Rapport. Takk for hjelpen! - Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak IS-1762

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Takk for hjelpen! - Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak IS-1762"

Transkript

1 Rapport Takk for hjelpen! - Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak IS-1762

2 Heftets tittel: Takk for hjelpen! Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak Utgitt: 10/2010 Bestillingsnummer: IS-1762 Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt: Avdeling Rehabilitering og sjeldne funksjonshemninger Postadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgaten 2, Oslo Forfatter: Journalist Rune Andersen Redaksjon: Tone Killingmo og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Forsidebilde: Stein Aasen, Marianne Aasen og Lisbeth Aasen Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/trykksakekspedisjonen Telefon: (tirs og tors 12-14) Telefaks: Foto: Marianne Otterdahl-Jensen, Sveinung Klyve, Rune Andersen, Trond Helge Eide, Christine Gamst Design og trykk: Senter Grafisk AS, Larvik. 2

3 Innhold Forord Personalkurs, ressursgrupper, lunsjseminar og informasjonsbrev Lav terskel og tredelt undervisningsopplegg Driver rehabiliteringsnettverk for sykehus, kommuner og bydeler Arbeider på systemnivå og lar alt som fungerer godt, være i fred Ingen stillinger, men ansvar til mange 20 Arrangerer turer for barn og voksne til Beitostølen 24 Systematisk arbeid for å få gode individuelle planer 27 Egen kommunedelplan for helhetlige og koordinerende tjenester 30 Én person i et lite kontor med ansvar for hele Nord-Norge 33 - Viktig å ha forankring i toppen 37 3

4 4

5 Forord Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha en koordinerende enhet for habiliteringsog rehabiliteringstjenesten. Kravet er lovfestet. Se forskrift om habilitering og rehabilitering på I dette eksempelheftet har vi funnet fram til kommuner og helseforetak som jobber godt med drift og utvikling av mange av rollene til denne enheten. Et av formålene med heftet er å inspirere og motivere andre medarbeidere i kommuner og helseforetak som arbeider med å etablere funksjonen i egen organisasjon. Koordinerende enhet skal være et kontaktpunkt for samarbeid blant annet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Funksjonen blir derfor spesielt viktig for samhandlingen nivåene imellom. Denne allerede etablerte plattformen for samarbeid kan bli et viktig verktøy i gjennomføringen av den foreslåtte samhandlingsreformen. (St.meld.nr ) Den koordinerende enheten skal ha generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og i helseregionen. Den koordinerende enheten skal sørge for at tjenester til brukeren ses i sammenheng, og at det er kontinuitet i tiltakene over tid, uavhengig av hvem som har ansvaret. Enheten skal bidra til at de forskjellige tjenesteyterne samarbeider ved planlegging og organisering av habiliterings- og rehabiliteringstilbudene, og tilrettelegge for brukermedvirkning på individ og systemnivå. Enheten kan også ha et systemansvar for Individuell plan, den kan være pådriver for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, den kan initiere og følge opp kompetanseutvikling tverrfaglig og tverretatlig. Tjenestene som tilbys skal være lett synlige og tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere. Kartlegginger og tilsynsrapporter viser at alle kommuner oppgir å ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Erfaringer fra praksis viser at det er store ulikheter kommuner imellom på hvilke roller enhetene fyller. For å få en pekepinn på hvorvidt sentrale føringer er fulgt, gjorde Synovate på oppdrag fra Helsedirektoratet en spørreundersøkelse høsten Denne viser blant annet et mangfold av løsninger på hvor enhetene er organisert. For å få mer kunnskap om innholdet i, effekten av og tilfredsheten med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, gjennomfører Helsedirektoratet høsten 2009 en forskningsbasert undersøkelse om denne funksjonen. I undersøkelsen vil vi blant annet fokusere på om plassering i myndighets- og beslutningslinjer i organisasjonen, bemanning, kompetanse med mer, har betydning for gode resultater. Undersøkelsen blir ferdigstilt tidlig i Helsedirektoratet, oktober 2009 Hans Petter Aarseth divisjonsdirektør Spesialisthelsetjenester Jon Hilmar Iversen divisjonsdirektør Primærhelsetjenester 5

6 Bydel Grorud, Oslo Personalkurs, ressursgrupper, lunsjseminar og informasjonsbrev De vet hva de vil, de to som på deltid driver koordinerende enhet i bydel Grorud i Oslo. Men resultatene kommer ikke av seg selv. Hardt og systematisk arbeid ligger bak. Selv uten egen avdeling for koordinerende enhet og med andre arbeidsoppgaver ved siden av, er det mulig å få til mye. Det har Stein Kaldahl og Anne Kristine Lerdahl i bydel Grorud bevist. De er begge ansatt i avdeling velferd og sosiale tjenester. Arbeidet med koordinerende enhet har de ved siden av atskillig annet. Internt er koordinerende enhet i bydelen foreløpig en funksjon, men de har som mål å få koordinerende enhet på organisasjonskartet. Det betyr ikke at de ser på funksjonen som venstrehåndsarbeid. Tvert imot, dette er arbeid de brenner de for, arbeid de forsøker å rydde mer tid og plass til. - Vi ønsker mer fokus på koordineringsarbeidet i bydelen, sier de. Selv håper de å kunne trappe ned andre deler av jobben og bruke mer tid på den koordinerende enheten. Solid lokalkunnskap Få kjenner bydelen så godt som dem. Kaldahl har arbeidet der i 13 år, Lerdahl i 10. Fysioterapeut Kaldahl har bakgrunn fra blan annet lederjobb i hjemmetjenesten. Han tar seg av de voksne som trenger koordinator og individuell plan. Sosionom Lerdahl har bakgrunn fra blant annet fagteam for førskolebarn og arbeid med støttekontakt og avlastning. Hennes ansvarsområde er barn t og unge med bistandsbehov. Kaldahl og Lerdahl er også selv koordinatorer for flere brukere, i tillegg til å arbeide på systemnivå. Det er en stor fordel å kjenne bydelen, både de formelle strukturene og de som jobber her. Vi vet som oftest hvem det er riktig å ta kontakt med og forsøke å få engasjert, sier de. Vi kjenner mange og kan spille på det. Men vi trenger fortsatt å bli kjent med flere ikke minst i NAV. De arbeider bevisst og systematisk for å få medarbeidere i ulike deler av organisasjonen til å innse hvor viktig koordineringsarbeidet er både på individ- og systemnivå. Sentralt i denne delen av virksomheten er opplæring av koordinatorer. Kaldahl har utarbeidet et kursopplegg på to og en halv time for koordinatorer for individuell plan (IP-koordinatorer). Kurset er bygd opp med utgangspunkt i praktiske eksempler kursdeltakerne kan møte i hverdagen. På kurset belyser vi individuell plan fra tre perspektiver: brukerens, lovgiverens og koordinatorens. Lerdahl skal utarbeide et tilsvarende kursopplegg for IP-koordinatorer for barn og unge. Mange arbeidsoppgaver I dag har konsulentene i den koordinerende enheten disse arbeidsoppgavene: 6

7 Anne Kristine Lerdahl og Stein Kaldahl driver koordinerende enhet i bydel Grorud i Oslo på deltid og de vet hva de vil! FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN Tar imot og saksbehandler forespørsler og søknader om individuell plan for brukere i alle aldre. Oppnevner koordinatorer. Hovedregel: Koordinator skal oppnevnes fra den instans i bydelen som er mest aktivt inne med tjenester. Gir opplæring til koordinator (kurs og gruppeundervisning). Gir individuell veiledning til koordinatorer. Arrangerer koordinatorsamlinger. Oversikt og statistikk over individuelle planer og koordinatorer i bydelen, inklusiv NAV. Kvalitetskontroll av individuelle planer. Bestiller og sprer skriftlig informasjon til tjenestene for eksempel om individuell plan, rehabilitering, samhandling, psykisk helse og barn og foreldres rettigheter. Arrangerer ca. hver tredje uke åpne lunsjseminarer der tjenestestedene på omgang presenterer seg for samarbeidspartnere i bydelen. Legger ut oppdatert informasjon på intranet med blant annet søknadsskjemaer for individuell plan, interne prosedyrer, opplæringsprogrammer for koordinatorer, informasjonsskriv til brukerne, kriterier for innvilgelse av individuell plan og oversikt over tolketjenester. Koordinerende enhet er bydelens deltakere i rehabiliteringsnettverket til Universitetssykehuset Ahus. Bydel Grorud ligger nordøst i Oslo. Bydelen har innbyggere, i blant annet Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. En tredel av de voksne og halvparten av barna og de unge har bakgrunn fra land utenfor Vesten. 7

8 Vet hva de vil Med sin solide fagkunnskap og lange erfaring fra bydelen har Kaldahl og Lerdahl som oftest en klar formening om hvem som bør bli koordinator for den enkelte bruker. Tidligere gikk de gjerne direkte til med den de kunne tenke seg, men det slo ikke alltid like godt an. Nå tar de kontakt med vedkommendes nærmeste leder. - Men hva om enhetslederen sier at her har vi så mye å gjøre, her har vi så mange andre presserende arbeidsoppgaver, at vi ikke har mulighet til å ta på oss oppgaven som koordinator har dere da makt og myndighet til å si at jo, det skal dere? - Vi har en muntlig fullmakt som etter hvert er blitt kjent i systemet, så som oftest går det bra. I enkelte saker har vi måttet koble inn avdelingslederen, men det er sjelden nødvendig. Som oftest blir koordinator rekruttert fra den avdelingen som vi anbefaler. Krevende fremdriftsplan Kaldahl og Lerdahl har utarbeidet et notat om hva de skal gjøre for å forsterke og forbedre arbeidet. Det består av to hoveddeler: Overordnet plan med fem punkter, og tiltak med åtte punkter. En detaljert årsplan med hva som skal skje når, har de også laget. Notatet viser at de ikke nøyer seg med å videreføre det arbeidet som allerede er i gang. - Selvfølgelig ikke, sier de. Det skal etableres ressursgrupper for IP-koordinering, en ressursgruppe for voksenkoordinering og en for barnekoordinering. Tanken er at ressurspersoner fra flere avdelinger i bydelen skal delta. Ressursgruppene skal ledes av konsulentene i koordinerende enhet og videreutvikle bydelens arbeid med individuell plan, være høringsinstans når det kommer forslag om endringer i rutiner og prosedyrer, og bidra til planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg. Vi skal også utarbeide en plan for rekruttering av koordinatorer og opprette en koordinatorbank med oversikt over ansatte som kan være koordinator og hvor mange oppdrag de til enhver tid kan påta seg. Det skal også etableres en ordning med lokale IP-veiledere ansatte som kan fungere som veiledere for koordinatorer på egen avdeling. Ifølge årsplanen skal koordinerende enhet jevnlig sende ut informasjonsbrev til de ansatte i bydelen. En ambisiøs plan. Men er det mulig for to mennesker som i tillegg har en rekke andre arbeidsoppgaver å gjennomføre den? Vi har bestemt oss for at dette skal vi klare, sier Stein Kaldahl. Dette er gøy. Det er gøy å utvikle noe nytt. Det er det som er drivkraften vår. Ikke bare drive daglig drift, men utvikle noe. - Gøy. Og spennende, supplerer Anne Kristine Lerdahl. Bedre oppfølging - Men alt går vel ikke like godt. Hva er dere mest misfornøyd med? - Vi kan bli bedre på å følge opp og veilede koordinatorene. Riktignok har vi bedt koordinatorene om å ta kontakt i det videre arbeidet, men langtfra alle gjør det. Og ofte er det slik at de som ikke bruker oss, absolutt burde ha gjort det. Her har vi en jobb å gjøre. Det er viktig at vi ikke slipper sakene for tidlig. Informasjon på flere språk Den koordinerende enheten i bydel Grorud har laget et informasjonsskriv om individuell plan, koordinator og ansvarsgrupper. Her får brukerne også kjennskap til sine rettigheter: Du skal medvirke aktivt i utformingen av den individuelle planen har rett til å ha med tolk på ansvarsgruppemøtene har rett til å være med å bestemme hvem som skal sitte i ansvarsgruppa har rett til å bestemme hvem som skal ha referat fra møtene og kopi av den individuelle planen En kortversjon er oversatt til tamil, urdu, albansk og somali. 8

9 - Jeg har en plan! Arve Opsahl er død, men Olsenbandens Egon lever. Ikke minst hans optimistiske replikk hver gang han kommer ut fra Botsfengselet: - Jeg har en plan! Stein Kaldahl bruker Opsahl og Olsen i sine kurs for koordinatorer. Da understreker han at det er jeg som har en plan. Brukeren. Ikke bydelen. På kurset der vi var til stede, fortalte han om en 20 år gammel, lett utviklingshemmet gutt, som han er koordinator for. Gutten fikk selv velge hvor de skulle møtes for å arbeide med individuell plan Det ble på guttens rom, der han følte seg trygg. Der hang et stort bilde av Egon Olsen. - Du vet hva han sier når han kommer ut av fengslet, sa Kaldahl. - Jeg har en plan, svarte gutten. - Det har jeg også! - Det er så rett, så rett. Og så viktig, sier Kaldahl på kurset, denne gang med åtte koordinatorer til stede. Det er han, gutten med Egon-bildet på veggen, som har en plan. Ikke bydelen, ikke NAV, ikke noen andre tjenesteytere. - Planen er brukerens plan. Det må stå sentralt i alt arbeid vi gjør. I kurset bruker Kaldahl Ole som eksempel: - Ole spurte om det var hans plan eller bydelens. Den er din, sa koordinator. Jaså, svarte Ole, hvorfor står bydelens logo på toppen av arket, da? Fra da av sluttet vi å skrive ut planene på offisielle bydelspapirer. Viktig er det også at vi skriver planen på Oles språk. Med vår akademiske utdanning har vi en tendens til å skrive innenfor rammer vi er opplært til. Vi må lytte til Ole. Tørre å bryte med malen vi har liggende foran oss. Det gjelder ikke bare språket, men også hva planen inneholder. Vil Ole ha med sine drømmer, hører de hjemme i planen selv om vi mener de er urealistiske. Med andre ord brukermedvirkning? Joda. Men det kan være verd å tenke på hva den samme karen, Ole, sa: - Det er mitt liv det dreier seg om. Hvorfor snakker dere om brukermedvirkning? Det er dere som skal medvirke til mitt liv! Stein Kaldahl bruker Arve Opsahl som Egon Olsen i sine kurs for koordinatorer. FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN 9

10 Bærum Lav terskel og tredelt undervisningsopplegg De som arbeider i koordinerende enhet i Bærum legger vekt på at så mange som mulig må vite hvem de er. Det skal være enkelt å ta kontakt med dem. Samtidig kan de pålegge kommunale kolleger å påta seg koordineringsansvar når det gjelder individuell plan. - Lav terskel, sier de. - Lav terskel er viktig. Det skal være enkelt å henvende seg til koordinerende enhet. Hvis noen er i tvil om hva de skal gjøre når de har kontakt med et menneske eller en familie med sammensatte og langvarige behov for tjenester, bør det første de tenker være: koordinerende enhet. Der kan de gi råd, der kan de hjelpe oss! Ingrid Holden, Vivi-Lill Holter, Lars-Ove Nordnes, Else Marie Forslund. De er koordinerende enhet i Bærum, midlertidig opprettet i september 2007, fast fra 1. januar De har bakgrunn fra barnevern, sosialt arbeid, rehabilitering, pleie og omsorg. Til sammen med mer enn hundre års arbeidserfaring. Ingen kan beskylde dem for ikke å kjenne kommunen og dens byråkratiske og praktiske irrganger. Samhandlings- og avklaringsmøter Men det er ikke tilstrekkelig med lav terskel hvis omgivelsene ikke vet hvor døren er. Koordinerende enhet i Bærum har arbeidet systematisk for å bli kjent. Det er viktig, mener de fire. De samarbeider tett med kommunens helse-, sosial- og barnevernstjeneste. De har kontakt med skolene, også videregående. Og mange andre. De arbeider i kulissene, trekker i tråder. Og får mange positive tilbakemeldinger. - Når det er saker der mange er involvert, inviterer vi til samhandlings- eller avklaringsmøter. Der kan bortimot 20 være til stede. Hensikten er å finne ut hvem som skal ha ansvaret. Da er det viktig at de som får det, ikke føler at de sitter igjen med ansvaret alene. Tidligere kunne alle arbeide for å dytte ansvaret over på noen andre som i et svarteperspill. Men det er blitt bedre. Makt til å pålegge Men hva om noen sier nei, dette kan ikke vi ta på oss, vi har så mye annet å gjøre, her får andre ta ansvar? Da kan den koordinerende enheten med fullmakt fra kommunens administrative ledelse si: - Den tjenesten som er tyngst inne, skal ha koordinatoransvaret. Da blir det sånn. Men det er sjelden sakene settes på spissen på den måten. Etter møter med de tjenestestedene som er involvert, blir de som regel enige om hvem som skal gjøre hva. Noen ganger må tjenestelederne trekkes med. Med sin brede bakgrunn og allsidige erfaring finner de fire i koordinerende enhet som oftest løsninger uten å bruke formell makt. Mange avdelinger eller tjenestesteder som de kalles i Bærum må trå til. Hvilken person som skal være koordinator, avgjør de selv. - Kunne det ikke være en idé å ha faste koordinatorer? - Vi har tenkt på og diskutert det, men foreløpig 10

11 Det skal være enkelt å henvende seg til koordinerende enhet, sier fra venstre Ingrid Holden, Lars-Ove Nordnes og Vivi-Lill Holter FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN kommet til at vi ikke vil ha et fast koordinatorkorps. Sammen med tjenestestedet forsøker vi å finne den best egnede i hvert enkelt tilfelle. Undervisning i tre trinn Sentralt i den koordinerende enhetens arbeid står undervisningsopplegget den har laget for kommunens ansatte. Opplegget er tredelt: Grunnkurs Verksted Veiledningsgrupper Grunnkurset er for kommunalt ansatte i ulike tjenester og på ulike nivåer som på en eller annen måte er engasjert i arbeidet med individuelle planer. - Vi tar utgangspunkt i den nasjonale veilederen. Den synes vi er bra, sier de. - Vi legger vekt på overgangsfaser. Og roller. Holdninger. Brukermedvirkning. Vi har hatt brukere som medforelesere. Som oftest mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kursene er for ansatte som arbeider med barn, ungdom og voksne. Alle varer én dag. I løpet av halvannet år har den koordinerende enheten i Bærum arrangert seks grunnkurs med til sammen rundt 150 deltakere. Den koordinerende enheten arrangerer to typer verksted. - Den ene: Vi har sagt at den og den dag er vi tilgjengelige. Da kan dere komme med de problemstillinger dere har, så forsøker vi å løse dem i fellesskap. Hvor lenge verkstedet varer, er avhengig av bestillingen. Mange har en veldig konkret bestilling. De har en sak. De spør: Hvordan kommer vi i gang? Hva gjør vi? Da bruker vi den tiden som trengs for å komme i mål. Tilbakemeldingene er gode, sier de. Mange ute i den kommunale organisasjonen har forsikret at de har hatt stor hjelp og nytte av verkstedet. Den andre verkstedtypen er at den koordinerende enheten reiser ut til tjenester og institusjoner som ønsker det. - Også det har vi gode erfaringer med. Punkt tre i undervisningsopplegget: veiledningsgrupper. Gruppene er tverrfaglig sammensatt. Seks-åtte kommunalt ansatte som 11

12 er koordinatorer, eller som kan komme til å bli det, møtes og utveksler ideer. Det har blant annet ført til at en retningslinje er under utarbeiding. Bedre oppfølging - Men alt er kanskje ikke perfekt? - Slett ikke. Vi bør bli bedre til å følge opp sakene. Evaluere. Ikke slippe dem når vi har funnet en koordinator. Nå gjør vi riktignok ikke det, vi slipper ikke saken helt, men legger ofte ikke nok kraft i arbeidet med å påse at det opplegget vi er blitt enige om, blir fulgt. I Bærum bor det nesten mennesker. Det er ti ganger så mange som for hundre år siden. Befolkningstallet øker hvert år. Pendlingen til nabokommunen Oslo er stor. Kommunesenteret ligger i Sandvika. Omsider en som koordinerte Marianne Aasen fikk en hjerneskade ved fødselen. Det førte til lærevansker og at hun har trengt mye hjelp. Nå er hun 35 år, har nettopp flyttet inn i egen leilighet og arbeider deltid på et kjøkken tre dager i uka. Veien fram var lang. - Vi har år etter år presset på for å få den hjelp og støtte Marianne har hatt behov for og som vi har ment hun har hatt rett til. Vi har brukt uendelig mye tid på telefoner til og møter med ulike instanser i kommunen. Men så, for knapt to år siden, skjedde det noe, sier Mariannes mor, Lisbeth Aasen. Det som skjedde, var at koordinerende enhets Lars-Ove Nordnes innkalte til møte. - Bare det at han møtte presis, ønsket oss velkommen, serverte kaffe og viste oppriktig interesse, var noe nytt. Dessuten hadde han forberedt møtet skikkelig, slik at vi straks kunne sette i gang arbeidet med en individuell plan. Fra da av har vår kontakt Marianne Aasen FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN med kommunen vært en helt annen enn de første 30 årene. Nå slipper vi å mase. Det klarer seg med å ta kontakt med Nordnes, så ordner han det meste, sier moren. 12

13 Helen Førland FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN Fornøyd rektor Noen elever krever tettere oppfølging enn andre. Ved skolestart tok Gullhaug skole i Bærum imot en gutt som trengte ekstra hjelp. De visste han skulle komme og tok kontakt med koordinerende enhet, som innkalte til møte. En rekke fagfolk var til stede blant andre fysioterapeut, ergoterapeut, spesialpedagog og folk fra barnehagen gutten var i. Og selvfølgelig ble foreldrene trukket inn. På den måten fant de ut hva som måtte gjøres for at gutten, som er rullestolbruker, skal få en god skolegang. Blant annet var det nødvendig med ombygginger og forbedringer av selve skolebygningen. Montere døråpnere, fjerne terskler, bygge om toalett og så videre. - Koordinerende enhet sendte en bestilling til eiendomsavdelingen i kommunen. Det var godt for oss å slippe å bruke tid på det, sier skolens rektor, Helen Førland. Gutten trenger også en personlig assistent og noe annen hjelp. - Selvfølgelig ønsket vi ham velkommen, men samtidig stilte jeg som rektor mange kritiske spørsmål. Ikke minst om økonomien. Hva skulle skolen betale, hva skulle helse og omsorg betale, hva skulle andre betale? Her fikk vi god hjelp av koordinerende enhet. Der slo de tydelig fast hvem som bør ha ansvar for hva. Og det dreide seg ikke bare om penger. Her var det snakk om et bredere samarbeid mellom etater og instanser. I en travel hverdag var det da godt å overlate styringen til koordinerende enhet, sier rektor Helen Førland. 13

14 Akershus Universitetssykehus Driver rehabiliteringsnettverk for sykehus, kommuner og bydeler Den koordinerende enheten ved Akershus Universitetssykehus, Ahus, driver et eget rehabiliteringsnettverk for sykehusets avdelinger og alle kommuner og bydeler i sykehusets område. Det startet i i 2000 med et prosjekt der Nevrologisk avdeling skulle finne ut hvordan sykehuset kunne ivareta forskriftskravet om at spesialisthelsetjenesten skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. I 2002 oppsummerte prosjektleder Sigrunn Gjønnes arbeidet slik: Prosjektet hadde hovedfokus på å bygge ned terskler mellom sykehus og kommune for å sikre en bedre oppfølging av rehabiliteringspasienter. Arbeidet viste positive resultater, noe som bekreftes gjennom forskningsstiftelsen Fafo sin evaluering. I samsvar med denne og prosjektets egen evaluering ble det konkludert med en anbefaling om å etablere et rehabiliteringsnettverk for hele Ahus. Mål og oppgaver Rehabiliteringsnettverkets mål og oppgaver er beskrevet slik i dets mandat: Mål: Meningen med samarbeidsorganet er å samordne tjenester og komplettere hverandre slik at samlet kompetanse og ressurser blir utnyttet til beste for mennesker som er i behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester, også innen psykiatri og rus. Oppgaver: Bidra til utvikling av felles kriterier og bruk av det samlede rehabiliteringstilbudet i regionen. Bidra til at tjenestene som tilbys er synlige og lett tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere. Bidra til samarbeid ved planlegging og organisering av habiliterings- og rehabiliteringstilbudene og tilrettelegge for brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Bidra til et særskilt fokus på individuell plan og for tjenestetilbud og samhandling overfor mennesker med behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjenester. Kompetanseheving. Informasjon. Videreutvikle og vedlikeholde nettside i samarbeid med aktørene. Et nettverk som lever Det som startet som et begrenset prosjekt, har utviklet seg til å bli et arbeid som omfatter hele sykehuset. Ja, mer enn det: også kommuner og bydeler. - Nå er vi organisert i Avdeling for samhandling og er foretaksovergripende, sier spesialkonsulent Sonja Brugman, som har vært sentral i arbeidet i mange år. 14

15 De driver et eget rehabiliteringsnettverk for sykehusets avdelinger og alle kommuner og bydeler i sykehusets område. Fra venstre: Anne Marie Lervik, Sonja Bergman og Bente Heggedal Gerner. FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN Sjef for den koordinerende enheten på Ahus er Anne Marie Lervik, som i mai 2008 ble ansatt som samhandlingssjef i den nyopprettede Avdeling for samhandling under Divisjon for helsefag. Sentral er også spesialkonsulent Bente Heggedal Gerner. - Internt på Ahus har vi kontakt med de aktuelle avdelingene og altså alle kommuner og bydeler sykehuset har ansvar for, sier Lervik. - Det er selvfølgelig mange måter å drive koordinerende enhet på. Vi valgte å gjøre det ved å opprette rehabiliteringsnettverket. Det er en struktur for samarbeid og kompetanseheving på tvers av sykehusavdelinger og kommuner. - Men trenger dere og pasientene - dette nettverket? - Det har vi spurt oss selv og deltakerne i nettverket om mange ganger og har kommet til at vi trenger det mer enn noen gang. Det er den koordinerende enheten på Ahus som driver nettverket. To ganger i året innkaller de til møter. De aller fleste av de 23 kommunene og bydelene stiller hver gang, i tillegg til representanter fra vel 15 Ahus-avdelinger. 15

16 Her kan de lære av hverandre, få inspirasjon og knytte kontakter. - Vi konstaterer med tilfredshet at nettverket lever sitt eget liv også mellom møtene, sier de. Folk ute i kommunene tar kontakt med hverandre for å få råd når de har vanskelige saker uten å trekke inn oss. Det er sånn det skal fungere. I tillegg sender Ahus-koordinatorene ut informasjon på e-post mellom møtene. Til nytte for pasientene Men har sykehusets pasienter glede av nettverket? - Det er like stor utfordring å ha fokus på rehabilitering internt for dem som jobber her, som for kommunene om ikke mer. Vi har en voksenrehabiliteringsavdeling som jobber med funksjonshemmede og individuell plan. Den sprer sin kompetanse internt på sykehuset. Sykehuset er så stort at det er behov for et nettverk her også, sier de. - Dere arbeider på systemnivå. Hva med pasientene? - Den nytte dette arbeidet gir pasientene, er blant annet at de får vite hvem de skal kontakte i kommunen når de skrives ut. Vi har navn, telefonnummer og e-postadresser til alle koordinerende enheter. er mest. Dermed ligger samarbeidsansvaret i de fleste tilfellene hos kommunene. Men også her på sykehuset arbeider vi systematisk med individuelle planer som oftest innen barnehabilitering, voksenhabilitering og psykisk helse. Og vi driver systematisk opplæring av nyansatte, slik at de vet hva individuell plan er. Vi informerer om retten til en individuell plan der vi ser at behovet er der, og vi hjelper til med å sette i gang prosessen. Sier Anne Marie Lervik, Bente Heggedal Gerner og Sonja Bergman. Akershus Universitetssykehus, Ahus, eies av Helse Sør-Øst RHF og ble stiftet i 2001 da spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunene til staten. Forløperen var Sentralsykehuset i Akershus, SiA. Ahus leverer helsetjenester til om lag mennesker. Sykehuset har over 4800 ansatte og er plassert i Oslos nabokommune i nordøst, Lørenskog. Ahus visjon er: Menneskelig nær faglig sterk. Kurs Den koordinerende enheten ved Ahus arrangerer også kurs der et hovedpoeng er å gi innspill til helsepersonellet slik at de kan hjelpe pasientene til å ivareta sin egen helse. Kursene varer i tre dager og er populære. Temaene som behandles skal være aktuelle for ansatte både i kommunene og på sykehuset. - Vi har hele tiden vært opptatt av individuell plan. Det er blant annet utviklet et opplæringskurs på nettet. Det er ikke vi som har laget det, men vi sprer det, slik at hver enkelt slipper å kjøpe kurset. Men vi trenger nok noe mer i tillegg. I en travel hverdag kan det være krevende å ta et e-læringskurs, sier de. Hvem har ansvaret? Et dilemma er at sykehuset og kommunene har likelydende ansvar. Hvem har da ansvaret? - Fra myndighetene er det gitt signaler om at tanken er at ansvaret er forankret der pasienten 16

17 Arbeider på systemnivå og lar alt som fungerer godt, være i fred Koordinerende enhet i Voss arbeider som pådriver på systemnivå, men er også mottak for henvendelser, blant annet fra det lokale sykehuset. De er også sentrale i arbeidet med å finne personlige koordinatorer. Men det som fungerer godt, legger de seg ikke opp i. Voss Riktignok kaller de seg ikke koordinerende enhet, men rehabiliteringsteam. Arbeidsoppgavene er de samme. Det startet med felles etterutdanning i Da møttes flere i kommunen en gang i måneden. De forsto raskt at de hadde mye å tilføre hverandre og at de burde fortsette samarbeidet etter at utdanningen var ferdig. Men hvordan skulle det skje? - I begynnelsen var det noe diffust, men vi var i hvert fall enige om at vi skulle jobbe på systemnivå, fastslår Anne-Grete Haugen, Reidun Bøyum og Gullborg Rekve. Fysioterapeut Haugen er leder for rehabiliteringsteamet, Rekve er soneleder i pleie og omsorg, Bøyum sosialkonsulent. I utstrekning er Voss den største kommunen i Hordaland. To tredeler av kommunen befinner seg høyere enn 600 meter over havet, men kommunesentret Voss, som er et trafikknutepunkt, ligger bare 60 meter over havet. Toget fra Oslo til Bergen stopper her. Kommunen har rundt innbyggere. Over halvparten av Voss innbyggere bor i sentrum eller sentrumsnære områder. Lar det velfungerende fortsette De bestemte seg for å arbeide på systemnivå. Men ikke bare det: - Vi skal også være et mottak for henvendelser. Dessuten har vi hele tiden vært opptatt av at vi ikke skal overta eller blande oss inn i ting som fungerer godt fra før. Spesielt når det gjelder barn og unge har det lenge vært arbeidet godt. Ikke minst har helsestasjonen gjort en stor innsats, blant annet ved å sette ned ansvarsgrupper. Det bør fortsette som før. Vi er opptatt av det som ikke virker, det som kan forbedres. Kan pålegge Rehabiliteringsteamet er også meldeinstans for det lokale sykehuset. - Senest i går fikk jeg en henvendelse fra sykehuset, sier Haugen da vi besøker Voss. - De hadde en pasient med sammensatte behov. Da setter vi i gang arbeidet med å skaffe en koordinator. Som oftest blir det en ansatt i den yrkesgruppen som er mest sentral. - Men hva om de svarer: Dessverre, vi har allerede for mye å gjøre? - Vi har et tverrfaglig team på ti personer, som driver prosessene framover. Vi møtes med jevne mellomrom. Tre av de ti er valgt ut til å være motor i arbeidet. Når vi ikke fram i vårt ønske om hvem som skal være koordinator, har de tre jeg er en 17

18 Det som fungerer godt, legger vi oss ikke opp i, sier Anne-Grete Haugen, Reidun Bøyum og Gullborg Rekve. FOTO: SVEINUNG KLYVE av dem fullmakt fra kommunalsjefen for helse og sosiale tjenester til å pålegge en tjeneste ansvaret, sier Haugen. Men heller ikke i Voss kan kommunalt ansatte pålegge den fylkeskommunale videregående skolen eller den statlige delen av NAV noe som helst. Pådrivere med oversikt - Dere skal med andre ord skaffe dere en oversikt ingen andre har? - Ja, og det er vanskelig. Vi sitter spredt og mange fortsetter å jobbe i gamle mønstre. Vi jobber sikkert godt på våre isolerte områder, men det er vanskelig å få oversikten. Noe av det vi har gjort, er at alle skal melde inn til meg når de danner ansvarsgrupper. Jeg har oversikt over ansvarsgrupper og koordinatorer, sier Haugen. Voss har rundt 80 koordinatorer. De har alle fått et totimers kurs i regi av rehabiliteringsteamet. Det er også laget retningslinjer og veiviser for ansvarsgrupper og felles mal for individuell plan til hjelp for nye koordinatorer. Mer enn fysisk rehabilitering I likhet med kolleger i koordinerende enheter i mange andre kommuner, er de tre opptatt av å vinne forståelse for at rehabilitering er mye mer enn fysisk rehabilitering. For eksempel er rus og psykiatri viktig. Det går framover, mener de. Forståelsen øker. - Men dere får vel ikke til alt. Hva er mest problematisk? 18

19 - At arbeidet i rehabiliteringsteamet ikke er hovedoppgaven for noen av oss. Vi har så mye annet å gjøre at denne delen av jobben fort kan bli et venstrehåndsarbeid. Dessuten skulle vi gjerne ha vært plassert høyere i det kommunale systemet. Og vi må innrømme at det er vanskelig å følge med i utviklingen av spesialisthelsetjenestens tilbud. Der skjer det stadig noe nytt. Det gjør det i Voss også. Og der har Anne-Grete Haugen, Reidun Bøyum og Gullborg Rekve oversikt. Magnar Brakstad og Reidun Dagestad FOTO: RUNE ANDERSEN Hjelp til å komme tilbake De har ulik bakgrunn, men felles erfaring. Både Reidun Dagestad og Magnar Brakstad skryter av hjelpen de har fått av koordinerende enhet i Voss eller rehabiliteringsteamet, som de kaller seg der. Reidun Dagestad hadde arbeidet som lærer i mange år da hun for ti år siden fikk hjerneblødning. - Jeg var døden nær, sier hun. Ble fløyet med helikopter til Haukeland. Men det gikk bra. Hun ble frisk nok til å komme tilbake til Voss. - Jeg trodde at jeg bare skulle skrives ut og ferdig med det. Men nei, flere fagfolk fra kommunen kom til sykehuset for å finne ut hva de kunne gjøre for å legge forholdene til rette. Jeg behøvde ikke ta noe initiativ selv. De ordnet alt. Og da jeg flyttet hjem igjen, kom både fysioterapeut og ergoterapeut hjem til meg. Og hjemmesykepleien. Det ble opprettet ansvarsgruppe og laget individuell plan. Uten at jeg trengte å ta en eneste telefon eller mase på en eneste saksbehandler. Magnar Brakestad skulle også tilbake. For et par år siden var han på døgninstitusjonen NKS Bjørkeli, Voss Distriktspsykiatriske senter. Han hadde psykiske problemer, men ble etter hvert bra nok til å flytte hjem igjen. Bjørkeli tok kontakt med kommunen. Der ble rehabiliteringsteamets apparat satt i sving, fastlege, fysioterapeut, ergoterapeut og psykiatrisk sykepleier var blant dem som sørget for at Brakestad kunne klare seg hjemme. - Det skjedde helt automatisk. Jeg ba ikke om noe, sier han fornøyd. 19

20 Steinkjer Ingen stillinger, men ansvar til mange Steinkjer har valgt en modell der ingen er ansatt for å ha koordinerende enhet som eneste arbeidsoppgave. Ansvaret er spredd ut i hele organisasjonen. Kommunens ledelse er delt i tre nivåer: rådmann, avdelingsledere og tjenesteledere. Avdelingslederne som har tjenester direkte knyttet til habilitering og rehabilitering møter jevnlig i et avdelingsforum for å ta felles beslutninger på systemnivå. Avdelingsforumet består av avdelingsledere fra barnehage, skole, bistand og omsorg, kultur og NAV, i tillegg til helse og rehabilitering. Kommunen har også et koordinatorforum, som består av ledere innenfor habilitering og rehabilitering. De møtes også annenhver måned og utgjør kommunens koordinerende enhet. Systemansvaret for koordinerende enhet i Steinkjer kommune er lagt til avdelingslederen for helse og rehabilitering, Ingeborg Laugsand. Vi møter henne sammen med Astrid Selset, som har en stabsfunksjon der hun blant annet bistår Laugsand i arbeidet med koordinerende enhet. Laugsand og Selset er utdannet som henholdsvis fysioterapeut og sykepleier; de har lederutdanning og mange års praksis med habilitering og rehabilitering. Steinkjer ligger innerst i Trondheimsfjorden og er administrasjonssenteret i Nord-Trøndelag. Her er Statens Hus plassert, og her holder fylkeskommunens administrasjon til. Også Høgskolen i Nord-Trøndelag er på plass i Steinkjer, der det bor i underkant av mennesker. Funksjonen koordinerende enhet - Det spesielle med Steinkjer er at vi har gjort et bevisst valg om at koordinering av habilitering og rehabilitering er et ansvar for alle aktuelle enheter, ikke en egen avdeling eller tjeneste, sier de. - Helt siden 1999, da vi begynte å arbeide med individuelle planer, ansvarsgrupper og koordinering, har vi vært opptatt av tverrfaglig bredde. At flere har kompetanse om arbeid med habilitering og rehabiiitering er ikke minst viktig for kontinuiteten. Arbeidet kan fortsette som før også når sentrale medarbeidere slutter. Vi har prosedyrer for samhandling i ansvarsgruppene og for utarbeidelse av individuell plan. Koordinerende enhet fokuserer i fellesskap på hvordan den enkelte bruker kan få best mulig hjelp ved at prosedyrer følges. I tillegg har koordinerende enhet ansvar for planlegging og gjennomføring av to årlige temadager om ansvarsgrupper og individuelt planarbeid. Selv om vi ikke har avsatt egne stillinger til koordinatorfunksjonene, opplever vi at intensjonen med koordinerende enhet oppfylles etter forskriften. Å arbeide direkte med brukerne og få kjennskap og forståelse for den enkeltes situasjon er en forutsetning for god koordinering, sier de. Selv om koordinerende enhet ikke er en egen avdeling i Steinkjer kommune, er det distribuert en brosjyre med tittelen Koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Også på kommunens nettsted kan man klikke seg fram til koordinerende enhet. 20

21 Astrid Selset og Ingeborg Laugsand. FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN 21

22 - Dessuten, sier de, - har vi lagt stor vekt på at kommunens servicetorg hele tiden skal være orientert og oppdatert for å kunne gi rask og riktig informasjon. Bedre spredning - Så dere mener denne flate modellen fungerer godt, selv om de fleste andre kommuner har valgt å gjøre det annerledes? - Ja, vi gjør det. Vi har selvfølgelig tenkt gjennom alternative modeller mange ganger, men har kommet til at vi vil fortsette på samme måte. Vi var med i SKUR-samarbeidet. Erfaringene fra de ulike prosjektene der ga oss tidlig mulighet til å vurdere fordeler og ulemper med ulike organisasjonsmåter. I tillegg har egne erfaringer vist at når vi hadde noen få koordinatorer som hadde habilitering og rehabilitering som ansvarsområde, så ble presset veldig stort på dem. Det var en av grunnene til at vi holdt fast på den utviklingen vi hadde startet på: å bevisstgjøre og ansvarliggjøre så mange som mulig. På den måten mener vi at vi får bedre spredning, både tverrfaglig og tverretatlig. Politikere på laget Politikerne i Steinkjer sa allerede sent på 1980 tallet at habilitering og rehabilitering er viktig. Ved å opprette en egen avdeling for rehabilitering ble dette arbeidet likestilt med andre helse- og sosialområder i kommunen. - Politikerne forstår at det handler om forebygging for å unngå enda mer tidkrevende og kostnadskrevende prosesser. Og for oss er veien til rådmann og ordfører kort, sier Laugsand og Selset. Flest sykepleiere De fleste koordinatorene i Steinkjer er sykepleiere. Deretter kommer fysioterapeuter, psykiatriske sykepleiere, helsesøstre og vernepleiere. I en rapport Ingeborg Laugsand har skrevet står det at man finner sykepleierne i demensomsorgen, rusomsorgen og i omsorgsboliger og bofellesskap. Fysioterapeut, helsesøster og ergoterapeuter er de faggruppene som rapporteres hyppigst som koordinatorer for IP-er til personer under 18 år i 2008, skriver Laugsand. Brukerkontor i rådhuset Som et resultat av møter mellom kommunen og brukerorganisasjonene er det åpnet et brukerkontor i rådhuset Steinkjer. Kommunen stiller kontor med utstyr til disposisjon. Kontoret er åpent hver torsdag fra ti til to og bemannes av representanter for brukerorganisasjonene. - Brukerne forteller at når de har kontor i rådhuset, er det lettere å ta kontakt med oss, sier Ingeborg Laugsand. 22

23 - Vi har aldri vært misfornøyd med holdninger eller interesse, bare ressurser Synnøve Hoseth Løe. FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN Synnøve Hoseth Løe kan fortelle om mange år med mye arbeid for å gi sønnen, Jan Steinar, de tilbud han har krav på. Han har en sjelden, progredierende muskelsykdom, som går utover både grov- og finmotorikken. Symptomene kom først i tre-fireårsalderen. Ni år gammel fikk han diagnosen. Både hun og ektefellen er aktive og har krevende jobber. Synnøve Hoseth Løe er revisor og leder og eier av en bedrift. Sønnen, som nå er 19 år og har flyttet ut, har hatt både individuell plan og ansvarsgruppe. - Kommunen var veldig flink til å samle en gruppe som kunne planlegge framtiden sammen med oss, sier Synnøve Hoseth Løe. Vi har hele tiden spilt på lag med kommunen. Vi har hele tiden visst hva som skal skje, og har aldri kommet på etterskudd. Samtidig har vi gitt kommunens folk den tiden de trenger. Det tror jeg er viktig. Både mannen min og jeg er løsningsorienterte. Det har jeg inntrykk av at kommunens fagfolk er også. Dessuten lover de ikke mer enn de kan holde. Og når noe gikk feil, beklaget de. Det har vi satt pris på. Vi har aldri hatt grunn til å være misfornøyd med holdninger eller interesse, bare mangel på ressurser. 23

24 Kongsvinger Arrangerer turer for barn og voksne til Beitostølen Koordinerende enhet i Kongsvinger har erfart at fellesturer for mennesker med funksjonsnedsettelser kan skape positive ringvirkninger på lang sikt. - Det beste vi gjør? Berit Sjøli Nilsen, som er rehabiliteringskoordinator i Kongsvinger kommune, svarer: - Jeg tror det er at vi har klart å bli synlig og etablert i helseenheten. Når det kommer henvendelser utenfra, går de til meg. Sjøli Nilsen er utdannet sykepleier. Vi møter henne sammen med Maria Hahnsson, som er ergoterapeut for barn og voksne og Katrin Almé, som er spesialfysioterapeut for barn. - Når vi har større saker, er det som oftest ikke brukerne de første som tar kontakt med oss. Det er fagfolkene, sier de. Stort kontaktnett Strengt tatt består koordinerende enhet i Kongsvinger av én person og knapt nok det. Sjøli Nilsen må ta seg av flere andre oppgaver. Hun bruker ikke mer enn 40 prosent av stillingen på arbeid med koordinerende enhet. Men både hun og de to andre har et stort kontaktnett. De har jobbet lenge i kommunen De har mange å spille på. - Det er viktig. Vi kjenner mange mennesker, og mange kjenner oss. Og vi har kunnskaper om lokalsykehuset, kommunen og psykiatrien. Da blir det enklere å finne de beste løsningene. - Mange kjenner dere. Men vet de hva koordinerende enhet er? - La oss ta et eksempel: På sykehuset fødes det et barn med forskjellige skader. Da blir vi kontaktet. Vi reiser vi dit og snakker med så vel sykehuset som familien. Sammen finner vi en løsning på hva som bør gjøres. Det samme skjer når fysioterapeuter, som ofte får tidlige henvendelser, forstår at det trengs mer hjelp enn den de alene kan gi. Utfordring med skolen Som i så mange andre kommuner er Kongsvingers koordinerende enhet opptatt av individuell plan. De holder kurs i mange deler av kommunen, men får ofte som tilbakemelding at dette er helsevesenets sak. - Vi mener det er viktig at alle er med ikke bare helseenheten, sier de. - For eksempel skolen? - Ja, svarer Sjøli Nilsen. Den personlige koordinatoroppgaven faller svært ofte på dem som arbeider med helse. Vi har en utfordring i å få skolen på banen til å ta slike oppgaver. Kongsvinger er handels- og regionsenter i Sør- Hedmark. Kommunen har innbyggere, rundt bor i byen. Glomma renner gjennom byen, som oppsto som handelssted da Kongsvinger festning ble bygget på 1600-tallet. Sammen på Beitostølen Spesielt for Kongsvingers koordinerende enhet er at de i fem-seks år jevnlig har arrangert turer til Beitostølen både for barn og voksne med funksjonsnedsettelser. Deltakerne er der i tre uker, de ansatte i tre dager. 24

25 Det beste vi har gjort, er at vi har klart å bli synlig og etablert i helseenheten, sier Berit Sjøli Nilsen, Maria Hahnsson og Katrin Almé. FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN 25

26 - Poenget er at de skal komme i et miljø der de opplever at de mestrer mye med tilrettelegging, og at de lærer hverandre å kjenne. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger. På Beitostølen knyttes det vennskap som blir videreutviklet her i Kongsvinger. Beitostølen stiller krav om at vi må følge opp når deltakerne kommer hjem. Og det gjør vi. Vi holder informasjonsmøter og konstaterer med glede at mange møtes for eksempel i svømmehallen eller spiser middag sammen som en følge av Beitostølen-oppholdet. En skolegruppe er også dannet. De som er med der møtes hver torsdag. En mor sa at hennes datter levde på Beitostølenturen i flere måneder. En mann med lammelser fortalte begeistret om den følelsen av mestring han opplevde i bassenget. Det er viktig. Men like viktig er at vi følger opp. Vi må bidra til at de gode opplevelsene ikke forsvinner, men bedrer livskvaliteten på lengre sikt, sier de. Beitostølen Beitostølen Helsesportsenter i Valdres har i over 30 år hatt tilbud til barn, unge og voksne med fysiske funksjonsnedsettelser. Hvert år benytter omtrent 700 mennesker seg av Beitostølens tilbud. 26

27 Systematisk arbeid for å få gode individuelle planer Den koordinerende enheten i Luster har de siste årene arbeidet mye for å forbedre arbeidet med individuelle planer. Tidligere skjedde det meste tilfeldig. Nå er alt satt i system. Luster Det var et læringsnettverk fylkesmannen tok initiativ til i 2006 som virkelig satte fart i arbeidet med individuelle planer. Flere kommuner i fylket deltok. Luster sendte fire: konsulent for funksjonshemmede Einar Thune, ledende fysioterapeut Kari Ingeborg Bukve, psykiatrisk sykepleier Sigrid Melsnes Veum og Henriette Sandvik, som er leder for vernede boliger i kommunen. Fellestema for læringsnettverket eller kurset var brukeren i sentrum. I tillegg skulle hver kommune velge sitt spesialtema. I Luster ble det individuell plan. Koordinatoren viktig - Vi visste at der hadde vi et stort forbedringspotensial, sier de fire når vi møter dem på sensommeren Noen av dem hadde jobbet med å utarbeide en rehabiliteringsplan for kommunen. Dermed hadde Luster kommune har knapt 4900 innbyggere. En svak nedgang i innbyggertallet de siste ti årene. I utstrekning er kommunen blant de største i Sør-Norge. I tillegg til kommunesentret Gaupne finnes det flere tettsteder i kommunen. Jordbruk er viktigste næringsvei. Luster er den største sauekommunen i Sogn og Fjordane og den største jordbærkommunen i landet. Satser også på reiseliv og industri. de klart for seg hva problemstillingene besto i. Men de manglet felles retningslinjer for bruken av individuelle planer. - Kanskje også felles forståing, sier de. Individuelle planer ble laget og lagt i mappa. Oppfølgingen var for tilfeldig. Ofte manglet en personlig koordinator. Det kunne være tilfeldig hvem som ble personlig koordinator. Noen ganger visste de ikke selv at de var det. Andre ganger ble ansvaret lagt til konsulenten for funksjonshemmede, selv om han ikke kjente brukeren. Det var selvfølgelig ikke godt nok. I arbeidet ble vi raskt enige om at den personlige koordinatoren var en nøkkelperson både for å ivareta brukermedvirkningen og for at brukeren skulle få et eierforhold til sin egen plan. Altså måtte vi få satt arbeidet i system. I fylkesmannens prosjekt hadde de mange samlinger og tett oppfølging hele veien. Dessuten et nært samarbeid mellom de fire fra Luster kommune. Det var en god hjelp for å drive arbeidet framover. De brukte mye tid på å lage et system for hvordan individuell plan skal utarbeides. - Tidligere var det ofte noe tilfeldig hvordan planen ble. Om resultatet ble vellykket eller ikke, var avhengig av hvem som grep fatt i arbeidet. Det kan jo ikke være riktig. Vi har utarbeidet faste prosedyrer og skjemaer, som vi la ut på nettet. Dermed ble det mer forutsigbarhet og likebehandling. 27

28 På bildet ser vi ledende fysioterapeut Kari Ingeborg Bukve, psykiatrisk sykepleier Sigrid Melsnes Veum og Henriette Sandvik, som er leder for vernede boliger i kommunen, bak står konsulent for funksjonshemmede Einar Thune. FOTO: TROND HELGE EIDE Minst en gang i året arrangerer koordinerende enhet samling for koordinatorene. Der informerer de om rollen koordinatorene har. Og koordinatorene får mulighet til å utveksle erfaringer. - Dessuten kommer stadig noen innom kontoret mitt, sier Einar Thune. Da snakker vi blant annet om framdriften. Og vi er med på revideringen av de individuelle planene. Med rådmannen i ryggen Mer har skjedd de siste årene. Etter mange møter med styringsgruppen har koordinerende enhet med Einar Thune som leder fått mer tyngde, større autoritet innad i kommunen. Nå opptrer de med rådmannen i ryggen. Han har delegert myndighet til koordinerende enhet. Det er viktig hvis noen tjenester mener de har for mye å gjøre til å la en av sine medarbeidere ta på seg oppgaven som koordinator. Men det er ikke alltid like lett. - Det er mange utfordringer, spesielt innenfor skolesektoren, sier de. Der er de opptatt av sin ressursbruk. Der har vi en jobb å gjøre. Men vi mener at vi er på vei. Utholdende entusiaster De fire vi møter, er entusiaster. - Vi må være det. Hvis vi ikke hadde vært det, kunne det fort blitt noen vedtak og papirplaner og lite eller ingen handling. Noen må drive sakene fram. 28

29 - Samtidig er vel utholdenhet viktig? - Ja, vi har jobbet over tid og gir oss ikke. Vi har blant annet jobbet med nettstedet, der vi ikke bare har lagt ut regler og skjemaer, men også mye annen informasjon. Der kan alle kan ta ut alt. Og vi har laget brosjyren Informasjon om individuell plan. Det har krevd mye for å få dette på plass ikke minst fordi vi alle også har andre arbeidsoppgaver i kommunen. Vi synes vi har kommet godt på vei, men er selvfølgelig ikke i mål. Vi kan alltid bli bedre. 29

30 Nordkapp Egen kommunedelplan for helhetlige og koordinerende tjenester I Nordkapp har de i mange år vært opptatt av å jobbe på tvers av sektorer og fag. Ett resultat av det er en kommunedelplan for helhetlige og koordinerte tjenester. Det målrettede arbeidet om samarbeid startet allerede tidlig på 1990-tallet. - Vi tør ikke påstå at vi er den eneste kommunen i landet som har en egen kommunedelplan for helhetlige og koordinerende tjenester, men vi har ikke hørt om noen andre. Så vi er i hvert fall en av få, sier Annette Eidesen og Anne Trine Elde, begge ergoterapeuter, begge med lederstillinger i kommunen og begge sentrale i koordinerende enhet. Elde er øverste leder for rehabiliteringsog omsorgstjenesten, mens Annette Eidesen er avdelingsleder for koordinerende enhet som er tillagt rehabilitering. De er fornøyd med kommunedelplanen. Men veien fram var lang med mye arbeid, mange møter, heftige diskusjoner og flere år før den var i boks. Skal få det til - En ting er å ha en plan, noe annet å få omsatt den i praksis. Får dere til det? - Planen er i hvert fall godt kjent blant politikerne Nordkapp har 3200 innbyggere. I 1967 bodde nesten 5500 mennesker her. Siden da har det hvert år vært fraflytting. Fiskeri er viktigste næringsgren. Hvert år kommer tusener fra hele verden for å besøke det nordligste punktet på det europeiske fastlandet. Kystverket har regionkontor i kommunesenteret Honningsvåg. Mennesker fra 30 nasjoner er bosatt i Nordkapp kommune. i kommunen. Og vi har tradisjon for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid her i Nordkapp. Planen er et resultat av målrettet samarbeid fra tidlig på 1990 tallet. - Hva er grunnen til at dere samarbeider bedre her enn mange andre steder? - Det har vi spurt oss selv om også. Vi tror en viktig årsak er at vi tidlig fikk stor bredde i fagprofesjonene i kommunen. Vi har vært heldige med at det har vært stor stabilitet og har hatt ledere som har villet noe. De og vi har hele tiden forsøkt å være i forkant. En grunnleggende tone har vært at vi skal få det til, at vi skal tenke utradisjonelt og finne løsninger med de ressursene vi har, sier de. Men kanskje er det vanskeligere nå enn før. Økonomien er blitt strammere. Nordkapp er kommet på den beryktede Robek-lista over kommuner som sliter med spesielt store økonomiske problemer. - Arbeidet med å sette planen ut i livet har ikke gått så fort som vi hadde håpet. Mye handler om sparing, kutting og omstilling. Da har jeg ikke fått så mye tid til planen som jeg hadde håpet og villet, sier Elde. Stabilitet, samarbeid og kurs For samordning og samarbeid er det også viktig at de har hatt stabil legedekning, mener de. - Legene har ofte den første kontakten med dem 30

Rapport. Takk for hjelpen! - Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak IS-1762

Rapport. Takk for hjelpen! - Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak IS-1762 Rapport Takk for hjelpen! - Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak IS-1762 Heftets tittel: Takk for hjelpen! Eksempler på nytten av koordinerende

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus!

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus! Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus! - Lover og forskrifter - Koordinerende enhet - Koordinatorrollen - Sampro som samhandlingsverktøy - Hvorfor registrering og dokumentasjon Ingeborg Laugsand,

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud tilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Den viste for øvrig til nærmere beskrivelse

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund Styringsdokumenter Forskrift om habilitering og rehabilitering 7, 1-4 ledd Koordinerende enhet som redskap for

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS - en struktur for informasjon, kompetanseheving og samarbeid på tvers av nivåer REHABILITERINGSNETTVERKET AHUS Disposisjon Innledning / bakgrunn Koordinerende

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

I 2010 har Koordinerende enhet bestått av kontaktpersoner fra de områder som figuren illustrerer. Habilitering barn

I 2010 har Koordinerende enhet bestått av kontaktpersoner fra de områder som figuren illustrerer. Habilitering barn VERDAL KOMMUNE I 2010 har Koordinerende enhet bestått av kontaktpersoner fra de områder som figuren illustrerer. Systemansvaret er tillagt Ressurssenter helse, omsorg og velferd. Habilitering barn Brukermedvirkning

Detaljer

Koordinerende enhet Helse- og omsorgsavdelingen Fylkessamling for koordinerende enheter

Koordinerende enhet Helse- og omsorgsavdelingen Fylkessamling for koordinerende enheter Koordinerende enhet 2001 Første lovbestemmelse om koordinerende enhet i kommuner og helseforetak 2012 Ny helselovgivning med skjerpede krav til de koordinerende enhetene 2015 Veileder om rehabilitering,

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene Fra: Kjell Dalløkken [mailto:kjell.dallokken@tynset.kommune.no] Sendt: 3. januar 2013 10:52 Til: Postmottak KD Kopi: Stein Halvorsen; Erling Straalberg Emne: SVAR HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Individuell plan og koordinator

Individuell plan og koordinator Individuell plan og koordinator Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal bare utarbeides dersom personen

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/ Averøy kommune Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2011/238-5 Saksbehandler: Knut Mostad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/2013 11.11.2013 Averøy formannskap 153/2013 26.11.2013 Averøy kommunestyre

Detaljer

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Kurs for verger, Hamar, 9. november 2016 Individuell plan

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune ÅFJORD KOMMUNE Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune Laila Refsnes Åfjord kommune Innbyggere pr.2016: 3275 Fritidskommune-»hyttekommune» Kommunesenter med kommuneadministrasjon,

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege i Stjørdal Faglig samarbeidsutvalg for barn og unge, svangerskap, fødsel og barsel - St. Olavs HVEM ER

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering ÅRSRAPPORT 2012 KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING I 2012 hadde funksjonen Koordinerende enhet denne sammensetting. Ingen endringer siden 2011; se figur; Bruker- representa nt Forsterket

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Frokostmøte Koordinerende enhet

Frokostmøte Koordinerende enhet Frokostmøte 09.11.2017 Koordinerende enhet Bestilling Utfordringer som ble avdekket Koordinators rolle og ansvar Koordinering på ulike nivåer Koordinerende enhet oppgaver og arbeidsform Organisasjon Seksjonsleder

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Muligheter Vi tror på muligheter. Kristiansand kommunes visjon Sammen tar

Detaljer

Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus. - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste

Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus. - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og Rus HS avdelingen. v/ Kommunaldirektør Ingunn Lie Mosti Hjemmetjenesteleder

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser Statens helsetilsyn anbefaler at barn og voksne som har behov for samordende tiltak og tjenester over tid, bør få opprettet en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppen drives på kommunalt nivå, men kan også ha deltakere

Detaljer

VERDAL KOMMUNE ÅRSRAPPORT KOORDINERENDE ENHET 2011.

VERDAL KOMMUNE ÅRSRAPPORT KOORDINERENDE ENHET 2011. VERDAL KOMMUNE ÅRSRAPPORT KOORDINERENDE ENHET 2011. 2011 var det andre driftsåret til Koordinerende enhet i Verdal kommune. Med bakgrunn i erfaringer fra 2010, ble det besluttet å styrke habilitering barn

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Askøy, et lite stykke Norge

Askøy, et lite stykke Norge Askøy, et lite stykke orge 28 002 innbyggere + 2 nye hver dag 2300 ansatte + Private + Frivillige + pesialisthelsetjenesten/ Helseforetak Uten koordinering og system for samarbeid faller noen mellom Hva

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS

KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS Juni, 2012 Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med koordinerende enhet... 2 Begrepsavklaring... 2 Lovgrunnlag... 3 Sammensetning - Koordinerende enhet Verran...

Detaljer

Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke

Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke Den sjeldne erfaringen dreier seg om en opplevelse av å falle utenfor fagfolks kunnskapsunivers Fra SINTEF Helses rapport Sjeldne funksjonshemninger

Detaljer

«Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen

«Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen «Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen Omsorg i Plan 27 august 2014 Radisson Blu Tromsø, Hege Hammer Bech, Prosjektleder

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven oppnevning av kontaktperson m.m.

Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven oppnevning av kontaktperson m.m. v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/5822-8 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 21.10.2013 Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Eidskog kommune. Koordinerende enhet og god koordinering.

Eidskog kommune. Koordinerende enhet og god koordinering. Eidskog kommune Koordinerende enhet og god koordinering. Tilsyn i 2006. Opplæringsplan innen habilitering og rehabilitering. IP-forum ble etablert. Eidskog og Kongsvinger søkte midler fra fylket. Utarbeidet

Detaljer

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd? «Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd? Gjeldene fra november 2017 Innhold Hva er familie og nettverksråd...03 Når kan det brukes... 04 Hva kan du spørre

Detaljer

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende fra 01.01.13 Revidert i nasjonalt brukerråd 27.11.2013 0 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV... 1 1.3. ORGANISASJON...

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Helse-, Rehabilitering og Omsorg SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan SØKNAD OM INDIVIDUELL

Detaljer

Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet

Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet 1 Verden i dag Migrasjon, 1990-2000: 175 mill. i 2000 (x4 jf. 1975) og 230 mill. innen 2050 Kilde: Population Action

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Avdeling for habilitering - BUK, Ahus. Avdeling for habilitering er en av sju avdelinger/ fagområder BUK favner. Rundt 45

Detaljer

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Samhandlingskonferansen Helgeland 14.-15.nov 18 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Tema Innledning om opptrappingsplanen for habilitering

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Det gjelder livet. Lettlestversjon Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON

Detaljer