Møteinnkalling. Eldrerådet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, blåsalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl. 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldrerådet Rådhuset, blåsalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl. 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Eldrerådet, Vibeke Nikolaisen telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 11/5 Referatsaker RS 11/7 Fysioterapitjenesten - privatisering RS 11/8 Etisk kompetanseheving i kommunen, prosjekt i samarbeide med KS Bodø, 15. august 2011 Einar Brodersen Nestleder Vibeke Nikolaisen sekretær Side 2

3 PS 11/5 Referatsaker Side 3

4 ReHabiliteringssenteret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3491 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/7 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Formannskapet Bystyret Fysioterapitjenesten - privatisering Sammendrag Bystyret har i forbindelse med behandlingen av tertialrapport 1/2011 (PS 11/92) bedt administrasjonen framlegge egen sak vedrørende følgende punkter: Privatisering av kommunale fysioterapistillinger økonomiske, faglige og brukerrelaterte konsekvenser (4). Evaluering av det kommunale fysioterapitilbudet med tanke på utvidelse som konsekvens av Samhandlingsreformen. Spesielt vektlegges, som i reformen forebygging, habilitering og rehabilitering samt sterkere integrering av fysioterapeuter i den øvrige kommunale helsetjenesten (9). Administrasjonen har valgt å se de to punktene i sammenheng under ett. I saken foreslås det å ikke privatisere den kommunale fysioterapitjenesten. Saksopplysninger Fysioterapitjenesten i Bodø kommune er organisert slik at en både har kommunalt ansatte fysioterapeuter og inngåtte driftsavtalehjemler med selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter. De kommunalt ansatte fysioterapeutene tar imot brukere til poliklinisk behandling ved ReHabiliteringssenteret samt driver oppsøkende virksomhet hjemme hos bruker, i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen eller i kommunale institusjoner. Hovedsakelig prioriteres brukere med sammensatte problemstillinger der det også kreves mye samhandling med andre aktører for å oppnå et best mulig behandlingsresultat. Fysioterapiressursene utgjør 11,2 årsverk (inklusive stilling for turnuskandidat) fordelt på følgende ansvarsområde: Ansvarsområde Barn/unge Voksne/eldre Frisklivssentralen Bodø Fengsel Årsverk 4,5 4,5 (+1 turnus) 1 0,2 Side 4

5 De avtalebaserte fysioterapeutene ivaretar hovedsakelig brukere i yrkesaktiv alder som trenger et konkret behandlingstilbud knyttet til akutte og vedvarende muskel/skjelettplager, belastningslidelser, ortopediske operasjoner, bruddskader osv. Tjenesten ytes fortrinnsvis på ett av de 11 instituttene som er etablert i kommunen. Fysioterapiressursene her utgjør 30,03 årsverk fordelt på 34 personer. Kompetansesammensetningen og praksisprofilen er ulik i de ulike tilknytningsformene, da de yter helsetjeneste til ulike målgrupper. Økonomiske konsekvenser ved privatisering av de kommunale stillingene Ved privatisering av de kommunale fysioterapistillingene vil en spare lønnsutgifter tilsvarende 10,2 årsverk. Stillingen som er opprettet for turnuskandidat i fysioterapi kan ikke privatiseres eller avvikles (jfr. Kommunehelsetjenesteloven 6-1 og Forskrift om turnustjeneste for fysioterapeuter 13-17), og vil måtte overflyttes til Rehabiliteringsavdelingen. I tillegg vil man kunne spare noe på driftsutgifter (telefon, strøm, klesgodtgjørelse, kilometergodtgjørelse) og kurs/konferanseutgifter. Terapibassenget ved ReHabiliteringssenteret vil også kunne avvikles med mindre en ønsket å opprettholde dette behandlingstilbudet til inneliggende pasienter ved Rehabiliteringsavdelingen. Forventet kostnadsreduksjon ved privatisering: Stillingsreduksjon Brutto lønnsutgifter Kjøregodtgjørelse Klesgodtgjørelse Kurs/konferanseutgifter Telefon, strøm Øvrige budsjettreguleringer: - Avvikling av bassenget Totalt 10,2 årsverk Ved en evt. privatisering av tjenesten vil terapeutene måtte få tilbud om tilsvarende stillingsprosent som ved dagens ansettelse. En 100% driftsavtalehjemmel koster pr kr ,- pr. år for kommunen. Satsene justeres 1. juli hver år i forbindelse med sentrale takstforhandlinger mellom staten og Norsk Fysioterapeut Forbund. I henhold til ASA 4313 Rammeavtalen som regulerer drift av privat fysioterapivirksomhet som del av den kommunale helsetjenesten, pkt. 4, så kan kommunen stille krav om at inntil 1/5 del av avtalt tid for behandlende virksomhet rettes mot prioriterte pasienter. Det ville likevel være nødvendig for kommunen å kjøpe fysioterapitjenester til lovpålagte oppgaver som ikke dekkes av NAV/Helfo/Folketrygden. Dette vil være forebyggende/helsefremmende arbeid, fysioterapifaglig kompetanse i familiesenter/helsestasjon- og skolehelsetjeneste, Bodø Fengsel, Frisklivssentralen samt kommunens korttidsavdelinger/sykehjem. Forventede utgifter ved privatisering: Privatisering Driftstilskudd Kjøp av tjenester til lovpålagte Totalt oppgaver som ikke dekkes over NAV/HELFO; - tilsvarende ca. 2,5 årsverk 10,2 årsverk Kommunen vil få et inntektstap på fastlønnstilskuddet (kr ,- pr 100% stilling) overført fra staten. Vilkår for fastlønnstilskuddet er at stillingen utgjør mer enn 1/3 av full stilling og er tillagt kurative oppgaver utenfor institusjon. Det gis ikke fastlønnstilskudd hvis administrative, kommunale gjøremål utgjør mer enn halvparten av stillingens omfang, eller til deltidsstilling Side 5

6 dersom innehaveren av stillingen i tillegg har avtale med kommunen om driftstilskudd (Jfr. Forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunens utgifter til fysioterapitjenesten ). Dette inntektstapet vil måtte reguleres i aktuelle budsjettperiode, det samme gjelder reduksjon av stipulert sykepengerefusjon. Side 6

7 De økonomiske konsekvensene ved privatisering av kommunale fysioterapistillinger blir da som følger: Forventede besparelser Forventede utgifter ) ) Inntektstap 1) fastlønnstilskudd 2) sykepengerefusjon Antatt budsjettgevinst i det året budsjettreguleringene gjøres Antatt budsjettgevinst 2. året , ,- Dette viser at den økonomiske gevinsten ved privatisering av fysioterapistillingene er ubetydelig. Faglige konsekvenser ved privatisering av de kommunale hjemlene Fysioterapeutene ved ReHabiliteringssenteret utgjør en vesentlig del av det tverrfaglige fagmiljøet som er etablert ved senteret. Faggruppene som består av fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, syn/hørselskontakt og vernepleier med videreutdanning i folkehelsevitenskap medvirker til at virksomheten utgjør et betydelig kompetansesenter for helsefremmende og forebyggende tiltak, samt behandling og tilrettelegging for hjemmeboende personer med behov for re/habiliteringstjenester. Tjenesten har fokus på nasjonale kvalitetsindikatorer og styrer etter prinsippene om rett behandling på rett sted til rett tid. Iverksetting av tiltak bygger på forskningsbasert dokumentasjon og praksisrelatert erfaring, og virksomheten har en utstrakt samhandling med ulike eksterne og interne samarbeidspartnere. Brukermedvirkning står også sentralt i virksomheten. Tjenesten er kommunedekkende og yter tjenester til hele aldersspektret. Eksempler på aktiviteter ved senteret er; kartlegging/vurdering/testing, behandling, tilrettelegging for alle aldersgrupper, systematisk oppfølging av for tidlig fødte barn, deltakelse på 4 månedersgrupper på familiesenter/ helsestasjon, helsestasjon for ungdom, fallforebyggende grupper og helsefremmende grupper for hjemmeboende eldre, tilbud om endringsfokusert veiledning til yrkesaktive v/frisklivssentralen, pasient/pårørende opplæring, undervisning/veiledning til pårørende/samarbeidspartnere, osv. Ved en privatisering av de kommunale hjemlene står fysioterapeutene fri til å etablere seg i kommunen der den enkelte finner det hensiktsmessig. De vil derfor ikke lengre være en del av det tverrfaglige fagmiljøet ved ReHabiliteringssenteret. Kompetansenivået blant de kommunalt tilsatte terapeutene er høyt, mange har ulik etter- og videreutdanning. Det utarbeides kompetansehevingsplan årlig, samt i et 4-års perspektiv. Dette gir kommunen mulighet til å prioritere nødvendig behov for kompetanseheving og styre ressursene til det formålet der det anses som hensiktsmessig. Ved en privatisering av avtalehjemlene vil det være opptil den enkelte terapeut å ivareta Helsepersonellovens forsvarlighetskrav, og prioritere kompetanseheving på de områdene en selv finner det hensiktsmessig. I ytterste konsekvens kan dette gå helt på tvers av de fagområdene kommunen anser som viktigst. Når det gjelder dagens avtalebaserte fysioterapitjeneste er det opprettet et rådgivende samarbeidsutvalg som skal bidra til god samhandling mellom kommunens administrasjon, de selvstendig næringsdrivende og de fastlønte fysioterapeutene. Utvalget arbeider for tiden med å utarbeide en fordelingsnøkkel når det gjelder behandling til prioriterte grupper. Et slikt samarbeidsutvalg vil få ennå større betydning dersom alle hjemlene ble privatisert. Det ville bli Side 7

8 særdeles viktig å opprettholde dialogen mellom de selvstendig næringsdrivende og kommunens administrativt ansvarlige for fysioterapitjenesten. Konsekvenser for brukerne ved privatisering av de kommunale hjemlene I dag fungerer kommunens Tildelingskontor som koordinerende enhet i henhold til Forskrift om habilitering og rehabilitering. Alle helsetjenestebehov meldes hit, inkludert behov for fysioterapi og habilitering/rehabilitering. Ved en privatisering av de kommunale hjemlene vil et større antall henvendelser kunne gå direkte til den enkelte fysioterapeut. Noen brukere vil kunne finne det enklere, andre vil trolig synes det blir vanskeligere å finne fram til den hjelpen de trenger. I henhold til Kommunehelsetjenesteloven, Pasientrettighetsloven og Forskrift for individuell plan har helsetjenesten et spesielt ansvar for å ta initiativet til, samt ta koordinatoransvar i forhold til individuell plan. Kommunens fysioterapeuter har i dag koordinatoransvar for flere IP, dette vil falle bort dersom tjenesten privatiseres. Tverrfaglig tilnærming i den enkeltes rehabiliterings-/habiliteringsprosessen vil trolig bli redusert. Dagens praksis viser at den avtalebaserte delen av fysioterapitjenesten i svært begrenset omfang prioriterer re-/habiliteringspasienter med store og sammensatte utfordringer. Dette skyldes både manglende kompetanse men også takstene (de økonomiske insentivene) for å prioritere denne målgruppen. Erfaringer fra andre kommuner Ålesund kommune kan på mange måter sammenlignes med Bodø kommune i forhold til befolkningsgrunnlag, geografiske og demografiske utfordringer. Kommunen hadde fram til ,75 årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter i tillegg til turnuskandidatstilling. På grunn av store budsjettunderskudd i 2003 valgte kommunen å kutte den kommunale fysioterapitjenesten. Det resulterte i at 5,15 faste stillinger ble omgjort til 4,63 driftstilskudd. To faste årsverk samt turnusstilling ble videreført i kommunal regi. Kommunen inngikk i tillegg særavtaler med de privatpraktiserende fysioterapeutene om kjøp av timer til bruk på kommunale oppgaver. I 2008 utløp særavtalene, og erfaringene disse fem årene gjorde at kommunen valgte å omfordele midlene. I stedet for å kjøpe timer av private, opprettet kommunen igjen faste stillinger. Utgiftene til dekning av kjøp av tjenester, samt inntektsgrunnlaget for fastlønnstilskuddet ga kommunen handlingsrom til å øke de kommunale stillingene med 1,5 årsverk utover 2003 nivået. Samhandlingsreformens føringer Stortingsmelding nr. 16; Nasjonal helse- og omsorgsplan gir klare føringer for den politiske kursen regjeringen staker ut for helse- og omsorgstjenestene de fire neste årene. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. For å nå Samhandlingsreformens intensjoner velger staten ett bredt sett av virkemidler; rettslige (nye lover og forskrifter), økonomiske (omfordeling av midler), faglige (nye veiledere, retningslinjer, nasjonale kvalitetsindikatorer) og organisatoriske (oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, nye samhandlingsarenaer osv.). Sett i lys av statens føringer står punkt 4 og 9 i sak PS 11/92 i sterk kontrast til hverandre. Reformen vil komme til å endre på mye av innholdet i dagens kommunehelsetjeneste - nye veier skal gås opp, og det pekes heller mot en utvidelse av kommunale stillinger samt et større Side 8

9 kommunalt ansvar for innholdet i den avtalebaserte fysioterapitjenesten. Bodø kommune er langt på vei godt i gang med dette arbeidet. Det er utarbeidet og politisk vedtatt ny Plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten, Frisklivssentralen er etablert i virksomheten og det er utviklet gode samarbeidsarenaer mellom den avtalebaserte delen av fysioterapitjenesten og virksomhetsleder for tjenesten. Arenaen er også utvidet til å omfatte samhandling med alle fastlegene, en gang i året. Fysioterapitjenesten er en sentral del av dagens kommunale habiliterings- og rehabiliteringstjeneste, samt har mye kompetanse på forebyggende og helsefremmede arbeid. Denne kompetansen bør derfor sikres integrert i den videre utviklingen av den nye kommunehelsetjenesten, på ulike arenaer. Bedre og tettere samhandling med hjemmetjenesten er en målsetning, blant annet planlegges det høsten -11 å utarbeide et prosjekt relatert til forskningsbaserte erfaringer med hjemmerehabilitering, fra Danmark (Fredricia-modellen). Helsedirektoratet har varslet en gjennomgang av rehabiliteringsfeltet for å avklare grenseoppgangen mellom den kommunale- og spesialiserte helsetjenesten. Det skal vurderes hvordan de økonomiske virkemidlene kan innrettes for å stimulere til ønsket faglig utvikling, herunder om deler av kapasiteten i de private opptreningsinstitusjonene. Framtidens pasient- og brukerrolle vil bli tydeligere som konsekvens av reformen. Ulike helsetiltak som stimulerer til egenomsorg vil være viktig. Det skal også sikres at kommunen ivaretar pasient/ bruker/pårørende opplæring slik at brukerne får kunnskap om forebygging, sykdom og behandling, samt mestring. Dette ivaretas allerede i dag ved ReHabiliteringssenteret, men vil kunne styrkes og utvides. Vurderinger Når en vurderer de økonomiske, faglige og brukermessige konsekvensene ved privatisering av kommunale fysioterapistillinger, ser det ikke ut til å være umiddelbare fordeler ved en slik løsning på nåværende tidspunkt. Samhandlingsreformens føringer legger klare anbefalinger til kommunene om å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, samt rehabilitering/habiliteringstjenesten. Den tverrfaglige tilnærmingen som i dag er godt etablert ved ReHabiliteringssenteret bør opprettholdes og videreutvikles i tråd med vedtatte Plan for ergoterapi og fysioterapitjenesten , samt status og utviklingsmuligheter for Frisklivssentralen (sak 2011/6307). Forslag til innstilling Det arbeides ikke videre med å privatisere den kommunale fysioterapitjenesten på nåværende tidspunkt. Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side 9

10 Saksbehandler: Grete Willumsen Side 10

11 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4878 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/8 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd Administrasjonsutvalget Komite for helse og sosial Bystyret Arbeidsmiljøutvalget HS Etisk kompetanseheving i kommunen, prosjekt i samarbeide med KS Ut fra et initiativ fra Helse- og sosialavdelingen er Bodø kommune med i KS-prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving. Denne saken orienterer om prosjektet Etisk kompetanseheving i Bodø kommune, bakgrunn, målsettinger og organisering. Bakgrunn Helse- og sosialavdelingen har lenge ønsket å sette etisk refleksjon sterkere på dagsorden i virksomhetene for å styrke den enkelte omsorgsutøver til å stå i de utfordringene de møter i det daglig arbeidet. KS har siden 2007 drevet et nasjonalt utviklingsprosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving - i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og arbeidstakerorganisasjonene innen sektoren. KS prosjekt er forankret i St.meld.nr 25 Mestring, mulighet og mening og i avtale mellom regjering og kommunesektoren v/ks. Gjennom å stimulere kommunene til et systematisk praktisk etikkarbeid er visjonen å styrke brukernes opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet. KS-prosjektet retter seg i hovedsak mot kommunenes helse- og omsorgstjenester, men mange av kommunene har gjort etikksatsingen gjeldende for hele kommunen. Bodø kommune v/helse- og sosialavdelingen søkte om deltakelse for å sette i gang mer systematisk arbeid rundt etisk refleksjon i 3 piloter, og fikk delta i KS-prosjektets pulje 5 med oppstart i mai Forpliktelsene for kommunen er å utarbeide en prosjektplan, etablere møteplasser for etisk refleksjon, delta på oppstartskurs og veilederkurs samt sende status- og sluttrapport til KS. Side 11

12 Visjoner og mål Visjonen for prosjektet i Bodø er at Innbyggerne i Bodø skal motta tjenester av god kvalitet av personell som har god faglig og etisk kompetanse. Denne visjonen gjelder for alle tjenestene Bodø kommune har ansvar for, og prosjektet har ett kortsiktig og ett mer langsiktig perspektiv. På kort sikt vil vi allerede i høst etablere møteplasser og starte praktisk arbeid i tre piloter i Helse- og sosialavdelingen. Etter hvert ønsker vi å ha perspektivet på hele Bodø kommune. Mål for prosjektet 1. Arbeid med etisk kompetanseheving i Bodø kommune er forankret i kommunens overordnede styringsdokumenter, verdier og visjoner. Tjenestene drives i overensstemmelse med kommunens verdier og etiske retningslinjer. 2. Etisk kompetanseutvikling inngår i kommunens utviklingsprogram 3. Kompetansen i praksisrelatert etikk er styrket pilotvirksomheter i Helse- og sosialavdelingen har etablert møteplasser og prøver ut ulike metoder og tiltak for etisk refleksjon og kompetanseheving. Erfaringene er systematisert og tilgjengelig for andre. 5. Flere virksomheter har etablert møteplasser for systematisk refleksjon. 6. Plan for etablering av Etikkutvalg i Bodø kommune er utarbeidet. Forhold til andre planverk / tiltak Prosjektet er i tråd med tiltak innen helsefremmende arbeid, overordnede mål i kommunen og de etiske retningslinjene som er utarbeidet. For å sikre at det videre arbeidet er en del av det helhetlige utviklingsarbeidet er PO-kontorets organisasjonsteam representert i styringsgruppe og i praktisk arbeid. Økonomi De tre pilotvirksomhetene tilrettelegger for deltakelse innenfor sin driftsramme. Personalressurs til koordinering av arbeidet avsettes fra kommunaldirektøren. KS inviterer til å søke prosjektmidler inntil kr ,-. Søknadsfrist Midler vil søkes for gjennomføring av oppstartsdager for pilotene og innkjøp av materiell. Ellers vil bruk av virksomhetenes midler til kompetanseutvikling finansiere aktivitetene. For å informere og inspirere vil også samarbeidsparter og andre kommuner inviteres til å delta på temadager. Prosjektets organisering Hovedaktivitetene vil være møteplasser i virksomhetene og opplæring i ledelse av refleksjonsgruppe/veiledning. Pilotene vil selv legge til rette for aktivitet innen sine rammer og i samarbeid med ansatte. Prosjektgruppen vil fungere som støtte og koordinering for pilotene. 1. Styringsgruppe HS ledergruppe supplert med ansatt-representant, leder av O-teamet/PO og Rådmannen. 2. Prosjektgruppe satt sammen av et sekretariat og prosjektledere i tre piloter Side 12

13 a. Prosjektgruppe Korttidsavdelingen b. Prosjektgruppe i Tildelingskontoret c. Prosjektgruppe i Hjemmetjenesten Mørkved/Alstad 3. Arbeidsgrupper kan oppnevnes i forhold til oppgaver for overordnet struktur i kommunen 4. Ressurspersoner og samarbeidsparter tilknyttet prosjektet: (Ressurspersoner i kommunen, utenfor kommunen, AMU, Utviklingssenter for sykehjem i Nordland, Universitetet i Nordland ) 5. Brukerinvolvering gjennom dialogmøter i pilotene Rapportering til styringsgruppe, AMU i HS og orientering i faste samarbeidsmøter med hovedtillitsvalgte. Tidsperspektiv Forprosjekt: Prosjektperiode: Evaluering og prosjekt rapport gjennomføres Konklusjon Saken tas til orientering. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Prosjektplan for Etisk kompetanseheving i Bodø kommune Utrykte vedlegg: Ingen. Side 13

14 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /4878 Helse- og sosialavdelingen Prosjektplan for Etisk kompetanseheving i Bodø kommune 1. Bakgrunn for prosjektet Helse- og sosialavdelingens virksomhetsledere har ønsket å sette etikk på dagsordenen over lengre tid. KS har siden 2007 drevet et nasjonalt utviklingsprosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving - i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og arbeidstakerorganisasjonene innen sektoren. Prosjektet er forankret i St.meld.nr 25 Mestring, mulighet og mening og i avtale mellom regjering og kommunesektoren v/ks. Prosjektets visjon er - gjennom å stimulere kommunene til et systematisk praktisk etikkarbeid å styrke brukernes opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet. Prosjektet retter seg i hovedsak mot kommunenes helse- og omsorgstjenester, men mange av kommunene har gjort etikksatsingen gjeldende for hele kommunen. Bodø kommune v/helse- og sosialavdelingen søkte i mars 2011 om deltakelse i prosjektet og fikk delta med 3 piloter. Gjennom deltakelse i prosjektet har Bodø kommune forpliktet seg til å etablere møteplasser for etisk refleksjon, gjennomføre tiltak for etisk kompetanseheving i etikk for ansatte og utarbeide en prosjektplan for den kommunale etikksatsingen. 5 representanter fra HS-avdelingen deltok på oppstartskonferanse 10 og 11 mai og har utgjort arbeidsgruppe i et forprosjekt hvor oppdraget har vært å beskrive en status og utvikle en prosjektplan. Prosjektet i Bodø kommune har to innretninger, en kortsiktig del og en mer langsiktig del. På kort sikt vil vi allerede i høst starter praktisk arbeid i tre piloter i Helse- og sosialavdelingen. I en mer langsiktig del ønsker vi å ha perspektivet på hele Bodø kommune. 2. Visjon Innbyggerne i Bodø skal motta tjenester av god kvalitet av personell som har god faglig og etisk kompetanse. 3. Mål for prosjektet 3.1. Arbeid med etisk kompetanseheving i Bodø kommune er forankret i kommunens overordnede styringsdokumenter, verdier og visjoner. Tjenestene drives i overensstemmelse med kommunens verdier og etiske retningslinjer Etisk kompetanseutvikling inngår i kommunens utviklingsprogram 3.3. Kompetansen i praksisrelatert etikk er styrket pilotvirksomheter i Helse- og sosialavdelingen har etablert møteplasser og prøver ut ulike metoder og tiltak for etisk refleksjon og kompetanseheving. Erfaringene er systematisert og tilgjengelig for andre Flere virksomheter har etablert møteplasser for systematisk refleksjon Plan for etablering av Etikkutvalg i Bodø kommune er utarbeidet. Side 14

15 4. Organisering av prosjektet 4.1. Styringsgruppe HS ledergruppe supplert med ansatterepresentant, leder av O-teamet/PO og Rådmannen Prosjektgruppe satt sammen av et sekretariat og prosjektledere i tre piloter Prosjektgruppe Korttidsavdelingen Prosjektgruppe i Tildelingskontoret Prosjektgruppe i Hjemmetjenesten Mørkved/Alstad 4.3. Arbeidsgrupper kan oppnevnes i forhold til oppgaver for overordnet struktur i kommunen 4.4. Ressurspersoner og samarbeidsparter tilknyttet prosjektet: (Ressurspersoner i kommunen, utenfor kommunen, AMU, Utviklingssenter for sykehjem i Nordland, Universitetet i Nordland ) 4.5. Brukerinvolvering gjennom dialogmøter 5. Forankring Prosjektplanen presenteres for Helse- og sosialavdelingens ledelse, rådmannens ledergruppe, ansatte i pilotene, AMU i Helse- og sosialavdelingen, administrasjonsutvalget, brukerrådene, HS-komiteen og Bodø Bystyre. 6. Produksjon/leveranser 6.1. Status vedr etikkarbeid i pilotene før oppstart 6.2. Aktivitetsplan / handlingsplan som skal inneholde opplæringstiltak, plan for evaluering og implementering / videreføring 6.3. Statusrapport til KS ( ) 6.4. Prosjektrapport med evaluering og plan for implementering/videreføring. Prosjektrapporten sendes KS innen Informasjon internt og eksternt 7. Ressursbruk 7.1. prosjektleder 20% stilling 7.2. prosjektmedarbeidere i pilotene 4 x 10% stilling 7.3. bruk av veiledere eksterne og interne fagdager (lokaler, forelesere, ekstravakter) 7.5. materiell (litteratur, etikk-kort,.) 7.6. informasjonsarbeid 8. Tidsperspektiv Forprosjekt: Prosjektperiode: Evaluering og prosjekt rapport gjennomføres av 2 Side 15