UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. LING2104 Morfologi og syntaks 2

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET Hjemmeeksamen/heimeeksamen i LING2104 Morfologi og syntaks 2 Høst/haust 2015 Publisering: Mandag/måndag 30. november kl. 13 Innlevering: Torsdag 3. desember på ekspedisjonen i 5. et., Henrik Wergelands hus i åpningstiden/opningstida (kl ) Oppgavesettet er på 8 sider, forsiden medregnet. Oppgåvesettet er på 8 sider medrekna framsida. Sensur: 3 uker/veker 1 av 8

2 BOKMÅL Hjemmeeksamen LING2104 H 2015 Skriv ca 5-6 sider pluss f-strukturer. Vær oppmerksom på at oppgavene skal besvares med pensumlitteraturen som utgangspunkt - det forhindrer naturligvis ikke at du også kan trekke inn kunnskap fra andre kilder. Husk nøyaktige referanser til litteratur du viser til (f.eks. slik: Paaschehare 2001:139), og fullstendig litteraturliste til slutt. Ved noen av eksempelsetningene står det 'tekst' i parentes. Det betyr bare at dette er en autentisk setning, som er funnet på weben eller i et tekstkorpus. Du kan velge bort en av oppgavene, men ikke a) eller b). Oppgave a) Se på setningene (1)-(10), og forklar eksplisitt for hver enkelt setning om den følger de sentrale 'principles'/'conditions' for refleksive og ikke-refleksive pronomener (Kroeger side 93-94). Kommenter eventuelle problemer. (Det er ingen implikasjon her om at alle disse setningene er velformet.) (1) Å se på bilder av seg selv gir ham mange hyggelige stunder (2) Bestemor bad meg hjelpe seg (3) Bestemor bad meg hjelpe henne (4) Litt tid for seg selv er bra (tekst) (5) Du må ikke kritisere dem for arbeidet sitt (6) På samme måte har selvsagt staten et ansvar for å sørge for at sin virksomhet er tilpasset miljøet (tekst) (7) Sønnene til greven sløser bort pengene sine (8) Tilgivelse er kjempeviktig både når det gjelder seg selv og andre (tekst) (9) Jeg tar ikke slike piller på grunn av bivirkningene sine (10) Hvor mange bøker om seg selv tror du egentlig at kongen leser? Sett også opp f-struktur for setningene (1) og (10). Er det samsvar mellom dine intuisjoner om hvilke setninger som er akseptable, og prediksjonene til Kroegers 'principles'/'conditions'? Hvis du ikke har norsk som morsmål: Spør en morsmålstalende om hvilke setninger han/hun synes er akseptable. Eller du kan basere deg på faglærers intuisjoner - han synes at alle setningene er (rimelig) akseptable unntatt (8) og (9). 2 av 8

3 Oppgave b) Forklar hva en 'ubegrenset avhengighet' er, og hva en syntaktisk 'øy' er. (Ikke gå inn på problematikken med resumptive pronomener.) Disse norske termene er de som støttearket bruker, Kroeger bruker 'filler-gap-dependency' og 'island'. Søk på weben med f.eks. Google med disse søkestrengene: "vet hvor er" "vet hva gjør" "vet hvor bor" Se på noen av treffene, og prøv å finne setninger hvor en ubegrenset avhengighet bryter en øyrestriksjon (ved at en 'filler' utenfor den syntaktiske øya har et motsvarende 'gap' innenfor øya). Kopier én slik setning for hver av søkestrengene, og forklar for hver av disse setningene hvordan den inneholder en ubegrenset avhengighet bryter en øyrestriksjon. Oppgave c) Forklar kort hva som ligger i begrepet grammatikalisering. Oppgave d) Forklar hva et klitikon er. Hvordan kan klitika spille en viktig rolle i grammatikaliseringsprosesser? Gi eksempler. Oppgave e) Zwicky og Pullum 1983 mener at negasjonen n't ved hjelpeverb i engelsk er et bøyingssuffiks. Hvis vi antar at dette er riktig - kan vi da se på dette som et tilfelle av av grammatikalisering? Forklar. Oppgave f) Fransk har en preposisjon derrière som betyr 'bak'. Denne preposisjonen går tilbake på latin de retro, hvor de er en preposisjon, og retro er et adverb som betyr 'tilbake'. På fransk kan derrière også brukes som substantiv, med betydningen 'rumpe'. Kan denne bruken som substantiv sees som et tilfelle av grammatikalisering? Forklar. 3 av 8

4 Oppgave g) Det norske adverbet nær het nær også i norrønt. I dag bruker en del talere den nyere formen nærme i stedet for nær, som i setning (10). Dette må vel sees i sammenheng med at komparativ kan hete nærmere og superlativ nærmest. (10) Elgkua gikk til angrep da Arvid kom for nærme (tekst) Er dette et tilfelle av grammatikalisering? Forklar. Hvis det ikke er grammatikalisering, hva er det da? Oppgave h) For å finne ut noe om hvordan reanalyse og grammatikalisering faktisk har foregått, trengs det gode data og mye arbeid. Men innenfor rammene av en hjemmeeksamen må det kunne gå an å spekulere litt friere om dette. Norsk har ordet kanskje, som er oppført som et adverb i ordbøkene. Det er vel klart at kanskje har en relasjon til verbene kan og skje. Hvordan kan man tenke seg at adverbet kanskje har oppstått? Prøv å trekke inn teori fra Hopper og Traugott i svaret ditt. Se gjerne på noen autentiske setninger der kanskje er brukt, f.eks. (11)-(15) og setninger som du finner på weben. (11) Kanskje han ikke har penger. (tekst) (12) Det hadde kanskje vært en ide å faktisk lese det jeg skriver først? (tekst) (13) Burde jeg kanskje kontakte en lege? (tekst) (14) Tenkte vi kanskje kunne starte en tråd om kattenavn! (tekst) (15) Resten av familien snakker vi ikke så mye om nå, de lever sitt eget liv, kanskje. (tekst) Oppgave i) Det som tradisjonelt kalles etterhengt bestemt artikkel i norsk (f.eks. -en i hesten) har oppstått fra et determinativ. Man antar at den på et tidspunkt har vært et klitikon. Men i moderne norsk blir den gjerne regnet som et bøyingsssuffiks, og denne oppgaven handler om hvorfor den blir regnet som bøyingsssuffiks. Du skal forsøke å vise hvordan faktaene under kan brukes til å argumentere for at etterhengt bestemt artikkel i moderne norsk faktisk er et bøyingsssuffiks - og altså ikke et klitikon. Bruk Zwicky og Pullum 1983, og vis hvilke kriterier som er aktuelle. For enkelhets skyld kan vi fokusere på entallsformer her. Fakta i) Utenom egennavn kan nesten alle substantiver ta etterhengt bestemt artikkel (i entall). Men det er likevel mulig å finne noen ganske få substantiver som ikke kan det. I alle fall for mange talere ser det ut til å være umulig å la f.eks. disse substantivene få etterhengt bestemt artikkel: aftens, allemannseie, helgefri, hjertenskjær, levnet, pyttipanne 4 av 8

5 Fakta ii) De aller fleste substantiver realiserer etterhengt bestemt artikkel (i entall) etter en stamme som er identisk med ubestemt form: hest - hesten (eventuelt med fratrekk av en trykklett -e, som bakke - bakken). Men i noen få tilfelle kan bestemt form dannes på andre måter, som ved studium - studiet, eller katekismus - katekismen. NYNORSK Heimeeksamen LING2104 H 2015 Skriv ca 5-6 sider pluss f-strukturar. Ver oppmerksam på at oppgåvene skal besvarast med pensumlitteraturen som utgangspunkt - det forhindrar naturlegvis ikkje at du også kan trekke inn kunnskap frå andre kjelder. Hugs nøyaktige referansar til litteratur du viser til (f.eks. slik: Paaschehare 2001:139), og fullstendig litteraturliste til slutt. Ved nokre av eksempelsetningene står det 'tekst' i parentes. Det betyr berre at dette er ei autentisk setning, som er funnen på weben eller i eit tekstkorpus. Du kan velje bort ei av oppgåvene, men ikkje a) eller b). Oppgåve a) Sjå på setningane (1)-(10), og forklar eksplisitt for kvar enkelt setning om ho følger dei sentrale 'principles'/'conditions' for refleksive og ikkje-refleksive pronomen (Kroeger side 93-94). Kommenter eventuelle problem. (Det er ingen implikasjon her om at alle desse setningane er velforma.) (1) Å se på bilder av seg selv gir ham mange hyggelige stunder (2) Bestemor bad meg hjelpe seg (3) Bestemor bad meg hjelpe henne (4) Litt tid for seg selv er bra (tekst) (5) Du må ikke kritisere dem for arbeidet sitt (6) På samme måte har selvsagt staten et ansvar for å sørge for at sin virksomhet er tilpasset miljøet (tekst) (7) Sønnene til greven sløser bort pengene sine (8) Tilgivelse er kjempeviktig både når det gjelder seg selv og andre (tekst) (9) Jeg tar ikke slike piller på grunn av bivirkningene sine (10) Hvor mange bøker om seg selv tror du egentlig at kongen leser? Set også opp f-struktur for setningane (1) og (10). 5 av 8

6 Er det samsvar mellom dine intuisjonar om kva setningar som er akseptable, og prediksjonane til Kroegers 'principles'/'conditions'? Viss du ikkje har norsk som morsmål: Spør ein morsmålstalande om kva setninger han/ho synest er akseptable. Eller du kan basere deg på faglærars intuisjonar - han synest at alle setningane er (rimeleg) akseptable unntatt (8) og (9). Oppgåve b) Forklar kva ei 'ubegrensa avhengigheit' er, og hva ei syntaktisk 'øy' er. (Ikkje gå inn på problematikken med resumptive pronomen.) Desse norske termane er dei som støttearket bruker, Kroeger bruker 'filler-gap-dependency' og 'island'. Søk på weben med f.eks. Google med desse søkestrengane: "vet hvor er" "vet hva gjør" "vet hvor bor" Sjå på nokre av treffa, og prøv å finne setningar der ei ubegrensa avhengigheit bryt ein øyrestriksjon (ved at ein 'filler' utanfor den syntaktiske øya har eit motsvarende 'gap' innanfor øya). Kopier éi slik setning for kvar av søkestrengane, og forklar for kvar av desse setningane korleis ho inneheld ei ubegrensa avhengigheit som bryt ein øyrestriksjon. Oppgåve c) Forklar kort kva som ligg i begrepet grammatikalisering. Oppgåve d) Forklar kva eit klitikon er. Korleis kan klitika spele ei viktig rolle i grammatikaliseringsprosessar? Gi eksempel. Oppgåve e) Zwicky og Pullum 1983 meiner at negasjonen n't ved hjelpeverb i engelsk er eit bøyingssuffiks. Viss vi antar at dette er riktig - kan vi da sjå på dette som eit tilfelle av av grammatikalisering? Forklar. 6 av 8

7 Oppgåve f) Fransk har ein preposisjon derrière som betyr 'bak'. Denne preposisjonen går tilbake på latin de retro, der de er ein preposisjon, og retro er eit adverb som betyr 'tilbake'. På fransk kan derrière også brukast som substantiv, med betydninga 'rumpe'. Kan denne bruken som substantiv sjåast som eit tilfelle av grammatikalisering? Forklar. Oppgåve g) Det norske adverbet nær heitte nær også i norrønt. I dag bruker ein del talarar den nyare forma nærme i staden for nær, som i setning (10). Dette må vel sjåast i samanheng med at komparativ kan heite nærmare og superlativ nærmast. (10) Elgkua gikk til angrep da Arvid kom for nærme (tekst) Er dette eit tilfelle av grammatikalisering? Forklar. Viss det ikkje er grammatikalisering, kva er det da? Oppgåve h) For å finne ut noko om korleis reanalyse og grammatikalisering faktisk har gått føre seg, trengst det gode data og mykje arbeid. Men innanfor rammene av ein heimeeksamen må det kunne gå an å spekulere litt friare om dette. Norsk har ordet kanskje, som er oppført som eit adverb i ordbøkene. Det er vel klart at kanskje har ein relasjon til verba kan og skje. Korleis kan ein tenkje seg at adverbet kanskje har oppstått? Prøv å trekke inn teori frå Hopper og Traugott i svaret ditt. Se gjerne på nokre autentiske setningar der kanskje er brukt, f.eks. (11)-(15) og setningar som du finn på weben. (11) Kanskje han ikke har penger. (tekst) (12) Det hadde kanskje vært en ide å faktisk lese det jeg skriver først? (tekst) (13) Burde jeg kanskje kontakte en lege? (tekst) (14) Tenkte vi kanskje kunne starte en tråd om kattenavn! (tekst) (15) Resten av familien snakker vi ikke så mye om nå, de lever sitt eget liv, kanskje. (tekst) Oppgåve i) Det som tradisjonelt blir kalla etterhengd bestemt artikkel i norsk (f.eks. -en i hesten) har oppstått frå eit determinativ. Ein antar at han på et tidspunkt har vore eit klitikon. Men i moderne norsk blir han gjerne rekna som eit bøyingsssuffiks, og denne oppgåva handlar om kvifor han blir rekna som bøyingsssuffiks. Du skal forsøke å vise korleis faktaa under kan brukast til å argumentere for at etterhengt bestemt artikkel i moderne norsk faktisk er eit bøyingsssuffiks - og altså ikkje eit klitikon. Bruk Zwicky og Pullum 7 av 8

8 1983, og vis kva kriterium som er aktuelle. For enkelheits skuld kan vi fokusere på eintalsformer her. Fakta i) Utanom eigennamn kan nesten alle substantiv ta etterhengd bestemt artikkel (i eintal). Men det er likevel mogleg å finne nokre ganske få substantiv som ikkje kan det. I alle fall for mange talarar ser det ut til å vere umogleg å la f.eks. desse substantiva få etterhengd bestemt artikkel: aftens, allemannseie, helgefri, hjertenskjær, levnet, pyttipanne Fakta ii) Dei aller fleste substantiv realiserer etterhengd bestemt artikkel (i eintal) etter ein stamme som er identisk med ubestemt form: hest - hesten (eventuelt med fratrekk av ein trykklett -e, som bakke - bakken). Men i nokre få tilfelle kan bestemt form dannast på andre måtar, som ved studium - studiet, eller katekismus - katekismen. 8 av 8