Prisen på afrikanske liv. Norske medier og WTO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prisen på afrikanske liv. Norske medier og WTO"

Transkript

1 Kjetil Wiedswang Prisen på afrikanske liv. Norske medier og WTO Politikerne sier andre ting enn de mener når mikrofonene blir slått av. Bøndene vinner mediene, men taper opinionen og skyter på pianisten. Journalister har problemer med å se hvilke undertrykte man skal støtte. Det er high noon i Verdens Handelsorganisasjon vil bety liv eller død for en ny internasjonal handelsavtale under Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Det er forhandlinger der representanter for litt over halve klodens befolkning den fattige halvdelen har stilt klare krav til de rike landene i nord. De vil at vi skal åpne våre markeder for deres landbruksprodukter. Inntil vi godtar dette vil de ikke snakke om å slippe inn våre varer og tjenester på sine voksende markeder. Får de fattige sine krav innfridd, vil det ramme norsk jordbruk. Titusener av de omtrent årsverkene i norsk landbruk kan forsvinne. For norske bønder er det en kamp på liv og død. For mange norske politikere er det en underlig situasjon: Internasjonale krefter er i ferd med å fremtvinge det mange av dem ønsker, en sterk strukturrasjonalisering i norsk landbruk. De kan bare ikke si det høyt. For norske journalister er situasjonen verre. Vi har latt makten rå. Vi har unnlatt å stille de vesentlige spørsmålene. Talk and Talk Høsten 1999 samlet ministre fra nær 150 land seg i Seattle, USA, for å forberede samtaler om en ny verdenshandelsavtale. I nesten 50 år hadde den ene forhandlingsrunden avløst den andre. Stadig flere varer var unntatt toll og kvoter. Det hadde vært «Kennedy-runden» og «Uruguay-runden». Det var stoff som interesserte Norges Handels og Sjøfartstidende. Møtedeltagerne og journalistene som dekket møtene var en flokk svært spesielt interesserte. Fordi det ofte trakk ut, ble paraplyorganisasjonen GATT resignert omtalt som «General Agrement to Talk and Talk». Men Seattle ble ikke kjedelig. Seattle ble et gigantisk gateslagsmål, der politiet mistet kontrollen, der hissige demonstranter klarte å lamme byen og blokkere forhandlingene. En ny generasjon demonstranter tok i bruk SMS og nettet, og de gjorde det effektivt. Radikale aktivister og fagforeningsmedlemmer var kommet til Seattle for å melde fra at de ikke syntes noe særlig om globaliseringen, og de gjorde det på en håndfast måte. Budskapet nådde alle verdens tv-skjermer. Det tok et par år for politikerne å hente seg inn. I 2001 kom forhandlingene likevel i gang, i Doha i Qatar. Politikerne vedtok at det skulle bli en «utviklingsrunde» som også kom verdens fattige til gode, først og fremst ved å åpne de rike vestlige markedene for landbruksprodukter fra den tredje verden. I 2006 er siste frist. Fordi president George Bush har et tidsbestemt mandat, er det ingen mulighet for å snakke og snakke videre. Tilhengerne av en avtale frykter internasjonalt handelsanarki hvis avtalene faller. De

2 samtiden frykter at de sterkeste tar seg til rette og at millioner av lutfattige vil bli taperne. WTO-skeptikerne er omtrent like vettskremte over hva som vil skje hvis det blir en avtale. De frykter at storkapitalen får fritt spillerom til å herje med ansatte både i rike og fattige land. For Norges del er dessuten WTO-skeptikerne svært bekymret over at en avtale kan rive det økonomiske teppet vekk under norske bønder, gjøre betydelig skade på kulturlandskapet og legge landet åpent for salmonella og andre smittsomme sykdommer. Det er alvorlige saker, og vekker sterke følelser. Bondelagsleder Bjarne A. Undheim liker for eksempel ikke at jeg har beskyldt norske bønder for drap. Han er direkte sint. Undheim tar riktignok feil. Jeg har ikke beskyldt mannen for drap, men jeg har stilt opp et politisk dilemma i en kommentarartikkel i Dagens Næringsliv. Jeg har spurt om det finnes en moralsk sperregrense, når norske diplomater forhandler om nye spilleregler for verdenshandelen: «Er hver norsk landbruksarbeidsplass verdt ti afrikanske menneskeliv? 50? Eller går grensen ved 100?» Maktens budbærere? Det må ha vært dette som fikk det til å boble over for Bondelaget. I midten av november 2005 tok Bondelaget kontakt med redaksjonsledelsene i NRK, TV2, Dagens Næringsliv og Dagsavisen for å få legge frem sine synspunkter på norsk journalistikk rundt de pågående handelsforhandlingene. Organisasjonen hadde fått utarbeidet en rapport om Bøndene, milliardærene og verdenshandelen. Norske medier og WTO-debatten. Norske journalister er blitt rundlurt, spesielt riksmediene. Deres kunnskapsløshet har gjort dem til budbærere for multinasjonale landbruksgiganter, godseiere og utenlandske og norske matmilliardærer, sa Undheim. Journalistene hadde ifølge Bondelaget systematisk hevdet at WTO-kravene om tollreduksjoner og subsidiekutt vil tjene de fattige bøndene i u-landene, og at norske subsidier og toll er en årsak til at u-landsbøndene er fattige. Dette var feil, mente Bondelaget. Storkapitalen ville vinne. Det aller groveste var drapsanklagene i Dagens Næringsliv. Det norske mediemiljøet trenger en debatt om sin rolle i denne saken. Pressen hevder at den har en samfunnsrolle som blant annet innebærer at den skal beskytte de svake mot maktmisbruk. I denne saken har mediene havnet på maktens side. Det er trist og alvorlig at norske journalister ikke har kunnskap om relativt elementære maktforhold i matmarkedet, sa Undheim. Minianalysen Det var sterke ord. De var forbausende dårlig belagt. I Bondelagets rapport om Norske medier og WTO-debatten handler godt over halvparten om landbrukssituasjonen i Brasil. Den egenproduserte medieanalytiske teksten er på halvannen side. Innholdet er tynt: Ifølge rapporten skal norske medier ha latt «norske matmilliardærer» snakke løs om velsignelsene ved fri verdenshandel med mat. Ingen eksempler gitt. Norske journalister skal ha unngått å stille kritiske spørsmål til landbruksinteressene i Argentina og Brasil. Det var ingen eksempler på dette heller. Mer konkret ble det imidlertid påpekt at NRK skal ha intervjuet en peanøtteksportør fra Kenya, men nektet å intervjue lederen for Kenyas bondelag, som ikke var enig i det peanøtteksportøren sa. Analysen støtter seg ellers på syv korte sitater, fra Dagsavisen, TV2, Dagens Næringsliv, NRK og Avisenes Nyhetsbyrå pluss kommentarartikkelen i Dagens Næringsliv som Undheim hadde likt så dårlig.

3 146 samtiden Metoden sto noe tilbake for hva man kunne forvente, når Bondelags-lederen såpass bombastisk konkluderte med at norske journalister er en gjeng ignoranter som lar seg manipulere av monopolkapitalen. Det finnes knapt grenser for hvor dypt man kan grave seg ned i tekster på jakt etter åpne og skjulte budskap. Å analysere hvordan en samlet medieoffentlighet (selv i et lite land samme periode er det registrert 64 artikler i NRKs arkiv. Av disse handler 355 artikler i forskjellig grad om Doha-prosessen i WTO og dens konsekvenser. De fordeler seg mellom: 247 nyhets- og bakgrunnsartikler. 70 debattinnlegg og kronikker. 38 redaksjonelle kommentarer og lederartikler. Den norske mediedekningen har vært skjev, tidvis uopplyst og sterkt preget av særinteresser. som Norge) fremstiller virkeligheten, er utfordrende. En slags minimumssjekk mot målbar virkelighet bør likevel være mulig. Det er ikke engang særlig vanskelig. Fordelen med å leve i en tid der de fleste offentlige utsagn blir elektronisk dokumentert, er at kvantitativ måling er forholdsvis enkel. Det bryderiet har ikke Bondelaget tatt seg. Atekst/Retriever registrerer alle artikler i de store Oslo-avisene, de store regionsavisene og NTB. NRK og TV2 mangler, det samme gjør Vårt Land, Nationen og Avisenes Nyhetsbyrå. Særlig Nationen har skrevet mye om WTO. NRKs nettutgave har imidlertid et åpent tilgjengelig fritekstarkiv, der WTO-artiklene kan hentes ut. Det dekker ikke alt. Hvis norske journalister er gjennomgående kunnskapsløse og manipulerte, burde det likevel merkes. Den sympatiske pressen Ifølge Undheim «tok det av» i norsk presse i slutten av september. Fra 1. oktober og til Bondelaget la frem sin rapport den 16. november, er WTO registrert med 558 treff i Atekst. I Artiklene kan deles etter hovedvinkel på stoffet: De fleste artiklene er balanserte. De beskriver fremdriften i forhandlingene som i høst har pågått i WTO. Der det er flere syn på det som skjer, kommer relevante kilder til orde. En del artikler har likevel en kritisk grunnholdning til Doha-runden og WTO. De argumenterer for at en liberalisering av verdenshandelen med landbruksprodukter vil ramme norsk landbruk uforholdsmessig hardt, at det i svært begrenset grad kommer verdens fattige til gode og bare vil gagne internasjonal storkapital. På den andre siden er det artikler som stiller seg positive, tror at friere verdenshandel vil gagne de fattige, og at en radikal omstilling av norsk landbrukspolitikk er et offer vi må gi. Av ledere og kommentarer kan 19 prosent regnes som negative til Doha-runden argumenter, 47 prosent som positive, mens 34 prosent er nøytrale. Av debattartiklene og kronikkene er 67 prosent negative til WTO, 16 prosent positive, og 12 prosent kan regnes som nøytrale.

4 samtiden De aller fleste nyhetsartiklene kan regnes som balanserte. Noen artikler lar imidlertid den ene siden i debatten snakke uimotsagt, og fungerer dermed som partsinnlegg. Av nyhets- og bakgrunnsartiklene kan 70 prosent regnes som nøytrale/balanserte. 25 prosent er WTO-kritiske, mens 5 prosent tipper den andre veien. Se bakgrunnen for disse tallene på Journalister og redaktører Det kan dermed se ut til at Undheim og Bondelaget har rett på ett punkt: Det er flere WTO-positive enn WTOnegative ledere og kommentarer. På den andre siden kommer WTO-kritikerne svært godt til orde gjennom debattinnlegg, kronikker og i nyhetsartikler. Det kan ligge noe interessant her; redaktørene og kommentatorene i de store mediene er mer WTO-vennlige enn avisenes fotsoldater. Det kan også fortelle at norske WTO-kritikere har vært flinke til å styre nyhetsbildet. Men utvalget av ledere og redaksjonelle kommentarer er forholdsvis lite. Hadde Nationen vært med i utvalget, en avis med stort WTO-kritisk redaksjonelt engasjement, kunne balansen tippe den andre veien. Det vi får vite er egentlig lite annet enn at Dagens Næringsliv, Aftenposten, Fædrelandsvennen og Adresseavisen er WTO-vennlige, at Klassekampen er skeptisk og at Dagsavisen og Dagbladet ligger et sted midt imellom. Det mest interessante med bunken av norske WTO-artikler fra høsten 2005 er likevel hva som ikke står. De fleste 65 prosent av nyhetsartiklene, lederne og debattinnleggene i oktobernovember 2005 handlet om fremdrift og tilbakeslag i forhandlingene. Det var en periode med regjeringsskifte i Norge, og forhandlingsrunder i Genève, der først utenriksminister Jan Petersen, og deretter Jonas Gahr Støre og Terje Riis-Johansen var på tur. 47 prosent av artiklene handler på en eller annen måte om WTO-effekt for norske bønder. 28 prosent av artiklene omtaler verdens fattige, og hvordan en mulig WTO-avtale vil tjene eller ramme dem. I to tredeler av de artiklene, som handler om WTO og verdens fattige, er konklusjonen at de fattige ikke vil tjene på en WTO-avtale. Bondeorganisasjonene kommer godt til orde i spaltene. De fattige landene har det verre. G20-gruppen av store fattige land er ganske hyppig omtalt, men bare i to av de 355 artiklene får representanter fra G20-gruppen begrunne sine argumenter. Kvantitativ innholdsanalyse handler i noen grad om å bruke strikk som målebånd. Her er likevel inntrykket overveldende Bondelaget har rett. Den norske mediedekningen har vært skjev, tidvis uopplyst og sterkt preget av særinteresser. Det er imidlertid ikke WTO-entusiastene, men landbruksorganisasjonene selv som har klart å prege det norske mediebildet. Det har ikke skjedd av seg selv. Motmaktens manifestasjoner Dagens WTO-debatter i Norge og andre steder er produkter av tre internasjonale politiske sjokk. Det første kom i 1999, da demonstrantene stanset Seattle-møtet. Det andre sjokket mindre hørbart da det ble utløst kom i 2001, da den nye forhandlingsrunden kom i gang i Doha, Qatar. Møtet var preget av et forsøk på å forstå protestene, men kanskje mest av terrorangrepene i USA. Internasjonal solidaritet sto høyt i kurs. Resultatet i Doha ble det man kalte «Utviklingsrunden», den første av et halvt dusin i historien til GATT/WTO som spesifikt tok sikte på å hjelpe verdens fattige. Hovedideen bak Doha var at landene i sør skulle få slippe til på de vestlige markedene med det de faktisk hadde å selge, hvilket er landbruksprodukter. Til gjengjeld skulle lan-

5 148 samtiden dene i sør åpne sine markeder for vestlige varer og tjenester. Mange var (velbegrunnet) skeptiske til om de rike landene virkelig ville gjøre det de lovet; å kutte hardt i toll og subsidier til produksjon og eksport av landbruksprodukter. Men det lå i tiden. Fattigdomsbekjempelse kunne også være et grep for å bremse terrorismens årsaker. Det tredje sjokket kom i september 2003, i Cancún, Mexico. Meningen var å komme i gang med forhandlingene. Man kom aldri av flekken. Mens de vestlige landene gjerne ville forhandle om alt, svarte representanter for de fattige landene at man først skulle diskutere landbruk, der fattige hadde sine hovedinteresser. For dette skulle være Utviklingsrunden, ikke sant? Det nye i Cancún var at de fattige, i hvert fall mange av dem, sto sammen som blokk. Under den kalde krigen sto u-landene splittet etter gamle kolonibånd og troskap til Moskva eller Washington. Nå var de gamle stengslene borte. Samtidig opplevde land som India og Kina voldsom interesse for å tappe verdens mest hurtigvoksende markeder. For første gang på et halvt hundre år med GATT og WTO hadde de fattige makt. Det organisatoriske uttrykket ble G20-gruppen i WTO, en sammenslutning av land mobilisert av den politisk radikalt engasjerte kretsen rundt president Lula da Silva i Brasil. Tungvekterne var India og Kina. I tillegg ga store land som Indonesia, Egypt, Filippinene og Mexico gruppen tyngde. Ifølge gruppen selv talte man for 63 prosent av alle bønder i verden og 51 prosent av menneskeheten. Drøyt to milliarder innbyggere i G20-gruppen kunne regne en inntekt på under to dollar dagen, nær 800 millioner mennesker under en dollar. G20 hadde bare ett formål:å få verdens rike land til å fjerne eksportsubsidier, produksjonssubsidier og toll på landbruksprodukter. Med forskjellige økonomiske systemer og ideologier var de uenige om svært mye annet, og enigheten dem imellom krevde langdryge forhandlinger: Et land som India har langt større handelsbarrierer på landbruksprodukter enn Brasil. Mot de fleste spådommer klarte de denne samordningen USA likte det ikke. EU likte det ikke. Andre fattige land og globaliseringskritikerne så med tvisyn på det som holdt på å skje. I tidligere handelsrunder i GATT hadde vesentlige beslutninger blitt fattet i «grønne rom» av et begrenset antall deltagere. Nå fryktet Vesten anarki. Lula så konturene av en ny økonomisk verdensorden. Under verdens sosiale Forum i Mumbai, januar 2004, ble gruppen kritisert fordi man ikke brukte makten til også å reise andre krav overfor verdens rike. Indiske og brasilianske representanter svarte at gruppen ville «opphøre å eksistere» hvis den forsøkte å ta opp andre spørsmål. Bono-effekten G20 hadde større suksess enn mange spådde etter Cancún. Etter først å ha sagt blankt nei begynte konsesjonene å komme, først fra USA, så fra EU. I 2004 ble det lagt grunnlag for forhandlinger. Et år senere kom beskjeden om at de store og tunge landene var villige til å bevege sine posisjoner. Etter hvert nådde det frem til Norge: Også Norge kunne bli tvunget til å bevege sine posisjoner. Tre ting hadde skjedd. For de første hadde G20-gruppen holdt sammen, mot manges spådommer. For det andre brukte G20-gruppen behendig Vestens egne argumenter for frihandel. I løpet av 2005 produserte Verdensbanken og OECD en serie rapporter om de påstått positive effektene av frihandel med landbruksprodukter. Innfallsvinkelen var ulik, men konklusjonene sammenfallende: Åpning av markedene for landbruksprodukter var en langt fra tilstrekkelig, men absolutt nødvendig betingelse for rask og varig fattigdomsreduksjon.

6 samtiden De fattiges krav ville tjene både fattig og rik. For det tredje fikk de annen hjelp. Storbritannia, som i 2005 både hadde formannskapet i EU og G8-gruppen, ville ha Afrika prioritert, og nedsatte en egen «Afrikakommisjon» med akademikere, afrikanske ledere og Bob Geldof. De hadde konkludert med at verden måtte komme Afrika i møte, både med gjeldslette, mer direkte bistand men også med åpning av handelshindre for landbruksprodukter. arbeidsplasser forsvinne til lavkostland mens de selv blir oversvømmet av polske rørleggere og latviske sopplukkere. «Anti-globalismen» fra årtusenskiftet er blitt vannet ut, og organisasjonen Attac har mistet nyhetens interesse. En aktiv venstrefløy mener likevel internasjonal frihandel er roten til mye som er vondt i verden, og øver innflytelse der den kan for eksempel i den norske regjering. Europeiske politikerne presses også fra en styrket populistisk høyreside, der man ser Det er ubehagelig å tenke på at norske politikere lar utviklingen gå sin skjeve gang. Siden har EU og USA kommet med sine tilbud om kutt i toll og subsidier. De har bøyd seg i de fattiges retning. Det var uvisst om de hadde bøyd seg langt nok. Et siste avgjørende toppmøte i 2006 vil bestemme. Vestens ledere fristes av de asiatiske milliardmarkedene som kan åpnes hvis Europa, USA og Japan åpner sine matmarkeder. Men lederne i Europa, USA og Japan mangler handlingsfrihet. Bønder er ikke som andre arbeidstagere. Med dårlig samvittighet I land som Japan, Norge, Sveits og Frankrike er landbruk mye mer enn arbeidsplasser. Det er en integrert del av landets selvforståelse. Landbrukslobbyene har makt langt utover hva de representerer av arbeidsplasser og økonomisk bidrag til statskassen. Politikerne har også vært under press fra fagforeninger, som frykter at den WTO-administrerte verden vil se nye strømmer av mørkt på fremmedarbeidere, og enda mørkere hvis de er mørke i huden. Nøkkelspillere i WTO som EUs handelskommissær Peter Mandelson og USAs handelsutsending Rob Portman har begrenset spillerom. Det samme har Celso Amorim, Brasils utenriksminister og G20-gruppens talsmann. Forhandlerne drives av grådighet etter vekstmuligheter, av en ganske samlende idé om at et regulert verdensmarked er bedre enn den sterkestes rett og av frykten for å bli sittende igjen med ansvar for å ha veltet Doharunden. WTO er et spill der det er fullt mulig å være hjertelig uenig med seg selv. Ingen blir mistenkt for å drive med noe annet enn å forsvare egeninteresser, spørsmålet er hvor stort rom man har til å bevege seg til tross for egeninteressene. Når Norge er for frihandel med fisk og veldig mot frihandel med jordbruksprodukter oppfører man seg nøyaktig som alle andre land. Få maser med slikt.

7 150 samtiden Norske politikere maser med det likevel. De kan takke seg selv. Skiftende regjeringer har de siste 15 årene solgt Norge som et spesielt fredselskende og betalingsvillig medlem av verdensfamilien. Norge er for verdens fattige. Når de fattige så kommer og stiller krav som norske myndigheter ikke kan innfri uten spetakkel på hjemmebane, da blir det ikke greit. Man napper ikke uten videre bort subsidiesjekkene og livsgrunnlaget fra nær sagt annenhver norsk bonde uten en veldig god begrunnelse. I klemmen mellom mye internasjonal samvittighet og internt press har det utløst friske retoriske øvelser. Franske bønder ville helt ut noen tonn møkk, blokkert Paris og Brussel og sagt at Sånn Vil Vi Ikke Ha Det. Etterpå får de det som regel slik. Når norske bønder heller ut møkk utenfor offentlige kontorer gjør de det på en presenning, så det ikke skal grise for mye til. Å selge budskapet om fjerning av subsidier og grensevern til nordmenn krever mer subtile teknikker, både fra lobbyister og politikere. Begge grupper har fått slippe billig unna. Fattigere, fattigst Argumentene har vært tilpasset ulike publikum. De har vært effektive. Vi er så små og rare: Norge er spesielt, kaldt og lite. Forhandlere og utenriksministere forteller med slitne stemmer om hvordan man strever med å orientere verden om vanskelighetene ved å selge ideen om arktisk landbruk. Dette vil ikke plage noen andre, forsikrer nordmennene. Norske, dyre, smakløse drivhustomater er ingen trussel. Nordmenn kjøper både argumentene og drivhustomatene, men det internasjonale gjennomslaget for argumentet er noe uvisst. Visstnok driver Norge landbruk på steder der alle andre forlengst hadde pakket sammen, men hvorfor, egentlig? Få andre finner på noe slikt, og hvis ikke dere søkkrike nordmenn kan klare å omplassere noen titusener bønder, hvilke land skal da klare omstillingen? Ikke så fattige: En viktig metode, brukt både i Norge og i andre vestlige land, er å hevde at G20-gruppen ikke representerer verdens fattigste. De er «avanserte utviklingsland» og «aggressive landbrukseksportører». Ordentlig fattige er de i hvert fall ikke. Brasil er konsekvent omtalt som gruppens fremste medlem, selv om det er Kina, India og Indonesia som gir tallmessig styrke G20-gruppen har bedt seg frabedt den belærende tale, og har hatt mye statistikk på sin side. Det bor flere mennesker i ekstrem fattigdom i India alene, enn i hele Afrika. Like fullt er det klart at mange fattige land frykter åpne markeder, eller de er redde for å miste spesielle privilegier i forhold til gamle kolonimakter. Ifølge OECD kan en håndfull av dem i Afrika sør for Sahara ha god grunn til slik frykt. Akkumulert elendighet: Norske bønder vil bli rammet av en Doha-avtale. Det vil mange andre også, skal vi tro avisartiklene: Blant de 355 artiklene var det et titall som fortalte om all mulig annen elendighet som vil følge med mer mathandel på tvers av grensene. Vi er «dømt til salmonella», mente Mattilsynet. Folkehelseinstituttet så på det som en utfordring for smittevernet. Den bondeeide næringslivsindustrien var bekymret. Landbruks-clusteret sluttet rekkene. Ideologisk inspirasjon Debatten om WTO, slik den nedfeller seg gjennom avisenes valg av kilder og intervjuobjekter, tegner også et særegent bilde av WTO-debatt på norsk. Grovt sett kan de som diskuterer utviklingsøkonomi deles i tre hovedleire: Ekstreme liberalister hevder gjerne at bare handel kan gi utvikling, og at tradisjonell bistand til fattige land bare gjør vondt verre: De motvirker nødvendig reform, mens lokale diktatorer sender sjekkene til Sveits.

8 samtiden Venstresosialister tipper iblant motsatt vei, og mener at en fri verdenshandel forsterker ulikhetene i verden. I samme gruppe er også en del humanitære organisasjoner. I Norge kan vi nevne «Utviklingsfondet». Mange setter opp «rettferdig handel» som et alternativ, selv om det er betydelige uenighet om hva rettferdigheten egentlig går ut på. Ganske mange tror på en mild internasjonal regulering, for eksempel å inndrive internasjonal skatt på valutatransaksjoner eller flyreiser. Det store midtfeltet har et grunnleggende positivt syn på frihandel, skjønt med en del forbehold. De fleste vil også i debatten om utviklingsøkonomi være enige i at en del ekstremt fattige land krever langt mer enn tilgang til markedene for å jobbe seg ut av fattigdommen. Norge hører normalt med i den grunnleggende markedspositive midtgruppen. Norske politikere og utredere vil vanligvis lene seg tungt på analyser og rapporter fra institusjoner som Verdensbanken og OECD og hjemlige analyser fra institusjoner som Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Det er påfallende hvor lite disse «normale» premissleverandørene synes i den norske debatten. NUPI, som jevnt og trutt har produsert rapporter og publikasjoner og referert den internasjonale forskningen, er nesten usynlig. Lite har nådd frem til norske politikeres taler og utspill. Politikerne ser heller ikke ut til å ha brydd seg om kritikken av landbruksproteksjonismen som er kommet fra organisasjoner som Oxfam, Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender. For landbruksorganisasjonenes vedkommende er det forståelig. WTOs egne dokumenter, OECD, Verdensbanken og NUPI har gitt liten støtte til deres argumentasjon. Landbruksorganisasjonene har valgt andre kilder for sin argumentasjon, som den egenproduserte rapporten om Brasil i november. Den ideologiske verdensbeskrivelsen minner om den venstresosialistiske. For politikerne er det litt mer komplisert. Normann Aanesland, professor i landbruksøkonomi ved Ås, har gitt en ganske grei forklaring på denne tilsynelatende kunnskapsvegringen hos norske politikere: De er ikke dumme. De bare later som. De fleste politikere vil på tomannshånd innrømme at de støtter tollkutt og store omstillinger i landbruket og norsk foredlingsindustri. Men dette kan ikke Senterpartiet ha forstått. De er de eneste som ikke skjønner at det som nå skjer i WTO er en ønsket politikk, sier professoren. Alt tyder på at Aanesland har rett. I Doha-spillet er Norge en statist, selv om utenriksminister Jonas Gahr Støre ledet en arbeidsgruppe under WTO-toppmøtet i Hongkong i desember. Hva Norge gjør eller ikke gjør spiller ingen rolle. Blir det en WTO-enighet, vil Norge følge med. I Bondevik-regjeringen delte flere Høyrestatsråder dette synet. De valgte å holde lav profil for ikke å gi gode poenger til Senterpartiet i valgkampen. I Stoltenberg-regjeringen er det likedan. Vi trengte Finn Kristensen for å få lagt ned Norsk jernverk. Nå har vi Senterpartiet i regjering, sier et regjeringsmedlem. Vi må være forberedt på å gi kraftige konsesjoner. Vi har selvsagt alt å vinne i koalisjonen på å kunne si at vi kjempet så hardt vi kunne, men måtte bøye oss for sterkere krefter, sier en statssekretær. At Bondelag-leder Undheim griper de argumenter han kan finne for å forsvare næringsinteressene, er forståelig. Han gjør jobben sin. At politikere setter taktikk fremfor å utbasunere den fulle og hele sannhet er ikke overraskende. Å være økonomisk med sannheten er til tider politikernes jobb. Dobbelttalen Det er mer bekymringsverdig at ikke medi-

9 152 samtiden ene i høyere grad har tatt tak i den politiske dobbelttalen. Det kan ha forskjellige forklaringer: WTO er per definisjon kjedelig stoff. Det har høy snorkefaktor. I tillegg er det teknisk, med en omfattende internsjargong. Journalister er oftest henvist til partene i en konflikt for å ledes videre til akademiske og teoretiske kilder. Når ingen av primærkildene politikerne og interesseorganisasjonene er interessert i å presentere dette materialet, når det heller ikke ut. Undheim påpeker at journalisters profesjonelle kodeks forsøker å se en sak fra den svakeste partens parti. Han tolker dataene galt. Grunnobservasjonen av journalistister er likevel riktig og i denne har de et problem. Sentrum periferi er en av de to norske hovedaksene, der utkant tradisjonelt har betydd svakhet. For journalister vil det oftest være naturlig å se på en sak «nedenfra» og bøndene står i norsk tradisjon mot «makten i Oslo». Riktignok står de her i konflikt med en potensielt enda svakere gruppe, verdens fattige. Journalistikk er imidlertid som politikk i sin natur lokal. En drept norsk politimann = noen titusener afrikanere, målt i spaltemeter. Hvilke virkninger en WTOavtale vil få Elfenbenskysten, er et teoretisk regnestykke. Hvilken effekt det vil få på Hølonda og i Gyland er håndfast. Mer spekulativt, men også mer bekymringsfullt handler om politisk slagside. En god slump undersøkelser ned gjennom årene har vist at norske journalister ligger politisk til venstre for sentrum. Knapt noen har klart å påvise at dette er et problem, selv om jamringen har pågått siden Nixon følte seg forfulgt og norske Libertas satt oppe og fant venstrevri i Totto Osvold og Else Michelets fredagskveld-show på radio. Problemet det potensielle problemet oppstår når vi får makthavere fra venstresiden, som bruker venstresidens maktspråk. Det kan tenkes at journalistene ikke klarer å føre effektiv maktkritikk. Det er nok av norske journalister som kan en del sosialistisk teori Det er langt færre som kan sortere Hayek fra Smith. Alt til høyre for Venstre blir en grøt, som man for godt mon kaller nyliberalisme. Afrikansk menneskeverd Undheim har liten grunn til å klage. Hans virkelighetsbeskrivelse har dominert norsk mediedebatt om WTO. Bondelagets WTOmann ble landbruksminister. Men to problemer gjenstår. Det ene er, som sagt, at politikerne ikke har latt seg overbevise. De bare later som. Det har heller ikke nordmenn flest. En undersøkelse offentliggjort i begynnelsen av november viste at 62 prosent av befolkningen mener Norge bør bidra til en mer rettferdig verdenshandel, mens bare 12 prosent svarte at det riktige ville være å «øke bistanden». «Rettferdig handel» er et mangetydig begrep, men det er sannsynligvis rimelig å tolke det som en støtte til åpning for mer landbruksimport. Men andre og sterkere krefter vil bestemme hvordan det går i WTO. November 1999 kan ha vært et historisk vendepunkt. Etter en ganske lang periode med globalisering manifestert kraftige kritikk seg i Seattle. Siden er tegnene blitt mange: Motstanden mot EU-grunnlov, motstand mot fri flyt av arbeidskraft fra Øst-Europa, motstanden mot tyrkisk EU-medlemskap, motstand i Latin-Amerika mot en handelstraktat, og motstanden i Europa og USA mot fri flyt av tekstiler fra Kina gir signaler om at mange synes utviklingen går for fort. De venter at politikerne tråkker på bremsen. Det kan være slutten på en lang epoke med rask globalisering. På den ene siden har dette ført til at opp mot en halv milliard mennesker er løftet opp av lutfattigdom. Det kan måles i penger, men

10 samtiden vel så mye gjennom fall i barnedødelighet og mindre barnearbeid. De fleste av disse menneskene bor i Asia. For Afrika har perioden gitt få fremskritt. Aids, krig og vanstyre har stengt kontinentet ute fra globaliseringens goder. Intensjonen med Doha-runden var å dele globaliseringens gevinster på flere. Ved inngangen til 2006 står prosjektet og vipper. Det er en reell sjanse for et sammenbrudd. WTO-kritikerne frykter en avtale der svake land blir fratatt muligheten til å føre en nasjonal fordelingspolitikk og at de multinasjonale selskapene stikker av med profitten. WTO-vennene frykter at vi uten et verdensomfattende regelverk kan få et spindelvev av bilaterale handelsavtaler, formet med den sterkeste rett. Fattige land, uten noe å tilby, vil ha lite å vinne på en slik situasjon. Godtar man beregningene fra OECD og Verdensbanken vil en ny WTO-avtale løfte titall eller hundretall millioner mennesker opp fra et liv i ekstrem fattigdom. Det står i så fall om svært mange menneskeliv. Norske bønder deler ikke en slik oppfatning, og det skulle bare mangle. Står du i ferd med å miste gård og grunn, tar du argumenter der du kan finne dem. Mange norske politikere har på sin side foretatt den politisk-moralske kalkulasjonen, og kommet til at de vil godta en hårdhendt restrukturering av norsk landbruk, fordi det vil redde mange menneskeliv. De vil bare ikke si det høyt. Tilbake står mediene. Pressen hevder at den har en samfunnsrolle som blant annet innebærer at den skal beskytte de svake mot maktmisbruk. I denne saken har mediene havnet på gal side, sier Undheim. Det er en presis analyse. Å spørre de fattige Norske medieorganisasjoner er små. Det finnes i høyden en håndfull reportere som har dekket WTO over tid, og kan trenge gjennom teknikalitetene og de politiske røykteppene. Alle vi andre har gått til de nære og vante kildene i politikk og næringsorganisasjoner. Vi har styrt unna kilder, lokalt og i andre verdenshjørner, som ville tegnet et annet bilde.vi har latt Bjarne Undheim fortelle hva som gagner verdens fattige, i stedet for å spørre de fattiges egne politiske ledere. Vi har latt norske politikerne fortelle forskjellige historier, on og off record. Rett før jul holdt WTO toppmøte i Hongkong. Det ga ikke noe sammenbrudd, men heller ikke noe gjennombrudd. De rike landene lovet å avvikle eksportsubsidier på landbruksprodukter innen 2013, og det ble gitt løfter om støtte til noen av verdens fattigste land. Men løftene er vage og WTO-sjef Pascal Lamy mener 40 prosent av arbeidet gjenstår til et nytt toppmøte i april. Det er de vanskeligste problemene som gjenstår. G20-land som India og Brasil nekter stadig å åpne sine markeder for vestlige varer og tjenester, før verdens rike kutter mer i landbrukstoll og eksportsubsidier. Sjansen er stadig stor for at «utviklingsrunden» bryter sammen i løpet av våren kan bli året bøndene jubler, politikerne beklager, Afrika fortviler og norske medier bringer gladmeldinger om at status quo, tomatproduksjonen på Jæren og harmonien i Stoltenberg-regjeringen er reddet. I bunn og grunn er det ganske trist.

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Disposisjon Globaliseringsmotstandere? Bakteppe Zapatistene i Mexico Økte sosiale motsetninger i vestlige land

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Innsats, oppmerksomhet og omdømme. Midtnorsk havbrukslag 5.februar 2009

Innsats, oppmerksomhet og omdømme. Midtnorsk havbrukslag 5.februar 2009 Innsats, oppmerksomhet og omdømme Midtnorsk havbrukslag 5.februar 2009 Gjør det rette og fortell det! Dette er mitt selskaps visjon! Det er ikke hva du sier, men hva du gjør som teller. Har du først gjort

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

1. Dette sitter du igjen med etter et komplett program hos Talk

1. Dette sitter du igjen med etter et komplett program hos Talk 1. Dette sitter du igjen med etter et komplett program hos Talk Etterpå Ferdighetene du kom for å lære En metode for å målstyre all kommunikasjon Kjennskap til de fem faktorene som bør være på plass for

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell En dårlig handel 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Korrupsjonsproblemet. Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as. Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06

Korrupsjonsproblemet. Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as. Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06 Korrupsjonsproblemet Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06 Kort om meg Sigve Soldal Bjorstad Partner og spesialrådgiver i Geelmuyden.Kiese Leder markedsgruppen

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen Ubehag Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Du kan ikke overlate kjærligheten til følelsene Psykolog Frode Thuen Innhold 1. Håpet Om hvorfor du ikke kommer

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Oversikt Handelspolitikken i endring Hvor viktig er handelspolitikken? Verdikjeder og handelspolitikk:

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer