BAKTEPPE: NOU : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING

Transkript

1 BAKTEPPE: NOU : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING «DET BIOLOGISKE PRINSIPP» PSYKOLOGKONGRESSEN 30. AUGUST 2013 Magne Raundalen SENTER FOR KRISEPSYKOLOGI, BERGEN

2 Hvordan kom det biologiske prinsipp inn i barnevernsdebatten? Det ble aldri formulert i selve loven Det var sentralt i debatten fra midt på 80-tallet Det handlet om forarbeider til ny lov Sosialminister Arne Heløe, Høyre, Willoch-regjeringen Hvorfor gjorde de dette etter kvinneår og barneår? Trusselen fra barnehagen behov for å understreke foreldrenes posisjon? Alvin Toffler: The future shock statssekretær Per Nyhus Flyfoto vs røntgenbilde

3 Familien et nødvendig gode I det store perspektivet har det ikke vært vanskelig å akseptere biologenes påpeking av kravene til overlevelse som hovedsvar på hvorfor familien ble universell. Barnas lange veksttid, og barnas antall, med omfattende omsorgsbehov, handlet om ren overlevelse.

4 Familien varer lenge Det vil si at menneskebarnet som åpent, langsomt utviklende, fleksibelt system, var totalt avhengig av beskyttelse og omsorg de første leveårene, etterfulgt av en årelang selvstendiggjørende selvhjulpenhet med fortsatt omfattende behov for beskyttelse fram mot ungdomsalder. Forskjellen på et åpent system og et lukket system Jfr. Verdens raskeste antilope

5 Familie med variasjoner Selv om dette bildet av familiens grunnleggende betydning på en måte er entydig, styrt av den store nødvendigheten, beskyttelse og overlevelse, er praksis for ivaretakelsen av barna, sett i et historisk og kulturelt perspektiv, meget variert og flertydig.

6 Den store nødvendigheten For vårt perspektiv er det selvsagt av interesse å observere at omsorg og beskyttelse har vært det primære, den store nødvendigheten, og at den biologiske relasjonen til omsorgsgiverne har vært underordnet den menneskelige tilknytningen, selv om familiekjernen mor-far-barn-slekt har vært det dominerende element. Barseldød for mor, som har en grusom statistikk i mange utviklingsland, var og er ikke den store katastrofen for barnet dersom god og stabil omsorg er tilgjengelig.

7 Et nå-tids perspektiv Utviklingen av velferdsstaten etter krigen har resultert i overføringen av en rekke omsorgsoppgaver fra familien til det offentlige. Dette gjelder omsorg for barn, gamle, syke, funksjonshemmede. Institusjonaliseringen av barndommen har gjort det nødvendig at barnehage og skole i lang større utstrekning enn før bidrar til barnets oppdragelse. Detter er på mange måter utviklingstrekk som går i motsatt retning av normen om at foreldrene selv sørger for sine barn, og det er foreldrenes behov som fører til sen slik utvikling. (Gording Stang, 2007 s. 37).

8 Moderne tider mellom stat og familie I vår moderne tid har staten inntatt en servicefunksjon for familien, men den har samtidig krav om at familien skal skape gode samfunnsborgere. Med visse begrensninger har staten gitt foreldrene makten over barna. Moderne utvikling beskriver hvordan bestemmelsesretten går over til omsorgsplikt, og deretter fra fars-kontroll til morsomsorg. Foreldres rettigheter blir begrenset og barnets rettigheter styrket gjennom en gradvis overgang fra å være rettsobjekt til å få status som rettssubjekt (Lucy Smith, 1980, 1981).

9 Med egne ord Det er et paradoks at økte rettigheter bygget på viktig kunnskap om å beskytte barns utvikling ikke følges opp av økt kontroll av familien. Det burde være en logisk konsekvens at bedre faglig begrunnet rettsvern barn får, desto større ville betydningen av det å følge barnets utvikling for å sikre, fremme og bedre oppvekstbetingelsene, satt på spissen: statens overvåkning av familien på vegne av barnet.

10 Dette sier Lars Smith «Jeg appellerer til psykologer som fungerer som sakkyndige i barnevernssaker om ikke å vektlegge så sterkt det biologiske båndet mellom barn og foreldre. Hjernen hos de minste er et plastisk organ, hvilket innebærer et stort potensial for reparasjon hvis barn som har vært utsatt for fysisk eller emosjonell mishandling, tidlig blir plassert i permanente fosterhjem eller adoptert.» (Lars Smith, tidsskriftet, 2010).

11 Utviklingspsykologien Med utviklingspsykologiens stigende stjerne, blir den kliniske anvendelsen av grunnforskningen en dominerende faktor i den moderne tid. Spesielt vil jeg kort her nevne den sentrale betydning som tilknytningsforskningen får i bedømmelsen av hva som er godt nok oppvekstklima og sentralt for vekst og utvikling, etter hvert belyst både på det kognitive og det nevrobiologiske plan. (se Lars Smiths bok om tilknytning 2002, Brandtzæg, Smith og Torsteinssons bok om mikroseparasjoner, 2011).

12 Kritikk mot utviklings-psykologisk dominans Det bør imidlertid understrekes at det er blitt reist til dels sterk kritikk mot et ensidig utviklings-psykologisk perspektiv på kriterier for de vanskeligste beslutningene i barnevernet (Andenæs 2004, Befring 2000 & 2009, Egelund & Hestbæk 2003) fordi vi overser fattigdomsproblemtikken i den nordiske velferdsstaten. Det vil si krav om å ta inn i vurderingene hvordan generell fattigdom genererer omsorgssvikt og uakseptabel foreldrepraksis.

13 Agnes Andenæs sier det slik. I sin undersøkelse som bygger på intervjuer med foreldre som har opplevd omsorgsovertagelse: Derfor er det nødvendig å bygge opp kunnskap om levekår som kan framstå som relevant for barnevernet, ved at økonomi, arbeid og bolig ikke bare reduseres til ytre faktorer som påvirker barns utvikling og som andre instanser har ansvaret for men inngår i den komposisjonen som er barns liv. (Andenæs, side 31, 2004).

14 DET STORE ALVORET Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske og psykologiske skader Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig, kognitiv og emosjonell forsinkelse Det er en påvist generasjonsoverføringer av barneverntjenester Utrygg (unnvikende og ambivalent) tilknytning mellom barn og foreldre kan skape utviklingshemmende omsorgsbetingelser Desorganisert tilknytning kan i verste fall føre til alvorlige psykiske helseproblemer Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

15 De store oppgavene Barnevernlovens kjerne: forebygge og stoppe helseskader og utviklingsskader VI MÅ: oppdage beskytte hjelpe Etter min oppfatning er det største problemet for nasjonens barn alle de uoppdagede Det biologiske prinsipp i barnevernet

16 DET HANDLER OM TAP AV IKKE-FORNYBARE RESSURSER DEN BRUKSAVHENGIGE HJERNEN MICHAEL RUTTER OG ROMANIABARNA TAPSLISTE PÅ DET KOGNITIVE ETTER 7 MND MARGINALISERING I UTDANNINGSLØPET EKSKLUDERING I YRKESLIVET JFR. FRØNES & STRØMME Det biologiske prinsipp i barnevernet

17 Investering i barns utvikling Nobelprisvinneren i økonomi James Heckman (2000) har med all tydelighet vist at alle investeringer som beskytter og fremmer barnas kognitive utvikling, gir store gevinster i framtiden. Barnas kognitive utvikling handler om optimale forhold for vekst og utvikling av den formbare barnehjernen.

18 HECKMAN S PROMISE Heckman kan love to gevinster: - bremsing av de store utgiftene representert ved at barn og unge ikke dropper ut av utdanningsløpet - innkasseringen av de store gevinstene fra fremtidige skolerte og godt lønnede skattebetalere.

19 UTVALGET Oppnevnt av regjeringen den 18 februar 2011 med følgende sammensetning: Barnepsykolog Mange Raundalen (leder) Professor Arne Johan Vetlesen Virksomhetsleder for barnevern Erna Bakken Barnevernleder Iben Schier van den Berg Førsteamanuensis Inge Kvaran Fylkesnemndsleder Inger Mo Førsteamanuensis Lena Renate Lauritsen Bendiksen Spesialpedagog Sabreen Selvik Advokat Stig Åkenes Johnsen Psykolog Vigdis Bunkholdt Professor Willy-Tore Mørch Førsteamanuensis Øyvind Kvello

20 MANDAT oppsummert «Målet med en utredning om det biologiske prinsipp er at spørsmål knyttet til anvendelsen av prinsippet i barnevernet blir grundig utredet. Utredningsarbeidet skal først og fremst belyse vanskelige problem-stillinger i barnevernets arbeid.» - ulike perspektiv, bredt kunnskapsgrunnlag, forskningsbasert, barns rettsvern og foreldrenes rettssikkerhet, fokus de minste barna, vilkår for foreldrehjelp, foreldrestøtte, barnets beste og samvær, vern av det ufødte barn, interessante funn.

21 DET BIOLOGISKE PRINSIPP Er enkelt formulert slik at det har en egenverdi for barn å vokse opp med sine biologiske foreldre. I forarbeidene til barnevernloven er det lagt til grunn at «nyere forskning» støtter opp om det biologiske prinsipp. Forarbeidene gir ikke noen referanse til denne forskningen.

22 DET BIOLOGISKE PRINSIPP I LOVGIVNINGEN Det biologiske prinsipp kommer til uttrykk i lovgivningen gjennom: terskelen for omsorgsovertakelse tilbakeføring etter plassering samvær etter omsorgsovertakelse hjemmebaserte tiltak skal prøves ut

23 DET BIOLOGISKE PRINSIPP I RETTSPRAKSIS I rettspraksis synes det biologiske prinsipp lite vektlagt i vurderingen av om barneverntjenesten kan gripe inn med omsorgsovertakelse. I noe større grad er det vektlagt i tilfeller der det har vært tvil om barnet skal tilbakeføres til foreldene. Det er usikkert om det biologiske prinsipp vil ha samme vekt etter at tilbakeføringsbestemmelsen i 4-21 ble endret i 2009.

24 DET BIOLOGISKE PRINSIPP I FORSKNINGEN Utvalget er kjent med at det finnes forskning som tyder på biologisk preferanse i foreldreskapet, men tolker forskningen om den tilknytningen som oppstår mellom barn og deres omsorgspersoner som det sterkeste grunnlaget for et utviklingsstøttende foreldreskap.

25 BAKGRUNN FOR ET NYTT PRINSIPP Utvalget anbefaler at det etableres et fjerde, førende prinsipp for vurdering av vanskelige avgjørelser i barnevernssaker. Bakgrunnen er at en for stor vekting av egenverdien av det biologiske prinsipp kan føre til at barnet vokser opp under ugunstige omsorgsbetingelser dersom tilknytningen og relasjonsutviklingen mellom barnet og omsorgspersonene er svak.

26 NYTT PRINSIPP Det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet som utvalget anbefaler som et nytt førende prinsipp i barnevernet, er forskningsmessig begrunnet i utredningens hovedtekst og ytterligere belyst i to vedlegg. Utvalget anbefaler at det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet gis forrang i forhold til det biologiske prinsipp i saker der tilknytnings- og relasjonskvaliteten er til hinder for barnets utvikling.

27 DE VANSKELIGE PROBLEMSTILLINGENE TERSKELPROBLEMATIKK TILBAKEFØRING FORBEDRINGSTILTAK SAMVÆR

28 Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Barnekonvensjonen Internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, de mest aktuelle er EMK og BK, vil sette skranker for hvor inngripende tiltak som kan fastsettes i norsk lov. Lovgiver står med andre ord ikke helt fritt i den nasjonale lovgivningen.

29 1: TERSKEL OG TILTAK For bedre beskyttelse av barns utvikling mener utvalget at det kontinuerlig må arbeides med forskningsbaserte kriterier. Foreslår en årlig nordisk konferanse om terskler for omsorgsovertakelse og virksomme tiltak. Interaktiv portal om nytt og nyttig om terskler og tiltak.

30 2: PÅLEGG OM HJELPETILTAK Utvalget foreslår å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak, og å senke terskelen for slik tiltak. Utvalget mener at hensynet til foreldrenes rettssikkerhet kommer i uakseptabel konflikt med barnas behov når det er høye terskler for pålegg om tiltak.

31 2: TILTAK FOR FORBEDRING Utvalget vil utvide Fylkesnemndas mandat til å pålegge omsorgsforbedrende tiltak.

32 3: TILBAKEFØRING Tilbakeføring skal i utgangspunktet skje når foreldrene med overveiende grad av sannsynlighet kan gi barnet forsvarlig omsorg. Selv om foreldrene med tiden kan gi barnet forsvarlig omsorg, kan tilbakeføring nektes dersom barnet har etablert en slik tilknytning til nytt miljø at det kan skape alvorlige problemer for barnet om det flyttes. Utvalget mener at denne vurderingen bør skje oftere.

33 4: SAMVÆR UNDER PLASSERING Utvalget understreker at samværets hyppighet og form alltid må veies mot kriteriet at det er til barnets beste. Det innebærer at utvalget anser igangsetting og sammenstilling av forskning på samvær som svært viktig.

34 Tillegges det biologiske prinsipp for stor vekt i barnevernet? Den høye medholdsprosenten for barnevernet i Fylkesnemndssaker kan være en indikasjon på at barneverntjenesten legger terskelen høyt for å fremme saker om omsorgsovertakelse muligens for høyt.

35 ANDRE ANBEFALINGER : EVIDENSBASERTE TILTAK Utvalget anbefaler at det legges til rette for evidensbaserte tiltak som har som mål å forbedre omsorgskompetansen til omsorgspersonene for barn i alle alderstrinn og utviklingsnivå. Utvalget foreslår at alle endringstiltak som skal benyttes i barnevernet gjøres til gjenstand for vurdering og beskrives i Ungsinn-databasen.

36 ADOPSJON Utvalget mener at barneverntjenesten kan ha et større og tidligere fokus på om adopsjonssaker kan og bør fremmes, særlig når små barn blir plassert utenfor hjemmet. Utvalget anser de strenge vilkårene som er nedfelt i loven som tilstrekkelige og hensiktsmessige.

37 ADOPSJON SOM BARNEVERNSTILTAK Utvalget vil anbefale at: det for spedbarn fra 0 til 18 måneder tas stilling til adopsjon ikke senere enn ett år etter plassering etter bvl 4-15, tredje ledd. det for barn mellom 18 måneder til 4 år tas stilling til adopsjon senest 2 år etter fosterhjemsplassering bvl 4-15, tredje ledd. Adopsjon alltid vurderes i tilfeller der barn er tidlig og varig plassert i fosterhjem.

38 FOSTERHJEMSGARANTI Utvalget anbefaler departementet å utarbeide en fosterhjemsgaranti for å motvirke ustilsiktede brudd i fosterforhold.

39 NY TERSKEL FOR TILBAKEFØRING OG ENDRING AV SAMVÆR Gjentatte begjæringer og søksmål kan føre til negativ og dermed skadelig uro for barnet. Utvalget foreslår ikke absolutte grenser for tilbakeføring da disse kan komme i konflikt med konvensjoner Norge er bundet av. I stedet foreslår utvalget at krav om tilbakeføring og samværsendringer kan nektes realitetsbehandlet dersom det noen tid etter plassering ikke fremkommer bevis som tilsier at situasjonen er endret for barnet.

40 OPPFØLGING AV FORELDRE ETTER PLASSERING UTENFOR HJEMMET Utvalget foreslår at foreldre får en egen støtteperson som oppfølging etter plassering av barn utenfor hjemmet. Det anbefales at familievernkontorene får en sentral rolle når det gjelder støtte og oppfølging. Utvalget foreslår at myndighetene engasjerer en faglig kompetent instans til å utarbeide en forskningsbasert veileder om å hjelpe foreldre til å bearbeide denne spesielle form for sorg og tap.

41 OPPSUMMERING AV ANDRE ANBEFALINGER Egen tolketjeneste for barn i barnevernssaker Styrke kulturkunnskap og kultursensitivitet Styrking av forskning og samarbeid Vurdere etablering av familiedomstol Vern av det ufødte barn Utrede bruk av samtaleprosess i saker som fremmes i Fylkesnemnda

42 SAMMENSTILLING AV FORSKNING Som delsvar på mandatets henstilling om å sammenstille viktig forskning og presentere nye funn, har utvalget bestilt to bidrag som er trykket som vedlegg til hovedteksten. De refererer til nye perspektiver fra utviklingspsykologien og hjerneforskningen, og de er skrevet av henholdsvis dr. psychol. Hanne Cecilie Braarud og psykologspesialist Arne Roar Blindheim.

43 BARNEVERNLOVEN SOM RETTIGHETSLOV Utvalget foreslår at barnevernloven blir en rettighetslov. Dette er i tråd med anbefalinger som er gitt i tidligere utredninger og av toneangivende jurister innenfor barnevernsrett.

44 rettighetslov Foreldrene er gitt rett til å motsette seg viktige hjelpetiltak som ville ha en stor betydning for et barn i en utsatt posisjon. Foreldrenes rett til å motsette seg hjelpetiltak har til hensikt å styrke foreldrenes og familiens rettssikkerhet, og resultatet er at det skjer på bekostning av at barnet mister nødvendig hjelp (bvl 4-4). Barn har ikke rett til hjelpetiltak når foreldrene har rett til å nekte.

45 BARNETS BESTE Utvalget vil understreke at hensynet til barnets beste formulert i barnevernloven og Barnekonvensjonen alltid skal være den overordnende retningsgiver for alle beslutninger i barnevernet.

46 Takk til professor Willy-Tore Mørch Mange blant de oppsummerende lysbildene som følger, har han generøst gitt meg lov til å bruke i min presentasjon her på PSYKOLOGIKONGRESSEN 2013

47 Forskning og det biologiske prinsipp Utvalget er blitt kjent med at det finnes forskning som viser biologisk preferanse i foreldreskapet (noe mindre overgrep av biologiske foreldre enn steforeldre, noen færre drap av biologiske foreldre enn steforeldre). Utvalget er kjent med at det kan være sosiale preferanser hos biologiske foreldre (gjenkjenning av utseendemessige og atferdsmessige trekk hos barnet knyttet til biologisk familie) Men utvalget tolker forskningen om tilknytningen mellom barn- omsorgsperson som det sterkeste grunnlaget for utviklingsstøttende foreldreskap. Utvalget har ikke funnet forskningsbaserte holdepunkter som bekrefter eller avkrefter at det har en avgjørende egenverdi for barn å vokse opp med sine foreldre Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

48 Prinsippets uttrykk i barnvernloven Betegnelsen «det biologiske prinsipp» brukes ikke i barnevernloven, men det kommer tydelig fram av forarbeidene at prinsippet ligger til grunn for loven Eks. Prinsippet innebærer at «..det er lovens utgangspunkt at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre også der det er til dels alvorlige mangler ved deres omsorgsevne» Inngripen fra barnevernet skal først og fremst skje i hjemmet uten å skille barn fra foreldre ved at det oppstilles strenge vilkår for å flytte barnet, ved retten til samvær med hverandre og ved at tilbakeføring skal skje når foreldrene kan gi forsvarlig omsorg Foreldrene har det primære og barnevernet det sekundære ansvar for barnet Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

49 Tillegges det biologiske prinsipp for stor vekt i barnevernet? Det er mulig at barneverntjenesten og andre profesjoner tillegger det biologiske prinsipp større vekt enn det er grunnlag for etter rettspraksis. Den høye medholdprosenten for barnevernet i Fylkesnemndssaker kan være en indikasjon på at barneverntjenesten legger terskelen høyt for å fremme saker om omsorgsovertakelse muligens for høyt Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

50 Anbefalinger Terskelen for omsorgsovertakelse Terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer: Om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke Alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling/opplæring, mishandling og overgrep) Om omsorgspersonens egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykisk sykdom, rus) er av varig eller forbigående art) NOU en har veiledning i disse terskelvurderingene Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

51 Anbefalinger Terskler for omsorgsovertakelse Terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer: Om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke Alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling/opplæring, mishandling og overgrep) Om omsorgspersonens egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykisk sykdom, rus) er av varig eller forbigående art) NOU en har veiledning i disse terskelvurderingene Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

52 To hovedstrategier for å redusere skadelig omsorg for barn Betydelig investering i å hjelpe foreldre til å forbedre sin omsorgskompetanse slik at de kan beholde barnet Foreldre med potensial til forbedring Redusere tiden barn bor under skadelig omsorg Foreldre uten potensial Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

53 Anbefalinger Evidensbaserte tiltak Utvalget anbefaler at det legges til rette for evidensbaserte tiltak som har som mål å forbedre omsorgskompetansen til omsorgspersonene for barn i alle alderstrinn og utviklingsnivå Utvalget foreslår at myndighetene legger til rette for forskning og evaluering av tiltak som skal brukes i barneverntjenesten der slik evaluering ikke foreligger Utvalget foreslår at alle endringstiltak som skal benyttes i barnevernet gjøres til gjenstand for vurdering og beskrives i Ungsinn-databasen ( Utvalget foreslår at myndighetene anvender Ungsinn-databasen som grunnlag for beslutninger om spredning av endringstiltak i barnevernet Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

54 Faren for serietiltak som ikke bedrer omsorgsevnen Førende prinsipper: Det biologiske prinsipp og Det mildeste inngreps prinsipp Håp om at omsorgskompetansen skal heves gjennom milde tiltak synes å ha ført til serietiltak over lang tid. Dette kan ha bidratt til generasjonsoverføring av barneverntjenester Det er alvorlig dersom man har unnlatt å iverksette tyngre evidensbaserte veiledningstiltak av hensyn til Det mildeste inngreps prinsipp. TTT Tunge Tiltak Tidlig Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

55 Tiltak i barnevernet Vurderingstiltak: Vurdere barnets oppvekstsituasjon, fungering og behov (kontroll på helsestasjon, utredning i BUP) Administreringstiltak: Å sikre at hjelperne a)ivaretar brukermedvirkning, b)informasjonsflyt, c) beslutninger, d) koordinering (ansvarsgruppemøter) Opplevelses- og avlastningstiltak: Å sikre barn stimulering og deltakelse i adekvate fritidsaktiviteter (støttekontakt, besøkshjem) Kompenseringstiltak: Å redusere belastinger (avlastningsbolig, økonomisk bistand) Symptomdempende tiltak: Å redusere negative konsekvenser ved vansker (medisinering, hjelpemidler) Stimuleringstiltak: Arbeide med utvikling av barnets kompetanse (barnehageplass, spesialpedagogisk bistand) Endringstiltak (kurative) Å skape betydelige endringer i personens fungering (foreldreveiledning) Kontrolltiltak: Kontrollere at barn ikke utsettes for forsømmelser, overgrep og mishandling (meldte og uanmeldte tilsyn) Omsorgstiltak: Gi barnet nye, bedre omsorgsbaser (foster, adoptivhjem) Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

56 Valg av endringstiltak (kurative) Graviditets og spedbarnsstøttende tiltak: Helserelaterte og omsorgsstøttende i svangerskap og spedbarnsalder, tilknytningsfremmende tiltak (The nurse home visiting program, COS, DUÅ baby/toddler, The Newborn Behavioral Observations) Relasjonsbyggende tiltak: Alderen 2-4 år. DUÅ baby-toddler Universaltiltak: Attentive parenting (DUÅ) Tiltak for atferdsproblemer: 3-12 år (PMTO, DUÅ førskolealder- og skolealderprogrammet) Tiltak for ungdommer med atferdsvansker: år (MST, Multifunc, ART, FFT, MTFC) Skoleprogram og barnehageprogram: Klasseledelse (PALS, DUÅ skole- og barnehageprogram, ALFA, RESPEKT Hjelp til fosterforeldre: Veiledning til forsterforeldre til sped- og småbarn (Attachment and Biobehavioral Catch-up (ABC), MTFC-P Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

57 REGJERINGEN VIL Proposisjonen 106 L fremmet av barneminister Inga Marte Thorkildsen 6. april i år, og vedtatt av Stortinget den 10. juni.

58 Utvalget anbefaler nytt prinsipp Utvalget anbefaler etablering av et nytt prinsipp i barnevernet: Prinsippet om utviklingsstøttende tilknytning. Departementet vil At det overordnede prinsipp i om barnets beste fortsatt skal være grunnregelen for barnevernet. Barnets beste skal baseres på følgende faglige prinsipper: Tilknytnings- og relasjonskvalitet Biologiske bånd Mildeste effektive inngrep Barnets medvirkning Barnehageforum, 58 Oslo Det biologiske prinsipp i barnevernet

59 Departementet vil Nye prinsipp Vurdere om og i tilfelle hvordan prinsippene kan presiseres i barnevernloven Utvikle faglige anbefalinger for å tydeliggjøre hvilke momenter som bør inngå i vurderingen av barnets beste Videreutvikle kompetanse både i barnevernet og hos barnefaglige sakkyndige når det gjelder betydningen av tilknytnings- og relasjonskvalitet Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

60 Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven Utvalget foreslår å pålegge hjelpetiltak Departementet vil utrede om hjelpetiltak i større grad enn i dag skal kunne pålegges foreldre med vekt på både den faglige innretningen og de juridiske sidene Lage en plan for hvordan barnevernet skal sikres mer kompetanse om, og tilgang til, flere omsorgsendrende eller foreldreveiledende tiltak som støtter opp under trygg tilknytning

61 Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven Utvalget anbefaler Ny terskel for tilbakeføring og endring i samvær Departementet vil Igangsette forskning om samvær Vurdere behovet for faglige anbefalinger om samvær, både i forhold til foreldre og søsken Vurdere nærmere om det skal igangsettes et arbeid for å innføre begrensninger i adgangen til å fremme endringssak om samvær Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

62 Forslagene i Prop 106 L Utvalget anbefaler adopsjon som barneverntiltak Departementet vil: At adopsjon som barneverntiltak bør benyttes i større grad enn i dag Vurdere nærmere utvalgets anbefalinger slik at praksisfeltet skal bli bedre i stand til å vurdere adopsjon der det er til barnets beste Barnehageforum, 62 Oslo Det biologiske prinsipp i barnevernet

63 Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven Utvalget anbefaler Familiedomstol Departementet vil Se nærmere på forslaget om å etablere en familiedomstol, og samtidig vurdere om utvalgets intensjoner kan løses på andre måter Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

64 Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven Utvalget anbefaler Barnevernloven som rettighetslov Departementet vil Ikke fremme forslag om barnevernloven som rettighetslov Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

65 Forslag i Prop 106 L Barnevernloven Styrket rettssikkerhet for barna i barnevernet Departementet vil: Alle tiltak i barnevernet skal være faglig forsvarlige Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

66 Forslag i Prop 106 L Barnevernloven Barns medvirkning og mulighet til å ha en særskill tillitsperson Departementet vil: Barn har rett til medvirkning gjennom hele vurderingsog avgjørelsesprosessen i barnevernet Barn har rett til å få oppnevnt en tillitsperson Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet

67 DET KAN IKKE VÆRE UENIGHET OM AT: DET BIOLOGISK FORANKREDE OMSORGSSYTEM HOS FORELDRE TIL EGNE BARN KAN SVIKTE OG BLI DESTABILISERT, UAKSEPTABELT OG SKADELIG NÅR: Foreldrene har store rusproblemer, er psykisk syke, har hjerneskade, har permanente utviklingshemninger, når omsorgspersonen er traumatisert eller lever i en ekstrem livssituasjon over tid. Kanskje er antallet som biologien ikke kan garantere for under 10%. Det biologiske prinsipp i barnevernet

68 ORD FOR DAGEN DAG HAMMARSKIÖLD: ÖPPENHET FOR LIVET GER EN BLIXTLIK INSIKT I ANDRAS LIVSSITUASJON. ETT KRAV: ATT FRÅN KÄNSLOSTINGET DRIVA PROBLEMET TIL EN KLART FATTAD INTELLEKTUEL GESTALTNING - OCH HANDLA DEREFTER. VÄGMÄRKEN 1963 Det biologiske prinsipp i barnevernet