Rusforebyggende arbeid

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten Veileder Rusforebyggende arbeid August 2018 November 2014

2 INNHOLD Forord... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 3 Skolens samarbeidspartnere... 4 Samarbeid hjem-skole... 7 Rutiner og kompetanse... 8 Læreplan og kompetansemål... 9 Plan for det rusforebyggende abeidet Skolens mål for det rusforebyggende arbeidet Beskrivelse av det forebyggende arbeidet De ansatte skal reagere Rollebeskrivelse for sentrale nøkkelpersoner i det rusforebyggende arbeidet på skolen Liste over aktuelle samarbeidsinstanser utenfor skolen med kontaktinformasjon Generelle tegn på bruk av rusmidler Generelle tegn på bruk av androgene anabole steroider Fakta om rusmidler Ressurser Veiledere og støttemateriell Undersøkelser og datagrunnlag Nyttige nettsteder Veilederen ble første gang utgitt i desember 2014

3 FORORD Osloskolen har en helt sentral rolle for å bidra til at alle barn og unge i Oslo skal ha en trygg og god oppvekst. Sammenhengen mellom oppvekstsvilkår og senere rusbruk og helseutvikling er tydelig. Skolen skal bidra med viktige beskyttelsesfaktorer som opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet, opplevelser med mestring og muligheten til medvirkning. Rusforebygging i skolen skal bidra til at skolen er en rusfri og trygg arena og at ungdom utvikler kunnskap som ruster dem til å ta gode valg knyttet til rus. I tillegg skal skolen bidra til at ungdom med rusproblematikk får en kompetent oppfølging i samarbeid med ungdommen, de foresatte og de kommunale tjenestene. Tiltak innenfor rusforebygging er en naturlig og viktig del av oppgavene som ligger til den enkelte skole og det tverretatlige samarbeidet i Oslo kommune. Osloskolens rusforebyggende arbeid er forankret i en samarbeidsavtale med Velferdsetaten/KoRus og i det tverretatlige SaLTo-samarbeidet i Oslo kommune. Rusproblematikk er sjelden en problematikk alene. Rus omhandler ofte dilemmaer knyttet til gruppepress og grensesetting, i tillegg til utfordringer vedrørende psykisk helse, vold og kriminalitet. Det er en tydelig sammenheng mellom misbruk av rusmidler og svært stor risiko for frafall fra videregående utdanning. Skolens innsats kan være avgjørende for unge som sliter med rusproblematikk. Ingen elever i Osloskolen skal oppleve at deres problemer blir oversett. Barn og unge er avhengig av at voksne rundt dem lytter til dem, viser omsorg, ser og handler. Osloskolen skal se og agere i tide. Oslo, august 2018 direktør Astrid Søgnen Utdanningsetaten i Oslo 1

4 INNLEDNING EN RAMME FOR DET RUSFOREBYGGENDE ARBEIDET Hensikten med denne veilederen er å gi skolene verktøy og rammer for det rusforebyggende arbeidet. Veilederen er revidert i sammenheng med Oslo kommunes rusmelding, hvor målet er å sikre et bedre tilbud til personer med rusproblemer basert på respekt, mestring og likeverd. SKOLENS PLAN MÅ TILPASSES LOKALT Den enkelte skole skal ha en lokalt tilpasset plan for det rusforebyggende arbeidet. Denne veilederen inneholder beskrivelser og maler som skolen kan benytte. Det rusforebyggende arbeidet skal knyttes til relevante kompetansemål i læreplanverket og foreliggende kunnskapsgrunnlag om hva som gir effekt i det rusforebyggende arbeidet. Skolens rusforebyggende planer skal involvere elever, foresatte, personalet, kommunale instanser, helsetjenester og politiet. INNSPILL FRA ELEVER I revideringen av denne veilederen har elevrådet fra Haukto ungdomskole og elever fra Kuben videregående skole bidratt med innspill om hva de mener er viktig i det rusforebyggende arbeidet. Elevenes innspill omhandler viktigheten av generelle forebyggende tiltak for et godt skolemiljø, hvor tillit og trygge relasjoner mellom elever og voksne er nøkkelord. De løfter behov for å at det rusforebyggende arbeidet omhandler mange aspekter ved rus, som; fest og vennskap, holdninger, mot, gruppepress og psykisk helse. Rusbruk blant unge som vekker bekymring, har som oftest bakenforliggende årsaker. Elevene ber derfor om at de voksne må ha et åpent sinn, de må bry seg, lytte og vise omsorg. 2

5 BAKGRUNN UNGDOM OG RUS Det er et overordnet mål å forebygge uønskede og skadelige konsekvenser knyttet til ungdom og rusmiddelbruk. Tidlig debut med rusmidler øker sannsynligheten for mer omfattende rusbruk gjennom hele ungdomstida. Ungdom er særlig risikoutsatt for uønskede og skadelige hendelser når de er beruset. Det er derfor et viktig mål i det rusforebyggende arbeidet å bidra til at ungdom utsetter utprøving av rusmidler så lenge som mulig. Rusmisbruk blant ungdom er en sammensatt problemstilling. Erfaringer viser at ungdom med flere sårbarhetsindikatorer også kan ha risikoatferd når det kommer til rusbruk. Samtidig er elever med gode karakterer, ressurssterke hjem og gode forutsetninger sterkt representert. Ungdom som bruker rusmidler har ulik bakgrunn og livssituasjon. Uavhengig av årsaken, trenger ungdommer som har utviklet eller er i fare for å utvikle et rusproblem å bli lyttet til, omsorgsfull oppfølging og adekvate tiltak for å komme ut av misbruket. TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Skolen er forpliktet til å forebygge og håndtere utfordringer knyttet til rusmidler, jf. Opplæringslovens 9A: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle ansatte ved skolen, uavhengig av rolle og funksjon, skal reagere når de har kjennskap til eller er bekymret for en elev, i henhold til skolens rutiner. STRATEGISKE MÅL Rusbruk omhandler ofte utfordringer knyttet til sosiale miljøer og til psykisk helse. Forskning viser entydig at misbruk av rusmidler medfører svært stor risiko for frafall fra utdanning. Rusforebyggende arbeid i skolen faller derfor naturlig inn under flere strategiske mål i Utdanningsetaten. Her de tre mest sentrale: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring og være godt forberedt til høyere utdanning og arbeidsliv Elever og lærlinger skal ha et trygt og inkluderende læringsmiljø, fritt for mobbing Elever og lærlinger skal møte ansatte med høy kompetanse og tid til å følge opp den enkelte 3

6 SKOLENS SAMARBEIDSPARTNERE SAMMEN LAGER VI ET TRYGT OSLO Skolens tverretatlige nettverk skal samarbeide både i det forebyggende arbeidet mot rusmidler og ved håndtering i konkrete saker. Skolehelsetjenesten er en sentral samarbeidspart for skolen i det tverretatlige nettverket. Oslo kommune og Oslo politidistrikt er hovedsamarbeidspartnere innenfor SaLTo-modellen. Navnet står for Sammen lager vi et trygt Oslo. Målsettingen er å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge. Hver skole har en primær politikontakt de skal samarbeide med i det rusforebyggende arbeidet på og i tilknyting til skolen. I akutte saker har skolen samarbeid med sin politistasjon. SAMARBEID MED BYDELENE Alle bydelene i Oslo jobber med lokale kriminalitets- og rusforebyggende tiltak. Hver bydel har en SaLTo-koordinator som kjenner sin bydel godt, og kan hjelpe skolene med å navigere i tiltak og støtteapparat på bydelsnivå. Ved individuell oppfølging av en elev, skal skolen samarbeide med det lokale støtteapparatet der eleven har sin bostedsadresse. Mange skoler har elever med bostedsadresser over hele Oslo, og må derfor forholde seg til svært mange bydeler. Skolen kan kontakte den gjeldende bydelens SaLTo-koordinator for videre bistand og kontaktinformasjon til bydelens tjenester. NOEN SENTRALE KOMMUNALE TJENESTER HELSESTASJON FOR UNGDOM Alle ungdommer i Oslo mellom 12 og 24 år kan bruke helsestasjonene for ungdom. Dette tilbudet er et tillegg til ordinær skolehelsetjeneste. RUSKONSULENT Flere bydeler har egen ruskonsulent. De foretar innsøking til behandling, og følger opp ungdommer i og utenfor tiltak. Noen ruskonsulenter jobber forebyggende og driver også opplysende virksomhet om rus og bruk av rusmidler, i samarbeid med skolen. Ruskonsulenten arbeider også i team med andre konsulenter så som innenfor psykisk helse, ungdom, booppfølging etc. 4 UTESEKSJONEN Uteseksjonen i Oslo kommune tilbyr program for hasjavvenning (HAP) til ungdom. Flere bydeler tilbyr også HAP lokalt. Både uteseksjonen og SaLTo-koordinator har oversikt over om dette inngår i bydelens tiltak. Uteseksjonen kan også tilby en uforpliktende prat med erfaringskonsulent.

7 UNG ARENA Ung Arena er et samtaletilbud for barn og unge mellom 12 og 25 år, som er etablert i deler av Oslo. Hovedfokuset er psykisk helse og rus, men de unge kan komme uansett grunn. Tilbudet er på ungdommenes premisser, frivillig, lett og tilgjengelig. BARNEVERNTJENESTEN Ved alvorlig bekymring knyttet til barn/undoms bruk av rusmidler eller foreldres bruk av rusmidler skal bekymringen meldes til barnevernet, som vurderer om det skal gjøres undersøkelse. Som offentlig ansatt er man pliktig til å melde bekymring skriftlig. Barnevernet kan kontaktes anonymt for å få veiledning, råd og drøfte en sak. Beskrivelse av tjenestene er ikke uttømmende. Tilbud og tjenester varierer mellom bydelene. NOEN SENTRALE SPESIALISTHELSETJENESTER UTETEAM UNG Uteteam ung er spesialisthelsetjenestens fleksible behandling av unge mellom 16 og 26 år med rus- og avhengighetsproblematikk. De kan kontaktes før henvisning og kan treffe ungdom der de er til en uforpliktende samtale. BUP (BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK POLIKLINIKK) BUP er et poliklinisk spesialisthelsetilbud innenfor psykisk helsevern for barn og ungdom. De gir tilbud til barn og ungdom under 18 år, og deres familier. For å få hjelp fra BUP må det sendes henvisning fra fastlege, skolelege, lege på Helsestasjon for ungdom eller barnevernsleder. Det kreves samtykke for å henvise på vegne av et barn/ungdom (samt fra foresatte for ungdom under 16 år). Beskrivelse av spesialisthelsetjenestene er ikke uttømmende. dsfsdfdfsamtykke/fullmakt For å utveksle informasjon om en sak mellom tjenestene må det innhentes fullmakt gjennom samtykke fra ungdommen det gjelder. Se eksempel ved SaLTos mal for samtykkeerklæring. 5

8 6

9 SAMARBEID HJEM-SKOLE SKOLEN SKAL LEGGE TIL RETTE FOR SAMARBEID Foresatte er den viktigste ressursen i det rusforebyggende arbeidet. Skole, politi, barnevern og andre fagmiljøer er viktige samarbeidspartnere. Skolen er det naturlige samlingsstedet. Kontakten mellom hjem og skole er derfor svært viktig i det forebyggende arbeidet. Skolen skal legge til rette for kunnskapsdeling med ungdommene og foresatte om rusbruk og hva som rører seg i lokalmiljøet. Samarbeidet er et gjensidig ansvar, men det er skolen som skal ta initiativ til og legge til rette for samarbeidet for å hjelpe ungdom til å ta gode valg (oppll Sosialpedagogisk rådgiving). Det gir trygghet både blant ungdommene og de foresatte når det er felles kunnskap om og holdninger til det som rører seg i ungdomsmiljøene, relatert til rus. DIALOG OG MEDVIRKNING VED OPPFØLGING Det er forhold hvor skolen vil være forpliktet til å informere foresatte, som for eksempel at skolen avdekker at en ungdom er ruset i skoletiden. Skolen skal legge til rette for medvirking og dialog, med mål om at foresatte og skole enes om videre oppfølging til beste for ungdommen. Informasjon til foresatte om avdekket rusbruk og annet, bør gis i samråd med eleven. En god dialog gir mulighet til trygge relasjoner og til å støtte eleven med å ta gode valg. Lytt til eleven om det er noen hensyn som må tas i kontakt med foresatte og om eleven bør få anledning til å informere sine foresatte selv, før skolen tar kontakt. Osloskolen har en egen veileder for samarbeidet mellom hjem og skole. 7

10 RUTINER OG KOMPETANSE RUTINER For å lykkes med skolens rusforebyggende arbeid er det viktig med overordnet og langsiktig planlegging. Rusforebyggende arbeid skal involvere både elever, ansatte og foreldre/foresatte. Arbeidet skal være en del av skolens helhetlige og systematiske forebyggende arbeid, og knyttes til relevante kompetansemål i læreplanen. I tillegg til universelt forebyggende arbeid må planen også beskrive rutiner for hvordan skolen skal ivareta elever som har behov for særskilt oppfølging og egne tiltak. Skolene skal ha skriftlige planer for dette arbeidet. KOMPETANSE I samarbeid med Kompetansesenter rus Oslo (KoRus) tilbyr Utdanningsetaten kompetanseheving til ansatte i Osloskolen i foreldreaktiviteten «Utsett!» og verktøyet «Kjentmann». Utsett! er utviklet av KoRus-Øst som en foreldrerettet aktivitet i skolenes rusforebyggende arbeid, og består av lokale tilpassede presentasjoner til bruk på foreldremøter på ungdomstrinnet. Alle videregående skoler i Oslo skal ha Kjentmannskompetanse. Slik kompetanse innebærer at en eller flere ansatte har fått særskilt opplæring på rus, og kan være en støtte for andre ansatte som møter elever med rusproblematikk. Kjentmann er utviklet ved KoRus Vest Bergen, og brukes flere steder i Norge. Overordnet mål med Kjentmann er å oppdage og identifisere tidlig rusbruk hos elevene, og å gi elever som ruser seg konstruktive handlingsalternativer. Skolens primærkontakt i politiet og bydel kan, i samarbeid med skolen, bidra med lokal kunnskap og kompetanse i det rusforebyggende arbeidet. Hvordan politi og bydel skal bidra, bør synliggjøres i skolens skriftlige planer etter avtale med samarbeidspartene. 8

11 LÆREPLAN OG KOMPETANSEMÅL Nedenfor beskrives relevante kompetansemål i det rusforebyggende arbeidet: KOMPETANSEMÅL FOR UNGDOMSSKOLEN SAMFUNNSFAG Samfunnskunnskap Mål for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive utvikling og konsekvensar av tobakks- og rusmiddelbruk i Noreg og diskutere haldningar til rusmiddel KROPPSØVING Trening og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse MAT OG HELSE Mål for opplæringa er at eleven skal kunne informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald Kilde: Læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 NATURFAG Kropp og helse (Osloskolens veiledende læringsmål) Mål for opplæringa er at eleven skal kunne forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforestyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges Kilde: Osloskolens veiledende læringsmål KOMPETANSEMÅL FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING NATURFAG Ernæring og helse Vg1 Mål for opplæringa er at eleven skal kunne drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan livsstil påvirker helsen Kilde: Osloskolens veiledende læringsmål Utdanningsprogrammene barne- og ungdomsarbeiderfag, idrettsfag og kokk- og servitørfag berører temaet rusmidler spesifikt i sine kompetansemål Kilde: Læreplanverket Kunnskapsløftet

12 PLAN FOR DET RUSFOREBYGGENDE ARBEIDET Forebyggende informasjon/ undervisning En lokal plan for det rusforebyggende arbeidet skal inneholde: 1. Skolens mål for det rusforebyggende arbeidet 2. Beskrivelse av det forebyggende arbeidet for Til hvilken gruppe Alle på skolen Trinnet Spesifikke grupper som: russen revy klassetur arrangementer på skolen annet: f. eks. Spesielle studieretninger Foresatte Eksempel på mal for beskrivelse av det forebyggende arbeidet: Alle på skolen Trinn Russen Revy Klassetur Arrangementer på skole Studieretning Foresatte Annet Strukturen kan utarbeides som et fast årshjul. 10 Når Hvordan Ansvarlig

13 Ansatte skal reagere ved bekymring og varsle i henhold til skolens prosedyrer. Bevisbyrde og eventuelt ansvar for oppfølging ligger ikke på den enkelte ansatte. 3. De ansatte skal reagere når man er bekymret for at en elev har et rusproblem når en elev møter beruset/ruset på skolen eller bruker rusmidler i skoletiden når en finner gjenstander forbundet med rusbruk når man mistenker at det finnes et rusmiljø ved skolen når man mistenker eller oppdager at noen omsetter rusmidler på/ved skolen når ukjente og/eller mistenkelige personer oppholder seg på/ved skolens område Eksempel på mal: De ansatte ved skolen skal reagere: Når man er bekymret for at en elev har et rusproblem Tiltak Ansvarlig Når en elev møter beruset/ruset på skolen eller bruker rusmidler i skoletiden Når en finner gjenstander forbundet med rusbruk Når man mistenker at det finnes et rusmiljø ved skolen Når man mistenker eller oppdager at noen omsetter rusmidler på/ved skolen Når ukjente og/eller mistenkelige personer oppholder seg på/ved skolens område 11

14 Eksempel på mal 4. Rollebeskrivelse for sentrale nøkkelpersoner i det rusforebyggende arbeidet på skolen Funksjon/stilling Navn Arbeidsoppgaver knyttet opp mot rusforebygging Rektor Inspektør/avdelingsleder Rådgiver Sosiallærer Miljøarbeider Kjentmann Skolehelsetjeneste Eksempel på mal 5. Liste over aktuelle samarbeidsinstanser utenfor skolen med kontaktinformasjon Funksjon Navn Kontaktinformasjon SaLTo-koordinator i bydelen Skolens primærkontakt i politiet Helsetjenesten Barneverntjenesten Utekontakten/Uteseksjonen Barneverntjenesten BUP/DPS/Ruspoliklinikk Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Uteteam rus- og avhengighetsbehandling ung Andre (ung.klubber, Røde Kors m.fl.) 12

15 GENERELLE TEGN PÅ BRUK AV RUSMIDLER Endringer i adferd kan omhandle andre ting enn rusbruk. Uansett skal bekymringer undersøkes med ungdommen.. FORANDRINGER I ADFERD brå forandringer i adferdsmønstre tap av interesse for skole, arbeid og deltakelse i fritidsaktiviteter mye fravær fra skole, også enkelttimer og forsentkomming uventet eller påfallende skifte fra ellers faste omgangsvenner til mer sporadiske og ubestemmelige miljøer som eleven ikke ønsker å gjøre ordentlig rede for mer hyppige og langvarige fravær fra hjemmet, også utover kvelden/natten uten å gi noe god forklaring på dette generelt inntrykk at fortroligheten til foreldre/lærere/ venner blir dårligere økt oppfarenhet og irritabilitet spesielt pratsom utover det normale, men hopper fra emne til emne uten klar sammenheng økt tilgang på og behov for penger sterke meninger om, og eventuelt latterliggjøring av, media eller "autoritetenes" fremstilling av rusmisbrukere og narkotika (spesielt cannabis) endring i bevegelsesmønster på skolens område og besøk av personer utenfra FYSISKE FORANDRINGER vekttap dårlig matlyst eller uvanlig stor matlyst kvalme og oppkast Ǥ Ǥ generelt redusert allmenntilstand kløe i ansikt og hals sterkt sammentrukne eller sterkt utvidede pupiller røde, blodsprengte og/eller tårefylte øyne stadig rennende nese grimaser, skjærer tenner og skjelver på hendene 13

16 SOSIALE PROBLEMER Ǥ Ǥ Holder ikke avtaler, kan tas i store og små løgner, glemmer mye Ǥ Ǥ Bagatelliserer konflikter med skolen, hjem, arbeidsgiver, kamerater, politi o.l. Ǥ Ǥ Oppholder seg med kjente misbrukere Ǥ Ǥ Små tyverier av gjerne av lett omsettelige gjenstander Ǥ Ǥ Tiltagende gi blaffen - mentalitet og negativ innstilling til generelle samfunnsmessige normer Mindre opptatt av personlig hygiene FUNN AV GJENSTANDER I KLÆR OG ROM Ubrukte sigarettfiltre eller sigarettpapir Sammenrullede papirstrimler (brukes som filter/munnstykke) Ǥ Ǥ Ferdigkjøpte sigaretter som er blitt tømt for tobakksinnhold Lynlåsposer, biter av plastfolie eller aluminiumsfolie Lommespeil og barberblader. Sammenrullede sedler eller sugerørlignende små gjenstander Tabletter med spesiell farge eller logo Små fargede papirbiter med spesielle motiver Små metallesker, Kinderegg, snusbokser, fyrstikkesker eller sigarettpakker brukes ofte til å oppbevare narkotika Sterk søtlig lukt som noen ganger forsøkes maskert med å brenne røkelse Besittelse av mye penger eller kostbare klær/gjenstander. Skylder gjerne på at pengene og tingene oppbevares for andre 14

17 GENERELLE TEGN PÅ BRUK AV ANDROGENE ANABOLE STEROIDER (DOPING) Anabole steroider, eller anabole androgene steroider (AAS) er de vanligst brukte dopingmidlene. De brukes for å bygge muskelmasse raskt. Bruken skjer i sammenheng med styrketrening. Bruk av AAS kan i seg selv føre til alvorlige helseskader. Den er også satt i sammenheng med økt bruk av alkohol og narkotiske stoffer. UNDER STARTEN AV BRUKEN Økt oppstemthet Kraftig økt selvtillit Økt energinivå Mindre behov for søvn Økt seksuallyst Kan oppleve økt irritasjon, sinne og fiendtlighet I BEGYNNELSEN AV MISBRUKET Nedsatt impulskontroll Aggressiv atferd Økt mistenksomhet Økt sjalusi Redusert empati ETTER AVSLUTTET BRUK Energiløshet Konsentrasjonsvansker Søvnforstyrrelser Redusert selvtillit Sosial tilbaketrekning Redusert seksuallyst Depresjon 15

18 Poser og beholdere med innhold som kan være narkotiske stoffer må håndteres svært varsom og ikke åpnes eller luktes på. Ved beslag skal politiet kontaktes umiddelbart. FAKTA OM RUSMIDLER Hentet fra heftet: «Rus en nødvendig del av ungdomstiden?», Kompetansesenter rus- Oslo, Velferdsetaten (revidert utgave 2014). Kvalitetssikret av RUStelefonen i ALKOHOL Det vanligste rusmiddelet blant ungdom Alkoholrus gjør deg mindre kritisk og mer impulsiv. Alkoholrus øker sjansen for å havne i ulykker, bli voldsoffer eller voldsutøver. Sjansen for å bli et ranseller voldtektsoffer øker også. Alkohol blandet med for eksempel dempende medikamenter generelt og rusmidler som GHB spesielt, kan føre til store komplikasjoner og i verste fall død. Det er 18-årsgrense for salg og skjenking av øl og vin, og 20-årsgrense for brennevin. Det er forbudt å kjøpe eller gi alkohol til unge under 18 år. CANNABIS 16 Det mest brukte ulovlige rusmiddelet i Norge Cannabis finnes i ulike former som hasj, marihuana og cannabisolje. Cannabis røykes vanligvis blandet med tobakk, rullet som en sigarett eller i pipe. Lukten er søtlig og kan minne om røkelse eller brent/svidd urtekrydder. Virkningen kommer relativt kort tid etter røyking og kan vare i noen timer. Cannabisrusen er dempende og kan oppleves som avslappende. Sanseinntrykkene oppleves som sterkere, og rusen kan i noen tilfeller også tilfeller også endre virkelighetsoppfatning. Dette inntrer oftest etter inntak av spesielt potent/ sterk cannabis, eller ved bruk av syntetiske cannabinoider. Ved omfattende bruk kan skadevirkningene komme i form av avhengighet, sløvhet og vansker med å følge opp skole og andre forpliktelser. For noen kan cannabisrøyking utløse psykiske problemer som angst og psykoser.

19 SYNTETISKE CANNABINOIDER Syntetiske cannabinoider dukket først opp i urteblandinger (såkalt herbal smoke), ofte under navnet «Spice». Slike urteblandinger har vanligvis begrenset effekt i seg selv og cannabinoidene var tilsatt for å gjøre rusen sterkere. De syntetiske cannabinoidene har cannabislignende virkninger, men kan være opptil hundre ganger sterkere enn vanlig cannabis. Dette gjør disse stoffene mye farligere. Det har blant annet vært rapportert om skadevirkninger som psykoser, hallusinasjoner, angst og hjerteproblemer. NPS NYE PSYKOAKTIVE STOFFER Er kjemisk fremstilte og syntetiske stoffer som etterlikner virkningen av etablerte og kjente rusmidler Ofte kalt research chemicals eller legal highs. Virkningene er uforutsigbare, både den akutte virkningen og bivirkninger over tid. Mange NPS er meget sterke/ potente, noe som gjør det vanskelig for brukeren og dosere. Dette øker risiko for overdosering og akutte skader. Det finnes foreløpig lite kunnskap om NPS, noe som gjør behandling vanskelig. NB! Effekten av rusmidler varierer fra person til person. Fysisk og psykisk tilstand har innvirkning på effekten. 17

20 SNIFFING Av lightergass, luftrenser, lim med mer Snifferusen gir et kortvarig, alkohollignede kick. Sniffestoffer foreligger i væskeform, men pustes inn som gass. Virkningene kan være dramatiske med pusteproblemer, svimmelhet, kramper og akutte hjerterytmeforstyrrelser og blodtrykksfall. Friske personer kan omkomme i forbindelse med inntak av sniffestoffer på grunn av akutt oksygenmangel og sniffestoffenes virkning i seg selv. AMFETAMIN OG METAMFETAMINTIN 18 Er sentralstimulerende, kjemisk fremstilte stoffer som vanligvis kommer i pulverform Vanligvis sniffes stoffene, men de kan også injiseres, spises og drikkes. Virkningen kommer raskt etter inntak. Virkningen kommer raskt etter inntak. Vanligvis varer amfetaminrusen fra 4 timer og oppover, avhengig av dose. Virkningene av amfetamin og metamfetamin er svært like. Vanlige symptomer på bruk er er høy selvfølelse, pratsomhet, rastløshet, nervøsitet, svimmelhet og våkenhet. Stoffene kan gi betydelige skadevirkninger. Mest fremtredende er psykiske problemer som angst og depresjoner. I noen tilfeller kan det også oppstå psykoser, spesielt i form av paranoide trekk. Den stimulerende virkningen på hjerte- og karsystemet gir en økt risiko for blant annet hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser. Metamfetamin er kjemisk nært beslektet med amfetamin, det er imidlertid mer potent, fordi det går raskere over til sentralnervesystemet. Metamfetamin selges vanligvis som amfetamin på gaten, og brukerne vet ofte ikke hvilket stoff de får i seg selv.

21 KOKAIN Er et sentralstimulerende stoff som fremstilles fra kokaplanten Kokain foreligger som oftest som et hvitt eller gulaktig pulver. Vanligvis sniffes kokain, men stoffet kan også røykes og injiseres. Kokainrusen gir en følelse av oppstemthet, økt selvtillit og mestring, men kan også gi akutt angst, paranoia eller depresjon. Rusvirkningen kommer ca. 1 2 minutter etter inntak. Varigheten er kortere enn for amfetamin, vanligvis kun mellom minutter. Kokain kan gi kraftige nedturer i form av angst og depresjoner. Kokain har mange av de samme skadevirkningene som amfetamin. HEROIN Er et halvsyntetisk opiat Det meste av heroinen som omsettes i Norge foreligger som et lysebrunt, ofte litt klumpete, pulver. Virkningen gir ofte en følelse av velbehag kombinert med nedsatt selvkritikk og likegladhet. Sult, smerte og andre dagligdagse behov kan bli likegyldige for brukeren. Virkningene kan også være rastløshet og tretthet, kombinert med kvalme og oppkast. Virkningen av en dose heroin varer oftest noen timer. Den vanligste inntaksmåten for heroin er injisering eller røyking. Stoffet kan også sniffes. Bruk av heroin er lite utbredt i ungdomsmiljøene. 19

22 NB! Effekten av rusmidler varierer fra person til person. Fysisk og psykisk tilstand har innvirkning på effekten. BENZODIAZEPINER Er reseptbelagte legemidler Benzodiazepiner er legemidler som benyttes for sine beroligende, angstdempende og muskelavslappende virkninger. Vanlige benzodiazepiner er Valium, Sobril, Rivotril og Xanor. Når benzodiazepiner brukes som rusmidler, benyttes gjerne langt høyere doser enn når de samme stoffene benyttes som legemidler. I misbruksmiljøene finnes også importerte, illegalt fremstilte, benzodiazepiner. Som rusmiddel brukes benzodiazepiner ofte sammen med andre rusmidler enten for å dempe uro etter bruk av sentralstimulerende stoffer, eller for å forsterke virkningen av alkohol og heroin. Samtidig bruk av benzodiazepiner og alkohol kan føre til overstadig beruselse, tap av hukommelse og kontroll, og dermed en stor risiko for farlig adferd. Når benzodiazepiner inntas sammen med andre dempende stoffer øker risikoen for overdoser. LSD SPISS FLEINSOPP,MUSKATNØTT OG ANDRE HALLUSINOGENE STOFFER 20 Stoffene kan fremkalle synsbedrag og vrangforestillinger. Virkningene kan i løpet av kort tid svinge mellom velbehag og frykt, fra en intens lykkefølelse til angst, panikk og sterke depresjoner. LSD omsettes i form av kapsler, tabletter eller dryppet på papir/plastbiter. Fleinsopp vokser vilt i naturen i Norge, men det finnes også utenlandske hallusinogene sopper og planter på markedet. Effekten av de hallusinogene stoffene i spiss fleinsopp og LSD inntrer vanligvis etter 5 20 minutter. Virkningene er normalt kraftigst etter minutter og kan vedvare opptil 12 timer etter inntaket.

23 MDMA/ECSTASY Er et kjemisk fremstilt rusmiddel som virker både sentralstimulerende og hallusinogent MDMA/ecstasy finnes både i pulver-/krystallform og som tabletter. Tablettene kan ha mange forskjellige farger og logoer. Virkningene kommer etter ca minutter og varer i 4 8 timer. Ved innsettende rus vil kroppstemperaturen og hjerterytmen øke. Pupillene blir store. Noen opplever kvalme og brekninger. Man kan føle seg våken og opplagt, eller full av empati og interesse for folk og verden rundt seg. Sanseinntrykk forsterkes, og mange opplever følelser av eufori og velvære. Det kan også oppstå en periode med forvirring, angst og akutte depresjoner. Når rusen går ut, vil mange kjenne seg fysisk utmattet. Lengre tids bruk kan føre til depresjoner og psykiske lidelser for disponerte personer eller den som bruker hyppig. Bruk av MDMA har i de senere år blitt mer utbredt i en del miljøer. GHB Er et dempende stoff med virkninger som likner alkohol GHB forekommer oftest som en tyktflytende, fargeløs væske med søtlig, kvalmende lukt og salt smak. GHB finnes også som pulver og i kapsler. GHB doseres vanligvis i bruskorker og drikkes, men kan også injiseres. Virkningen inntrer som oftes innen en time og kan fremkalle en rus hvor brukeren føler seg oppstemt. Inntak av GHB kan føre til svimmelhet, hodepine, oppkast, muskelsvakhet, forvirring, kritikkløshet og trøtthet. Inntaket kan i alvorlige tilfeller føre til vrangforestillinger, kramper, hemmet pust, bevisstløshet og i verste fall død. NB! Det er svært risikabelt å blande GHB med alkohol 21

24 RESSURSER Veiledere og støttemateriell Støttemateriell: Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen forslag til læringsaktiviteter Materiellet er først og fremst en støtte til undervisningen om rusmidler, tilpasset relevante kompetansemål i de ulike læreplanene. Det pekes også på andre sentrale elementer i lokalt rusforebyggende arbeid, som godt læringsmiljø, lokale forebyggingsplaner, foreldremøter på skolen og samarbeid med foresatte og andre samarbeidspartnere. Fra bekymring til handling En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet Ansatte som kommer i kontakt med barn, unge og voksne i risiko, unnlater ofte å handle på grunnlag av bekymringen. I denne veilederen settes det fokus på hva som kan gi grunn til bekymring for et mulig rusrelatert problem, og hvordan man lettere kan gå fra bekymring til handling. Veilederen er utviklet i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Veileder: Taushetsplikten og samhandling i kommunalt arbeid for barn ungdom familier Veilederen gir kommunens ansatte innsikt i hvilket praktisk handlingsrom de har, innenfor dagens lovverk og knyttet til taushetsplikten. Hvilke regelverk gjelder for de ulike tjenesteyterne, hvordan kan man dele informasjon, og hvilke muligheter og begrensninger setter taushetsplikten for et samarbeid? 22

25 Undersøkelser og datagrunnlag Elevundersøkelsen Nyttige nettsteder Uteteam rus- og avhengighetsbehandling ung Snakk om rus: rop.no/snakkomrus linktillivet.no Kjentmann: Utsett: 23

26 Utdanningsetaten Grensesvingen 6 Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo Tlf: postmottak@ude.oslo.kommune.no