Regional utviklingsavdeling Årsmelding 2012

Transkript

1 Regional utviklingsavdeling Årsmelding 2012 Et livskraftig Nord-Trøndelag med tilvekst, bærekraft og balanse.

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1. REGIONAL UTVIKLINGSAVDELING (RUA) ARBEIDSFORM SAMARBEID MED SØR-TRØNDELAG SAMARBEID MED SAMETINGET LANDSDELSUTVALGET FOR NORD-NORGE OG NORD-TRØNDELAG (LU) INTERREGSAMARBEID DRIFTS- OG FORVALTNINGSOPPGAVER SAMFERDSEL BILRUTETJENESTER BÅTRUTETJENESTER TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE LØYVEFORVALTNING FYLKESVEIER PLANBEHANDLING OG PLANFAGLIG VEILEDNINGSVIRKSOMHET ANDRE HØRINGSSAKER (LOVFORSLAG, LOVENDRINGER, MELDINGER, KONSESJONER ETC.) RAPPORTERINGSRUTINER GEOGRAFISK INFORMASJONSSYSTEM (GIS) I FYLKESKOMMUNEN UTVIKLINGSOPPGAVER I REGIONAL PLANLEGGING REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM INNOVASJONSUTFORDRINGER UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING BREDBÅND OG MOBILUTBYGGING REISELIVSUTVIKLING SATSING PÅ NATURRESSURSGRUNNLAGET NASJONALPARKER LANDBRUK, MAT OG BYGDENÆRINGER SKOG OG SKOGINDUSTRI MARIN SEKTOR MINERALRESSURSER PETROLEUMSVIRKSOMHETEN FRILUFTSLIV VILTFORVALTNING FORVALTNING AV FERSKVANNSFISK ARBEID MED KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGER VANNDIREKTIVET SAMISKE SPØRSMÅL LIKESTILLINGSARBEID ELDRERÅDET I NORD-TRØNDELAG RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE INNVANDRERRÅDET OPPFØLGING AV STEDSUTVIKLINGSSTRATEGIER UNGDOMSSATSINGA INTERNASJONALT ARBEID

4 1. Regional utviklingsavdeling (RUA) Arbeidsområde Fylkeskommunen har et hovedansvar for det regionale utviklingsarbeidet hvor et livskraftig Nord-Trøndelag med tilvekst, bærekraft og balanse er målet. Regional utvikling er en viktig oppgave for fylkestinget, både som arbeidsområde og som partnerskap med de øvrige utviklingsaktørene. Regional utviklingsavdeling har ansvar for store utviklingsoppgaver i fylket. Virksomheten tar initiativ til, og legger til rette for, næringsutvikling og samfunnsutvikling på et bredt felt. Dette innebærer drifts- og forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver bl.a. innenfor plan, miljø- og arealsaker, bosetting og sysselsetting, næringsutvikling, samferdsel og transporttjenester. Organisering Regional utviklingsavdeling (RUA) ledes av fylkesutviklingssjefen. Forvaltningsreformen som ble gjennomført fra 2010 innebar en rekke nye oppgaver til avdelingen innen bl.a. samferdsel, regionale forskningsfond, fiskeri og havbruk, samt miljø og landbruk. Som en følge av dette ble avdelingen omorgansiert i 2011, og inndelt i 3 funksjonsområder, plan og miljø, næring og samferdsel. Medarbeidere Avdelingen har en bred kompetanse og dekker mange ulike fagområder. Virksomheten hadde ved utgangen av faste ansatte (15 kvinner og 18 menn) og 4 prosjektmedarbeidere (2 kvinner og 2 menn) fordelt på 34,9 årsverk. Gjennomsnittsalder i avdelingen er 50 år (47 år for kvinner og 52 år for menn). Sykefraværet i avdelingen var 8,0 % i 2012, en oppgang fra 2011, som i hovedsak skyldes noen langtidssykemeldinger. Økonomi Regnskapet for sektor Regional utvikling viser netto driftsutgift i 2012 på kr 670,5 millioner kroner. Dette er et merforbruk på 2,9 millioner kroner i forhold til revidert budsjett. Brutto driftsutgifter var 910,4 millioner kroner. 2. Arbeidsform Gjennom å videreutvikle og formidle en helhetlig tilnærming til samfunnsutviklingen i fylket legger RUA til rette for å oppnå de overordna målsettingene om å ivareta innbyggernes livskvalitet og fylkets konkurransedyktighet. Rollen som utviklingsaktør krever fleksible arbeidsmåter, samt samhandling og partnerskap med miljøer også utenfor fylkeskommunen. Tverrfaglighet og helhetlig samfunnsplanlegging ved hjelp av organisasjonens kompetanse er fortsatt et viktig kjennetegn. Arbeidsmåten i avdelingen bærer preg av en slik helhetlig tenkemåte, ved at det etableres arbeidsgrupper på tvers i forhold til kompetanse og arbeidsområder. 4

5 En forsterket kopling mellom overordnede planer og virkemiddelbruk er en kontinuerlig utfordring. Mulighetene til å understøtte initiativ og samordningstiltak med virkemidler er av stor betydning for fylkeskommunen i dette arbeidet. Felles innsats for regional utvikling søkes oppnådd gjennom å utvikle et forpliktende samarbeid i regionale partnerskap mellom fylkeskommunen, statlige aktører, kommuner, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og private, frivillige organisasjoner. Partnerskap forstås som et forpliktende samarbeid med dialog, felles ressursinnsats og ansvarsfordeling. Innenfor enkelte områder brukes partnerskapsavtaler i gjennomføringen av strategiene. 2.1 Samarbeid med Sør-Trøndelag I tillegg til arbeidet med felles planstrategi konkretiseres samarbeidet med Sør- Trøndelag gjennom samhandlingsprogrammet og en rekke samarbeidsområder og prosjekter. Tabellen viser en oversikt over viktige samarbeidsområder og prosjekter i 2012: Felles regional planstrategi Trøndelagsrådet Trøndelagsmøtet Technoport Felles innspill til nasjonal transportplan Midtnordenkomiteen Trøndelag Reiseliv AS Kontaktforum Reiseliv Trøndelag Reiselivsstrategi for Trøndelag Trøndersk Reiselivskonferanse 2012 Trøndelagskysten som reiselivsfyrtårn Online booking for reiselivet i Trøndelag Reisemål Historiske Trøndelag Sykkelprosjekt Trøndelag FoU-strategi for Trøndelag Regionalt forskningsfond Midt Norge (inkl. Møre og Romsdal) VRI Trøndelag Internasjonal strategi/handlingsprogram Trøndelags Europakontor Interreg Norge-Sverige Interreg Nord, delprogram Sápmi Global future Marin Strategiplan Trøndelag oppfølging Nor Fishing Forvaltningsforum for saksbehandling innenfor marin sektor Fornymar - Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk Landbruksmelding Trøndelag inkl. handlingsplan Tenkeloft trøndersk landbruk Grønn forskning Midt Norge (sammen med Møre og Romsdal) Trøndersk matfestival Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Kompetanseløft trøndersk landbruk Skognæringa i Trøndelag Prosjekt kystskogbruket (ST og fylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark) Midtnorsk skog- og tresenter Regional transportplan Konseptvalgutredning (KVU) E6/jernbane Trondheim Steinkjer KVU logistikknutepunkt Trondheimsregionen North East Cargo Link NECL II Fosenvegene AS Ei tim te by n Samarbeidsforum samferdsel Midt-Norge Hurtigbåtsambandet Trondheim Vanvikan Sivil transportberedskap Elektronisk billettering Luftfartsforum Trondheim Lufthavn Værnes Jernbaneforum Midt-Norge Elbanen (elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen) Strategiplan for kulturnæringer Trøndelag Nasjonal satsing på pop/rock Pilegrimsleden Midt-Norsk filmfond og Midt-Norsk Filmsenter Midt-norsk kunstfestival Nettverk for gjenreisningsbyer Idrettspolitisk manifest Norskehavsrådet Norskehavsregionen Norskehavskonferansen Offshore Northern Seas Offshore Europe Leverandørstudier til petroleumsbransjen Deep Sea Society Leverandørklynge Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen ROS Trøndelag (risiko- og sårbarhetsanalyser 5

6 Trøndelagsrådet Trøndelagsrådet er et samarbeidsorgan med et helhetlig fokus, i tillegg til andre organer som er opprettet for spesielle funksjoner. Trøndelagsrådet er styringsgruppe for felles regional planstrategi og samhandlingsprogrammene. Arbeidsutvalget under Trøndelagsrådet (etablert 2009), består av fylkesordfører i Sør-Trøndelag, fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag og ordførerne i Trondheim og Steinkjer. Hovedoppgaven er oppfølging av de konkrete tiltakene i Samhandlingsprogrammet, samt politisk oppfølging av andre viktige saker for Trøndelag. 2.2 Samarbeid med Sametinget Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område ( ) følges opp gjennom løpende kontakt med Sametinget. I tillegg er det undertegnet en egen samarbeidsavtale mellom Sametinget og Nord- Trøndelag fylkeskommune om bruken av tospråklighetsmidler Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) LU ble etablert som et politisk samarbeidsorgan mellom fylkeskommunene Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag i 1974 for å identifisere, samordne og løse oppgaver av felles interesse i nord. I tråd med politiske vedtak i alle fire fylkesting ble samarbeidet formelt nedlagt 30. juni I 2012 ble det jobbet med avvikling og oppgjør. Nordland fylkeskommune hadde ansvaret for dette arbeidet. 6 av 7 ansatte i LU ble implementert i Nordland fylkeskommune og 1 fikk jobb eksternt. 2.4 Interregsamarbeid I 2012 ble det tildelt kr 5,5 mill. i norske interregmidler til totalt 7 nye hovedprosjekt i Trøndelagsregionen. Det ble gitt avslag til 6 prosjekt. I tillegg ble det bevilget kr til tre forprosjekt. NTFK har bidratt med i medfinansiering gjennom RUP-midler til prosjekt innen næringsliv, kultur/næring og infrastruktur. Programmet avsluttes i 2013, men videreføres i Interreg V Interreg Sverige-Norge i Nordens Grønne Belte har som målsetting at Trøndelag og Jämtland/Västernorrland skal være gode steder å leve og bo i. Prosjektene sammenfaller godt med satsningsområdene i regionale planer. Det er stort fokus på FoU og kompetanseutvikling og utvikling av næringsliv. I Interreg Nord Sapmi, , er det i løpet av perioden bevilget Interregmidler til 6 prosjekt som involverer det sørsamiske miljøet. Ca halvparten av midlene avsatt til Sápmi benyttes til prosjekt innen det sørsamiske området. I 2012 ble det innvilget midler til ett sørsamisk prosjekt: Sydsamer landskap och historia med norsk prosjekteier Saemien Sijte. 6

7 Interreg inneholder en rekke EU-program som skal styrke sosial og økonomisk integrasjon i Europa. Det er en viktig forutsetning for Trøndelags deltakelse i Interreg at de enkelte samarbeidsprosjektene bygger opp under de vedtatte mål og strategier og gir en større effekt for Trøndelag enn om de hadde blitt gjennomført uten programmets partnere. Informasjon om program og prosjekter: I Sverige Norge-programmet deltar NTFK i beslutningssystem og overvåkningskomité og er en del av sekretariatet. I Interreg Nord er NTFK sekretariat for det sørsamiske i delområdet Sápmi. Sápmi er et lite delprogram i penger, men stort i geografi. I B- og C-programmene kan vi delta i prosjekter. Det er så langt godkjent et prosjekt med nordtrøndersk deltagelse innen Interreg IVB, nemlig North East Cargo Link (NECL II). 3. Drifts- og forvaltningsoppgaver. 3.1 Samferdsel NTFK har ansvaret for lokal og regional kollektivtrafikk (bil- og båtrutetjenester) samt utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveier. Disse tjenesteområdene legger beslag på store økonomiske ressurser. Kollektivtjenester kjøpes i alt vesentlig av lokale ruteselskaper mens tjenester knyttet til fylkesveiene utføres av Statens veivesen som fagmyndighet for fylkeskommunen Bilrutetjenester Bilruteproduksjonen består av skoleruter, bybusser samt lokalruter/personruter. Det kjøres i underkant av 7,66 mill. vognkilometer i året i Nord-Trøndelag. Av dette er over 7,06 mill. produksjon med offentlig kjøp. Skoleruteproduksjonen utgjør over 72 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp. Bestillingstransport utgjør en stadig økende del av kollektivtilbudet i fylket. Oversikt over lokale ruter Bilruteproduksjon i N-T i 1000 vognkilometer Skoleruter Bybusser Andre ruter (lokalruter, gjennomg. personruter m.m.) Grensekryssende (Nettbuss) Ruter uten offentlig kjøp ekspressbuss m.v Sum Herav produksjon med offentlig kjøp (driftstilskudd)

8 Kollektivtransport i distriktene (KID) Fylkesrådet har gjennom flere år ønsket å utvikle helhetlige kollektivløsninger hvor bestillingstransport benyttes for å bringe reisende inn til sentrale punkter i korrespondanse med tog, buss og hurtigbåt. Dette gjelder både tilbringertransport til holdeplass og tilpasning av serviceruter til også å korrespondere med kollektivtilbudet for øvrig. Som et ledd i å utvikle et mest mulig helhetlig kollektivtransporttilbud i Nord- Trøndelag arbeides det fortsatt med styrking av stamrutene, utvikling av behovsstyrte løsninger for tilbringer og servicetransport, samt fokus på samordning av andre offentlige betalte transporter. Nord-Trøndelag ble tildelt kr 4,5 mill kr i 2012 til prosjekt for videreutvikling og tilpasning av etablert bestillingstransport og bedre utnyttelse av offentlige transporter. Dette arbeidet ses i sammenheng med kollektivtilbudet for øvrig i hele fylket. Det er opprettet tilbud om bestillingstransport i 22 av 23 kommuner. Det er imidlertid stor forskjell i omfang og valg av løsninger i de ulike kommunene. For mer informasjon se For 2012 er det ca reisende som har benyttet bestillingstransporttilbudet i Nord-Trøndelag. Satsningen med styrking av timesavgangen mellom Steinkjer og Namsos har gitt en positiv passasjerutvikling på 28 % fra 2010 til 2011 og ytterligere 12,6% økning fra 2011 til Utviklingen av nye transportløsninger åpner for mer samordning av andre offentlige betalte transporter. Samordning mellom bestillingstransport og tilrettelagt transport for funksjonshemmede er et eksempel Båtrutetjenester Båt- og ferjeruteproduksjonen ble i alt vesentlig gjennomført som planlagt i Fylkeskommunen har ansvaret for følgende ferjesamband Levanger Hokstad (Tide Sjø AS) Ølhammeren Seierstad og Hofles Geisnes Lund (FosenNamsos Sjø AS) Skei Gutvik (Torghatten Trafikkselskap AS) Anbudskontrakt med FosenNamsos Sjø AS om drift av hurtigbåtsambandet Namsos Rørvik Leka inkludert Sør-Gjæslingan i sommersesongen og ferjesambandene Eidshaug Gjerdinga og Borgan Ramstadlandet hadde oppstart 1. januar I henhold til anbudskontrakt med FosenNamsos Sjø AS ble det satt inn ny hurtigbåt med ny teknologi i sambandet i M/S Foldafjord ble døpt i Rørvik 7. januar og satt i rute i februar Båten har kapasitet på 97 passasjerer. 8

9 Redusert servicefart og et drivstofforbruk som er under halvparten av den gamle hurtigbåten har gitt en betydelig miljøgevinst via en kraftig reduksjon i utslippene av klimagasser. Avtale med redusert servicefart medfører noe økning i reisetiden. Ny båt er meget godt tilrettelagt for funksjonshemmede passasjerer og med nye flytebrygger i tilknytning til de fleste kaiene, vil det gi en optimal og fremtidsrettet løsning for alle passasjene Transporttjenesten for funksjonshemmede Antall brukere av ordningen er redusert i løpet av 2012 som følge av samordning med bestillingstransport i flere kommuner personer er godkjent som brukere av transporttjenesten for funksjonshemmede (TT). Brukerne ble også i 2012 tildelt 20 turer pr halvår, mens brukere under 65 år (yngre funksjonshemmede) fikk tilbud om 40 turer. Rullestolbrukere som er avhengig av spesialbil og blinde/svaksynte fikk tilbud om 20 turer ekstra. Samferdselsdepartementet tildelte 2,6 mill. kroner for 2012 til Nord-Trøndelag fylkeskommune for å delta i nytt prosjekt - «Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov». Prosjektet ble iverksatt i kommunene Steinkjer, Verdal, Verran, Snåsa og Frosta. Dette er kommuner som har jobbet med samordning av bestillingstransport og TTtransport. Oppstart for dette prosjektet var 1. juli 2012, i sammenheng med halvårlig utsendelse av TT-kort til brukerne. Prøveprosjektet ble begrenset til å gjelde brukere som er blinde/svaksynte og rullestolbrukere avhengig av spesialbil. Disse brukerne fikk et tilbud om 5 turkort (20 turer x 5 kort) halvårlig. Dette prosjektet medførte ingen endring av retningslinjene for TT-ordningen Løyveforvaltning NTFK er løyvemyndighet iht. Lov om yrkestransport og tilhørende forskrifter. 15 selskap innehar i dag ruteløyve for motorvogn og 1 selskap innehar ruteløyve for fartøy. I tillegg kommer ca. 50 undertransportører som utfører rutetransport etter avtale med hhv. Indre Namdal Trafikk AS, Namdalsbussen AS og TrønderBilene AS. Antall løyver ved utgangen av 2012 var fordelt slik: godstransportløyver, 535 turvognløyver, 229 drosjeløyver fordelt på til sammen 127 drosjeløyvehavere Fylkesveier I forbindelse med forvaltningsreformen ble alle øvrige riksveier i Nord-Trøndelag overført fra staten til fylkeskommunen, og i juni 2011 ble felles Fylkesveiplan vedtatt i fylkestinget. Planvedtaket innebar ikke endret prioritering i forhold til de to opprinnelige plandokumentene for gamle og nye fylkesveier, men inneholdt en funksjonsklasseinndeling samt en koordinering og avklaring av ulik praksis innenfor de to fylkesveikategoriene. I fylkesveiplanen er det en investeringsramme på

10 mill.kr. i perioden fordelt på 404 mill. kr. på gamle fylkesveier og 730 mill. kr. på nye fylkesveier. Drift og vedlikehold Året startet med et merforbruk fra 2011 på 6,84 mill. kr. Budsjettet ble senere justert opp med 4,5 mill. kr. (FT 39/12) slik at disponible midler ble 267,676 mill. kr. totalt. Overført Bevilgning Justering Til disp. Regnskap Avvik Totalt Etterjulsvinteren 2012 var preget av skiftende vær med forholdsvis stort behov for både brøyting og strøing. I mars fikk vi mildvær og flom. Dette førte til mange stengte veier og store flomskader. For eksempel ble Forradalen i Stjørdal isolert i flere dager da både fylkesveien og kommuneveien til bygda var stengt. Utbedring av skader etter flom og ras er ofte tidkrevende på grunn av behovet for geotekniske undersøkelser. Ikke alle skadene er ferdig utbedret enda ved årsskiftet. Teleløsningen gikk rimelig greit uten behov for nedskriving av aksellast. Sommeren var fuktig uten at dette førte til vesentlig problemer for veiene. Året ble avsluttet med en stabil og kald førjulsvinter. Fra 1. september er det 5 driftskontrakter i Nord-Trøndelag. Mosvikkontrakten er fra da av fordelt til Namsoskontrakten (Verran kommune) og Steinkjerkontrakten (Leksvik og gamle Mosvik kommuner). Det er nå følgende kontrakter med entreprenør: - Indre Namdal, Veidekke Industri AS - Ytre Namdal, Mesta AS - Namsos, Mesta AS - Steinkjer, Veidekke Industri AS - Stjørdal, Mesta AS Andre arbeider som er satt bort i egne kontrakter er bl.a. bruvedlikehold, dekkelegging, veimerking, skilting, rekkverkssetting, skjøtsel av parkmessige anlegg og fjellsikring. På grunn av skadene som flommen i mars førte med seg, var det nødvendig å redusere på andre områder for å holde budsjettrammen. Budsjettet til asfalt- og grusdekker med til sammen 3,5 mill. kr. Ble redusert. Enkelte utbedringer etter flommen var av en slik karakter/art at de kunne finansieres over investeringsbudsjettet. Med dette menes at veien etter utbedring blir i bedre stand enn før skade oppstod, og med dette oppnås lengre levetid på veien. Disse ekstraordinære utbedringene ble anslått til 8,5 mill. kr. Belastningen over investeringsbudsjettet i år er ca. 5,7 mill. kr. Viser til «punktvis forsterkning» under Investering for detaljert beskrivelse. I tillegg er ras- og flomutgifter på ca. 5 mill. kr. belastet driftsbudsjettet. 10

11 Resultatet for året viser et mindreforbruk til drift og vedlikehold på til sammen 5,8 mill. kr. Dette skyldes hovedsakelig en «rimelig» førjulsvinter som ga mindre kostnader til drift og et mindreforbruk på bruvedlikehold. Det siste skyldes at Nord-Trøndelag måtte avse byggelederkapasitet til Sør-Trøndelag en periode. Høsten 2014 går driftskontraktene Ytre Namdal og Stjørdal ut og arbeidet med konkurransegrunnlag for nye kontrakter har startet. Utlysing av kontraktene er planlagt til primo november. Investering Totalt disponible midler for investering er mill. kr. Budsjettet er justert i juni (FT 39/12) og desember (omprioriteringer mellom bevilgningskoder). Regnskapet viser et forbruk på mill. kr., noe som er et mindreforbruk på mill. kr. Vesentlig endring i forhold til driftsrapport pr. september er at asfaltering av 7,5 km vei er utsatt og at alle utbedringer etter ras og flom ikke er sluttført kr Tiltak Overført Bevilgning Justering Til disp. Regnskap Avvik Q310 Strekningsvis omlegging Q Q320 Mindre utbedringer Q324 Forsterkning Q325 Bruer Q326 Punktvis forsterkning Q327Flaskehalser/Andre tiltak Q330 Gang- og sykkelveier Q Q340 Trafikksikkerhetstiltak Q350 Miljø- og servicetiltak Q360 Kollektivtiltak Q370 Planlegging Q410 Rassikring Totalt Marginalprosjekter innenfor «gamle fylkesveier»/10 t asfalt ble vedtatt i FT 12/02 og senere innarbeidet i budsjettjusteringer i FT 39/12. Høyere kostnad pr. løpemeter fører til merforbruk under denne posten i år. Kostnad pr. løpemeter er anslått til kr 1600,- til kr 1 800,- for de nye prosjektene. Trekkrør inngår i løpemeterprisen med kr 100,-. Prosjektene er vedtatt fullfinansiert i Snøfallet i oktober førte imidlertid til at ikke alle forsterkningsprosjektene fikk asfaltert som planlagt. Fv. 120, fv. 64 samt deler av fv. 23 vil bli asfaltert til neste år. Totalt ble asfaltering av 7,5 km vei ble utsatt til Ekstraordinære strakstiltak i forbindelse med ras og flom i 2012 er belastet investeringsbudsjettet på strakstiltak/punktvis forsterkning. På bakgrunn av driftsrapport pr. 30. september ble det vedtatt budsjettendringer for å finansiere deler av dette. Fullfinansiering er vedtatt i 2013-budsjettet. Kostnaden ble anslått til ca. 8,5 mill. kr. Belastningen i 2012 ble noe mindre da alle utbedringene ikke er ferdige. De ekstraordinære tiltakene er nærmere beskrevet under «punktvis forsterkning». 11

12 Etter at bompengeprosjektet fv. 17 Steinkjer-Namsos «strandet» 16. mai 2012, ble det etter omfattende møter mellom fylkeskommunen og de aktuelle kommunene tatt opp igjen. Fylkestinget støttet det framlagte forslaget, som alle de berørte kommunene sto bak. Vedtaket innebærer en utbedring av fv. 17 og fv. 720 for 1,615 milliarder kr. Prosjektet finansieres med 60 % bompenger og 40 % fylkeskommunale midler. Dette vedtaket innebar at planleggingsarbeidene ble «restartet» i desember, og planlegging og prosjektering går nå for fullt. Prosjektene er kommentert pr. bevilgningskode/type tiltak. Strekningsvis omlegging Regnskapet viser et mindreforbruk på ca. 7,3 mill. kr. Hovedårsaken til dette er forventet besparelse på fv. 766 Åsnes bru i Namdalseid kommune og mindreforbruk på fv. 753 omlegging Viken i Frosta kommune Prosjekt som er utført i 2012: Fv. 766 Åsnesbrua, Namdalseid kommune: Regnskapet viser et mindreforbruk på ca. 5 mill. kr. Nybrua var på plass i september. Brua med tilstøtende vei ble ferdigstilt i november. Mindre restarbeider, blant annet asfalt på brua, vil bli utført i Sluttkostnad forventes å bli ca. 46 mill. kr. noe som er billigere enn opprinnelig kostnadsoverslag (50,5 mill. kr). Prosjektet fullfinansieres i Fosenveiene, Fv. 716 Vanvikan-Keiserås, Leksvik kommune: Vanvikbakken, det hittil største enkeltprosjektet i Fosenveiene, ble åpnet for trafikk i november. Regnskapet viser et merforbruk på ca. 0,9 mill. kr. i forhold til disponible midler. Fullfinansiering av Nord-Trøndelag fylkeskommunes andel i Fosenveiene ligger inne i 2013-budsjettet. Fv. 777 Seierstad ferjekai, Fosnes kommune: Prosjektet er ferdig, det er restarbeider som er utført i Regnskapet viser et merforbruk/kostnadsøkning 12

13 på ca. 1,4 mill. kr. på grunn av økt grunnervervskostnad/skjønn. Prosjektet blir fullfinansiert i Fv. 769 Vemundvik-Sørenget, Namsos kommune: Prosjektet ble åpnet i september Regnskapet viser i år et merforbruk på ca. 1,0 mill. kr. Prosjektet antas å få en kostnadsøkning på ca. 2 mill. kr. på grunn av økte kostnader til omlegging av kommunal vannledning, økte kostnader til geoteknisk saksbehandling, økt bruk av lette masser, dyrere grunnerverv, kompensasjon til entreprenør på grunn av lengre byggetid. Noe restarbeid og grunnerverv er utført i Namdalsprosjektet: Prosjektet er ferdig, men det er fortsatt noe usikkerhet om sluttoppgjøret. Fv. 753 Omlegging Viken, Frosta kommune: Anbudsrunde er gjennomført, og kontrakt forventes inngått i februar Bygging forventes å starte våren Regnskapet viser et mindreforbruk på ca. 4,0 mill. kr. i Forsterkning 10 t asfalt Regnskapet viser et forbruk på ca. 189,5 mill. kr. noe som er et merforbruk på ca. 15,7 mill. kr. Dette er på grunn av høyere meterpris på forsterkningsprosjekt med asfalt. Prosjektene er foreslått fullfinansiert i Ut fra antatt mindreforbruk på andre poster var det lagt opp til en forsering av «asfaltprogrammet» i 2012 (FT1202). Totalt var det planlagt utført 20 strekninger med asfalt, men på grunn av snøfallet i oktober ble det ikke lagt asfalt på fv. 64 og fv. 120 samt 2 km av fv. 23. De 18 strekningene/prosjektene som er utført i 2012 har gitt 108,5 km forsterket og nyasfaltert vei. I tillegg er det utført restarbeid på prosjekt som ble asfaltert i Videre er det utført vedlikeholdstiltak/ forsterkning for 4,9 mill. kr. Strekning Kommune Veilengde (km) Fast dekke (km) Asfalt 2012: Fv 40 Tiller x E6 Tiller Stjørdal 6,7 4,9 Fv 22 Elvran-Ytteråsen Stjørdal 6,6 6,6 Fv 36 Halsøen x E14-Gederås x fv752 Stjørdal 12,6 9,2 Fv 42 Borås-Almovatnet Stjørdal 2,0 2,0 Fv 536 Våg x fv768 Lundring Nærøy 7,7 7,7 7 Fv 542 Sandneskorsen-Sandnesenget Nærøy 5,0 5,0 Fv 546 Rød-Sør-Eitran Nærøy 5,1 5,1 Fv 202 Malm x fv720-boligfeltet Verran 1,0 1,0 Fv 191 Kjerringvik x fv 755 -Hovd Mosvik/Inderøy 20,2 16,0 Fv 120 Markabygda x fv 754-Mølnå Levanger 4,6 0,0** Fv 131 Rindsem Skogset Verdal/Levanger 5,9 3,9 Fv 129 Heir Munkerøstad Levanger 5,3 2,9 Fv 62 Kvammme Ulvik x fv763 Frostad 4,1 3,6 Fv 64 Nåvik Rismark* Frostad 1,8 0,0** Fv 65 Viken Vinge* Frostad 1,2 1,2 Fv 23 Store Lånke Draveng* Stjørdal 6,9 3,7** Fv 231 Utøy Kjerknesvågen m/arm* Inderøy 14,0 14,0 13

14 Fv 341 Skjelbreid Aagård* Lierne 3,6 3,6 Fv 562 Skei Husby* Leka 29,6 12,1 Fv 508 Horseng - Berg Vikna 8,2 6,0 Totalt 152,1 108,5 *) prosjekter fra marginalliste **) asfalt utsatt til neste år (Fv 23, 2 km utsatt). Fv. 17-prosjektet: Regnskapet viser et forbruk som tilsvarer disponible midler, 14,6 mill. kr. Det er planlegging som er utført i Bruer Regnskapet viser et mindreforbruk på ca. 6,9 mill. kr. på grunn av lavere kostnad på fv. 401 Sandmobrua og fv. 530 Ånesbrua. I tillegg er Fv. 125 Halsanbrua foreløpig regnskapsført på Forsterkning 10 t asfalt. Dette på grunn av samlekontrakt, noe som vil bli ompostert til riktig bevilgning i Mindre restarbeider på Ånesbrua og Halsanbrua blir utført i Alle bruprosjekt i vedtatt fylkesveiplan er nå utført. Følgende prosjekt er utført i år: Fv. 125 Halsanbrua Levanger kommune Fv. 530 Ånesbrua Nærøy kommune Fv. 401 Sandmobrua Overhalla kommune Punktvis forsterkning I forbindelse med budsjettjustering i desember ble denne posten styrket, totalt disponible midler er 5,7 mill. kr. Det er tidligere rapportert om en prognose/kostnad for utbedringer etter ras og flom på 8,5 mill. kr., men da alle utbedringer ikke ble ferdige ble forbruket for året noe lavere enn antatt. De største skadene har medført betydelig behov for geotekniske undersøkelser og avklaringer. Dette har gjort at det har trukket ut i tid å få reparert noen av skadene. Regnskapet viser et lite mindreforbruk, ca. 0,3 mill. kr. Utbedringer etter ras og flom 2012: Fv. 42 Fossan bru Stjørdal kommune: utført, men noe restarbeid i 2013, blant annet asfalt. Fv. 120 Grønningselva i Markabygd Levanger kommune: noe utbedring ved innløp utført, behov for planlegging før videre arbeid. Fv. 120 Rennelva Levanger kommune: delvis utført, gjenstår noe arbeid i Fv. 401 Ved «Gunhildberget» - Grong kommune: utført. Fv. 28 vei til Forradalen, utgraving Stjørdal kommune: utført. Fv. 769 mellom Bråten og Hals Namsos kommune: utført. Fv. 164 mellom Jermstad og Fåra Verdal kommune: Utbedring vil ikke bli utført. I samråd med geotekniker avventes situasjonen her. Fv. 203 Almlia Verran kommune: utført, men faktura ikke belastet. Flaskehalser/Andre tiltak Totalt er ca. 0,4 mill. kr. forbrukt. Dette er et mindreforbruk på ca. 1 mill. kr. Midlene til fv 491 flomsikring Nerseteren i Flatanger kommune står fremdeles ubrukt. På grunn av manglende arbeidstillatelse er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til oppstart av prosjektet. 14

15 Kostnadsbesparelse, ca. 0,5 mill kr., på fv. 89 Sellikammen i Leksvik på grunn av mindre behov for fjellsikring. Følgende prosjekt er utført: Fv. 89 Sellikammen, restarbeider Leksvik kommune Gang- og sykkelveier Totalt er det forbrukt 11,6 mill. kr. til g/s-veier. Dette gir et mindreforbruk på ca. 3,8 mill. kr. noe som samsvarer med tidligere rapporterte prognose. Mindreforbruket skyldes utsatt oppstart av fv 119 Lysaker-Korsbakken i Levanger kommune. Klage på reguleringsplan er ikke ferdigbehandlet i Levanger kommune og anleggsstart forventes først våren Prosjektets disponible midler er derfor ubrukt i Prosjekt som er utført i 2012: Fv. 762 Mælakorsen-Røysing Steinkjer kommune: Kostnad 7,1 mill. kr. Anlegget startet opp i august og ble åpnet i november. Noe restarbeider, blant annet grøntarbeider, utføres i Kostnadsøkning 0,5 mill. kr. på grunn av tillegg/uforutsette utgifter. Forbruket i 2012 tilsvarer disponible midler. Fv. 166/167 Holte-Minsås-Lein Verdal kommune: Kostnad 30 mill. kr. Kontrakt ble inngått for strekningen Holte-Minsås (del 1). Byggestart høsten 2012 med fullføring sommeren Forbruket i 2012 tilsvarer disponible midler. Minsås-Lein (del 2) forventes å starte neste år, men prosjektet forutsetter fullfinansiering i neste fylkesveiplanperiode. Fv. 17 Foldereid sentrum Nærøy kommune: Tilbakebetaling av forskudd til Nærøy kommune. Gang- og sykkelveier Kommune Ant. km Byggeår Fv 17 Foldereid sentrum (tilskudd) Nærøy 2010 Fv 762 Mælakorsen-Røysing Steinkjer 0, Fv 166/167 Holte-Minsås-Lein * Verdal 2, Fv 119 Lysaker-Korsbakken Levanger 2,24 Utsatt 2013 Fv 502 fra x fv770 til idrettsplassen (Rørvik) Vikna 0,53 Utsatt 2013/2014 Fv 766 Fløanskogen-Lauvsnes Flatanger 0,26 Utsatt ,62 *) To delstrekninger: Holte-Minsås oppstart høsten 2012, Minsås-Lein oppstart 2013 Trafikksikkerhet Disponible midler er 19,9 mill. kr., og av disse er ca. 19,1 mill. kr. forbrukt i Trafikksikkerhetstiltak er utført i henhold til fylkesveiplanen. Prosjektet fv. 74 Sandøladalen i Grong kommune er utført. Noen restarbeider utføres i Miljø- og servicetiltak Regnskapet viser et mindreforbruk på ca. 0,3 mill. kr. på grunn av at biologisk mangfold-tiltak er utsatt. Noen restarbeider vil bli utført i 2013 på fv. 17 Vellamelen miljøgate. 15

16 Prosjekt som er utført: Tiltak støyskjerming Fv. 17 Vellamelen miljøgate Steinkjer kommune Kollektivtiltak Regnskapet viser et mindreforbruk på ca. 1,5 mill. kr. på grunn av at utførelse av knutepunkt er utsatt til Planlegging Regnskapet viser et forbruk på 14,1 mill. kr., noe som er et merforbruk på ca. 0,6 mill. kr. Dette er på grunn av større behov for geotekniske undersøkelser under planleggingsarbeidet. Rassikring Av disponible midler 2,7 mill. kr. er ca. 2,4 mill. kr forbrukt. Noe restarbeider blir utført i Prosjekt som er utført: Fv 766 Buliberget, Flatanger kommune Div. fv. 3.2 Planbehandling og planfaglig veiledningsvirksomhet Veileder og høringspart Fylkeskommunen har et veiledningsansvar overfor kommunene for planfaglig veiledning og behandling av planer. I 2012 har virksomheten gitt uttalelse til et stort antall dispensasjonssøknader, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, kommune/- kommunedelplaner og planstrategier. Saker av prinsipiell betydning er lagt fram for fylkesrådet. Fylkeskommunen har et veiledningsansvar for ordningen med barns representanter i plansaker i kommunene i Nord-Trøndelag. I samarbeid med fylkesmannen er det i høst arrangert en faglig samling for barnerepresentantene i kommunene. RUA, i samarbeid med andre regionale etater, arrangerte også i 2012 en plandag for kommunene. Innholdsmessig legges det vekt på faglig videreutvikling og samhandling med kommunene. Virksomheten er sekretariat for Regionalt planforum og Regionalt plannettverk. Regionalt planforum består av administrativ ledelse fra fylkesmann, KS og fylkeskommunen. I samarbeid mellom fylkeskommunen, KS og Fylkesmannen er det arrangert kurset «Bedre reguleringsplaner» på to steder i fylket. Regionalt plannettverk består av regional utviklingsavdeling, kulturavdelinga, fylkesmannens kommunal-, landbruks- og miljøvernavdeling, Sametinget, reindriftsforvaltningen, vegkontoret, Statens kartverk, Jernbaneverket og 16

17 fiskeridirektøren. Det avholdes regelmessige møter hvor det tas opp plantema av felles interesse. 3.3 Andre høringssaker (lovforslag, lovendringer, meldinger, konsesjoner etc.) Virksomheten har i 2012 gitt uttalelser til konsekvensutredninger, konsesjonssaker og andre offentlige høringer fra departementer, direktorater og Sametinget. 3.4 Rapporteringsrutiner Virksomheten har bidratt til en rekke interne og eksterne rapporteringsrutiner som er grunnlag for kvalitetssikring, eller statistikk. Her kan som eksempler nevnes: virksomhetens årsmelding, rapportering angående Regionalt utviklingsprogram, oppdatering KOSTRA, samt vedlikehold av plandata. 3.5 Geografisk informasjonssystem (GIS) i fylkeskommunen RUA bistår med utarbeidelse av temakart til bruk i planer og rapporter, samt nyetablering av digitale karttema både internt og eksternt. RUA bistår også kommuner med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og temakart. NTFK er med på å organisere samarbeidet av geodataaktiviteten i fylket gjennom deltakelse i Norge digitalt og Geodatautvalget i Nord-Trøndelag. Norge Digitalt NTFK er part i Norge Digitalt. Dette innebærer at alle avdelinger i fylkeskommunen har tilgang til et bredt spekter av geografiske data og tjenester. Partene i Norge Digitalt skal tilgjengeliggjøre og publisere relevant datainnhold over internett. I Nord-Trøndelag er samarbeidet organisert i et overordnet geodatautvalg. Pilotprosjekt Digitalt planregister I 2012 har det vært arbeidet for å etablere planregister i et utvalg kommuner i fylket. RUA er blant deltagerne i styringsgruppen. Prosjektet skal bidra med kompetanse til kommunene og deres samarbeidspartnere. Målet for prosjektet er å gjøre innholdet tilgjengelig for interesserte på internett. Planinformasjon er av de mest etterspurte datasettene i Norge digitalt, både i lokal- regional- og nasjonal forvaltning. Kulturminnevern Virksomheten samarbeider med kulturminnevernet/arkeologene for å få lagt inn alle stedfesta data om fornminner og freda hus inn i en nasjonal kulturminnebase fra Riksantikvaren (Askeladden) som fylkeskommunen er innholdsansvarlig for. Kart på nett- Geografi i Nord-Trøndelag I samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er det etablert en felles kartinnsynsløsning på internett. Geografi i Nord-Trøndelag (GINT) har som mål å bli portalen som samler alle geodata som er tilgjengelig for Nord-Trøndelag. Innsynsløsningen skal utvikles til en samordnet kart- og fagdatatjeneste internt i samarbeidsvirksomhetene og til bruk for kommunal forvaltning og offentligheten 17

18 forøvrig. Samarbeidet bidrar til økt kvalitet, effektivitet og brukervennlighet. Videre gir samarbeidet etatene nytteverdi i form av bedre tilgang til oppdaterte digitale kart, bedre formidlingstjenester og økt kompetanse. 4. Utviklingsoppgaver i Regional planlegging Regional planstrategi Arbeidet med ny felles planstrategi for begge trøndelagsfylkene startet i 2010, som en rullering av eksisterende planstrategi. I tillegg ble det utarbeidet fylkesvise planstrategier. Fylkestinget vedtok 14.juni 2012 Regional planstrategi for Trøndelag og Nord- Trøndelag, et dokument med to hoveddeler: Del 1 er en felles regional planstrategi for Trøndelag er følgende områder prioritert: Klima som utfordring og mulighet Energi produksjon og anvendelse Forskning og utvikling som verdiskaping i samfunns- og næringsliv Nruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og bosetting Del 2 som er den fylkesvise strategien har følgende fokusområder: Barn og unges oppvekstvilkår Folkehelse Næringsliv Fornybar energi Sørsamisk næringsliv og kultur Arealbruk Etter vedtak i juni 2012 ble strategien oversendt Miljøverndepartementet for godkjenning gjennom kongelig resolusjon. Fylkesdelplan for Indre Namdal Fylkesdelplan for Indre Namdal ble fulgt opp kontinuerlig i samarbeid med Indre Namdal regionråd. Det ble besluttet at det ikke lages en fylkesdelplan for Indre Namdal for kommende planperiode. Fylkesdelplanen skal avløses av Regionale strategier for Indre Namdal Det ble gitt innspill til dette i Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag Regional planstrategi for Nord-Trøndelag fastsetter at det skal utarbeides en Regional plan for arealbruk med vedtak i

19 I 2012 ble det utarbeidet et planutkast i samarbeid med kommuner og regionale etater. Det inneholdt følgende temaområder: By- og stedsutvikling Differensiert forvaltning av strandsonen Arealplanlegging i sjø Ivaretakelse av ulike naturtyper og kulturmiljø Reindrift og arealforvaltning Kvikkleireproblematikk Vindkraft og småkraft Planutkastet ble vedtatt sendt på høring i juni 2012 (fylkestingssak12/35), med frist I høringsperioden ble gjennomført en aktiv høringsprosess med dialog i ulike regionråd/kommunesammenslutninger, eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede. Planen er i tillegg drøftet som tema i flere ulike seminarer. Det tas sikte på vedtak i fylkestinget vår Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag (RUP) utarbeides årlig og er et verktøy for en helhetlig utviklingspolitikk for Nord-Trøndelag. Gjennom RUP disponerer fylkeskommunen hvert år betydelige virkemidler til regionale utviklingsoppgaver. Programmet hadde i 2012 fire innsatsområder: Verdiskaping og kompetanse Verdiskaping gjennom bruk av naturressursene Kommunikasjoner/infrastruktur Livskvalitet Programmet kan lastes ned fra Programmet utarbeides i et partnerskap med kommunene og RUP-partnerskapet, som består av NHO, LO, KS, NAV, Norges Forskningsråd, Trøndelag Forskning og Utvikling, HiNT, SIVA, Fiskeridirektoratet, Nord-Trøndelag Barne- og ungdomsråd, InnovasjonNorge, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunen har ledelse og sekretariat. Programmet ble utarbeidet med grunnlag i Felles fylkesplan for Trøndelag, Regional planstrategi, fylkesrådets politiske plattform, møterunde med alle kommuner/regionråd og innspill fra RUP-partnerskapet. Samla virkemiddelbruk gjennom programmet i 2012 var på ca 166 mill. kroner, inkludert en egen bevilgning fra Kommunal- og Regionaldepartementet til 19

20 breibandsatsing. En betydelig del av disse midlene er disponert gjennom andre aktører/program: Kommunene, gjennom regionale/kommunale fond kr Kommunene, gjennom omstillingsprogram kr Innovasjon Norge kr Interreg kr Disse aktørene er underlagt de samme føringene i RUP. Det rapporteres årlig til fylkestinget om bruken av de regionale utviklingsmidlene. En omfattende satsing som ble avsluttet i 2012, var kystutviklingsmidlene. Fylkeskommunen fikk i 2010 tildelt kr. 21 mill. fra Fiskeri- og kystdepartementet i forbindelse med tildelingen av laksekonsesjoner. Fylkestinget valgte å bruke midlene til utviklingstiltak i kystkommunene Leka, Vikna, Nærøy, Fosnes, Namsos og Flatanger, og midlene ble avsatt i RUP i 2010, 2011 og Forvaltningen av kystutviklingsmidlene ble sluttført i 2012 og rapporten viste at midlene utløste en omfattende utviklingsinnsats på Namdalskysten i størrelsesorden totalt 74 mill. I tillegg til fylkeskommunens kystutviklingsmidler på 21 mill. utgjorde kommunenes bidrag 9 mill, og 44 mill. var bidrag fra andre virkemidler, både offentlige og private. Av fylkeskommunens andel gikk 8,3 mill. til marin sektor, 5,2 mill. til utbygging av mobilnett/bredbånd, 5,1 mill. til kultur- og opplevelsesnæringssatsinger, 1,8 mill. til reiseliv og til stedsutviklingstiltak. 4.3 Innovasjonsutfordringer RUA har jobbet aktivt med tilrettelegging for innovasjon. Innovasjon er en gjennomgripende prioritering i alt arbeid innenfor næringsutviklingsarbeidet. Det er fortsatt fokus på å utnytte det tunge teknologimiljøet i regionen, samt å bedre samhandlingen mellom næringsliv og FoU-miljøet. I prosjektet VRI Trøndelag jobbes det særskilt med mobilisering til økt bruk av FoU i næringslivet. Her er det valgt å fokusere på innsatsområdene verdikjede mat, fornybar energi og miljøteknologi, samt opplevelsesnæringer. Dette arbeidet har dermed koblinger til mange andre utviklingsoppgaver i fylket. I forbindelse med Regionalt Forskningsfond Midt-Norge (RFF Midt) er det også jobbet med mobilisering til økt bruk av FoU i offentlig sektor. Dessuten er det riktig å nevne det samarbeidet vi har med de ulike innovasjonsselskapene som tilføres betydelige midler for å gjennomføre oppgaver av regional karakter rundt omkring i fylket. I tillegg er det sammen med Innovasjon Norge også et spesielt fokus på de tre bedriftsklyngene som er finansiert gjennom det nasjonale Arenaprogrammet. Satsingen på innovasjon er gitt spesiell prioritet gjennom arbeidet innenfor Innovasjons Team Trøndelag (ITT). Sentrale oppgaver i dette teamet er blant annet å utvikle og vedlikeholde et aktivt regionalt innovasjonssystem VRI Trøndelag (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) er nå halvveis i programmets 10-årsperiode. VRI Trøndelag er et samarbeidsprosjekt med Sør- 20