom endringstiltak Omsorgspersonens forutsetninger for endring må legges til grunn Bør ikke bare gjelde barn med spesielle behov

43 Terskler i forhold til mishandling Jfr bvl 4-12c Fysisk vold: å slå, sparke lugge, stikke med gjenstander, trykke på smertefulle steder Emosjonell mishandling (psykisk mishandling): sarkastisk, kritiserende, urimelig hard, latterliggjøre, fornedre, ydmyke Materiell vold: å knuse dører, vinduer, inventar osv Vurderinger Akkumulering av forsømmelser øker alvorlighetsgraden Det kan ikke være rom for en «vente-og-se» holdning. Omsorgen kan bare beholdes dersom foreldrene deltar i evidensbaserte endringstiltak Fylkesnemnda skal kunne pålegge utprøving av et slikt tiltak. Omsorgspersonens forutsetninger for endring må legges til grunn. Bør åpnes opp for skjønn dersom mishandlingen er få-gangs som følge av at foreldrene mistet kontrollen i en presset situasjon dvs foreldrene ikke har kunnskap om alternative reaksjonsmåter

44 Jfr bvl 4-12c Terskler i forhold til overgrep Barnet utsettes for handlinger som er til overgriperens egen interesse eller andres interesse eller tilfredsstillelse og barnet utsettes for traumer og smerte med store muligheter for senskader. Seksuelle overgrep: upassende seksuell kontakt. I mest alvorlig form: vaginal, oral, anal stimulering eller penetrering Seksuell utnyttelse: spille inn pornografiske filmer, ta bilder i posisjoner der målet er å skape opphisselse for den som tar bildet eller andre, lede til eller tvinge til prostitusjon, forføre eller lede barn til å strippe eller foreta seksuelle handlinger foran web-kamera. Vurderinger Overgrep av denne type overskrider terskelen for omsorgsovertakelse i seg selv. Tiltak må innebære et overgrepet stanses umiddelbart Endringstiltak vil innebære langvarig behandling i helsevesenet. Barnet kan ikke vente på at foreldrene skal få orden på sine vansker.

45 Jfr bvl 4-12d Terskler i forhold til fremtidig omsorgsevne Loven åpner opp for at barnet flyttes ut av hjemmet dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Trenger ikke å være observert aktuell omsorgssvikt. Kjerneområde: Foreldre med psykisk utviklingshemming, alvorlige personlighetsforstyrrelser, alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer med dårlig prognose for positive endringer av omsorgskompetansen. Plassering vil være varig. Dette har betydning for andre vurderinger av omsorgs og samværspørsmål f.eks. tilbakeføring og adopsjon. Vurderinger Terskelen for omsorgsovertakelse kan være nådd Omsorgspersonens nettverk kan være avgjørende Slektsfosterhjem kan være aktuelt

46 Det ultimate prinsipp Utvalget vil understreke at hensynet til barnets beste formulert i barnevernloven og Barnekonvensjonen alltid skal være den overordnende retningsgiver for alle beslutninger i barnevernet. 46

47 UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Departementets forslag i Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven Professor Dr. Willy-Tore Mørch. Universitetet i Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet Klekken 23 mai 2013

48 Utvalget anbefaler nytt prinsipp Utvalget anbefaler etablering av et nytt prinsipp i barnevernet: Prinsippet om utviklingsstøttende tilknytning. Departementet vil At det overordnede prinsipp i om barnets beste fortsatt skal være grunnregelen for barnevernet. Barnets beste skal baseres på følgende faglige prinsipper: Tilknytnings- og relasjonskvalitet Biologiske bånd Mildeste effektive inngrep Barnets medvirkning 48 Barnehageforum, Oslo

49 Departementet vil Nye prinsipp Vurdere om og i tilfelle hvordan prinsippene kan presiseres i barnevernloven Utvikle faglige anbefalinger for å tydeliggjøre hvilke momenter som bør inngå i vurderingen av barnets beste Videreutvikle kompetanse båpde i barnevernet og hos barnefaglige sakkyndige når det gjelder betydningen av tilknytnings-og relasjonskvalitet 49

50 Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven Utvalget foreslår å pålegge hjelpetiltak Departementet vil utrede om hjelpetiltak i større grad enn i dag skal kunne pålegges foreldre med vekt på både den faglige innretningen og de juridiske sidene Lage en plan for hvordan barnevernet skal sikres mer kompetanse om, og tilgang til, flere omsorgsendrende eller foreldreveiledende tiltak som støtter opp under trygg tilknytning

51 Forslagene i Prop 106 Barnevernloven Utvalget foreslår bedre grunnlag for å vurdere omsorgsovertakelse Departementet vil Sørge for at det utarbeides faglige anbefalinger med utgangspunkt i ny kunnskap. Dette skal hjelpe barnevernet til å vurdere om vilkårene for omsorgsovertakelse er tilstede. Igangsette tiltak for å øke barnevernets utredningskompetanse for å vurdere om barnet er i en situasjon som gjør en omsorgsovertakelse nødvendig. Dette medfører også å styrke kompetansen i å utrede tilknytningskvalitet og foreldrenes potensiale for å gi barnet den omsorg det trenger

52 Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven Utvalget anbefaler Ny terskel for tilbakeføring og endring i samvær Departementet vil Igangsette forskning om samvær Vurdere behovet for faglige anbefalinger om samvær, både i forhold til foreldre og søsken Vurdere nærmere om det skal igangsettes et arbeid for å innføre begrensninger i adgangen til å fremme endringssak om samvær 52

53 Forslagene i Prop 106 L Utvalget anbefaler adopsjon som barneverntiltak Departementet vil: At adopsjon som barneverntiltak bør benyttes i større grad enn i dag Vurdere nærmere utvalgets anbefalinger slik at praksisfeltet skal bli bedre i stand til å vurdere adopsjon der det er til barnets beste 53 Barnehageforum, Oslo

54 Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven Utvalget anbefaler Familiedomstol Departementet vil Se nærmere på forslaget om å etablere en familiedomstol, og samtidig vurdere om utvalgets intensjoner kan løses på andre måter 54

55 Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven Utvalget anbefaler Barnevernloven som rettighetslov Departementet vil Ikke fremme forslag om barnevernloven som rettighetslov 55

56 Forslagene i 106 L Barnevernloven Utvalget anbefaler tiltak for vern av det ufødte barn Departementet vil Igangsette en utredning av tiltak knyttet til vern av barn som ikke er født i samarbeid med HOD

57 Forslag i Prop 106 L Barnevernloven Forholdet mellom statlig og kommunalt barnevern: Finansieringsordning Departementet vil: Egenandelsen for institusjonsplasser øker fra dagens 15% til 30 eller 45%.(Reflekterer den faktiske kostnaden og barnevernet i større grad vil velge tiltak ut fra barnefaglige argumenter). Egenandelen for statlige fosterhjem følger samme prinsipp som for institusjoner

58 Forslag i Prop 106 L Barnevernloven Forholdet mellom statlig og kommunalt barnevern: Bedre faglig samhandling Departementet vil: Staten får et rent direktoratansvar overfor det kommunale barnevernet og at de operative, ikkelovpålagte oppgavene i enkeltsaker avvikles. Statens oppgaver blir å utarbeide nasjonale standarder og veiledere i god saksbehandling i det kommunale barnevernet. Dette innebærer at kommunen får det fulle ansvaret for valg av tiltak, herunder forslag overfor Fylkesnemnda, og at det er kommunen som bestemmer hvilket tiltak som velges ved uenighet. 58

59 Forslag i Prop 106 L Barnevernloven Styrket rettssikkerhet for barna i barnevernet Departementet vil: Alle tiltak i barnevernet skal være faglig forsvarlige 59

60 Forslag i Prop 106 L Barnevernloven Barns medvirkning og mulighet til å ha en særskill tillitsperson Departementet vil: Barn har rett til medvirkning gjennom hele vurderings- og avgjørelsesprosessen i barnevernet Barn har rett til å få oppnevnt en tillitsperson 60

61 Forslag i Prop 106 L Barnevernloven Differensiering av statlige omsorgstiltak Departementet vil: Etablere institusjoner med hjem (avvikle forsterkede fosterhjem) som reguleres av de samme bestemmelser som institusjoner 61

Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5

Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5 UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp NOU nr 5: 2012 og Prop. 106 L Forarbeider og den reviderte barnevernloven Noen faglige argumenter som ligger bak Solstrand Hotell og bad, 22.10.13 Professor dr Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige

Detaljer

NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING

NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING INNLEDNING UTVALGET MANDAT DE VANSKELIGE PROBLEMSTILLINGENE ANBEFALINGER UTVALGET Magne Raundalen, barnepsykolog, leder Erna Bakken, virksomhetsleder for

Detaljer

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Skadepotensiale ved barnefattigdom Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske

Detaljer

Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5

Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5 UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU

Detaljer

Den bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden

Den bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden Den bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden Professor, Dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU-Nord Det store alvoret

Detaljer

BAKTEPPE: NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING

BAKTEPPE: NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING BAKTEPPE: NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING «DET BIOLOGISKE PRINSIPP» PSYKOLOGKONGRESSEN 30. AUGUST 2013 Magne Raundalen SENTER FOR KRISEPSYKOLOGI, BERGEN Hvordan kom det biologiske prinsipp

Detaljer

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter

Detaljer

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Prop. 106 L Endringer i barnevernloven NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Bakteppet Barnevernsløftet Ressursløft Ny organisering Bedre beskyttelse Antall barn i barnevernet Stillinger

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Rapporter og evalueringer

Rapporter og evalueringer Rapporter og evalueringer Fosterbarn for barns behov NOVA 2013 Barn og unge i fosterhjem kunnskapsstatus NOVA 2010 Utilsiktet flytting en litteratursammenstilling NOVA 2013 NOU 2012:5 Bedre beskyttelse

Detaljer

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester.

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester. Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Samfunnsplan Mette Solum Sandnes, 05.12.2014 Deres ref: Vår ref: 14/08285-2 Saksbehandler: Anne-Lene Slåtterø

Detaljer

Høringssvar - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven

Høringssvar - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Sendes kun på epost postmottak@bld.dep.no Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: - HBORING F47 &13.12.2014 S14/4665 L64627/14

Detaljer

FAMILIENS ADVOKAT TORSDAG 8. NOVEMBER 2012

FAMILIENS ADVOKAT TORSDAG 8. NOVEMBER 2012 FAMILIENS ADVOKAT TORSDAG 8. NOVEMBER 2012 DEN PSYKOLOGISKE BEGRUNNELSEN FOR Å INNFØRE DET UTVIKLINGSSTØTTENDE PRINSIPP Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen FORSLAGET HENGER SAMMEN MED HELHETEN

Detaljer

Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen 11.05.16

Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen 11.05.16 Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen 11.05.16 Innhold 1. Organisering barneverntjenesten per mai 2016 2. Hjemler og kunnskapsgrunnlag 3. Saksgang 4. Meldinger til barnevernet 5.

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Barne- og familietjenesten 2012

Barne- og familietjenesten 2012 Kommunalsjef oppvekst Barne- og familietjenesten 2012 Enhetsleder Barnevern Helsestasjonsog skoleh.tj Førskoleteam Ped.psyk. tjeneste Barne- og familietjenesten 2012 1 Overordnet prinsipp for alle tjenester:

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Oppdatert 20. mars 2015 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Sosial- og familieavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Sosial- og familieavdelingen Sosial- og familieavdelingen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036, Dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 201200643 8.5.2012 2012/10546-2 S-BFS

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND Barneverntjenesten Skal bidra til at barn og unge har trygge oppvekstvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014 Prop. 106 L (2012-2013) Inneholder både proposisjonsdel og meldingsdel Proposisjonsdelen inneholder: Lovendringer for å styrke rettssikkerhet

Detaljer

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Børge Tomter, seksjonssjef Bufdir Side 1 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Et fagorgan for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke diskriminering,

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

organisasjonen voksne for barn Barn i norge 2012 Rettssikkerhet i barnevernet?

organisasjonen voksne for barn Barn i norge 2012 Rettssikkerhet i barnevernet? organisasjonen voksne for barn Barn i norge 2012 Rettssikkerhet i barnevernet? Rettssikkerhet i barnevernet? Barn i Norge 2012 Årsrapport om barn og unges psykiske helse Innhold Utgiver: I redaksjonen:

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Endringer i barnevernet med Prop 106 L (2012-2013) Informasjon fra BLD

Endringer i barnevernet med Prop 106 L (2012-2013) Informasjon fra BLD Endringer i barnevernet med Prop 106 L (2012-2013) Informasjon fra BLD Røroskonferansen 2014, Barnevernsambandet Sør-Trøndelag 11. februar 2014 seniorrådgiver Solveig Valseth Barne-, likestillings- og

Detaljer

Høring NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling

Høring NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling NSF avd. for sykepleie og profesjonsutvikling Att.: Lise Færøvaag Vår saksbehandler: age Vår dato: 210812 Vår ref: C6. Høringer 2012 Deres ref.: Høring NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling Landsgruppen

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Høringsuttalelse. En god oppvekst varer i flere generasjoner. Høring Utviding av adgangen til å pålegge hjelpetiltak

Høringsuttalelse. En god oppvekst varer i flere generasjoner. Høring Utviding av adgangen til å pålegge hjelpetiltak En god oppvekst varer i flere generasjoner Høringsuttalelse Høring Utviding av adgangen til å pålegge hjelpetiltak Veronika Løveng-Hansen Maria Reklev Fungerende styreleder Organisasjonssekretær 917 23

Detaljer

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1 Valuta for pengene? Det norske barnevernet Eyvind Elgesem Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Side 1 Side 2 En begynnelse? 1997-2011 Vifte av evidensbaserte og forskningsunderbygde tiltak

Detaljer

Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten 30.1.14

Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten 30.1.14 Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten 30.1.14 Informasjon om endringer i barnevernloven og barneloven Endringer i barneloven i kraft 1.01.14 Flere endringer i barneloven noen av større

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

OPPLÆRINGSMATERIELL FOR TILSYNSPERSONER

OPPLÆRINGSMATERIELL FOR TILSYNSPERSONER OPPLÆRINGSMATERIELL FOR TILSYNSPERSONER Modul 1 De formelle rammene for tilsynsordningen Side 1 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postadresse Postboks 2233 3103 Tønsberg Besøksadresse Stensberggaten

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET

SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET Barnevern og foreldrevern i forhold til barnevernlov og barnelov contra barns rett til samvær Et kritisk blikk på de de rettslige temaer knyttet til samværsfastsetting av advokat

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014 Høring - Forslag om å utvide

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer Innhold 1 Innledning.................................................. 17 1.1 Presentasjon av temaet......................................... 17 1.2 Rettslig plassering.............................................

Detaljer

Om kvalitet og kvalitetsbegrepet i barnevernet en første oppsummering om begrepet kvalitet til internt bruk i prosjektgruppen

Om kvalitet og kvalitetsbegrepet i barnevernet en første oppsummering om begrepet kvalitet til internt bruk i prosjektgruppen Om kvalitet og kvalitetsbegrepet i barnevernet en første oppsummering om begrepet kvalitet til internt bruk i prosjektgruppen Kilder: Se henvisninger til aktuelle dokumenter på bloggen, blogroll til høyre.

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å

Detaljer

Barnevernets målsetting og oppgaver

Barnevernets målsetting og oppgaver Barnevernets målsetting og oppgaver Levanger barneverntjeneste 2008 1. Målsettingen med barnevernet Barnevernets formålsparagraf 1-1: Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

NOU. Bedre beskyttelse av barns utvikling. Norges offentlige utredninger 2012: 5

NOU. Bedre beskyttelse av barns utvikling. Norges offentlige utredninger 2012: 5 NOU Bestilling av publikasjoner NOU 2012: 5 Offentlige institusjoner: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 20 00 Privat

Detaljer

Vekst og utvikling for barn, ungdom og familier

Vekst og utvikling for barn, ungdom og familier Vekst og utvikling for barn, ungdom og familier Bufetats tjenestetilbud Bufetat det statlige barnevernet skal: Bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet Rekruttere, opplære

Detaljer

Sammen om god psykisk helse for de minste barna. Camilla Voss Psykologspesialist

Sammen om god psykisk helse for de minste barna. Camilla Voss Psykologspesialist Sammen om god psykisk helse for de minste barna Camilla Voss Psykologspesialist Forebygging av sykdom en målsetting i samhandlingsreformen Hva er god psykisk helse for småbarn? Hva trenger de for å utvikle

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse forslag til endringer i lov 17.juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Ringerike kommune viser til departementets

Detaljer

Høring Foreningen Trygt Barneverns forslag til forandringer ang. NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling

Høring Foreningen Trygt Barneverns forslag til forandringer ang. NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling Foreningen Trygt Barnevern Stubben 10 3270 Larvik Dato 15.09.12 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 DEP 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Høring Foreningen Trygt Barneverns

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Barnevernets dilemmaer ved vurdering av barnets beste

Barnevernets dilemmaer ved vurdering av barnets beste BACHELOR OPPGAVE I SOSIALT ARBEID Barnevernets dilemmaer ved vurdering av barnets beste Semester: Våren 2012 Kull: DSU08 Eksamen: DSU4-F06 Kandidatnummer: 3006 Innleveringsdato: 7.5.2012 Antall ord: 8602

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Kunngjøring: Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til

Detaljer

BARNEVERNLEDERSAMLINGEN 05.12.2013 STYRKING AV BARNEVERNET

BARNEVERNLEDERSAMLINGEN 05.12.2013 STYRKING AV BARNEVERNET BARNEVERNLEDERAMLINGEN 05.12.2013 TYRKING AV BARNEVERNET 1 Barnevernet Prop 1 (2013-2014) Til sammen kr 508 mill kroner 85 mill kr til kommunalt barnevern 19 mill kr til fylkesnemndene 28 mill kr til kompetansetiltak

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Innst. 332 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 72 L (2014 2015)

Innst. 332 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 72 L (2014 2015) Innst. 332 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 72 L (2014 2015) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i barnevernloven (utvidet adgang til å

Detaljer

Omsorgssvikt av barn

Omsorgssvikt av barn Omsorgssvikt av barn NRK 11.02.2014: Barn får ikke oppfølging de har krav på. BarnsBeste, et kompetansenettverk for barn som pårørende, har sett på 720 tilfeldige journaler ved medisinske, kirurgiske og

Detaljer

Barnevernsamling 28.10.15

Barnevernsamling 28.10.15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Barnevernsamling 28.10.15 Endringer i lov- og regelverk med betydning for barneverntjenesten Kongeriket Norges Grunnlov Fornyelse av Grunnloven i mai 2014 språklig og innholdsmessig

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

norsk barnevernlederorganisasjon NOBO

norsk barnevernlederorganisasjon NOBO norsk barnevernlederorganisasjon NOBO FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN PROP 106 L A. LOVENDRINGENE Endringer som har særlig betydning for kommunenes arbeid: 1-4: Tjenester og tiltak skal være forsvarlige

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02041-A, (sak nr. 2015/824), sivil sak, anke over dom, (advokat Hans-Jørgen Andersen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02041-A, (sak nr. 2015/824), sivil sak, anke over dom, (advokat Hans-Jørgen Andersen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02041-A, (sak nr. 2015/824), sivil sak, anke over dom, X kommune (advokat Hans-Jørgen Andersen til prøve) mot A (advokat John Christian

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/40781 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker

Utviklingstraumer og reguleringsvansker Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av

Detaljer

Det biologiske prinsipp i barnevernssaker

Det biologiske prinsipp i barnevernssaker Det biologiske prinsipp i barnevernssaker Kandidatnummer: 533 Leveringsfrist: 25. April 2013 Antall ord: 17 890 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Kildebruk... 2 2 DET BIOLOGISKE PRINSIPP...

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer