Rapport. Takk for hjelpen! - Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak IS-1762

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Takk for hjelpen! - Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak IS-1762"

Transkript

1 Rapport Takk for hjelpen! - Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak IS-1762

2 Heftets tittel: Takk for hjelpen! Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak Utgitt: 10/2010 Bestillingsnummer: IS-1762 Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt: Avdeling Rehabilitering og sjeldne funksjonshemninger Postadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgaten 2, Oslo Forfatter: Journalist Rune Andersen Redaksjon: Tone Killingmo og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Forsidebilde: Stein Aasen, Marianne Aasen og Lisbeth Aasen Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/trykksakekspedisjonen Telefon: (tirs og tors 12-14) Telefaks: Foto: Marianne Otterdahl-Jensen, Sveinung Klyve, Rune Andersen, Trond Helge Eide, Christine Gamst Design og trykk: Senter Grafisk AS, Larvik. 2

3 Innhold Forord 5 Personalkurs, ressursgrupper, lunsjseminar og informasjonsbrev 6 Lav terskel og tredelt undervisningsopplegg 10 Driver rehabiliteringsnettverk for sykehus, kommuner og bydeler 14 Arbeider på systemnivå og lar alt som fungerer godt, være i fred 17 Ingen stillinger, men ansvar til mange 20 Arrangerer turer for barn og voksne til Beitostølen 24 Systematisk arbeid for å få gode individuelle planer 27 Egen kommunedelplan for helhetlige og koordinerende tjenester 30 Én person i et lite kontor med ansvar for hele Nord-Norge 33 - Viktig å ha forankring i toppen 37 3

4 4

5 Forord Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha en koordinerende enhet for habiliteringsog rehabiliteringstjenesten. Kravet er lovfestet. Se forskrift om habilitering og rehabilitering på I dette eksempelheftet har vi funnet fram til kommuner og helseforetak som jobber godt med drift og utvikling av mange av rollene til denne enheten. Et av formålene med heftet er å inspirere og motivere andre medarbeidere i kommuner og helseforetak som arbeider med å etablere funksjonen i egen organisasjon. Koordinerende enhet skal være et kontaktpunkt for samarbeid blant annet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Funksjonen blir derfor spesielt viktig for samhandlingen nivåene imellom. Denne allerede etablerte plattformen for samarbeid kan bli et viktig verktøy i gjennomføringen av den foreslåtte samhandlingsreformen. (St.meld.nr ) Den koordinerende enheten skal ha generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og i helseregionen. Den koordinerende enheten skal sørge for at tjenester til brukeren ses i sammenheng, og at det er kontinuitet i tiltakene over tid, uavhengig av hvem som har ansvaret. Enheten skal bidra til at de forskjellige tjenesteyterne samarbeider ved planlegging og organisering av habiliterings- og rehabiliteringstilbudene, og tilrettelegge for brukermedvirkning på individ og systemnivå. Enheten kan også ha et systemansvar for Individuell plan, den kan være pådriver for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, den kan initiere og følge opp kompetanseutvikling tverrfaglig og tverretatlig. Tjenestene som tilbys skal være lett synlige og tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere. Kartlegginger og tilsynsrapporter viser at alle kommuner oppgir å ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Erfaringer fra praksis viser at det er store ulikheter kommuner imellom på hvilke roller enhetene fyller. For å få en pekepinn på hvorvidt sentrale føringer er fulgt, gjorde Synovate på oppdrag fra Helsedirektoratet en spørreundersøkelse høsten Denne viser blant annet et mangfold av løsninger på hvor enhetene er organisert. For å få mer kunnskap om innholdet i, effekten av og tilfredsheten med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, gjennomfører Helsedirektoratet høsten 2009 en forskningsbasert undersøkelse om denne funksjonen. I undersøkelsen vil vi blant annet fokusere på om plassering i myndighets- og beslutningslinjer i organisasjonen, bemanning, kompetanse med mer, har betydning for gode resultater. Undersøkelsen blir ferdigstilt tidlig i Helsedirektoratet, oktober 2009 Hans Petter Aarseth divisjonsdirektør Spesialisthelsetjenester Jon Hilmar Iversen divisjonsdirektør Primærhelsetjenester 5

6 Bydel Grorud, Oslo Personalkurs, ressursgrupper, lunsjseminar og informasjonsbrev De vet hva de vil, de to som på deltid driver koordinerende enhet i bydel Grorud i Oslo. Men resultatene kommer ikke av seg selv. Hardt og systematisk arbeid ligger bak. Selv uten egen avdeling for koordinerende enhet og med andre arbeidsoppgaver ved siden av, er det mulig å få til mye. Det har Stein Kaldahl og Anne Kristine Lerdahl i bydel Grorud bevist. De er begge ansatt i avdeling velferd og sosiale tjenester. Arbeidet med koordinerende enhet har de ved siden av atskillig annet. Internt er koordinerende enhet i bydelen foreløpig en funksjon, men de har som mål å få koordinerende enhet på organisasjonskartet. Det betyr ikke at de ser på funksjonen som venstrehåndsarbeid. Tvert imot, dette er arbeid de brenner de for, arbeid de forsøker å rydde mer tid og plass til. - Vi ønsker mer fokus på koordineringsarbeidet i bydelen, sier de. Selv håper de å kunne trappe ned andre deler av jobben og bruke mer tid på den koordinerende enheten. Solid lokalkunnskap Få kjenner bydelen så godt som dem. Kaldahl har arbeidet der i 13 år, Lerdahl i 10. Fysioterapeut Kaldahl har bakgrunn fra blant annet lederjobb i hjemmetjenesten. Han tar seg av de voksne som trenger koordinator og individuell plan. Sosionom Lerdahl har bakgrunn fra blant annet fagteam for førskolebarn og arbeid med støttekontakt og avlastning. Hennes ansvarsområde er barn og unge med bistandsbehov. Kaldahl og Lerdahl er også selv koordinatorer for fl ere brukere, i tillegg til å arbeide på systemnivå. Det er en stor fordel å kjenne bydelen, både de formelle strukturene og de som jobber her. Vi vet som oftest hvem det er riktig å ta kontakt med og forsøke å få engasjert, sier de. Vi kjenner mange og kan spille på det. Men vi trenger fortsatt å bli kjent med fl ere ikke minst i NAV. De arbeider bevisst og systematisk for å få medarbeidere i ulike deler av organisasjonen til å innse hvor viktig koordineringsarbeidet er både på individ- og systemnivå. Sentralt i denne delen av virksomheten er opplæring av koordinatorer. Kaldahl har utarbeidet et kursopplegg på to og en halv time for koordinatorer for individuell plan (IP-koordinatorer). Kurset er bygd opp med utgangspunkt i praktiske eksempler kursdeltakerne kan møte i hverdagen. På kurset belyser vi individuell plan fra tre perspektiver: brukerens, lovgiverens og koordinatorens. Lerdahl skal utarbeide et tilsvarende kursopplegg for IP-koordinatorer for barn og unge. Mange arbeidsoppgaver I dag har konsulentene i den koordinerende enheten disse arbeidsoppgavene: 6

7 Anne Kristine Lerdahl og Stein Kaldahl driver koordinerende enhet i bydel Grorud i Oslo på deltid og de vet hva de vil! FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN Tar imot og saksbehandler forespørsler og søknader om individuell plan for brukere i alle aldre. Oppnevner koordinatorer. Hovedregel: Koordinator skal oppnevnes fra den instans i bydelen som er mest aktivt inne med tjenester. Gir opplæring til koordinator (kurs og gruppeundervisning). Gir individuell veiledning til koordinatorer. Arrangerer koordinatorsamlinger. Oversikt og statistikk over individuelle planer og koordinatorer i bydelen, inklusiv NAV. Kvalitetskontroll av individuelle planer. Bestiller og sprer skriftlig informasjon til tjenestene for eksempel om individuell plan, rehabilitering, samhandling, psykisk helse og barn og foreldres rettigheter. Arrangerer ca. hver tredje uke åpne lunsjseminarer der tjenestestedene på omgang presenterer seg for samarbeidspartnere i bydelen. Legger ut oppdatert informasjon på intranet med blant annet søknadsskjemaer for individuell plan, interne prosedyrer, opplæringsprogrammer for koordinatorer, informasjonsskriv til brukerne, kriterier for innvilgelse av individuell plan og oversikt over tolketjenester. Koordinerende enhet er bydelens deltakere i rehabiliteringsnettverket til Universitetssykehuset Ahus. Bydel Grorud ligger nordøst i Oslo. Bydelen har innbyggere, i blant annet Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. En tredel av de voksne og halvparten av barna og de unge har bakgrunn fra land utenfor Vesten. 7

8 Vet hva de vil Med sin solide fagkunnskap og lange erfaring fra bydelen har Kaldahl og Lerdahl som oftest en klar formening om hvem som bør bli koordinator for den enkelte bruker. Tidligere gikk de gjerne direkte til med den de kunne tenke seg, men det slo ikke alltid like godt an. Nå tar de kontakt med vedkommendes nærmeste leder. - Men hva om enhetslederen sier at her har vi så mye å gjøre, her har vi så mange andre presserende arbeidsoppgaver, at vi ikke har mulighet til å ta på oss oppgaven som koordinator har dere da makt og myndighet til å si at jo, det skal dere? - Vi har en muntlig fullmakt som etter hvert er blitt kjent i systemet, så som oftest går det bra. I enkelte saker har vi måttet koble inn avdelingslederen, men det er sjelden nødvendig. Som oftest blir koordinator rekruttert fra den avdelingen som vi anbefaler. Krevende fremdriftsplan Kaldahl og Lerdahl har utarbeidet et notat om hva de skal gjøre for å forsterke og forbedre arbeidet. Det består av to hoveddeler: Overordnet plan med fem punkter, og tiltak med åtte punkter. En detaljert årsplan med hva som skal skje når, har de også laget. Notatet viser at de ikke nøyer seg med å videreføre det arbeidet som allerede er i gang. - Selvfølgelig ikke, sier de. Det skal etableres ressursgrupper for IP-koordinering, en ressursgruppe for voksenkoordinering og en for barnekoordinering. Tanken er at ressurspersoner fra fl ere avdelinger i bydelen skal delta. Ressursgruppene skal ledes av konsulentene i koordinerende enhet og videreutvikle bydelens arbeid med individuell plan, være høringsinstans når det kommer forslag om endringer i rutiner og prosedyrer, og bidra til planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg. Vi skal også utarbeide en plan for rekruttering av koordinatorer og opprette en koordinatorbank med oversikt over ansatte som kan være koordinator og hvor mange oppdrag de til enhver tid kan påta seg. Det skal også etableres en ordning med lokale IP-veiledere ansatte som kan fungere som veiledere for koordinatorer på egen avdeling. Ifølge årsplanen skal koordinerende enhet jevnlig sende ut informasjonsbrev til de ansatte i bydelen. En ambisiøs plan. Men er det mulig for to mennesker som i tillegg har en rekke andre arbeidsoppgaver å gjennomføre den? Vi har bestemt oss for at dette skal vi klare, sier Stein Kaldahl. Dette er gøy. Det er gøy å utvikle noe nytt. Det er det som er drivkraften vår. Ikke bare drive daglig drift, men utvikle noe. - Gøy. Og spennende, supplerer Anne Kristine Lerdahl. Bedre oppfølging - Men alt går vel ikke like godt. Hva er dere mest misfornøyd med? - Vi kan bli bedre på å følge opp og veilede koordinatorene. Riktignok har vi bedt koordinatorene om å ta kontakt i det videre arbeidet, men langtfra alle gjør det. Og ofte er det slik at de som ikke bruker oss, absolutt burde ha gjort det. Her har vi en jobb å gjøre. Det er viktig at vi ikke slipper sakene for tidlig. Informasjon på flere språk Den koordinerende enheten i bydel Grorud har laget et informasjonsskriv om individuell plan, koordinator og ansvarsgrupper. Her får brukerne også kjennskap til sine rettigheter: Du skal medvirke aktivt i utformingen av den individuelle planen har rett til å ha med tolk på ansvarsgruppemøtene har rett til å være med å bestemme hvem som skal sitte i ansvarsgruppa har rett til å bestemme hvem som skal ha referat fra møtene og kopi av den individuelle planen En kortversjon er oversatt til tamil, urdu, albansk og somali. 8

9 - Jeg har en plan! Arve Opsahl er død, men Olsenbandens Egon lever. Ikke minst hans optimistiske replikk hver gang han kommer ut fra Botsfengselet: - Jeg har en plan! Stein Kaldahl bruker Opsahl og Olsen i sine kurs for koordinatorer. Da understreker han at det er jeg som har en plan. Brukeren. Ikke bydelen. På kurset der vi var til stede, fortalte han om en 20 år gammel, lett utviklingshemmet gutt, som han er koordinator for. Gutten fikk selv velge hvor de skulle møtes for å arbeide med individuell plan Det ble på guttens rom, der han følte seg trygg. Der hang et stort bilde av Egon Olsen. - Du vet hva han sier når han kommer ut av fengslet, sa Kaldahl. - Jeg har en plan, svarte gutten. - Det har jeg også! - Det er så rett, så rett. Og så viktig, sier Kaldahl på kurset, denne gang med åtte koordinatorer til stede. Det er han, gutten med Egon-bildet på veggen, som har en plan. Ikke bydelen, ikke NAV, ikke noen andre tjenesteytere. - Planen er brukerens plan. Det må stå sentralt i alt arbeid vi gjør. I kurset bruker Kaldahl Ole som eksempel: - Ole spurte om det var hans plan eller bydelens. Den er din, sa koordinator. Jaså, svarte Ole, hvorfor står bydelens logo på toppen av arket, da? Fra da av sluttet vi å skrive ut planene på offisielle bydelspapirer. Viktig er det også at vi skriver planen på Oles språk. Med vår akademiske utdanning har vi en tendens til å skrive innenfor rammer vi er opplært til. Vi må lytte til Ole. Tørre å bryte med malen vi har liggende foran oss. Det gjelder ikke bare språket, men også hva planen inneholder. Vil Ole ha med sine drømmer, hører de hjemme i planen selv om vi mener de er urealistiske. Med andre ord brukermedvirkning? Joda. Men det kan være verd å tenke på hva den samme karen, Ole, sa: - Det er mitt liv det dreier seg om. Hvorfor snakker dere om brukermedvirkning? Det er dere som skal medvirke til mitt liv! Stein Kaldahl bruker Arve Opsahl som Egon Olsen i sine kurs for koordinatorer. FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN 9

10 Bærum Lav terskel og tredelt undervisningsopplegg De som arbeider i koordinerende enhet i Bærum legger vekt på at så mange som mulig må vite hvem de er. Det skal være enkelt å ta kontakt med dem. Samtidig kan de pålegge kommunale kolleger å påta seg koordineringsansvar når det gjelder individuell plan. - Lav terskel, sier de. - Lav terskel er viktig. Det skal være enkelt å henvende seg til koordinerende enhet. Hvis noen er i tvil om hva de skal gjøre når de har kontakt med et menneske eller en familie med sammensatte og langvarige behov for tjenester, bør det første de tenker være: koordinerende enhet. Der kan de gi råd, der kan de hjelpe oss! Ingrid Holden, Vivi-Lill Holter, Lars-Ove Nordnes, Else Marie Forslund. De er koordinerende enhet i Bærum, midlertidig opprettet i september 2007, fast fra 1. januar De har bakgrunn fra barnevern, sosialt arbeid, rehabilitering, pleie og omsorg. Til sammen med mer enn hundre års arbeidserfaring. Ingen kan beskylde dem for ikke å kjenne kommunen og dens byråkratiske og praktiske irrganger. Samhandlings- og avklaringsmøter Men det er ikke tilstrekkelig med lav terskel hvis omgivelsene ikke vet hvor døren er. Koordinerende enhet i Bærum har arbeidet systematisk for å bli kjent. Det er viktig, mener de fi re. De samarbeider tett med kommunens helse-, sosial- og barnevernstjeneste. De har kontakt med skolene, også videregående. Og mange andre. De arbeider i kulissene, trekker i tråder. Og får mange positive tilbakemeldinger. - Når det er saker der mange er involvert, inviterer vi til samhandlings- eller avklaringsmøter. Der kan bortimot 20 være til stede. Hensikten er å fi nne ut hvem som skal ha ansvaret. Da er det viktig at de som får det, ikke føler at de sitter igjen med ansvaret alene. Tidligere kunne alle arbeide for å dytte ansvaret over på noen andre som i et svarteperspill. Men det er blitt bedre. Makt til å pålegge Men hva om noen sier nei, dette kan ikke vi ta på oss, vi har så mye annet å gjøre, her får andre ta ansvar? Da kan den koordinerende enheten med fullmakt fra kommunens administrative ledelse si: - Den tjenesten som er tyngst inne, skal ha koordinatoransvaret. Da blir det sånn. Men det er sjelden sakene settes på spissen på den måten. Etter møter med de tjenestestedene som er involvert, blir de som regel enige om hvem som skal gjøre hva. Noen ganger må tjenestelederne trekkes med. Med sin brede bakgrunn og allsidige erfaring fi nner de fi re i koordinerende enhet som oftest løsninger uten å bruke formell makt. Mange avdelinger eller tjenestesteder som de kalles i Bærum må trå til. Hvilken person som skal være koordinator, avgjør de selv. - Kunne det ikke være en idé å ha faste koordinatorer? - Vi har tenkt på og diskutert det, men foreløpig 10

11 Det skal være enkelt å henvende seg til koordinerende enhet, sier fra venstre Ingrid Holden, Lars-Ove Nordnes og Vivi-Lill Holter FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN kommet til at vi ikke vil ha et fast koordinatorkorps. Sammen med tjenestestedet forsøker vi å fi nne den best egnede i hvert enkelt tilfelle. Undervisning i tre trinn Sentralt i den koordinerende enhetens arbeid står undervisningsopplegget den har laget for kommunens ansatte. Opplegget er tredelt: Grunnkurs Verksted Veiledningsgrupper Grunnkurset er for kommunalt ansatte i ulike tjenester og på ulike nivåer som på en eller annen måte er engasjert i arbeidet med individuelle planer. - Vi tar utgangspunkt i den nasjonale veilederen. Den synes vi er bra, sier de. - Vi legger vekt på overgangsfaser. Og roller. Holdninger. Brukermedvirkning. Vi har hatt brukere som medforelesere. Som oftest mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kursene er for ansatte som arbeider med barn, ungdom og voksne. Alle varer én dag. I løpet av halvannet år har den koordinerende enheten i Bærum arrangert seks grunnkurs med til sammen rundt 150 deltakere. Den koordinerende enheten arrangerer to typer verksted. - Den ene: Vi har sagt at den og den dag er vi tilgjengelige. Da kan dere komme med de problemstillinger dere har, så forsøker vi å løse dem i fellesskap. Hvor lenge verkstedet varer, er avhengig av bestillingen. Mange har en veldig konkret bestilling. De har en sak. De spør: Hvordan kommer vi i gang? Hva gjør vi? Da bruker vi den tiden som trengs for å komme i mål. Tilbakemeldingene er gode, sier de. Mange ute i den kommunale organisasjonen har forsikret at de har hatt stor hjelp og nytte av verkstedet. Den andre verkstedtypen er at den koordinerende enheten reiser ut til tjenester og institusjoner som ønsker det. - Også det har vi gode erfaringer med. Punkt tre i undervisningsopplegget: veiledningsgrupper. Gruppene er tverrfaglig sammensatt. Seks-åtte kommunalt ansatte som 11

12 er koordinatorer, eller som kan komme til å bli det, møtes og utveksler ideer. Det har blant annet ført til at en retningslinje er under utarbeiding. Bedre oppfølging - Men alt er kanskje ikke perfekt? - Slett ikke. Vi bør bli bedre til å følge opp sakene. Evaluere. Ikke slippe dem når vi har funnet en koordinator. Nå gjør vi riktignok ikke det, vi slipper ikke saken helt, men legger ofte ikke nok kraft i arbeidet med å påse at det opplegget vi er blitt enige om, blir fulgt. I Bærum bor det nesten mennesker. Det er ti ganger så mange som for hundre år siden. Befolkningstallet øker hvert år. Pendlingen til nabokommunen Oslo er stor. Kommunesenteret ligger i Sandvika. Omsider en som koordinerte Marianne Aasen fikk en hjerneskade ved fødselen. Det førte til lærevansker og at hun har trengt mye hjelp. Nå er hun 35 år, har nettopp flyttet inn i egen leilighet og arbeider deltid på et kjøkken tre dager i uka. Veien fram var lang. - Vi har år etter år presset på for å få den hjelp og støtte Marianne har hatt behov for og som vi har ment hun har hatt rett til. Vi har brukt uendelig mye tid på telefoner til og møter med ulike instanser i kommunen. Men så, for knapt to år siden, skjedde det noe, sier Mariannes mor, Lisbeth Aasen. Det som skjedde, var at koordinerende enhets Lars-Ove Nordnes innkalte til møte. - Bare det at han møtte presis, ønsket oss velkommen, serverte kaffe og viste oppriktig interesse, var noe nytt. Dessuten hadde han forberedt møtet skikkelig, slik at vi straks kunne sette i gang arbeidet med en individuell plan. Fra da av har vår kontakt Marianne Aasen FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN med kommunen vært en helt annen enn de første 30 årene. Nå slipper vi å mase. Det klarer seg med å ta kontakt med Nordnes, så ordner han det meste, sier moren. 12

13 Helen Førland FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN Fornøyd rektor Noen elever krever tettere oppfølging enn andre. Ved skolestart tok Gullhaug skole i Bærum imot en gutt som trengte ekstra hjelp. De visste han skulle komme og tok kontakt med koordinerende enhet, som innkalte til møte. En rekke fagfolk var til stede blant andre fysioterapeut, ergoterapeut, spesialpedagog og folk fra barnehagen gutten var i. Og selvfølgelig ble foreldrene trukket inn. På den måten fant de ut hva som måtte gjøres for at gutten, som er rullestolbruker, skal få en god skolegang. Blant annet var det nødvendig med ombygginger og forbedringer av selve skolebygningen. Montere døråpnere, fjerne terskler, bygge om toalett og så videre. - Koordinerende enhet sendte en bestilling til eiendomsavdelingen i kommunen. Det var godt for oss å slippe å bruke tid på det, sier skolens rektor, Helen Førland. Gutten trenger også en personlig assistent og noe annen hjelp. - Selvfølgelig ønsket vi ham velkommen, men samtidig stilte jeg som rektor mange kritiske spørsmål. Ikke minst om økonomien. Hva skulle skolen betale, hva skulle helse og omsorg betale, hva skulle andre betale? Her fikk vi god hjelp av koordinerende enhet. Der slo de tydelig fast hvem som bør ha ansvar for hva. Og det dreide seg ikke bare om penger. Her var det snakk om et bredere samarbeid mellom etater og instanser. I en travel hverdag var det da godt å overlate styringen til koordinerende enhet, sier rektor Helen Førland. 13

14 Akershus Universitetssykehus Driver rehabiliteringsnettverk for sykehus, kommuner og bydeler Den koordinerende enheten ved Akershus Universitetssykehus, Ahus, driver et eget rehabiliteringsnettverk for sykehusets avdelinger og alle kommuner og bydeler i sykehusets område. Det startet i i 2000 med et prosjekt der Nevrologisk avdeling skulle fi nne ut hvordan sykehuset kunne ivareta forskriftskravet om at spesialisthelsetjenesten skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. I 2002 oppsummerte prosjektleder Sigrunn Gjønnes arbeidet slik: Prosjektet hadde hovedfokus på å bygge ned terskler mellom sykehus og kommune for å sikre en bedre oppfølging av rehabiliteringspasienter. Arbeidet viste positive resultater, noe som bekreftes gjennom forskningsstiftelsen Fafo sin evaluering. I samsvar med denne og prosjektets egen evaluering ble det konkludert med en anbefaling om å etablere et rehabiliteringsnettverk for hele Ahus. Mål og oppgaver Rehabiliteringsnettverkets mål og oppgaver er beskrevet slik i dets mandat: Mål: Meningen med samarbeidsorganet er å samordne tjenester og komplettere hverandre slik at samlet kompetanse og ressurser blir utnyttet til beste for mennesker som er i behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester, også innen psykiatri og rus. Oppgaver: Bidra til utvikling av felles kriterier og bruk av det samlede rehabiliteringstilbudet i regionen. Bidra til at tjenestene som tilbys er synlige og lett tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere. Bidra til samarbeid ved planlegging og organisering av habiliterings- og rehabiliteringstilbudene og tilrettelegge for brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Bidra til et særskilt fokus på individuell plan og for tjenestetilbud og samhandling overfor mennesker med behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjenester. Kompetanseheving. Informasjon. Videreutvikle og vedlikeholde nettside i samarbeid med aktørene. Et nettverk som lever Det som startet som et begrenset prosjekt, har utviklet seg til å bli et arbeid som omfatter hele sykehuset. Ja, mer enn det: også kommuner og bydeler. - Nå er vi organisert i Avdeling for samhandling og er foretaksovergripende, sier spesialkonsulent Sonja Brugman, som har vært sentral i arbeidet i mange år. 14

15 De driver et eget rehabiliteringsnettverk for sykehusets avdelinger og alle kommuner og bydeler i sykehusets område. Fra venstre: Anne Marie Lervik, Sonja Bergman og Bente Heggedal Gerner. FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN Sjef for den koordinerende enheten på Ahus er Anne Marie Lervik, som i mai 2008 ble ansatt som samhandlingssjef i den nyopprettede Avdeling for samhandling under Divisjon for helsefag. Sentral er også spesialkonsulent Bente Heggedal Gerner. - Internt på Ahus har vi kontakt med de aktuelle avdelingene og altså alle kommuner og bydeler sykehuset har ansvar for, sier Lervik. - Det er selvfølgelig mange måter å drive koordinerende enhet på. Vi valgte å gjøre det ved å opprette rehabiliteringsnettverket. Det er en struktur for samarbeid og kompetanseheving på tvers av sykehusavdelinger og kommuner. - Men trenger dere og pasientene - dette nettverket? - Det har vi spurt oss selv og deltakerne i nettverket om mange ganger og har kommet til at vi trenger det mer enn noen gang. Det er den koordinerende enheten på Ahus som driver nettverket. To ganger i året innkaller de til møter. De aller fl este av de 23 kommunene og bydelene stiller hver gang, i tillegg til representanter fra vel 15 Ahus-avdelinger. 15

16 Her kan de lære av hverandre, få inspirasjon og knytte kontakter. - Vi konstaterer med tilfredshet at nettverket lever sitt eget liv også mellom møtene, sier de. Folk ute i kommunene tar kontakt med hverandre for å få råd når de har vanskelige saker uten å trekke inn oss. Det er sånn det skal fungere. I tillegg sender Ahus-koordinatorene ut informasjon på e-post mellom møtene. Til nytte for pasientene Men har sykehusets pasienter glede av nettverket? - Det er like stor utfordring å ha fokus på rehabilitering internt for dem som jobber her, som for kommunene om ikke mer. Vi har en voksenrehabiliteringsavdeling som jobber med funksjonshemmede og individuell plan. Den sprer sin kompetanse internt på sykehuset. Sykehuset er så stort at det er behov for et nettverk her også, sier de. - Dere arbeider på systemnivå. Hva med pasientene? - Den nytte dette arbeidet gir pasientene, er blant annet at de får vite hvem de skal kontakte i kommunen når de skrives ut. Vi har navn, telefonnummer og e-postadresser til alle koordinerende enheter. er mest. Dermed ligger samarbeidsansvaret i de fl este tilfellene hos kommunene. Men også her på sykehuset arbeider vi systematisk med individuelle planer som oftest innen barnehabilitering, voksenhabilitering og psykisk helse. Og vi driver systematisk opplæring av nyansatte, slik at de vet hva individuell plan er. Vi informerer om retten til en individuell plan der vi ser at behovet er der, og vi hjelper til med å sette i gang prosessen. Sier Anne Marie Lervik, Bente Heggedal Gerner og Sonja Bergman. Akershus Universitetssykehus, Ahus, eies av Helse Sør-Øst RHF og ble stiftet i 2001 da spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunene til staten. Forløperen var Sentralsykehuset i Akershus, SiA. Ahus leverer helsetjenester til om lag mennesker. Sykehuset har over 4800 ansatte og er plassert i Oslos nabokommune i nordøst, Lørenskog. Ahus visjon er: Menneskelig nær faglig sterk. Kurs Den koordinerende enheten ved Ahus arrangerer også kurs der et hovedpoeng er å gi innspill til helsepersonellet slik at de kan hjelpe pasientene til å ivareta sin egen helse. Kursene varer i tre dager og er populære. Temaene som behandles skal være aktuelle for ansatte både i kommunene og på sykehuset. - Vi har hele tiden vært opptatt av individuell plan. Det er blant annet utviklet et opplæringskurs på nettet. Det er ikke vi som har laget det, men vi sprer det, slik at hver enkelt slipper å kjøpe kurset. Men vi trenger nok noe mer i tillegg. I en travel hverdag kan det være krevende å ta et e-læringskurs, sier de. Hvem har ansvaret? Et dilemma er at sykehuset og kommunene har likelydende ansvar. Hvem har da ansvaret? - Fra myndighetene er det gitt signaler om at tanken er at ansvaret er forankret der pasienten 16

17 Arbeider på systemnivå og lar alt som fungerer godt, være i fred Koordinerende enhet i Voss arbeider som pådriver på systemnivå, men er også mottak for henvendelser, blant annet fra det lokale sykehuset. De er også sentrale i arbeidet med å finne personlige koordinatorer. Men det som fungerer godt, legger de seg ikke opp i. Voss Riktignok kaller de seg ikke koordinerende enhet, men rehabiliteringsteam. Arbeidsoppgavene er de samme. Det startet med felles etterutdanning i Da møttes fl ere i kommunen en gang i måneden. De forsto raskt at de hadde mye å tilføre hverandre og at de burde fortsette samarbeidet etter at utdanningen var ferdig. Men hvordan skulle det skje? - I begynnelsen var det noe diffust, men vi var i hvert fall enige om at vi skulle jobbe på systemnivå, fastslår Anne-Grete Haugen, Reidun Bøyum og Gullborg Rekve. Fysioterapeut Haugen er leder for rehabiliteringsteamet, Rekve er soneleder i pleie og omsorg, Bøyum sosialkonsulent. I utstrekning er Voss den største kommunen i Hordaland. To tredeler av kommunen befinner seg høyere enn 600 meter over havet, men kommunesentret Voss, som er et trafikknutepunkt, ligger bare 60 meter over havet. Toget fra Oslo til Bergen stopper her. Kommunen har rundt innbyggere. Over halvparten av Voss innbyggere bor i sentrum eller sentrumsnære områder. Lar det velfungerende fortsette De bestemte seg for å arbeide på systemnivå. Men ikke bare det: - Vi skal også være et mottak for henvendelser. Dessuten har vi hele tiden vært opptatt av at vi ikke skal overta eller blande oss inn i ting som fungerer godt fra før. Spesielt når det gjelder barn og unge har det lenge vært arbeidet godt. Ikke minst har helsestasjonen gjort en stor innsats, blant annet ved å sette ned ansvarsgrupper. Det bør fortsette som før. Vi er opptatt av det som ikke virker, det som kan forbedres. Kan pålegge Rehabiliteringsteamet er også meldeinstans for det lokale sykehuset. - Senest i går fi kk jeg en henvendelse fra sykehuset, sier Haugen da vi besøker Voss. - De hadde en pasient med sammensatte behov. Da setter vi i gang arbeidet med å skaffe en koordinator. Som oftest blir det en ansatt i den yrkesgruppen som er mest sentral. - Men hva om de svarer: Dessverre, vi har allerede for mye å gjøre? - Vi har et tverrfaglig team på ti personer, som driver prosessene framover. Vi møtes med jevne mellomrom. Tre av de ti er valgt ut til å være motor i arbeidet. Når vi ikke fram i vårt ønske om hvem som skal være koordinator, har de tre jeg er en 17

18 Det som fungerer godt, legger vi oss ikke opp i, sier Anne-Grete Haugen, Reidun Bøyum og Gullborg Rekve. FOTO: SVEINUNG KLYVE av dem fullmakt fra kommunalsjefen for helse og sosiale tjenester til å pålegge en tjeneste ansvaret, sier Haugen. Men heller ikke i Voss kan kommunalt ansatte pålegge den fylkeskommunale videregående skolen eller den statlige delen av NAV noe som helst. Pådrivere med oversikt - Dere skal med andre ord skaffe dere en oversikt ingen andre har? - Ja, og det er vanskelig. Vi sitter spredt og mange fortsetter å jobbe i gamle mønstre. Vi jobber sikkert godt på våre isolerte områder, men det er vanskelig å få oversikten. Noe av det vi har gjort, er at alle skal melde inn til meg når de danner ansvarsgrupper. Jeg har oversikt over ansvarsgrupper og koordinatorer, sier Haugen. Voss har rundt 80 koordinatorer. De har alle fått et totimers kurs i regi av rehabiliteringsteamet. Det er også laget retningslinjer og veiviser for ansvarsgrupper og felles mal for individuell plan til hjelp for nye koordinatorer. Mer enn fysisk rehabilitering I likhet med kolleger i koordinerende enheter i mange andre kommuner, er de tre opptatt av å vinne forståelse for at rehabilitering er mye mer enn fysisk rehabilitering. For eksempel er rus og psykiatri viktig. Det går framover, mener de. Forståelsen øker. - Men dere får vel ikke til alt. Hva er mest problematisk? 18

19 - At arbeidet i rehabiliteringsteamet ikke er hovedoppgaven for noen av oss. Vi har så mye annet å gjøre at denne delen av jobben fort kan bli et venstrehåndsarbeid. Dessuten skulle vi gjerne ha vært plassert høyere i det kommunale systemet. Og vi må innrømme at det er vanskelig å følge med i utviklingen av spesialisthelsetjenestens tilbud. Der skjer det stadig noe nytt. Det gjør det i Voss også. Og der har Anne-Grete Haugen, Reidun Bøyum og Gullborg Rekve oversikt. Magnar Brakstad og Reidun Dagestad FOTO: RUNE ANDERSEN Hjelp til å komme tilbake De har ulik bakgrunn, men felles erfaring. Både Reidun Dagestad og Magnar Brakstad skryter av hjelpen de har fått av koordinerende enhet i Voss eller rehabiliteringsteamet, som de kaller seg der. Reidun Dagestad hadde arbeidet som lærer i mange år da hun for ti år siden fikk hjerneblødning. - Jeg var døden nær, sier hun. Ble fløyet med helikopter til Haukeland. Men det gikk bra. Hun ble frisk nok til å komme tilbake til Voss. - Jeg trodde at jeg bare skulle skrives ut og ferdig med det. Men nei, flere fagfolk fra kommunen kom til sykehuset for å finne ut hva de kunne gjøre for å legge forholdene til rette. Jeg behøvde ikke ta noe initiativ selv. De ordnet alt. Og da jeg flyttet hjem igjen, kom både fysioterapeut og ergoterapeut hjem til meg. Og hjemmesykepleien. Det ble opprettet ansvarsgruppe og laget individuell plan. Uten at jeg trengte å ta en eneste telefon eller mase på en eneste saksbehandler. Magnar Brakestad skulle også tilbake. For et par år siden var han på døgninstitusjonen NKS Bjørkeli, Voss Distriktspsykiatriske senter. Han hadde psykiske problemer, men ble etter hvert bra nok til å flytte hjem igjen. Bjørkeli tok kontakt med kommunen. Der ble rehabiliteringsteamets apparat satt i sving, fastlege, fysioterapeut, ergoterapeut og psykiatrisk sykepleier var blant dem som sørget for at Brakestad kunne klare seg hjemme. - Det skjedde helt automatisk. Jeg ba ikke om noe, sier han fornøyd. 19

20 Steinkjer Ingen stillinger, men ansvar til mange Steinkjer har valgt en modell der ingen er ansatt for å ha koordinerende enhet som eneste arbeidsoppgave. Ansvaret er spredd ut i hele organisasjonen. Kommunens ledelse er delt i tre nivåer: rådmann, avdelingsledere og tjenesteledere. Avdelingslederne som har tjenester direkte knyttet til habilitering og rehabilitering møter jevnlig i et avdelingsforum for å ta felles beslutninger på systemnivå. Avdelingsforumet består av avdelingsledere fra barnehage, skole, bistand og omsorg, kultur og NAV, i tillegg til helse og rehabilitering. Kommunen har også et koordinatorforum, som består av ledere innenfor habilitering og rehabilitering. De møtes også annenhver måned og utgjør kommunens koordinerende enhet. Systemansvaret for koordinerende enhet i Steinkjer kommune er lagt til avdelingslederen for helse og rehabilitering, Ingeborg Laugsand. Vi møter henne sammen med Astrid Selset, som har en stabsfunksjon der hun blant annet bistår Laugsand i arbeidet med koordinerende enhet. Laugsand og Selset er utdannet som henholdsvis fysioterapeut og sykepleier; de har lederutdanning og mange års praksis med habilitering og rehabilitering. Steinkjer ligger innerst i Trondheimsfjorden og er administrasjonssenteret i Nord-Trøndelag. Her er Statens Hus plassert, og her holder fylkeskommunens administrasjon til. Også Høgskolen i Nord-Trøndelag er på plass i Steinkjer, der det bor i underkant av mennesker. Funksjonen koordinerende enhet - Det spesielle med Steinkjer er at vi har gjort et bevisst valg om at koordinering av habilitering og rehabilitering er et ansvar for alle aktuelle enheter, ikke en egen avdeling eller tjeneste, sier de. - Helt siden 1999, da vi begynte å arbeide med individuelle planer, ansvarsgrupper og koordinering, har vi vært opptatt av tverrfaglig bredde. At fl ere har kompetanse om arbeid med habilitering og rehabiiitering er ikke minst viktig for kontinuiteten. Arbeidet kan fortsette som før også når sentrale medarbeidere slutter. Vi har prosedyrer for samhandling i ansvarsgruppene og for utarbeidelse av individuell plan. Koordinerende enhet fokuserer i fellesskap på hvordan den enkelte bruker kan få best mulig hjelp ved at prosedyrer følges. I tillegg har koordinerende enhet ansvar for planlegging og gjennomføring av to årlige temadager om ansvarsgrupper og individuelt planarbeid. Selv om vi ikke har avsatt egne stillinger til koordinatorfunksjonene, opplever vi at intensjonen med koordinerende enhet oppfylles etter forskriften. Å arbeide direkte med brukerne og få kjennskap og forståelse for den enkeltes situasjon er en forutsetning for god koordinering, sier de. Selv om koordinerende enhet ikke er en egen avdeling i Steinkjer kommune, er det distribuert en brosjyre med tittelen Koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Også på kommunens nettsted kan man klikke seg fram til koordinerende enhet. 20

Rapport. Takk for hjelpen! - Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak IS-1762

Rapport. Takk for hjelpen! - Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak IS-1762 Rapport Takk for hjelpen! - Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak IS-1762 Heftets tittel: Takk for hjelpen! Eksempler på nytten av koordinerende

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus!

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus! Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus! - Lover og forskrifter - Koordinerende enhet - Koordinatorrollen - Sampro som samhandlingsverktøy - Hvorfor registrering og dokumentasjon Ingeborg Laugsand,

Detaljer

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS - en struktur for informasjon, kompetanseheving og samarbeid på tvers av nivåer REHABILITERINGSNETTVERKET AHUS Disposisjon Innledning / bakgrunn Koordinerende

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene Fra: Kjell Dalløkken [mailto:kjell.dallokken@tynset.kommune.no] Sendt: 3. januar 2013 10:52 Til: Postmottak KD Kopi: Stein Halvorsen; Erling Straalberg Emne: SVAR HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus. - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste

Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus. - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og Rus HS avdelingen. v/ Kommunaldirektør Ingunn Lie Mosti Hjemmetjenesteleder

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

KOORDINATORSKOLE I STEINKJER KOMMUNE. Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

KOORDINATORSKOLE I STEINKJER KOMMUNE. Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke KOORDINATORSKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING I STEINKJER KOMMUNE Avdeling for samfunnsutvikling Avdeling for omsorg Rådmannen med interne tjenester Avdeling for oppvekst Avdeling for helse Koordinerende

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Pasientrettighetsloven 2-5 omhandler pasientens rett til individuell plan.

Pasientrettighetsloven 2-5 omhandler pasientens rett til individuell plan. Organisering av kommunens tjenestetilbud til personer med behov for koordinerte tjenester. Koordinerende enhet. Individuell plan. Rana kommunes retningslinjer. 1 Formål. De kommunale retningslinjene er

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten

Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten BarnsBeste-rapport: Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten en kartlegging blant deltakerne i BarnsBestes

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege i Stjørdal Faglig samarbeidsutvalg for barn og unge, svangerskap, fødsel og barsel - St. Olavs HVEM ER

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Askøy, et lite stykke Norge

Askøy, et lite stykke Norge Askøy, et lite stykke orge 28 002 innbyggere + 2 nye hver dag 2300 ansatte + Private + Frivillige + pesialisthelsetjenesten/ Helseforetak Uten koordinering og system for samarbeid faller noen mellom Hva

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Koordinerende enhet - hva, hvorfor og hvordan

Koordinerende enhet - hva, hvorfor og hvordan Koordinerende enhet - hva, hvorfor og hvordan Hvordan vi tenker og arbeider, erfaringer Regional erfaringskonferanse om habiliteringstjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne, Oslo 03.12.2012

Detaljer

Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke

Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke Den sjeldne erfaringen dreier seg om en opplevelse av å falle utenfor fagfolks kunnskapsunivers Fra SINTEF Helses rapport Sjeldne funksjonshemninger

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Resultat av rapportering av individuelle planer og ansvarsgrupper

Resultat av rapportering av individuelle planer og ansvarsgrupper Resultat av rapportering av individuelle planer og ansvarsgrupper 2011 [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 P rosjektmandat for Innføring av hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Prosjektnavn Planlagt startdato 01.12.2012 Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 Oppdragsgiver Prosjekteier

Detaljer

Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene

Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene Eva Male Davidsen Avdelingssjef/avdelingsoverlege Spesialist i nevrologi Akershus universitetssykehus Disposisjon Historikk vedr opprettelse

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED BEHOV FOR LANGVARIGE, SAMMENSATTE OG KOORDINERTE TJENESTER Lier kommune 2 DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE Hvem har rett

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat,

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Årsrapport indviduell plan 2011

Årsrapport indviduell plan 2011 Vedtak på individuell plan i 2011: Det ble i løpet av 2011 fattet 31 nye vedtak på individuell plan Totalt antall individuelle planer aktive: 220 pr. 29.12.11 Sakene koordineres av 95 koordinatorer se

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport April 2013

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport April 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport April 2013 Kartlegging av status for arbeidet med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (KE), herunder overordnet ansvar for individuell plan (IP)

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Individuell plan (IP) = brukers plan

Individuell plan (IP) = brukers plan Individuell plan (IP) = brukers plan Kjapp innføring for fagfolk og brukere 2 Innhold: Innledning Hva er Individuell plan? Hvordan komme i gang? Det handler om samarbeid! Ordene har makt Gode spørsmål

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Individuell plan (IP)

Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Kommunale tjenester samlokalisert i 2 bygninger: Kommunehuset Sykeheimen / Familiesentralen 220 årsverk- 300 ansatte i kommunen

Kommunale tjenester samlokalisert i 2 bygninger: Kommunehuset Sykeheimen / Familiesentralen 220 årsverk- 300 ansatte i kommunen 2153 innbyggere Offensiv og prosjektvillig sterkt lånebelastet Forvaltningskommune for Sør-samisk språk og kultur Er i en omstillingssituasjon Sørvendt Natur og fjellkommune Landbruk og primærnæring Kommunale

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER REFERANSE TILHØRENDE TVERRETATLIG PROSESS FOR RESSURSTEAMET OG BEHANDLING AV SAKER FOR BARN OG VOKSNE MED SAMMENSATTE FUNKSJONSVANSKER 1. FORMÅL Retningslinjene skal sikre

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Et samarbeidsprosjekt mellom skole, sykehus og kommunene Eva Berggrav Synnøve Skaga Solveig Tørstad Rud videregående skole Bærum kommune Sykehuset Asker

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer