Prosjekt fysioterapi ved BUP Vesterålen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt fysioterapi ved BUP Vesterålen"

Transkript

1 Prosjekt fysioterapi ved BUP Vesterålen tekst og foto: Borghild Viem I barne- og ungdomspsykiatrien er fysioterapeut en sjeldenhet. Ved BUP Vesterålen har de nylig evaluert et 2-årig prosjekt med fysioterapeuter tilknyttet poliklinikken. Barnefysioterapeut Ann-Britt Bastesen var ansatt i 20% stilling, mens Eli Rongved, psykomotorisk fysioterapeut, arbeidet på honorarbasis. Nysgjerrig på å høre mer om erfaringene som ble gjort gjennom dette samarbeidsprosjektet, dro Spenningsnytt til Stokmarknes og snakket med leder for BUP Vesterålen, Elsa Risjord, og de to fysioterapeutene. Fysioterapeuter har i årevis strevd for å få innpass i barne-og ungdomspsykiatrien. Hvordan kom dette prosjektet i gang? Elsa: To ansatte ved BUP gikk ned i 80 % stilling i en periode, og jeg så en mulighet til å få inn fysioterapi ved avdelingen. Hvorfor ville jeg som leder ha inn fysioterapi? Ann-Britt og jeg har samarbeidet i ulike fora i snart 20 år. Rundt 90-tallet samarbeidet jeg også med Eli i forbindelse med behandling av voksne kvinner med ADHD, og ble kjent med mulighetene innen psykomotorisk fysioterapi. Disse erfaringene var sentrale for at jeg tok initiativ til samarbeidsprosjektet. Vi har alt som er av psykiatriske diagnoser på poliklinikken, og å få tilgang på begge disse to spesialområdene i fysioterapi har vært viktig for å dekke hele området. De har sklidd rett inn i miljøet på alle måter, det har vært stor entusiasme. Det var heller ikke innsigelser fra administrasjonen på å bruke de ledige lønnsmidlene på fysioterapi. Vi har et godt faglig ry, og det skal mye til for å gå imot en avdelingsleders faglige vurderinger. Hvorfor tror dere det er så vanskelig å få fysioterapi inn i barne-og ungdomspsykiatrien? Elsa: I barne- og ungdomspsykiatrien har det helt fra starten vært fire faggrupper definert inn: psykolog, barnepsykiater, sosionom og pedagog. Det er de faggruppene en BUP må ha for å være godkjent. Denne grunnstammen har vært slik fra 60-tallet. Men hvilke grupper som henvises endres stadig, feltet står jo ikke i ro. I fjor gikk staten ut med føringer om at BUP skal jobbe mer med barn fra 0-6 år, en viss prosent skal være henvist i førskolealder. Fokus skal spesielt være på 0-3 år. Med bakgrunn i den faglige utviklingen mener jeg fysioterapeuter har en kompetanse vi har bruk for i feltet. Skal jeg se fremover noen år mener jeg dere vil ha en selvsagt plass. Mangelfull samhandling begrenser barnets utvikling på alle områder, og motoriske problem forvansker barnets mulighet til samhandling. Hvordan kan en arbeide med spedbarn uten å ha fysioterapeuts spesialkompetanse på å vurdere barnets motoriske forutsetninger? Elsa: Sånn tenker ikke byråkrater, de tenker at vi i psykiatrien skal reparere noe i hodet, og da trenger vi psykologer. Vi har laget et internt spedbarnsteam på BUP Vesterålen, (lege psykolog og pedagog). Og hadde vi hatt fysioterapeut, hadde hun vært med. Jeg opplever at et argument som blir brukt mot det å ansette en fysioterapeut når det blir ledig stilling, er at en heller ansetter en psykolog, sykepleier eller klinisk sosionom som kan ta unna behandlingskøen, mens en fysioterapeut er noe ved siden av? Elsa: Dette stemmer, og er knyttet opp til betalingssystemet og til hvor mye kompetanse du skal ha for å forstå og utrede for å velge riktig tiltak i forhold til et barn. Dette er en psykiatrisk poliklinikk, så vi trenger folk som kan psykiatri ved disse avgjørelsene. Kan ikke en fysioterapeut med videreutdanning i psykiatri ta unna køen på lik linje med for eksempel en klinisk sosionom? Elsa: Det er et spennende spørsmål. Dette er noe fagfeltet deres må ta utfordringene med. Jeg mener det må opprettes stillinger for fysioterapeuter, ikke at det skal erstatte andre faggrupper. Men helt klart, i enkelte Om BUP Vesterålen: Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Vesterålen ligger på Stokmarknes, og hører innunder Nordlandssykehuset Vesterålen, Helse Nord. De er i alt 13 ansatte: 2 kontorpersonale, 6 psykologer, 2 kliniske pedagoger, 2 barnepsykiatere og 1 klinisk sosionom. BUP har ansvar for barn og unge i aldersgruppen 0-18 år i hele Vesterålen. Elsa Risjord: psykologspesialist og avdelingsleder ved BUP Vesterålen, Nordlandssykehuset Helseforetak Ann-Britt Bastesen: barnefysioterapeut. Kommunefysioterapeut I og leder for Ergo- og fysioterapitjenesten/rehabilitering i Hadsel kommune Eli Rongved: privatpraktiserende fysioterapeut med kompetanse i psykomotorisk fysioterapi. Driver Rex helse og Miljø i Melbu Spenningsnytt nr. 3, oktober

2 saker kan fysioterapeut ta unna køen. Ann-Britt: I veldig mange saker ser vi at om vi får frem en forståelse som øker bredden en ser barnet på, kommer vi raskere i mål. Det kan være en skjult språkvanske som kommer hit på grunn av adferdsproblem. Språkvansken avdekkes i møte med klinisk pedagog. Men så vet vi jo at noe sånt sjelden står alene. Barn som sliter, må utredes på alle utviklingsområdene, ellers overses viktige problemområder. Ungene som kommer hit har sjelden god motorikk. Og mange ungdommer jeg har møtt her er passive og har lite bevegelseserfaring. Det er veldig synlig i denne populasjonen sammenlignet med den populasjonen jeg møter i min kommunejobb. De aller fleste ungene jeg tester, uansett henvisningsgrunn, har skjulte motoriske vansker. Da blir det svært viktig å bringe informasjon tilbake til primærbehandler som har ansvar, slik at miljøet rundt ungen kan forstå. Det er jo ikke alt du kan endre på, men forståelsen gjør en forskjell. Foreldre sier ofte herregud, egentlig har vi jo sett det, men ikke skjønt det. Elsa: I barnepsykiatrien tenker vi i alle fall utviklingsområder: språk, motorikk, sosial utvikling. Og det at det ene området er motorikk, må vi ta inn over oss. Et eksempel jeg kom til å tenke på når det gjelder avlastning av kø: Ei jente jeg jobbet med i mange år hadde ADHD-diagnosen, fikk senere diagnosen atypisk autisme. Jeg satt i veiledning etter veiledning i ansvarsgruppa, og for foreldre og skole var Elsa Risjord og Ann-Britt Bastesen 8 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2008 gjennomgangstemaet: hvorfor klarer hun ikke å vaske håret, nå må hun snart klare disse ADL-ferdighetene! Og jeg tenkte det må hun da vel klare, er det noe med autisme, at hun har aversjon mot det? Jeg overlater saken til Ann-Britt, da jeg ikke har mer å tilby. Hun roer ned, ber dem slutte å trene på disse ferdighetene da jenta ikke har forutsetning for å klare dem. Ann-Britt: Ja det var en veldig synlig sak. Det viste seg at jenta hadde så spesifikke motoriske vansker at det å krysse midtlinja var umulig. Hun hadde aldri gjort det, og det ga ingen mening for henne. Hun kunne godt gre håret på ene siden, men da var hun ferdig. Hun kunne heller ikke holde i et brød og samtidig skjære, men kunne holde i kniv og holde et brød. Hun var for stor og ikke i stand til å begynne og terpe på kryssing av midtlinje. Det toget var gått, om det noensinne hadde vært en mulighet der. Så det å si at det ikke skulle trenes mer på det, og kutte brødet i kuttemaskin, kjøpe oppskjært ost osv, var en stor lettelse. Da kunne hun ta seg mat selv, og slapp å bli frustert og irritabel over å vente på hjelp. Når dette ble forstått, fikk hele arbeidet rundt individuell plan og skole og bolig en ny vending. Vi bladde om et kapittel, og brukte ikke mer energi på det forrige kapittelet. Elsa: Jenta gikk ut av BUP -systemet og over i habiliteringen etter dette. Fysioterapeutens vurdering bidro til at hun raskere kom videre i systemet. Også i ADHD -utredningene er barnefysioterapeuten sin vurdering vesentlig for å bidra til å avgjøre om det er en ADHD det dreier seg om. Alltid når det kommer nye diagnoser har det tendens til å bli overdiagnostisering. Vi har forstått at en god del av de som kan virke som ADHD er traumatiserte barn og barn som er offer for omsorgssvikt. Ann-Britt: Liv Larsen Stray er snart i ferd med å doktorere på temaet skjulte motoriske vansker i Bergen, og det er hennes testapparat vi har brukt. I forhold til medisinering har vi tilbydt foreldre å finne ut av om barnet deres via medisinering får en positiv motorisk effekt. Larsen Stray har vist at noen barn, de hun kaller medisinrespondere, med medisinering mestrer motoriske ferdigheter de uten medisin ikke klarer. Medisinen er brillene til barnet. Jeg har testet dem med og uten medisin, og dette har hjulpet foreldre og avdelingen å avgjøre om medisin er riktig. Responsen er umiddelbar, du ser det tydelig i funksjonelle ferdigheter, den kontrollen de som

3 responderer får. Elsa: Ja, det hjelper oss i vår diagnostisering, og i å kunne ta beslutninger raskere, som igjen virker inn på køen. Det er noe av lærdommen på denne poliklinikken, at når vi utnytter hverandres kompetanse kommer vi raskere i mål. Vi er alltid to behandlere på hvert barn, noe som ikke er vanlig. Men vår erfaring er at vi kommer fortere til beslutninger på hva vi skal gjøre, og det ligger også en kvalitetssikring i det å være to. Vi er den poliklinikken med høyest behandlingsprosent i Helse Nord. Ann-Britt: Vi har hatt møtepunkter fast ved første undersøkelse, og neste når undersøkelsene er avsluttet. Da har de involverte i saken faglige drøftinger. Så er det en lik drøfting med foresatte til stede, og gjerne en til med det nærmeste miljøet for barnet, slik at det skapes en felles forståelse for barnets situasjon som plattform for videre tiltak. De kommer til BUP, eller vi reiser ut. Fordeling av sakene, hva har avgjort valgt av psykomotorisk fysioterapeut eller barnefysioterapeut? Ann- Britt: I inntaksteamet har noe blitt fordelt ut fra opplysningene som har kommet frem, og så har fysioterapeuten sett på opplysningene og bekreftet at det var aktuelt, evt. vært uenig. Ofte har det vært etter innkomstsamtale eller etter behandler har jobbet en stund med saken, at en har tenkt at her må også fysioterapeut inn. Sånn grovmasket har vi tenkt barnefysioterapi inn i ADHD problematikk og utviklingsforstyrrelser, og psykomotorisk fysioterapi ved spiseforstyrrelser og selvbildeproblematikk. Eli: Jeg behandlet i hovedsak ungdommer, eller barn i alderen år. Jeg har fått mest tenåringer, og Ann-Britt mest barn. Men det er nok også fordi det er de alderstrinn vi har hatt mest erfaring med hver for oss. Ann-Britt: Vi har bevisst jobbet med at tidlig hjelp er god hjelp, og sett at vi har dreid mer mot yngre. Vi har diskutert mye på dette med å reelt senke alderen på barna du tar inn. I mitt felt, barnefysioterapi, er det klart best påvirkningsmulighet når du kommer inn tidlig. Og fersk forskning viser at man ved å kikke på spesifikke bevegelser helt ned på de premature før de har nådd korrigert alder, har tegn som viser seg å være prognostisk pålitelige opp i ungdomsalder. Jeg tror vi fysioterapeuter kan være usikker på hvilken rolle vi skal ha i psykiatrien, at det ikke bare er samarbeidspartnere som er usikker på hva de skal bruke oss til. Hvilken rolle har dere fått i dette samarbeidsprosjektet? Eli: De første månedene brukte vi begge mye tid på deltakelse i møter ved avdelingen.vi underviste internt, la frem relevante samarbeidsområder og presenterte faglige innlegg. Det var en grei måte å bli kjent med avdelingens rutiner, arbeidsmåter, kultur og arbeidsmiljø på. Etter hvert gikk vi over til å disponere tiden selvstendig, kalle inn klienter, skrive osv. Jeg har både gjort vurderinger, behandlet og vært bindeledd mellom avdeling og lokale behandlere i kommunene. Ann-Britt: 20% er en liten stilling, for å få noe ut av det for pasienten, valgte Eli Rongved, privat foto jeg å jobbe smalt. Jeg har vært med på vurderinger, utredninger, diagnostikk, differensialdiagnostikk, veiledning og samarbeid med 1.linjetjenesten og andre instanser. Det siste har vært et kjempebehov, siste året kom det henvisninger fra 1.linjetjenesten som ville ha rene motoriske utredninger. Dette ønsket kom også fra foreldre. I små kommuner er det umulig for en fysioterapeut å ha kompetanse på alle områder, og det at 2.linjetjenesten da kan bidra med utredning og veiledning i forhold til dette er viktig. Jeg har ikke behandlet, det har det ikke vært kapasitet til, heller ikke fasiliteter. Eli: Det var ingen rom innredet for eller utstyrt slik at de var ideelle for fysioterapi. Ann-Britt hadde et lite skrivekammers, og brukte lekerommet Spenningsnytt nr. 3, oktober

4 til testing og undersøkelse. Jeg hadde to midlertidige rom i løpet av det første året, det var ingen ledige rom som kunne innredes for fysioterapi. Det var heller ingen rom som ga mulighet for å drive med grupper eller bevegelsesterapi som krevde god plass. Gruppepotensialet er stort og ikke utnyttet. Romforholdene ble etter hvert en klar begrensning for psykomotorisk fysioterapi, derfor valgte jeg etter et år å gå over til å behandle BUP-klienter ved instituttet mitt i Melbu. Fra da av deltok jeg kun på et månedlig møte på avdelingen. Ann-Britt: Min erfaring gjennom år er at uten å behandle mangler du et viktig redskap for å følge med barnet, og jeg kan vanskelig veilede på noe jeg ikke gjør selv. Jeg ser for meg at jeg i en full stilling ved BUP både er ute i barnets miljø sammen med 1.linjen, men også har noen behandlinger her ved BUP, for å følge med og sjekke ut hva som skjer. Veksle mellom behandling her og hjemmeperioder, sånn at saker følges over tid. Å ha eneansvar for behandling vil ikke være aktuelt. Elsa: Vi skal være en sømløs tjeneste, de skal over til 1.linjetjenesten når den kan overta. Barnets beste er der. Ann-Britt: Det å kunne slå fast i en utredning at disse vanskene faktisk er biologisk betinget, hjelper oss til å kunne være mer spesifikk i hvor en setter inn trykket. Å si at dette handler ikke om at barnet ikke gidder, men at det søler og roter er betinget av et biologisk problem. Da må en se barnets ressurser i forhold til det. Elsa: Vi hadde en sak hvor en 15åring med lett CP, i tillegg til en del tung psykiatrisk problematikk, snublet mye i trappen. Det ble diskutert om hun gjorde det for å få oppmerksomhet. Ann-Britt så raskt at jenta slet med stor diplegi. De motoriske problemene hennes var aldri tatt med i det store bildet, det var bare noe som ble nevnt i bisetninger, men ikke forstått. Ellers når det gjelder fysioterapeutens rolle i teamet, har det at behandler har vært sammen med fysioterapeut i alle fall første time vært viktig, for å unngå at vi bare henviser til fysioterapi uten at det kommer med i resten av arbeidet rundt barnet. I denne samgangen ligger også et opplæringspotensiale, vi får frisket opp hvor viktig kroppen er i forhold til psyken. Ann-Britt: En spøkefull bemerkning som har gått mye i rommene her er Ups, er det noe under halsen også? Elsa: I starten satt vi behandlerne og lurte på hvem som skulle henvise. I og med at fysioterapeutene deltok når vi gjennomgikk henvisningene, stilte de 10 Ann-Britt i skrivekammerset, trangt men fin utsikt! spørsmål ut fra sin faglige vinkling på saken. Det ligger mye opplæring i å diskutere slik. Det er viktig at fysioterapeutene ikke blir en satellitt der ute, i alle fall må de inkluderes til alle kjenner til hverandres faglighet. Jeg har ikke tro på satelittprosjekter, da kunne de like godt sitte i kommunen. En spøkefull bemerkning som har gått mye i rommene her er Ups, er det noe under halsen også? Hvordan er din erfaring med dette å bli kjøpt inn på timebasis, Eli? Å arbeide på timebasis er mer likt en vanlig instituttsituasjon, noe som passer meg godt. Men samtidig går man da glipp av samarbeidsmøter, daglig utveksling av info, tverrfaglige "ad hoc"-møter etc. Man må når man jobber på timebasis bruke tid på å skrive, samarbeide ved hjelp av telefon, mail, fysiske møter osv. Og da ikke minst passe på å fakturere for all medgått tid. Her var jeg ikke flink Spenningsnytt nr. 3, oktober 2008 nok... Men alt i alt foretrakk jeg timeavtalen, også fordi romforholdene var så dårlige på sykehuset. Hvordan foregikk det i praksis når andre behandlere var til stede under fysioterapivurderinger eller behandlinger? Eli: Det varierte, oftest så de på, og gjorde sine ting etterpå. Men jeg hadde også behandlere til stede hvor vi arbeidet samtidig, byttet på å snakke og å bevege oss, snakket om det som skjedde under bevegelsesbehandlingen. At behandlerne ved BUP var til stede under vurderinger og behandlinger var en stor fordel, både for klienten, den videre behandlingen og for meg. Dette fortsatte vi med også etter jeg flyttet aktiviteten til mine lokaler på Melbu. Ann-Britt: Vi måtte jobbe for å få til samarbeidet, for tempoet er høyt. Jeg har lært veldig mye av å ha andre faggrupper med meg. Jeg har konkret fått hjelp, det har vært situasjoner hvor jeg ikke har visst hva jeg skulle gjøre. For eksempel ved avvisning og motstand, hvor jeg ikke har hatt mer å spille på,

5 har den andre behandleren hjulpet meg med en ny innfallsvinkel. De har mye erfaring jeg ikke har, for eksempel i adferdsterapi. Å bli fullstendig avvist når jeg skulle gjøre en undersøkelse var en ny erfaring. Elsa: Vi som jobber her er vant til å møte slike problemstillinger, og har lært oss ulike knep. Vi møter alle typer tilstander, bl.a.angsttilstander hvor de nesten ikke tørr komme inn i rommet. Og nettopp dette med ulike typer psykiske vansker, kan gjøre at fysioterapeuter kanskje vegrer seg for å gå inn i psykiatrien? Jeg har ofte tenkt at for å arbeide i barne og ungdomspsykiatrien bør en være spesialist i både barnefysioterapi og psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Ann-Britt: Jeg kan komme inn med en type kunnskap, og så må jeg bygge på med det som trengs videre ut fra behovene som dukker opp. Sånn må det være. Men utredningskompetanse, gode tester, og ryddigheten i å kunne være eksakt på motorisk vurderinger mener jeg er vesentlig. Barnefysioterapeuter bruker tester der de kan bruke det. Hvordan opplever foreldre å få utredet motoriske vansker, og så mangler det ofte et apparat i kommunen som kan følge opp? Ann-Britt: Det er en balansegang, jeg må være veldig forsiktig med å skape forventninger til noe som overhodet ikke finns. Jeg har bevisst ikke sagt noe om hva som skal skje, men at vi skal se hva vi kan gjøre. Og her har sykehuset et ansvar i å påvirke kommunene til for eksempel å opprette stillinger. Jeg har brukt tid på å forstå barnets miljø og tilgang på hjelp. Der jeg har kunnet påvirke, har jeg invitert meg til å høre om det er noe det lokale hjelpeapparatet mener jeg kan bidra med. Jeg har lagt veldig vekt på å skrive, for å legge igjen konkrete ting nærmiljøet kan bruke videre. Men like viktig er det å si hva de ikke skal terpe videre på. Hvordan var erfaringen med behandling av denne pasientgruppen med psykomotorisk fysioterapi som utgangspunkt? Eli: Å arbeide med psykomotorisk fysioterapi ved avdelingen var på alle måter stimulerende og nyttig. Det opplevdes veldig meningsfullt å arbeide fysioterapeutisk med barn og unge, kanskje spesielt fordi det ga så umiddelbar og rask effekt. Det skjedde endringer i bevegelsesmessig adferd, opplevelser og innsikt veldig raskt. Og de unge omsatte sine ferske erfaringer gjerne ganske så kjapt i endrete måter å bevege seg på, eller i måter å "tolke" sine kroppsfunn på. For eksempel var det ei ung jente som plutselig opplevde at hun fikk mindre angst når hun sto breibeint; hun bare sluttet der og da med å stå med bena tett sammen, og dermed ble hun i stand til å takle hånlige kommentarer fra "venninner" uten å få angst. Hun bare sluttet med å gjøre det som ikke funket. Og slike eksempler var det en del av. De unge skifter spor mye raskere enn voksne gjør, er mitt inntrykk. Jeg opplevde ellers at jeg kunne bidra til en større forståelse av sakseller problemforhold hos en klient eller familien. Innspill angående somatiske aspekter ble tatt godt imot, og var utgangspunkt for nyttige refleksjoner med og rundt klienten. Det opplevdes veldig meningsfullt å arbeide fysioterapeutisk med barn og unge, kanskje spesielt fordi det ga så umiddelbar og rask effekt Elsa: Det er noe med måten dere fysioterapeuter møter ungene og tenåringene på. Dere møter dem på kropp, og det er ikke så stressende, som oss psykologer som sitter og terper på vanskelige ting. Så hva skjer videre, blir det fast fysioterapeut ved BUP Vesterålen? Elsa: Foreløpig er det satt bom stopp på nyansettelser. Så i dag har vi ikke midler, men vi har et klart langsiktig mål på å få inn fysioterapi, og jobber aktivt for å få det til. Og her er de erfaringene vi har gjort oss disse to årene viktig for å vite hva vi trenger fysioterapi til, og kunne argumentere med bakgrunn i konkrete erfaringer. Vi ønsker oss helst 2 stillinger, hvor vi får begge kompetanseområdene fra prosjektet inn. Men å få to stillinger er urealistisk, vi skal være svært glad om vi får til en. Så får en se på om en kan videreføre modellen med å kjøpe inn tjenester for å få dekt begge behov. Det optimale er uten tvil at fysioterapeuten er ansatt ved BUP, ut fra en helhetstenkning om hva BUP bør inneha av kompetanse. Ved å kjøpe tjenester integreres ikke fysioterapien i avdelingen, og fysioterapeuten får ikke samme mulighet til å være med på å utvikle fagmiljøet. Ann-Britt: Nærhet til miljøet er en viktig del av det som gjorde dette prosjektet til en god erfaring for min del. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at det som la grunnlag for dette prosjektet, var ildsjeler fra ulike fagfelt som gjennom praktisk samarbeid har lært å verdsette hverandres faglige bidrag. Ann-Britt: Dette og andre prosjekt skyldes så klart genuin faginteresse. Påvirkning skjer som oftest fra fag til organisasjon til økonomi, det går sjelden andre veien. Rereranser til forskning Ann-Britt refererte til ang. tidlige motoriske funn og prognose: General movements in early infancy predict neuromotor development at 9 to 12 years of age. Sabina E Groen, Alida CE de Blécourt, Klaas Postema and Mijna Hadders-Algra Developmental Medicine & Child Neurology, Volume 47, Issue 11, Nov 2005, pp doi: /S , Published online by Cambridge University Press 17 Oct 2005 Quality of general movements in infancy is related to neurological dysfunction ADHD and aggressive behaviour. Mijna Hadders- Algra and Annelies M C Groothuis Developmental Medicine & Child Neurology, Volume 41, Issue 06, Jun 1999, pp doi: /S , Spenningsnytt nr. 3, oktober

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG?

FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG? FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG? PRESENTASJON AV MEG SELV INGER-MARIE WALBØ JOHNSGÅRD tlf. 41610690 inger.marie.johnsgard@oyer.kommune.no * Sannheten om barnefysioterapi? * Tanker, erfaringer

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Sak nr: 67/2011 Navn på sak: Evaluering

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Vedlegg til styresak. Dokumentet vil løpende oppdateres fram til frist for å lukke avviket, 28.februar 2014 Observasjon Tiltak Frist Framdrift

Detaljer

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Samhandling mellom fastlege og DPS

Samhandling mellom fastlege og DPS Samhandling mellom fastlege og DPS Forskningsdagene i Bergen 2013 Kathe Helland Holmås Fastlege Sandviksboder legepraksis og praksiskonsulent Betanien DPS 1 PKO = PraksisKonsulentOrdningen 30 år i Danmark

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Tidlig diagnostikk og behandling

Tidlig diagnostikk og behandling Tidlig diagnostikk og behandling Nye muligheter for samarbeid mellom nivå i helsetjenesten Fastlege og prakiskonsulent Sirin Johansen Min bakgrunn Fastlege Nordbyen Legesenter 18 år Spesialist i allmennmedisin,

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome:

Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome: Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome: Positive tilbakemeldinger: Det er flott at DPS Skien har begynt å sende ut inntaksnotat til fastlegene. Det oppleves slik

Detaljer

NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS

NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS Hvem er vi? Nevropsykolog og logoped som jobber på Habilitering for barn og voksne, UNN Harstad. Vi er absolutt ikke eksperter, men gjør så godt

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege i Stjørdal Faglig samarbeidsutvalg for barn og unge, svangerskap, fødsel og barsel - St. Olavs HVEM ER

Detaljer

Arbeid på et barnehjem i Romania

Arbeid på et barnehjem i Romania Arbeid på et barnehjem i Romania Tekst og foto: Andra Spatariu Oversettelse fra engelsk: Nora Ford Hver gang en av våre ansatte kommer på jobb føler de stor arbeidsglede. Jeg ser hvordan hvert øyeblikk

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering. Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital

Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering. Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital Tørre fakta Til sammen 23 fagstillinger 9 vernepleiere 2 psykiatriske sykepleiere

Detaljer

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01 Unntatt off. etter offl. 13/fvl. 13 HENVISNING TIL PP-TJENESTEN:

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva?

Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva? Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva? Hvordan sikre rød tråd i behandling i en døgninstitusjon med et multifaglig miljø? Hvem bestemmer

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Kristiansund sykehus Enhet for Barnehabilitering Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Tilbud om kurs/gruppesamlinger for familie og fagpersoner Velkommen til Enhet for Barnehabilitering!

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Målgruppe Gravide og/eller blivende fedre med psykososiale og rusrelaterte problemer Gravide som bruker legemidler og er bekymret for fosteret. Gravide og/eller blivende

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS)

Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) Ang. tilsendte referat fra styremøtet i Norsk forening for klinisk sexologi, 5. mai 2005 på IKST as. Sak 7; "Spørsmål rundt virksomheten Klinikk

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset

Detaljer

Konsultasjonsteamet i Vesterålen. Erfaringskonferanse Tromsø 24.-26.11.09 Psykologspesialist/ Enhetsleder BUP Vesterålen Elsa Risjord

Konsultasjonsteamet i Vesterålen. Erfaringskonferanse Tromsø 24.-26.11.09 Psykologspesialist/ Enhetsleder BUP Vesterålen Elsa Risjord Konsultasjonsteamet i Vesterålen Erfaringskonferanse Tromsø 24.-26.11.09 Psykologspesialist/ Enhetsleder BUP Vesterålen Elsa Risjord Oppstart Konsultasjonsteam des-07 Konsultasjonsteamet i Vesterålen kom

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge

Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Notat til Strategigruppen 2020 Helse Midt-Norge RHF fra Regionalt Fagnettverk Habilitering Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Arbeidsgruppe: Kari Torvik, Habiliteringstjenesten

Detaljer

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE Hva er rusbehandling? Rusbehandling er: Tverrfaglig På ulike nivå (nettbasert/poliklinikk/klinikk) Ulik med tanke på behandlingstilnærming (12-trinn

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT Dato: 9.5.2009 Saksøker: Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Saksøkte : Barnevernet i Kvam Kommune og Leder Astri Anette Steine Grovagjeldet 16 5600 Norheimsund 2 kopier

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer