Prosjekt fysioterapi ved BUP Vesterålen
|
|
- Ingve Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjekt fysioterapi ved BUP Vesterålen tekst og foto: Borghild Viem I barne- og ungdomspsykiatrien er fysioterapeut en sjeldenhet. Ved BUP Vesterålen har de nylig evaluert et 2-årig prosjekt med fysioterapeuter tilknyttet poliklinikken. Barnefysioterapeut Ann-Britt Bastesen var ansatt i 20% stilling, mens Eli Rongved, psykomotorisk fysioterapeut, arbeidet på honorarbasis. Nysgjerrig på å høre mer om erfaringene som ble gjort gjennom dette samarbeidsprosjektet, dro Spenningsnytt til Stokmarknes og snakket med leder for BUP Vesterålen, Elsa Risjord, og de to fysioterapeutene. Fysioterapeuter har i årevis strevd for å få innpass i barne-og ungdomspsykiatrien. Hvordan kom dette prosjektet i gang? Elsa: To ansatte ved BUP gikk ned i 80 % stilling i en periode, og jeg så en mulighet til å få inn fysioterapi ved avdelingen. Hvorfor ville jeg som leder ha inn fysioterapi? Ann-Britt og jeg har samarbeidet i ulike fora i snart 20 år. Rundt 90-tallet samarbeidet jeg også med Eli i forbindelse med behandling av voksne kvinner med ADHD, og ble kjent med mulighetene innen psykomotorisk fysioterapi. Disse erfaringene var sentrale for at jeg tok initiativ til samarbeidsprosjektet. Vi har alt som er av psykiatriske diagnoser på poliklinikken, og å få tilgang på begge disse to spesialområdene i fysioterapi har vært viktig for å dekke hele området. De har sklidd rett inn i miljøet på alle måter, det har vært stor entusiasme. Det var heller ikke innsigelser fra administrasjonen på å bruke de ledige lønnsmidlene på fysioterapi. Vi har et godt faglig ry, og det skal mye til for å gå imot en avdelingsleders faglige vurderinger. Hvorfor tror dere det er så vanskelig å få fysioterapi inn i barne-og ungdomspsykiatrien? Elsa: I barne- og ungdomspsykiatrien har det helt fra starten vært fire faggrupper definert inn: psykolog, barnepsykiater, sosionom og pedagog. Det er de faggruppene en BUP må ha for å være godkjent. Denne grunnstammen har vært slik fra 60-tallet. Men hvilke grupper som henvises endres stadig, feltet står jo ikke i ro. I fjor gikk staten ut med føringer om at BUP skal jobbe mer med barn fra 0-6 år, en viss prosent skal være henvist i førskolealder. Fokus skal spesielt være på 0-3 år. Med bakgrunn i den faglige utviklingen mener jeg fysioterapeuter har en kompetanse vi har bruk for i feltet. Skal jeg se fremover noen år mener jeg dere vil ha en selvsagt plass. Mangelfull samhandling begrenser barnets utvikling på alle områder, og motoriske problem forvansker barnets mulighet til samhandling. Hvordan kan en arbeide med spedbarn uten å ha fysioterapeuts spesialkompetanse på å vurdere barnets motoriske forutsetninger? Elsa: Sånn tenker ikke byråkrater, de tenker at vi i psykiatrien skal reparere noe i hodet, og da trenger vi psykologer. Vi har laget et internt spedbarnsteam på BUP Vesterålen, (lege psykolog og pedagog). Og hadde vi hatt fysioterapeut, hadde hun vært med. Jeg opplever at et argument som blir brukt mot det å ansette en fysioterapeut når det blir ledig stilling, er at en heller ansetter en psykolog, sykepleier eller klinisk sosionom som kan ta unna behandlingskøen, mens en fysioterapeut er noe ved siden av? Elsa: Dette stemmer, og er knyttet opp til betalingssystemet og til hvor mye kompetanse du skal ha for å forstå og utrede for å velge riktig tiltak i forhold til et barn. Dette er en psykiatrisk poliklinikk, så vi trenger folk som kan psykiatri ved disse avgjørelsene. Kan ikke en fysioterapeut med videreutdanning i psykiatri ta unna køen på lik linje med for eksempel en klinisk sosionom? Elsa: Det er et spennende spørsmål. Dette er noe fagfeltet deres må ta utfordringene med. Jeg mener det må opprettes stillinger for fysioterapeuter, ikke at det skal erstatte andre faggrupper. Men helt klart, i enkelte Om BUP Vesterålen: Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Vesterålen ligger på Stokmarknes, og hører innunder Nordlandssykehuset Vesterålen, Helse Nord. De er i alt 13 ansatte: 2 kontorpersonale, 6 psykologer, 2 kliniske pedagoger, 2 barnepsykiatere og 1 klinisk sosionom. BUP har ansvar for barn og unge i aldersgruppen 0-18 år i hele Vesterålen. Elsa Risjord: psykologspesialist og avdelingsleder ved BUP Vesterålen, Nordlandssykehuset Helseforetak Elsa.Risjord@Nordlandssykehuset.no Ann-Britt Bastesen: barnefysioterapeut. Kommunefysioterapeut I og leder for Ergo- og fysioterapitjenesten/rehabilitering i Hadsel kommune Ann-Britt.Bastesen@hadsel.kommune.no Eli Rongved: privatpraktiserende fysioterapeut med kompetanse i psykomotorisk fysioterapi. Driver Rex helse og Miljø i Melbu eli@rongved.com Spenningsnytt nr. 3, oktober
2 saker kan fysioterapeut ta unna køen. Ann-Britt: I veldig mange saker ser vi at om vi får frem en forståelse som øker bredden en ser barnet på, kommer vi raskere i mål. Det kan være en skjult språkvanske som kommer hit på grunn av adferdsproblem. Språkvansken avdekkes i møte med klinisk pedagog. Men så vet vi jo at noe sånt sjelden står alene. Barn som sliter, må utredes på alle utviklingsområdene, ellers overses viktige problemområder. Ungene som kommer hit har sjelden god motorikk. Og mange ungdommer jeg har møtt her er passive og har lite bevegelseserfaring. Det er veldig synlig i denne populasjonen sammenlignet med den populasjonen jeg møter i min kommunejobb. De aller fleste ungene jeg tester, uansett henvisningsgrunn, har skjulte motoriske vansker. Da blir det svært viktig å bringe informasjon tilbake til primærbehandler som har ansvar, slik at miljøet rundt ungen kan forstå. Det er jo ikke alt du kan endre på, men forståelsen gjør en forskjell. Foreldre sier ofte herregud, egentlig har vi jo sett det, men ikke skjønt det. Elsa: I barnepsykiatrien tenker vi i alle fall utviklingsområder: språk, motorikk, sosial utvikling. Og det at det ene området er motorikk, må vi ta inn over oss. Et eksempel jeg kom til å tenke på når det gjelder avlastning av kø: Ei jente jeg jobbet med i mange år hadde ADHD-diagnosen, fikk senere diagnosen atypisk autisme. Jeg satt i veiledning etter veiledning i ansvarsgruppa, og for foreldre og skole var Elsa Risjord og Ann-Britt Bastesen 8 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2008 gjennomgangstemaet: hvorfor klarer hun ikke å vaske håret, nå må hun snart klare disse ADL-ferdighetene! Og jeg tenkte det må hun da vel klare, er det noe med autisme, at hun har aversjon mot det? Jeg overlater saken til Ann-Britt, da jeg ikke har mer å tilby. Hun roer ned, ber dem slutte å trene på disse ferdighetene da jenta ikke har forutsetning for å klare dem. Ann-Britt: Ja det var en veldig synlig sak. Det viste seg at jenta hadde så spesifikke motoriske vansker at det å krysse midtlinja var umulig. Hun hadde aldri gjort det, og det ga ingen mening for henne. Hun kunne godt gre håret på ene siden, men da var hun ferdig. Hun kunne heller ikke holde i et brød og samtidig skjære, men kunne holde i kniv og holde et brød. Hun var for stor og ikke i stand til å begynne og terpe på kryssing av midtlinje. Det toget var gått, om det noensinne hadde vært en mulighet der. Så det å si at det ikke skulle trenes mer på det, og kutte brødet i kuttemaskin, kjøpe oppskjært ost osv, var en stor lettelse. Da kunne hun ta seg mat selv, og slapp å bli frustert og irritabel over å vente på hjelp. Når dette ble forstått, fikk hele arbeidet rundt individuell plan og skole og bolig en ny vending. Vi bladde om et kapittel, og brukte ikke mer energi på det forrige kapittelet. Elsa: Jenta gikk ut av BUP -systemet og over i habiliteringen etter dette. Fysioterapeutens vurdering bidro til at hun raskere kom videre i systemet. Også i ADHD -utredningene er barnefysioterapeuten sin vurdering vesentlig for å bidra til å avgjøre om det er en ADHD det dreier seg om. Alltid når det kommer nye diagnoser har det tendens til å bli overdiagnostisering. Vi har forstått at en god del av de som kan virke som ADHD er traumatiserte barn og barn som er offer for omsorgssvikt. Ann-Britt: Liv Larsen Stray er snart i ferd med å doktorere på temaet skjulte motoriske vansker i Bergen, og det er hennes testapparat vi har brukt. I forhold til medisinering har vi tilbydt foreldre å finne ut av om barnet deres via medisinering får en positiv motorisk effekt. Larsen Stray har vist at noen barn, de hun kaller medisinrespondere, med medisinering mestrer motoriske ferdigheter de uten medisin ikke klarer. Medisinen er brillene til barnet. Jeg har testet dem med og uten medisin, og dette har hjulpet foreldre og avdelingen å avgjøre om medisin er riktig. Responsen er umiddelbar, du ser det tydelig i funksjonelle ferdigheter, den kontrollen de som
3 responderer får. Elsa: Ja, det hjelper oss i vår diagnostisering, og i å kunne ta beslutninger raskere, som igjen virker inn på køen. Det er noe av lærdommen på denne poliklinikken, at når vi utnytter hverandres kompetanse kommer vi raskere i mål. Vi er alltid to behandlere på hvert barn, noe som ikke er vanlig. Men vår erfaring er at vi kommer fortere til beslutninger på hva vi skal gjøre, og det ligger også en kvalitetssikring i det å være to. Vi er den poliklinikken med høyest behandlingsprosent i Helse Nord. Ann-Britt: Vi har hatt møtepunkter fast ved første undersøkelse, og neste når undersøkelsene er avsluttet. Da har de involverte i saken faglige drøftinger. Så er det en lik drøfting med foresatte til stede, og gjerne en til med det nærmeste miljøet for barnet, slik at det skapes en felles forståelse for barnets situasjon som plattform for videre tiltak. De kommer til BUP, eller vi reiser ut. Fordeling av sakene, hva har avgjort valgt av psykomotorisk fysioterapeut eller barnefysioterapeut? Ann- Britt: I inntaksteamet har noe blitt fordelt ut fra opplysningene som har kommet frem, og så har fysioterapeuten sett på opplysningene og bekreftet at det var aktuelt, evt. vært uenig. Ofte har det vært etter innkomstsamtale eller etter behandler har jobbet en stund med saken, at en har tenkt at her må også fysioterapeut inn. Sånn grovmasket har vi tenkt barnefysioterapi inn i ADHD problematikk og utviklingsforstyrrelser, og psykomotorisk fysioterapi ved spiseforstyrrelser og selvbildeproblematikk. Eli: Jeg behandlet i hovedsak ungdommer, eller barn i alderen år. Jeg har fått mest tenåringer, og Ann-Britt mest barn. Men det er nok også fordi det er de alderstrinn vi har hatt mest erfaring med hver for oss. Ann-Britt: Vi har bevisst jobbet med at tidlig hjelp er god hjelp, og sett at vi har dreid mer mot yngre. Vi har diskutert mye på dette med å reelt senke alderen på barna du tar inn. I mitt felt, barnefysioterapi, er det klart best påvirkningsmulighet når du kommer inn tidlig. Og fersk forskning viser at man ved å kikke på spesifikke bevegelser helt ned på de premature før de har nådd korrigert alder, har tegn som viser seg å være prognostisk pålitelige opp i ungdomsalder. Jeg tror vi fysioterapeuter kan være usikker på hvilken rolle vi skal ha i psykiatrien, at det ikke bare er samarbeidspartnere som er usikker på hva de skal bruke oss til. Hvilken rolle har dere fått i dette samarbeidsprosjektet? Eli: De første månedene brukte vi begge mye tid på deltakelse i møter ved avdelingen.vi underviste internt, la frem relevante samarbeidsområder og presenterte faglige innlegg. Det var en grei måte å bli kjent med avdelingens rutiner, arbeidsmåter, kultur og arbeidsmiljø på. Etter hvert gikk vi over til å disponere tiden selvstendig, kalle inn klienter, skrive osv. Jeg har både gjort vurderinger, behandlet og vært bindeledd mellom avdeling og lokale behandlere i kommunene. Ann-Britt: 20% er en liten stilling, for å få noe ut av det for pasienten, valgte Eli Rongved, privat foto jeg å jobbe smalt. Jeg har vært med på vurderinger, utredninger, diagnostikk, differensialdiagnostikk, veiledning og samarbeid med 1.linjetjenesten og andre instanser. Det siste har vært et kjempebehov, siste året kom det henvisninger fra 1.linjetjenesten som ville ha rene motoriske utredninger. Dette ønsket kom også fra foreldre. I små kommuner er det umulig for en fysioterapeut å ha kompetanse på alle områder, og det at 2.linjetjenesten da kan bidra med utredning og veiledning i forhold til dette er viktig. Jeg har ikke behandlet, det har det ikke vært kapasitet til, heller ikke fasiliteter. Eli: Det var ingen rom innredet for eller utstyrt slik at de var ideelle for fysioterapi. Ann-Britt hadde et lite skrivekammers, og brukte lekerommet Spenningsnytt nr. 3, oktober
4 til testing og undersøkelse. Jeg hadde to midlertidige rom i løpet av det første året, det var ingen ledige rom som kunne innredes for fysioterapi. Det var heller ingen rom som ga mulighet for å drive med grupper eller bevegelsesterapi som krevde god plass. Gruppepotensialet er stort og ikke utnyttet. Romforholdene ble etter hvert en klar begrensning for psykomotorisk fysioterapi, derfor valgte jeg etter et år å gå over til å behandle BUP-klienter ved instituttet mitt i Melbu. Fra da av deltok jeg kun på et månedlig møte på avdelingen. Ann-Britt: Min erfaring gjennom år er at uten å behandle mangler du et viktig redskap for å følge med barnet, og jeg kan vanskelig veilede på noe jeg ikke gjør selv. Jeg ser for meg at jeg i en full stilling ved BUP både er ute i barnets miljø sammen med 1.linjen, men også har noen behandlinger her ved BUP, for å følge med og sjekke ut hva som skjer. Veksle mellom behandling her og hjemmeperioder, sånn at saker følges over tid. Å ha eneansvar for behandling vil ikke være aktuelt. Elsa: Vi skal være en sømløs tjeneste, de skal over til 1.linjetjenesten når den kan overta. Barnets beste er der. Ann-Britt: Det å kunne slå fast i en utredning at disse vanskene faktisk er biologisk betinget, hjelper oss til å kunne være mer spesifikk i hvor en setter inn trykket. Å si at dette handler ikke om at barnet ikke gidder, men at det søler og roter er betinget av et biologisk problem. Da må en se barnets ressurser i forhold til det. Elsa: Vi hadde en sak hvor en 15åring med lett CP, i tillegg til en del tung psykiatrisk problematikk, snublet mye i trappen. Det ble diskutert om hun gjorde det for å få oppmerksomhet. Ann-Britt så raskt at jenta slet med stor diplegi. De motoriske problemene hennes var aldri tatt med i det store bildet, det var bare noe som ble nevnt i bisetninger, men ikke forstått. Ellers når det gjelder fysioterapeutens rolle i teamet, har det at behandler har vært sammen med fysioterapeut i alle fall første time vært viktig, for å unngå at vi bare henviser til fysioterapi uten at det kommer med i resten av arbeidet rundt barnet. I denne samgangen ligger også et opplæringspotensiale, vi får frisket opp hvor viktig kroppen er i forhold til psyken. Ann-Britt: En spøkefull bemerkning som har gått mye i rommene her er Ups, er det noe under halsen også? Elsa: I starten satt vi behandlerne og lurte på hvem som skulle henvise. I og med at fysioterapeutene deltok når vi gjennomgikk henvisningene, stilte de 10 Ann-Britt i skrivekammerset, trangt men fin utsikt! spørsmål ut fra sin faglige vinkling på saken. Det ligger mye opplæring i å diskutere slik. Det er viktig at fysioterapeutene ikke blir en satellitt der ute, i alle fall må de inkluderes til alle kjenner til hverandres faglighet. Jeg har ikke tro på satelittprosjekter, da kunne de like godt sitte i kommunen. En spøkefull bemerkning som har gått mye i rommene her er Ups, er det noe under halsen også? Hvordan er din erfaring med dette å bli kjøpt inn på timebasis, Eli? Å arbeide på timebasis er mer likt en vanlig instituttsituasjon, noe som passer meg godt. Men samtidig går man da glipp av samarbeidsmøter, daglig utveksling av info, tverrfaglige "ad hoc"-møter etc. Man må når man jobber på timebasis bruke tid på å skrive, samarbeide ved hjelp av telefon, mail, fysiske møter osv. Og da ikke minst passe på å fakturere for all medgått tid. Her var jeg ikke flink Spenningsnytt nr. 3, oktober 2008 nok... Men alt i alt foretrakk jeg timeavtalen, også fordi romforholdene var så dårlige på sykehuset. Hvordan foregikk det i praksis når andre behandlere var til stede under fysioterapivurderinger eller behandlinger? Eli: Det varierte, oftest så de på, og gjorde sine ting etterpå. Men jeg hadde også behandlere til stede hvor vi arbeidet samtidig, byttet på å snakke og å bevege oss, snakket om det som skjedde under bevegelsesbehandlingen. At behandlerne ved BUP var til stede under vurderinger og behandlinger var en stor fordel, både for klienten, den videre behandlingen og for meg. Dette fortsatte vi med også etter jeg flyttet aktiviteten til mine lokaler på Melbu. Ann-Britt: Vi måtte jobbe for å få til samarbeidet, for tempoet er høyt. Jeg har lært veldig mye av å ha andre faggrupper med meg. Jeg har konkret fått hjelp, det har vært situasjoner hvor jeg ikke har visst hva jeg skulle gjøre. For eksempel ved avvisning og motstand, hvor jeg ikke har hatt mer å spille på,
5 har den andre behandleren hjulpet meg med en ny innfallsvinkel. De har mye erfaring jeg ikke har, for eksempel i adferdsterapi. Å bli fullstendig avvist når jeg skulle gjøre en undersøkelse var en ny erfaring. Elsa: Vi som jobber her er vant til å møte slike problemstillinger, og har lært oss ulike knep. Vi møter alle typer tilstander, bl.a.angsttilstander hvor de nesten ikke tørr komme inn i rommet. Og nettopp dette med ulike typer psykiske vansker, kan gjøre at fysioterapeuter kanskje vegrer seg for å gå inn i psykiatrien? Jeg har ofte tenkt at for å arbeide i barne og ungdomspsykiatrien bør en være spesialist i både barnefysioterapi og psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Ann-Britt: Jeg kan komme inn med en type kunnskap, og så må jeg bygge på med det som trengs videre ut fra behovene som dukker opp. Sånn må det være. Men utredningskompetanse, gode tester, og ryddigheten i å kunne være eksakt på motorisk vurderinger mener jeg er vesentlig. Barnefysioterapeuter bruker tester der de kan bruke det. Hvordan opplever foreldre å få utredet motoriske vansker, og så mangler det ofte et apparat i kommunen som kan følge opp? Ann-Britt: Det er en balansegang, jeg må være veldig forsiktig med å skape forventninger til noe som overhodet ikke finns. Jeg har bevisst ikke sagt noe om hva som skal skje, men at vi skal se hva vi kan gjøre. Og her har sykehuset et ansvar i å påvirke kommunene til for eksempel å opprette stillinger. Jeg har brukt tid på å forstå barnets miljø og tilgang på hjelp. Der jeg har kunnet påvirke, har jeg invitert meg til å høre om det er noe det lokale hjelpeapparatet mener jeg kan bidra med. Jeg har lagt veldig vekt på å skrive, for å legge igjen konkrete ting nærmiljøet kan bruke videre. Men like viktig er det å si hva de ikke skal terpe videre på. Hvordan var erfaringen med behandling av denne pasientgruppen med psykomotorisk fysioterapi som utgangspunkt? Eli: Å arbeide med psykomotorisk fysioterapi ved avdelingen var på alle måter stimulerende og nyttig. Det opplevdes veldig meningsfullt å arbeide fysioterapeutisk med barn og unge, kanskje spesielt fordi det ga så umiddelbar og rask effekt. Det skjedde endringer i bevegelsesmessig adferd, opplevelser og innsikt veldig raskt. Og de unge omsatte sine ferske erfaringer gjerne ganske så kjapt i endrete måter å bevege seg på, eller i måter å "tolke" sine kroppsfunn på. For eksempel var det ei ung jente som plutselig opplevde at hun fikk mindre angst når hun sto breibeint; hun bare sluttet der og da med å stå med bena tett sammen, og dermed ble hun i stand til å takle hånlige kommentarer fra "venninner" uten å få angst. Hun bare sluttet med å gjøre det som ikke funket. Og slike eksempler var det en del av. De unge skifter spor mye raskere enn voksne gjør, er mitt inntrykk. Jeg opplevde ellers at jeg kunne bidra til en større forståelse av sakseller problemforhold hos en klient eller familien. Innspill angående somatiske aspekter ble tatt godt imot, og var utgangspunkt for nyttige refleksjoner med og rundt klienten. Det opplevdes veldig meningsfullt å arbeide fysioterapeutisk med barn og unge, kanskje spesielt fordi det ga så umiddelbar og rask effekt Elsa: Det er noe med måten dere fysioterapeuter møter ungene og tenåringene på. Dere møter dem på kropp, og det er ikke så stressende, som oss psykologer som sitter og terper på vanskelige ting. Så hva skjer videre, blir det fast fysioterapeut ved BUP Vesterålen? Elsa: Foreløpig er det satt bom stopp på nyansettelser. Så i dag har vi ikke midler, men vi har et klart langsiktig mål på å få inn fysioterapi, og jobber aktivt for å få det til. Og her er de erfaringene vi har gjort oss disse to årene viktig for å vite hva vi trenger fysioterapi til, og kunne argumentere med bakgrunn i konkrete erfaringer. Vi ønsker oss helst 2 stillinger, hvor vi får begge kompetanseområdene fra prosjektet inn. Men å få to stillinger er urealistisk, vi skal være svært glad om vi får til en. Så får en se på om en kan videreføre modellen med å kjøpe inn tjenester for å få dekt begge behov. Det optimale er uten tvil at fysioterapeuten er ansatt ved BUP, ut fra en helhetstenkning om hva BUP bør inneha av kompetanse. Ved å kjøpe tjenester integreres ikke fysioterapien i avdelingen, og fysioterapeuten får ikke samme mulighet til å være med på å utvikle fagmiljøet. Ann-Britt: Nærhet til miljøet er en viktig del av det som gjorde dette prosjektet til en god erfaring for min del. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at det som la grunnlag for dette prosjektet, var ildsjeler fra ulike fagfelt som gjennom praktisk samarbeid har lært å verdsette hverandres faglige bidrag. Ann-Britt: Dette og andre prosjekt skyldes så klart genuin faginteresse. Påvirkning skjer som oftest fra fag til organisasjon til økonomi, det går sjelden andre veien. Rereranser til forskning Ann-Britt refererte til ang. tidlige motoriske funn og prognose: General movements in early infancy predict neuromotor development at 9 to 12 years of age. Sabina E Groen, Alida CE de Blécourt, Klaas Postema and Mijna Hadders-Algra Developmental Medicine & Child Neurology, Volume 47, Issue 11, Nov 2005, pp doi: /S , Published online by Cambridge University Press 17 Oct 2005 Quality of general movements in infancy is related to neurological dysfunction ADHD and aggressive behaviour. Mijna Hadders- Algra and Annelies M C Groothuis Developmental Medicine & Child Neurology, Volume 41, Issue 06, Jun 1999, pp doi: /S , Spenningsnytt nr. 3, oktober
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerSamhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene
Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av
DetaljerDu har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.
Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal
DetaljerKunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no
Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG?
FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG? PRESENTASJON AV MEG SELV INGER-MARIE WALBØ JOHNSGÅRD tlf. 41610690 inger.marie.johnsgard@oyer.kommune.no * Sannheten om barnefysioterapi? * Tanker, erfaringer
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerOla Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006
Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!
DetaljerBruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.
Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerEt informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland
Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerInformasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP
Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerUndersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
DetaljerMedisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige
DetaljerKarriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov
Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerPsykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?
Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og
DetaljerÅpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis
Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
Detaljer01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten
DetaljerHVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?
TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Far din
Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerResultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15
Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15 Questback utsendt til 65 deltakere, 42 har besvart. En svarprosent på 64. Arr. komite, kafebordverter og forelesere
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerFremstilling av resultatene
Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerOm førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.
Om førerkort Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Hvem kan kjøre bil? I Norge er det ingen som har lov til å kjøre bil alene før man er 18 år.
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerHvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?
Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerNyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.
Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte
DetaljerFRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012
FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerKristin Ribe Natt, regn
Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerSiobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt
Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerSamhandling mellom fastlege og DPS
Samhandling mellom fastlege og DPS Forskningsdagene i Bergen 2013 Kathe Helland Holmås Fastlege Sandviksboder legepraksis og praksiskonsulent Betanien DPS 1 PKO = PraksisKonsulentOrdningen 30 år i Danmark
DetaljerUtredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS
Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og
DetaljerROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.
VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten
DetaljerFORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.
I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerVårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn
Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerUTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerEmilie 7 år og har Leddgikt
Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
DetaljerPSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI
PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
Detaljer3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.
STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart
DetaljerPSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi
PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer
DetaljerAlltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år
Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen
DetaljerSTEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.
REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerInnspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken
Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte
DetaljerOppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013
Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk
DetaljerLavrans 9 år og har Asperger
Lavrans 9 år og har Asperger Lavrans har Aspergers syndrom. Det betyder at hans hjerne fungerer lidt anderledes. Han skal vide besked om ting på forhånd for ikke at blive stresset og irriteret. Målet for
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
Detaljer