Virksomhetsbeskrivelse av klinikkene

Transkript

1 Virksomhetsbeskrivelse av klinikkene Høsten 2012 Sammendrag Versjon 1.0

2 Innhold Innledning Nåsituasjonen virksomheten, funksjoner og kapasiteter Organisering Kirurgisk klinikk Kirurgisk avdeling Ortopedisk avdeling Gynekologi/obstetrikk Gynekologi/føde. SSA Kvinneklinikken. SSK Øyeavdelingen Øre Nese Hals/Kjeve Kirurgiske senger Operasjonsavdelingene Anestesiavdelinger Pasienthotell Miniinvasivt senter Prehospitale tjenester (PTSS) Medisinsk klinikk Medisinsk avdeling Nevrologisk avdeling Revmatologisk avdeling Senter for kreftbehandling (SFK) Barnesenteret Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR) Enhet for fysikalsk medisin og forebygging (EFF) Fellesavdelingen for ergoterapi, fysioterapi og sosionomtjenester Avdeling for voksenhabilitering Klinikk for psykisk helse Døgnplasser Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Distriktspsykiatrisk senter Lister (DPS Lister) Distriktspsykiatrisk senter Solvang (DPS Solvang) Distriktspsykiatrisk senter Strømme (DPS Strømme) Distriktspsykiatrisk senter Aust-Agder (DPS A-A) Ambulante Akutt Team (AAT) Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) Poliklinikk for psykosomatikk og traumer (PST) Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) Barns Beste nasjonalt kompetansenettverk Klinikkledelsen Sørlandet sykehus HF Side 2 av 45

3 6 Medisinsk serviceklinikk Medisinsk biokjemi SSK Medisinsk mikrobiologi SSK Laboratorieavdeling SSA (Medisinsk biokjemi og blodbank/transfusjonsmedisin) Immunologi og transfusjonsmedisin SSK Patologi SSK Medisinsk serviceavdeling SSF Fysioterapi og Ergoterapi SSF Radiologi Radiologi SSA Radiologi SSK Radiologi SSF Sørlandet sykehus HF Side 3 av 45

4 Innledning I henhold til styringssystem etablert av Helse og omsorgsdepartementet, skal alle tiltak og planprosjekter som ønskes gjennomført være tilstrekkelig forankret i en overordnet utviklingsplan for helseforetaket. Helsedirektoratet har utgitt en veileder, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (IS-1369, desember 2011), for utarbeidelse av slike utviklingsplaner. SSHF har tre-årige strategiplaner, men har ikke tidligere laget en samlet utviklingsplan verken for virksomheten eller bygningsmassen. Før SSHF kan gjennomføre investeringsprosjekter som krever Helse Sør-Østs godkjenning, må det foreligge en godkjent utviklingsplan. Prosjektet skal utarbeide et forslag til en helhetlig, langsiktig utviklingsplan for SSHF i samsvar med Helsedirektoratets veileder. Nasjonale og regionale helsepolitiske strategier og planer er overordnede føringer og utviklingsplanen skal bygge på disse. Utviklingsplanen skal danne grunnlag for foretakets neste tre-årige strategiplaner ( etc). Utviklingsplanen skal omfatte både virksomheten og bygningsmassen. Den virksomhetsmessige utviklingsplanen omfatter helseforetakets primære virksomhetsområder som er klinisk virksomhet, opplæring, forskning og utdanning, samt ikke-medisinske servicetjenester. Denne skal kunne være et frittstående dokument som gir premisser for utvikling av bygningsmasse og teknisk infrastruktur. På bakgrunn av dette er avdelingene bedt om å beskrive sin nåsituasjon av virksomheten med problemområder/utfordringer/flaskehalser som klinikkene har i dag og som de ser for seg vil hindre de i fremtiden å gjøre en god og effektiv jobb. Beskrivelsene er gjort av avdelingene og klinikkene selv, så tekst kan variere i omfang og format. Det er viktig å bemerke seg at virksomhetsplanene som utarbeides for hver enkelt avdeling er årlige planer, og er forskjellig for denne virksomhetsbeskrivelsen som er gjort i forbindelse med Utviklingsplan SSHF Sørlandet sykehus HF Side 4 av 45

5 1 Nåsituasjonen virksomheten, funksjoner og kapasiteter Sørlandet sykehus HF (SSHF) yter helsetjenester etter lov om spesialisthelsetjeneste og lov om helseforetak, og skal dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester i begge Agder-fylkene. Dette er definert som et sykehusområde i Helse Sør-Øst. SSHF ønsker også å yte tjenester av god kvalitet i en regional og nasjonal sammenheng. Sørlandet sykehus yter også lokalsykehustjenester til befolkningen i Lund og Sokndal kommuner i Rogaland. Foretaket har som mål å gi helhetlige og individuelt tilpassede behandlingstilbud til pasienter og pårørende, sikre effektive behandlingslinjer og drive målrettet opplæring. Helseforetaket skal gi behandling av høy kvalitet innenfor både somatikk og psykisk helsevern, herunder prehospitale tjenester, habilitering, rehabilitering og rus- og avhengighetsbehandling. SSHF omfatter somatiske sykehus i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. SSHF har videre en psykiatrisk sykehusavdeling lokalisert i Arendal og Kristiansand, og distriktspsykiatriske enheter i Kristiansand, Mandal, Kvinesdal, Farsund, Flekkefjord, Arendal, Lillesand, Grimstad, Tvedestrand og Bygland samt rus- og avhengighetsenheter i begge fylkene. Administrasjonssenteret for Sørlandet sykehus HF ligger i Kristiansand. 2 Organisering SSHF består av Medisinsk klinikk, Kirurgisk klinikk, Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling, mens gjennomgående støttefunksjoner dekkes av Medisinsk serviceklinikk og Driftsenheten. I tillegg til klinikkene er tre sentrale stabsavdelinger: Fagavdelingen, Økonomiavdelingen og Organisasjonsavdelingen Sørlandet sykehus HF Side 5 av 45

6 3 Kirurgisk klinikk 1 Kirurgisk klinikk har ansvar for det kirurgiske behandlingstilbudet til befolkningen i Aust og Vest-Agder. Akuttkirurgi og planlagt behandling utføres ved sykehusene i Arendal (SSA), Kristiansand (SSK) og Flekkefjord (SSF). Anestesi/intensivavdelinger og gynekologi/obstetrikk er organisert under kirurgisk klinikk. Avdelinger pr. 2012: Arendal Kristiansand Flekkefjord Kirurgisk avdeling Kirurgisk avdelig Kirurgisk avdeling inkludert operasjon, gynekologi og fødeavdeling. Ortopedisk avdeling Ortopedisk avdeling Anestesi/intensiv Gyn/obst Kvinneklinikk Øyeavdeling /Øye poliklinikk SSK Poliklinikk Øye Øre Nese Hals og Kjeve med Øre nese Hals stedlig ledelse Kirurgiske senger Kirurgiske senger Operasjonsavdeling Operasjonsavdeling Anestesi/intensiv Anestesi/intensiv Ledelsen og stab for Prehospitale tjenester (PTSS) er lokalisert i Lillesand, sammen med AMK- sentralen og Pasientreisekontoret. Det er til sammen 21 ambulansestasjoner. Ti av stasjonene er sykehusdrevne, lokalisert til Risør, Arendal, Grimstad, Kristiansand, Vennesla, Mandal, Lyngdal, Hægebostad, Farsund og, Flekkefjord. Øvrige stasjoner har sykehuset driftsavtale med og er lokalisert til Lillesand, Sirdal, Åseral, Evje, Bygland, Valle, Bykle, Åmli, Gjerstad, Nissedal og Fyresdal. Basestasjon Norsk Luftambulanse lokalisert til Arendal*) Regionalt odontologisk senter lokalisert til Arendal **) *) Leier lokaler i sykehuset Arendal **) Fylkeskommunal virksomhet leier lokaler i sykehuset Arendal SSHF skal sikre videreutvikling av solide fagmiljøer innen kirurgiske fag. Økning i antall eldre i befolkningen de nærmeste årene vil gi øket behov for avdelingenes tjenester. Sørlandet sykehus sin geografiske beliggenhet nødvendiggjør høy grad av egenbehandling. Dette både for elektive pasienter og ikke minst i akutt situasjoner. Som beskrevet i rapport av traumebehandling fra 2007, må volumet av større kirurgi opprettholdes, for å kunne løse denne oppgaven på en god måte for befolkningen. I tråd med regionale og nasjonale anbefalinger skal det legges til rette for traumemottak ved alle tre sykehus dette krever blant annet systematisk opplæring og koordinering. 1 Strategidokument Kirurgisk klinikk Sørlandet sykehus HF Side 6 av 45

7 3.1 Kirurgisk avdeling 2 Kirurgisk avdeling er delt i seksjoner, og består av kar, urologi, bryst/endokrin og gastrokirurgi. Avdelingen har aktivitet i SSF, SSK og SSA. Avdelingen skal dekke de grunnleggende behov for sine innbyggere lokalt. I tillegg er noen av de spesialiserte tjenestene funksjonsfordelt i SSHF. Utredningen og behandlingen foregår poliklinisk, dagkirurgisk og ved innleggelse. Ved behov for mer omfattende pleie og behandling og ved større inngrep blir pasientene innlagt. Kirurgisk avdeling SSA og SSK blir slått sammen i løpet av høst Dette gjelder også seksjonene for gastro og urologisk kirurgi. Deler av utstyrsparken er mangelfull eller utdatert, og forventes opprustet ihht. budsjettforslag For SSF er Gyn/ort/kir organisert i 1 avdeling. Utfordringer for SSF spesielt: Rekruttering av generalister (overleger som kan både ortopedi og generell kirurgi) Alderssammensetning av overlegene (1 senioravtale, 1 over 60) Bakvakt bak turnuslege er en utfordring, også mtp. pasientsikkerhet. Krever mer tilstedeværelse av overlege i perioder. Begrenset muligheter til permisjoner, hospiteringer og annen faglig oppdatering pga. begrenset personalressurser, derfor ikke nødvendigvis tilgang/ mulighet til å drive medisin up-to-date, f.e. laparoskopisk kirurgi. Diagnostiske muligheter er begrenset, bl.a. fordi det ikke er tilgang til MR i akuttsituasjoner. Ikke døgnbemannet rtg-avdeling krever at overleger står ansvarlig for vurdering av rtg. bilder 16 timer/dag, hele dager lør/søn.; det er ikke mulig å ta CT-undersøkelse med kontrast utenom radiologens arbeidstid. Dette setter diagnostiske begrensninger. Henvisninger fra legevakt av pasienter med urologiske/ønh-problemstillinger til generell kirurg/ortoped på vakt begrensete muligheter til å hjelpe disse pasienter, må ofte videresendes. Ortopedi utgjør mer enn 60% av avdelingens elektive og mer enn 70% av avdelingens ø-hjelps-virksomhet. Avdelingen er derfor helt avhengig av å ha kompetente overleger, også i vakttida. Muligheter til faglig oppdateringer begrenset pga. førsteprioritering av produksjon. 3.2 Ortopedisk avdeling Sykehuset har egne ortopediske avdelinger i SSA og SSK. Ortopedisk virksomhet utført av spesialister innen ortopedi i Flekkefjord har et tett faglig samarbeid med øvrig fagmiljø ved SSHF. Ortopedisk avdeling ved sykehuset i Arendal har det største behandlingsvolumet av den elektive ortopedien på Sørlandet. Avdelingen har hovedansvaret for faglig utvikling og forskning innen foretaket. En faglig god ballansering av elektive og ø-hjelps oppgaver sikres ved de to ortopediske avdelingene. Det legges til rette for at forholdstallet mellom ø-hjelp og elektiv ortopedi opprettholdes på dagens nivå ved begge avdelingene. Den avklarte funksjonsfordelingen mellom de to ortopediske avdelingene innen lavvolumsinngrep er videreført. Enhet for gamle med brudd er etablert ved hver av de to ortopediske avdelingene i nært samarbeid med geriatrisk seksjon. SSA: Avdelingen er organisert med 6 delt vakt i overlege og assistent legesjikt. Avdelingens leger har en fast dag med poliklinikk per uke. I tillegg avvikles det kveldspoliklinikk for raskere tilbake gruppen. Samt ekstra poliklinikk ved behov eller i forbindelse med ulike prosjekter. Avdelingen deler felles lokaler på Kirurgisk poliklinikk med de andre kirurgiske fag i Arendal. Aktivitet: Ortopedisk avdeling har fast samarbeid med Nevrologisk avdeling i form av Ryggmøte hver onsdag. Slik ordningen er nå, gjelder dette i utgangspunktet kun pasienter i arbeidsfør alder under gruppen raskere tilbake 2 Virksomhetsplaner for kirurgiske avdelinger SSHF Sørlandet sykehus HF Side 7 av 45

8 Avdelingen har daglig samarbeid med geriater ved ortogeriatrisk avdeling. Det utføres i dag protesekirurgi i hofteledd og knær samt revisjonskirurgi. Det er utviklet en behandlingslinje med fast track kirurgi for hofte og kneproteser for å optimalisere behandlingsforløpet. Avdelingen har artroscopiske behandlingstilbud på skulderledd, kneledd, albueledd, ankelledd samt hofteledd. Det drives avansert endoscopisk behandling på flere av nevnte ledd. En del av den atroscopiske behandlingen er nå omorganisert slik at man i økende grad utfører dette som dagkirurgi. Antallet rygginngrep har økt i Arendal de siste år, dette har sammenheng med at man har ett bredere behandlingstilbud både med microkirurgi og mer avansert ryggkirurgi med fiksasjoner. Ved avdelingen er det forskningsveileder i 20% stilling. Det drives forskning på flere områder og det pågår flere studier. Det er to leger med doktorgrad og to leger som er påmeldt til doktorgradsprogram. Ø-hjelpsoperasjoner tas på eget program og kapasiteten deles med andre kirurgiske fag. Det drives i dag et godt behandlingstilbud i Arendal, og avd. er godt fornøyd med areal og bygg samt teknologi. Det er i dag svært god rekruttering, og i samarbeid med ulike gruppe 1 sykehus forsøkes det å bygge opp rundt fremtidig subspesialiseringer hos utdanningskandidater i form av hospitering og kontakt med avdelingsledere. Dette forutsetter at utdanningskandidatene kommer tilbake og at de har en stilling å komme til. Det samarbeides godt med de andre ortopediske avdelingene på sykehuset og det er en god tone. Det oppleves som om det er en god organisering ved avdelingen noe som sikrer god drift. Slik det er i dag, er det ønske om å fortsette med programmene slik at eksisterende ressurser utnyttes bedre. Eksempler på dette er å få operert tre hofteproteser på en dag i stedet for to. Det er også ønske om å få en gevinst i form av mer operasjonskapasitet dersom det er mulig å tilpasse arbeidsplaner slik at man øker arbeidsdagen i begge ender dvs. kommer tidligere i gang og driver på noe lenger utover dagen. Det vises til Handlingsplan for eldremedisin i SSHF for fremtidig utfordringer i forhold til den såkalte eldrebølgen. Handlingsplan for eldremedisin i SSHF anslår økningen i behov for primære totale hofteproteser og kneproteser blant befolkningen på sørlandet vil øke med mer enn 40 % mot år Det er med dette behov for mer operasjonskapasitet og flere ortopeder. 3.3 Gynekologi/obstetrikk Gynekologi/føde. SSA Avdelingen har relativt høy aktivitet i forhold til gynekologiske cytostaticabehandlinger ved Onkologisk poliklinikk, og har også høy aktivitet i forhold til kirurgiske kreftinngrep. Det som blir sendt til Radiumhospitalet for primærkirurgisk behandling er nye cervixcancere samt ovarialcancere. Videre oppfølging med kjemoterapi foregår stort sett i Arendal Kvinneklinikken. SSK Avdelingene har fødestuer og døgnvakt for gynekolog og anestesilege i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Kristiansand og Arendal har også døgnvakt for barnelege. Kristiansand har et spesielt ansvar for premature fødsler før 34 uker og risikofødsler i henhold til nasjonale føringer/krav. Aktivitet: Føden: Forløsninger fra graviditetsuke 26, utenom barn med alvorlig hjertefeil som forløses på Rikshospitalet. Risikofødsler i SSHF er selektert til Kristiansand (premature før uke 34, kompliserte tvillingfødsler, mødre med insulintrengende Diabetes, mødre med rusavhengighet, etc. - jmf. "Et trygt fødetilbud"). Prenetal: Enheten (del av sengeposten) har risikogravide til observasjon, selektert fra SSA og SSF. Barsel: Kompliserte barselpasienter (sengeposten). Normale barselpasienter (pasienthotellet). Gyn: o Alle typer operative gyn inngrep utenom cervix canser og ovarialcanser (som i Helse Sør-Øst er selektert til OUS). o For hysterectomi og adnexkirurgi er operasjonsmetoden laparaskopi, også ved tidlig endometriecanser. o Avanserte prolapsoperasjoner (utprøver ny operasjonsmetode - laparaskopisk). o Effektive behandlingsløp - forholdsvis stor andel dag kir. eller sammedagsinnleggelse. o Sykepleiedrevet poliklinikk for pasienter med urininkontinens og pasienter med seksuelle problemer relatert til gynekologisk sykdom. o Poliklinikk med lavtreskel tilbud for omskårne kvinner drevet av gynekolog og sykepleier som team. o Cytostatika behandling (ink. primærbehandling) og oppfølging av gyn. canserpasienter i nært samarbeid med DNR. o Provoserte aborter - tidlig og sene - (selektert fra SSF) Sørlandet sykehus HF Side 8 av 45

9 Samarbeid med andre avdelinger etc.: Barn- og nyfødt. HOT, ANE, Opr, Med.avd (diabetespas) og Hørselsentralen Utfordringer for SSA og SSK: Sårbart vaktsystem/tilrettelegging for gravide gir begrensinger. Økt aktivitetskrav som er pålagte av nasjonale føringer gir utfordringer. Samtidig som det er begrenset økonomiske handlingsrom som eks. ved beredskap under fødsel (bemanning). Det er økte krav om dokumentasjon. En annen utfordring er eldre bølgen - det leves lenger med cancer, men blir ikke friske dvs oppfølging med mer. Vil det skje en endring i antall fødsler på Agder? Det er spredt avstand internt og til andre avdelinger og liten mulighet til utvidelse (føden), som gir flaskehalser i areal og bygg. Gammelt teknologisk utstyr har behov for utskiftning. Talegjenkjenning vil gi redusert bruk av skriveressurser, men en vridning mot ytterligere mer kontroll, rapportering og service (pasienten blir mer og mer opplyst). Telemedisin - til diagnostisering (nettbasert) - pasientbehandling på nett? Kompetanse - større behov for spesialisering. Går mot en sentralisering dvs større og mer sentraliserte enheter. Hvor er det behov for spisskompetanse og hva med rekruttering? Per d.d. er rekruttering av leger god (problem på landsbasis). Det er fare for lekkasje til private spes.tjeneste pga vaktbelastning. Det er god kompetanse og rekruttering for jordmødre/sykepleier. Men det er behov for sykepleiere med spesialkompetanse innen felter i gynekologi. Barn- hjelpepleiere er et behov, men mindre enn tidligere pga smalt fagfelt. For merkantilt er det mindre skriving og det går mot større krav til rapportering, kontroll, service og kvalitet. En vridning mot annen sekretærkompetanse? Er sykehus en attraktiv arbeidsplass for denne gruppen mht arbeidsoppgaver og lønn. Det er behov for omorganisering med tanke på fremtiden. Føden er organisert ut fra risikofødepopulasjon. Det er ønske om tettere samarbeid mellom SSA, SSK og SSF, faglig og av pasienter og personell (eks vaktordning) 3.4 Øyeavdelingen 3 Avdelingen er lokalisert i Arendal, med det medisinskfaglige ansvaret og vaktansvar for begge Agder-fylkene. Avdelingens virksomhet er i hovedsak poliklinikk og dagkirurgi. Avdelingen har ansatt optiker, ortoptist og øyesykepleier. I Kristiansand har avdelingen poliklinikk på dagtid, mandag til fredag for oftalmomedisinske pasienter. I 2010 startet opp behandling av visse skjeletilstander med Xeomin injeksjoner. Det er utviklet en meget effektiv logistikk for disse raske injeksjonsbehandlingene, slik at avd. får unna injeksjonene ved 1 inj dag pr 6 uke. Det har allikevel gått noe utover narkosekapasitet for vanlig skjeleoperasjoner og andre narkoseoperasjoner, slik at ventetiden er noe øket. Det arbeides nå for å få tatt unna denne ventelisten. Det benyttes to stuer 4 dager i uken, mens det benyttes kun en på fredager. Det er ønskelig og behov for to stuer på fredagene også. Det forventes en økning i pasienter som følge av antall eldre. Nye injeksjonsbehandlinger av pasienter med diabetisk maculopati og retinale venetromboser gir en økende ny gruppe pasienter. 3.5 Øre Nese Hals/Kjeve Avdelingen behandler pasienter med sykdommer, skader og anomalier innen øre-nese-halsregionen, kreftsykdommer innen hode-hals, kompliserte ansiktsfrakturer, komplisert ørekirurgi og nese-bihulekirurgi samt allergologi. ØNH har hoveddelen av virksomheten og vaktordningen i Kristiansand. I Arendal er det dagkirurgi/dagbehandling og poliklinikk kun på dagtid. Oppgavefordelingen krever et nært faglig og praktisk samarbeid mellom fagfolk og ledere på ulike nivåer. Det medisinskfaglige ansvaret for den totale ØNH- virksomheten tilligger avdelingsleder SSK. Det er hørselssentraler i Arendal og Kristiansand som tilbyr audiologiske tjenester, diagnostikk, høreapparattjenester etc. For kjevekirurgisk seksjon er det del regionalt ansvar og som er tilknyttet ØNH virksomheten i Arendal. Utfordringer for ØNH: 3 Virksomhetsplan 2012 Øyeavdelingen SSHF Sørlandet sykehus HF Side 9 av 45

10 Det er vanskelig å rekruttere spesialister til ØNH-SSA. Dette er et lite miljø med begrenset faglig aktivitet og dermed visse begrensninger faglige utfordringer. Ansettelse ved SSA innebærer at en må gå vakt i Kr. Sand. Med en maksimal uttrykningstid på 20 minutter vil dette kunne innebære at en regelmessig må overnatte utenfor hjemmet. Det er vanskelig å motivere leger ansatt primært ved SSK, for å arbeide ved SSA. Demotiverende faktorer er blant annet: Tid går bort i reising, manglende kontinuitet ved SSK, færre til å dele på utdanningsoppgaver i forhold til LIS-leger, som arbeider ved SSK og plunder og heft i forbindelse med ulike rutiner ved SSA og SSK. Det oralkirurgiske behandlingstilbudet ved SSA er uavklart. Viktig å få dem som nå har permisjon tilbake i sine sykehusstillinger, eventuelt tilbake i reduserte stillinger som ivaretar sykehusets behov, samtidig som interessekonflikten mellom sykehusets behov og de ansattes engasjement i private praksiser løses. Det vil også være klart ønskelig å få til en dialog mellom det oralkirurgiske miljøet ved SSA og det odontologiske kompetansesenteret samme sted. En vesentlig del av dette arbeidet blir å avklare behovet for oralkirurgi ved SSHF i fremtiden. Det skjer store endringer i opptaksområde og problemstilinger som det er aktuelt å behandle ved SSA. ØNH-SSK har for små arealer. Dette gir en uheldig trangboddhet som har vært påpekt i flere vernerunder. Dette er til hinder for optimal pasientbehandling og et tilfredsstillende fysisk arbeidsmiljø. Gammelt og utdatert utstyr gjør at avdelingen ikke kan tilby behandling på samme nivå som stadig flere avdelinger i Helseforetaket. Eksempler på dette er mangel på ultralyd, mangel på otonevrologisk testeutstyr, mangel på navigasjonsutstyr til bihule og skallebasiskirurgi. I et pasientbehandlingsperspektiv er dette klart negativt og utilfredsstillende. I et perspektiv med fritt sykehusvalg, gjør dette avdelingen stadig mer sårbar. I et rekrutteringsperspektiv er også dette svært uheldig. Utfordringer for Hørselssentralen: Antall undersøkelsesrom er for lite i forhold til behov og i forhold til effektiv utnyttelse av ansatte audiografer. Mangel på leger ved SSA hemmer aktiviteten ved hørselssentralen samme sted. Dette gjelder ikke minst barneaudiologi. Det mangler areal, spesielt ved SSK. Dette gir et suboptimalt behandlingstilbud og et problematisk dårlig fysisk arbeidsmiljø. Påpekt ved en rekke vernerunder. Avstanden mellom ØNH-poliklinikk SSK og hørselssentralen SSK hemmer effektiv samhandling og effektiviteten på behandlingsforløp. En bør på ny vurdere overføring av apotekets arealer SSK til ØNH. Dette har vært diskutert i en rekke samhandlingsmøter. Fordelene for ØNH er åpenbare og godt dokumentert. Utfordringer for Kjevekirurgisk seksjon: Det har i løpet av de siste årene skjedd en endring i behovet for oralkirurgiske tjenester ved SSHF. Opptaksområdet er vesentlig innskrenket, medisinsk utvikling gjør at behandlingsforløp endres i retning av at stadig mer kan gjøres utenfor sykehus og endringer i pasienttransport gjør at SSA i stadig mindre grad blir involvert i komplekse pasienttraumer. De overføres nå direkte til OuS. Samtale med seksjonsleder Ove Busch i dag bekrefter at behovet for oralkirurger ved SSA er redusert. Dette gjør at en må se på hele bemanningssituasjonen rundt oralkirurgi ved SSHF. Samtidig må en se på muligheter for et samarbeid med det odontologiske kompetansesenteret som også er lokalisert til SSA. Her ligger det mulige rasjonaliserings- og optimaliseringsgevinster for alle parter. De endringene som her er beskrevet kan få konsekvenser for seksjonens status som et delregionalt kompetansesenter 3.6 Kirurgiske senger Utfordringer for SSA: Økt dagkir. virksomhet uten tilstrekkelig kapasitet i dagkir. område. Økt samarbeid med pasienthotell: areallogistikk, ev organisatorisk. Store sengeposter i D-fløy: bør vurdere flytting til C-fløy. Arealmessig bør klinikkene sees under ett. Personalmessig bør poliklinikk og senger være felles organisert. Kapasitet polikliniske konsultasjoner-ventelister: Nye områder sykepleierdrevet poliklinisk virksomhet spes. på kontroller. Utfordringer for SSK: Kapasiteten ifht rom kapasitet er sprengt. Ved økt aktivitet er det behov for både rom og personell. Sørlandet sykehus HF Side 10 av 45

11 3.7 Operasjonsavdelingene Det er operasjonsavdelinger i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord. Operasjonsavdelingen SSK er organisert i en avdeling med felles ledelse. Det er ingen merkantil tjeneste. Operasjonsavdelingene er organisert og skal videreutvikles ut fra ønsket om å tilby de mest vanlige behandlingene i alle enheter. Spesialiserte tjenestene samles for å få høyere volum og kvalitet innenfor tilgjengelige ressurser. Dagkirurgi forventes å øke fortsatt i årene fremover, dette skal prioriteres for å frigjøre ressurser i andre enheter til nødvendig behandlingskapasitet for å kunne ta imot økt pasienttilstrømming pga økningen i antall eldre i befolkningen i årene fremover. Kompetansebygging, logistikk og faglig kvalitet er de sentrale satsingsområdene for operasjonsavdelingene fremover. Operasjonsavdelingene er tilknyttet sterilsentraler. Utfordringer for SSA: Fremtidig rekruttering av spesialsykepleiere og leger er en utfordring for sykehuset. Dette vil være avgjørende for effektiv og kvalitativ god drift, dvs pasientbehandlingen. Spesialisering og fordeling av operasjonsstuer over flere etasjer og lokasjoner gjør at kompetanse blir spesialisert og ikke umiddelbart lar seg overføre til annen enhet, men krever noe opplæring og igjen kan medføre mindre effektivitet. Det samarbeides godt på tvers av avdelinger og enheter i huset og oppleves ingen spesielle flaskehalser i behandlingskjeden. Med teknologisk utvikling og behandlingstilbud er samfunnsøkonomisk lønnsomt men kan ofte innebære kostbare og ressurskrevende prosedyrer. Utvikling og muligheter vil være styrende for driften videre. Utfordringer for SSK: Utsettelse av renoveringsarbeidet hindrer opr.avd SSK i å drive effektivt. Mangel på MTU og teknisk utstyr gir daglig utfordringer på god pasientlogistikk. Mangel på digitalt dokumentasjonsutstyr gir utfordringer med fare for å miste viktig informasjon om pasientens operasjon. Få opr.sykepleierstillinger i forhold til krav om mer operasjonskapasitet. Ingen ekstern vikarpool uten pensjonerte opr.sykepleiere til å dekke sykefravær. Mangel på operasjonssykepleiere generelt kan gi utfordringer når stillingen lyses ut. Lønnsnivået for spesialsykepleiere ved SSHF ligger på minstelønn. Dette kan være til hinder for nyansettelse. Sterilsentralen få tekniker stillinger. Få eller ingen vikarer ved sykdom. Ingen opplæringsstilling. Sterilsentralteknikerne må læres opp lokalt i egen avdeling. Det finnes ikke relevant utdanning. Svært liten lagerkapasitet på Sterilsentralen hindrer operasjonsavdelingen å drive en moderne og effektiv logistikk for operasjonsavdelingen. Det trengs en utbygging av lagerkapasiteten i forbindelse med renoveringen av operasjonsavdelingen. Når operasjonsavdelingen er ferdig utbygd, vil det bli mindre areal til oppbevaring av sterilt gods. Nye heiser mellom sterilsentral og operasjonsavdelingen vil kompensere dette dersom kapasiteten på steril lager utvides. Utfordringer for SSF: Dagkirurgi lokaler er i for stor avstand til operasjonsstuer (løsning ila 2013 som konsekvens av ombygging dialyse, frigjort areal gjøres om til dagkirurgibruk) Forholdsvis få stuer, kunne godt hatt 1 stue ekstra til ortopedi Rekruttering operasjonssykepleiere, å friste sykepleiere til å ta videreutdanning krever bl.a. økonomiske stimuli (større stipend enn SSK/SSA pga. reiseavstand) 3.8 Anestesiavdelinger Avdelingene omfatter akuttmottakene og støtteteamene i operasjonsvirksomheten i alle sykehusenhetene. Seksjon for anestesi utfører anestesivirksomhet til elektiv og øyeblikkelig hjelp operasjoner, dagkirurgiske inngrep, og til pasienter ved ulike undersøkelser/behandlinger. Intensivseksjonene behandler pasienter med behov for avansert intensivbehandling, observasjon og pleie. Det gjelder pasienter med multiple skader, truende eller manifest svikt av vitale organer, lungesvikt, ulike alvorlige medisinske og kirurgiske lidelser. Intensivbehandling av barn håndteres ved SSK. Anestesiavdelingenes virksomhetsområde innebærer brede samarbeidsflater mot de fleste av foretakets avdelinger. De fleste pasientene som håndteres i anestesiavdelingens seksjoner har en moderavdeling. Det samarbeides tett Sørlandet sykehus HF Side 11 av 45

12 med alle de somatiske avdelingene i sykehuset. Det samarbeides også med avdelinger i psykiatrisk klinikk. Serviceavdelingene, som klinisk kjemisk, røntgen, fysioterapi, MTA (medisinsk teknisk avdeling), portørtjenesten, driftsavdelingen mv er nærme og viktige samarbeidspartnere for anestesiavdelingen. Til seksjonene er det knyttet enheter som gir overvåking og behandling av pasienter etter kirurgiske operasjoner. Akuttmottakene mottar alle somatiske pasienter som kommer til sykehuset for ø-hjelp innleggelse. Her gjøres initiale undersøkelser, stabiliserende behandling av kritisk syke og polikliniske vurderinger samt journal skrivning. Akuttmottakene driver skadepoliklinikk. Anestesiavdelingen SSA har også seksjon for smertebehandling for vurdering og terapi til inneliggende og polikliniske pasienter med smertetilstander. I samsvar med moderne og ønsket utvikling økes stadig antall DK pasienter. Det skjer en vridning fra inneliggende til DK, som også er en avlastning for sengepostene og hotellet. Seksjonen har fortsatt noe ledig kapasitet. Kun deler av bookingen er flyttet til seksjon DK. Utfordringer for SSA sett i et fremtidig perspektiv: Når oppfølgingsbehovet er høyt uten at det kreves medisinsk spesialkompetanse faller dagens pasienter ofte mellom to stoler. Akuttmottakets areal- og ressursplanlegging er helt avhengig av framtidens beslutninger i primærhelsetjenesten og av sykehusledelsens overordnede føringer i forhold til dem. Akuttmottakets areal- og ressursbehov vil være helt avhengig av sengepostenes framtidige håndtering av eldrebølgen, av samhandlingsreformens konsekvenser og av sykehusledelsens strategiske fordeling av økonomi til ulike enheter. Undersøklelsesrom, anestesilegekapasitet og medisinsk poliklinisk kapasitet vil kunne bli flaskehalser ved økt behov for preoperative vurderinger. Ressursbehovet vil avhenge av pasientstrøm og andre faktorer - som anestesiavdelingen ikke har myndighet over. Dimensjonering av intensivenhet avhenger både av volumet på kritisk syke pasienter, av andre avdelingers evne til å håndtere dem som kan tenkes å bli kritisk syke, og andre avdelingers evne til å støtte pasienter som er i rekonvalesens etter kritisk sykdom. Areal for tung intensivbehandling er trolig dekket for framtida. Behov for postoperativ overvåkning vil øke med pasientenes antall og komorbiditet. Kortere overvåkningstid på dagens pasienter gir ikke nødvendigvis bedre kapasitet i Dagens areal for postoperativ og annen lettere overvåkning kan tenkes doblet eller tredoblet med tanke på tiden etter Behov for flere kontorplasser til anestesileger Det er for tiden ubenyttet operasjonsstuekapasitet på mellom 30 og 40 % på hverdager, enheten er stengt i helger, høytider og delvis i hovedferieperioden. Likevel er mottaks-/sengesiden stort sett fullt belagt. Dagens flaskehals er utskrivingsprosess ved operatør. Det er potensial for å utvide med 4 fysiske senger ved å omgjøre en dagligstue til sengerom; personalet må da ha pauseareale i enden av korridor. To undersøkelsesrom på sengesiden deles av operatører og anestesileger. For full utnyttelse av operasjonsstuene vil det - i tillegg til personell - kreves større plass enn i dag. Preoperative tilsyn vil øke, undersøkelsesrom mangler alt i dag; 3 undersøkelsesrom må legges inn i en eventuell virksomhetsplan. Full utnyttelse av operasjonsstuene pluss overvåkning ved smerteprosedyrer og utposter, tilsier at sengekapasiteten utvides med mellom 50 og 200 %. Smetepoliklinikkens virksomhetsmessige omfang er ikke definert. Krav til komfort, undersøkelseskvalitet og beredskap vil neppe avta, økte oppgaver her vil kreve økt og systematisk oppsatt personellressurs. En bør tenke dobling eller tredobling. Administrasjonskonsulent vil kunne tenkes å ha ulike funksjoner. Kapasiteten på virksomhetsregistrering og strategisk administrasjonsstøtte er i dag en 100 % stilling, og må forventes å være 2 årsverk i Dagens kontor rommer så vidt ett menneske, men burde kunne omfatte minst to arbeidsplasser. Utfordringer for SSK: Areal: Lite funksjonelt areal på intensiv, bla. en uhensiktsmessig stor sal; smittefare, lite mulighet for å ivareta pasientintegritet, ikke mulig å sikre skjerming av sensitive opplysninger mv, jfr. tidligere dokumentasjon / utredninger (bla Intensivutredningen) / samarbeid med eiendomsavd. SSHF og arkitekt / tegninger og tilsynsrapport. For lite og uegnet areal i akuttmottaket. Akuttmottaket var for lite allerede ved innflytting da pasientvolumet lå på pasienter/år mot dagens pasienter/år, jfr. tidligere dokumentasjon / utredninger samarbeid med eiendomsavd SSHF og arkitekt / tegninger og tilsynsrapport. Det er ingen smitterom, ingen venteområde for pasienter / pårørende (korridor benyttes). Sørlandet sykehus HF Side 12 av 45

13 Kapasitet: ROS analyse initiert av medisinsk avdeling, ledet av fagdirektør Per Engstrand, gjennomført 2011/2012 konkluderer med at det i perioder er et større intensiv / intermediær behov enn seksjon intensiv kan tilby. Økt aktivitet, økt oppholdstid, ikke optimal logistikk, uerfarne leger (få erfarne LIS eller overleger) bidrar til opphopning av pasienter i akuttmottaket, spesielt på ettermiddag / kveld og tidlig natt når bemanningen er redusert. Nåværende intensivtransportordning kan ikke ta opp i seg flere pasienter, den har nådd sitt kapasitetstak. Økt aktivitet vil gi fravær av personell som igjen vil gi negative konsekvenser for elektiv aktivitet. Ordningen gjelder bare deler av SSHF (ikke tilbud til SSF, ikke hjerte, nevro og barn) Beredskapsplan / Delplan eksterne ulykker forutsetter utrykningsteam med anestesilege og sykepleier. Det har det ikke vært mulig å opprettholde prehospital kompetanse, og dette punktet er derfor midlertidig tatt ut i nåværende plan. Rapporten etter 22. juli aktualiserer problemstillingen. Bemanningsfaktoren er avhengig av pleietyngde, her regnes en intensivpasient = 1,2 (men ved tunge / krevende pasienter, eks barn kan det være nødvendig å øke bemanningsfaktoren til 1,5 eller 2) Bemanningsfaktor intermediærpasient regnes rundt 0,5 (denne kan både økes og reduseres avhengig av pasientens tyngde.) (Jfr. Standard for intensivmedisin og Intensivutredningen SSK v/halvorsen) Kompetanse: Det er allerede mangel på intensivsykepleiere og om få år vil det også gjelde anestesisykepleiere. Det utdannes færre intensiv og anestesisykepleiere på landsbasis enn behovet. Som et eksempel kan nevnes at 16 anestesisykepleiere vil ila 2012 være 55 år eller eldre, det utgjør 46 % av de ansatte i seksjonen. I de nærmeste årene vil flere overleger kunne gå ut av vakt pga alder. Akuttmottaket rekrutterer i liten grad spesialutdannede sykepleiere eller sykepleiere med lang erfaring, dette på grunn av høy vaktbelastning, mange små stillingsbrøker og at det sjeldent utlyses faste 100% stillinger. Akuttmottak har: Økt aktivitet, økt oppholdstid og få erfarne leger Februar 2012 var første måned med 70 pasienter/døgn i gjennomsnitt til akuttmottaket (helg inkludert) Arealbehovet er prekært. Seksjonen har fått økt arbeidsbelastning pga lengre observasjonstid (med og kir pasienter nærmer seg gjennomsnitt oppholdstid på 3,5 timer), mer aktiv behandling, få erfarne leger, mer teamarbeid og sengeposter med fullt belegg og dermed problemer med å få pasientene videre. MTU/IKT: Anestesiavdelingen er en svært utstyrstung avdeling, det er behov for utskriftning av gammelt utstyr og det er behov for nyanskaffelser (investeringsbehov er meldt investeringsutvalget) Anestesi og PO har siden 2004 dokumentert sin anestesivirksomhet elektronisk (Deio /GE), SSHF har fått pålegg fra HSØ om overgang til felles elektronisk journal (Metavision). Dagens elektroniske journal oppdateres ikke og det planlegges tilbakegang til papirjournal fra januar (Jfr. ROS analyse) Fordeling av oppgaver innen SSHF har gitt SSK tyngre operasjoner innen kirurgiske fag 4, risikofødsler, intensivbehandling av alle barn 5, intensiv pasienter fra SSF 6, intervensjons-radiologi, økt nevrologi og all intensivbehandling som genereres av relevante punkter foran. Dette påvirker aktiviteten og tyngden på aktiviteten. Av denne fordelingen følger også økt behov for flytting av intensivpasienter mellom sykehusene i foretaket. Når det gjelder transporter til og fra Oslo, så har sentraliseringen hatt noe betydning, likeså at pasientene returneres tidligere i behandlingsforløpet og er mer ressurskrevende enn før. Nåværende intensivtransportordning kan ikke ta opp i seg flere pasienter uten at det går ut over planlagt aktivitet. Vaktordning for hele SSHF bør etableres. Når det gjelder Samhandlingsreformen er det for tidlig å si noe om konsekvens av samhandlingsreformen og kommunenes ansvar / planer om håndtering av øyeblikkelig hjelp pasienten og en evt avlastning for akuttmottaket/ssk/sshf. Men en utbredt oppfatning er at spesialisttjenesten fortsatt vil brukes til diagnostikk og oppstart behandling, deretter med rask retur til kommunehelsetjenesten. Men dersom kommunen bygger opp et sterkere akuttilbud for sykehjems- og dårlige hjemmesykepleiepasienter, vil det kunne påvirke henvendelsene til akuttmottaket. Spørsmålet er om dette vil kunne kompensere for mer enn den økte andelen eldre. Utfordringer for SSF: Areal: Dagkirurgi er per i dag lokalisert strødd over sykehuset. Akuttmottak: mottak, garderobe, undersøkelse preop (uten egnet dedikert undersøkelsesrom), klargjøring for hjemreise) 4 karkirurgi, tung gastrokirurgi og urologi større ønh-kirurgi, barnekirurgi under ett år 5 både kirurgiske og medisinske barn under 16 år 6 SSF ikke skal ha respiratorpasienter Sørlandet sykehus HF Side 13 av 45

14 Intensivavdeling: Venteareal preop, anestesiprevisittpreop og kir undersøkelse, klargjøring preop. (uten egnet dedikert undersøkelsesrom), postop overvåkning, postop informasjon (ikke egnet rom) Medfører utfordring ift taushetsplikt, behov for pasienttransport tvers gjennom sykehus, pasientsikkerhetsutfordring (mange ledd med kommunikasjonsbehov) Planlagt flytting av dagkirurgienfra akuttmottak i intensivområde som i dag er brukt til dialyse. Arealet blir allikevel lite. Ved økning av dagkirurgiaktivitet kan behov for utbygging oppstå. Akuttmottak/legevakt er samlokalisert i Flekkefjord for å oppnå stordriftsfordeler, felles sykepleiertjeneste. Økt aktivitet i LV og akuttmottak (lengre liggetid, flere utredninger i akuttpoliklinikken før innleggelse/ hjemsendelse) gjør at kapasitetsgrensen er nådd. Det mangler kontor for turnuslege, medisinrom. Teknologi: Investeringsetterslep: Behov for utskifting av anestesiapparater, telemetri, overvåkningsanlegget intensiv pga gammelt utdatert utstyr. Rekruttering: Mangler en anestesilege. Vanskelig rekruttering av spesiealsykepleiere i spesialavdelingene. Mangel av spesialsykepleiere i anestesi, intensiv og operasjon gir redusert behandlingskapasitet i perioder. Vanskeliggjør ønsket hospitering. Små enheter som er sårbare ved sykdom, permisjoner, oppsigelser pga begrenset arbeidsmarked i Listerregionen. Samarbeid: Lite samarbeid mellom avdelingene, enhetene på tvers av sykehusene. 3.9 Pasienthotell Det er pasienthotell i sykehuset både i Arendal og Kristiansand. Pasienthotellet er plassert i sykehusets behandlingsbygg, og er en del av sykehusets totale behandlingstilbud. Det er et alternativ til innleggelse i vanlig sengepost. I utgangspunktet skal pasientene være selvhjulpne, kunne følge opp timeavtaler, undersøkelser og håndtere egne medisiner. Etter å ha gjennomført undersøkelser og behandling disponerer pasientene fritiden sin selv. Pasienthotellene er bemannet med erfarne sykepleiere, hjelpepleiere, kokk og sekretær. (se oversikt kirurgiske senger) Utfordringer for SSK: Fyller ikke opp dagens hotell pr dato, men ser allikevel at behovet for hotell areal vil øke når flere optimale pasientforløp er lagt og implementert i SSHF Miniinvasivt senter Det er i dag standardisert opplæring på artroscopisimulator for assistentleger i Arendal. Man har to rom tilgjengelig der det ene har mulighet for overføring til skjerm på konferanserommet på Miniinvasivt senter. Foreløpig er det kun fast opplegg med opplæring på simulator. Det har enkelte ganger vært overføring av operasjoner som opplæring men dette er på utvalgte operasjonstyper. Det miniinvasive senteret er lagt til Arendal, og det påligger ledere i kirurgisk klinikk i stadig større grad å nyttiggjøre seg dette til kompetanseutvikling for kikkhullskirurgi. Avdelingene i Arendal og Kristiansand skal samarbeide om utdanning av leger i spesialisering. Praksis for medisinstudenter forutsettes videreført ved sykehuset i Arendal, og søkes utvidet til også å gjelde i Kristiansand. Utfordringer: Det er lite problemområder rundt selve det miniinvasive senteret bortsett fra att man må ha tid til å bruke det Prehospitale tjenester (PTSS) Prehospitale tjenester består av ledelse og stab, den sykehusdrevne ambulansetjenesten, eksterne ambulanseutøvere, AMK/nødmeldetjenesten, helsebussen, luftambulanselegene og Pasientreiser. Prehospitale tjenester har ansvaret for alle kommunene i Aust- og Vest-Agder, samt Nissedal og Fyresdal kommuner i Telemark. Området omfatter om lag innbyggere. Nødmeldetjenesten, herunder AMK- sentralen for Sørlandet sykehus HF er lokalisert i Lillesand, med ansvar for medisinsk nødtelefon, ambulansekoordinering og helseradionettet. Sørlandet sykehus HF Side 14 av 45

15 Det er 21 ambulansestasjoner med til sammen 29 ambulanser i operativ tjeneste. Av disse er 26 i døgnberedskap, en dedikert langtransportambulanse som kjører alle dager til Oslo, og to dagambulanser i drift på hverdager. Helsebuss Sør bringer pasienter på strekningen Kristiansand Arendal - Oslo og retur på alle ukedager. Pasientreisekontoret har ansvar for all pasienttransport på Agder med hjemmel i Pasientrettighetsloven. Transportene foregår med alle typer transportmidler. Norsk luftambulanse AS er for tiden driftsoperatør for base ved sykehuset i Arendal, og leier lokaler til sin virksomhet av Sørlandet sykehus HF. Luftambulanselegene er ansatt i PTSS. Utfordringer: Hovedutfordringen for ambulansetjenesten har vært forutsigbarhet i forhold til utskifting av slitt ambulansemateriell, noe som oppleves som lite tilfredsstillende. Når ambulanser får driftsproblemer/stopper under utrykning, på vei til sykehus med pasienter, kan det få alvorlige konsekvenser for pasientene. Dette er i perioder også et arbeidsmiljøproblem og uheldig rent omdømmemessig for sykehuset. Rekruttering og tilgang på kvalifisert personell til AMK og ambulansetjenesten er i perioder utfordrende, spesielt i forbindelse med ferieavviklingen og inndekning av ledige vakter i forbindelse med sykdom og annet fravær. Avdelingen har ikke lavaktivitetsperioder, alt fravær må dekkes inn og dette kan føre til betydelig bruk av overtid. Etter at AMK- sentralen flyttet til Lillesand har rekruttering til sentralen bedret seg i betydelig grad. En utfordring har vært å få besatt små deltidsstillinger, sammen med lav grunnbemanning for deler av døgnet. Nå er en kommet i posisjon til å redusere omfanget av deltidsstillinger og innleder et nærmere samarbeid med pasientreiser der hensynet til faglighet blir vektlagt og ivaretatt. Det har vært helt nødvendig å bedre grunnbemanningen, både ut fra et kapasitetshensyn og påpekte svakheter og mangler fra vernetjenesten. Alle ambulansestasjonene har vaktplaner med kombinasjon av aktiv og passiv vakt. Det betyr for flere ansatte lange vakter med det resultat at antallet årsverk er langt mindre enn hva kun aktiv vakt ville vært. Stadig flere tjenester/andre foretak velger å gå over til stadig mer aktiv vakt. Det opplyses at alle tjenestene i Østfold vil kun ha aktiv vakt fra Dette synes også å bli et mer aktualisert tema også innen PTSS ved noen stasjoner, både ut fra aktivitetshensyn og en forventing om en mer normalisering av ambulansepersonellets arbeidstider. SSHF ligger i utkanten av helseregionen og har derfor lengst avstand til Oslosykehusene. Dette er i perioder utfordrende for tjenesten, da spesielt når pasienter må fraktes til eller fra Oslo i tillegg til de pasientene som går med langtransportambulansen i ruteopplegget. Ekstra personell må kalles inn til disse oppdragene som kan vare ut over 12 timer, uavhengig av både tid på døgnet og vær- og føreforhold, herunder også transport av intensivpasienter. På grunn av oppdragenes varighet kan ikke disse oppdragene utføres av ambulanser i ordinær vakt. Dette skjer imidlertid unntaksvis dersom det ikke blir mulig å skaffe ekstra personell, med de utfordringer det kan medføre for personellet på vakt. Pasienttransport med ambulanse og helikopter koordineres av AMK- sentralen, mens øvrig pasienttransport koordineres av Pasientreisekontoret. Begge disse funksjonene er samlokalisert i Lillesand i egnede lokaler. Ambulansestasjonene i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord er lokalisert i sykehusarealer, i Mandal holder ambulansetjenesten til ved det gamle sykehuset og leier stasjonslokaler der. I Flekkefjord holder ambulansetjenesten til i en slitt brakkerigg i nærheten av sykehuset. Lokalene er lite egnet og Arbeidstilsynet har stilt spørsmål om standard og krav til blant annet ventilasjon. Ved øvrige stasjoner er ambulansetjenesten leietaker og har leieavtaler som går frem i tid, inntil fem år for de lengste. Standarden er jevnt over tilfredsstillende. I hvilken grad det er aktuelt å se på alternativ lokalisering av ambulansestasjoner vil bli omhandler i et eget notat i løpet høsten. Nytt nødnett er planlagt innfaset på Sørlandet i løpet av et par år. Det eksisterende helseradionettet som i dag benyttes som samband for AMK, ambulanse- og luftambulansetjenesten og leger i vakt er gammelt og slitt, med få muligheter til reservedeler. Det betyr at en må påregne en del brekkasje i tiden med de utfordringer det får for varsling og kommunikasjon, frem til det nye nødnettet kan overta. Mer dialog og oppfølging mellom rekvirenter av både ambulanse og pasientreiser vil være viktig i tiden fremover, både i forhold til samhandlingsreformen, fordeling av sykehusfunksjoner og nye tilbud. Publikum og ulike deler av helsevesenet har forventninger til at ambulansene responstider er kortest mulig. Med en uforandret beredskap/kapasitet gjennom mange år og en til dels stor økning i aktivitet er det i perioder responstider ut over det som oppfattes som akseptabelt. Flere avdelinger ved sykehusene i Arendal og Kristiansand opplever at pasienter må vente lenge ut over avtalt hentetidspunkt, noe som skyldes stor pågående aktivitet som må prioriteres. Etter 22. juli har det vært mye oppmerksomhet omkring de prehospitale tjenestene. SSHF har en viktig jobb å gjøre ved å følge opp de forventninger som stilles til virksomheten innen ulike områder. Det gjelder både kapasitet på AMK, tilgang på ambulanseressurser og ambulansepersonellets kompetanse og håndtering av utrygge/truende situasjoner, samt samhandling. Sørlandet sykehus HF Side 15 av 45

16 4 Medisinsk klinikk 7 Medisinsk klinikk består pr av følgende avdelinger: Medisinsk avdeling SSA/SSK Medisinsk avdeling SSF Barnesenteret Nevrologisk avdeling Revmatologisk avdeling Senter for kreftbehandling (SFK) Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR) Avdeling for voksenhabilitering Fellesavdelingen for fysioterapi, ergoterapi og sosionomtjenester Med unntak av Medisinsk avdeling i Flekkefjord er alle avdelinger tverrgående organisert og har ansvar for å ivareta alle pasienter i Agder innenfor sitt fagområde. De to indremedisinske avdelinger i Kristiansand og Arendal ble samorganisert i Barnesenteret inkluderer barneavdelinger i Kristiansand og Arendal, og habiliteringstjenester for barn og unge i Kristiansand og Arendal. De fleste avdelingene har både poliklinisk virksomhet, dagvirksomhet og inneliggende pasienter. I Medisinsk klinikk er sengene organisert som en del av fagseksjonene, der seksjonslederne vanligvis har ansvar for både inneliggende pasienter, poliklinikk og dagpasienter innenfor sin seksjon. 4.1 Medisinsk avdeling Medisinsk avd. SSA/SSA Se virksomhetsplan 2013 og årsrapport Følgende utfordringer er hentet fra Virksomhetsplanen: Det må være tettere faglig og organisatorisk samarbeid innenfor like fagområder. Tverrgående samarbeid på seksjonsnivå fører til mer robuste fagmiljøer. Må få til så robuste fagmiljøer som mulig. Det er behov for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Det er og nødvendig å se på god organisering, god personalpoliklinikk og muligheter for faglig utvikling og forskning som viktige elementer for å sikre et fortsatt godt sykehustilbud. I møte med den økende andel eldre, er det nødvendig å få til god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Det er behov for flere flertidsstillinger, da det har vært stor økning i aktivitet de siste årene og det er ansatt mange i midlertidige stillinger. Antall isolater har vært uendret i en årrekke. Det har lenge vært påpekt at dette er en svakhet ved SSHF infeksjonsberedskap. Medisinsk avdeling SSF Medisinsk avdeling i Flekkefjord består av en medisinsk sengepost, fire medisinsk intensive senger, poliklinikk, onkologisk enhet (kreft), lindrende team, dialyseenhet og daghospital i geriatri. Daghospitalene er lokalisert i Farsund og Flekkefjord. Fagområder er hjerte/karsykdommer (kardiologi), fordøyelsessykdommer (gastroenterologi), lungemedisin, aldersrelaterte sykdommer (geriatri), dialyse og generell medisin. Onkologisk enhet: Onkologisk enhet er organisert i medisinsk poliklinikk, og gir tilbud om cytostatikabehandling til både medisinske, gynekologiske og kirurgiske pasienter. Sykehuset har også et lindrende team i Lister regionen for å gi en helhetlig pasientomsorg innenfor kreftbehandling. Det er inngått samarbeidsavtale med Kreftforeningen og Flekkefjord kommune om brohodefunksjon for Kreftforeningen 2 dager i måneden. Medisinsk poliklinikk: Medisinsk poliklinikk gir tilbud innen hjerte/karsykdommer (kardiologi), fordøyelsessykdommer (gastroenterologi), lungemedisin, aldersrelaterte sykdommer (geriatri) og generell indremedisin. Lege/sykepleier innen lungemedisin arbeider med både barn og voksne i forhold til lungesykdomsproblematikk og driver i tillegg egen KOLS skole. I tillegg allergiutredning og prosjekt Lindring i Lister ; opplæring i forhold til KOLS. Hjertespesialist arbeider tett sammen med spesialutdannet sykepleier innen hjertesvikt og har egen hjertesviktpoliklinikk. Sykepleier/ klinisk spesialist i diabetes driver egen diabetespoliklinikk med oppfølging av 7 Referanser: Virksomhetsplan 2012, SSHF Intranett, Årsrapport 2011, Organisasjonskart 2012 Sørlandet sykehus HF Side 16 av 45

17 diabetespasienter, samt startkurs for nyoppdagede diabetespasienter. Det er geriatrisk poliklinikk hver fredag i Flekkefjord. Poliklinikken har et spesielt fokus på fall. Geriatrisk team driver også ambulant virksomhet med hjemmebesøk og informasjon. Geriatrisk daghospital: Geriatrisk daghospital er lokalisert i Farsund og Flekkefjord, i kommunale lokaler (Farsund omsorgssenter og Tjørsvågheimen i Flekkefjord). Geriatrisk daghospital er et tilbud til pasienter med kronisk sykdom og funksjonssvikt. Daghospitalets målsetting er å bidra til at pasientene kan mestre å bo hjemme lengst mulig og at de får et samlet godt helsetilbud fra kommunen, sykehuset og andre instanser. Geriatrisk daghospital er bemannet med lege, geriatrisk sykepleier, sykepleier, ergoterapeut. Kontortjeneste: Kontortjenesten i Flekkefjord er organisert samlet for medisinsk og kirurgisk avdeling. Det er hele tiden fokus på rett person på rett plass. Kontortjenesten har overtatt en del oppgaver for å avlaste sykepleierne og legene i avdelingen, samt tatt unna en stor aktivitetsvekst, uten nevneverdig økning i bemanningen. Utfordringer: Onkologisk enhet er definert som produksjonsenhet i forhold til opptrekk av cytostatika, og det er kapasitetsproblemer i forhold til rom / arealer i poliklinikken. Medisinsk poliklinikk trenger mer areal for å kunne øke aktiviteten ytterligere. Det er i dag store problemer i forhold til logistikk, på grunn av manglende undersøkelses- og behandlingsrom i poliklinikken. Oppgavene knyttet til de geriatriske daghospitalene er tenkt overtas av kommunene innen 3-5 år. 4.2 Nevrologisk avdeling Nevrologisk avdeling er en spesialavdeling som tilbyr utredning og behandling til pasienter med mistanke om lidelser i nervesystemet. Viktige nevrologiske sykdommer er epilepsi, MS, hjerneslag, Parkinson sykdom, kreft som rammer nervesystemet, visse smertetilstander, hodepine, bevegelsesforstyrrelser, sykdom i nerver og muskler og ulike infeksjoner som rammer nervesystemet. Nevrologisk avdeling er lokalisert både i Kristiansand og Arendal. Aktuelle undersøkelser: spinalpunksjon, doppler us av halsen og hjernens blodårer, nevrologisk søvnutredning etc. Nevrofysiologisk laboratorium er lokalisert sammen med poliklinikken. Undersøkelser: EEG, nevrografi/eng, sensorisk fremkalt respons/sep, elektromyografi/emg, Visuelt fremkalt respons VEP (visual evoked potensial). Utfordringer: Økt poliklinikkvirksomhet krever økt areal og bedre utnyttelse av det totale poliklinikkarealet i første etasje SSK. SSA har noen dager ikke tilstrekkelig rom til poliklinisk konsultasjon. Mange av undersøkelsesrommene er uten vindu og gjør at det kan være vanskelig for leger å jobbe en hel dag i et slikt rom. I tillegg er venteromarealet dårlig med tanke på at det er mange pasienter samtidig og mange alvorlig syke pasienter. Arealene kan også medføre til at det kan være vanskelig å overholde taushetsplikten når mange pasienter venter i kø for å komme til luka, men også når de skal få infusjonsbehandling som går over en time pluss overvåkning etterpå. For mange leger må dele kontorplasser for kontorarbeid (delvis tom på rom uten vindu). Det er ingen soverom for vakthavende leger som tilfredsstiller arbeidsmiljøverns krav. For mye legeressurs er bundet til akuttbehandling på to steder (vaktlegene på SSK, men også slagsengepost SSA samt at en lege i tillegg må være tilgjengelig for akuttinnleggelser, akutt tilsyn og kontakter fra utenfor sykehus (legevakt, fastleger) på SSA. Dette medfører redusert ressurs for poliklinikk. For både SSA og SSK gjelder at det trenges ansettelse av felles KNF lege med godkjent spesialisering så raskt som mulig. Ellers må KNF tjeneste kjøpes fra andre steder. Kontortjenester, se Revmatologisk avdeling Revmatologisk avdeling har hovedbase i Kristiansand, men har også virksomhet i Arendal. Innleggelser og førstegangskonsultasjoner finner sted i Kristiansand. Avdelingen driver i hovedsak poliklinisk virksomhet og dagvirksomhet. Dagens lokalisasjon er helt ideell i forhold til virksomheten. Det er tilrettelagt behandlings-og undersøkelsesrom på en hensiktsmessig måte i forhold til drift og det tverrfaglige teamet. Poliklinikk er organisert for å tilpasse Sørlandet sykehus HF Side 17 av 45

18 behandlingslinjer (artrittklinikk og AS- klinikk) for de største diagnosegruppene. Omorganiseringen krever imidlertid stor fleksibilitet hos de ulike behandlerne. På samme dag kan en lege eller sykepleier ha flere funksjoner. Det er da helt avgjørende med kort avstand mellom de ulike behandlingsrom. Utfordringer: Den faglige utviklingen de senere år krever økende bruk av UL ved vurdering av pasienter med artritt-og vaskulittsykdommer. Avdelingen har i dag to UL apparater i Kristiansand og ett i Arendal. Apparatet i Arendal er utdatert og tilfredsstiller ikke dagens krav. Det drives en utstrakt poliklinisk virksomhet og pasienter må daglig vente unødig pga kø før UL vurdering. Pasienter må også komme til ekstra konsultasjon av samme årsak. Artrittklinikken kunne vært drevet mer effektivt dersom det fantes UL apparat på de 2 legekontorene som er tilknyttet denne virksomheten. Kontortjenesten for nevrologisk avdeling og revmatologisk avdeling Kontortjenesten er organisert i 1M med felles adm.enhetsleder for nevro og revma. I tillegg til skrivetjenesten og ekspedisjon i 1M rullerer det merkantile personell også sekretær i poliklinkk 1.etg. Slik kontortjenesten er organisert, er den fleksibel på den måten at merkantilt personell på revma kan ved behov skrive for nevro og omvendt. Sekretær 1 stillinger på begge steder som avlaster adm.enhetsleder og har særskilte oppgaver knyttet til sin stilling. Utfordringer: Merkantilt personell er en gruppe med relativt høyt sykefravær i perioder. Dette kan skape dårlig kontinuitet og manglende kompetanse i Dips. Pasientsystemet er veldig avhengig av nøyaktighet og god kompetanse. Ved mye sykefravær og bruk av uerfarne vikarer kan det oppstå feil. I fremtiden kan det tenkes at sekretærens rolle vil forandre seg. I dag avhjelper sekretæren helsepersonell i noen oppgaver knyttet til pasientbehandling. Dette kan det bli mer av i fremtiden, hvor mange av oppgavene vil i tillegg gå ut på å kontrollere om oppgaver er riktig utført i Dips. 4.4 Senter for kreftbehandling (SFK) Se virksomhetsplan Følgende utfordring er hentet fra Virksomhetsplanen: Nytt utstyr vil kreve høyere bemanning dersom samme aktivitetsnivå og samme faglig bistand skal opprettholdes. 4.5 Barnesenteret Barnesenteret Sørlandet sykehus HF er en tverrgående avdeling i medisinsk klinikk, som yter spesialisthelsetjenester til barn og ungdom opp til 16 (18) år. Barnesenteret består av en Barneseksjon og en Habiliteringsseksjon for barn og unge. Barnesenteret behandler barn med akutte og kroniske medisinske lidelser og er i tillegg sengepost for barn som trenger operativ behandling. Avdelingen gir samlet et fullverdig medisinsk tilbud i Arendal og Kristiansand med en spisskompetanse innen luminal mage og tarmlidelser, samt spiseteam i Arendal, og hjertemedisin, intensiv, nyfødtintensiv og onkologi/hematologi i Kristiansand. Avdelingen har poliklinisk tilbud og sengeposter i Arendal og Kristiansand. SSA Barneposten ved SSA fungerer med akuttmottak i post, og har i forhold til belegg for mange heldøgns-senger og vil vurdere å redusere antall senger. Virksomheten ved SSA preges mer av elektiv dagvirksomhet, men fungerer også som ø-hjelps avdeling for lokalområdet. De barna som har behov for lege tilstede på kveld og natt overflyttes til SSK. Det er i økende grad behov for dag senger og noe mindre behov for døgnsenger. En må allikevel være oppmerksom på store årstidsvariasjoner med behov for tilstrekkelig antall døgnsengeplasser i vintersesongen. Det planlegges konkret å flytte noen døgnsenger til dagpost. Utfordringer: Det er behov for å opprette observasjonsrom som skal fungere som en obs-post der man observerer øyeblikkelig hjelp barn som muligens kan sendes hjem igjen etter opp til 4 timers observasjon. Disse rommene skal være bemannet fra kl Sørlandet sykehus HF Side 18 av 45

19 SSK For SSK er Barnepostene delt i en infeksjonsmedisinsk post og en generell/onkologisk post, totalt er ca 80 % av innleggelsene øyeblikkelig hjelp. På infeksjonsposten er det en del svingninger på antall innleggelser med stort belegg om vinteren og lavt belegg om sommeren. Utfordringer: En del av pasientene som er døgnpasienter kan skyves over mot dag der de kan sove hjemme, eller bare trenger en hotellseng på natten. Det er ønskelig å omgjøre døgnplasser til dagplasser og skille dette ut som en egen del av driften i den generelle/onkologiske posten. Det er ønskelig med en egen observasjonspost, ideelt bør denne ligge i akuttmottak, men avdelingen vil jobbe for å opprette en eller to observasjonsstuer i posten. Avdelingens tre sengeposter og poliklinikk ligger i nær relasjon til hverandre, hvilket muliggjør fleksibilitet i forhold til personale, nyfødtposten ligger i nær relasjon til fødeavdelingen, noe som og er gunstig. Bygningsmassen er gammel og den indre struktur er ikke lenger tilpasset dagens drift. Dag arealene er relativt små, det vil være ønskelig å skille ut de onkologiske pasientene fra de generelle pediatriske hva sengerom og lekearealer angår. Det vil være ønskelig med både onkologiske og generelle pediatriske dagsenger/poliklinikk i post arealer. Det er relativt trange forhold for dokumentasjonsarbeid, både for sykepleiere og leger på dagtid. De fleste lege kontorer er nå flyttet ut i brakker ved siden av avdelingen. Barnepoliklinikk Kristiansand Barnepoliklinikken gir medisinske og sykepleiekonsultasjoner til pediatriske barn opp til 16 år. Det tilbys medisinsk utredning og behandling, opplæring og veiledning til barnet og familien. Skoler og barnehager tilbys også opplæring og veiledning. Utfordringer: Det er for liten romkapasitet på poliklinikken. Det kan utvikes mer selvstendig sykepleier-poliklinikk og flere legekonsultasjoner dersom romkapasiteten ble økt med minst to rom. Et rom er gjort ledig for ombygging til undersøkelsesrom, men foreløpig er det ikke bevilget midler til dette. For lite sykepleierkapasitet har stått stille på tross av betydelig økt aktivitet. Det planlegges utvidelse av opptaksområdet til 18 år, dvs to hele årganger, og økning med konsultasjoner per år i Barnesenteret. HABU Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) er en del av Sørlandet sykehus og er lokalisert både i Kristiansand og Arendal. Program intensivert habilitering (PIH), som er et regionalt henvisningskompetansesenter i Helse Sør-Øst, er inkludert i HABU SSKs lokaler. Utfordringer: Skal HABU kunne ivareta det ansvar, de oppgaver og de forventninger brukere og helsemyndigheter har til tjenesten, forutsetter det at tjenesten styrkes mht stillingsressurser. HABU har siden 2005 vært en av de tjenestene som har vært prioritert i de årlige oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Sør-Øst RHF, og fra RHF et til Sørlandet sykehus, uten at det nasjonale prioriteringen av fagfeltet har gitt seg utslag i en faktisk opp-prioritering av HABU i sykehusområde. Det er behov for en styrking på over 20 stillinger for å ivareta tjenestetilbudet til de tradisjonelle habiliteringsgruppene og over 10 stillinger for å ivareta et godt tilbud til barn og unge med autismespekterforstyrrelser. HABU har over flere år opplevd en økning mht henviste barn og en betydelig økning av barn og unge som får et langsiktig oppfølgingstilbud. Flere brukergrupper har de siste årene fått nye standardiserte tilbud i HABU. Det gjelder for barn med CP (CPOP-oppfølgingsprogram), alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), medikamentell antispastisitetsbehandling (botox-behandling), standardiserte oppfølgingsprogram for premature, tidlig, intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA), osv. Nye primær- og sekundærmålgrupper: Helsemyndigheten forventer at HABU skal ta ansvar for utredning og oppfølging av nye primærmålgrupper; barn og unge med ervervede hjerneskader, og engasjere seg i sekundærmålgrupper; det gjelder barn og unge med ulike medisinske tilstander eller kronisk sykdom (hjertesykdom, kreft, osv.) som medfører betydelig funksjonsnedsettelse og behov for tverrfaglig oppfølging. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med Barneseksjonen. Sørlandet sykehus HF Side 19 av 45

20 Etablering av nye, faste oppfølging og behandlingstiltak: Det skal etableres flere faste LMS-, behandlingsog opplæringstilbud til barn/ungdom og deres foreldre i regi av HABU. Disse tilbudene bør være gruppebaserte og intensive, være tydelige supplement til kommunale tjenestetilbud og være kvalitetssikrede. Program Intensiv habilitering (PIH): PIH skal videreutvikles som regionalt henvisningskompetansesenter for Helse Sør-Øst. Det er aktuelt å videreutvikle PIH-enheten til å kunne motta barn med ervervede hjerneskader fra hele Helse Sør-Øst, som trenger intensiv behandling og opptrening. Det vil i fremtiden være behov for tilpassede rom for denne form for behandling(opptrening), i tillegg til behov for flere kontorer og undersøkelsesrom. For det tverrfaglige utrednings- og oppføigingsarbeid er det avgjørende å også å ha flere samtalerom, testrom, lekerom for de minste og de litt større barna, ungdomsrom samt aktivitetssal, men bruken er for lengst helt sprengt. Ingen fagpersoner utenom leger kan ha konsultasjoner på eget kontor. HABU SSK (HABU-K og PIH): Ansatte bruker en del tid på å finne egnede lokaler for sine behandlingstiltak og gir utrykk for at dette påvirker muligheten for effektiv drift når der foregår omfattende tjenestetilbud parallelt i bygget. Det er i dag særlig hyppig etterspørsel etter flere samtale-, undervisnings- og undersøkelsesrom. HABU SSA: Økt antall ansatte vil medføre deling av kontor, noe som vil ha konsekvenser ved økt press på de 3 behandlingsrommene og møterommet. HABU-A har behov for bedring av lysforhold for å kunne gjennomføre kognitiv testing av barn med synsnedsettelse. Det er ikke lagt inn teleslynge ved HABU, noe som er et problem for pasienter med hørselsnedsettelse. Ønskelig med flere rom for testing av barn og samtaler med foreldrene. Det arbeides for etablering av et nytt regionalt henvisnings-kompetansesenter for utredning og diagnostikk av barn som har blitt eksponert for rus i mors liv. Det kan da det bli aktuelt med inntil 4 nye fagstillinger, samt 50 % sekretær. Dette vil medføre at fagpersoner som ikke gjennomfører behandling/utredning på sitt kontor, samt sekretær, vil måtte dele kontorplasser. Praktisk påvirker dette fysioterapeut, ergoterapeut og sekretær (2,5 kontorplasser). I tillegg vil det største legekontoret omgjøres til kontor med 2 plasser. Dette vil dekke behovet for kontorplasser, men det vil fremdeles være behov for et eget lederkontor da dette pr. i dag ligger i arkivrom. Etter at HABU-K-bygget stod ferdig, ble det regionale henvisningskompetansesenteret; Program intensivert habilitering, etablert som en egen klinisk enhet i lokaler i Kristiansand. Lokalene var opprinnelig ikke dimensjonert for PIH-enheten. HABU har ansvar for utredning og tiltaksoppfølging av barn med autismespekterforstyrrelser. Fagpersoner er lokalisert både ved SSA og SSK. Det er behov for å styrke tilbudet til denne aktuelle målgruppen og i så fall vil det værer behov for flere kontorer ved begge tjenestelokalisasjonene. Kontortjenesten i Barnesenteret Barnesenterets kontortjeneste er organisert seksjonsvis og etter lokalisasjon. Barneseksjonens kontortjeneste SSK er organisert i Kristiansand med adm. enhetsleder som leder, mens Barneseksjonens kontortjeneste SSA er tilsvarende organisert med egen lokal kontorleder. HABU-seksjonen er tilsvarende organisert med adm.enhetsleder ved HABU SSK og egen kontorleder ved. PIHs kontortjeneste er organisert under enhetsleder PIH. HABU SSKs kontor- og miljøtjeneste drifter også pasienthotellet/familiehuset. Det er et godt samarbeid på tvers av lokalisasjon på arbeid med pasientdokumentasjon; spesielt skrivetjeneste og skannefunksjoner. Det samarbeides også ved bruk av vikarer, og det jobbes med et kontorprosjekt der det blant annet blir sett på hensiktsmessig bruk sekretærressurser på tvers. Elektroniske systemer medfører at oppgaver kan utføres uavhengig av lokalisasjon. Avstand, tilstedeværelse og nærhet til pasienter, klinikere og nærmeste leder gjør det hensiktsmessig at kontortjenesten er underlagt lokal leder. Utfordringer: Barnesenterets kontortjeneste oppleves som marginalt bemannet - det har i mange år vært flyttet ut svært mange arbeidsoppgaver fra sentral administrasjon til merkantilt på avdelingsnivå, uten at det er tatt høyde for ressursbruken tilhørende disse oppgavene. Mange funksjoner i DIPS er tungvindte og lite brukervennlige. Dette i tillegg til øvrige systemproblemer medfører i perioder mindre effektiv kontordrift. 4.6 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR) Avdelingen ønsker nærhet til de andre spesialitetene det samarbeides med, samt laboratoriet, radiologisk avdeling og apotek. Enhet for fysikalsk medisin og forebygging (EFF) EFF gir følgende pasient tilbud: Rygg/nakke - utredning og rehabilitering i gruppe Sørlandet sykehus HF Side 20 av 45

21 Skulder - utredning og rehabilitering i gruppe og individuelt Muskel /skjelett lidelser utredning og individuell rehabilitering Sykelig overvekt utredning, rehabilitering i gruppe og oppfølging før / etter fedme kirurgi Lungerehabilitering gruppe Kols- og astmaskole gruppe Hjerterehabilitering gruppe Samarbeider med hjertedagsenter, lungeavdelingen og fellesavd. for fysio., ergo. og sosionom tjenesten. Et raskere tilbake prosjekt drives i gamle sykepleier lokaler ved sykehuset i Arendal. Prosjektet søkes videreført for Lokalene er tilfredsstillende for dagens drift. Usikkert om driften videreføres i ordinær drift fra og med Utfordringer: Enheten har lokaler på to lokalisasjoner i Kristiansand. Ønsker en samlet lokalisasjon for bedre synergier både for pasient tilbud, faglig samarbeid med øvrige avdelinger og mellom ansatte i egen enhet og avdeling. På Eg er der i dag utfordringer pga plass mangel, da lokaler deles med Lærings- og mestringssenter. Begge virksomheter har hatt økning i pasientvirksomhet. Behov for flere konsultasjonsrom, testrom og personalrom. Bedre lydisolering. Garderobe forholdene for pasientene er utilfredsstillende for dagens og fremtidens drift. Gulvene i lokalene er utslitte og trenger oppdatering. Ventilasjonsforholdene er utdatert. Ønskelig med basseng som kunne vært benyttet på tvers av klinikker og avdelinger. På Kongsgård er det behov for egnet ventearealer, flere konsultasjonsrom og kontorer. Bedre lydisolering og ventilasjon av kontorer og konsultasjonsrom. Enhet for nevrologisk rehabilitering Moderat og alvorlig hjerneskade Hjerneslag/blødning Progredierende nevrologiske lidelser Flerområdefunksjon: Alvorlig Traumatisk hjerneskade (ATBI) Senfase tilbud hjerneskade/slag Raskere Tilbake: Lett Traumatisk hjerneskade (LTBI) Type opphold: o Primæropphold o Vurderings-/opptreningsopphold o Utvidet førerkortvurdering o Gruppe o Poliklinikk Enheten har også et Ambulerende Rehabiliteringsteam (ART) som gir ambulant oppfølging til pasienter i målgruppen, inkludert flerområde funksjonen. Enhet for ortopedisk rehabilitering Benamputasjon Multitraumer Andre ortopediske pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. Gåskole for benamputerte Type opphold: Primæropphold Vurderings-/opptreningsopphold Gruppe Dagpoliklinikk Poliklinikk Virksomheten for Nevrologisk og Ortopedisk rehabilitering foregår på Avd. for fysikalske medisin og rehabilitering (AFR), Kongsgård. Enhetene samarbeider med akuttavdelinger med Arendal. Kristiansand, Flekkefjord. Hovedvekt på nevrologiske og kirurgiske sengeposter. Sørlandet sykehus HF Side 21 av 45

22 Enhetene anser å ha tilstrekkelig med rom til klinisk arbeid i forhold til dagens døgndrift. Utfordringer: Areal og bygg: o Utfordringer med klinikkrom i forholdt poliklinisk virksomhet/gruppetilbud. o Avdelingen har i perioder utfordringer i forhold til pasienter med smitte da lokalitetene ikke tilfredsstiller kravene til håndtering av pasienter med mistenkt eller påvist resistente mikrober (VRE, ESPL, MRGNS) o Mangler treningsbasseng o Har ikke eget rom for pårørende til pasienter med alvorlig skade. o Ser behov for rom til funksjonsanalyser (utstyr) av pasientgruppen. o Mangel å på toalett/dusj tilknyttet pasientrommene. o Ved en eventuell samlokalisering med akuttavdelingene i fremtiden vil avdelingen være aktiv part i planlegging og utforming i forhold til behovene i spesialisert rehabilitering. Forskning og utvikling o Det er behov for å knytte forskning til fagområdet for å underbygge og utvikle klinisk virksomhet. o Må jobbe målrettet for å rekruttere fagpersonell med interesse for forskning/fagutvikling. Samhandling i forhold til kommunene: Sikre Pasient/ Kommunale helse- og omsorgstjenester forutsigbarhet i forhold til planlagte innleggelser. o Nye behandlingstilbud må utvikles i tett samarbeid med aktuelle avdelinger/fagmiljø baser på evidence. o Behov for tydelig avklaring av ansvarsfordeling mellom spesialisert rehabilitering og opptreningssentra. Organisering o Moderne sykehusdrift dreier seg bort fra døgnbehandling og over til mer poliklinisk oppfølging og ambulant rehabilitering/oppfølging. Avdelingen ønsker å se på mulige måter å organisere dette for å sikre Agderperspektivet. Kontortjenesten Kontortjenesten er organisert i to kontorteam. Et på Kongsgård og et på Eg. Administrativ enhetsleder er leder for kontortjenesten og hvert team har en sekretær/kontorleder som koordinerer de daglige gjøremålene. Teamet på Eg bemanner ekspedisjonen, kaller inn pasienter, registrer, koder og skriver i Dips, tar i mot pasienter, ansvar for lager med mer. Teamet på Kongsgård har sentralbord- og ekspedisjonsfunksjon, legesekretærer, kaller inn pasienter til poliklinikk, registrer i Dips, utfører kvalitetskontroll, lager og bestillinger. Kontortjenesten har tillegg en medarbeider innen lønn og personalarbeid. Utfordringer: For å serve avdelingen bedre ville det være en fordel om avdelingen var samlokalisert. Det er også en utfordring at kontortjenesten sitter spredt. Det ville være ønskelig at kontortjenesten var samlokalisert for å få bedre fleksibilitet, utnyttelse av ressursene og økt kvalitet på tjenestene. 4.7 Fellesavdelingen for ergoterapi, fysioterapi og sosionomtjenester Fellesavdelingen består av ergoterapeuter, fysioterapeuter og sosionomer som alle er organisert i Medisinsk klinikk. Avdelingens primæraktivitet er på henvisningsbasis å levere tjenester av faglig høy kvalitet til sykehusets somatiske avdelinger og KPH på SSK. I tillegg har avdelingen poliklinisk virksomhet og dagtilbud på områder der avdelignen innehar spesialisert kompetanse/treningstilbud. Informasjon og veiledning til pasienter/pårørende og andre aktører er en viktig del av virksomhet og har dessuten veilederansvar for turnuskandidater innen fysioterapi og studenter fra alle fagområder. Enkeltansatte har også hatt undervisningsoppdrag internt og i forhold til brukerorganisasjoner, kommuner og andre. Virksomheten foregår i stor grad på den enkelte post der pasientene som henvises hører hjemme. Da benyttes pasientrom og de fasilitetene som måtte finnes der. I tillegg brukes treningsrom/basseng/treningskjøkken til de som måtte ha behov av inneliggende, og til gruppetrening. Utfordringer: Opptrapping mot Samhandlingsreformen, som trådte i kraft har påvirket avdelingen i økende grad. Den har i 2011 medført mange tanker omkring konsekvenser for avdelingen og for hele SSHF, og det må også legges til en stor grad av usikkerhet. Formen på samarbeid med kommunehelsetjenesten er lite konkretisert, men det vil kreve ytterligere heving og spissing av kompetansen for å kunne levere det spesielt faggruppene i kommunene har behov Sørlandet sykehus HF Side 22 av 45

23 for. For øvrig vil det, i tråd med hovedoppgaven innad i sykehuset, følge opp samarbeidsprosjekter innen de enkelte fagområder. Det kan tenkes at fremtiden vil generere et økt behov for polikliniske tjenester. Det kan også tenkes at denne aktiviteten økes som en følge av et redusert tilbud til inneliggende pasienter eller gruppetreningspasienter som får kommunale tilbud. Konsekvensen kan bli et økt behov for areal til individuell poliklinisk virksomhet. Avdelingen er presset på areal til kontorfunksjoner og lagerplass, og har bla. ansvar for en stor del av sykehusenes park av rullestoler og rullatorer. 4.8 Avdeling for voksenhabilitering De vanligste problemstillinger som henvises er innenfor områdene, utredning/diagnostisering, atferdsvansker, psykososiale vansker, kognitive vansker, aldring hos mennesker med en utviklingshemming, miljøterapeutiske tiltak og medisinsk/motorisk problematikk. Flere av sakene innebærer tidkrevende observasjoner, analysearbeid og samhandling med personal/pårørende og ved igangsetting av behandlingsopplegg. Det samarbeides med flere avdelinger ved sykehuset, men det er også mye samarbeid med kommunene da det arbeides ambulant. De er flere henvisninger i dag enn tidligere på utredning og diagnostisering som krever tverrfaglig samarbeid i teamet. Avdeling for voksenhabilitering er en tverrfaglig spesialisthelsetjeneste med miljøterapeutisk, medisinsk og psykologisk spesialistkompetanse. Teamet består av fagpersoner med klinisk erfaring, videreutdanning og tilleggskompetanse utover sin faglige bakgrunn som vernepleiere, sosionom, sykepleier, psykologer, barnevernspedagog psykiatere, nevrologer, testteknikker, pedagoger, fysioterapeuter og kontorfaglig personale. Avdelingen har virksomhet både i Kristiansand og Arendal, og gir tilbud til pasienter over 18 år med medfødt eller tidlige ervervede funksjonsnedsettelser av komplisert og sammensatt karakter, som har behov for spesialisthelsetjenester. Pasienten kan ha flere diagnoser og flere funksjonsnedsettelser. Med tidlig ervervet funksjonsnedsettelse menes her at tilstanden ervervet før 18 år. Utfordringer: Avdeling har mye spisskompetanse. Når en eller to blir borte lenge fra jobb blir det veldig sårbart, spesielt i forhold til utredninger og diagnostisering av pasientene. Avdelingen er avhenging av mange yrkesgrupper i teamet for å få til et godt behandlingstilbud for pasientene. Aldersnivået ved avdelingen er høyt. Det vil om få år være fagpersoner som går av med pensjon. Avdelingen er totalt avhengig av lege (psykiater) på begge enhetene, og det blir en utfordring å få ansatt ny når en går av pensjon om ikke så mange år. Enheten i Arendal sliter med dårlige lokaler, spesielt i forhold til lydtettheten. Det er heller ikke møterom hvor alle kan samles og ha veiledning for store personalgrupper. De Sørlandet sykehus HF Side 23 av 45

24 5 Klinikk for psykisk helse 8 Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling i Sørlandet sykehus HF består pr av i alt ni avdelinger, hvorav en avdeling er et nasjonalt kompetansenettverk (Barns Beste). Sistnevnte driver ikke klinisk virksomhet. Avdelingene er organisert på tvers av fylkes og kommunegrenser. De har i hovedsak geografisk definerte opptaksområder, men innen enkelte tjenesteområder er tilbudet organisert uavhengig av opptaksområder. Klinikkens organisering av det kliniske tilbudet pr. 2012: 8 Referanse: Områdeplan for psykisk helse SSHF 2012 Strategiplanen for KPH for perioden Konklusjonene i samtlige delutredninger. Klinikkens handlingsplan og prioriteringer for perioden DPS 24/7 Veien inn og ut av psykisk helsevern Sørlandet sykehus HF Side 24 av 45