Guvernørrådsmøte. Evaluering av LRF, hva gjør vi i fremtiden? Møtedato: Saksnr: 7. Saksbehandler: HT Sakstype B

Transkript

1 Guvernørrådsmøte Sak: Evaluering av LRF, hva gjør vi i fremtiden? Møtedato: Saksnr: 7. Saksbehandler: HT Sakstype B VEDLEGG: Komiteens rapport med vedlegg VEDTAK: Arbeidsutvalgets forslag til vedtak: SAMMENDRAG (saken gjelder max 10 linjer): GR 2015/2016 nedsatte en komite som har evaluert LRF 2015 og sett på hva som bør gjøres ved en eventuelt ny aksjon i Komiteen anbefaler at det gjennomføres en ny LRF i Dette betyr at det må tas en avgjørelse på RM i 2017 om dette skal gjøres. GR bør før dette sørge for at de anbefalinger som komiteen har kommet med ang LRF vedtekter o.l. bør utredes til GRM i februar 2017 slik at dette kan vedtas på RM 2017 i forbindelse med et eventuelt vedtak om gjennomføring av LRF i SAKSOPPLYSNINGER: ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER:

2 EVALUERING AV LIONS RØDE FJÆR 2015 Utført av komité oppnevnt av Guvernørrådet 2015 / 2016 Komitéen har bestått av: Knut W. Frantzen, LC Oslo/Slemdal Jonny Steindal, LC Heradsbygda (innsamlingsansvarlig LRF 2015) Torbjørn Togstad, LC Oslo/Grefsen (lovkomitéen) Hans O. Reykdal, LC Oslo/Christiania (sekretær, hovedkomitéen LRF 2015) 1

3 EXECUTIVE SUMMARY LIONS RØDE FJÆR 2020 Innledning: En arbeidsgruppe, oppnevnt av Guvernørrådet ved AU, hadde følgende mandat: Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal se på erfaringer og effekter for Lions Norge under beslutning, planlegging og gjennomføring av LRF 2015 med den hensikt å fremskaffe mest mulig erfaringsmateriale i forkant av en diskusjon om en ny LRF, i tillegg til prosjektrapporten. Gruppen avleverer sin rapport til GRAU i august Arbeidsgruppen har bestått av: Knut W. Frantzen, LC Oslo/Slemdal, Jonny Steindal, LC Heradsbygda (innsamlingsansvarlig LRF 2015), Torbjørn Togstad, LC Oslo/Grefsen (Lovkomiteen) og Hans O. Reykdal, LC Oslo/Christiania (sekretær i hovedkomiteen for LRF 2015). Gruppen har avholdt 4 komitémøter og har hatt utstrakt mail-kontakt. Forutsetning: Lions Røde Fjær er antagelig ved siden av Tulipanaksjonen vår mest kjente aktivitet. Undersøkelser viser at LRF er kjent blant en stor del av Norges befolkning. Dette er en situasjon vi derfor må forsøke å opprettholde, og valg av innsamlingsformål er derfor meget viktig. I reglementet for LRF er det et par ting man må ta i betraktning når formålet skal bestemmes: Innsamlingen skal være landsomfattende Formålet skal være humanitært, veldedig eller samfunnsnyttig. Det skal være klart definert og konkret. Hjelpen som gis skal ha varig verdi. Likeledes......gjøres det oppmerksom på at de fleste forslag til forbedringer og opplisting av saker som fungerte bra, baserer seg på at neste LRF blir et Lionsprosjekt, dvs at vi må gjøre hele jobben selv. Samarbeider vi med en annen organisasjon, vil jobb-, kostnads- og ansvarsfordeling bli totalt annerledes. Noen punkter vil være allmenngyldige, men slett ikke alle. 2

4 Ting som fungerte bra: At det var et rent Lionsprosjekt Prosjektleder Nyhetsbrevene Opplæring PR- og Informasjonsmateriell Nettsiden Annonsekampanjen Kampanjeavisen God markedsføring med profilering lokalt Faktakort DA og LRF-kontakter i klubbene Stormøtets presentasjon i Oslo og tilsvarende landet rundt. Meget motiverende Opplæring innen organisasjonen Bøsseinnsamlingen Ambassadører (Varierende fra distrikt til distrikt, men generelt bra.) PR-aktiviteter lokalt, Kjøpesenter, div. lokale aktiviteter Pins + klistremerker (klistremerker synes lite benyttet) Verktøykasse var meget godt mottatt av de klubber som gjorde seg kjent med denne, men det var varierende kunnskap om at denne «kassen» eksisterte Informasjon i Lionsbladet Prosjektet bør fortrinnsvis være et Lionsprosjekt også i

5 Forbedringer: Underliggende materiale: Sak 3.14 Sluttrapport for Lions Røde Fjær 2015 med tilhørende regnskap. Presentert på Riksmøtet i Sarpsborg mai 2016, samt 4 siders oppsummering i LION nr Komitéen finner det unødvendig å gjenta det som er beskrevet i ovennevnte rapporter, men vil gjerne påpeke en del forbedringspunkter som kan og bør følges opp: Det må tas hensyn til at folk har mindre kontanter. - Betalingsmetoder via nett/mobiltelefon. - Givertjenester, som SMS, Nettbank, Kort og/eller Terminaler - Det blir ikke flere kontanter i Utviklingen går fort. Finne digitale betalingsløsninger, da bruk av bøsser og kontanter vil bli redusert. Dessuten er der stadig færre banker som mottar kontanter. Vedtektene for LRF må gjennomgås og oppdateres. Blir gjennomført i den grad det er nødvendig sett i forhold til de endringer som blir godkjent og den oppdatering som er tvingende nødvendig. Spesiell oppmerksomhet på regelverket for regnskap. Der må tas stilling til om klubbkostnadene ( 5.7) skal tas med i innsamlingsutgiftene for LRF. Forhold mot Innsamlingskontrollen (IK): Det er IKs etiske regler for innsamling som regulerer innsamlingen. LRFs regler må kvalitetssikres opp mot eventuelle endringer i IKs prinsipp. Dette må gjøres tidlig i hver aksjon. Regelverk for regnskap og kostnader. Må oppdateres, spesifiseres og korrigeres. Som medlem av Innsamlingskontrollen kreves nøyaktighet. Spesielt må klubbene læres opp mht kostnader og bruk av innsamlede midler. Budsjettering. Budsjettet må legges vel innenfor Innsamlingskontrollens (IKs) regler. Legges budsjettets kostnadsramme tett opp til IKs maksgrense, skal der lite til før grensen overskrides. Regnskapsrutiner. Via lokal bank til sentral bankkonto virket unødig tungvint. Forbedret opplegg for regnskap og dertil hørende rutiner behandles separat. Tidligere presentasjon av regnskapet er både nødvendig og ønskelig. Se:»Innsamlingskontrollen.no/om oss» Sentraladministrasjon må styrkes, spesielt regnskap. Egen regnskapsansvarlig i LRFkomiteen. Eget Prosjektregnskap eller eget Org.nr. Organiseringen av bøsser utlevering/merking/retur (Hvis bøsser skal brukes.)hvis vi går for bøsseinnsamling bør Lions ha egne bøsser? Nei, absolutt ikke dagens modeller. Alternative bøsser engangsbøsser - med for eksempel QR, Barcode el.likn. påtrykket bøssen. Det må 4

6 legges til rette for at de som går med bøsser kan beholde disse i to dager (lørdag/søndag) uten strengt tilbakeleveringsklokkeslett. Materiell som skal brukes må ut til klubber/distrikt i GOD tid før selve aksjonen. Ansvarlig for mottak av utstyr må kvalitetssikres, både sentralt og i klubbene. Kommunikasjon mot Stat/Regjering/fylkeskommuner/kommuner virket dårlig. Små og ingen bevilgninger. Trenger ny angrepsvinkel. Byråkrater vs. Politikere. Styrt kommunikasjon. Mange fikk samme beskjed fra flere kilder. Mange fikk ingen oppdatering. Leder + sekretær i komitéen må få autorisasjon til å bruke medlemsregisteret for masseutsendelser til alle presidenter og LRF-kontakter. Ekstern kommunikasjon: Vi må forstå, og legge til rette for at i det alt vesentlige vil all kommunikasjon og informasjon foregå på de sosiale nettverk. Dette må Lions ta høyde for, da ansvaret for å gjennomføre denne informasjonen vil påligge den enkelte klubb/sone. Tidspunkt for gjennomføring: både dag(er) og når på dagen. 1 ukes aksjon bør gjennomføres. Fritt fram for forskjellige aktiviteter. Brukes bøsser bør dette begrenses til lørdag/søndag i aksjonsuken. God tid om ettermiddagen, Intet «strengt» avslutningsklokkeslett.... Dersom det er mulig (!) må aksjonsuken / dagen ikke kollidere med Tulipandagen, TV-aksjonen etc. Profileringsmateriell. Sentralt / lokalt innhold? Sentralt: Profilerer Lions landsdekkende. Lokalt: Utarbeides og produseres lokalt. Tilpasses lokale forhold. Invitasjoner til aktiviteter (konsert, teater, kjøpesenter etc.) Lokalt produserte underlag kan utarbeides, men kun etter maler og forutgående godkjenning fra LRF sentralt. Eventuelle etiketter til bøsser kan ikke utarbeides lokalt. Selve den røde fjæren: Gått ut på dato? Absolutt ikke. Mange kjenner den røde fjæren selv om få vet at det har noe med Lions å gjøre. Aksjonen i 2015 fokuserte spesielt på LIONS røde fjær (LRF) nettopp for å øke bevisstheten hos befolkningen. Lions Røde Fjær er en MERKEVARE og må forsterkes som sådan. Synlighet og Kommunikasjon: Her kan og må mye gjøres. Bruk lokalaviser, Facebook, Twitter og andre sosiale medier. Grundig opplæring vil være nødvendig. Prosessen rundt valg av LRF-formål må være ryddig. Forslag innhentes av LRF komitéen fra relevante kilder (klubber/soner/distrikt), men sendes ikke ut på forhåndshøring til klubbene. Alle har sine favoritter, gjerne regionalt, så dette gir intet godt beslutningsgrunnlag. Komiteen samler inn relevante forslag, vurderer disse og gir sin anbefaling til Guvernørrådet som legger sin innstilling frem for Riksmøtet. Klar kravspesifikasjon til søkere og formål. 5

7 Salgseffekter. Bør begrenses i størst mulig grad. Liten fortjenestemulighet. Pins ble verdsatt. Klistremerker likeså, men ble de brukt?? Prosjektleder. Dette er ingen jobb for amatører på frivillig basis. Ansett prosjektleder minimum 1,5 år før aksjonsdagen. Prosjektleder må ha 100 % forståelse av Innsamlingskontrollens krav. En viss kontinuitet i ny komité er å anbefale. Opplæring. Klubbene må gis grundig opplæring i - hva der samles inn penger til og hvorfor, - digitale medier og bruk av disse - diverse givertjenester (klubbene var ikke klare til å ta dette verktøyet i bruk i 2015) - organisasjon - informasjonskanaler internt - all opplysning og opplæring må skje via internett i tillegg til møter, seminarer, kick-off etc. Disse siste er kostnadsdrivende! Lojalitet. Klubbenes lojalitet overfor besluttet formål og aksjonsform må bygges opp/pleies slik at alle har samme forståelse. Bemanning. LRF 2015 medførte stor slitasje på deler av organisasjonen, fra vedtak av formål til planlegging, gjennomføring og avslutning. Klubbene må motiveres til ekstra innsats over en litt lengre periode enn det som er vanlig. Motiverte personer i klubbene og på distriktsnivå og selvfølgelig i prosjektkomiteen er absolutt nødvendig. OPPSUMMERING: Ja, vi bør satse på en ny Lions Røde Fjær aksjon i Dette betyr at der tas beslutning i 2017 om der skal gjennomføres LRF JA/NEI. Hvis JA, må ny LRF-komité som oppnevnes umiddelbart etter JA-vedtak på Riksmøtet - invitere til innsending av forslag umiddelbart etter sommeren 2017 med svarfrist rundt nyttår. Komiteens anbefaling overleveres Guvernørrådet februar Formålet velges på Riksmøtet i Formålet må være lett salgbart et formål der en «elevator Pitch» kan lages, dvs en setning som kan sies i heisen mellom to etasjer for å selge formålet. Dette kan gjerne være et Lionsprosjekt, nasjonalt eller internasjonalt. Der må lages en detaljert «milestone»-plan med datoer for når ting senest skal være gjennomført, e.g. når skal hvilket materiell være bestilt/mottatt/levert ut. Der må utarbeides en ny regnskapsinstruks (GR er selvfølgelig hovedansvarlig) som der kan informeres om (ev. vedtas) på Riksmøtet i Kostnadsstrukturen og fordeling mellom sentrale aktiviteter og lokale/distriktsvise aktiviteter må beskrives og aksepteres. 6

8 Kostnadsrammen for LRF 2015 var godt overensstemmende med kostnadsnivåene fra tidligere LRF-aksjoner. For sammenlikningens skyld refereres noen kostnadsnivåer fra tidligere Lions Røde fjær aksjoner: 1999: Innsamlet 24,3 mio. Omkostninger 7,4 mio = 30,5 % 2004: Innsamlet 48,2 mio. Omkostninger 8,7 mio = 18,0 % 2009: Innsamlet 33,2 mio. Omkostninger 15,7 mio = 47,3 % 2015: Innsamlet 24,2 mio. Omkostninger 7,7 mio = 31,9 % Ved tidligere aksjoner har vi samarbeidet med store organisasjoner, som har tatt en stor del av kostnadene. Ved LRF 2015 måtte vi bære samtlige kostnader selv. Innsamlingskontrollens grense for kostnader var i 2015: 35 %. Prosjektkomiteen bør organiseres direkte under MD, med eget regnskap og egne bankkontoer, samt at der må finnes finansiering frem til inntektene kommer. Gjerne i form av rentefritt lån fra MD. Det er lite trolig at vi behøver en kommunikasjonsmedarbeider pga LRF. Vi må innse at brorparten av kommunikasjon i 2020 vil foregå via og på sosiale medier, og dette vil i stor grad påligge den enkelte klubb/sone å gjennomføre. VEDLEGG: 1. Sluttrapport fra prosjektleder med regnskap (sak 3.14 fra Riksmøtet 2016 i Sarpsborg.) 2. Evaluering foretatt av prosjektgruppen umiddelbart etter avsluttet aksjon. 3. Evaluering fra 4 distrikt (A/B/K/H) Dessuten vises til LION nr /2016 Oslo, juni 2016 Knut W. Frantzen Torbjørn Togstad Jonny Steindal Hans O. Reykdal 7

9 3.14 Sluttrapport for Lions Røde Fjær 2015 med tilhørende regnskap Forslag til vedtak: RM godkjenner sluttrapporten med tilhørende regnskap. Forfatter: Lise Gulbransen Dato: 16. november 2015 Prosjektperiode: 7. oktober mars 2015 Prosjektmandat: Vedtak 4.10 med tilhørende sakspapir, Videreutvikling, oppfølging og spredning av «Det er mitt valg», fra Lions Norges riksmøte i 2013 og Reglement for Lions Røde Fjær. Prosjektmål Lions Røde Fjær 2015 hadde som mål å tilføre stiftelsen Det er mitt valg minimum kroner. I tillegg skulle prosjektet oppnå følgende: 1. Øke kjennskapen til MITT VALG internt i Lions Norge og eksternt i samfunnet. 2. Synliggjøre Lions Norge i det offentlige rom. 3. Skape nye samarbeidsmuligheter for stiftelsen Det er mitt valg og Lions Norge. 4. Øke antall medlemmer i Lions Norge. 1. Prosjektorganisasjonen Styringsgruppen: Arbeidsutvalget i Lions Norge Prosjektgruppen: Lise Gulbransen (leder), Tore Lynau (nestleder), Hans Reykdal (sekretær), Hilde Straumsheim (organisasjonsansvarlig), Kjell Gylland (aktivitetsansvarlig), Jonny Steindal (innsamlingsansvarlig) og Nicoline Thorbjørnsen (ungdomsrepresentant) Tidligere medlemmer i prosjektgruppen: Rune Johansen (innsamlingsansvarlig) og Minda Krosby (ungdomsrepresentant) Ungdomsgruppen: Nicoline Thorbjørnsen fra LC Norge Cyber, samt Lindis Norlund og Eivind Bøe fra LC Bergen Student LC Trondheim Student var også representert i ungdomsgruppen underveis i prosjektet. Distriktsansvarlige: Rosel Olsen (A), Kjell Gylland (B), PO Bjerkesmoen (C), Ola Martin Rongved (D), Thorbjørn Thomassen (E), Finn Einar Bredesen (F), Borgar Aasterud (G), Jon Sigurd Vangsøy (H), Roar Eng (J) og Kjell Børresen (K) Klubbene: 439 klubber hadde LRF2015-kontakt registrert i medlemssystemet. 2. Økonomi Ved prosjektslutt var regnskapet ført pr , og styringsgruppen overtok ansvaret for regnskapet. Undertegnede har ikke innsikt i hvordan regnskapet er ført etter , og jeg har heller ikke innsikt i om feilføringer fra tiden før denne datoen er korrigert. Regnskapsrapport pr viser følgende resultater (NB! Dette regnskapet inkluderer ikke momskompensasjonen som tilfaller LRF2015 i 2016): Inntekter Utgifter

10 I henhold til budsjett gir dette en inntektssvikt på kr og et underforbruk kr Inntektssvikten skyldes primært betydelig lavere inntekter enn forventet fra offentlige myndigheter og gjennom givertjenestene (givertelefon, SMS-tjeneste og digital giverplattform). Underforbruket skyldes målrettede tiltak for å redusere prosjektets kostnadsside, samt svekket økonomistyring fordi regnskapet ikke ble ført etter Bøssebæreraksjonen, gaver fra klubbene, sponsoravtalen med Bergesenstiftelsen og gaven fra Gjensidigestiftelsen sikrer aksjonens inntekter. Ifølge regnskap pr tilfører LRF2015 stiftelsen Det er mitt valg kr Momskompensasjonen kommer i tillegg. For øvrig viser jeg til egen oversikt over innsamlet beløp pr. distrikt og innsamlet beløp pr. innbygger i hvert fylke. 3. Retningslinjer for klubbenes kostnader Prosjektgruppen utarbeidet retningslinjer for klubbenes kostnader med utgangspunkt i Innsamlingskontrollens krav. Disse ble godkjent av AU/styringsgruppen og ble distribuert til klubbene via DAene. Flertallet av klubbene forholdt seg til disse retningslinjene, men det er en utfordring for Lions Norge at enkelte klubber ikke var villige til å følge deler av retningslinjene. Dette er kritikkverdig og problematisk, og på sikt kan dette skade Lions Norge. 4. Bøssebæreraksjonen Bøssebæreraksjonen var en stor suksess. Både DAene og klubbene gjorde en fantastisk jobb, og tross en rekke utfordringer blant annet med hensyn til været, ble innsamlingsmålet nådd. Antall klubber som deltok: 425 Antall bøsser bestilt: Antall bøsser benyttet: Snitt pr. bøsse: kr. 841 (pr ) Antall ubenyttede bøsser er høyt. Dette påfører aksjonen kostnader som ikke gir inntekter, og det er meget uheldig. Været var utvilsomt en faktor som påvirket bøssebæringen. Noen klubber slet med for godt vær og få folk hjemme. Andre klubber slet med for dårlig vær, og noen få klubber måtte utsette hele bøssebæreraksjonen til påfølgende helg/uke. Vi var forberedt på at været kunne bli en utfordring, og vi oppfordret derfor klubbene til å tilpasse bøssebæringen til lokale forhold. Mange klubber fulgte denne oppfordringen og valgte blant annet å satse på kjøpesentre og idrettsarrangement. Mangel på kontanter var også en utfordring, men dette var vi også forberedt på. Vi tok høyde for dette i budsjettet, og vi jobbet systematisk for å nå ut med et budskap om å huske kontanter på aksjonsdagen. Dessuten etablerte vi andre måter å gi på og delte ut giverkort til alle som ikke hadde kontanter. Flere distrikter og mange klubber meldte tilbake at publikum kjente godt til at de kom med bøssene, og vi har åpenbart nådd ut. I etterkant av aksjonen ble vi også kontaktet av flere som lurte på hvorfor 1

11 vi aldri kom hjem til dem med en bøsse. Men noen klubber har også meldt inn at publikum ikke hadde fått med seg at det var innsamlingsaksjon. Det kan være mange grunner til dette, men den lokale PR-innsatsen er nok særlig avgjørende for å lykkes med bøssebæringen. Det tok dessverre svært lang tid å få alle tallene inn. Vi begynte kartleggingen i oktober 2014, men tre uker før aksjonen hadde vi fortsatt ikke full oversikt over klubbene i A og F, og selv om totaltallene for G var på plass i god tid, kom distribusjonslisten for utsendelse av materiell til klubbene i G bare to uker før aksjonen. Samarbeid med TV-aksjonen: Dette samarbeidet fungerte ikke optimalt. Tv-aksjonen er i utgangspunktet ikke villig til å låne ut bøsser til Lions Norge, men det er svært ulik praksis rundt omkring i landet. Hvis det ikke lar seg gjøre å få på plass en langsiktig og nasjonal avtale med TVaksjonen, må Lions Norge vurdere innkjøp av egne bøsser. Vi brukte uforholdsmessige mye tid på å få på plass en sentral bankavtale som det i ettertid viste seg at kun et fåtall av klubbene kunne benytte. Det er ikke hensiktsmessig å inngå en sentral bankavtale for innlevering og telling av penger med mindre samtlige klubber benytter samme bank. Klubbene må ha avtale med egen bank for håndtering av penger. 5. Tilskudd fra offentlige myndigheter Tilskudd fra offentlige myndigheter sviktet i forhold til forventningene. LRF2015 fikk ikke en gave fra Regjeringen og ingen fylkeskommuner støttet aksjonen. Regjeringen: Det ble jobbet systematisk over tid for å sikre en gave fra Regjeringen, men tross løfter om å satse på arbeid mot mobbing i skolen, og tross stor respekt for Lions Norge og god kjennskap til LRF2015, valgte Regjeringen å avslå vår søknad om støtte. Kommunene: Undertegnede har ikke innsikt i hvor mange kommuner som mottok en søknad om støtte til LRF2015, men pr hadde kun en brøkdel av landets kommuner støttet aksjonen: Sarpsborg, Fredrikstad, Skiptvet, Trøgstad, Hobøl, Marker, Spydeberg, Lørenskog, Bodø, Asker, Bærum, Røyken, Ringerike, Hole, Jevnaker, Lunner, Risør, Songdalen, Tysvær, Kristiansand, Sola, Time, Sør-Odal, Nord-Odal, Gausdal, Lørenskog, Hitra, Fauske, Verran, Rana, Melhus, Selbu, Rennebu, Vefsn, Vestvågøy, Snillfjord, Hammerfest og Malvik. Pr hadde LRF2015 for øvrig mottatt avslag fra vel 30 kommuner. Med bakgrunn i Lions-klubbene i Norges tilstedeværelse og innsats i norske lokalsamfunn er dette overraskende, men grunnet mangel på innsikt blant annet med hensyn til hvilke kommuner som har mottatt søknad og lokal oppfølging av disse, lar det seg ikke gjøre for undertegnede å analysere kommunenes manglende oppslutning om aksjonen. 6. Næringslivet LRF2015 inkluderte en egen kampanje rettet mot næringslivet med utgangspunkt i lokal forankring og Lions-klubbenes lokale nettverk. Kampanjen inkluderte følgende aktiviteter: - Henvendelser til lokalt næringsliv i regi av klubbene i samarbeid med DAene - Henvendelser til nasjonale næringslivsaktører i regi av prosjektgruppen i samarbeid med DAene - Søknader til stiftelser og fond - Næringslivsstafett 2

12 Lokalt næringsliv: Undertegnede har kun begrenset innsikt i hvordan dette arbeidet ble utført lokalt, men pr var det tydelig at systematisk arbeid rettet mot næringslivet lokalt hadde gitt gode resultater i E, J og K. Arbeidet rettet mot næringslivet pågikk fortsatt i B og D. Nasjonale næringslivsaktører: Denne delen av kampanjen mislykkes grunnet manglende prioritering. Prosjektgruppen sendte søknader til et utvalg sentrale aktører (se egen oversikt), men disse ble ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Stiftelser: Søknader ble sendt til Bergesenstiftelsen, Sparebankstiftelsen, Gjensidigestiftelsen, Olav Thon Stiftelsen, Kavlistiftelsen, Interfloras humanitære fond og Stiftelsen Scheibler. Det ble også rettet en henvendelse til Egmont Fondet. Undertegnede har ikke oversikt over hvorvidt det ble sendt søknader til regionale og lokale stiftelser. Næringslivsstafett: Denne ble ikke gjennomført. 7. Givertjenester LRF2015 har hatt følgende givertjenester i tillegg til bøsser: Givertelefon, SMS-tjeneste, nettbank, kort, faktura og MinAksjon Samtlige givertjenester ble benyttet, men kun i begrenset utstrekning, og den digitale plattformen sviktet totalt. Sistnevnte kom på plass for sent i prosjektperioden. For øvrig var ikke Lions-klubbene klare for å ta i bruk dette verktøyet. 8. Pins, bilstreamere og salgseffekter LC Spydeberg mottok bestillinger fra 105 klubber. Antall solgte bilstreamers: Antall solgte pins: Ca Ambassadører LRF2015 hadde følgende ambassadører: Nerma Pandza, Aksel Berget Skjølsvik, Marco Elsafadi, Mimmi Tamba, Cato Zahl Pedersen, Libe Rieber-Mohn, Hans-Erik Dyvik Husby og Geir Lippestad. Samtlige ambassadører bidro til aksjonen, men bidragenes omfang varierte: Nerma Pandza: Film, nettannonser, aktivitet i egne mediekanaler, aktiv i sosiale medier, intern motivasjon, foredrag o.l. lokalt Aksel Berget Skjølsvik: Nettannonser,aktivitet i egne mediekanaler, intern motivasjon, foredrag o.l. lokalt Marco Elsafadi: Nettannonser, redaksjonell omtale Mimmi Tamba: Film, nettannonser, aktiv i sosiale medier, Vi er Lions, festforestillingen, intern motivasjon Cato Zahl Pedersen: Film, nettannonser, aktiv i sosiale medier, redaksjonell omtale, intern motivasjon, representasjon, foredrag Libe Rieber-Mohn: Film, aktiv i sosiale medier, tiltak lokalt Hans-Erik Dyvik Husby: Film, nettannonser, aktiv i sosiale medier, redaksjonell omtale, Vi er Lions Geir Lippestad: Film, aktiv i sosiale medier, redaksjonell omtale 10. Mediearbeid LRF2015 kjøpte medietjenester av Empower Communication AS. I tillegg arbeidet både undertegnede, DAene og klubbene med mediefremstøt. 3

13 Klubbene gjorde en formidabel innsats i lokalmediene, og vi er svært godt fornøyd med mediedekningen av aksjonen. Totalt hadde LRF medieoppslag med 15 millioner potensielle eksponeringer. Nasjonale medier: Kommunal rapport, Utdanning, Norsk Ukeblad, Her og Nå, Vårt Land, Nationen, Aftenposten, VGTV, TV2 Nyhetskanalen og TV2 Regionale medier: Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Nordlys, NRK Finnmark, NRK Vestfold og NRK Østfold 11. Annonsekampanjer Annonsering utgjorde en sentral del av LRF2015s markedsføringsstrategi. Vi prioriterte tre kanaler: Nett, print og TV. Nett Amedia i uke : Undertegnede har ikke tilgang på disse tallene. Webtraffic restplass : 6,6 millioner visninger Webtraffic restplass : 8,2 millioner visninger Webtraffic retarget med oppstart : 1 million visninger Printkampanje sentralt Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen, A- magasinet, K, Aspiranten og Dagsavisen, samt annonser for festforestillingen i Klassekampen, VG og Dagbladet. Denne kampanjen ble supplert med lokal annonsering mange steder i landet. TV-reklame TV2/TV2 Nyhetskanalen: 2,2 millioner seere Denne kampanjen er supplert med kinoreklame enkelte steder i landet. 12. Informasjonsmateriell Prosjektgruppen lagde maler til et bredt spekter med materiell til bruk lokalt, og en lang klubber har produsert og distribuert brosjyrer, plakater m.m. basert på disse malene. Undertegnede har ikke oversikt over i hvor stort omfang dette materiellet ble tatt i bruk, men i områder der DA og klubbene jobbet systematisk med distribusjon av materiell, ga dette åpenbart resultater som for eksempel i E-distriktet og i sone 3 i H-distriktet. 13. Kampanjeavis LRF2015s kampanjeavis var meget vellykket og ble svært godt mottatt. Avisen hadde en landsomfattende distribusjon og ga Lions Norge, Det er mitt valg og LRF2015 en bred profilering. Antall sider: 20 Distribusjon: 72 lokalaviser og Dagsavisen, samt utdeling i postkasser, fra stand, på gaten og digitalt Opplag: inkl til egendistribusjon 14. Nettsiden/sosiale medier Nettsiden har hatt et lavt besøk med bare unike brukere, men vi nådde bredt ut i sosiale medier (tall pr ): 4

14 YouTube Twitter Facebook Instagram avspillinger 745 følgere liker 240 følgere Facebook-siden var meget vellykket, og vi nådde meget bredt ut gjennom denne siden. 15. Samarbeid med andre organisasjoner Vi henvendte oss til en lang rekke organisasjoner med ønske om samarbeid: Miniøya, KS, KRÅD, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Norsk lektorlag, Stopp Mobbing i Skolen, Sykepleierforbundet/Helsesøstre, Private barnehagers landsforbund, Mental Helse, Blåkors, Av og til, Aleneforeldreforeningen, Foreningen 2 foreldre, Barneombudet, Actis, Foreningen Mobbing i Skolen, barnevakten.no og FUG/FUB. Følgende organisasjoner viste interesse for samarbeid: Private barnehages landsforbund, Stopp Mobbing i Skolen, Foreningen Mobbing i Skolen, barnevakten.no, KRÅD, FUG og Miniøya. 16. Festforestillingen Konserten var vellykket, og de som var til stede (artister, frivillige, gjester og publikum) var svært fornøyde. Men publikumsoppslutningen var meget skuffende. Jeg har ikke fått et eksakt tall, men så vidt jeg vet, var det rundt 280 personer i salen. Men dette var uansett ikke et vellykket tiltak, og den påfører aksjonen et tap på ca kroner. Det er tatt høyde for tapet i prognosen. NB! Konserten skapte interesse i media og var på sendeplanen til Dagsrevyen på lørdag, men grunnet stormen "Ole" ble vi skjøvet ut tidlig lørdag formiddag. 17. Musikkvideo Vi er Lions er en stor suksess og et supert verktøy som Lions Norge kan bruke i lang tid fremover. Musikkvideoen har også fått mye ros fra hovedkontoret i Oak Brook. Fremføringen av låta under festforestillingen var en helt unik opplevelse som det er svært synd at ikke flere Lions-medlemmer fikk oppleve, men jeg anbefaler at dere inviterer Oral Bee og Mimmi Tamba til Kirkenes. Det kan bidra til å skape begeistring, samt styrke medlemmenes stolthet. For øvrig: Link til musikkvideoen er sendt til samtlige medlemmer, men det er foreløpig kun 2494 som har sett videoen. Det betyr at det er svært mange Lions-medlemmer som ikke kjenner til dette prosjektet, og det er meget synd. 18. Fakkeltog mot mobbing 16. november 2014 Lions Norge og LRF2015 spilte en sentral rolle i planleggingen, organiseringen og gjennomføringen av Oslos fakkeltog mot mobbing søndag 16. november Dette ga svært høy synlighet både for Lions Norge som organisasjon og for innsamlingsaksjonen. 19. PR-aktiviteter lokalt En rekke klubber og flere distrikter valgte å gjennomføre et bredt spekter med PR-aktiviteter. Interne og eksterne informasjonsmøter, stands, konserter, teaterforestillinger og deltakelse på lokale arrangementer var blant disse aktivitetene. 20. Evaluering blant klubbene 5

15 Vi mottok 191 svar på spørreundersøkelsen blant klubbene og et stort flertall var fornøyde, men svarene inneholdt en høy andel vet ikke-svar. Dette tyder på kommunikasjonsutfordringer. Her er tilbakemeldingene sprikende. Noen fikk for lite informasjon mens andre fikk for mye informasjon, og noen opplevende en god del dobbeltkommunikasjon, mens andre nesten ikke fikk informasjon. Følgende ble opplevd som mest vellykket: Prosjektlederen, nyhetsbrevet, verktøykassen, kommunikasjon med DA, opplæring, bøsseaksjonen, lotteri, billedsalg, PR- og informasjonsmateriellet, nettsiden, kampanjeavisen, faktakort og regnskapsinstruks/regnskapsskjema Følgende ble opplevd som minst vellykket: Arbeidsgruppen i distriktet, kommunikasjon med prosjektgruppen, samarbeid med skoleklasser, produktsalg, annonsekampanjene på nett, pressemeldingene, bilstreamers, utdeling av røde fjær og digital giverplattform For øvrig viser jeg til evalueringen for mer detaljert informasjon om klubbenes innspill og tilbakemeldinger. Generelle betraktninger Arbeidet med LRF2015 skulle ikke bare utløse penger på kort sikt. Målet var også å investere for å styrke både MITT VALG og Lions Norge. LRF2015 er en investering i fremtiden, og et hovedmål var å gjøre MITT VALG kjent og bygge merkevaren til Lions. Vi har fått til begge deler. Bare det faktum at ambassadørene nå kjenner Lions bedre og har fått innblikk i MITT VALG, er en kjempeinvestering. Samtlige av ambassadørene har tro på MITT VALG og har fått et godt inntrykk av Lions. Dette vil de ta med seg inn i sine respektive miljøer, og personer som Geir Lippestad og Cato Zahl Pedersen støtter MITT VALG. Dette kan dere utnytte i fremtiden. Før aksjonen var MITT VALG nærmest ukjent for de fleste av Norges sentrale politikere, men nå har samtlige partiledere i Norge kjennskap til programmet. For å høste fruktene av LRF2015s investeringer, innsats og resultater, må blant annet fokuset på mediearbeidet videreføres. LRF2015 har åpnet et vindu som lukker seg raskt hvis Lions Norge og DMV ikke opprettholder trykket. Vi har skapt en plattform som kan bygges videre på, og hvis Lions Norge utnytter de mulighetene som LRF2015 har skapt, kan både Lions og MITT VALG få mye igjen over tid. LRF2015 har gitt Lions Norge et meget godt grunnlag for å rekruttere medlemmer både lokalt og nasjonalt. Anbefalinger Her følger mine anbefalinger til Lions Røde Fjær og til Lions Norge på bakgrunn av mine erfaringer og observasjoner i tiden som prosjektleder for Lions Røde Fjær Lions Røde Fjær: - Ta utgangspunkt i tidligere erfaringer/evalueringer, etablerte strukturer/rutiner og eksisterende ressurser, men husk at verden endrer seg raskt - Vedtektene for LRF må gjennomgås og oppdateres - Ansett en prosjektleder i full stilling i minimum to år og med en kontrakt som varer minst to måneder etter at aksjonen er over - Prioriter målrettet rekruttering av frivillige til PG og i DA-rollen - Ha fokus på differensiert organisering tilpasset hvert enkelt distrikt 6

16 - Sørg for grundig rolleavklaring med hensyn til kommunikasjon - Prioriter forankring og opplæring i alle ledd, men særlig ute i klubbene - Felles visuell profil/budskap utad - Integrert bruk av medlemsregisteret som verktøy i planlegging, organisering og gjennomføring av aksjonen - Grundig gjennomgang av innsamlingsverktøy som skal tas i bruk - Bruk kun lokale bankavtaler - Kutt ut salgseffekter Lions Norge: - Investere i egne innsamlingsbøsser - Styrk administrasjonen sentralt - Langsiktig, systematisk og vedvarende satsing på merkevarebygging - Medlemsrekruttering må skje lokalt - Sats på studentklubber - Ta godt vare på eksisterende medlemmer - Sett fokus på organisasjonskulturen og igangsett endringstiltak - Bytt navn på Venn av Lions - Slutt å være passiv bidragsyter til andre organisasjoner - Vær stolte! 7

17 8

18 Evaluering foretatt av Prosjektgruppen, 3. mars 2015 Organisasjonsstruktur: Slik Lions Norge er organisert, kan ikke en aktivitet som Lions Røde Fjær organiseres likt i alle distrikter. Det er for store forskjeller mellom distriktene med hensyn til faktorer som geografisk omfang, befolkningstetthet, antall klubber og antall kommuner uten klubber. Selve organiseringen må ses på, spesielt i lys av avstander i enkelte distrikter. Det kan se ut til at i områder hvor soneleder har vært skikkelig involvert har resultatene vært best. Store distrikter må ha flere kontaktpunkter. Spesielt synes det viktig at i de store distriktene må klubbene besøkes, både fra sentralt og lokalt hold. Fra K-distriktet er der kommet klare signaler om at distriktene må gis større lokal styring da de kjenner sitt distrikt best. Flere distrikter tok initiativ til egen organisering og egne aktiviteter, og dette kan se ut til å ha fungert bra flere steder. LRF2015 anbefalte lokal tilpassing. Men distriktene kan ikke fristilles helt. For å sikre effektivitet og høste synergi av samkjøring, anbefales det at en rekke oppgaver koordineres fra sentralt hold. En del vesentlige funksjoner må ligge sentralt, samtidig som klubbene må legge mer vekt på samarbeid. Dette gir og viser styrke, samt begrenser blant annet dobbeltarbeid og sikrer bedre kostnadskontroll. Medlemsregisteret må tilpasses og brukes mye mer for aktive registreringer, både inn- og utgående, som for eksempel registrering av måltall, innmelding av antall bøsser og registrering av innsamlingsresultat. Klubbinformasjon må sendes direkte til sentralt hold. Dette betyr også at der må være et sentralt ledd som setter mål og stiller krav, samt koordinerer felles aktiviteter som for eksempel opplæring, nettside, aktivitet i sosiale medier og annonsering i riksmedia. Et vitalt spørsmål er hvordan kom DAene på plass? Hvordan skal DAene velges/utpekes? Fra sentralt hold eller lokalt i distriktet? Dette må gis høy prioritet ved neste aksjon. DAene spiller en meget sentral rolle og er helt avgjørende for suksess. Disse kan ikke plukkes ut/rekrutteres før aksjonsleder og prosjektgruppen er kommet på plass. Ansatte: Hvis rammebetingelsene og opplegget er som for LRF2015, må der ansettes leder minimum 2 år før aksjonen. Prosjektgruppe eller tilsvarende må på plass fra samme tidspunkt, og der må være en dedikert regnskapsansvarlig enten i administrasjonen eller som en del av prosjektgruppen. Blir opplegget at aksjonen kjøres sammen med en annen organisasjon, kan dette tilpasses. Ungdom: Må være med i fremtidig aksjon. Må involveres fra tidlig i planleggingen. Oppgavene må tilpasses ungdommens interesser og kompetanse. Ungdomsrepresentant må være med i fremtidig prosjektgruppe/hovedkomité. Rammeplan og andre relevante dokumenter må lagres for fremtidig bruk på Lionskontorets datasystem/back-up. Likeledes må nyhetsbrev tas vare på. LIONS RØDE FJÆR, 2015: DET ER BEDRE Å BYGGE BARN ENN Å REPARERE VOKSNE Lions Clubs International. E-post: post@lions.no. Hjemmeside:

19 Verktøykassen er delvis nyutviklet og må også tas vare på. - President i klubben utpekes som kontaktpunkt inntil egen LRF-kontakt er etablert. - E-post rutiner må innskjerpes. Klar TIL og KOPI, hvor TIL skal gjøre noe mens KOPI er kun til informasjon. Antall personer som mottar e-post må begrenses. Møter PG-møtene: Det er nødvendig å treffes face-to-face med nødvendige intervaller. Seminarer må gjennomføres. Denne komiteen har hatt tre seminarer, men det bør være fire ved fremtidige aksjoner, hvor første seminar gjennomføres ca. seks måneder etter vedtak på Riksmøtet. Der må gis konkrete oppgaver til hver samling, gjennomføring til/på neste møte. Kort sagt: Stramt opplegg. Et av seminarene må være i nær tilknytning til frister for bøsseinnsamling. Siden det denne gang var et internt aksjonsmål, ble opplæring et vesentlig punkt. God opplæring fra prosjektgruppen og stiftelsen bekreftes. Sentrale aktiviteter Næringslivskampanjen: Store, landsomfattende bedrifter må håndteres sentralt, men vellykkede fremstøt mot dette segmentet krever langsiktig arbeid og maksimal utnyttelse av nettverk. Lokale bedrifter betjenes lokalt. Idékonkurranse: Bør ikke gjennomføres. For mange små og lokale forslag. Festforestilling: Må gjennomføres minst én uke før aksjonsuken starter, men i utgangspunktet anbefales der ikke å avholde konsert sentralt. Givertjenestene: Har ikke fungert. Bør vurderes utelatt. Må i alle fall revurderes ved neste aksjon. Ambassadører: Hvorfor ambassadører? For å profilere Lions kontinuerlig! Det bør også benyttes lokale kjendiser/ambassadører. Ikke lett å få tak i de som er villige og samtidig kjent nok. Færre på topp og et større antall bredden anbefales. Ambassadørene må inn fra et tidligere stadium. Kampanjeavis: Meget bra tiltak, ikke bare for aksjonen, men for Lions på lengre sikt. Kunne kommet tidligere til medlemmene, men til publikum, som på denne aksjonen, altså like før aksjonsuken. Annonsesalg må prioriteres høyt. Er kampanjeavis det beste også neste gang? Må vurderes ut fra kommunikasjons- og informasjonsmulighetene ved neste aksjon. Markedsføring: Klubbene har mange steder vært meget flinke til lokal markedsføring og til redaksjonelle omtaler. Hundrevis av klipp finnes. Sentral markedsføring, for eksempel annonser og omtale i riksaviser. Informasjonsfilmene: Svært liten del av organisasjonen har brukt disse. Organisasjonen var ikke i stand til å ta disse i bruk, og tiltaket var bortkastet på kort sikt, men filmene har verdi utover aksjonen og kan benyttes over tid. Informasjonsbrosjyrer: Etter ønskemål fra DAene. Felles informasjon for hele landet. Ingen individualitet i overordnet visjon og utseende må tillates. Bøssebærer: Nådde nesten målet for bøssebærerdelen (95 % av budsjettet). - Nødvendig materiell må bestilles flere måneder før aksjonen for å være sikker på å ha alt på plass til aksjonen. - Takkekort kunne vært billigere ved for eksempel tynnere papir. - Distribusjonen må strømlinjeformes for eksempel ved bruk av egen transport som ved Tulipanaksjonen. 2 LIONS RØDE FJÆR 2015

20 - Utdeling av fjær er Lions Røde Fjærs varemerke. Denne aktiviteten må opprettholdes. Fjær kan bestilles minst ett år i forveien. I 2009 ble det benyttet trykk på omslagene. Dette er unødvendig. - Låsestrips kan gjenbrukes. Billigste type viste seg å være god nok. - Vi har fått inn flere kommentarer fra publikum rundt i landet om at de ikke fikk besøk av bøssebærere. Vi fikk spredt budskapet vårt godt, men har i flere distrikter, soner og klubbområder tapt mye på at vi ikke klarte å stille flere bøssebærere. Bøsser: Bør Lions Norge sentralt skaffe bøsser? Hvis ikke, kan vi være sikre på å skaffe oss nok bøsser fra andre kilder? Vi kan ikke forvente bistand fra TV-aksjonen i fremtiden. Dessuten er kostnadene ved tap av TV-aksjonens bøsser svært høye. Hver tapte bøsse koster omtrent det samme som å kjøpe inn ca. 25 bøsser. En eventuell investering i bøsser, må ses i sammenheng med utviklingen på innsamlingsmarkedet. Troverdige bestillinger fra klubbene må innhentes. Denne gang opplevde vi at mange klubber overbestilte, til dels grovt, og mange bøsser kom tilbake ubrukt. Bestillinger må foretas via nett/medlemssystemet, minimum fire måneder før aksjonsuke. Samme system via nett for innrapportering av innsamlede midler. Rapporteres og innbetales fra hver klubb, ikke via DA for samlet rapportering/overføring. Bankavtale: Sentral avtale ubrukelig. Klubbene må ha avtale med egen lokal bank, samme bank som klubben har LRF-konto hos. Regnskapsskjema: Forenklet skjema fungerte bra. Må vurderes om enda mer forenkling er veien å gå. Spesifiserte kostnader må godkjennes sentralt hvis der er den minste tvil om de er i henhold til retningslinjene. Økonomi Budsjett: Var realistisk. Givertjenestene og foreløpig avslag fra Regjeringen er den store svikten. Bør ikke bruke givertjenester neste gang. Distriktsbudsjettene skulle dekke kostnader lokalt. Hvert distrikt fikk tildelt et beløp som besto av en fast del likt for alle distriktene og et beløp basert på % -fordeling. Tildelingen var øremerket reiser/møter, klubbesøk, materiell m.m. Det var også mulig å omdisponere denne tildelingen til markedsføringstiltak. Også klubber/soner kunne søke om tilgang til midlene etter godkjenning fra DA. I tillegg kunne distriktene søke om ytterligere tilskudd til markedsføring. Disse ordningene ble godt benyttet av flere distrikter. Fakturering/Regnskap: Er kapasiteten på Lionskontoret like dårlig som nå, må prosjektgruppen/komiteen ha egen regnskapsansvarlig. Dette kan eventuelt være en frivillig som mot godtgjørelse gjør jobben. Regnskapet må føres i kontorets system. Formål Dette blir mer en Lionsevaluering: Det er flott at Lions har en valgkamp rundt formål. Det engasjerer. Men organisasjonen trenger en gjennomgang av regler både ved søknadstid, hvordan søknader skal behandles, samt hva som er lov å gjøre og ikke gjøre for å fremme egen sak under en valgkamp. Dette gir ro og mest mulig like forutsetninger. For LRF2015, den 8. LRF innsamlingsaksjonen, valgte Lions et eget fyrtårn for første gang, Stiftelsen Det er Mitt Valg. Reglene rundt selve valget må også gjennomgås og justeres slik at resultatet skal oppfattes ensartet og rettferdig. Det etterspillet vi hadde etter valget av formål denne gangen var meget kjedelig og ødeleggende når en del medlemmer og klubber boikottet aksjonen, spredte informasjon om dette, samt at noen medlemmer meldte seg ut i protest, gjerne med høy PR-faktor. Det har hatt innvirkning på resultatene, både økonomisk og 3 LIONS RØDE FJÆR 2015

21 informasjons- og PR-messig. Det har mye med vår egen stolthet å gjøre når vi ikke klarer å samle oss og gjøre vårt beste for noe av det viktigste vi selv jobber med. Hvordan skal neste Lions Røde Fjær være? Det har med antall medlemmer å gjøre, alder, eget/andres fyrtårn, respekt for en demokratisk flertallsavgjørelse, etikk rundt måte å reagere på etc. Det er mye Lions må rydde i fremover. Komiteen har gjennom forberedelsene til aksjonen og nå i ettertid, kjent stor stolthet over hvor mye ros og begeistring vi har fått, nettopp på grunn av årets formål, fra politikere, pedagoger, foreldre, organisasjoner, ungdom, en rekke Lionsklubber, soner og distrikter, etc. Vi får fått en unik tilgang til forskjellige partiledelser. Regjeringen og det norske folk har samlet seg rundt kampen mot mobbing blant annet på grunn av Odinsaken og fakkeltogene der Lions og LRF tok tak i organiseringen. Aksjonen har satt Lions på kartet i alle media, og det må jobbes videre med blant klubber og soner NÅ. Prosjektgruppen LRF 2015: Lise Gulbransen, Tore Lynau, Hilde Straumsheim, Jonny Steindal, Nicoline Thorbjørnsen, Hans O. Reykdal 4 LIONS RØDE FJÆR 2015

22 Evaluering av Lions Røde Fjær 2015 Først av alt vil jeg se at det var en ære å bli spurt om å være distriktsansvarlig for 104 A. Det har vært en fantastisk tid. Jeg har lært mange nye mennesker å kjenne gjennom denne aksjonen. Jeg har hatt et stort distrikt og det er ikke alltid like enkelt å formidle det man vil til så mange, men når det er sakt så synes jeg alt i alt at distriktet mitt har bidratt. Vi ble jo under selve innsamlingsaksjonsdagen grepet av været som slettes ikke denne dagen/helga var på vår side. Næringslivskampanjen ble nok ikke som tenkt. Det er nok ikke så mange bedrifter som har blitt med her. Mange bedrifter støtter Lions lokalt i deres arrangementer, tulipanaksjon, nek, etc. De mener derfor at de er med og det er nok det som er årsaken til at vi ikke har lyktes med denne kampanjen. Klubbene i mitt distrikt har gode innarbeidede rutiner for Røde Fjær fra tidligere. Dette medførte at en del av informasjonen ble litt unødvendig. Tilbakemeldingene fra klubbene var at det ble litt mye informasjon og det ble enkelte ganger oppfattet som «mas». I mitt distrikt lånte de fleste klubbene bøsser fra kommunen så dette ble ikke noe problem. Klubbene syntes at bøssemateriellet kom for sent. Dette kunne med en fordel vært sendt ut på et tidligere tidspunkt. Når det kommer til organisasjon av prosjektet mener jeg at det var særdeles klokt å ta en prosjektleder utenfra, altså en som ikke var Lions. Lise er nok det beste valget vi kunne ta. En mer positiv og entusiastisk person skal en lete lenge etter. Alt i alt fungerte ledergruppen godt. Klubbene kjenner godt til konseptet «Det er mitt valg» så her var det ikke behov for mye opplæring, men noen klubber ble ikke med på aksjonen fordi de ikke syntes at det var riktig å gi til dette konseptet. Prosjektsamlingene var meget gode, her fikk man diskutert felles problemer/løsninger og man fikk lære å kjenne andre distrikter og deres ledere. Noen av klubbene var flinke til å kontakte de lokale mediene for profilering av aksjonen så dette fungerte godt. Mange hadde fått inn god omtale og noen hadde sågar fått innpass hos NRK i sitt distrikt. Innstikket i en del aviser var kjempeflott, men det burde kanskje ha vært satset på at det skulle inn i alle aviser. Det ble en del klubber som ble veldig skuffet over at det ikke kom noe inn i deres avis. Kanskje burde det fra sentralt hold vært laget et innlegg med fakta om aksjonen og om «Mitt valg». Dette kunne så bli sendt ut presidentene i klubbene som var nærmest en avis, lokal og

23 regional. Disse kunne da få muligheten til å redigere om de ønsket og så legge inn info fra eget distrikt. Dette kunne så gå i retur til sentral ledergruppe for RLF, som så igjen sendte dette ut til avisene som et innlegg. Dette kunne kanskje gjøre PR noe rimeligere all den tid det da var Lions selv som produserte innlegget og sendte det til avisene. Kommunene/fylkeskommunen fikk tilsendt brev om aksjonen og mulighet for å gi. Flere av kommunene støttet ikke aksjonen og heller ikke fylkeskommunene har gitt noen god tilbakemelding. Det er mulig at det burde vært sendt ut brev fra sentralt hold til både kommuner og fylkeskommuner. Alt i alt har dette vært en fantastisk tid. Tenk å bli spurt om å være DA for en slik aksjon. Jeg har hatt det helt topp i denne tiden og jeg har og fått god lærdom og utfordringer har det ikke stått på. Takk til dere alle for godt samarbeid og særdeles hyggelige møter, bare så synd at dette er over. Ønsker dere alle en riktig god påske. Rosel Olsen Distriktsansvarlig 104A

24

25 Evaluering av Lions Røde Fjær 2015 Organisasjonen Hvordan fungerte følgende: Organisasjonsstrukturen: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Prosjektleder: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Prosjektgruppen: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke LRF2015s arbeidsgruppe i ditt distrikt: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke LRF2015s nyhetsbrev: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Verktøykassen: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Fanen For medlemmer på Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Kommentarer: Verktøykassen er noe av det beste vi produserte i forbindelse med LRF Internkommunikasjon I din arbeidsgruppe: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Innad i sonen: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Innad i distriktet: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Med andre distrikter: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Med prosjektgruppen: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Med klubbene: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Kommentarer: Opplæring Hvordan ble opplæring om DMV organisert i distriktet? Distrikt 104 B gjennomførte 4 DET ER MITT VALG-kurs. Hvordan ble opplæring om LRF2015 organisert i distriktet? I de fleste klubbene og på sonemøter. LRF2015 gjennomført tre prosjektsamlinger. Hvordan vurderer du nytten av disse? Januar 2014: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke September 2014: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Januar 2015: Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Kommentarer: Burde det vært 4 prosjektsamlinger, jeg bare spør.!

26 Lokale aktiviteter Gjennomførte du/dere aktiviteter på distriktsnivå? Hvilke? Ingen spesielle Hvilke aktiviteter fungerte godt? Hvilke aktiviteter fungerte dårlig? Gjennomførte distriktet aktiviteter som alle/flere klubber/soner samarbeidet om? Hvilke? Hvilke aktiviteter fungerte godt? Hvilke aktiviteter fungerte dårlig? Hvilke aktiviteter gjennomførte klubbene utenom bøsseaksjonen? Nevn inntil 5. PR, markedsføring og media Benyttet distriktet/arbeidsgruppen PR- og informasjonsmateriellet som ble produsert sentralt? Ja Nei I så fall, hva? Det ble brukt det som man hadde bruk for, det gjelder for de fleste klubbene i distriktet. Kommentarer: Næringslivskampanjen Hvordan ble næringslivskampanjen organisert? Stafett? Søknader? Ringepanel? Annet? Hvor mange bedrifter kontaktet du/arbeidsgruppen? Et fåtall Hvor mange bedrifter ble kontaktet totalt i ditt distrikt? Det er det klubbene som har oversikt over. Hvor stor svarprosent har ditt distrikt fått fra næringslivet? Ukjent Hvordan ble næringslivskampanjen mottatt i klubbene? Dårlig Mindre bra Bra Meget bra Vet ikke Kommune/fylkeskommuner Hvordan ble arbeidet med kommuner og fylkeskommuner organisert? DA hadde ansvar for de hvite kommunene samt 3 fylkeskommuner. Hvem kontaktet fylket/fylkene? DA Har samtlige klubber i distriktet sendt søknad til kommunen? Hvis ikke, hvilke kommuner er ikke kontaktet? Og hvorfor? Det kan jeg dessverre ikke svare på, men de fleste kommuner er kontaktet på en eller annen måte. Hvem kontaktet «hvite» kommuner? DA Bøssebæreraksjonen Antall bøsser meldt inn: 2320 Antall bøsser benyttet: Jeg har ikke oversikten tilgjengelig, men Jonny har dette for alle distrikter.

27 Hvordan ble antall bøsser beregnet? Hver klubb beregnet antall bøsser. Hvordan ble bøsseaksjonen organisert i ditt distrikt? Hvordan fungerte dette? Etter de tilbakemeldinger jeg har fått tilbake fungerte bøsseaksjonen rimelig bra selv om været ikke var på vår side. Samlet resultat Hva er etter din mening grunnen til at de fleste distriktene ikke nådde inntektsmålet? Dårlig vær på aksjonsdagen er en av årsakene, men det er flere klubber som burde kunne ha aktiviteter som har gjort at inntekten har blitt bedre. Dessuten har næringslivet og kommunene i hele Norge sviktet oss, dessverre, men dette er en lærdom som vi må ta med oss til en senere anledning.! Vi vil sette stor pris på dine erfaringer/gode råd til neste Lions Røde Fjær 2015! Med vennlig hilsen Prosjektgruppa Svar fra 104 B