MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 1/11 11/34 GODKJENNELSE AV PROTOKOLL - FORMANNSKAPET

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Rett etter FUP kl MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/11 11/34 GODKJENNELSE AV PROTOKOLL - FORMANNSKAPET 2/11 07/796 HØRINGSUTTALELSE - PLANFORSLAG, REGIONAL PLAN FOR RONDANE - SØLNKLETTEN. 3/11 04/1354 SØKNAD OM SLETTING AV LÅN I KRAFTFONDET FRA LANGPOTETA. 4/11 10/1054 INTERKOMMUNAL LEGEVAKT 5/11 10/954 EVALUERING AV SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER 6/11 11/7 KOMMUNALT SELVSTYRE - TEORI ELLER PRAKSIS? - DEBATTHEFTET TIL STRATEGIKONFERANSEN 2011 Alvdal, den Olov Grøtting /s/ ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP V AP Krf tirsdag kl Kommunestyresalen tirsdag kl Kammerset onsdag kl Kommunestyresalen onsdag kl Kammerset

3 Sak 1/11 Møtebok for Formannskapet Sak 1/11 GODKJENNELSE AV PROTOKOLL - FORMANNSKAPET Arkiv: SRU Møtebok Arkivsaksnr.: 11/ Saksbehandler: Bjørg Normann Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/11 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Saksopplysninger: Saksvurdering: Innstilling: Protokoll fra møte den og godkjennes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 25

4 Sak 2/11 Møtebok for Formannskapet Sak 2/11 HØRINGSUTTALELSE - PLANFORSLAG, REGIONAL PLAN FOR RONDANE - SØLNKLETTEN. Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 73/08 Kommunestyret /08 Kommunestyret /11 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Regional plan for Rondane Sølnkletten. Planbeskrivelse Delrapport Sølnkletten Plankart Temakart kulturminner Temakart sommer Temakart vinter Andre dokumenter i saken: REGIONAL PLAN FOR RONDANE-SØLNKLETTEN - HØRING AV PLANFORSLAG Melding om vedtak sendes til Hedmark Fylkeskommune Fylkeshuset 2325 HAMAR Oppland fylkeskommune FRU Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Saksopplysninger: Regional plan for Rondane Sølnkletten er en plan etter plan- og bygningslovens bestemmelser (om regional plan i kap. 8 i PBL). Planen er retningsgivende uten bindende arealplankart og juridiske bestemmelser, se planens virkning s. 13 i hoveddokumentet. Planen gir forslag til mål, retningslinjer og tiltak for videre forvaltning av området. Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Handlingsprogrammet skal rulleres årlig. Planen kan vedtas av regional planmyndighet dersom det ikke er vesentlige innvendinger til planen jf. PBL 8-4. Dersom den ikke behandles av fylkestingene som regional planmyndighet vil planen bli behandlet i miljøverndepartementet. Regional plan for Rondane Sølnkletten er utarbeidet i fellesskap av fylkeskommunene i Oppland og Hedmark. Planområdet avgrenses i vest av E6 i Gudbrandsdalen, i sør av Rv 25 Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 25

5 Sak 2/36 mellom Hamar og Elverum, i øst av Rv 3 i Østerdalen og i nord av Fv 29 mellom Hjerkinn og Alvdal. Planarbeidet har sin bakgrunn i St.melding nr. 21 ( ) og en påfølgende konkret bestilling fra Miljøverndepartementet fra april 2007 mht. utarbeiding av regionale planer for de nasjonale villreinområdene i Norge. Intensjonene med planen er at den skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en langsiktig og helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. På grunn av de to delområdenes ulike forutsetninger, er planarbeidet for Rondane Sølnkletten gjennomført som to delprosesser, hvor resultatet til slutt er sammenstilt til en felles plan. Regional plan for Rondane Sølnkletten består derfor av følgende dokumenter: Planbeskrivelse med handlingsprogram 1. Planbeskrivelse - felles hoveddokument med mål, retningslinjer og handlingsprogram for Rondane og Sølnkletten 2. Delrapport Rondane: ØF-rapport 7/2010. Konsekvensvurderinger av scenarier framkommet i prosessen med ny regional plan for Rondane Sølnkletten, del Rondane, utarbeidet av Østlandsforskning v/birgitta Ericsson og Hans Olav Bråtå 3. Planbeskrivelse delrapport Sølnkletten. Kunnskapsgrunnlag (status og utfordringer), løsninger og konsekvenser. Illustrasjonskart og plankart med mål og retningslinjer for bruk og forvaltning 4. Felles illustrasjonskart for hele planområdet 5. Felles plankart for Rondane Sølnkletten 6. Særskilt plankart for Sølnkletten med fokusområder Temakart (del av kunnskapsgrunnlaget) 7. Temakart ferdsel sommer og temakart ferdsel vinter for Sølnkletten 8. Temakart kulturminner i Sølnkletten 9. Temakart veger stengt med bom og vinterstengte veger (Rondane) Delområde Sølnkletten generelt Alvdal kommune inngår som en av fire kommuner som er berørt av planarbeidet i delområde Sølnkletten. Arbeidet har vært organisert med ei politisk styringsgruppe og ei administrativ prosjektgruppe der alle kommunene har vært representert. Organisering fremgår av s. 12 i hoveddokumentet. Alvdal kommunes representanter: Styringsgruppe v/ole Nyhus, kommunestyrerepresentant Prosjektgruppe v/per Arne Aaen, tidligere enhetsleder landbruk, nå organisasjonsleder/konst. rådmann) Side 5 av 25

6 Sak 2/36 Arbeidet med planen lokalt startet formelt opp med første møte i prosjektgruppa 17. desember 2008, og første møte i styringsgruppa 13. februar Planforslag ble lagt ut til høring i midten av november 2010, med høringsfrist 1.februar Planbeskrivelse felles hoveddokument Rondane Sølnkletten: Forslag til mål, retningslinjer og handlingsprogram fremgår av s i hoveddokumentet. Retningslinjene må ses i sammenheng med soneinndeling på plankart og illustrasjonskart. I dokumentet inngår også en oppsummering av de vurderinger som er gjort i delrapport Sølnkletten, s Illustrasjonskart og plankart: Planområdet er delt inn i ulike soner med ulike retningslinjer for framtidig bruk og utvikling. For Sølnklettens del er det følgende soner; Sone 1 Nasjonalt villreinområde Sone 2 Buffersone Sone 4 Utviklingssone i dalførene Hovedparten av fjellområdet ligger i sone 1, mens dalfører med hovedvegnett, bosetting, gardsdrift og ny næringsetablering ligger i sone 4. Områdene Haustdalen i Alvdal og området sør for Gråsjøen i Stor-Elvdal har fått betegnelsen buffersoner. Tettstedsnære områder ligger som hvite områder på kartet. I sistnevnte områder er det ikke gitt særskilte retningslinjer i regional plan. For Alvdal gjelder dette tilnærmet området som dekkes av kommunedelplanen Alvdal tettsted. Planbeskrivelse delrapport Sølnkletten: Kunnskapgrunnlaget for delområde Sølnkletten fremgår av planbeskrivelse delrapport Sølnkletten, i tillegg til informasjon gitt i de tre temakartene; temakart ferdsel vinter, temakart ferdsel sommer og temakart kulturminner. Faktakunnskap på ulike deltema s Oppsummering av status og utfordringer fremgår av s Vurderinger s Planens samlede virkning for miljø og samfunn s Viktige begreper s. 102 I kap. 5 skisseres planens samlede virkning for miljø og samfunn. Planens kanskje viktigste resultat er kanskje at man tvinges til å forvalte et område som helhet, på tvers av kommunegrenser og rettighetshavergrenser. Økt samarbeid mellom de ulike aktører i området vil være viktig. I tillegg til vedlagte dokumenter ligger flere Delrapport Rondane, Felles plankart for Rondane Sølnkletten tilgjengelig på med link fra Alvdal kommunes hjememside. Saksvurdering: Mål: Planen skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder jf. oppstartbrev fra MD av Side 6 av 25

7 Sak 2/36 Bestillingen fra MD er videreført i hovedmålet for planen, mens man i delmålene har forsøkt å konkretisere viktige mål for delområde Sølnkletten knyttet til landbruk, utmarks og annen næring, friluftsliv, natur- og kulturverdier m.m. Planen legger for Sølnklettens del særskilt vekt på å synliggjøre og ta vare på områdets verdier som seterområde med aktiv seterdrift og verdifull bygningsmasse. Muligheter for videreføring av områdets tradisjoner med seterturisme og utmarksnæring er tillagt vekt. Soneinndeling og retningslinjer: I hovedtrekk er soneinndelingen i tråd med vedtatt kommuneplan i Alvdal. Planen tar også opp i seg de muligheter og ønsker som er knyttet til framtidig utvikling av Baugsberget. I forhold til området som er tatt ut av planen, mener rådmannen det i tillegg til allerede foreslåtte område, må dette utvides til også å gjelde hele arealet som omfattes av kommunedelplanen Alvdal tettsted. Sone 1 Store deler av Sølnkletten inngår i sone 1 nasjonalt villreinområde. Dette er områder som gjennom retningslinjene tilrås gitt betegnelsen LNF-områder med hensynssone naturmiljø. Avgrensingen av sone 1 er i hovedsak i tråd med kommunenes egne prioriteringer i kommuneplanens arealdel. For Alvdals del er de samme områdene (i hovedtrekk) gitt betegnelsen LNF-N-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder med særskilte naturverdier). Se utdrag fra kommuneplanens arealdel nedenfor. Sone 1 er utvidet noe i nord øst for Kvitvola. Sonen er først og fremst en grense mot ny utbygging og tyngre tekniske inngrep. Utdrag kommuneplanens arealdel Alvdal Side 7 av 25

8 Sak 2/36 Utdrag regional plan I sone 1 gis det muligheter for videreutvikling av tilleggsnæringer i landbruket og for videre utvikling av Breisjøseter turisthytte (felles retningslinjer sone 1 s. 39, og særskilte retningslinjer sone Sølnkletten s. 46). Dette er viktig for utvikling av bygdene rundt med tanke på næringsutvikling innenfor spesielt reiseliv og turisme. Utfordringen med denne type virksomhet bør ses på som annerledes enn det som trolig er en mer utfordrende situasjon innen deler av Rondane. Det er viktig at bygging av landbruksveier fortsatt skal behandles etter forskrift om landbruksveier med de bestemmelser som gjelder her, slik at landbruksnæringens interesser ivaretas. Det må ikke legges begrensinger på bygging av slike veier utover det som forskriften om landbruksveier selv setter. En eventuell begrensing av ferdselen kan gjøres med krav om stenging for annen ferdsel enn i næringsøyemed. Sone 2 Deler av Haustdalen er lagt inn i sone 2 buffersone. Dette er områder som ikke er like viktige for villrein i dag som før (noe som også fremgår av temakart for villrein), men der økt utbygging innenfor sonen kan påvirke sentrale og spesielt viktige villreinområder negativt. Dette er områder der planen ikke legger til rette for ny utbygging av fritidsbebyggelse, men der eksisterende bebyggelse kan utvikle seg innenfor fastsatte rammer. I denne delen av planområdet er det i planprosessen lagt særskilt vekt på de utfordringer som knyttes til ferdsel på aksen Haustdalen Grimsbu. Spesielt økt ferdsel vinterstid vil kunne medføre at de nordlige deler av villreinområdet vil kunne gå ut av bruk som villreinområde. Økende Side 8 av 25

9 Sak 2/36 brøyting av veger inn i området kan medvirke til at trafikk flyttes lenger inn mot mer sårbare områder for villrein. Ved ny utbygging vil presset på brøyting av veger kunne øke enda mer. Det er også lagt vekt på de generelle retningslinjene gitt i planen som ønsker å prioritere nye fritidsbebyggelse nærmest mulig tettsted og grender med en viss infrastruktur, for at ny utbygging skal gi størst mulig ringvirkninger for lokalsamfunnet. For Alvdal samsvarer dette med de vurderinger og det som ble resultat i ved behandling av gjeldende kommuneplan, tekstdelen og arealdelen. For Haustdalen er det gitt særskilte retningslinjer i planen som skal bidra til styrking av beitebruk og seterdrift, samt utvikling av småskala turisme og utmarksnæring. Man ser det som viktigere å prioritere næring og friluftsliv generelt innenfor sonen framfor tilrettelegging for ny fritidsbebyggelse. Tilrettelegging for friluftsliv og aktiviteter innenfor sonen prioriteres for å begrense ferdsel inn i sone. 1. Dette gjelder særlig vinterstid. Sone 4 Utviklingssone i dalførene Sone 4 er områder som ligger innenfor leveområde for villrein. Planen gir ingen særskilte retningslinjer for områdenes arealstatus i kommuneplan. Dette avklares gjennom kommunale planer. Temakart for villrein skal imidlertid tas med i vurderingen av tiltak og for behovet for avbøtende tiltak. Hvite områder Dette er områder som i det vesentligste ligger utenfor leveområde for villrein. Baugsberget ligger innenfor leveområde for villrein, men planen foreslår at lokalsamfunnsutvikling prioriteres framfor villreinhensyn i dette området. Rådmannen foreslår at grensen justeres slik at området utvides og blir sammenfallende med grense for kommunedelplanen Alvdal tettsted som er under utarbeidelse. Dette gjelder mot vest i Plasslia. Dette er også påpekt i avsnitt 3 i denne saksvurderingen. Felles for sonene: Retningslinjen om seter- og utmarksbebyggelse. I sone 2, 3 og 4 bør fradeling kunne vurderes som ledd i strukturrasjonalisering som et viktig virkemiddel og mulig løsning i saker for å styrke landbruksnæringen. Retningslinjene for øvre grense på utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i de ulike sonene er positiv. De oppfattes å være i tråd med de vurderinger Alvdal kommune har gjort i sin nylige gjennomgang av sin kommuneplan samt at det gir forutsigbarhet for eiere, forvaltningen samt oppfattelse av likebehandlingen på tvers av kommunegrenser. Handlingsprogram Handlingsprogrammet er del inn i: Prioriterte tiltak for begge områder Prioriterte tiltak særskilt for Rondane Prioriterte tiltak særskilt for Sølnkletten Andre tiltak For begge områder er særlig tiltak knyttet til kunnskap, informasjon og tilrettelegging fremhevet som viktig. Økt kunnskap om ferdsel generelt og villreinens bruk av området kan også gi grunnlag for nye vurderinger av planområdet ved revidering av plan på et senere tidspunkt. Side 9 av 25

10 Sak 2/36 For Sølnklettens del er det spesielt fremhevet ønske om en oppfølgende skilt-, sti og løypeplan der de ulike aktørene i området (grunneiere, rettighetshavere, kommunen, turforeninger, reiseliv m.m.) drøfter videre tilrettelegging og styring av ferdsel i fellesskap. Synliggjøring og prioritering av områdets verdi som seterområde med interessant kulturhistorie og verdifull bygningsmasse er viktig. Dette kan igjen danne grunnlag for at området kan bli prioritert i forhold til ulike støtteordninger for ivaretakelse og utvikling av kulturlandskap, bygninger mv. Framtidig forvaltning Det viktig at det ikke etableres organer og systemer som byråkratiser forvaltningen utover det som er virkeligheten i dag. I forhold til handlingsplan bør det dynamiske arbeidet med oppfølging og rullering forenkles slik at fylkeskommunen selv tar ansvaret for dette, men at kommunene, rettighetshavere etc blir tatt med på råd og hørt på en ryddig og effektiv måte for å sikre medbestemmelse. Andre forhold. Rådmannen mener foreslåtte grenser for ulike soner, samt retningslinjer tilhørende ser fornuftig ut. De kommentarer og momenter som blir påpekt i saksvurderingen her bør likevel tas inn som en del av endelig plan. Dersom det etter høringsrunden blir gjort vesentlig endring på dette må planen vurderes på nytt i plangruppene og sendes på ny høring til kommunene. Innstilling: Kommunestyret i Alvdal stiller seg bak rådmannens saksvurdering som høringsuttalelse for regional plan for Rondane Sølnkletten. Side 10 av 25

11 Sak 3/11 Møtebok for Formannskapet Sak 3/11 SØKNAD OM SLETTING AV LÅN I KRAFTFONDET FRA LANGPOTETA. Arkiv: FOND LANGPOTETA SUS Arkivsaksnr.: 04/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/05 Formannskapet /05 Kommunestyret /11 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret. Vedlegg: Særutskrift fra kommunestyrets behandling av sak 0004/05 Søknad om sletting av lån i næringsfondet, brev mottatt Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM LÅN OG KREDITT - LANGPOTETA SUS SØKNAD OM LÅN OG KREDITT - LANGPOTETA SUS SØKNAD OM UTBETALING AV LÅN LÅN FRA NÆRINGSFOND SVAR - SØKNAD OM SLETTING AV LÅN I NÆRINGSFONDET Melding om vedtak sendes til Langpoteta as, Landbrukets Hus, 2500 TYNSET. Sparebanken Hedmark Saksopplysninger: Langpoteta as ble i kommunestyrets vedtak 0004/05 den innvilget kr ,- i lån fra kraftfondet til investeringer ved etablering av ny virksomhet. Lånet ble innvilget med følgende betingelser. 2 års rente- og avdragsfrihet, deretter nedbetaling over 3 år med rente 3 mnd Nibor + 2 p.a. Langpoteta as søker nå om å få slettet dette lånet. Dette begrunnes med at situasjonen for chipsproduksjonen er meget usikker da fabrikken der leieproduksjonen har funnet sted ble rammet av brann sommeren 2010 og at det ved dette anlegget ikke kan komme i gang igjen produksjon for inneværende produksjonsår, dvs chipsproduksjon basert på avling fra Langpoteta har arbeidet med å finne alternative løsninger for å få i gang igjen produksjonen ved et annet anlegg, dette har en ikke lykkes med. Søker opplyser muntlig at bedriften ikke har igjen likvide midler til å håndtere dette lånet eller arbeide videre med selskapet dersom forpliktelsene til lånet opprettholdes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 25

12 Sak 3/11 I tillegg til lån fra Alvdal kommunes kraftfond har Tynset kommune innvilget tilsvarende lån med kr ,- fra sitt næringsfond samtidig og med samme betingelser. Langpoteta as har på samme vis og med samme begrunnelse søkt Tynset kommune om sletting av dette lånet. Kommunestyret i Tynset har derfor en tilsvarende sak til behandling. Langpoteta as er et selskap etablert i Brønnøysundregistrene 9. mars 2006 med stiftelsesdato 16. januar samme år. I følge den gangs søknad om støtte med vedlagt forretningsplan består aksjonærene av mandelpotetprodusenter i Alvdal og Tynset. I følge sparebanken Hedmark har Langpoteta as delvis innbetalt avdrag, gjenstående lånesaldo er kr ,-. Kommunestyret har utnevnt formannskapet som fondsstyre. Rådmannen mener likevel søknaden skal behandles i kommunestyret da det er dette organet som har behandlet, og imøtekommet lånesøknaden i sin tid. Saksvurdering: Alvdal kommune har ikke mye erfaring med søknad om ettergivelse/sletting av lån gitt fra tiltaksfond/kraftfond. Rådmannen kan opplyse at et lån ble delvis ettergitt etter søknad i 2008 angående drift og vedlikehold av Tronfjellveien. I denne saken ble et beløp på kr ,- ettergitt, samtidig som resterende beløp på kr ,- ble innvilget som rente- og avdragsfritt lån for en ny periode på 10 år. Alvdal kommune har begrenset tilgang på kapital i sine næringsfond. Kraftfondet blir benyttet aktivt til overordnet utviklingsarbeid samt støtte til næringsliv i ulike sammenhenger. Videreforedling av lokale råvarer fra landbruket er svært ønskelig for å høyne avkastningsevnen lokalt. Å utvikle produkter som gjør at det legges igjen større verdier hos råvareprodusenten er viktig for å styrke primærlandbruket. Dette er også synliggjort i gjeldende handlingsplan for landbruket i Alvdal. Initiativet med videreforedling av mandelpotet er viktig og rådmannen mener det er synd at det nå oppstår vanskeligheter med bakgrunn i problemer i selve produksjonen. Det er i perioden lagt ned et stort arbeid først og fremst i egeninnsats fra medlemmene for å lykkes med dette. Søker signaliserer nå at de ikke ser muligheten for å drive prosjektet videre da de ikke ser å ha lykke i forhold til produksjon, marked og den situasjon at selskapet ikke har likvide midler. Rådmannen mener det er viktig å legge til rette for næringsutvikling gjennom bruk av kommunens tiltaksfond/kraftfond. Økonomisk bidrag fra kommunens næringsfond skal være et virkemiddel som er utløsende for å kunne realisere gode forretningsideer. Samtidig vil rådmannen peke på at denne form for støtte skal forplikte, og at det bør være en betydelig terskel for å slette lån. En ser derimot at lån fra næringsfond ikke nødvendigvis er en god løsning da det ofte ender med en søknad som i dette tilfellet. Da er det mer riktig å bruke tilskudd som virkemiddel. Ut fra en helhetsvurdering mener rådmannen det er riktig å imøtekomme søknaden. Administrasjonen i Tynset kommune har samme oppfatning av saken og innstiller til sitt kommunestyre å imøtekomme søknaden. Side 12 av 25

13 Sak 3/11 Innstilling: Alvdal kommune imøtekommer søknad fra Langpoteta as om å slette gjenstående forpliktelser for lån gitt fra næringsfond i kommunestyrevedtak 0004/05, pålydende kr ,-. Side 13 av 25

14 Sak 4/11 Møtebok for Formannskapet Sak 4/11 INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/11 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Interkommunal legevakt forslag til løsning for kommunene Alvdal, Folldal, Tynset og Tolga - Trinn 1 Forslag til avtale interkommunal legevakt Andre dokumenter i saken: INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Melding om vedtak sendes til Folldal kommune v / ordfører Eva Tørhaug Tynset kommune v / ordfører Bervend salbu Tolga kommune v / ordfører Erling Aas Eng Saksopplysninger: Med bakgrunn i formannskapets diskusjon vedr felles legevakt for kommunene Alvdal, Tynset, Folldal og Tolga, sendte ordfører Olov Grøtting brev til Tynset kommune v / rådmann Jon Ola Kroken, der det ble bedt om at en felles ordning for legevakt mellom 4 nevnte kommuner kunne komme i gang i begynnelsen av Alvdal kommune v/ ordfører mottok svar på denne henvendelsen fra Tynset v/ rådmannen, datert I dette svarbrevet anmodes 4 nevnte kommuner om å gå inn i en felles legevaktordning fra Fra Tynset kommune foreslås det at denne basen for felles legevakt lokaliseres til Tjønnmosenteret på Tynset. I forslaget til avtale, tar Tynset på seg ansvaret for å administrere det sammenslåtte vaktdistriktet. Hva gjelder kostnadsutviklingen ved felles legevakt, forutsettes det at dette ikke medfører kostnadsøkning for kommunene. På den ene siden oppnås det besparelser da kostnader til legevakt fordeles på flere leger. På en annen side vil det påløpe noe økte kostnader til reisegodtgjørelse, samt administrasjonsutgifter og husleie til Tynset kommune. Dette betyr at det i den forslåtte ordningen ikke legges opp til legevakt i tråd med nye statlige utredninger om bemanning av legevakt. Kostnadene knyttet til foreslåtte retningslinjer vil medføre en økning fra 3,6 mill til 7 mill for kommunen, inkl drift av AMK. I Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 25

15 Sak 4/11 henvendelsen konkluderes det med at en kostnadsøkning i denne størrelsesorden ikke er overkommelig for kommunene med dagens økonomiske situasjon. Saksvurdering: En ordning for felles legevakt i regionen har en svært lang historikk. Ulike meninger både blant fagfolkene og politikerne i kommunene har gjort det vanskelig å etablere ordninger som omfatter mange kommuner. Store avstander til et felles legevaktsenter gjør at det er frykt for at tilbudet for brukerne vil bli dårligere, og at ambulanseberedskapen blir svekket. I de siste årene har det imidlertid eksistert en omforent holdning blant kommunene, om at felles legevakt er ønskelig, og at fordelen med redusert vaktbelastning på legene har vært større enn eventuelle ulemper. Siste gang temaet felles legevakt ble politisk behandlet, var i kommunestyresak 18/07. Her ble det gitt anbefalinger gjennom en RO rapport (ressurssenter for omstilling i kommunene). I denne saken ga kommunestyret sin tilslutning til at alternative løsninger for blant annet legevakt skulle utredes gjennom RO. Den gang var det et ønske om at en felles legevakt skulle lokaliseres til Fjellergionen helsepark. Dette var imidlertid en etablering det ikke ble noe av. I stedet forsatte man utredningen omkring en lokalisering av felles legevakt til Sykehuset Innlandet (SI), Tynset. Går man lengre tilbake i tid, til k-styresak 60/03, finner man allerede der at kommunestyret vedtar å gå for en modell for legevakt lokalisert til Tynset Sjukehus. Gjennom arbeidet med en lokalisering av legevakten til SI, Tynset, har det blitt arbeidet for en løsning i tråd med forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt. Dette forslaget legger imidlertid til grunn forutsetninger som verken befolkningsmessig eller økonomisk er tilpasset kommunene i regionen. Det kan med enkle ord sies at det legges opp til en ordning som kommunene ikke har fått tilført midler til å gjennomføre. I brevet fra Tynset v/ rådmannen, datert , konkluderes det med at det ikke vil være riktig verken å utrede ferdig eller iverksette en bemannet legevakt, lokalisert til SI Tynset i samsvar med politiske vedtak i kommunene, før en har klargjort hvordan midler som går inn i dagens totale ordning kan frigjøres og at det er større klarhet i når Helse og omsorgsdepartementet vil ta stilling til forslagene fra Helsedirketoratet. Det viktigste der vil være finansiering av en ny legevaktsordning. Rådmannen er enig i at det må gjøres avklaringer knyttet til midlene i dagens ordning, og hvordan disse kan brukes / omdisponeres. Derimot oppfattes det som lite offensivt at man skal sitte på gjerdet å vente på nye statlige overføringer som kompenserer for økte kostnader ved en legevakt lokalisert til SI Tynset, og i tråd med forslaget til nasjonal handlingsplan for legevakt. Hvis kommunene nå vedtar oppstart av felles legevakt lokalisert til Tjønnmosenteret, bør det parallelt, og i fortsettelsen, arbeides for å etablere en felles legevakt lokalisert til SI Tynset, der det tas utgangspunkt i de ressurser kommunene faktisk har til rådighet. Med bakgrunn i at det pr dags dato ikke har lyktes med å utarbeide et felles legevaktsamarbeid lokalisert til SI Tynset, vurderer rådmannen det som riktig å komme i gang med en samarbeidsløsning lokalisert på Tjønnmosenteret. For Alvdal sitt vedkommende, haster det med å få på plass et legevaktsamarbeid da dagens vaktbelastning oppfattes som svært utilfredsstillende blant legene. Avtalen mellom KS og legeforeningen om fritak fra pasientrettet kurativt arbeid i etterkant av vakt, er også en medvirkende faktor som påskynder Side 15 av 25

16 Sak 4/11 behovet for å redusere vaktbelastningen på legene den gang denne avtalen vil medføre redusert kapasitet på legekontoret. Mindre vaktbelastning reduserer konsekvensene av denne avtalen. Alvdal og Folldal kommuner har i dag en samarbeidsavtale om felles legevakt fram til og med Denne avtalen opphører imidlertid ved oppstart av eventuell interkommunal vaktordning. Hvorvidt Alvdal kommune kan tiltre en felles legevakt lokalisert til Tjønnmosenteret er derfor uproblematisk sett i forhold til eksisterende avtale med Folldal Før eventuelt oppstart av felles legevakt gjenstår det en del detaljer rundt ordningen. Dette er detaljer som bør kunne løses administrativt, med bakgrunn i et politisk vedtak om felles legevakt lokalisert til Tjønnmosenteret. Et politisk vedtak bør imidlertid sikre at kostnader knyttet til vaktbelastning for de enkelte kommunene fordeles i henhold til innbyggertall. Innstilling: 1. Alvdal kommune samtykker i deltakelse i felles interkommunal legevakt for kommunen Folldal, Tynset, Tolga og Alvdal, lokalisert til Tjønnmosenteret på Tynset. 2. Samarbeides forutsettes oppstartet innen februar For Alvdal kommune, forutsettes samarbeidet gjennomført innenfor de økonomiske rammer som pr dags dato brukes til legevakt. 4. Arbeidet med etablering av felles legevakt lokalisert til SI Tynset videreføres, i tråd med dagens økonomiske forutsetninger for kommunene. 5. Vaktbelastningen mellom kommunene som deltar i felles legevakt, fordeles etter kommunenes innbyggertall. Side 16 av 25

17 Sak 5/11 Møtebok for Formannskapet Sak 5/11 EVALUERING AV SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER Arkiv: 480 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Aud Havn Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 103/10 Formannskapet /10 Partsammensatt utvalg /11 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Gjeldende seniorpolitiske retningslinjer Andre dokumenter i saken: EVALUERING AV SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 32/07 i møte den retningslinjer for seniorpolitikk i Alvdal kommune, se vedlegg. Retningslinjene ble iverksatt og skulle evalueres etter to år. Ei arbeidsgruppe oppnevnt av rådmannen har utarbeidet forslag til reviderte retningslinjer. Som grunnlag for revisjonen, ble det sendt et spørreskjema til alle ansatte fra fylte 58 år, dvs. de som per i dag er i målgruppa for tiltakene. Enhetslederne har også hatt anledning til å komme med innspill. I tillegg har saken vært oppe som tema i enhetsledermøtet. Arbeidsgruppa var spesielt interessert i tilbakemeldinger på positive og negative erfaringer med ordningen, samt om den har hatt noe innvirkning på sykefraværet. 68% av ansatte i målgruppen svarte på undersøkelsen. Det er jevnt over stor grad av tilfredshet med ordningen og ca 75% av de som svarte, ønsker videreføring uten endringer. Flere påpeker at det oppleves vanskelig å ta ut fridagene fordi de føler at belastningen blir større på de som er igjen på jobb. Flere peker også på betydningen av å ha mulighet for litt ekstra fri når man føler seg sliten. Det er et fåtall som sier at ordningen har hatt betydning for sykefraværet. Sykefraværet i organisasjonen samlet sett har ikke økt i perioden. Det er også mange som peker på at tilrettelegging av arbeidsoppgaver er like viktig som ekstra fridager. Det ble også spurt om synspunkter på å fjerne tiltakene fra 58 år og heller gi mer fri fra 60 eller 62 år. Et stort flertall ønsker at ordningen fortsetter uendret. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 25

18 Sak 5/11 Saksvurdering: Det utarbeidede forslaget har vært på høring hos enhetsledere og tillitsvalgte. Innkomne uttalelser slutter seg i all hovedsak til forslag til endringer. Fra enhetsledernivå er det kommet positive tilbakemeldinger på forslaget om å begrense ordningen med ekstra fridager til de som har 60% eller mer i stillingsstørrelse. UNIO melder at det er negative reaksjoner på dette blant medlemmene, og foreslår grensa satt til 40% for å ha tilbudet til flere. UNIO viser også til at arbeidsgiver drar nytte av deltidsansatte ved at de kan stille som vikarer. Øvrige organisasjoner som har uttalt seg, slutter seg til gruppas forslag. Arbeidsgruppa har brukt en del tid på å diskutere nettopp dette punktet. Bakgrunnen for endringsforslaget er hensynet til tjenesten og kontinuitet i arbeidet. Redusert tilstedeværelse kan vanskeliggjøre en effektiv hverdag både for de som tar ut seniorfri og kollegene. Målsetningen med seniorpolitikken er å bidra til at flere står lenger i arbeid og således lar være å ta ut AFP. Derfor kan det være urimelig at de som har gradert AFP samtidig skal nyte godt av kommunens egen ordning med ekstra fridager. Det framlagte forslaget innebærer at kommunen, med unntak av begrensningene i stillingsstørrelse, opprettholder dagens ordning. Denne er på enkelte punkt noe bedre enn tilsvarende ordninger i nabokommunene, der muligheten for ekstra fri i de fleste kommunene, først trer i kraft etter fylte 60 år. Gruppa foreslår likevel å videreføre 58 års-grensa da dette oppleves svært positivt blant de ansatte. Omdømmemessig er nok seniorpolitikken et godt virkemiddel da mange har kommentert nettopp det i svarene sine. De økonomiske kostnadene med eller uten seniortiltak er noe vanskelig å beregne. To år er også kort tid til å kunne si noe om effekten av dem, både hva gjelder å stå lenger i jobb og sykefraværet. De som tar ut AFP i alderen år gjennom KLP koster Alvdal kommune i alt ca kr i år. Med utgangspunkt i det framlagte forslaget vil det være i underkant av 30 ansatte som kan ta ut ekstra fridager i Henimot halvparten av disse arbeider i stillinger der det leies inn vikar. De øvrige må i stor grad selv tilpasse arbeidshverdagen slik at det går an å ta ut fri. Grovt regnet koster seniortiltakene kommunen ca. kr i innleie av vikar dersom man tar utgangspunkt i samme lønnsnivå for vikaren som for den som har fri. I realiteten er vikarutgiftene som regel lavere, da vikaren ofte mangler formell utdanning og dermed er lavere avlønnet. Lønnsutgiftene for de som har fri beløper seg samlet sett til ca. kr De fast ansatte har samme lønn enten de har seniorfri eller er på jobb. Seniortiltakene medfører dermed ikke økte utgifter dersom det ikke leies inn vikar, men tilgjengeligheten og kontinuiteten blir selvfølgelig noe redusert. Det er retten til å ta ut fridager som har hatt størst fokus hos alle parter i evalueringsarbeidet. Gruppa har likevel ryddet noe i retningslinjene der det føles riktig. Bl.a. er alderen for seniorsamtaler hevet til 60 år, og det er foretatt presiseringer hva gjelder til uttak av AFP eller avslutning av arbeidsforhold i kalenderåret. Dette vil gjøre det lettere å håndheve reglene. Samlet sett slutter rådmannen seg til arbeidsgruppas forslag og fremmer det som sitt forslag til vedtak. Innstilling: Alvdal kommunestyre vedtar følgende retningslinjer for seniorpolitiske tiltak i Alvdal kommune med virkning fra.: Side 18 av 25

19 Sak 5/11 Retningslinjer for seniorpolitikk i Alvdal kommune Innledning I tråd med HTA kap 3, punkt er det utarbeidet retningslinjer for seniorpolitikk i Alvdal kommune. Målsetting Alvdal kommune ønsker å legge til rette for at flest mulig kan arbeide til fylte 67 år. I praksis betyr dette at arbeidsgiver ønsker at de ansatte når det er mulig, ikke benytter muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) og/eller uføretrygd. Generelt Forutsetningene for at ansatte skal ønske eller makte å stå i arbeid, er at de opplever et godt og stimulerende arbeidsmiljø med arbeidsoppgaver i samsvar med tilegnet kompetanse, og at helsesituasjonen tillater det. Dette gjelder uavhengig av alder, men for eldre arbeidstakere kan det være spesielle utfordringer. Virksomhetens behov skal hensyntas. Generell tilrettelegging Tilrettelegging for eldre arbeidstakere bør så langt som mulig ivaretas gjennom de generelle ordningene som finnes: medarbeidersamtaler, HMS-system, rutiner for oppfølging av sykmeldte, andre tiltak som er tilgjengelige gjennom IA-avtalen m.m. Spesielle seniortiltak I tillegg til generelle personalpolitiske tiltak skal det legges til rette for spesielle stimuleringstiltak fra det tidspunktet det er naturlig å vurdere pensjonering: Seniorpolitikk tas en gang pr. år opp som tema på enhetsledermøtet.. Det arrangeres regelmessige seminar for ansatte der forberedelser til pensjonsalderen er tema. Når en ansatt fyller 60 år, skal det i etterkant av medarbeidersamtalen settes opp en plan for perioden fram til pensjonering, der det skal framgå hva som er nødvendig tilrettelegging i forhold til helse/alder. Arbeidstaker og arbeidsgiver kan kreve slik samtale etter fylte 55 år. Følgende ordning gjelder for ansatte med et fast tilsettingsforhold på 60% eller mer: Deltidsansatte (60% eller mer) får beregnet antall fridager i forhold til stillingsstørrelsen. Fridagene kan tas samlet eller enkeltvis. Hensynet til tjenesten skal vektlegges. Fra det året man fyller 58 år gis fem ekstra fridager i kalenderåret Fra det året man fyller 61 år gis ytterligere fem ekstra fridager slik at man samlet har ti ekstra fridager i kalenderåret Fra det året man fyller 62 år gis ytterligere fem ekstra fridager slik at man samlet har femten ekstra fridager i kalenderåret Side 19 av 25

20 Sak 5/11 Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker finner det mer hensiktsmessig, kan det gjøres individuelle avtaler om at fridagene omregnes og benyttes til redusert daglig arbeidstid. Det gis ingen ekstra fridager dersom den ansatte tar ut gradert AFP. De ekstra fridagene kan ikke benyttes til annet inntektsgivende arbeid i Alvdal kommune. Dersom den ansatte tar ut delvis AFP før 1. juli, halveres antall fridager dette kalenderåret. Uttak av AFP senere i året medfører ingen reduksjon i antall ekstra fridager dette kalenderåret. For senere år gis ingen ekstra fridager. Retten til å ta ut ekstra fridager faller bort fra det tidspunkt oppsigelsen foreligger. De som har avtale om daglig/ukentlig redusert arbeidstid, beholder denne også i oppsigelsestiden. Behandling i Formannskapet : Forslag fra Jonny Hagen, Alvdal Arbeiderparti; Saken utsettes. Det ble først votert over endringsforslaget. Forslaget fra Hagen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Saken utsettes. Side 20 av 25

21 Sak 6/11 Møtebok for Formannskapet Sak 6/11 KOMMUNALT SELVSTYRE - TEORI ELLER PRAKSIS? - DEBATTHEFTET TIL STRATEGIKONFERANSEN 2011 Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 11/7-001 Saksbehandler: Aud Havn Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 6/11 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Kommunalt selvstyre teori eller praksis? Debattheftet 2011 Melding om vedtak sendes til KS Haakon VII gt. 9 Postboks 1378 Vika 0114 Oslo Saksopplysninger: KS arrangerer årlig fylkesvise strategikonferanser. Dette er viktige arenaer for dialog mellom KS og medlemskommunene. Konferansene skal legge til rette for grunnleggende diskusjoner i et lengre og framtidsrettet perspektiv. KS velger årlig særskilte temaer til konferansene. Årets temaer er: 1. Interessepolitikk, hvordan øke kommunens økonomiske handlefrihet, statlige styringsgrep som oppleves problematiske, samhandlingsreformen, økt gjennomføring i grunnopplæringa, klima og transport 2. Arbeidsliv, jevnere fordeling av arbeid og omsorg, IA-arbeidet med mål om redusert fravær og flere med redusert funksjonsevne inn i offentlig sektor. Saksvurdering: Del 1 Interessepolitikk Forventninger i oljefondets tid I debattheftet vises det til at ett prosentpoeng økt rente vil gi over 1 mrd kroner i økte renteutgifter for kommunesektoren. På grunn av lav rente har kommunesektorens investeringer og gjeld vokst betydelig. Staten varsler lavere inntektsvekst for kommunesektoren samtidig som pensjonskostnadene økes og momsføringen endres. Veksten i antall eldre over 80år forventes å komme for fullt i løpet av en ti års periode. KS har foreslått for regjeringa at det nedsettes en kommisjon for å utrede veivalgene for å sikre økonomisk bærekraftig velferd også når veksten i antall eldre slår til for fullt. Forslaget er foreløpig ikke tatt til følge. KS spør: 1. Hva er det viktigste som de folkevalgte, på lokalt og nasjonalt nivå, kan gjøre i 2011 og de nærmeste årene for å øke kommunesektorens økonomiske handlefrihet på lengre sikt? Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 25

22 Sak 6/11 2. Hvordan kan KS bidra til større handlefrihet for kommunesektoren? Svar: Til spørsmål 1, mener rådmannen det i større grad må synliggjøres hvilke forventninger som staten setter til tjenestenivået i kommunene, og hvordan dette henger i sammen med lovverk og kommunens økonomiske rammevillkår. Dette er en stor og omfattende jobb, men det synes som uunngåelig at samsvarene mellom ressurser og krav belyses og debatteres i større grad enn hva som er tilfelle i dag. Å øke kommunenes handlingsrom ved en omfordeling av øremerkede inntekter til frie inntekter, vil sannsynlig gi liten effekt ettersom kommunene allerede i dag er i en situasjon der de aller fleste midlene brukes på lovpålagte oppgaver. Ettersom dette er tunge overordnede prosesser, vil man være avhengig av KS for å arbeide med disse spørsmålene. Statlig styring Regjeringen vil våren 2011 legge fram en stortingsmelding om utviklingen i forholdet mellom stat og kommunesektoren og prinsippene for statlig styring. Kommunene har klart å håndtere et stigende antall oppgaver uten å miste tillit hos innbyggerne og legitimitet som lokalpolitisk myndighet. KS mener likevel det er en økende tendens til at lov og regelverk fremhever kommunens funksjon som redskaper i realisering av statlig politikk. KS mener også at det er økonomi, ledelse/organisering og tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft som er de største utfordringene for å sikre et godt tjenestetilbud og utvikling av gode lokalsamfunn, og at dette ikke løses ved mer statlig detaljstyring. KS spør: 3. Hvilke statlige styringsgrep oppleves i din kommune som de mest problematiske? 4. Hvordan kan kommuner og fylkeskommuner selv sikre og dokumentere kvalitet, slik at det gir mindre legitimitet for statlig detaljstyring? Svar: 3. Spesielt inne skole tydeliggjøres KS syne bekymringer til statlig detaljstyring. Stadige nye reformer er utfordrende og implementer, samtidig som endringer krever tid for å høste erfaringer og justeres. Man ser også en tendens til at stadige mindre endringer fra staten underminerer de overordnede satsningsområdene. Her kan nevnes at kommunene sliter med å opprettholde styrkingen av norsk og mattematikk på småskoletrinnet på bakgrunn av detaljerte krav innen kompetanseheving, mentorordninger, og organisering av spes.ped.tilbud. 4. Stat og fylkesmann utøver i dag kontroll gjennom tilsyn. Det er en betydelig hyppighet av tilsyn, og den synes økende. Tilsynene har imidlertid den svakhet at de all hovedsak fokuserer på dokumentasjon av oppfyllelse av lovverk framfor den faktiske kvaliteten på tjenestene. Ved å redusere mengden tilsyn og i stedet fokusere på blant annet brukerundersøkelser, vil kommunene få en mulighet til å dokumentere sin faktiske kvalitet gjennom hvordan denne oppfattes av brukerne. Samhandlingsreformen samarbeidsavtaler Samhandlingsreformen er i støpeskjeen. Regjeringen ønsker å lovfeste et krav til at kommunene/samarbeidende kommuner og helseforetak skal inngå samarbeidsavtaler. Dette for å ha klare rammer og hindre uklarhet om ansvars- og oppgavemessige forhold. KS mener det er utfordrende for kommunene å kunne opptre som likeverdige parter med helseforetakene og sykehusene da det er ubalanse i ressurser og kompetanse, og også manglende likeverdighet mellom partene i lovverket og en assymmetri i styringslinjene. Bedre og mer integrerte Side 22 av 25

23 Sak 6/11 legetjenester i kommunene er et sentralt område i samhandlingsreformen og en forutsetning for økt kommunalt ansvar og større oppgaver. KS mener det blir viktig å knytte fastlegene tettere styringsmessig til kommunen, samt at det blir stilt funksjons- og kvalitetskrav til fastlegen knyttet til innbyggerne på deres liste. Det blir viktig for kommunene å vurdere hvilke endringer som bør gjennomføres med hensyn til fastlegeordningen ved innføring av samhandlingsreformen. KS spør: 5. Hvordan kan kommunene legge opp arbeidet med å få til samarbeidsavtaler med helseforetakene på lokalt og regionalt nivå slik at det oppnås reell likeverdighet mellom partene? 6. Hva bør KS bistå kommunene med i gjennomføringen av samhandlingsreformen? 7. Hva er det viktigste for kommunene å få på plass i forbindelse med samhandlingsreformen? Svar: 5. Arbeidet med geografiske samarbeidsutvalg bør styrkes som arenaer for diskusjon, der kommunene møter med bred sammensatt kompetanse innen fag og forvaltning. Disse samarbeidsutvalgene eksisterer i dag, men det kan synes som en utfordring at de i tilstrekkelig behandler relevante saker. 6. KS klart viktigste rolle vil være å påse at omfordelingen av ressurser skjer i takt med endring i oppgavefordelingene. Videre må KS være en støttespiller i sikre at kommunene får sikret seg nødvendig kompetanse til å ta nye oppgaver som følge av reformen. 7. Med bakgrunn i allerede eksisterende utfordringer, vil tilstrekkelig kompetanse bade på fag og systemnivå være viktige for kommunene. Økt gjennomføring i grunnopplæringen En tredjedel av elevmassen klarer ikke å fullføre grunnopplæringen, eller er forsinket i sin progresjon. Dette kan gi store individuelle og samfunnsmessige konsekvenser med arbeidsledighet for individet og manglende faglært arbeidskraft for storsamfunnet. Kunnskap fra forskning tilsier at et godt læringsmiljø ser ut til å bidra til reduksjon av sosial ulikhet. KS spør: 8. Hvilke rammebetingelser bør eventuelt endres for å øke gjennomføringen i grunnopplæringa? Svar: Forskning på området viser at tilstrekkelig tidlig innsats er avgjørende for å hindre frafall og etterslep i skoleverket. Innsatsen må starte allerede i barnehagene, og denne bør i størst mulig grad koordineres og bringens videre inn ved oppstart i skolen. Den største utfordringen i dag synes å være ressursbruken til spes.ped.tiltak, og at denne ressursbruken går på bekostning av ordinær undervisning. Dette medfører en vond spiral ettersom ressursene til den generelle tilpassede undervisningen reduseres. I neste omgang medfører dette at større andel av elevene har vansker med å gjennomføre grunnopplæringen. Klima og transport Klimautfordringene må møtes bl.a. gjennom plantiltak og nye investeringer. Alvdal kommune har en nylig vedtatt klima- og energiplan som danner grunnlag for kommunens innsats og prioriteringer i tida framover. Side 23 av 25

24 Sak 6/11 KS spør: 9. Hvilke rammebetingelser må endres for å gjennomføre en samordnet areal- og transportpolitikk? 10. Hva er den største utfordringen for å få gjennomført de klimaplanene som kommunene og fylkeskommunene har vedtatt? Svar 9. Gjennom arbeidet med klimaplan, ser man at det aller vesentligste reduksjonspotensialet ligger på områder som kommunene eller fylkeskommunene ikke har styring over. Her kan nevnes transport. Skal man oppnå en betydelig reduksjon i CO2 utslipp i tråd med nasjonale mål, virker dette svært vanskelig å gjennomføre uten bruk av statlig avgifts- og tilskuddspolitikk. Skal klimatiltak gjennomføres i større målestokk, må tiltakene også i større grad være lønnsomme for den enkelte bruker. Større grad statlig / enhetlig styring av klimapolitikken gjennom planarbeidet, vil rydde opp i ansvarsforholdene som knytter seg til CO2 utslipp fra fly og biltrafikk langs større gjennomfartsveier. 10. Implementering av klimatiltak i kommunene handler i stor grad om holdninger, samt oppbygging av kompetanse. Dette er et stort og omfattende arbeid som det vil ta tid å gjennomføre. Del 2 Arbeidsliv Likere deling av arbeid og omsorg Norge har fortsatt et tydelig kjønnsdelt arbeidsmarked ved at en høy andel menn jobber heltid i privat sektor, mens en høy andel kvinner arbeider deltid i offentlig sektor, særlig innenfor områder der det om få år vil være store arbeidskraftutfordringer. KS sier at kvinneandelen i kommunal sektor samlet sett er 77%, i pleie- og omsorgssektoren er den 88% og i undervisningssektoren 75%. Undersøkelser viser at deltidsansatte kvinner tar ut mer omsorgspermisjoner enn heltidsansatte. Der mor og far har jevnere inntekt og arbeidstid viser undersøkelser at permisjonstid er jevnere fordelt. Dette kan tyde på at en annen deling av foreldrepermisjon også kan føre til en annen fordeling av andre omsorgsoppgaver senere. KS ønsker å være en pådriver for at arbeidsgivere motiverer og oppforder sine ansatte til å dele mer på foreldrepermisjonen. KS spør: 11. Hvordan kan KS fremme likere fordeling av omsorgsoppgaver, slik at belastninger blir likere fordelt mellom arbeidsgivere i kommunal og privat sektor? Rådmannen slutter seg til at omsorgspermisjonene bør fordele seg mer likt mellom kjønnene, men mener for øvrig at det er en privat sak hvordan permisjonen tas ut. Et viktig virkemiddel for å oppnå større kjønnsbalanse, mener rådmannen kan være å rette kampanjer mot utdanningsinstitusjonene der kommunene presenteres som spennende arbeidsplasser. Dette kan KS bistå med. Det samme gjelder tilrettelegging for utdanningstilbud i distriktene innenfor de områdene der behovet i framtida synes å bli størst, slik at det er mulig å gjennomføre en utdanning i voksen alder også der uten å skifte bosted Det er i år bare et mellomoppgjør og den fastsatte potten er i stor grad allerede bundet opp gjennom sentrale avtaler. Likevel mener rådmannen det på sikt er viktig at KS arbeider for lønnsutjevninger mellom offentlig og privat sektor. Flere veier fører til høyere nærvær i kommunesektoren Side 24 av 25

25 Sak 6/11 Sykefraværet i kommunesektoren generelt er på vei nedover, og i Alvdal kommune har fraværet vært blant det laveste i Hedmark. Den nye IA-avtalen gjelder til utgangen av 2013 med videreføring av delmålene fra forrige avtale. Det signaliseres at bruk av virkemidler og sanksjoner for brudd på regelverk skal skjerpes for arbeidsgiver, arbeidstaker og sykmelder. KS mener sanksjonene må være balanserte. KS har vært pådriver for at det åpnes for og settes av midler fra statlige myndigheter til ulike forsøksordninger knyttet til delmålene i avtalen. KS spør: 12. Hvordan kan KS bidra til forsøksordninger knyttet til IA-arbeidet i kommunesektoren? På hvilke områder er det hensiktsmessig å prøve ut forsøk? 13. Hvordan kan KS bistå medlemmene slik at det ansettes flere med redusert funksjonsevne i sektoren? Rådmannen er usikker på om forsøksordninger er vegen å gå når det gjelder personalforvaltning Problemet med utprøving og nye tilbud for ansatte som ikke klarer sin ordinære jobb, ligger ofte i at det ikke er ledige lønnsmidler i budsjettet.. Rådmannen ønsker aller mest stabile forutsigbare ordninger gjennom for eksempel tilskuddsordninger der regelverket over tid forblir uendret. Ofte tar det lang tid å få avklart diagnose og igangsatt behandling, med den følge at sykefraværet trekker ut i tid. Det ville være kjærkomment om det ble åpnet for mulighet for tilretteleggingstilskudd for hel eller delvis aktivisering i en lengre periode enn dagens ordning med tre måneder. Hva gjelder muligheten for å tilsette flere med redusert funksjonsevne, mener rådmannen en veg å gå, kan være et forsterket samarbeid med NAV ved en kombinasjon av arbeid og trygd. Det er helt opplagt at arbeidspresset og forventningene til tjenestene i kommunal sektor i dag er slik at det vanskeliggjør tilsetting av personer med redusert funksjonsevne. For å nå dette delmålet, bør KS arbeide for at det ytes lønnstilskudd over lengre perioder uten at det stilles krav om varig tilsetting. Innstilling: Alvdal formannskap slutter seg til rådmannens kommentarer i saksvurderinga og oversender disse som Alvdal kommunes uttalelse til debattheftet Side 25 av 25