ONSDAG 7. JULI Gi meg en stor whisky, for guds skyld. For et helvetes møkkaland.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ONSDAG 7. JULI 2004. Gi meg en stor whisky, for guds skyld. For et helvetes møkkaland."

Transkript

1 Gi meg en stor whisky, for guds skyld. For et helvetes møkkaland. Reginald Maudling, britisk minister for Nord-Irland, på flyet hjem til London etter sitt første besøk i Belfast, 1. juli ONSDAG 7. JULI 2004 Å flytte er lett. Alle gjør det. Men faktisk å forlate noe er vanskelig. Tidlig om morgenen sist onsdag la en ferje langsomt fra kai i en dokk i utkanten av Belfast. På ferja sto en mann. Han het Geordie og var i ferd med å tape. Han hadde puttet elleve pundmynter på en Texas Hold Em uten suksess med unntak av et par i konger som flyktig kom ham til unnsetning og hadde nå forflyttet seg en halvmeter til venstre, til spilleautomaten. De tre hjulene roterte og endte på klikk en bjelle, klikk BAR, klikk en melon. Faen heller. Geordie klamret seg til kanten på spilleautomaten som om den var en prekestol. Han ble stående og stirre på disse symbolene som aldri bar bud om annet enn tap. Så snufset han høylytt, tok tjuepakningen med Regal som han hadde lagt oppå den klissete automaten, og sjaget sin vei. Atten pund fattigere, og de var ikke engang ute av havna. Båten, Ulster Enterprise, var søkklastet med familier som hadde tenkt å ta seg en tur over Irskesjøen denne langhelgen i juli. Geordie kjøpte seg en Harp av en gretten bartender og slengte seg ned i en hesteskoformet sofa i «Poetbaren». Så rettet han seg brått opp og fant fram en kortstokk fra den 9

2 svarte ryggsekken på gulvet. Han tok til å legge kabal. En liten mann i en Glasgow Rangers treningsjakke stanset ved bordet hans. Båten eller kanskje det var ølet fikk ham til å svaie. Han var en bredskuldret muskelbunt og sto med pilsen og en pakke Mayfair-sigaretter i den ene hånda. Den andre holdt han innenfor treningsjakka. Det fikk den til å bule som en gravid kvinnemage. På hodet hadde han en lyseblå baseballcaps med påskriften McCrea s Animal Feed. Han så ut som om han snarere ville spytte på deg enn slå av en prat, men likevel kom det, med et nikk mot den andre fløyen av sofaen: «Ok? Ledig her?» Belfast, øst, tøff jævel. «Nei-nei-nei, bare ta den.» Mannen satte seg forsiktig ned, som om han satte stor pris på seg selv, og holdt Geordies blikk. «Tror du McLeish fortsatt er der til høsten?» fortsatte Geordie med et blikk på treningsjakka. «Ja, jøss, jeg tror da det, sjøl om han bryr seg mer om spillerne enn om taktikken.» «Ferie?» «Nja, forretninger.» «Ok. Jeg skal besøke noen venner. Skottland?» «Nei, jeg skal ned til London.» «Å. Jeg òg. Flyr du ikke?» «Har en varebil å frakte over.» Geordie holdt inne for å se om mannen tilbød ham skyss. Det gjorde han ikke. «Varmt nok, det får en si?» «Det går bra. Bedre enn om det pøsregna.» De dro den vanlige praten om steder og puber, og Geordie oppdaget at den fremmede var nevøen til en av kantinedamene på skolen. Det var det som fikk dem til å fortelle hverandre hva de het. Ian. Geordie. De neste to timene spilte de whist og tømte halvlitere i takt mens ferja bautet seg vei gjennom sjøen til Skottland. Like før de la til kai, gikk Geordie ut på dekk for å klarne hodet. Der ute ble han stående og skjelve og se 10

3 kjølvannet bli til skum som foldet seg ned igjen i sjøen. Han følte seg uvel. Han var tørr i munnen, hodepinen ymtet frampå om at denne formiddagsdrikkingen hans ikke var særlig smart. Han snudde seg så vidt, for å få vinden ut av øynene, og oppdaget at Ian sto ved siden av ham og smilte hemmelighetsfullt ut mot sjøen. Geordie nikket kort til ham og gikk på do. Da han kom tilbake, hadde Ian lagt ut alle kortene og var midt i en omgang med To like. Synet av ham der han satt konsentrert om kortene, foroverbøyd, akkurat slik han hadde sittet tidligere, gjorde med ett Geordie vennlig stemt. «Hvorfor legger du ikke kabal? Det er mye morsommere.» Ian snudde hjerter knekt. «Det er for lite krevende. Dette,» sa han og kakket mot baksiden av kortet, «oppøver hukommelsen.» Han stirret intenst på rekkene av kort, vendte en knekt til, kløver, og la så de to i bunken ved siden av. Geordie sa det først: «Hør her, jeg kommer til å være i London en stund ut i uka, og jeg har ikke så mange kjentfolk der nede. Hvis du gir meg nummeret ditt, så kanskje vi kunne møtes og ta et glass eller to?» «Gi meg nummeret ditt, du, så ringer jeg deg hvis jeg får tid.» «Ok. Kjempefint. Så går vi ut og tar oss en skikkelig rotbløyte.» * Danny Williams, som var advokat, sto og kikket inn i sitt pastellblå kjøleskap. En grå, nålestripete dressjakke hang forkommen over det smale ryggstøet på en kjøkkenstol. Han hadde tatt av seg slips og sko. Rommet var halvmørkt, og det eneste lyset kom fra dette overdimensjonerte kjøleskapet. Det var som om en UFO hadde åpnet døra inn til kjøkkenet. «Før meg til middagen,» sa Danny høyt og humørløst ut i den tomme leiligheten, der han sto fanget i den bleke opplyste strimen av lys. En tom majoneskrukke tronet for seg selv midt på den 11

4 øverste hylla, som en dommer ved sitt bord. Danny mislikte å studere innholdet i kjøleskapet når han var alene. Det vitnet om alle nederlagene hans. Han kunne ofte vandre sulten rundt i den store leiligheten, åpne kjøleskapet, men når han ikke så noe han hadde lyst på (eller som han kunne spise uten å risikere å bli syk), gå sin vei igjen. Danny var mager. Da lyset i kjøleskapet slo seg av med et klikk, bestemte Danny seg for toast og en lørdagsvisitt til Safeway. Det ringte på døra. Han gikk ut i gangen, hektet av sikkerhetslenken og åpnet sitt eget liv. På terskelen så han silhuetten av en liten skikkelse mot Londons kveldshimmel. Geordie Wilson. Han så utbrent ut, en liten askeflis av et mannfolk. Hetta på den mørkeblå treningsdressen lignet den øverste delen av en munkekutte, der den lå over det smale og fregnete ansiktet, og de hovne øynene virket overhendig blå og vandige i lyset fra gangen. Han hadde flerdagersskjegg. Han kunne ha vært Dødens læregutt. Faens Geordie Wilson. Tida sto stille mens Danny registrerte en heftig krangel mellom en mann og en kvinne et stykke borte i gata. Han kunne ikke se dem. De snakket russisk eller kanskje polsk. «Det er noen som har det,» sa skikkelsen på terskelen og skjøt albuen i været. Danny kjente hodet løfte seg. Han grøsset, og i samme øyeblikk gikk det opp for ham at Geordie, denne forkullede skapningen, ikke skulle til å trekke våpen og skyte ham. «Slapp av, da, lillegutt,» sa Geordie, strakte ut en hånd mot skulderen hans og gliste. «Det er meg. Geordie. Hvordan går det? Nå, hva sier du? Overrasket?» «Hei,» sa Danny med ett og blunket overdrevent sjokkert, «Geordie Wilson. Jeg visste det var deg. Hva faen gjør du her?» De skulle ta seg en tur på King s Head, men først kom Geordie inn og dumpet veska ned på det blanke tregulvet i gangen. De stiltret seg forbi hverandre som noviser på skøyteisen da Danny gikk inn på kjøkkenet for å hente dressjakka. Han tok den på seg, men kjente hvor upassende den var som å gå i 12

5 rustning i middagsbesøk og tok den av igjen. Han var kledd i grå dressbukser og hvit skjorte, som, selv om den var åpen i halsen, ennå var påsatt mansjettknapper, den seriøse mannens fremste attributt. Han dro en mørkeblå fleecejakke ned fra en knagg og bestemte seg for å ta den slitte dongerijakka over. Han så ut som en klassesamfunnets havmann: nålestriper nedentil, dongeri oventil. Geordie bøyde seg og hentet røykpakka og lighteren fra ryggsekken. Først da de var gått hjemmefra, spurte Geordie hvor puben lå. Det var et ubestridelig faktum at det var dit de var på vei. Noen venner tar du med ut på kafé og på kino, andre på konsert, andre igjen på fotballkamp eller shopping, men noen, de du vokste opp med, med andre ord de du lærte deg å drikke sammen med, tar du alltid med på pub. Geordie var nødt til å småløpe for å holde tritt med Danny, som på sin side gikk med blikket klistret til bakken; øynene hans hadde ennå et overraskelsens ferniss. Sementen, besatt med tyggis, var flekkete som ved starten av en regnskur. Det var for varmt til å gå i jakke, og han kunne kjenne svetten begynne å kile langs ryggraden. Ansiktet var innbitt av velvilje, magen anspent; og han var ikke sikker på om det som skjedde, faktisk skjedde. Faens Geordie Wilson. Han var tørst. King s Head var en guffen liten pub, men den lå i nærheten. En lubben skittenhvit katt rådde grunnen der i den grad at gjestene gjerne ble stående, gjerne skjelvende, gjerne høygravide, mens katta lå og strakte seg på et sete foran peisen, gjespet og drømte. Puben så ut som en teaterbar, med overdådig mønstrete gulvteppe, loslitt velur og tilklinte speil, samt signerte, gulnede og falmede fotografier av berømtheter det samme glemselens slør av røyk og sollys hadde lagt seg over dem som over stjernene de avbildet. Gerard var pubens overvektige og sjarmløse vert, han prydet seg med et plumpt bukkeskjegg i et plumpt forsøk på å gi form til en plump hake. For flere år siden, da Danny studerte juss og var på jakt etter en kveldsjobb, hadde han vært innom alle de lokale pubene og forhørt seg. Gerard hadde sporenstreks svart: Sorry, hakke nok å gjørra 13

6 sjæl engang. Danny overtalte sin daværende kjæreste, Tamara, til å gå inn og spørre. Tamara var en sped kvinne med en så forfinet nese at den fikk aksenten og holdningen hennes til å framstå som noe i nærheten av adelig, om enn av de lavere sjikt, og da hun stakk hodet inn gjennom døra, tilbød Gerard henne jobb på flekken. De klarte ikke å bli enige om hvorvidt Gerard var en mannsjåvinist, om han var anti-irsk eller simpelthen bare anti-danny. Men det var den nærmeste puben, og for storbyens giddeløse mannfolk er nærhet verd sine fire mål med slipte tregulv, kassable skinnsofaer og fire spenstige studiner i baren, hvilket var hva den nest nærmeste baren, Pravda, eller Molotov eller hva den nå het, hadde å by på. Geordie ruslet inn i den andre enden av lokalet mens Danny stilte seg ved baren. Geordie Wilson. Er det sært eller er det sært? Geordie så godt ut, faktisk, alt tatt i betraktning, tenkte Danny og så ham sitte og dunke lighteren mot bordet. Opprømt. De hadde ikke sett hverandre på lenge, ikke siden 15. august 1995, den sommeren da Danny var hjemme etter sitt første år på universitetet, selv om ingen av dem husket akkurat det. Danny hadde kjørt farens Volvo stasjonsvogn opp den bredeste gata i Irland, High Street i Ballyglass. Det er den gata som er Ballyglass. Noen hovedveier tar av fra den i rett vinkel, før de mister piffen og blir til smale bygdeveier, boligfelt og jorder. Geordie var i ferd med å gå over lyskrysset ved Union Street der Danny satt og ventet på rødt med kløtsjen som brems. Geordie gjorde honnør, og Danny, som satt tilbakelent i setet, løftet en finger fra rattet og nikket tilbake. Begge fortsatte videre, litt oppløftet, litt brydd. Gamle venner vet for mye. Mens Gerard sto og stirret mutt på to glass Guinness og ventet på at de skulle skumme fra seg, betraktet Danny Geordie som satt og trippet. Han hadde aldri kunnet sitte stille. Danny kom til å tenkte på at mattelæreren deres, O Neill, hadde sagt at Geordie ikke hadde bremser. Danny så det for seg, bokstavelig talt: Geordie som kjørte gjennom Ballyglass i en bil der bremsekablene var røket. Opp Fairhill og Oldtown holdt 14

7 han samme hastighet som resten av trafikken. Bilen hans så ut som alle andre, den akselererte som andre biler, og han satt og stemte tonedøvt i til sangene fra Townland Radio, akkurat som alle de andre bilistene. Men nedoverbakke, ned mot James Street, til Ballymore Road, klarte han ikke å sakke farten. Han kunne forsøke å advare deg, blinke med lysene og tute med hornet, men det endte likevel med at han kolliderte og sendte ting og folk veggimellom: andre bilister, vaklevorne syklister, folk som var ute og handlet, dustete bikkjer. Geordie Wilson, en drittsekk som mangler evnen til å stoppe, og han har kommet på besøk til meg. Danny gravde fram noen småpenger og telte dem opp mens han ventet på at Gerard skulle manøvrere den knallblå vommen sin rundt den åpne skuffen i kassaapparatet. Han utførte øvelsen med en viss smidighet, stanset foran kassaapparatet for å smelle det igjen med siden og brummet da han trykket to highballglass mot dosøren. Danny plasserte en slitt Adidas-sko på fotstøtten i messing, flyttet vekten over på den ene foten og klamret seg til bardisken for å holde balansen. Hva var de fotstøttene til? Fortøyning av kjæledyr? Han snudde seg og så bort på Geordie igjen der han satt ved bordet, han siktet og knipset så en fyrstikk ikke tent bort mot den feite hvite katta som satt et lite stykke unna og trassig slikket potene sine. Gerard satte de to glassene ned foran Danny på en allerede gjennomvåt barmatte med Carlsberg-logo på og tok ordknapp imot det eksakte beløpet (Det stemmer visst, ja.) Danny rakte ham. Han pælmet myntene ned i den åpne kassaskuffen og gikk for å gjenoppta tittingen på en eller annen sportsrelatert floke av farger og brøl bryting, kanskje på tv-en borte i hjørnet. Bordet deres var rundt, altfor lavt og fullt av runde merker, et Venn-diagram over fortidige drikkekuler. Fraværet av ryggstø tvang dem til å lene seg konspiratorisk forover. Det fikk dem til å se ut som to stormestere. Første trekk var Geordies. «Okei, okei. Beklager å trenge meg på på denne måten. Du ser litt sjokka ut.» 15

8 «Nei, gi faen, da mann. Godt å se deg. Hva har du holdt på med?» «Nei, nei, du først, sjef. Det siste jeg hørte var at du jobba med loven i hånd.» «Jepp. Jeg er kjøpt og betalt advokat. Jeg ble ferdig for nesten tre år siden. Jobber nede i City. Dritbra betaling, rævva arbeidstid. Men hva med deg? Hva driver du med?» «Nei, du kjenner jo meg. Litt av hvert. Alt og ingenting. Det ene med det andre. Mest det siste.» Dette hadde Danny glemt, hvordan Geordie snakket. Nå slo det ham at det kanskje var fordi han følte seg utilpass. Han minnet om en klient som satt og vred seg i stolen, som var kameratslig i tonen, men lot være å møte blikket ditt. Danny ventet. «Tja, offisielt sett er jeg en arbeidssøkende arbeider.» «Er det det som står på visittkortet ditt?» «Det er det som står på trygdeskjemaet. Jeg skulle gjerne jobba. Men det fins ikke passende arbeid. Stikkordet her er passende. Du ville ikke tro alt de har fått meg til å gå på. Jeg har vært lærling, trainee, jobbsøker og omskolert.» «Så det er staten som holder deg med mat?» «Med mat og» Geordie løftet glasset og nikket mot det, «øl.» Deretter lo han, litt vel høyt, litt vel hysterisk. «Sorry, jeg er litt skev. Jeg fyrte opp en bønne i den parken nede i gata før jeg dro opp til deg. Hva jeg har drivi med? Nei» Geordie blåste opp kinnene og brukte noen sekunder på å puste ut. Danny kjente varmen fra pusten og trakk seg ørlite grann tilbake. «Jeg dreiv og kjørte litt taxi for Tommy Vaughan. Frakta gamle kjerringer til og fra bingoen. Kjørte dem over for å drikke te og skravle hos venninnene sine eller til kjerka om søndagen.» Danny kom på hva det var han hadde villet spørre ham om mens han sto og ventet i baren. «Hvordan visste du hvor jeg bodde?» «Jeg bare ringte til mora di og nevnte at jeg skulle over, og så ga hun meg adressa. Fikk telefonnummeret også, men jeg fikk lyst til å stikke innom for å overraske deg.» 16

9 Og visst faen gjorde du det. Hadde du ringt, hadde jeg funnet på en bombesikker unnskyldning. Nå gikk det plutselig opp for Danny hvorfor mora hans hadde ringt ham på jobben samme morgen. Han hadde sittet i telefonmøte, da en e-post fra Jill, sekretæren, poppet opp på skjermen. Hun ba ham ringe sin mor. Han hadde glemt det, som vanlig, men dette var da en uforholdsmessig brutal straff. «Ja Du ser bra ut. Godt å se deg. Hvor lenge har du tenkt å være her? Hva skal du her, forresten? I London, mener jeg?» Ingenting i Geordies ansikt beveget seg nå, med unntak av munnen. «Vet ikke helt. Får se hvordan ting utvikler seg.» De drakk fort og lot ølet mykne dem opp. Hver gang de satte en ny runde på bordet, inntraff øyeblikket da de ventet på at ølet skulle hvile. Det er vanskelig å komme riktig i gang på Guinness. Det er ikke noe estetisk ved andre forfriskninger. Pils og sider bare skvalper i glasset, bruser for å lokke deg til å gripe det, løfte det og tømme det. Guinness er fullkomment i seg selv. Den første slurken er som å skjære i en bryllupskake. Først den veloverveide tappingen, så stormen i pintglasset, skumsprøyten mens bygg og galakser finner sin plass i apartheidsystemet. Og Guinnessen gjorde susen. Danny begynte å føle en slags varme overfor denne hardføre dvergen som satt overfor ham. Det var godt å se ham. Han brakte selvsagt med seg én ting til, Geordie: skyldfølelse. For øyeblikket kunne den kamufleres med øl, røyk og andre illusjonistiske virkemidler, og på puben fantes slike i overflod. Danny visste noe om Geordie. Den siste timen hadde han sittet og tygget på det. Nå var det på tide å spytte det ut. Han kremtet og satte i gang: «Jeg hørte du hadde problemer for en tid siden.» Problemet var en kule i hver av Geordies legger, bakfra. «Akk ja, du vet hvordan det er. Jeg hadde ikke egentlig noe på gang. Jeg var sammen med» Han ser opp, forventer en interjeksjon. Den kommer ikke. 17

10 «Søstera til Budgie Johnson. Bare for å få litt action, ikke noe seriøst. Men han takla det ikke. Har du sett henne? Litt av et støkke.» «Hvem av dem var det?» «Janice. Hun med det gæerne øyet og de digre, deilige puppene.» De flirte. Det var neppe særlig ofte at Danny pratet om sånt, det var Geordie sikker på. Og Danny visste at Geordie visste det. «Hun som jobber på apoteket til Martin?» «Ja, hun.» «Hva skjedde?» «Greer fant oss. Like før frisleppet. På sofaen sin.» «Kødder du?» «Nehei. Jeg klarte ikke å finne ut av om jeg skulle komme eller pisse på meg.» Budgie, også kjent som Greer, var den eldste av brødrene Johnson. Det var to brødre til, Chicken og Brewster, og to yngre søstre, Janice og Malandra. Chicken ble kalt Chicken fordi Budgie ble kalt Budgie, men hvorfor Budgie ble kalt Budgie, var det ingen som hadde noe med, og ingen som klarte å gjette. Han hadde vel bitt huet av en pippip en gang, da. Budgie var et dyr. Han hadde sikkert ramponert hver eneste pub i Ballyglass minst tre ganger. En høy, mager kniv av en mann med et image som sto til rollen: snauskallet og gravalvorlig. Du kødda ikke med Budgie. Han drev i flere bransjer dop, pengeutpressing, hadde noen spritdestillerier oppe mellom The Loup og Cooperstown men informasjonen var noe uklar når det gjaldt akkurat hvor langt ned i fatet fingrene hans rakk og akkurat hvilke fat det var. «Tok de deg bare for det?» «Det var den egentlige grunnen.» «Men hva sa de var årsaken?» «Biltjuveri» Danny sendte ham et skarpt blikk. «Nja, og litt smådealing, kanskje.» 18

11 «Hva da?» «Mest bønner. Litt piller. Snø til jul.» «Du er en dust.» «Alle driver med det.» «Da vil de vel ikke at du skal ha en del av kaka.» De drakk. Geordie tok røykpakka opp av lomma på hettejakka og lente seg bakover for å lirke lighteren opp fra bukselomma. «Når skjedde det?» «Jeg har fortalt om det minst en million ganger.» «Fortell det en gang til. Du er den samme sytepaven som du alltid har vært. Du burde være glad for å få litt oppmerksomhet.» Geordie tente sigaretten og blåste ut røyk. Én gang, to ganger. Han tok en slurk og tørket skummet bort med håndbaken. Alle må gjøre kroppen klar før de forteller en historie. «Det var i ett-tida om natta, en tirsdagskveld for rundt fem måneder siden. Jeg hadde vært og spilt biljard i den nye biljardhallen. Du kjenner sikkert ikke til den, men den ligger nede bak teppevarehuset. Etterpå gikk jeg og tok noen øl med Den Spratt på Gleneally. Husker du ham?» «Lemenen Spratt?» «Én og samme. Mer som et ekorn nå for tida. Mer kjøtt i kinna.» «Fortsett.» «Jeg lå i senga og småsov, litt brisen. Moderen sov over hos søstera si i Bangor. Faderen lå langflat og snorka. Jeg hører et slags smell og våkner av det, tror det er en bildør som smeller igjen rett utafor. Så jeg ser ut av vinduet. Senga mi står fortsatt rett nedafor vinduskarmen. Ute i hagen står det to forbanna fitter i finlandshetter. Gatelysa gir godt lys, og jeg kjenner dem igjen. Jeg mener, ikke bare av utseende, jeg vet hva de heter, for faen. Og de tar et skritt bakover. De holder ikke engang utkikk, men står og glor bort mot verandaen, så jeg skjønner at det er flere borte ved inngangsdøra. Og så går det opp for meg at smellet var døra som ga etter.» 19

12 Han tier og prøver å lirke en røyk opp av pakka. Danny skjønner at for Geordie har denne fortellingen gått fra å være betroelse til å bli teater. Danny holder røykpakka opp i været og hever øyenbrynene. Geordie nikker mens han tenner røyken. Danny tar ut en til seg selv og blir slått av hvor pen og pyntelig den er. Perfekt. Han kikker bort på røyken til Geordie, ulmende, spolert. Neglene til Geordie er så nedbitte at fingertuppene eser ut over det lille som er igjen av dem, og neglerøttene stikker ut som rosa torvtrevler. Danny bøyer hodet ned til flammen Geordie holder fram. «Jeg gjorde det du ville ha gjort, det alle ville ha gjort. Jeg raska med meg jeansen og genseren fra gulvet og beinfløy inn på badet. Der kasta jeg klærne ut av vinduet og ned på taket over vaskerommet, og klatra opp på sisternen. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke låste døra. Om jeg bare hadde låst den helvetes døra Jeg vrikker meg ut gjennom vinduet. Det er bare et knøttlite vindu der inne, og det er vanskelig, for jeg har huet først, og det er like før jeg ramler ned på vaskeromstaket og brekker nakken. Det er minst tre meter ned. Men det spiller ingen rolle, for jeg hører skritt i trappa. Og jeg hører faderen rope på meg. Han skriker ut navnet mitt. Geordie, Geordie. Gang på gang. Og jeg er halvveis ut vinduet. Fanga i vinduet, det er det jeg er, som i ei musefelle» Geordie lar to fingre fra høyrehånda gli inn mellom venstre tommel og pekefinger, og vrikker på dem for å demonstrere svømmetakene til en mann fanget i et skyvevindu «og så kjenner jeg et slag mot den ene leggen. De drar meg ikke inn. De bare står der og banker livskiten ut av leggene mine. Jeg hylskriker og vekker hele det jævla boligfeltet.» Blikkene deres møtes, og de blir litt forlegne, begge to. Merkelig hvor intimt det føles å se noen inn i øynene. Det er som å stirre på sola, du kan bare gjøre det en kort stund. Danny kjenner seg avslappet nå, likefram, made in Ulster. Geordies fortelling er en påminnelse om forskjeller og det faktum at han selv ikke trenger å våkne om natta idet fire kjeltringer kommer som apokalypsens fire ryttere for å ta ham. Han venter på at 20

13 Geordie skal fortsette, og kaster et blikk rundt i puben. Ingen sitter nær nok til å høre dem. Eller de er ikke unge nok. Det er bare to gamle karer i baren, de sitter sammensunket med blikk som går i stå halvveis ute i lufta. Det er nesten som et eldresenter her, tenker han med Gerard som legger gjestene på sprit for å få dem til å vare lenger. «Det er altså fire av dem. Jeg kjenner dem. Du kjenner forresten én av dem òg. Jacksy Hewitt, han fra utforbi Fairhill.» Danny nikker, men klarer ikke å huske ansiktet. «Han som gikk i klassen til McMullen?» «Jepp. Den kødden. Ok, så Jacksy drar et blått putevar over huet på meg, og jeg står der, hjemme på badet mitt, og pisser på meg. Nedover beina og ut på gølvet. Og en av dem sier til meg: Ikke så tøff i trynet nå, vel, småen. Ikke så tøff i trynet nå, nei. Og de skyver meg ned trappa, jeg snubler, en av dem holder faderen oppetter veggen med et balltre og sier til ham: Vi kommer tilbake etter bestefar. Og så teiper de fast henda mine med sånn sølvfarga gaffateip, fører meg ut i hagen og spenner bein for meg på fortauet. Der ligger jeg, midt i boligfeltet, i trusa, med trynet ned i asfalten og et putevar over huet. To av dem løfter meg opp og kibber meg inn i bagasjerommet på en bedriten liten Astra eller noe, og jeg hører dem huie og le idet de starter opp og kjører av gårde. Vi svinger til høyre ut fra boligfeltet, så jeg vet at vi er på vei mot Ardress eller skal rundt til baksida av byen.» Danny stirrer Geordie inn i øynene nå; showet hans holder på vike for noe hardt. Frykt. Han sakker brått farten, som om han plutselig er helt utkjørt. «Det var på industriområdet. Det var der det var. Bak Harrisons slakteri det er jeg sikker på. Du pleide jo å jobbe der, for faen. Kunne hatt god bruk for deg da, Danny boy. Du og en svær slakterkniv. Du, svære Mungo og meg med en slakterkniv hver. Da kunne vi ha gjort et visst innhogg.» «Hva mer hadde de, bortsett fra balltrærne, mener jeg?» Geordie rister på hodet og drar munnviken ned som for å uttrykke skuffelse. 21

14 «En bøling med duster. Idioter. Eeeeeejitttts.» Han rister på hodet og drar ut ordet som en engelskmann som hermer etter Ulster-dialekten. En sjøhest av røyk kommer ridende fra sigaretten hans. «Balltre, et skytevåpen, en gammal, dobbeltløpet børse, og så pistolen. Og så hadde de en barnelommelykt. En jævla barnelommelykt. Grønn, med en lilla dinosaur på. Ikke engang skikkelige lommelykter kunne de skaffe. Og batteriene gikk tomme, så de måtte rygge bilen et stykke tilbake og sette frontlysa på meg Du har hørt dette før, har du ikke?» Danny hadde det. Alle i hele fylket måtte ha hørt det, antok han, tatt i betraktning at mora hans hadde ringt for å fortelle ham det. «Jo da, men bare fortsett.» «Ja, altså, den drittsekken Jacksy. Du vet hvem jeg mener?» Danny nikker. «Han tar fram en knøttliten pistol, på størrelse med et blåserør. Og to av dem kneler på ryggen min, og jeg hyler, hyler som bare faen, som en stukken gris. Og en av dem holder pistolen mot leggen min, jeg kjenner den kalde munningen som blir presset inn i leggen, og idet han forsøker å fyre av, så setter kula seg fast. Det er ikke til å tro. De styrer på med pistolen, skylder på hverandre, kjefter og smeller, og en av dem legger seg på kne rett ved trynet mitt. Og trynet mitt er helt oppskrapt, jeg har munnen full av grus fra parkeringsplassen.» Han holder inne. Han er en god forteller, tenker Danny. «Jeg blir helt rabiat. Det bare tørner for meg, så en av dem klabber til meg. Hardt. Og så sier han: Wake up sunshine.» Han aper etter den pipende stakkatostemmen. «Ok, du skal få velge. Vi kan vente på en ny pistol, eller bruke balltrea og brekke beina på deg. Valget er ditt. Hva blir det til? Ok, du skjønner tegninga, hvis de bruker balltrea, så kan jeg trolig aldri løpe mer og kanskje aldri gå. Tusen knas. Da er det ute med meg. Så jeg venter. Og jeg vet at om de ikke var ute etter knærne, så ville de ta leggene. Jeg kjenner dem, og de vet at jeg kjenner dem. Det er en advarsel, det er det det er.» 22

15 Han stanser med et lite, stoisk sukk. «Det gjør nesten ikke vondt mer. Blir bare litt stiv av og til. Og så halter jeg litt. Et lite hink for Hoppalong Wilson.» Danny ergrer seg over at Geordie har hoppet over hoveddelen. «Så hva sa du da, da de ba deg velge?» «Jeg tror jeg sa dra til hælvete. Kanskje mer enn én gang. Kanskje mer enn to ganger.» Geordie utstøter et lite spotsk lattersnøft gjennom den lange nesen. Så drar han overleppa ned over tennene. Et øyeblikk ser det ut som om han går med tannbeskytter. Så åpner han munnen med et hørbart smell. «Og så, da de begynte å kødde og svinge på balltrea, sa jeg at jeg ville vente. Jacksy satte seg inn i bilen og forsvant, skjente rundt meg så hjula spant. Jeg trygla dem om å la meg gå. Jeg var som en unge. Skreik at jeg hadde fått en lærepenge. At jeg skulle gifte meg med Janice. At jeg aldri skulle deale mer, ikke noe. At jeg kunne deale alt dem ville ha meg til. At jeg egenhendig skulle flå meg sjøl og lage jakker til dem. Hva som helst, alt jeg trodde kunne funke. Det virka som det tok mange timer. Jeg lå der og grein og klynka, stinka piss, og de tre som var igjen, dreiv og sparka meg og ba meg dra til helvete. Og så kommer kødden tilbake. To av dem setter seg over ryggen på meg igjen, og jeg kjenner en ny pistol mot den venstre leggen, og så svimer jeg av.» «Faen i helvete.» «Hm En av dem ringte til faderen fra en telefonkiosk et sted og sa hvor jeg var. Faderen satt visstnok i stua og grein, mens politiet lagde te til ham. Jeg våkna opp på Royal» Geordie ser opp og gliser. Danny skjønner at en innøvd replikk nå er på vei. «med verdens verste tømmermenn og, på sengekanten, den beste kneskålkirurgen på den nordlige halvkule. Faen, han bare satt der og gliste som om han var onkelen min.» Geordie lener seg bakover på krakken og holder seg fast i den med strake armer, som en mann på en rodeo-okse. Danny 23

16 sitter og snurrer det tomme glasset i hånda som om han stiller inn på det riktige svaret. Han ser Geordie inn i øynene i tre, kanskje fire sekunder, og så sier han, med et lett vrikk på hodet: «Din runde.» Seinere, da Danny og Geordie satt og stirret på to randete ølglass, spurte Danny en gang til: «Men hvordan har det seg at du er her?» «Tja, jeg slutta med den asosiale atferden og å rappe biler. Men jeg fortsatte med Janice, og deala vel litt, og så, i går kveld, fikk jeg nyss om at de var etter meg.» 24

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

"Immortalitas" Tron-Petter N. Aunaas

Immortalitas Tron-Petter N. Aunaas "Immortalitas" Av Tron-Petter N. Aunaas INT. SKOG - DAG - SOL CUT FROM TITLES: ( 16-17 år, møkkete og slitte klær ) blir jaget gjennom skogen. Hun snubler nesten flere ganger, og ser bak seg med gjevne

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull Illustrert av Per Dybvig 2000, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25565-6

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina.

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina. Puls? Nei. Pupiller? Nei Hvordan ser de ut? Jeg vet ikke. Svarte. Er de fiksa? Fiksa? Fiksert. Tømt. Døde. Få se. Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Bob hadde ennå ikke notert noe på blokken sin. Jeg hadde heller ikke tatt noen bilder. Jeg satt og tenkte på hvor det var best lysforhold.

Bob hadde ennå ikke notert noe på blokken sin. Jeg hadde heller ikke tatt noen bilder. Jeg satt og tenkte på hvor det var best lysforhold. Reportasje Først kjørte vi feil. Vi var nødt til å kjøre tilbake flere kilometer. Da vi kom fram til huset, satt det en svær katt på trappen. Gubben og kjerringa sto i gangen og tok imot oss. Han med slips.

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS 1. EXT. BRYGGE. ETTERMIDDAG. SOMMER. og, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. Vi burde starta band. Vi to? Og så kan vi sikkert få med noen flere etter hvert. Jeg

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz HVEM ER DET SOM SNAKKER? Jeg vet ikke. Jeg ser huset, noen av rommene. Fortauet, gaten utenfor. Figurene som kommer til syne. Det er alt. 48 rue Defacqz? Ja, det er huset.

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et Hvem av de andre? Hun hørte suset fra mennesker da hun gikk inn døren. Hørte det svake sukket fra dørene som lukket seg bak henne. Visste at hun måtte gå, gå bort til de andre menneskene, stille seg i

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

Lisa Bjärbo. Alt jeg sier er sant. Oversatt av Ingelin Røssland

Lisa Bjärbo. Alt jeg sier er sant. Oversatt av Ingelin Røssland Lisa Bjärbo Alt jeg sier er sant Oversatt av Ingelin Røssland En gang i tiden var jeg et sånt barn som fikk de voksne på lekeplassen til å riste på hodet og sukke. Hva i himmelens navn skal det bli av

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Et kortfilmmanus. Adam Kjær. PHONIES PRODUCTION Sigrid Undset Veg 117 2624 Lillehammer

Et kortfilmmanus. Adam Kjær. PHONIES PRODUCTION Sigrid Undset Veg 117 2624 Lillehammer Et kortfilmmanus Av Adam Kjær PHONIES PRODUCTION Sigrid Undset Veg 117 2624 Lillehammer Sort. Vi hører lyden av en do som trekkes ned. En dør som åpnes. Fottrinn. En vask slåes på. INT. OFFENTLIG TOALETT

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Mari Stokke-Bakken. Nesten for. Roman

Mari Stokke-Bakken. Nesten for. Roman Mari Stokke-Bakken Nesten for alvorlig Roman Jeg står halvsvimmel i skumringen, ved et middels stort fjellvann, det er ikke et menneske i nærheten. Jeg trekker inn den friske alpeluften, den er kald og

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Den eneste måten å drepe en zombie på er å ødelegge hjernen dens. Det er først da den slutter å jakte. Martin visste alt om dette.

Den eneste måten å drepe en zombie på er å ødelegge hjernen dens. Det er først da den slutter å jakte. Martin visste alt om dette. 1. Den eneste måten å drepe en zombie på er å ødelegge hjernen dens. Det er først da den slutter å jakte. Martin visste alt om dette. Han huket seg ned bak det som en gang hadde vært en Toyota stasjonsvogn,

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med. GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan være å ta det neste skrittet. Sine ønsker

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Hanne Ørstavik Uke 43

Hanne Ørstavik Uke 43 Hanne Ørstavik Uke 43 Nå er du fri. Det var det som sto på det siste kortet. Det første jeg husker av mamma er at hun kom gående over en stor plen. Hun kom over plenen, hun gikk og snakket med noen, hun

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg Hilde Hagerup Jeg elsker deg 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25372-0 Bibliotekutgave - kun til

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS ISBN: 978-82-489-1716-8. Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo. www.kagge.no

2015 Kagge Forlag AS ISBN: 978-82-489-1716-8. Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo. www.kagge.no VERA VOSS 2015 Kagge Forlag AS Konseptutvikling, manusproduksjon og art direction: TV Wonder AS (Kristine Berg) Tilrettelegging av design: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsfoto: Bendik Stalheim Møller Sats/layout:

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Tre Jo Nesbø og et båtsportkart

Tre Jo Nesbø og et båtsportkart Ellen Mari Thelle Tre Jo Nesbø og et båtsportkart Fortellinger Til mine halvbrødre Joakim og Lars Ulrik A STORM OF SWORDS Blikket var kjøttfylt, og fordi dette ga henne et sørgmodig uttrykk, lot jeg som

Detaljer

Sanne Mathiassen. Bare en time til

Sanne Mathiassen. Bare en time til Sanne Mathiassen Bare en time til Til deg som ga meg denne ideen, da jeg var liten. En sommar e forn. Det e haust uti fjorn. Og i fjæra står vijnntern og veinnte. Arvid Hanssen Det er noe med sykehuslamper

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Det hjelper ikke å blunke

Det hjelper ikke å blunke Lene Ask Det hjelper ikke å blunke Gyldendal 1. Are og Lilly Han står der og venter i den blå boblejakka si. Den passa perfekt i vår, men nå er den litt for kort på ermene. Han står utenfor Rema. Det regner,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Frankie vs. Gladiator FK

Frankie vs. Gladiator FK Frank Lampard Frankie vs. Gladiator FK Oversatt av Aleksander Melli Til moren min, Pat, som oppmuntret meg til å gjøre lekser innimellom fotballslagene rundt om i hele huset, og som fremdeles er med meg

Detaljer

Du vet ikke hvem jeg er

Du vet ikke hvem jeg er Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er Roman Takk til Karen og Gro Til mamma Ungen sitt hode er hardt, fremmed. Han kommer ut mellom lårene mine i et rom på Rikshospitalet. Han knytter hendene og drar til

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN

Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Leser du meg så lett?

Leser du meg så lett? Leser du meg så lett? Skrevet av: zion den sep 27, 2016 Tagget i: Sex, naken, erotikk Følelsen kom krypende. Jeg fikk frysning og kjente gåsehuden flytte seg over hele kroppen. Jeg følte at blikket hans

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Barry Lyga. Blod av mitt blod. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Blod av mitt blod. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Blod av mitt blod Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til foreldrene mine. Ironisk nok. Del én Oppover klippeveggen Kapittel 1 Jazz åpnet øynene. Connie åpnet øynene. Howie åpnet øynene.

Detaljer

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Noe med kroppen > Omgivelser > Vent Spør meg Jeg skal si mer! Fort det haster Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Interesser > Ønsker > Sted > Spørsmål

Detaljer