Årsmelding Et livskraftig Nord-Trøndelag med tilvekst, bærekraft og balanse.

Transkript

1 Årsmelding 2011 Et livskraftig Nord-Trøndelag med tilvekst, bærekraft og balanse.

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1. REGIONAL UTVIKLINGSAVDELING (RUA) ARBEIDSFORM SAMARBEID MED SØR-TRØNDELAG SAMARBEID MED SAMETINGET LANDSDELSUTVALGET FOR NORD-NORGE OG NORD-TRØNDELAG (LU) INTERREGSAMARBEID DRIFTS- OG FORVALTNINGSOPPGAVER SAMFERDSEL... 9 INVESTERING PLANBEHANDLING OG PLANFAGLIG VEILEDNINGSVIRKSOMHET HØRINGSSAKER (LOVFORSLAG, LOVENDRINGER, MELDINGER, KONSESJONER ETC.) RAPPORTERINGSRUTINER GEOGRAFISK INFORMASJONSSYSTEM (GIS) I FYLKESKOMMUNEN UTVIKLINGSOPPGAVER I REGIONAL PLANLEGGING REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM INNOVASJONSUTFORDRINGER UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING BREDBÅND OG MOBILUTBYGGING REISELIVSUTVIKLING SATSING PÅ NATURRESSURSGRUNNLAGET NASJONALPARKER LANDBRUK MAT OG BYGDENÆRINGER MARIN SEKTOR SKOG OG SKOGINDUSTRI MINERALRESSURSER PETROLEUMSVIRKSOMHETEN FRILUFTSLIV VILTFORVALTNING FORVALTNING AV FERSKVANNSFISK ARBEID MED KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGER VANNDIREKTIVET SAMISKE SPØRSMÅL LIKESTILLINGSARBEID ELDRERÅDET I NORD-TRØNDELAG RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE RÅDET FOR LIKESTILLING AV INNVANDRERE OPPFØLGING AV STEDSUTVIKLINGSSTRATEGIER UNGDOMSSATSINGA

4 4.17 INTERNASJONALT ARBEID

5 1. Regional utviklingsavdeling (RUA) Arbeidsområde Fylkeskommunen har et hovedansvar for det regionale utviklingsarbeidet hvor et livskraftig Nord-Trøndelag med tilvekst, bærekraft og balanse er målet. Regional utvikling er en viktig oppgave for fylkestinget, både som arbeidsområde og som partnerskap med de øvrige utviklingsaktørene. Regional utviklingsavdeling har ansvar for store utviklingsoppgaver i fylket. Virksomheten tar initiativ til, og legger til rette for, næringsutvikling og samfunnsutvikling på et bredt felt. Dette innebærer drifts- og forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver bl.a. innenfor plan, miljø- og arealsaker, bosetting og sysselsetting, næringsutvikling, samferdsel og transporttjenester. Organisering Regional utviklingsavdeling ledes av fylkesutviklingssjefen. Forvaltningsreformen som ble gjennomført fra 2010 innebar en rekke nye oppgaver til avdelingen innen bl.a. samferdsel, regionale forskningsfond, fiskeri og havbruk, samt miljø og landbruk. Som en følge av dette ble avdelingen omorgansiert i 2011, og inndelt i 3 funksjonsområder, plan og miljø, næring og samferdsel. Medarbeidere Avdelingen har en bred kompetanse og dekker mange ulike fagområder. Virksomheten hadde ved inngangen av faste ansatte (14 kvinner og 20 menn) og 5 prosjektmedarbeidere (3 kvinner og 2 menn) fordelt på 35,3 årsverk. Gjennomsnittsalder i avdelingen er 50 år (47 år for kvinner og 52 år for menn). Sykefraværet i avdelingen var 4,5 % i 2011, en liten oppgang fra Økonomi Regnskapet for sektor Regional utvikling viser netto driftsutgift i 2011 på kr 663,3 millioner kroner. Dette er et merforbruk på 7,5 millioner kroner i forhold til revidert budsjett. Brutto var driftsutgifter 888,1 millioner kroner. 2. Arbeidsform Gjennom å videreutvikle og formidle en helhetlig tilnærming til samfunnsutviklingen i fylket legger RUA til rette for å oppnå de overordna målsettingene om å ivareta innbyggernes livskvalitet og fylkets konkurransedyktighet. Rollen som utviklingsaktør krever fleksible arbeidsmåter, samt samhandling og partnerskap med miljøer også utenfor fylkeskommunen. Tverrfaglighet og helhetlig samfunnsplanlegging ved hjelp av organisasjonens kompetanse er fortsatt et viktig kjennetegn. Arbeidsmåten i avdelingen bærer preg av en slik helhetlig tenkemåte, 5

6 ved at det etableres arbeidsgrupper på tvers i forhold til kompetanse og arbeidsområder. En forsterket kopling mellom overordnede planer og virkemiddelbruk er en kontinuerlig utfordring. Mulighetene til å understøtte initiativ og samordningstiltak med virkemidler er av stor betydning for fylkeskommunen i dette arbeidet. Felles innsats for regional utvikling søkes oppnådd gjennom å utvikle et forpliktende samarbeid i regionale partnerskap mellom fylkeskommunen, statlige aktører, kommuner, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og private, frivillige organisasjoner. Partnerskap forstås som et forpliktende samarbeid med dialog, felles ressursinnsats og ansvarsfordeling. Innenfor enkelte områder brukes partnerskapsavtaler i gjennomføringen av strategiene. 2.1 Samarbeid med Sør-Trøndelag I tillegg til arbeidet med felles planstrategi konkretiseres samarbeidet med Sør- Trøndelag gjennom samhandlingsprogrammet og en rekke samarbeidsområder og prosjekter. En oversikt over et utdrag av samarbeidsområder og prosjekter: Felles fylkesplan Trøndelagsmøtet Midtnordenkomiteen Samhandlingsprogrammene Trøndelag Reiseliv AS Kontaktforum Reiseliv Trøndelag Reiselivsstrategi for Trøndelag Trøndersk Reiselivskonferanse (arrangeres annethvert år) Destinasjon Trøndelagskysten Trøndelagskysten som reiselivsfyrtårn Online booking for reiselivet i Trøndelag Reisemål Historiske Trøndelag NORA-prosjekt: Reisemål Nord Regionalt forskningsfond Midt Norge (inkl. Møre og Romsdal) Trøndelags Europakontor Internasjonal strategi/handlingsprogram Technoport Interreg Norge-Sverige Interreg Nord, delprogram Sápmi Aqua Nor Aqua Trøndelag Vri Trøndelag Nasjonal satsing på pop/rock Marin Strategiplan Trøndelag oppfølging Forvaltningsforum for saksbehandling innenfor marin sektor Landbruksmelding Trøndelag Tenkeloft trøndersk landbruk Trøndersk matfestival Oi! Mat og Drikke AS 6

7 Skognæringa i Trøndelag Prosjekt kystskogbruket (ST og fylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark) Midtnorsk skog- og tresenter Kompetanseløft trøndersk landbruk Grønn forskning Midt Norge (sammen med Møre og Romsdal) Nettverk for gjenreisningsbyer Idrettspolitisk manifest Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen Luftfartsforum Trondheim Lufthavn Værnes Jernbaneforum Midt-Norge Regional transportplan Konseptvalgutredning (KVU) E6/jernbane Trondheim Steinkjer KVU logistikknutepunkt Trondheimsregionen North East Cargo Link NECL II Fosenvegene AS Ei tim te by n Samarbeidsforum samferdsel Midt-Norge Hurtigbåtsambandet Trondheim Vanvikan Sivil transportberedskap Elektronisk billettering Strategier for kulturnæringer i Trøndelag (arbeidsgruppe ifb. med SHP) FV 705 Fra fjord til fjell Global future Pilegrimsleden Midt-Norsk filmfond og Midt-Norsk Filmsenter Midt-norsk kunstfestival ROS Trøndelag (risiko- og sårbarhetsanalyser) FoU-strategi for Trøndelag Norskehavsrådet Norskehavsregionen Norskehavskonferansen Offshore Northern Seas Offshore Europe Leverandørstudier til petroleumsbransjen Deep Sea Society Leverandørklynge Trøndelagsrådet Trøndelagsrådet er et samarbeidsorgan med et helhetlig fokus, i tillegg til andre organer som er opprettet for spesielle funksjoner. Trøndelagsrådet er styringsgruppe for felles fylkesplan og samhandlingsprogrammene. Arbeidsutvalget under Trøndelagsrådet, fra 2009, har også i år bestått av fylkesordfører i Sør-Trøndelag, fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag og ordførerne i Trondheim og Steinkjer. Hovedoppgaven er oppfølging av de konkrete tiltakene i Samhandlingsprogrammet, samt politisk oppfølging av andre viktige saker for Trøndelag. 2.2 Samarbeid med Sametinget Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område ( ) følges opp gjennom løpende kontakt med Sametinget. 7

8 2.3 Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) LU ble etablert som et politisk samarbeidsorgan mellom fylkeskommunene Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag i 1974 for å identifisere, samordne og løse oppgaver av felles interesse i nord. I løpet av 2011 vedtok Troms, og senere Finnmark fylkeskommuner, å melde seg ut av samarbeidet. LU ble vedtatt nedlagt , med en avviklingsperiode fram til sommeren i Nord-Trøndelag ble vedtaket om avslutning av det politiske samarbeidet gjort i fylkestinget Interregsamarbeid I 2011 er det satt i gang 11 nye hovedprosjekt og 7 små- og initieringsprosjekt med ca 17 mill kr i norsk Interreg-finansiering. NTFK har bidratt med kr 2,4 millioner ki medfinansiering. Dette er prosjekt innen kompetanseutvikling og FoU, entreprenørskap, kultur/næring, folkehelse og næringsutvikling. Programmet avsluttes i 2013, men bevilgningene ligger i forkant. Mange prosjekt ble avsluttet i Interreg Sverige-Norge i Nordens Grønne Belte har som målsetting at Trøndelag og Jämtland/Västernorrland skal være gode steder å leve og bo i. Prosjektene sammenfaller godt med satsningsområdene for Felles fylkesplan. Det er stort fokus på FoU og kompetanseutvikling og utvikling av næringsliv og bransjer. Det er både avsluttende og løpende prosjekter innen infrastruktur, bredbånd og transport. I Interreg Nord Sapmi, , er det i løpet av perioden bevilget Interregmidler til 5 prosjekt som involverer det sørsamiske miljøet. Ca halvparten av midlene avsatt til Sápmi benyttes til prosjekt innen det sørsamiske området. Interreg inneholder en rekke EU-program som skal styrke sosial og økonomisk integrasjon i Europa. Det er en viktig forutsetning for Trøndelags deltakelse i Interreg at de enkelte samarbeidsprosjektene bygger opp under de vedtatte mål og strategier og gir en større effekt for Trøndelag enn om de hadde blitt gjennomført uten programmets partnere. Informasjon om program og prosjekter ligger på og I Sverige Norge-programmet deltar NTFK i beslutningssystem og overvåkningskomité og er en del av sekretariatet. I Interreg Nord er NTFK sekretariat for det sørsamiske i delområdet Sápmi som er et lite delprogram i penger, men stort i geografi. I B- og C-programmene kan vi delta i prosjekter. Det er så langt godkjent et prosjekt med nordtrøndersk deltagelse innen Interreg IVB, nemlig North East Cargo Link (NECL II). 8

9 3. Drifts- og forvaltningsoppgaver 3.1 Samferdsel NTFK har ansvaret for lokal og regional kollektivtrafikk (bil- og båtrutetjenester) samt utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveger. Disse tjenesteområdene legger beslag på store økonomiske ressurser. Kollektivtjenester kjøpes i alt vesentlig av lokale ruteselskaper mens tjenester knyttet til fylkesvegene utføres av Statens vegvesen som fagmyndighet for fylkeskommunen. Bilrutetjenester Bilruteproduksjonen består av skoleruter, bybusser samt lokalruter/personruter. Det kjøres i underkant av 7,8 mill vognkilometer i året i Nord-Trøndelag. Av dette er over 7,2 mill produksjon med offentlig kjøp. Skoleruteproduksjonen utgjør over 72 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp. Bestillingstransport utgjør en stadig økende del av kollektivtilbudet i fylket. Oversikt over lokale ruter Bilruteproduksjon i N-T i 1000 vognkilometer Skoleruter Bybusser Andre ruter (lokalruter, gjennomg., personruter m.m.) Grensekryssende (Nettbuss) Ruter uten offentlig kjøp ekspressbuss m.v Sum Herav produksjon med offentlig kjøp (driftstilskudd) Kollektivtransport i distriktene (KID) Fylkesrådet har gjennom flere år ønsket å utvikle helhetlige kollektivløsninger hvor bestillingstransport benyttes for å bringe reisende inn til sentrale punkter i korrespondanse med tog, buss og hurtigbåt. Dette gjelder både tilbringertransport til holdeplass og tilpasning av serviceruter til også å korrespondere med kollektivtilbudet for øvrig. Som et ledd i å utvikle et mest mulig helhetlig kollektivtransporttilbud i Nord- Trøndelag arbeides det fortsatt med styrking av stamrutene, utvikling av behovsstyrte løsninger for tilbringer og servicetransport, samt fokus på samordning av andre offentlige betalte transporter. Nord-Trøndelag ble tildelt kr 3,8 mill kr i 2011 til prosjekt for videreutvikling og tilpasning av etablert bestillingstransport og bedre utnyttelse av 9

10 offentlige transporter. Dette arbeidet ses i sammenheng med kollektivtilbudet for øvrig i hele fylket. Det er opprettet tilbud om bestillingstransport i 23 av 24 kommuner. Det er imidlertid stor forskjell i omfang og valg av løsninger i de ulike kommunene. For mer informasjon se For 2011 er det ca reisende som har benyttet bestillingstransporttilbudet i Nord-Trøndelag. Satsningen med styrking av timesavgangen mellom Steinkjer og Namsos har gitt en positiv passasjerutvikling på 28 % fra 2010 til Fra 2009 til 2011 tilsvarer økningen 79 % på den tilskuddsbaserte produksjonen. Tilbudet i aksen Steinkjer/Grong er komplettert med et tilbud med bestillingstransport. Utviklingen av nye transportløsninger åpner for mer samordning av andre offentlige betalte transporter. Samordning mellom bestillingstransport og tilrettelagt transport for funksjonshemmede er et eksempel. NTFK arrangerte formidlingsseminar om KID-ordningen (Kollektivtrafikk i distriktene) på Steinkjer i juni Seminaret ble arrangert på vegne av Samferdselsdepartementet og hadde 25 deltakere. Båtrutetjenester Båt- og ferjeruteproduksjonen ble i alt vesentlig gjennomført som planlagt i Fylkeskommunen har ansvaret for følgende ferjesamband Levanger Hokstad (Tide Sjø AS) Ølhammeren Seierstad og Hofles Geisnes Lund (FosenNamsos Sjø AS) Skei Gutvik (Torghatten Trafikkselskap AS) Anbudskontrakt med FosenNamsos Sjø AS om drift av hurtigbåtsambandet Namsos Rørvik Leka inkludert Sør-Gjæslingan i sommersesongen og ferjesambandene Eidshaug Gjerdinga og Borgan Ramstadlandet hadde oppstart 1. januar I henhold til anbudskontrakt med FosenNamsos Sjø AS ble det satt inn ny hurtigbåt med ny teknologi i sambandet i M/S Foldafjord ble døpt i Rørvik 7. januar og satt i rute i februar Båten har kapasitet på 97 passasjerer. Redusert servicefart og et drivstofforbruk som er under halvparten av den gamle hurtigbåten har gitt en betydelig miljøgevinst via en kraftig reduksjon i utslippene av klimagasser. Avtale med redusert servicefart medfører noe økning i reisetiden. Ny båt er meget godt tilrettelagt for funksjonshemmede passasjerer og med nye flytebrygger i tilknytning til de fleste kaiene, vil det gi en optimal og fremtidsrettet løsning for alle passasjene. 10

11 Transporttjenesten for funksjonshemmede Antall brukere av ordningen er redusert i løpet av 2011 som følge av samordning med bestillingstransport i flere kommuner personer er godkjent som brukere av transporttjenesten for funksjonshemmede (TT). Brukerne ble også i 2011 tildelt 20 turer pr halvår, mens brukere under 65 år (yngre funksjonshemmede) fikk tilbud om 40 turer. Rullestolbrukere som er avhengig av spesialbil og blinde/svaksynte fikk tilbud om 20 turer ekstra. Samferdselsdepartementet tildelte Nord-Trøndelag fylkeskommune 2,5 mill kr for 2011 til videreføring av prøveprosjekt med samordning av bestillingstransport og TTtransport. Målet med prøveprosjektet er et mer tilgjengelig samfunn, hvor flest mulig av dagens TT-brukere skal kunne benytte den ordinære kollektivtransporten, inklusive bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle. Samordningsprosjektet er innført i pilotkommunene Snåsa og Verran, Steinkjer, Verdal, Frosta, Høylandet, Meråker og Inderøy. Løyveforvaltning NTFK er løyvemyndighet iht. Lov om yrkestransport og tilhørende forskrifter. 15 selskap innehar i dag ruteløyve for motorvogn og 1 selskap innehar ruteløyve for fartøy. I tillegg kommer ca 50 undertransportører som utfører rutetransport etter avtale med hhv. Indre Namdal Trafikk AS, Namdalsbussen AS og TrønderBilene AS. Antall løyver var ved utgangen av 2011 fordelt slik: 1278 godstransportløyver, 511 turvognløyver, 275 drosjeløyver. Fylkesveger I forbindelse med forvaltningsreformen ble alle øvrige riksveger i Nord-Trøndelag overført fra staten til fylkeskommunen, og i juni 2011 (sak 11/55) ble felles Fylkesvegplan vedtatt i Fylkestinget. Planvedtaket innebar ikke endret prioritering i forhold til de to opprinnelige plandokumentene for gamle og nye fylkesveger, men inneholdt en funksjonsklasseinndeling samt en koordinering og avklaring av ulik praksis innenfor de to fylkesvegkategoriene. I fylkesvegplanen er det en investeringsramme på mill.kr. i perioden fordelt på 404 mill. kr. på gamle fylkesveger og 730 mill. kr. på nye fylkesveger. Drift og vedlikehold Driftsmessig er 2011 karakterisert som et normalår. Det har imidlertid vært noe opprydding etter uvær og noen skader på grunn av utglidninger og utvasking som følge av flom. Den ble to nye driftskontrakter startet; Indre Namdal og Steinkjer med henholdsvis 613 og 883 km fylkesveg. Begge disse kontraktene ble tildelt Veidekke Industri AS som overtar områdene etter Mesta Drift AS. Videre ble det lyst ut ny driftskontrakt Namsos med oppstart Fra den datoen vil dagens kontrakt Mosvik innlemmes i Steinkjer og Namsos og det blir 5 driftskontrakter i fylket. I tillegg til de store driftskontraktene er det en del såkalte 11

12 fagkontrakter som også innbefatter fylkesveger (drift av parkmessige grøntanlegg, fjellsikring, trafikkskilt, rekkverksutbedring med mer). Totalt sett innefor gamle og nye fylkesveger er det registrert et merforbruk på 6,8 mill. kroner. For gamle fylkesveger startet året med et merforbruk fra 2010 på 3 mill. kr. som endte i 1,4 mill. kr. ved årets slutt: 1000 kr Til disp netto Regnskap brutto Moms Avvik Totalt Merforbruket er i all hovedsak knyttet til vedlikehold, utbedring av skader, og også noen skader på bru som måtte utbedres. Det ble brukt 77,1 mill. kr. til driftskontraktene/fag-kontraktene, noe som er 1,1 mill. kr. mer enn budsjettert. For øvrig ble det brukt 0,9 mill. kr. til vegmerking og skilting, 3,6 mill. kr. til bruvedlikehold, 6,1 mill. kr. til dekkevedlikehold og 0,7 mill. kr. til trafikksikkerhetstiltak. Innenfor nye fylkesveger er det registrert et merforbruk på 5,5 mill. kr: 1000 kr Til disp netto Regnskap brutto Moms Avvik Totalt En stor andel av merforbruket skyldes utglidningen som skjedde på fv 753 i Frosta kommune. Driftskontraktene totalt sett for de nye fylkesvegene er i henhold til budsjett. Forbruket fordelte seg med 93,8 mill. kr til driftskontrakter/fagkontrakter, 6,4 mill. kr. til skilting og vegmerking, 21,9 mill. kr. til bruvedlikehold, 47,9 mill. kr. til vegdekker og 3,7 mill. kr. til trafikksikkerhetstiltak. Investering På bakgrunn av driftsrapporter ble det vedtatt budsjettendringer tilpasset planlagt framdrift/prognose for fylkesveginvesteringer (FT-sak 51/11 og FT-sak 81/11). Krevende reguleringsplanprosesser og strengere krav til geotekniske undersøkelser har medført usikkerhet for prosjektframdrift. Disponible midler for investeringer innenfor gamle fylkesveger var 161,9 mill. kr. Regnskapet viser et forbruk på 151,8 mill. kr, noe som gir et mindreforbruk på 10,1 mill. kr. Disponible midler til investeringer innenfor nye fylkesveger i 2011 var 139,4 mill. kr. Regnskapet viser et forbruk på 137,0 mill. kr, noe som er et mindreforbruk på 2,4 mill kr: 1000 kr Overført * Bevilgning Til disp Regnskap Avvik Gamle fylkesveger Nye fylkesveger Rassikring Totalt

13 Hovedårsaken til mindreforbruket er manglende godkjente planer på gang- og sykkelveger, bruer og trafikksikkerhetstiltak. For å avhjelpe situasjonen er det foretatt forsering av flere asfalt -prosjekt innenfor de gamle fylkesvegene, noe som kommer til uttrykk ved merforbruket innenfor denne budsjettposten. Det er betydelig mindreforbruk innenfor bruer og gang/sykkelveger på grunn av forsinkede prosjekter: 1000 kr Til disp Regnskap Avvik Q311 Strekningsvis omlegging Q321 Mindre utbedringer Q324 Forsterkning 10 t asfalt Q326 Punktvis forsterkning Q325 Bruer Q327 Flaskehalser/Andre tiltak Q331 Gang- og sykkelveger Q341 Trafikksikkerhetstiltak Q351 Miljø- og servicetiltak Q371 Planlegging Totalt Innenfor de nye fylkesvegene er det et betydelig mindreforbruk innenfor strekningsvise investeringer på grunn av forsinket oppstart for flere prosjekter og noe redusert framdrift innenfor igangsatte prosjekter. For øvrige budsjettposter er det mindre avvik i forhold til planlagt aktivitet. Til disp. Regnskap Avvik Q312 Strekningsvis investering Q320 Ntrø Mindre utbedringer Q322 Mindre utbedringer Q332 Gang- og sykkelveger Q342 Trafikksikkerhetstiltak Q352 Miljø- og servicetiltak Q360 Kollektivtiltak Q370 Planlegging Q372 Planlegging Totalt kr I forbindelse med forvaltningsreformen ble rassikringsmidlene omgjort til et statstilskudd til fylkeskommunen i 2010: 1000 kr Overført Bevilgning Til disp Regnskap Avvik Q410 Rassikring Totalt

14 Det er anvendt ca. 1,6 mill kr i 2011, i tillegg til at det inngått en kontrakt for gjennomføring i 2012 (fv 766 Buliberget). 3.2 Planbehandling og planfaglig veiledningsvirksomhet Veileder og høringspart Fylkeskommunen har et veiledningsansvar overfor kommunene for planfaglig veiledning og behandling av planer. I 2011 har virksomheten gitt uttalelse til et stort antall dispensasjonssøknader, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, kommune/- kommunedelplaner og planstrategier. Saker av prinsipiell betydning er lagt fram for fylkesrådet. Fylkeskommunen har et veiledningsansvar for ordningen med barns representanter i plansaker i kommunene i Nord-Trøndelag. I samarbeid med fylkesmannen arrangerer virksomheten faglige samlinger for barnerepresentantene i kommunene. RUA, i samarbeid med andre regionale etater, arrangerte også i 2011 en plandag for kommunene. Innholdmessig legges det vekt på faglig videreutvikling og samhandling med kommunene. Etter innføring av ny planlov har opplæring i kommunene vært fulgt opp med besøk og foredrag til politisk nivå/kommunestyrer i en rekke kommuner. Virksomheten er sekretariat for Regionalt planforum og Regionalt plannettverk. Regionalt planforum består av administrativ ledelse fra fylkesmann, KS og fylkeskommunen. Regionalt plannettverk består av regional utviklingsavdeling, kulturavdeling, fylkesmannens landbruks- og miljøvernavdeling, Sametinget, reindriftsforvaltningen, vegkontoret, Statens kartverk og fiskeridirektøren. Det avholdes regelmessige møter hvor det tas opp plantema av felles interesse. 3.3 Høringssaker (lovforslag, lovendringer, meldinger, konsesjoner etc.) Virksomheten har også i 2011 gitt uttalelser til lovforslag, lovendringer, konsekvensutredninger, konsesjonssaker og andre offentlige høringer fra departementer, direktorat og Sametinget. 3.4 Rapporteringsrutiner Virksomheten har bidratt til en rekke interne og eksterne rapporteringsrutiner som er grunnlag for kvalitetssikring eller statistikk. Her kan som eksempler nevnes: Virksomhetens utviklingsplan, virksomhetens årsmelding, rapportering angående Samhandlingsprogram, rapportering angående Regionalt utviklingsprogram, oppdatering KOSTRA, samt vedlikehold av plandata. 14

15 3.5 Geografisk informasjonssystem (GIS) i fylkeskommunen RUA bistår med utarbeidelse av temakart til bruk i planer og rapporter, samt nyetablering av digitale karttema både internt og eksternt. RUA bistår også kommuner med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og temakart. NTFK er med på å organisere samarbeidet av geodataaktiviteten i fylket gjennom deltakelse i Norge digitalt og Geodatautvalget i Nord-Trøndelag. Norge Digitalt NTFK er part i Norge Digitalt. Dette innebærer at alle avdelinger i fylkeskommunen har tilgang til et bredt spekter av geografiske data og tjenester. Partene i Norge Digitalt skal gjøre tilgjengelig og publisere relevant datainnhold over internett. I Nord-Trøndelag er samarbeidet organisert i et overordnet geodatautvalg. Pilotprosjekt Digitalt planregister I 2011har det vært arbeidet for å etablere planregister i et utvalg kommuner i fylket. RUA er blant deltagerne i styringsgruppen. Prosjektet skal bidra med kompetanse til kommunene og deres samarbeidspartnere. Målet for prosjektet er å gjøre innholdet tilgjengelig for interesserte på internett. Planinformasjon er av de mest etterspurte datasettene i Norge digitalt, både i lokal- regional- og nasjonal forvaltning. Kulturminnevern Virksomheten samarbeider med kulturminnevernet/arkeologene for å få lagt inn alle stedfesta data om fornminner og freda hus inn i en nasjonal kulturminnebase fra Riksantikvaren (Askeladden) som fylkeskommunen er innholdsansvarlig for. Kart på nett- Geografi i Nord-Trøndelag I samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er det etablert en felles kartinnsynsløsning på internett. Geografi i Nord-Trøndelag (GINT) har som mål å bli portalen som samler alle geodata som er tilgjenglig for Nord-Trøndelag. Innsynsløsningen skal utvikles til en samordnet kart- og fagdatatjeneste internt i samarbeidsvirksomhetene og til bruk for kommunal forvaltning og offentligheten forøvrig. Samarbeidet bidrar til økt kvalitet, effektivitet og brukervennlighet. Videre gir samarbeidet etatene nytteverdi i form av bedre tilgang til oppdaterte digitale kart, bedre formidlingstjenester og økt kompetanse. 4. Utviklingsoppgaver i Regional planlegging Arbeidet med ny felles planstrategi for begge trøndelagsfylkene startet i 2010, som en rullering av eksisterende planstrategi. I tillegg utarbeides fylkesvise planstrategier. Den fylkesvise planstrategien omfatter områdene, folkehelse, oppvekst, kompetanse, arealpolitikk og næringsutvikling (Fylkestingsvedtak i 2010). Fylkestinget vedtok 15

16 17.juni 2011 høringsutkastet til Regional planstrategi for Trøndelag og Nord- Trøndelag, et dokument med to hoveddeler: Del 1 er en felles regional planstrategi for Trøndelag samt et planprogram for en Regional transportplan for Midt-Norge. I felles regional planstrategi er det valgt følgende fokusområder: En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og bosetting Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag Energi produksjon og anvendelse Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv Del 2 er en regional planstrategi for Nord-Trøndelag samt et planprogram for en Regional plan for arealbruk. Dokumentene ble lagt ut til høring med frist I den fylkesvise planstrategien er det valgt følgende fokusområder: Barn og unges oppvekstvilkår Folkehelse Næringliv Fornybar energi Sørsamisk næringsliv og kultur Arealbruk Det er også utarbeidet en oversikt over statistikk og analyser som grunnlag for ny planstrategi. Materialet vedrører i hovedsak de områdene som planstrategien omhandler. I tillegg er det utarbeidet et notat om utfordringer i forhold til bosettingsmønsteret i Nord-Trøndelag. Oppfølging av felles fylkesplan og samhandlingsprogram Felles fylkesplan ble godkjent ved Kongelig resolusjon i februar Fylkesplanen legges til grunn for arbeidet med det årlige samhandlingsprogrammet for Trøndelag. Samhandlingsprogrammet bygger i tillegg til kravet om balansert utvikling i regionen, på tre kriterier; Det må gjøre en forskjell å samhandle om tiltaket, det må finnes ressurser å sette inn og det må være en sjanse til å lykkes. Samhandlingsprogrammet handler hovedsakelig om politisk påvirkning, i første rekke av sentrale myndigheter, og de to siste programmene har vært mer spisset enn tidligere samhandlingsprogrammer. Trøndelagsrådet har foretatt en prioritering av aktuelle tiltak som skal gjennomføres i Videre viser programmet pågående samarbeidsoppgaver. De aller fleste tiltak i samhandlingsprogrammet er finansiert gjennom Regionalt utviklingsprogram. Fylkesdelplan for Indre Namdal oppfølges kontinuerlig i samarbeid med Indre Namdal regionråd. 16

17 4.2. Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag (RUP) utarbeides årlig og er et verktøy for en helhetlig utviklingspolitikk for Nord-Trøndelag. Gjennom RUP disponerer fylkeskommunen hvert år betydelige virkemidler til regionale utviklingsoppgaver. Programmet hadde i 2011 fire innsatsområder: Verdiskaping og kompetanse Verdiskaping gjennom bruk av naturressursene Kommunikasjoner/infrastruktur Livskvalitet Programmet kan lastes ned fra Samla virkemiddelbruk gjennom programmet var i 2011 på ca 187 mill. kroner, inkludert en egen bevilgning fra Kommunal- og Regionaldepartementet til breibandsatsing. En betydelig del av disse midlene er disponert gjennom andre aktører/program: Kommunene, gjennom regionale/kommunale fond kr Kommunene, gjennom omstillingsprogram kr Innovasjon Norge kr Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag kr Interreg kr Disse aktørene er underlagt de samme føringene i RUP. Fylkeskommunen fikk i 2010 tildelt kr. 21 mill. fra Fiskeri- og kystdepartementet i forbindelse med tildelingen av laksekonsesjoner. Midlene ble avsatt i RUP og skal gå til utviklingsprosjekter i kystkommunene (Leka, Vikna, Nærøy, Fosnes, Namsos og Flatanger). I 2011 ble kr. 10,9 mill. bevilget fra denne potten til prosjekter i nevnte kommuner. En viktig del av RUP er å skape handlingsrom for oppfølging av fellesprosjekter i Trøndelag som er en direkte oppfølging av felles fylkesplan. Programmet er utarbeidet med grunnlag i Felles fylkesplan for Trøndelag, Regional planstrategi, fylkesrådets politiske plattform, møterunde med alle kommuner/regionråd og innspill fra RUP-partnerskapet. Det rapporteres årlig til fylkestinget om bruken av de regionale utviklingsmidlene. 17