Regional utviklingsavdeling Årsmelding 2013

Transkript

1 Regional utviklingsavdeling Årsmelding 2013 Et livskraftig Nord-Trøndelag med tilvekst, bærekraft og balanse.

2 Innholdsfortegnelse 1. REGIONAL UTVIKLINGSAVDELING (RUA) ARBEIDSFORM SAMARBEID MED SØR-TRØNDELAG SAMARBEID MED SAMETINGET INTERREGSAMARBEID DRIFTS- OG FORVALTNINGSOPPGAVER SAMFERDSEL BILRUTETJENESTER BÅTRUTETJENESTER TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE LØYVEFORVALTNING FYLKESVEGER PLANBEHANDLING OG PLANFAGLIG VEILEDNING ANDRE HØRINGSSAKER (LOVFORSLAG, LOVENDRINGER, MELDINGER, KONSESJONER) RAPPORTERINGSRUTINER GEOGRAFISK INFORMASJONSSYSTEM (GIS) I FYLKESKOMMUNEN UTVIKLINGSOPPGAVER I REGIONAL PLANLEGGING REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM (RUP) INNOVASJONSUTFORDRINGER UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING BREDBÅND OG MOBILUTBYGGING REISELIVSUTVIKLING SATSING PÅ NATURRESSURSGRUNNLAGET NASJONALPARKER SKOG- OG JORDBRUK, MAT OG BYGDENÆRINGER MARIN SEKTOR MINERALRESSURSER PETROLEUMSVIRKSOMHETEN FRILUFTSLIV VILTFORVALTNING FORVALTNING AV INNLANDSFISK ARBEID MED KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGER FORNYBAR ENERGI INNEN TRANSPORTSEKTOREN NY VANNKRAFT NY VINDKRAFT ARBEID MED EL-NETTET ENØK VANNDIREKTIVET SAMISKE SPØRSMÅL LIKESTILLINGSARBEID ELDRERÅDET I NORD-TRØNDELAG RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE INNVANDRERRÅDET OPPFØLGING AV STEDSUTVIKLINGSSTRATEGIER UNGDOMSSATSINGA INTERNASJONALT ARBEID

3 1. Regional utviklingsavdeling (RUA) Arbeidsområde Fylkeskommunen har et hovedansvar for det regionale utviklingsarbeidet, hvor et livskraftig og bærekraftig Nord-Trøndelag er målet. Regional utvikling er en viktig oppgave for fylkestinget, både som arbeidsområde og som partnerskap med de øvrige utviklingsaktørene. Regional utviklingsavdeling har ansvar for store utviklingsoppgaver i fylket. RUA tar initiativ til, og legger til rette for, næringsutvikling og samfunnsutvikling på et bredt felt. Dette innebærer drifts- og forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver innenfor plan, miljø- og arealsaker, bosetting og sysselsetting, næringsutvikling, samferdsel og transporttjenester. Forvaltningsreformen fra 2010 innebar en rekke nye oppgaver til avdelingen innen samferdsel, regionalt forskningsfond, fiskeri og havbruk, samt miljø og landbruk. Organisering Regional utviklingsavdeling ledes av fylkesutviklingssjefen. Avdelingen er inndelt i 3 funksjonsområder; plan og miljø, næring og samferdsel. Medarbeidere Avdelingen har en bred kompetanse og dekker mange ulike fagområder. RUA hadde i faste ansatte (16 kvinner og 18 menn; 34,2 årsverk) og 5 prosjektmedarbeidere (3 kvinner og 2 menn; 4,5 årsverk). Gjennomsnittsalder i avdelingen er 50 år (47 år for kvinner og 52 år for menn). Sykefraværet i avdelingen var 4,9 % i 2013, en nedgang fra Økonomi Regnskapet for sektor Regional utvikling viser netto driftsutgift i 2013 på kr 57,5 millioner kroner. Dette er et mindreforbruk på 4,3 millioner kroner i forhold til revidert budsjett. Brutto driftsutgifter var 298,6 millioner kroner. Regnskapet for sektor Samferdsel viser netto driftsutgift i 2013 på kr 671,5 millioner kroner. Dette er et merforbruk på 13,4 millioner kroner i forhold til revidert budsjett. Brutto driftsutgifter var 738,6 millioner kroner. Brutto driftsutgifter for sektorene samlet var 1037,2 millioner kroner, en økning på 14% fra Arbeidsform Gjennom å videreutvikle og formidle en helhetlig tilnærming til samfunnsutviklingen i fylket legger RUA til rette for å oppnå de overordna målsettingene om å ivareta innbyggernes livskvalitet og fylkets konkurransedyktighet. Rollen som utviklingsaktør krever fleksible arbeidsmåter, samhandling og partnerskap med miljøer utenfor fylkeskommunen. Tverrfaglighet og helhetlig samfunnsplanlegging ved hjelp av organisasjonens kompetanse er et viktig kjennetegn. Arbeidsmåten i avdelingen bærer preg av en slik helhetlig tenkemåte, 3

4 ved at det etableres arbeidsgrupper på tvers i forhold til kompetanse og arbeidsområder. Felles innsats for regional utvikling søkes oppnådd gjennom å utvikle et forpliktende samarbeid i regionale partnerskap mellom fylkeskommunen, statlige aktører, kommuner, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Partnerskap forstås som et forpliktende samarbeid med dialog, felles ressursinnsats og ansvarsfordeling. Innenfor enkelte områder brukes partnerskapsavtaler i gjennomføringen av strategiene. En forsterket kopling mellom overordnede planer og virkemiddelbruk er en kontinuerlig utfordring. Mulighetene til å støtte initiativ og samordningstiltak med økonomiske virkemidler er av stor betydning i dette arbeidet. 2.1 Samarbeid med Sør-Trøndelag I tillegg til arbeidet med felles regional planstrategi konkretiseres samarbeidet med Sør-Trøndelag gjennom en rekke samarbeidsområder og prosjekter. Tabellen viser en oversikt over viktige samarbeidsområder og prosjekter i 2013: Felles regional planstrategi Trøndelagsrådet Trøndelagsmøtet Technoport Felles innspill til og oppfølging av arbeidet med nasjonal transportplan Midtnordenkomiteen Trøndelag Reiseliv AS Kontaktforum Reiseliv Trøndelag Reiselivsstrategi for Trøndelag Sykkelprosjekt Trøndelag Besøkssenter for reiselivet FoU-strategi for Trøndelag Regionalt forskningsfond Midt-Norge (inkl. Møre og Romsdal) VRI Trøndelag Internasjonal strategi/handlingsprogram Trøndelags Europakontor Interreg Norge-Sverige Interreg Nord, delprogram Sápmi Marin Strategiplan Trøndelag oppfølging Aqua Nor 2013 Laksedialog Trøndelag Fondet for mottaksstasjoner i Trøndelag Utredning «kystrederimodell for sjarkflåten» Forvaltningsforum for saksbehandling innenfor marin sektor Fornymar - Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk Forprosjekt «Robust sonestruktur for havbruksnæringa i Midt-Norge» Trøndersk matfestival Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Kompetanseløft trøndersk landbruk Skognæringa i Trøndelag Kystskogbruket (inkluderer 10 fylker) Regional transportplan Samarbeidsforum for veg og bane Trondheim- Steinkjer Prosjekt Framtidens godstransport i Trøndelag Planleggingsprosjekt E14 og Meråkerbanen/Midtbanan Fosen regionråd Trondheimsregionen North East Cargo Link NECL II Fosenvegene AS Ei tim te by n Samarbeidsforum samferdsel Midt-Norge Hurtigbåtsambandet Trondheim Vanvikan Sivil transportberedskap Elektronisk billettering Luftfartsforum Trondheim Lufthavn Værnes Jernbaneforum Midt-Norge Elbanen (elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen) Strategiplan for kulturnæringer Trøndelag Nasjonal satsing på pop/rock Pilegrimsleden Midt-Norsk filmfond og Midt-Norsk Filmsenter Midt-norsk kunstfestival Nettverk for gjenreisningsbyer Idrettspolitisk manifest Norskehavsrådet Norskehavsregionen Norskehavskonferansen 4

5 Landbruksmelding Trøndelag inkl. handlingsplan Tenkeloft trøndersk landbruk Grønn forskning Midt-Norge (sammen med Møre og Romsdal) Offshore Northern Seas Offshore Europe Leverandørstudier til petroleumsbransjen Deep Sea Society Leverandørklynge ROS Trøndelag (risiko- og sårbarhetsanalyser Trøndelagsrådet Trøndelagsrådet er et samarbeidsorgan med et helhetlig fokus, i tillegg til andre organer som er opprettet for spesielle funksjoner. Trøndelagsrådet er styringsgruppe for felles regional planstrategi og fylkenes fellesstrategier, slik som Marin Strategiplan, Internasjonal strategi m.v. (se tabellen foran). Arbeidsutvalget under Trøndelagsrådet (etablert 2009), består av fylkesordfører i Sør-Trøndelag, fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag og ordførerne i Trondheim og Steinkjer. Hovedoppgaven er oppfølging av fylkenes samarbeidsområder, samt politisk oppfølging av andre viktige saker for Trøndelag. I denne sammenheng er det årlige møtet med stortingsbenkene i Trøndelag en viktig arena for dialogen mellom sentrale regionale aktører og våre folk på Stortinget. I 2013 sto bl.a. følgende viktige saker for Nord-Trøndelag på agendaen; Status nasjonal Transportplan, Elektrifisering av Trønderbanen/Meråkerbanen og HUNT Samarbeid med Sametinget Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område ( ) følges opp gjennom løpende kontakt med Sametinget. I tillegg er det undertegnet en egen samarbeidsavtale mellom Sametinget og Nord-Trøndelag fylkeskommune om bruken av tospråklighetsmidler Interregsamarbeid Interreg inneholder en rekke EU-program som skal styrke sosial og økonomisk integrasjon i Europa. Det er en viktig forutsetning for Trøndelags deltakelse i Interreg at de enkelte samarbeidsprosjektene bygger opp under de vedtatte mål og strategier og gir en større effekt for Trøndelag enn om de hadde blitt gjennomført uten programmets partnere. Interreg Sverige-Norge i Nordens Grønne Belte har som målsetting at Trøndelag og Jämtland/Västernorrland skal være gode steder å leve og bo i. Prosjektene sammenfaller godt med satsningsområdene i regionale planer. Det er stort fokus på FoU og kompetanseutvikling og utvikling av næringsliv. I 2013 ble det tildelt kr 1,77 mill. i norske interregmidler til totalt 13 forprosjekt i Trøndelagsregionen. Det ble gitt avslag til 2 prosjekt. NTFK har bidratt med 5

6 kr i medfinansiering gjennom RUP-midler til prosjekt innen næringsliv, kultur/næring og infrastruktur. Alle pågående prosjekt i Interreg IV-perioden skal avsluttes innen 31. august Det nye programmet videreføres i Interreg V I Interreg Nord Sapmi, , er det i løpet av perioden bevilget Interregmidler til 7 prosjekt som involverer det sørsamiske miljøet. Ca. halvparten av midlene avsatt til Sápmi benyttes til prosjekt innen det sørsamiske området. I 2013 ble det innvilget midler til ett sørsamisk prosjekt «Mat i syd», med Røyrvik kommune som norsk prosjekteier. Informasjon om program og prosjekter: Foto: Steinar Johansen I Sverige Norge-programmet deltar NTFK i beslutningssystem og overvåkningskomité og er en del av sekretariatet. I Interreg Nord er NTFK sekretariat for det sørsamiske i delområdet Sápmi. I B- og C-programmene kan vi delta i prosjekter. 3. Drifts- og forvaltningsoppgaver. 3.1 Samferdsel Nord-Trøndelag Fylkeskommune har ansvaret for lokal og regional kollektivtrafikk (bil- og båtrutetjenester) samt utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveger. Disse tjenesteområdene legger beslag på store økonomiske ressurser. Kollektivtjenester kjøpes i alt vesentlig av lokale ruteselskaper mens tjenester knyttet til fylkesvegene utføres av Statens vegvesen som fagmyndighet for fylkeskommunen Bilrutetjenester Bilruteproduksjonen består av skoleruter, bybusser samt lokalruter/personruter. Det kjøres i underkant av 7,66 millioner vognkilometer i året i Nord-Trøndelag. Av dette er over 7,05 millioner produksjon med offentlig kjøp. Skoleruteproduksjonen utgjør over 69 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp. Bestillingstransport utgjør en stadig økende del av kollektivtilbudet i fylket. Oversikt over bilruteproduksjon i Nord-Trøndelag Bilruteproduksjon i N-T i 1000 vognkilometer Skoleruter Bybusser

7 Andre ruter (lokalruter, gjennomg. personruter m.m.) Grensekryssende (Nettbuss) Ruter uten offentlig kjøp ekspressbuss m.v Sum Herav produksjon med offentlig/kjøp/driftstilskudd Kollektivtransport i distriktene (KID) Fylkesrådet har gjennom flere år ønsket å utvikle helhetlige kollektivløsninger hvor bestillingstransport benyttes for å bringe reisende inn til sentrale punkter i korrespondanse med tog, buss og hurtigbåt. Dette gjelder både tilbringertransport til holdeplass og tilpasning av serviceruter til også å korrespondere med kollektivtilbudet for øvrig. Som et ledd i å utvikle et mest mulig helhetlig kollektivtransporttilbud i Nord- Trøndelag arbeides det fortsatt med styrking av stamrutene, utvikling av behovsstyrte løsninger for tilbringer og servicetransport, samt fokus på samordning av andre offentlige betalte transporter. Nord-Trøndelag ble tildelt kr kr i 2013 til prosjekt for videreutvikling og tilpasning av etablert bestillingstransport og bedre utnyttelse av offentlige transporter. Dette arbeidet ses i sammenheng med kollektivtilbudet for øvrig i hele fylket. Det er opprettet tilbud om bestillingstransport i 22 av 23 kommuner. Det er imidlertid stor forskjell i omfang og valg av løsninger i de ulike kommunene. For mer informasjon se For 2013 er det ca reisende som har benyttet bestillingstransporttilbudet i Nord-Trøndelag. Satsningen med styrking av timesavgangen mellom Steinkjer og Namsos har gitt en positiv passasjerutvikling. Utviklingen av nye transportløsninger åpner for mer samordning av andre offentlige betalte transporter. Samordning mellom bestillingstransport og tilrettelagt transport for funksjonshemmede er et eksempel. Etter henvendelser og dialog med Døveforbundet har vi brukt mye tid på å etablere en hensiktsmessig teknisk løsning for personer med hørselshemminger. Tidligere år har det kun vært mulig å bestille transport pr. telefon gjennom våre to bestillingskontor på telefonnummer Høsten 2013 åpnet vi for bestilling av transport pr. SMS og Chat på våre hjemmesider Dette ble godt mottatt blant både eksisterende og nye brukere med hørselshemminger. Et resultat av dette er en mer universell utformet bestilling av transport, som åpner for flere brukere, som kan bruke tilbringertransport som et ledd i sin kollektivreise Båtrutetjenester Båt- og ferjeruteproduksjonen ble i alt vesentlig gjennomført som planlagt i

8 Fylkeskommunen har ansvaret for følgende ferjesamband: Levanger Hokstad (Norled/Tide Sjø AS) Ølhammeren Seierstad (FosenNamsos Sjø AS) Hofles Geisnes Lund (FosenNamsos Sjø AS) Skei Gutvik (Torghatten Trafikkselskap AS) Lokalbåt/ferje Eidshaug Gjerdinga (Fosen Namsos Sjø AS) Borgan Ramstadlandet (Fosen Namsos Sjø AS) Fylkeskommunen har følgende hurtigbåtsamband: Namsos Rørvik Leka inkludert Sør-Gjæslingan i sommersesongen Trondheim Vanvikan, et delt ansvar med Sør-Trøndelag fylkeskommune For Levanger Hokstad er det i løpet av året inngått ny anbudskontrakt med FosenNamsos Sjø AS, som vil tre i kraft 1. januar januar 2014 trådde ny anbudskontrakt i kraft for Trondheim Vanvikan, også denne med Fosen Namsos Sjø AS. Det er gjennomført trafikktellinger, som har gitt grunnlag for å endre ansvarsdelingsnøkkelen mellom fylkene fra 60/40 % til 50/50 % fra og med Transporttjenesten for funksjonshemmede Antall brukere av ordningen ligger stabilt på samme nivå i 2013 som i personer er godkjent som brukere av transporttjenesten for funksjonshemmede (TT). Den økonomiske situasjonen i fylkeskommunen gjorde det nødvendig med et kutt i antall tildelte turer fra 1. januar Kuttet i tilbudet førte til en halvering av antall tildelte turer for brukerne. Brukere som er deltakere i prøveprosjekt med utvidet tilbud(rullestolbrukere m/spesialbil, blinde og svaksynte), ble holdt utenfor. Samferdselsdepartementet tildelte kr. for 2013 til Nord-Trøndelag fylkeskommune for videre deltakelse i prosjektet - «Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov». Prosjektet ble iverksatt i kommunene Steinkjer, Verdal, Verran, Snåsa og Frosta. Dette er kommuner som har jobbet med samordning av bestillingstransport og TTtransport. Oppstart for dette prosjektet var 1. juli 2012, i sammenheng med halvårlig utsendelse av TT-kort til brukerne. Prøveprosjektet er begrenset til å gjelde brukere som er blinde/svaksynte og rullestolbrukere avhengig av spesialbil. Disse brukerne fikk et tilbud om 5 turkort (20 turer x 5 kort) halvårlig. Dette prosjektet medførte ingen endring av retningslinjene for TT-ordningen Løyveforvaltning NTFK er løyvemyndighet iht. Lov om yrkestransport og tilhørende forskrifter. 15 selskap innehar i dag ruteløyve for motorvogn og 1 selskap innehar ruteløyve for fartøy. I tillegg kommer ca. 50 undertransportører som utfører rutetransport etter avtale med hhv. Indre Namdal Trafikk AS, Namdalsbussen AS og TrønderBilene AS. 8

9 Fylkesveger Sommeren 2013 ble fylkesvegplan for perioden vedtatt (FT-sak 44/13). Omtalen av aktiviteten på fylkesvegene deles i «drift og vedlikehold» og «investeringer» i tråd med budsjett og regnskap for øvrig. Forenklet kan drift og vedlikehold defineres som tiltak som ivaretar standarden og holder vegen kjørbar. Nybygging og tiltak som øker standarden på vegen er investeringer. Drift og vedlikehold Drift av fylkesvegene organiseres gjennom 5 driftskontrakter og fagkontrakter. To driftskontrakter er reine fylkesvegkontakter mens de øvrige gjelder både riks- og fylkesveger. To driftskontrakter ble fornyet i Drift og vedlikeholdsbudsjettet er fordelt slik (netto kostnadstall): Driftskontrakter, 183,8 millioner kr. Asfalt og oppmerking, 67,4 millioner kr. Trafikksikkerhet, 2,5 millioner kr. Bruvedlikehold, avsatt 21,2 millioner kr. Andre kontrakter (skilt, veglys og grøntanlegg, ferjekaier), 15,5 millioner kr. Driftsbudsjettet ble justert fra 279 millioner kr til 290 millioner kr for å dekke merforbruk fra Av dette var 8,25 millioner kr skjønnsmidler til dekning av naturskade. Ved årsslutt 2013 var det et totalt merforbruk på drift og vedlikehold på i underkant av 12 millioner kr. Merforbruket skyldes i all hovedsak større vinterkostnadene før jul enn stipulert. Det er brukt dobbelt så mye sand til strøing og brøytet over 40 % mer enn normalt i Fra 1. september overtok fylkeskommunen ansvaret for feristene og gang- og sykkelvegene på og langs de vegene som var fylkesveg før forvaltningsreformen i Tidligere har kommunene hatt dette ansvaret. Drift av veglys langs A og B veger (hovedsakelig de fylkesvegene som var riksveg før forvaltningsreformen), er vedtatt overtatt etter hvert som kommunene bekrefter at vilkårene for overtakelse er oppfylt. Kommunene har fortsatt ansvar for drift av veglys langs fylkesveger med kategori C og D Naturskader Også i 2013 har det vært en del skader på vegnettet på grunn av vind, ras og flom. Dette har kostet drøye 14 millioner kroner. 9

10 Steinras på fv. 17, 19. juli Stormskader på fv. 25 i Levanger Fra 2013 er det opprettet et fond på 5 millioner kr som kan benyttes til istandsetting etter flom og skred. Bruvedlikehold Til bruvedlikehold er det brukt 29 millioner kr. De største tiltakene nevnes: Hellbrua på fv. 705 Overflatebehandling av bærekabler på Skarnsundbrua, ferdigstilling 2014 Midjobrua på fv. 762 Bjørabrua på fv. 17 Nærøysundbrua på fv. 770 Eksempel på brureparasjon, her fra Hellbrua i sommer Investering Fylkesvegplan for perioden har en investeringsramme på 975 millioner (2013) kr. Planen avløser fylkesvegplanen for der investeringsrammen var 1134 millioner (2010) kr. Regnskapet viser investeringer for 358 millioner kr, noe som gjør året 2013 til et historisk toppår med hensyn på investeringsnivå. Et merforbruk i forhold til budsjett på 8 millioner kr skyldes hovedsakelig manglende inntjening av bompenger på Fosenvegene. Om ikke budsjettjusteringene i juni og desember tas inn i økonomiplanen, vil investeringstiltakene i fylkesvegplanen for perioden mangle fullfinansiering. Investeringsmidlene er brukt til følgende prosjekt: 10

11 Strekningsvis omlegging. 190 millioner kroner er brukt til: Fv. 766 Åsnesbrua i Namdalseid kommune: Fosenvegene, Keiserås-Olsøy i Leksvik kommune Fra anleggsdriften på Keiserås-Olsøy Fv. 753 Ny veg ved Viken på Frosta Fv. 777 Seierstad ferjekai i Fosnes kommune: Namdalsprosjektet: Sluttregning for grunnerverv og utbedring etter skjønn i Mettedalen gjenstår. Fv. 753 Omlegging ved Viken i Frosta kommune, ferdigstilles juni i 2014 Fv. 755 Straumen-Nessjordet i Inderøy kommune: tilbakebetaling av forskuttert beløp Fornyingsprosjektet: Følgende strekninger er utført i år, totalt 41,58 km: o Fv. 502 Rørvik sentrum-lødding (11,3 km) o Fv. 770 ved Horvereidvatnet (1,2 km) o Fv. 17 Flått-Kongsmoen nord (29,08 km) Tiltak som ble gjennomført er skifting av stikkrenner, grøfting, drenering, bruvedlikehold, siktutbedring/vegetasjonsrydding og fjerning av sidehinder i sikkerhetssonen, nyskilting og forsterkning med asfalt. Forsterkning med asfalt utgjør ca. 5/6-del av totalkostnaden. Fv. 17-prosjektet: Ombygging ved Bangsundsvingene og ny gang- og sykkelveg mellom Sævik og Spillumshøgda ble startet opp i august. Anleggene skal åpnes for trafikk i juni Følgende reguleringsplaner ble startet opp i 2013: o Fv. 17 Østvik-Sprova-Malm i Steinkjer og Verran kommune. o Fv. 17 Dyrstad-Østvik - kurveutretting/omlegging, o Fv. 17 Grøtmo-Namdalseid, o Fv. 17 Berre-Fallet g/s-veg o Fv. 17 Olseng bru med tilstøtende veg Planvedtak for igangsatte reguleringsplaner forventes å foreligge innen utgangen av 2014 Forsterkning 10 t asfalt 11

12 96 millioner kr er brukt til forsterkning av 57,2 km med asfalt langs følgende vegstrekninger: Fast dekke Strekning Kommune (km) Asfalt 2013: Fv 120 Markabygd x fv754-mølnå * Levanger 4,5 Fv 64 Nåvik-Rismark * Frosta 1,0 Fv 23 Store Lånke-Draveng * Stjørdal 2,0 Fv. 411 Eida bru x fv. 17-Lilleenget Høylandet 4,2 Fv 251 Ramberg-Hamrem Steinkjer 9,1 Fv 263 Vibe-Heimstad Steinkjer 7,1 Fv 267 Støa x762-hyllbrua Steinkjer 9,7 Fv 138 Møen-Forberg Levanger 5,4 Fv 297 Vellamelen-Hatlinghus Steinkjer 9,1 Fv 277 Følling xe6-sunnan Steinkjer 5,1 Totalt 57,2 *)Utsatt asfalt fra 2012: Fv 120 Fv 64 og Fv 23 (2 km) Kostnad pr. løpemeter er anslått økt fra 1910 kr til 2150 kr for de nye prosjektene. Trekkrør inngår i løpemeterprisen med 100 kr. Fv. 251 Ramberg-Hamrem i Steinkjer før og etter utbedring Punktvis forsterkning: Det er brukt 3,6 millioner kr. Bruer: 5,4 millioner kr er brukt til restarbeider på følgende to bruer: Fv 125 Halsanbrua Levanger kommune Fv 530 Ånesbrua Nærøy kommune, Flaskehalser/Andre tiltak 1 millioner kr er brukt på følgende tiltak : Fv. 491 flomsikring ved Nerseteren i Flatanger, forventes ferdigstilt våren

13 Fv. 138 omlegging av Eidnes gårdstun i Levanger Fv. 138 omlegging ved Eidnes gårdstun i Levanger Gang- og sykkelveger: 34, 6 millioner kr er brukt eller planlagt brukt langs følgende veger: Gang- og sykkelveger Kommune Ant. km Byggeår Fv 166/167 Holte-Minsås-Lein * Verdal 2, Fv 119 Lysaker-Korsbakken Levanger 2,24 Utsatt 2014 Fv 502 fra x fv770 til idrettsplassen (Rørvik) Vikna 0, /2014 Fv 766 Fløanskogen-Lauvsnes Flatanger 0, Fv. 759 Vallum-Hallem Verdal 0,92 Utsatt 2014 Fv. 17 Høknes-Ura Namsos 1, /2014 Fv. 229 Loavegen-Lyngstad-Kjerknesvågen Inderøy 2,94 Utsatt 2014 Fv. 401 Strømhyllhøgda-Lauvhammersvingen Namsos 0,82 Utsatt 2014 Fv. 285 Museet-Østbyvegen Steinkjer 1, Fv. 64 Vinge-Småland/Skaret Frosta 0, *) To delstrekninger: Holte-Minsås startet høsten 2012, Minsås-Lein 2013/2014 Budsjettet for gang- og sykkelveger ble i 2013 ble ikke brukt opp på grunn av klage på vedtatte reguleringsplaner for fv. 119 Lysaker-Korsbakken og fv. 759 Vallum- Hallem. Bygging kan ikke starte før klagebehandling er utført. Fv.166/167 Holte-Minsås-Lein: Arkeologiske utgravinger v/lein og plastring/stabiliseringstiltak i Minsåsbekken. 13

14 Trafikksikkerhet Det er utført trafikksikkerhetstiltak for 16,6 millioner kr i år. I dette beløpet inngår tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak i tillegg til vegbelysning, rekkverk, strakstiltak, sikring av gangfelt og tilskudd til sikring av avkjørsler. Miljø- og servicetiltak er utført for 1,9 millioner kr i følgende prosjekt: Fv. 17 Vellamelen miljøgate Steinkjer kommune, restarbeider Biologisk mangfold Kollektivtiltak, tiltak for 1,2 millioner kr er brukt til oppgradering av holdeplasser. Planlegging er utført for 10,3 millioner kr i Rassikring er utført for kr Mer detaljert informasjon om aktiviteten innafor samferdsel finnes i kommentarene til fylkesvegregnskapet. 3.2 Planbehandling og planfaglig veiledning Veileder og høringspart Fylkeskommunen har et veiledningsansvar overfor kommunene for planfaglig veiledning og behandling av planer. I 2013 har RUA gitt uttalelse til et stort antall dispensasjonssøknader, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, kommune/- kommunedelplaner og planstrategier. Saker av prinsipiell betydning er lagt fram for fylkesrådet. Fylkeskommunen har et veiledningsansvar for ordningen med barns representanter i plansaker i kommunene. I samarbeid med fylkesmannen er det i arrangert en faglig samling for barnerepresentantene i kommunene. RUA, i samarbeid med andre regionale etater, arrangerte også i 2013 en plandag for kommunene. Innholdsmessig legges det vekt på faglig samhandling med kommunene. RUA er sekretariat for Regionalt planforum og Regionalt plannettverk. Regionalt planforum består av administrativ ledelse fra fylkesmann, KS og fylkeskommunen. Regionalt plannettverk består av regional utviklingsavdeling, kulturavdelinga, fylkesmannens kommunal-, landbruks- og miljøvernavdeling, Sametinget, reindriftsforvaltningen, vegkontoret, Statens kartverk, Jernbaneverket og 14

15 fiskeridirektøren. Det avholdes regelmessige møter hvor det tas opp plantema av felles interesse. 3.3 Andre høringssaker (lovforslag, lovendringer, meldinger, konsesjoner) RUA har i 2013 gitt uttalelser til konsekvensutredninger, konsesjonssaker og andre offentlige høringer. 3.4 Rapporteringsrutiner RUA har bidratt til en rekke interne og eksterne rapporteringsrutiner som er grunnlag for kvalitetssikring, eller statistikk. Her kan som eksempler nevnes: virksomhetens årsmelding, rapportering angående Regionalt utviklingsprogram, oppdatering KOSTRA, samt vedlikehold av plandata. 3.5 Geografisk informasjonssystem (GIS) i fylkeskommunen RUA bistår med utarbeidelse av temakart til bruk i planer og rapporter, samt nyetablering av digitale karttema både internt og eksternt. RUA bistår også kommuner med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og temakart. NTFK er med på å organisere samarbeidet av geodataaktiviteten i fylket gjennom Norge digitalt og Geodatautvalget i Nord-Trøndelag. Norge Digitalt NTFK er part i Norge Digitalt. Alle avdelinger i fylkeskommunen har her tilgang til et bredt spekter av geografiske data og tjenester. Partene i Norge Digitalt skal gjøre tilgjengelig og publisere relevant datainnhold over internett. Planinformasjon er av de mest etterspurte datasettene i Norge digitalt, både i lokal-, regional-, og nasjonal forvaltning. Pilotprosjekt Digitalt planregister RUA deltar i styringsgruppen for å etablere et Digitalt planregister for kommunene. Prosjektet skal bidra med kompetanse til kommunene. Målet for prosjektet er å gjøre innholdet tilgjengelig på internett. Kulturminnevern RUA samarbeider med kulturminnevernet/arkeologene for å få lagt inn alle stedfesta data om fornminner og freda hus inn i en nasjonal kulturminnebase fra Riksantikvaren (Askeladden). Kart på nett- Geografi i Nord-Trøndelag I samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag drifter vi en felles kartinnsynsløsning på internett. Geografi i Nord-Trøndelag (GINT) har som mål å bli portalen som samler alle geodata som er tilgjengelig for Nord-Trøndelag. Innsynsløsningen utvikles til en samordnet kart- og fagdatatjeneste til bruk for 15

16 regional og kommunal forvaltning, og offentligheten forøvrig. Samarbeidet bidrar til økt kvalitet, effektivitet og brukervennlighet. 4. Utviklingsoppgaver i Regional planlegging Regional planstrategi Arbeidet med ny felles planstrategi for Trøndelag startet i 2010, som en rullering av eksisterende planstrategi. I tillegg ble det utarbeidet fylkesvise planstrategier. Fylkestinget vedtok 14.juni 2012 Regional planstrategi for Trøndelag og Nord- Trøndelag, et dokument med to hoveddeler. Etter vedtak i juni 2012 ble strategien oversendt Miljøverndepartementet som godkjente den i september Godkjenningen utløste ikke noe endringsbehov i Nord-Trøndelags planstrategi. Det er utarbeidet et notat/underveisrapportering «Regional planstrategi for Nord- Trøndelag Statusoppdatering» fram mot neste revisjon av planstrategien. Notatet kommenterer miljøverndepartementets godkjenningsbrev. Videre inneholder det en oppdatering av utvalgt statistikk og utviklingstrekk samt en kort statusoversikt for ulike prioriterte planer og strategidokumenter. Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag Regional planstrategi for Nord-Trøndelag fastsatte utarbeidelse av Regional plan for arealbruk. I 2012 ble det utarbeidet et planutkast i samarbeid med kommuner og regionale etater. Planen ble vedtatt i fylkestinget i april Regional plan for arealbruk inneholder følgende temaområder: By- og stedsutvikling Arealplanlegging i sjø Differensiert forvaltning av strandsonen Ivaretakelse av naturmiljø og kulturminner Reindrift og arealforvaltning Leire, kvikkleire, skred og flom Mineraler Vindkraft og småkraft 16

17 4.2. Regionalt utviklingsprogram (RUP) Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag utarbeides årlig og er et verktøy for en helhetlig utviklingspolitikk for Nord-Trøndelag. Gjennom RUP disponerer fylkeskommunen hvert år betydelige virkemidler til regionale utviklingsoppgaver. Programmet hadde i 2013 tre innsatsområder: Infrastruktur og næringsnettverk Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet Programmet kan lastes ned fra Programmet utarbeides i et partnerskap med kommunene og RUP-partnerskapet, som består av NHO, LO, KS, NAV, Norges Forskningsråd, Trøndelag Forskning og Utvikling, HiNT, SIVA, Fiskeridirektoratet, Nord-Trøndelag Barne- og ungdomsråd, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunen har ledelse og sekretariat. Programmet ble utarbeidet med grunnlag i føringer fra Kommunal- og regionaldepartementet, Regional planstrategi, fylkesrådets politiske plattform, møterunde med alle kommuner/regionråd og innspill fra RUP-partnerskapet. Samla virkemiddelbruk gjennom programmet i 2013 var på 147 millioner kroner, inkludert en egen bevilgning fra Kommunal- og Regionaldepartementet til breibandsatsing. I tillegg kom Spillemidler til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og kulturbygg på 42 millioner kroner. En betydelig del av midlene er disponert til andre aktører/program: Kommunene, gjennom regionale/kommunale fond kr Kommunene, gjennom omstillingsprogram kr Innovasjon Norge kr Interreg kr Disse aktørene er underlagt de samme føringene i RUP. Det rapporteres årlig til fylkestinget om bruken av de regionale utviklingsmidlene. 4.3 Innovasjonsutfordringer Regional utviklingsavdeling jobber aktivt med tilrettelegging for innovasjon. Innovasjon er således en gjennomgripende prioritering i alt arbeid vi gjør innenfor næringsutviklingsarbeidet. Det er sterkt fokus på å utnytte det tunge teknologimiljøet i regionen, samt å bedre samhandlingen mellom næringsliv og FoU-miljøer. 17

18 Dette mål er også sentralt i felles FoU-strategi med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Høsten 2013 ble det tatt initiativ til å evaluere denne. Arbeidet videreføres i I prosjektet VRI Trøndelag jobbes det særskilt med mobilisering for økt bruk av FoU i næringslivet. Også i 2013 har vi hatt tett samarbeid med næringshagene (3) og inkubatorene (3) i fylket. Alle disse er tatt opp i SIVA sine nasjonale program og tilføres betydelige midler for å gjennomføre programoppgaver, og oppgaver av mer regional karakter. Sammen med Innovasjon Norge har vi også et eget fokus på de tre bedriftsklyngene som er finansiert gjennom det nasjonale Arenaprogrammet. Høsten 2013 igangsatte Innovasjon Norge et eget program som skal bidra til å utvikle kompetansen i regionale næringsmiljø. Nord-Trøndelag fylkeskommune deltok i vurderingen og utvelgelsen av disse. Av totalt 10 prosjekter som ble tatt opp i den nasjonale konkurransen, er nordtrønderske bedriftsmiljø representert i hele 3 av prosjektene. Satsingen på innovasjon er gitt spesiell prioritet gjennom arbeidet innenfor Innovasjons Team Trøndelag. Dette er en sammenslutning av utviklingsaktører i Midt-Norge som består av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, SIVA, Innovasjon Norge i Nord- og Sør-Trøndelag, og Forskningsrådets regionale representant. Sentrale oppgaver i teamet er å utvikle og vedlikeholde et aktivt regionalt innovasjonssystem. VRI Trøndelag (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) er nå over halvveis i programmets 10-årsperiode. VRI Trøndelag er et samarbeidsprosjekt med Sør- Trøndelag, og styres av en bredt sammensatt styringsgruppe der både næringsliv, FoU og offentlige aktører er representert. Det har også i 2013 vært stor aktivitet innenfor alle de prioriterte innsatsområdene: - Verdikjede mat - Fornybar energi og miljøteknologi - Opplevelsesnæringer. NTFK har prosjektansvaret, og prosjektleder er tilknyttet Regional Utviklingsavdeling. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge (RFF Midt-Norge) er nå inne i sitt fjerde år. Fondet skal mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. RFF Midt-Norge omfatter begge trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal. Fondet administreres av et sekretariat der alle fylkene er representert. Regionens prioriterte forskningstema for perioden ligger innenfor følgende områder: - Fornybar energi og miljøteknologi - Verdikjede mat - Marin sektor - Maritim sektor - Olje og gass - Forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor 18

19 Utlysningen for 2013 var på til sammen 30 millioner og dekket kvalifiseringsstøtte (forprosjekt) innen følgende sektorer: - Marin - Mat (blå og grønn) - Fornybar energi og miljøteknologi - Olje og gass - Maritim I tillegg hadde fondet utlysning innen Brukerstyrt Regional Innovasjonsarena (BRIA) og bedriftsprosjekt innenfor fornybar energi og miljøteknologi, samt maritim sektor og innenfor Innovasjon i offentlig sektor. Mens det tidligere var svært få søknader fra Nord-Trøndelag viser responsen på utlysningene både i 2012 og 2013 at det er økende interesse fra aktører i vårt fylke. Dette gjelder særlig området innovasjon i offentlig sektor. En av forklaringene på dette kan ligge i at fylkeskommunen, KS og fylkesmannen i 2012 startet et eget prosjekt med mål om å mobilisere til flere FoU-prosjekter i kommunesektoren. Dette prosjektet går sin gang, og har ifølge fylkesmannen også ført til økt interesse og flere gode søknader om skjønnsmidler 4.4 Universell utforming som regional utfordring Nord- Trøndelag har i fireårsperioden vært pilotfylke for universell utforming i regi av Miljøverndepartementet. Sluttrapport for prosjektet finnes her: universell-utforming.html?id= I 2013 har vi arrangert, i samarbeid med Verdal kommune, erfaringskonferanse om skoler og universell utforming for kommunene i fylket. Vi har også vært medarrangør for tre temadager i Namdalen. I oktober ble universell utforming behandla etter interpellasjon i Fylkestinget, og med vedtak: «Fylkestinget understeker viktigheten av å videreføre arbeidet med universell utforming som regional strategi ved prosjektperiodens slutt». Arbeidet videreføres innen RUA. 4.5 Bredbånd og mobilutbygging Fylkeskommunen er en pådriver for å bygge ut digital infrastruktur i Nord-Trøndelag, og målet er å bidra til utbygging av moderne infrastruktur som bredbånd og mobil over hele fylket. Tabell: Bredbåndsdekning for husholdninger i 2013 (Kilde: Nexia dekningsundersøkelse 2013). Hastighet/Datakapasitet Mbit/s 2/0,25 4/0,5 12/0,8 25/1 50/10 100/10 50/50 100/100 Nord-Trøndelag 100 % 99 % 99%* 61 % 58 % 55 % 46 % 46% Norge totalt 100 % 100% 99%* 75 % 64 % 63 % 26 % 24% *12 Mbits nedlasting/0,8 mbits opplasting inkluderer satellitt bredbånd. 19

20 I Nord-Trøndelag er situasjonen slik at kommersielle markedsaktører i mange områder ikke bygger ut digital infrastruktur alene. Finansiering av infrastruktur som fiber og mobilsendere skjer derfor i stor grad som spleiselag mellom lokale initiativtakere, kommuner, fylkeskommune og utbyggere. NTFKs bidrag til slike spleiselag har i 2013 vært 9,3 millioner kr (RDA og RUP midler), fordelt på 8 prosjekter rundt om i fylket. NTFK har i 2013 vedtatt at det skal legges 46 km trekkrør for fiber langs nordtrønderske fylkesveier i forbindelse med forsterkning og asfaltering av disse veiene. Trekkrørene skal benyttes til framføring av fiberbredbånd. Manglende mobildekning blir fra flere kommuner trukket fram som en begrensende faktor for utvikling. Dekningsoversikten for mobil baserer seg på dekningskart fra de største nettoperatørene i Norge; Telenor, Netcom og Network Norway. I Nord- Trøndelag oppleves dekningskartene som misvisende, og mange mangler fortsatt mobildekning der de bor og ferdes. Fylkeskommunen er fra 2014 fratatt mye av de pengene som kan støtte spleiselag for utbygging av mobilsendere. Det må derfor på plass en statlig støtteordning for utbygging av mobildekning i de områdende hvor markedsaktørene ikke bygger ut alene. I 2014 vil 800 MHz båndet tas i bruk til mobilt bredbånd. Med denne frekvensen følger konsesjonsvilkår som sier at 98 % av Norges befolkning skal få tilgang til mobilt bredbånd (minimum 2 Mbit/s nedlastning) innen På sikt vil dette også kunne få betydning for bedre dekning på mobil taletrafikk. 4.6 Reiselivsutvikling Reiselivsstrategi for Trøndelag ligger til grunn for reiselivsutviklingsarbeidet i landsdelen. Strategien har som mål at Trøndelag skal ha en vekst større enn landsgjennomsnittet og framstå som et bærekraftig reisemål. Landsdelen oppnådde dette målet i 2010, 2011 og Ansvarlig for gjennomføring er Kontaktforum Reiseliv Trøndelag. Oppfølgingen skjer gjennom to-årige handlingsplaner. Gjeldende handlingsplan er for perioden Fylkeskommunen tar, sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune, finansielt ansvar for overordnet reiselivsprofileringen av Trøndelag. Trøndelag Reiseliv AS er operatør for dette markedsarbeidet. Fylkeskommunenes innsats i selskapet er knyttet til reiselivsrelatert vertskapsfunksjon, rådgivnings- og utviklingsarbeid, samt profilering av Trøndelag som reisemål. 20