Rusforebyggende arbeid

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten Veileder Rusforebyggende arbeid August November fullføre og bestå trygg læring

2 INNHOLD Forord... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 3 Samarbeid på tvers av etater og fagmiljøer... 4 Skole-hjem samarbeid... 5 Kunnskap og kompetanse... 6 Læreplan og kompetansemål... 7 Plan for det rusforebyggende abeidet Skolens mål for det rusforebyggende arbeidet Beskrivelse av det forebyggende arbeidet De ansatte skal reagere Liste over aktuelle samarbeidsinstanser utenfor skolen med kontaktinformasjon Rollebeskrivelse for sentrale nøkkelpersoner i det rusforebyggende arbeidet på skolen Generelle tegn på rusmisbruk Generelle tegn på bruk av androgene anabole steroider (doping) fakta om rusmidler ressurser Veiledere og støttemateriell Undersøkelser og datagrunnlag Nyttige nettsteder Veilederen ble første gang utgitt i desember 2014

3 FORORD Arbeid mot rus er en del av Osloskolens kriminalitetsforebyggende arbeid, som er forankret i det tverretatlige SaLTo-samarbeidet. Rusforebyggende tiltak skal både medvirke til en rusfri skole og til at ungdom styrkes i å ta aktive verdivalg. Hensikten med denne veilederen er å gi skolene verktøy og rammer for det rusforebyggende arbeidet. Veilederen er revidert som følge av endringer i Helsedirektoratets kompetansetilbud til ungdomsskolene. Den reviderte versjonen har også fått tre nye kapitler: Skole-hjem samarbeid, Samarbeid på tvers av etater og fagmiljøer, og Læreplan og kompetansemål. Den enkelte skole må lage hensiktigsmessige strukturer for arbeidet. Det forebyggende arbeidet skal inkludere alle elever ved skolen, samtidig som det arbeides med spesifikke grupper og konkrete problemstillinger. Skolens innsats kan være avgjørende for mange unge som sliter med rusproblematikk. Ingen elever i Osloskolen skal oppleve at deres problemer blir oversett. Barn og unge er avhengig av at voksne rundt dem ser og handler. Osloskolen skal se og agere i tide. Oslo, august 2015 direktør Astrid Søgnen Utdanningsetaten i Oslo 1

4 INNLEDNING Skolene må lage lokale strukturer for det rusforebyggende arbeidet basert på rammer beskrevet i denne veileder. Alle skoler skal ha en plan for det rusforebyggende arbeid. Det rusforebyggende arbeid skal knyttes til relevante kompetansemål. Involvering av foresatte er en forutsetning. Veilederen er ment som støtte for skolene i det rusforebyggende arbeidet tydeliggjør hvordan rusforebyggende arbeid finner sin plass i skolens læreplaner vektlegger nødvendigheten av et tverretatlig samarbeid gir informasjon om Utdanningsetatens kompetansehevingstiltak inneholder eksempel på mal for skolens plan for det rusforebyggende arbeidet inneholder lenker til nyttige nettsteder 2

5 BAKGRUNN Rusmisbruk blant ungdom i Oslo er en sammensatt problemstilling. Det finnes utfordringer knyttet til alkoholbruk, men mange skoler melder også bekymring for både økt omsetning og bruk av illegale rusmidler. Erfaringer viser at den stereotypiske bruker med svake karakterer, lav sosioøkonomisk status og vanskelig bakgrunn på langt nær representerer gruppen som ruser seg. Elever med gode karakterer, ressurssterke hjem og gode forutsetninger er minst like sterkt representert, sammen med elever som befinner seg midt mellom disse motpolene. Den samlede gruppen er ikke homogen, men sammensatt og mangfoldig. Elever som bruker rusmidler har ulik bakgrunn, etnisitet og sosioøkonomisk status. Rus har for noen blitt en alternativ mestringsstrategi i møte med vanskelige livssituasjoner. Disse kan betegnes som medisineringsbrukere. For andre er rusbruken knyttet til fest, moro og sosiale sammenkomster, de kan betegnes som rekreasjonsbrukere. Uavhengig av årsaken, trenger elever som har utviklet et rusproblem hjelp, oppfølging og adekvate tiltak for å komme ut av misbruket. Skolen er forpliktet til å forebygge og håndtere utfordringer knyttet til rusmidler, jf. Opplæringslovens 9A: Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle ansatte ved skolen, uavhengig av rolle og funksjon, skal reagere i forhold til skolens rutiner. Å arbeide mot bruk av rusmidler vil samtidig være et av virkemidlene for å sikre at alle elever fullfører og består videregående opplæring. Forskning viser entydig at misbruk av rusmidler medfører svært stor risiko for frafall fra utdanning. Rusforebyggende arbeid i skolen faller derfor naturlig inn under følgende strategiske mål i Utdanningsetaten: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring. 3

6 SAMARBEID PÅ TVERS AV ETATER OG FAGMILJØER Skolens tverretatlige nettverk kan bidra i det forebyggende og reaktive arbeidet mot rusmidler. Skolen skal ikke være alene i arbeidet med å håndtere rusmidler på skolen, eller i å hjelpe elever ut av rusmisbruk. Oslo kommune og Oslo politidistrikt er hovedsamarbeidspartnere innenfor SaLTo-modellen. Navnet står for Sammen lager vi et trygt Oslo, og målsettingen er å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge. Alle bydelene i Oslo har en SaLTo-koordinator, som jobber med lokale kriminalitets- og rusforebyggende tiltak. Koordinatorene kjenner sin bydel godt, og kan hjelpe skolene med å navigere i støtteapparatet på bydelsnivå. Hver skole har også en egen politikontakt de kan samarbeide med i arbeidet mot rusmidler på skolen. Videregående skoler har elever med bostedsadresser over hele Oslo, og må derfor forholde seg til svært mange bydeler. Disse skolene oppfordres til å ta kontakt med SaLTo-koordinator i den enkelte bydel for å få informasjon om det lokale støtteapparatet der eleven har sin bostedsadresse. Uteseksjonen i Oslo kommune kan bistå enkeltelever med hasjavvenning (HAP). Flere bydeler tilbyr også HAP lokalt, og SaLTo-koordinator vil ha oversikt over om dette inngår i bydelens tiltak. 4

7 SKOLE-HJEM SAMARBEID Overgangen fra barn til ungdom gir nye utfordringer for de unge og setter nye krav til de foresatte. Ungdom søker erfaringer med rusmidler ut fra de forestillinger og forventninger de har. Foresatte er viktige rollemodeller i arbeidet med barn og unges holdninger til alkohol, tobakk og andre rusmidler. De representerer en betydelig ressurs i det rusforebyggende arbeidet. De foresatte har det primære oppdrageransvaret for sine barn, og skolen skal være en støtte i det forebyggende arbeidet. Det gir også en trygghet både i ungdoms- og foresattegruppa når det er felles holdninger til vanskelige tema i oppdragelsen. Det er en fordel dersom foresatte kjenner både hverandre og hverandres barn for å kunne sette felles standarder for de unges aktivitet og atferd. Foreldrene må derfor involveres i det rusforebyggende arbeidet fra første stund. Osloskolen har en egen standard for samarbeidet mellom skole og hjem. På Utdanningsdirektoratets nettsider er det også en god oppsummering av aktuell kunnskap om skole-hjem samarbeid. Temaer som belyses er blant annet betydningen av skole-hjem samarbeid, hvordan fremme foreldresamarbeid, hva påvirker foreldresamarbeidet og samarbeidsstrukturer. Det finnes også et eget Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo (SAMFOR), som er et tverretatlig nettverk for felles front i det rusforebyggende arbeidet blant unge. 5

8 KUNNSKAP OG KOMPETANSE Utdanningsetaten har en samarbeidsavtale med Kompetansesenter rus Oslo, Velferdsetaten, om det rusforebyggende arbeidet. I denne samarbeidsavtalen ligger det kompetansehevingstiltak både for ansatte og elever i Osloskolen. Rusforebyggende arbeid skal gjennomføres på ungdomstrinnet, og involvere både elever, ansatte og foreldre/foresatte. Arbeidet skal være en del av skolens helhetlige og systematiske forebyggende arbeid, og knyttes til relevante kompetansemål i læreplanen. Skolene skal ha skriftlige planer for dette arbeidet. Alle videregående skoler i Oslo skal ha Kjentmannskompetanse. Slik kompetanse innebærer at en eller flere ansatte har fått særskilt opplæring på rus, og er en støtte for andre ansatte som møter elever med rusproblematikk. Kjentmann er utviklet ved Stiftelsen Bergensklinikkene og brukes flere steder i Norge. Overordnet mål med Kjentmann er å oppdage og identifisere tidlig rusbruk hos elevene, og å gi elever som ruser seg konstruktive handlingsalternativer. Kjentmann kan blant annet være: rådgiver sosiallærer lærer miljøarbeider helsesøster 6

9 LÆREPLAN OG KOMPETANSEMÅL Nedenfor beskrives relevante kompetansemål i det rusforebyggende arbeidet: KOMPETANSEMÅL FOR UNGDOMSSKOLEN SAMFUNNSFAG Samfunnskunnskap Mål for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive utvikling og konsekvensar av tobakks- og rusmiddelbruk i Noreg og diskutere haldningar til rusmiddel KROPPSØVING Trening og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse NATURFAG Kropp og helse (Osloskolens veiledende læringsmål) Mål for opplæringa er at eleven skal kunne forklare hvordnan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforestyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges Kilde: Læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 KOMPETANSEMÅL FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING NATURFAG Ernæring og helse Vg1 Mål for opplæringa er at eleven skal kunne drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan livsstil påvirker helsen Kilde: Osloskolens veiledende læringsmål Utdanningsprogrammene barne- og ungdomsarbeiderfag, idrettsfag og kokk- og servitørfag berører temaet rusmidler spesifikt i sine kompetansemål Kilde: Læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 Forslag til læringsaktiviteter finnes i Støttemateriell Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen (Helsedirektoratet, 2012 revidert 2014). På skoler der politiet bidrar i undervisningen om lovbrudd og konsekvenser, innkluderes temaet rus. 7

10 PLAN FOR DET RUSFOREBYGGENDE ARBEIDET Forebyggende informasjon/ undervisning En lokal plan for det rusforebyggende arbeidet skal inneholde: 1. Skolens mål for det rusforebyggende arbeidet 2. Beskrivelse av det forebyggende arbeidet for Til hvilken gruppe Alle på skolen Trinnet Spesifikke grupper som: russen revy klassetur arrangementer på skolen annet: f. eks. Spesielle studieretninger Foresatte Eksempel på mal for beskrivelse av det forebyggende arbeidet: Alle på skolen Trinn Russen Revy Klassetur Arrangementer på skole Studieretning Foresatte Annet Strukturen kan utarbeides som et fast årshjul. 8 Når Hvordan Ansvarlig

11 3. De ansatte skal reagere når man er bekymret for at en elev har et rusproblem når en elev møter beruset/ruset på skolen eller bruker rusmidler i skoletiden når en finner gjenstander forbundet med rusbruk når man mistenker at det finnes et rusmiljø ved skolen når man mistenker eller oppdager at noen omsetter rusmidler på/ved skolen når ukjente og/eller mistenkelige personer oppholder seg på/ved skolens område Eksempel på mal De ansatte ved skolen skal reagere: Når man er bekymret for at en elev har et rusproblem Tiltak Ansvarlig Når en elev møter beruset/ruset på skolen eller bruker rusmidler i skoletiden Når en finner gjenstander forbundet med rusbruk Når man mistenker at det finnes et rusmiljø ved skolen Når man mistenker eller oppdager at noen omsetter rusmidler på/ved skolen Når ukjente og/eller mistenkelige personer oppholder seg på/ved skolens område 9

12 Eksempel på mal 4. Liste over aktuelle samarbeidsinstanser utenfor skolen med kontaktinformasjon Funksjon Navn Kontaktinformasjon SaLTo-koordinator i bydelen Skolens politikontakt Helsesøster Utekontakten Barneverntjenesten BUP/DPS/Ruspoliklinikk Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Andre Eksempel på mal Funksjon/stilling Navn Arbeidsoppgaver knyttet opp mot rusforebygging Rektor Inspektør/avdelingsleder Rådgiver Sosiallærer Miljøarbeider Kjentmann Andre Rollebeskrivelse for sentrale nøkkelpersoner i det rusforebyggende arbeidet på skolen

13 GENERELLE TEGN PÅ RUSMISBRUK FORANDRINGER I ADFERD brå forandringer i adferdsmønstre tap av interesse for skole, arbeid og deltakelse i fritidsaktiviteter mye fravær fra skole uventet eller påfallende skifte fra ellers faste omgangsvenner til mer sporadiske og ubestemmelige miljøer som eleven ikke ønsker å gjøre ordentlig rede for mer hyppige og langvarige fravær fra hjemmet, også utover kvelden/natten uten å gi noe god forklaring på dette generelt inntrykk at fortroligheten til foreldre/lærere/ venner blir dårligere økt oppfarenhet og irritabilitet spesielt pratsom utover det normale, men hopper fra emne til emne uten klar sammenheng økt pengebehov sterke meninger om, og eventuelt latterliggjøring av, media eller "autoritetenes" fremstilling av rusmisbrukere og narkotika (spesielt cannabis) FYSISKE FORANDRINGER vekttap dårlig matlyst eller uvanlig stor matlyst kvalme og oppkast Ǥ Ǥ generelt redusert allmenntilstand kløe i ansikt og hals sterkt sammentrukne eller sterkt utvidede pupiller røde, blodsprengte og/eller tårefylte øyne stadig rennende nese grimaser, skjærer tenner og skjelver på hendene 11

14 SOSIALE PROBLEMER Ǥ Ǥ Holder ikke avtaler, kan tas i store og små løgner, glemmer mye Ǥ Ǥ Bagatelliserer konflikter med skolen, hjem, arbeidsgiver, kamerater, politi o.l. Ǥ Ǥ Oppholder seg med kjente misbrukere Ǥ Ǥ Små tyverier av gjerne av lett omsettelige gjenstander Ǥ Ǥ Tiltagende gi blaffen - mentalitet og negativ innstilling til generelle samfunnsmessige normer Mindre opptatt av personlig hygiene FUNN AV GJENSTANDER I KLÆR OG ROM Ubrukte sigarettfiltre eller sigarettpapir Sammenrullede papirstrimler (brukes som filter/munnstykke) Ǥ Ǥ Ferdigkjøpte sigaretter som er blitt tømt for tobakksinnhold Lynlåsposer, biter av plastfolie eller aluminiumsfolie Lommespeil og barberblader. Sammenrullede sedler eller sugerørlignende små gjenstander Tabletter med spesiell farge eller logo Små fargede papirbiter med spesielle motiver Små metallesker, Kinderegg, filmbokser, fyrstikkesker eller sigarettpakker brukes ofte til å oppbevare narkotika Sterk søtlig lukt som noen ganger forsøkes maskert med å brenne røkelse Besittelse av mye penger. Skylder gjerne på at pengene oppbevares for andre 12

15 GENERELLE TEGN PÅ BRUK AV ANDROGENE ANABOLE STEROIDER (DOPING) INDIKASJONER PÅ MISBRUK AV AAS Rask og kraftig vektøkning Økt væskeansamling, pløsete Rask økning i styrke Endret kroppsoppfatning og kroppsfiksering Treningsfiksering Nye venner, nye kleskoder og språk Økt inntak av proteinpulver og andre designer kosttilskudd Økt interesse for litteratur om kroppsbygging ADFERDSENDRINGER VED MISBRUK AAS I begynnelsen av misbruket Økt energi og motivasjon Økt selvtillit og selvsentrering Økt uovervinnelighet Økt seksualdrift Mindre søvnbehov Etter en tids bruk Forfallent utseende Store humørsvingninger Sjalusi og mistenksomhet Irritabilitet Kropps- og prestasjonsfiksering Mistenksomhet, sykelig sjalusi Uprovosert raseriutbrudd, Roid rage 13

16 FAKTA OM RUSMIDLER Hentet fra heftet: «Rus en nødvendig del av ungdomstiden?», Kompetansesenter rus- Oslo, Velferdsetaten (revidert utgave 2014) ALKOHOL Det vanligste rusmiddelet blant ungdom Alkoholrus gjør deg mindre kritisk og mer impulsiv. Alkoholrus øker sjansen for å havne i ulykker, bli voldsoffer eller voldsutøver. Sjansen for å bli et ranseller voldtektsoffer øker også. Alkohol blandet med piller eller andre rusmidler kan føre til store komplikasjoner og i verste fall død. Det er 18-årsgrense for salg og skjenking av øl og vin, og 20-årsgrense for brennevin. Det er forbudt å kjøpe eller gi alkohol til unge under 18 år. CANNABIS 14 Det mest brukte ulovlige rusmiddelet i Norge Cannabis finnes i ulike former som hasj, marihuana og cannabisolje. Cannabis røykes vanligvis blandet med tobakk, rullet som en sigarett eller i pipe. Lukten er søtlig og kan minne om røkelse eller brent/svidd urtekrydder. Virkningen kommer relativt kort tid etter inntak og kan vare i flere timer. Hasjrusen er dempende og kan oppleves som avslappende. Sanseinntrykkene oppleves som sterkere, og rusen kan i noen tilfeller også gi lettere hallusinasjoner. Hallusinasjoner inntrer oftest etter inntak av spesielt potent/sterk cannabis, eller ved bruk av syntetiske cannabinoider. Ved omfattende bruk kan skadevirkningene komme i form av avhengighet, sløvhet og vansker med å følge opp skole og andre forpliktelser. For noen kan hasjrøyking utløse psykiske problemer som angst og psykoser.

17 SYNTETISKE CANNABINOIDER Syntetiske cannabinoider dukket først opp i urteblandinger (såkalt herbal smoke), ofte under navnet «Spice». Slike urteblandinger har vanligvis begrenset effekt i seg selv og cannabinoidene var tilsatt for å gjøre rusen sterkere. De syntetiske cannabinoidene har cannabislignende virkninger, men kan være opptil hundre ganger sterkere enn vanlig cannabis. Dette gjør disse stoffene mye farligere. Det har blant annet vært rapportert om skadevirkninger som psykoser, hallusinasjoner, angst og hjerteproblemer. SNIFFING Av lightergass, luftrenser, lim med mer Snifferusen gir et kortvarig, alkohollignede kick. Sniffestoffer foreligger i væskeform, men pustes inn som gass. Virkningene kan være dramatiske med pusteproblemer, svimmelhet, kramper og akutte hjerterytmeforstyrrelser og blodtrykksfall. Friske personer kan omkomme i forbindelse med inntak av sniffestoffer på grunn av akutt oksygenmangel og sniffestoffenes virkning i seg selv. 15

18 AMFETAMIN OG METAMFETAMINTIN Er sentralstimulerende, kjemisk fremstilte stoffer som vanligvis kommer i pulverform Vanligvis sniffes stoffene, men de kan også injiseres, spises og drikkes. Virkningen kommer raskt etter inntak. Vanligvis varer amfetaminrusen i 3 6 timer, men kan vare lenger ved høyere dose. Rusen kan også opprettholdes lenger hvis brukeren tar nye doser. Virkningene av amfetamin og metamfetamin er svært like. Vanlige symptomer på bruk er er høy selvfølelse, pratsomhet, rastløshet, nervøsitet, svimmelhet og våkenhet. Stoffene kan gi betydelige skadevirkninger. Mest fremtredende er psykiske problemer som angst og depresjoner. I noen tilfeller kan det også oppstå psykoser, spesielt i form av paranoide trekk. Den stimulerende virkningen på hjerte- og karsystemet gir en økt risiko for blant annet hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser. Metamfetamin er kjemisk nært beslektet med amfetamin, det er imidlertid mer potent, fordi det går raskere over til sentralnervesystemet. I tillegg vet man at noe av metamfetaminet som inntas, vil kunne omdannes til amfetamin i kroppen, slik at inntak av metamfetamin vil kunne gi en litt forlenget rus sammenliknet med amfetamin. Metamfetamin selges vanligvis som amfetamin på gaten, og brukerne vet ofte ikke hvilket stoff de får i seg selv. 16

19 KOKAIN Er et sentralstimulerende stoff som fremstilles fra kokaplanten Kokain foreligger som oftest som et hvitt eller gulaktig pulver. Vanligvis sniffes kokain, men stoffet kan også røykes og injiseres. Kokainrusen gir en følelse av oppstemthet, økt selvtillit og mestring. Rusvirkningen kommer ca. 1-2 minutter etter inntak. Varigheten er kortere enn for amfetamin, vanligvis kun mellom minutter. Kokain kan gi kraftige nedturer i form av angst og depresjoner. Kokain har mange av de samme skadevirkningene som amfetamin. HEROIN Er et halvsyntetisk opiat Det meste av heroinen som omsettes i Norge foreligger som et lysebrunt, ofte litt klumpete, pulver. Virkningen gir ofte en følelse av velbehag kombinert med nedsatt selvkritikk og likegladhet. Sult, smerte og andre dagligdagse behov kan bli likegyldige for brukeren. Virkningene kan også være rastløshet og tretthet, kombinert med kvalme og oppkast. Virkningen av en dose heroin varer oftest noen timer. Den vanligste inntaksmåten for heroin er injisering eller røyking. Stoffet kan også sniffes. Bruk av heroin er lite utbredt i ungdomsmiljøene. 17

20 BENZODIAZEPINER Er reseptbelagte legemidler Benzodiazepiner er legemidler som benyttes for sine beroligende, angstdempende og muskelavslappende virkninger. Vanlige benzodiazepiner er Valium, Sobril, Rivotril og Xanor. Når benzodiazepiner brukes som rusmidler, benyttes gjerne langt høyere doser enn når de samme stoffene benyttes som legemidler. I misbruksmiljøene finnes også importerte, illegalt fremstilte, benzodiazepiner. Som rusmiddel brukes benzodiazepiner ofte sammen med andre rusmidler enten for å dempe uro etter bruk av sentralstimulerende stoffer, eller for å forsterke virkningen av alkohol og heroin. Når benzodiazepiner inntas sammen med andre dempende stoffer øker risikoen for overdoser. LSD SPISS FLEINSOPP,MUSKATNØTT OG ANDRE HALLUSINOGENE STOFFER 18 Stoffene kan fremkalle synsbedrag og vrangforestillinger. Virkningene kan i løpet av kort tid svinge mellom velbehag og frykt, fra en intens lykkefølelse til angst, panikk og sterke depresjoner. LSD omsettes i form av kapsler, tabletter eller dryppet på papir/plastbiter. Fleinsopp vokser vilt i naturen i Norge, men det finnes også utenlandske hallusinogene sopper og planter på markedet. Effekten av de hallusinogene stoffene i spiss fleinsopp og LSD inntrer vanligvis etter 5 20 minutter. Virkningene er normalt kraftigst etter minutter og kan vedvare opptil 12 timer etter inntaket. Bruk av hallusinogener er lite utbredt i ungdomsmiljøene.

21 ECSTASY Kommer som oftest i tablettform eller som pulver (MDMA/ MDA), og er et kjemisk fremstilt rusmiddel Tablettene kan ha mange forskjellige farger og logoer. Virkningene kommer etter ca. 30 min og varer i 4 8 timer. Virkningen gir en følelse av oppstemthet, økt energi og redusert tidsfølelse, appetitt og tretthet. Bruk av ecstasy er ikke spesielt utbredt i ungdomsmiljøene. GHB Er et dempende stoff med virkninger som likner alkohol GHB forekommer oftest som en tyktflytende, fargeløs, luktfri væske med salt smak. GHB finnes også som pulver og i kapsler. GHB doseres vanligvis i bruskorker og drikkes, men kan også injiseres. Virkningen inntrer gjerne i løpet av minutter og kan fremkalle en rus hvor brukeren føler seg oppstemt. Inntak av GHB kan føre til svimmelhet, hodepine, oppkast, muskelsvakhet, forvirring, kritikkløshet og trøtthet. Inntaket kan i alvorlige tilfeller føre til vrangforestillinger, kramper, hemmet pust, bevisstløshet og i verste fall død. Bruk av GHB er lite utbredt i ungdomsmiljøene. NB Effekten av rusmidler varierer fra person til person. Fysisk og psykisk tilstand har innvirkning på effekten. 19

22 RESSURSER Veiledere og støttemateriell Fra bekymring til handling En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet Ansatte som kommer i kontakt med barn, unge og voksne i risiko, unnlater ofte å handle på grunnlag av bekymringen. I denne veilederen settes det fokus på hva som kan gi grunn til bekymring for et mulig rusrelatert problem, og hvordan man lettere kan gå fra bekymring til handling. Veilederen er utviklet i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Veileder: Taushetsplikten og samhandling i kommunalt arbeid for barn ungdom familier Veilederen gir kommunens ansatte innsikt i hvilket praktisk handlingsrom de har, innenfor dagens lovverk og knyttet til taushetsplikten. Hvilke regelverk gjelder for de ulike tjenesteyterne, hvordan kan man dele informasjon, og hvilke muligheter og begrensninger setter taushetsplikten for et samarbeid? Støttemateriell: Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen forslag til læringsaktiviteter Materiellet er først og fremst en støtte til undervisningen om rusmidler, tilpasset relevante kompetansemål i de ulike læreplanene. Det pekes også på andre sentrale elementer i lokalt rusforebyggende arbeid, som godt læringsmiljø, lokale forebyggingsplaner, foreldremøter på skolen og samarbeid med foresatte og andre samarbeidspartnere. 20

23 Undersøkelser og datagrunnlag skole.forebygging.no Elevundersøkelsen Nyttige nettsteder skole.forebygging.no

24 Utdanningsetaten Strømsveien 102 Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo Tlf: Faks: