Møteinnkalling. Ruspolitisk råd. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, 4. etg. Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ruspolitisk råd Rådhuset, 4. etg. Dato: Tidspunkt: 12:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 11/2 Evaluering av Ruspolitisk råd og forslag til ny struktur for brukermedvirkning PS 11/3 Referatsaker RS 11/1 Etisk kompetanseheving i kommunen, prosjekt i samarbeide med KS Bodø, 17. august 2011 Jostein Jakobsen (AP) leder Linda K. Storjord formannskapssekretær Side 2

3 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5087 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/3 Råd for funksjonshemmede /2 Ruspolitisk råd Komite for helse og sosial Bystyret Evaluering av Ruspolitisk råd og forslag til ny struktur for brukermedvirkning Sammendrag Det vises til sak Politisk styringsstruktur der det foreslås sammenslåing av komite for oppvekst og kultur og komite for helse og sosial, og opprettelse av ny komite for levekår. Det vises også til sak Opprettelse av ruspolitisk råd i 2006, der sammensetning og mandat skal evalueres etter et år, finner en det betimelig å se nærmere på strukturen for brukermedvirkning på systemnivå i Bodø kommune. Det foreslås ny organisering i tråd med dette, samt annet pågående arbeid på feltet levekår og velferdspolitikk i kommunen, som for eksempel utredning Levekår for barn og unge i Bodø kommune. En ønsker også å få flere brukerinteresser representert, samtidig som en ønsker å rasjonalisere rådsmøter framfor å opprette flere råd. Dialogmøter foreslås å brukes i større grad enn tidligere i forhold til planarbeid og utredninger. Saksopplysninger Bystyret opprettet i vedtak den Ruspolitisk råd bestående av 5 medlemmer, med 3 medlemmer fra brukerorganisasjonene og 2 politisk valgte medlemmer. Sak 06/140: 1. Bystyret oppretter et Ruspolitisk råd bestående av 5 medlemmer, med 3 medlemmer fra brukerorganisasjonene og 2 politisk valgte medlemmer. Frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner på feltet samt eventuelle brukerorganisasjoner- uten representasjon har tale og forslagsrett i rådet med 1 representant hver. Disse har ikke stemmerett. Sosialtjenesten er sekretariat for rådet. Ruspolitisk råds plass til (det) politiske systemet vurderes i forbindelse med demokratiutvalgets arbeid. 2. Ruspolitisk råd skal være et rådgivende, konsultativt og koordinerende organ for Bodø kommune. Rådet skal sikre brukermedvirkning på organisasjonsmessig nivå. Rådet skal behandle saker av prinsippiell og generell ruspolitisk karakter. Side 3

4 Rådet kan selv ta oppsaker som angår ruspolitikken i Bodø kommune, drøfte nye politiske føringer og strategiske valg. Rådet skal ha rett til å forklare seg i plansaker som berører brukergruppen, og drøfte tiltak overfor brukergruppen. 3. Sammensetning og mandat vurderes etter ett år. Sammensetning og mandat er ikke evaluert etter et år, som vedtaket lyder, men gjøres i tråd med vedtak om ny politisk organisering i Bodø kommune sak 2010/16757 løpenummer 0/2011. Rådet består av 3 brukerrepresentanter og 2 politikere Sammensetningen har ikke vært endret siden oppstart. Ruspolitisk råd hadde i saker til behandling, 13 saker i 2008 samt 2 referatsaker, 11 saker i 2009 samt 2 referatsaker, i møter og 8 saker, i møte og 2 saker så langt. I noen tilfeller har en utsatt møter grunnet ingen saker til behandling. Møter i Ruspolitisk råd holdes to dager før komitemøtene, slik at komiteene får uttalelse på aktuelle saker i forkant av sine møter. På nasjonalt nivå ses rusfeltet og psykiatrifeltet i sammenheng, og behovet for helhetlig syn på problematikken fremheves. På kommunalt nivå ønsker en å se helhetlige kommunale tilbud, og at tjenestene skal henge sammen. I forbindelse med forslag om opprettelse av komité for levekår tar en konsekvensen av at generelle levekår og oppvekstvilkår i noen grad er utslagsgivende for utvikling av rusproblematikk og psykiske helseproblemer, og at styrking av levekårsfaktorer kan motvirke uheldig utvikling. I politisk sak Politisk organisering Bodø kommune begrunnes en ny komite for levekår (sammenslåing av komite for oppvekst og kultur og helse og sosialkomite) slik: - I enkelte saker er ikke grensene mellom komite for helse og sosial og komite for oppvekst og kultur tydelige, og noen saker behandles derfor i begge komiteer i dag - Enda flere saker burde kanskje ses på av begge komiteer - Det er et økende fokus på levekår, jf. bystyresak Levekår for barn og unge i Bodø kommune, vedtatt Bakgrunnen for at Ruspolitisk råd ble opprettet, var en henvendelse fra Marborg (brukerorganisasjon for deltakere på legemiddelassistert behandling), med ønske om opprettelse av et fast samarbeid rundt kommunal ruspolitikk. Samarbeidet ble formalisert ved opprettelse av Ruspolitisk råd. Rådet for funksjonshemmede er lovpålagt og ble opprettet i forbindelse med lovfesting i Rådet har 7 medlemmer, 4 brukerrepresentanter og 3 politikere. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Nordland (FFO) skriver i brev til Bodø kommune datert 1.juni 2011 i forbindelse med ny valgperiode: Lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med funksjonsnedsettelser, m.v., som trådte i kraft fra 10. september 2007, påla kommunene å etablere kommunalt råd eller annen representasjonsordning for funksjonshemmede. Rådets arbeidsområde - Rådet skal handsame saker som er særleg viktige for personar med nedsett funksjonsevne Side 4

5 I 1 i lova blir det nevnt tilgjengelighet, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, samt tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne som eksempel på saker som er særlig viktige. Rundskrivet konkretiseres dette ytterligere ved å nevne forhold innenfor plan og bygningssektoren, samferdsel, barnehage, skole, kultur, idrett, friluftsliv, helse og pleie- og omsorgstjenester. Dette mangfoldet av saksområder tydeliggjør viktigheten ved at rådet sammensettes bredt. Rådets sammensetning - oppnevning - Ved oppnemning av representantar for nedsett funksjonsevne i kommunen, skal organisasjonane deira ha forslagsrett Dette betyr at sittende representanter ikke kan reoppnevnes uten at de foreslås på nytt fra sine respektive organisasjoner. Alle forslag må være forankret i funksjonshemmedes organisasjoner for at rådet ha nødvendig legitimitet. Felles råd med eldre - Normalt vil det vere eit eige råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Lova åpner for at det kan etableres felles råd med eldre, men både i forarbeidet til lova og i rundskrivet er det understreket at normalsituasjonen er eget råd. Når mennesker med funksjonshemning og eldre ikke opplever å ha tilstrekkelig felles fokus og felles interesser, svekkes legitimiteten. Det er viktig å ta hensyn til at funksjonshemmede i kommunen er representert i alle aldersgrupper, og at et felles råd med eldre fort kan få ei slagside. FFO representerer bredden av funksjonshemmedes organisasjoner i Norge, og forplikter seg til å ta vare på interessene til alle grupper av funksjonshemmede og kronisk syke. En brukermedvirker som er foreslått av FFO har på samme måte forpliktet seg til å snakke alles sak, uavhengig av egen funksjonshemning og har også forpliktet seg til å ivareta bredden. Råd for funksjonshemmede er lovpålagt i likhet med Eldreråd. Ruspolitisk råd er ikke lovpålagt, men opprettet etter ønske fra brukerorganisasjon. FFO anbefaler som vist ovenfor at Elderådet beholdes som eget råd. For ytterligere å styrke brukermedvirkningen på systemnivå, kan kommunen gjøre bruk av dialogmøter med aktuelle brukergrupper i konkrete saker. Høringsuttalelser Det er sendt ut i alt 25 forespørsler om høringsuttalelser til ulike råd og organisasjoner. Kommunen har mottatt i alt 5 innspill. Blant annet fra HLF Bodø (Hørselshemmedes Landsforbund) som er sterkt kritiske til en sammenslåing av utvalgene, og anbefaler at kommunalt råd for funksjonshemmede blir beholdt i sin nåværende form og blir styrket ytterligere med faste representanter for henholdsvis synshemmede, hørselshemmede og bevegelseshemmede som i kommunene Brønnøy og Sortland. MARBORG Bodø mener at det bør være et eget Ruspolitisk råd, og at en bør produsere flere saker til behandling, fordi en har fremdeles utfordringer på rusområdet. MARBORG ser en mulighet for å integrere interesseorganisasjonene innen psykiatrien i Ruspolitisk råd. MS foreningen i Nordland beklager at kommunen inviterer til innspill midt på sommeren og håper ikke dette er et uttrykk for kommunens holdning til brukermedvirkning. MS foreningen mener at velferdspolitisk råd ikke bør, men skal komme med uttalelser i plansaker og kan ta opp saker som Side 5

6 berøre brukergruppen til drøfting. MS foreningen forutsetter at kommunen innkaller til dialogmøter og andre møter med brukerorganisasjonene etter behov i de enkelte saker, planer og utredninger. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) sier at det er mange fordeler med en sammenslåing av rådene. De mener samtidig at det er viktig å ha spesifikke behov i mente ved sammensetning av Velferdspolitisk råd, og at rådet sammensettes av representanter for rusfeltet, mental helse, kognitive funksjonsnedsettelser, blinde, døve, bevegelseshemmede og allergikere. NFU anbefaler at det opprettes et eget råd for oppvekstvilkår bestående av funksjonshemmedes organisasjoner og andre barneorganisasjoner for å ivareta barn og unges interesser. Det anbefales videre periodisk kontakt mellom komiteene og rådet eller rådene i tillegg til dialogmøter det det ønskes en bredere deltakelse. LPP Salten melder at organisasjonen ikke har mulighet til å behandle saken i ferietiden, og ber om utsatt frist for tilbakemelding. Vurderinger Ved å slå sammen Råd for funksjonshemmede og Ruspolitisk råd, får en et samlet råd for kommunal velferdspolitikk. Begge råd skal også ivareta barn og unges behov. I tillegg til fast oppnevnte råd, bør kommunen innkalle til dialogmøter og andre møter med brukerne etter behov i de enkelte saker, planer og utredninger. Sammenslåing av Rådet for funksjonshemmede og Ruspolitisk råd vurderes som rasjonelt og hensiktsmessig i forhold til antallet saker og årlig møtefrekvens. Et nytt velferdspolitisk råd vurderes i større grad å sikre bredden i kommunal velferdspolitikk og flere brukerorganisasjoner kan utgjøre representasjonsgrunnlaget. Mental Helse, har uttrykt ønske om å bli tatt med på råd i større grad enn det gjøres i dag. Et nytt råd må ses i sammenheng med at kommunen innkaller aktuelle organisasjoner, beboere og berørte parter til dialogmøter ved utarbeidelse av planer, utredningsarbeid og konkrete saker. Velferdspolitisk råd anbefales oppnevnt av bystyret i valgperioden og består av 4 brukerepresentanter og 3 politikere, slik som Rådet for funksjonshemmede er sammensatt i dag. Brukerorganisasjonene velger sine representanter til rådet. Sammensetning og mandat foreslås evaluert innen utgangen av valgperioden. Velferdspolitisk råd skal sikre brukermedvirkning på organisasjonsmessig nivå og skal behandle saker av generell og prinsipiell velferdspolitisk karakter. Velferdspolitisk råd bør gis uttalerett i aktuelle plansaker, og kan ta opp saker som berører brukergruppen til drøfting. Møter holdes i forkant av komitemøter og bystyremøter der velferdspolitisk råd gir sin tilrådning i behandling av sakene. Rådet gis taletid i bystyret, slik som Rådet for funksjonshemmede og Ruspolitisk råd har i dag. Politisk sekretariat er sekretær for velferdspolitisk råd. Kommunen tar mottatte høringsinnspill til etterretning og har forståelse for de innvendingene som er framkommet. Det velges likevel, etter en helhetsvurdering å fremme sak om ny struktur for brukermedvirkning, som skal sikre en bredere representasjon enn dagens ordning. Omkostningen ved nytt råd som foreslått, er at representasjonen til enkelte organisasjoner blir nedtonet, da alle aktuelle organisasjoner, lag og foreninger må velge representanter fra et bredere grunnlag enn hva tilfellet er i dag. Det vurderes likevel som hensiktsmessig å gå inn på ny struktur for brukermedvirkning før ny valgperiode. Side 6

7 Utsettelse av saken anbefales ikke, da medlemmene i rådene oppnevnes politisk og bør følge valgperioden. Forslag til innstilling 1. Rådet for funksjonshemmede og ruspolitisk råd nedlegges 2. Velferdspolitisk råd opprettes med i alt 7 representanter; 4 representanter som velges av brukerorganisasjonene og 3 politisk valgte representanter. Frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner på feltet, samt brukerorganisasjoner uten representasjon har tale og forslagsrett i rådet med 1 representant hver. Disse har ikke stemmerett. Politisk sekretariat er sekretær for rådet 3. Velferdspolitisk råd skal være et rådgivende, konsultativt og koordinerende organ for Bodø kommune. Rådet skal sikre brukermedvirkning på organisasjonsmessig nivå. Rådet skal behandle saker av prinsipiell og generell ruspolitisk karakter. Rådet kan selv ta opp saker som angår ruspolitikken i Bodø kommune, drøfte nye politiske føringer og strategiske valg. Rådet skal ha rett til å uttale seg i plansaker som berører brukergruppen og drøfte tiltak overfor brukergruppene 4. Kommunen skal i aktuelle planer, utredninger og konkrete saker invitere aktuelle brukergrupper og berørte parter til dialogmøter 5. Velferdspolitisk råd evalueres innen utgangen av valgperioden Saksbehandler: Sissel Hoseth Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Utrykte vedlegg: Høringsuttalelser fra: 1. HLF Bodø 2. MARBORG Bodø 3. MS foreningen Nordland avd. Bodø og omegn 4. Norsk Forbund for Utviklingshemmede 5. Lpp Salten Side 7

8 PS 11/3 Referatsaker Side 8

9 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4878 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/8 Eldrerådet /3 Råd for funksjonshemmede /1 Ruspolitisk råd Administrasjonsutvalget Komite for helse og sosial Bystyret Arbeidsmiljøutvalget HS Etisk kompetanseheving i kommunen, prosjekt i samarbeide med KS Ut fra et initiativ fra Helse- og sosialavdelingen er Bodø kommune med i KS-prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving. Denne saken orienterer om prosjektet Etisk kompetanseheving i Bodø kommune, bakgrunn, målsettinger og organisering. Bakgrunn Helse- og sosialavdelingen har lenge ønsket å sette etisk refleksjon sterkere på dagsorden i virksomhetene for å styrke den enkelte omsorgsutøver til å stå i de utfordringene de møter i det daglig arbeidet. KS har siden 2007 drevet et nasjonalt utviklingsprosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving - i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og arbeidstakerorganisasjonene innen sektoren. KS prosjekt er forankret i St.meld.nr 25 Mestring, mulighet og mening og i avtale mellom regjering og kommunesektoren v/ks. Gjennom å stimulere kommunene til et systematisk praktisk etikkarbeid er visjonen å styrke brukernes opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet. KS-prosjektet retter seg i hovedsak mot kommunenes helse- og omsorgstjenester, men mange av kommunene har gjort etikksatsingen gjeldende for hele kommunen. Bodø kommune v/helse- og sosialavdelingen søkte om deltakelse for å sette i gang mer systematisk arbeid rundt etisk refleksjon i 3 piloter, og fikk delta i KS-prosjektets pulje 5 med oppstart i mai Forpliktelsene for kommunen er å utarbeide en prosjektplan, etablere møteplasser for etisk refleksjon, delta på oppstartskurs og veilederkurs samt sende status- og sluttrapport til KS. Side 9

10 Visjoner og mål Visjonen for prosjektet i Bodø er at Innbyggerne i Bodø skal motta tjenester av god kvalitet av personell som har god faglig og etisk kompetanse. Denne visjonen gjelder for alle tjenestene Bodø kommune har ansvar for, og prosjektet har ett kortsiktig og ett mer langsiktig perspektiv. På kort sikt vil vi allerede i høst etablere møteplasser og starte praktisk arbeid i tre piloter i Helse- og sosialavdelingen. Etter hvert ønsker vi å ha perspektivet på hele Bodø kommune. Mål for prosjektet 1. Arbeid med etisk kompetanseheving i Bodø kommune er forankret i kommunens overordnede styringsdokumenter, verdier og visjoner. Tjenestene drives i overensstemmelse med kommunens verdier og etiske retningslinjer. 2. Etisk kompetanseutvikling inngår i kommunens utviklingsprogram 3. Kompetansen i praksisrelatert etikk er styrket pilotvirksomheter i Helse- og sosialavdelingen har etablert møteplasser og prøver ut ulike metoder og tiltak for etisk refleksjon og kompetanseheving. Erfaringene er systematisert og tilgjengelig for andre. 5. Flere virksomheter har etablert møteplasser for systematisk refleksjon. 6. Plan for etablering av Etikkutvalg i Bodø kommune er utarbeidet. Forhold til andre planverk / tiltak Prosjektet er i tråd med tiltak innen helsefremmende arbeid, overordnede mål i kommunen og de etiske retningslinjene som er utarbeidet. For å sikre at det videre arbeidet er en del av det helhetlige utviklingsarbeidet er PO-kontorets organisasjonsteam representert i styringsgruppe og i praktisk arbeid. Økonomi De tre pilotvirksomhetene tilrettelegger for deltakelse innenfor sin driftsramme. Personalressurs til koordinering av arbeidet avsettes fra kommunaldirektøren. KS inviterer til å søke prosjektmidler inntil kr ,-. Søknadsfrist Midler vil søkes for gjennomføring av oppstartsdager for pilotene og innkjøp av materiell. Ellers vil bruk av virksomhetenes midler til kompetanseutvikling finansiere aktivitetene. For å informere og inspirere vil også samarbeidsparter og andre kommuner inviteres til å delta på temadager. Prosjektets organisering Hovedaktivitetene vil være møteplasser i virksomhetene og opplæring i ledelse av refleksjonsgruppe/veiledning. Pilotene vil selv legge til rette for aktivitet innen sine rammer og i samarbeid med ansatte. Prosjektgruppen vil fungere som støtte og koordinering for pilotene. 1. Styringsgruppe HS ledergruppe supplert med ansatt-representant, leder av O-teamet/PO og Rådmannen. 2. Prosjektgruppe satt sammen av et sekretariat og prosjektledere i tre piloter Side 10

11 a. Prosjektgruppe Korttidsavdelingen b. Prosjektgruppe i Tildelingskontoret c. Prosjektgruppe i Hjemmetjenesten Mørkved/Alstad 3. Arbeidsgrupper kan oppnevnes i forhold til oppgaver for overordnet struktur i kommunen 4. Ressurspersoner og samarbeidsparter tilknyttet prosjektet: (Ressurspersoner i kommunen, utenfor kommunen, AMU, Utviklingssenter for sykehjem i Nordland, Universitetet i Nordland ) 5. Brukerinvolvering gjennom dialogmøter i pilotene Rapportering til styringsgruppe, AMU i HS og orientering i faste samarbeidsmøter med hovedtillitsvalgte. Tidsperspektiv Forprosjekt: Prosjektperiode: Evaluering og prosjekt rapport gjennomføres Konklusjon Saken tas til orientering. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Prosjektplan for Etisk kompetanseheving i Bodø kommune Utrykte vedlegg: Ingen. Side 11

12 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /4878 Helse- og sosialavdelingen Prosjektplan for Etisk kompetanseheving i Bodø kommune 1. Bakgrunn for prosjektet Helse- og sosialavdelingens virksomhetsledere har ønsket å sette etikk på dagsordenen over lengre tid. KS har siden 2007 drevet et nasjonalt utviklingsprosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving - i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og arbeidstakerorganisasjonene innen sektoren. Prosjektet er forankret i St.meld.nr 25 Mestring, mulighet og mening og i avtale mellom regjering og kommunesektoren v/ks. Prosjektets visjon er - gjennom å stimulere kommunene til et systematisk praktisk etikkarbeid å styrke brukernes opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet. Prosjektet retter seg i hovedsak mot kommunenes helse- og omsorgstjenester, men mange av kommunene har gjort etikksatsingen gjeldende for hele kommunen. Bodø kommune v/helse- og sosialavdelingen søkte i mars 2011 om deltakelse i prosjektet og fikk delta med 3 piloter. Gjennom deltakelse i prosjektet har Bodø kommune forpliktet seg til å etablere møteplasser for etisk refleksjon, gjennomføre tiltak for etisk kompetanseheving i etikk for ansatte og utarbeide en prosjektplan for den kommunale etikksatsingen. 5 representanter fra HS-avdelingen deltok på oppstartskonferanse 10 og 11 mai og har utgjort arbeidsgruppe i et forprosjekt hvor oppdraget har vært å beskrive en status og utvikle en prosjektplan. Prosjektet i Bodø kommune har to innretninger, en kortsiktig del og en mer langsiktig del. På kort sikt vil vi allerede i høst starter praktisk arbeid i tre piloter i Helse- og sosialavdelingen. I en mer langsiktig del ønsker vi å ha perspektivet på hele Bodø kommune. 2. Visjon Innbyggerne i Bodø skal motta tjenester av god kvalitet av personell som har god faglig og etisk kompetanse. 3. Mål for prosjektet 3.1. Arbeid med etisk kompetanseheving i Bodø kommune er forankret i kommunens overordnede styringsdokumenter, verdier og visjoner. Tjenestene drives i overensstemmelse med kommunens verdier og etiske retningslinjer Etisk kompetanseutvikling inngår i kommunens utviklingsprogram 3.3. Kompetansen i praksisrelatert etikk er styrket pilotvirksomheter i Helse- og sosialavdelingen har etablert møteplasser og prøver ut ulike metoder og tiltak for etisk refleksjon og kompetanseheving. Erfaringene er systematisert og tilgjengelig for andre Flere virksomheter har etablert møteplasser for systematisk refleksjon Plan for etablering av Etikkutvalg i Bodø kommune er utarbeidet. Side 12

13 4. Organisering av prosjektet 4.1. Styringsgruppe HS ledergruppe supplert med ansatterepresentant, leder av O-teamet/PO og Rådmannen Prosjektgruppe satt sammen av et sekretariat og prosjektledere i tre piloter Prosjektgruppe Korttidsavdelingen Prosjektgruppe i Tildelingskontoret Prosjektgruppe i Hjemmetjenesten Mørkved/Alstad 4.3. Arbeidsgrupper kan oppnevnes i forhold til oppgaver for overordnet struktur i kommunen 4.4. Ressurspersoner og samarbeidsparter tilknyttet prosjektet: (Ressurspersoner i kommunen, utenfor kommunen, AMU, Utviklingssenter for sykehjem i Nordland, Universitetet i Nordland ) 4.5. Brukerinvolvering gjennom dialogmøter 5. Forankring Prosjektplanen presenteres for Helse- og sosialavdelingens ledelse, rådmannens ledergruppe, ansatte i pilotene, AMU i Helse- og sosialavdelingen, administrasjonsutvalget, brukerrådene, HS-komiteen og Bodø Bystyre. 6. Produksjon/leveranser 6.1. Status vedr etikkarbeid i pilotene før oppstart 6.2. Aktivitetsplan / handlingsplan som skal inneholde opplæringstiltak, plan for evaluering og implementering / videreføring 6.3. Statusrapport til KS ( ) 6.4. Prosjektrapport med evaluering og plan for implementering/videreføring. Prosjektrapporten sendes KS innen Informasjon internt og eksternt 7. Ressursbruk 7.1. prosjektleder 20% stilling 7.2. prosjektmedarbeidere i pilotene 4 x 10% stilling 7.3. bruk av veiledere eksterne og interne fagdager (lokaler, forelesere, ekstravakter) 7.5. materiell (litteratur, etikk-kort,.) 7.6. informasjonsarbeid 8. Tidsperspektiv Forprosjekt: Prosjektperiode: Evaluering og prosjekt rapport gjennomføres av 2 Side 13