Energisituasjonen i verden fornybare energikilder og klimatiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energisituasjonen i verden fornybare energikilder og klimatiltak"

Transkript

1 Energisituasjonen i verden fornybare energikilder og klimatiltak Forelesning på Hvam videregående skole 25. oktober 2011 petter.heyerdahl@umb.no

2 Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk For 2/3 av verdens befolkning er biomasse den eneste, eller viktigste energibæreren. 2 I dag: 80 % fossil 80 % (Kull, olje og gass). I 2030: Fremdeles 80 % fossil. Kilder: Energigården og Institute for energy research, IER, topnews.in

3 Bruk av energi i Norge i 2008 (TWh) Bruk av energi i Norge i 2008 (TWh) Båt - 18 Fjernvarme - 2 Fyringsolje - 7 Fly - 9 Bio - 15 El Veitransport Fossilt karbon ca. 25 mill tonn CO2 Gass - 6 Kull og koks - 13 Kilde: SSB

4 Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Verden hadde peak oil i Gapet må dekkes av ukonvensjonelle oljer. Skittent og eller kostbart. Vil føre til høyere drivstoffpriser. Kull til Olje, CTL, lurer i bakgrunnen. Kan forlenge fossilalderen betydelig. 4 Total Tatt ut totalt historisk: ca 1000 mrd fat Reserver: mrd fat Kilde: BP 2005 og IEA: World Energy Outlook 2010, Executive Summary side 6

5 Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Funnet og produsert olje i Norge. Peak oil var i Nye funn i Nordsjøen: millioner fat olje. Dekker verdens oljeforbruk i 2 5 uker. 5 Kilde: Kjell Aleklett, Uppsala Universitet,

6 6 Riktig bruk av energi krever kunnskap Britene forbereder rasjonering av energi før 2020 John Hemming forbereder britene på en tid hvor oljen ikke lenger kan forsyne dem med billig energi Forslag: Alle borgere får en viss kvote energi som de kan bruke til å kjøpe bensin eller kullkraft, eller selge den på markedet: Tradable Energy Quotas, TEQ Energiprisene henger også sammen med matpriser fordi man bruker olje til å lage gjødsel, drive jordbruk og transportere mat Liberaldemokraten John Hemming leder den tverrpolitiske peak oil-gruppen i det britiske Underhuset. Kilde: tu.no/olje-gass/article ece

7 Riktig bruk av energi krever kunnskap Klimaforliket av 2008 Et viktig punkt er å øke bruken av biodrivstoff Store deler av dette skal importeres Men er det så greit? 7

8 Geotermisk energi - ny utviklingsmulighet for energibransjen Hvorfor vi må ta vare på og gjenvinne fosfor Fosfor er en begrensende faktor i matproduksjon I motsetning til olje finnes det ingen erstatning for fosfor P er en ikke-fornybar ressurs. Kjente reserver er ventet å vare år Produksjon av P krever mye energi. P kan gjenvinnes med kretsløpsteknolgi: Lokal behandling av avfall og avløp for vannsparing, resirkulering av næringsstoffer og vann, samt gjenvinning av energi og stoff. 8 Kilde: Global Phosphorus Research Initiative.

9 Geotermisk energi - ny utviklingsmulighet for energibransjen Alle planter er avhengig av fosfor - en endelig ressurs. 9 Kilde: Global Phosphorus Research Initiative.

10 Geotermisk energi - ny utviklingsmulighet for energibransjen Mesteparten av fosforet finnes i fem land. 10 Kilde: Global Phosphorus Research Initiative.

11 Geotermisk energi - ny utviklingsmulighet for energibransjen Kretsløpsteknologi: Lønnsom lokal behandling av avfall og avløp for vannsparing, resirkulering av næringsstoffer og vann, samt gjenvinning av energi og stoff. Spare vann = å spare energi Resirkulere nitrogen og fosfor = å spare energi Lokal behandling av avfall og svartvann gir mindre transport, infrastruktur og sentrale renseanlegg = å spare energi Biogass fra våtorganisk og svartvann = å spare fossil energi La det som er vått være vått = å spare energi 5 TWh 11

12 Stor oppgave som også krever energi: Rent vann i verden Bangalore, India Kloakk 12 Brønn Kilde: Petter D. Jenssen.

13 Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Utvikling av verdens befolkning For hver kj med mat som blir spist i USA går det med 10 kj i form av petroleum i produksjon og transport. Dette brukes som et argument for at det vil oppstå hungersnød når verdens samlede oljeproduksjon for alvor begynner å synke. I dag: 7.16 mrd 13 Kilde: Jens Hetland, Når og hvordan slutter oljealderen? Foredrag i Trondheim Polytekniske forening,

14 Geotermisk energi - ny utviklingsmulighet for energibransjen 14 Verden blir tørrere: Metastudie fra National Center for Atmospheric Research (NCAR) indikerer: (Rødt er tørt) Most of the western two-thirds of the United States will be significantly drier by the 2030s. Much of Latin America, including large sections of Mexico and Brazil Regions bordering the Mediterranean Sea, which could become especially dry Large parts of Southwest Asia Most of Africa and Australia, with particularly dry conditions in regions of Africa Southeast Asia, including parts of China and neighboring countries In contrast, higher-latitude regions from Alaska to Scandinavia are likely to become more moist.

15 Geotermisk energi - ny utviklingsmulighet for energibransjen Verden der folk bor kan bli tørrere Råd: Vern om norsk jord! 15 Kilde: The National Science Foundation

16 Bruk av fossilt karbon og CO2 i atmosfæren henger sammen 16

17 Riktig bruk av energi krever kunnskap Vi sitter i den fossile drivstoffella Hver gang vi skal flytte oss eller varer bruker vi fossile flytende drivstoff: Bil, båt, tog, fly, traktor, gravemaskin, motorsag,.. og flytende drivstoff vil være dominerende innen transport lenge: 17 U.S. Energy Information Administration, independent Statistics and Analysis. Outlook Highlights

18 Riktig bruk av energi krever kunnskap som er med på å tegne dette bildet av forventede utslipp 18 U.S. Energy Information Administration, independent Statistics and Analysis. Outlook Highlights

19 Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Den vestlige verdens velstand drives av karbon Flytende drivstoff har karbon som hovedkomponent: Diesel og bensin ca. 85% Etanol 52% Metan 75% Karbonfangst fra en milliard eksosrør er vanskelig Skal flytende drivstoff være karbonnøytrale 19 må de derfor lages med biologisk karbon

20 Hvor kan biomasse spille en rolle i dette bildet? 20

21 CO 2 og litt kjemi C 12 + O 16 O 16 Forbrenning Fotosyntese O 16 C 12 O = 44 Eller: 21 1 kg C kg O 2 = 3.7 kg CO 2

22 Kunnskapsbasert bruk Riktig av bruk energi av energi Hvor mye CO 2 binder trær? Tørrstoff i tre: Gran 380 kg/fm 3, furu 440, bjørk 500 Sammensetning i tørrstoff: 50% C, 43% O, 6% H (kalles basisdensitet) Innhold av C blir derfor: Gran 190 kg/fm 3, furu 220, bjørk 250 For å binde 1 kg C trengs 3.7 kg CO 2 1 fm 3 gran binder 190 kg 3.7 kg CO 2 = 700 kg CO 2 1 fm 3 furu binder 220 kg 3.7 kg CO 2 = 800 kg CO 2 1 fm 3 bjørk binder 250 kg 3.7 kg CO 2 = 900 kg CO 2 Skogen i Norge med røtter binder årlig netto ca. 24 millioner tonn CO 2 Norge slipper for tiden ut ca 55 millioner tonn CO 2 per år 22 Et hus av tre binder tonn CO 2. Tilsvarer utslipp fra en bil i 5 10 år

23 FINNES DET NOK BIOMASSE TIL ALLE GODE FORMÅL? 23

24 Kunnskapsbasert bruk Riktig av bruk energi av energi Biomasse har mange flotte egenskaper: CO 2 -nøytral fordelt ressurs: Finnes der mennesker vil være kan lagres forstås av alle kan brukes i alle skalaer 24 Pelletsovn Bionordic 2-6kW 240 MW el Alholmen, Finland 1000 m3 brensel i timen 100 W

25 ...men det er flere om benet: treforedling varmemarkedet proft og privat for tiden eneste alternativ til drivstoff økende bruk til konstruksjonsmateriale biokjemiske produkter som plast og oljer etc. klimanøytralt reduksjonskarbon karbonnegative kraftverk / karbonfangst biokarbon i landbruket Terra Preta 25

26 Biokarbon i jordbruket - Terra Preta 26

27 Skogen er den viktigste kilde for biokarbon 27 Photo: John Y. Larsson, Skog og landskap

28 Utvikling av tilvekst og avvirkning i norske skoger 25 mill fm3 i Netto tilvekst i skogen har brennverdi på TWh Kommer an på hvor mye av treet som brukes (grener, topper, røtter, bark) og hvor langt ut i skogen det hugges (bratt terreng, nye skogsbilveier) Kilde: S. Gjølsjø og K. Hobbelstad. Energipotensialet fra skogen i Norge, Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009

29 Hvordan blir verden etter oljens sluttf? Hvor mye biomasse har vi i Norge? Kilde Brennverdi i tørrstoff TWh Balansekvantum i skogene (1) 56 - Dagens hogst 26 = Netto nytt tilgjengelig 30 + Mulig økning hvis vi bygger flere skogsbilveier 10 = Maksimum ny biomasse fra skogen 40 - Økt bruk til biovarme innen 2020 (Klimaforliket) 10 = Netto tilgjengelig for andre formål (optimistisk) (1) Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad, Energipotensialet fra skogen i Norge, Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009

30 Biogass Dannes ved råtning av biomasse uten tilgang på oksygen. Biogass: Ca. 65% metan (CH4) og 35% (CO2) Best utnyttelse av våtorganisk materiale. Våt prosess, næringsrik biorest, høyt energiutbytte og høyverdig gass som drivstoff til CHP og transport. Reduserer utslipp av metan som har 20 ganger høyere drivhuseffekt enn CO2 30

31 Bioenergiens rolle i fremtidens energisystemer Biogassreaktor industriell skala 31

32 Bioenergiens rolle i fremtidens energisystemer Enkle biogassanlegg 32 Biodigestor at a Nairobi International Trade Fair. /Picture: Anthony Kamau

33 Bioenergiens rolle i fremtidens energisystemer Deponigass 33 Produksjonstid fra deponi: år Produksjon: Nm3 gass per tonn avfall % metan. Brennverdi ca 5 kwh/nm3

34 Hvordan blir verden etter oljens sluttf? Teoretisk potensial for biogassproduksjon i Norge Kilde GWh Husholdninger 377 Storhusholdninger 246 Handel 50 Industri 1241 Halm 575 Husdyrgjødsel 2480 Avløpsslam 266 Deponigass 292 Sum Som tilsvarer 5.5 TWh Kilde: Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning, 30. april 2009, Potensialstudie for biogass i Norge, Prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

35 Fredrikstad Biogass AS Buss og bil på metan fra avfall 35

36 Bioenergiens rolle i fremtidens energisystemer Biodrivstoff fra trevirke. Bidrivstoffabrikk: Biomasse til flytende (BTL) De beste har 50 % effektivitet Stor fordel med 2. generasjons drivstoff: 36 Konkurrerer ikke med mat Men pass på skogene i verden Kilde: Choren.com

37 Hvordan blir verden etter oljens sluttf? Hvor mye biodrivstoff kan lages av norske råvarer? Altså: Vi kan fremskaffe maksimalt 30 TWh biomasse Virkningsgraden for omformingen fra biomasse til drivstoff kan ventes å være rundt 50% 30 TWh biomasse kan lage omtrent 15 TWh biodrivstoff I tillegg kommer 5 TWh biogass som kan brukes direkte Dette tilsvarer til sammen ca millioner liter 37 (Dieselekvivalenter)

38 Hvordan blir verden etter oljens sluttf? Hvor mye fossilt flytende drivstoff bruker vi? Anvendelse Millioner liter per år Veitransport Skip tanket i Norge Fly tanket i Norge 900 Total * Konklusjon: 2000 millioner liter biodrivstoff og biogass kan erstatte rundt ¼ av vårt fossile drivstofforbruk Optimistisk vil elektriske biler kunne dekke 10 % av veitransporten i 2020 Elbil, et viktig skritt, men har på mellomlang sikt liten virkning på vårt forbruk av fossilt drivstoff * Fyringsolje er tatt ut da det skal fases ut innen 2020

39 Konklusjon biomasseressurser Det er ikke nok biomasse til alle gode formål Den vi har må brukes smart 39

40 Riktig bruk av energi krever kunnskap Hvilken vei vil biomassen gå? Priselastisiteten for drivstoff er lav i Norge, rundt - 0.4: Det betyr at 10% økning i pris reduserer etterspørsel med 4% Vi er rike, blar opp og fortsetter å kjøre Men når drivstoffprisen øker, blir det mer lønnsomt å lage biodrivstoff Høyere priser vil trekke biomasse ut av de minst lønnsomme markedene 40 Hvem er første offer?

41 Riktig bruk av energi krever kunnskap En liten oppsummering: 1. Drivstoffprisene vil stige 2. Etterspørsel etter flytende drivstoff vil bli høy i flere tiår enda 3. Betalingsviljen for drivstoff er høy generasjon biodrivstoff er rundt hjørnet 5. Det blir økende press på biomasse for å lage drivstoff 6. Å satse på import av biodrivstoff er ikke bare bare 7. Lokal konklusjon: 41 Å brenne biomasse for kun å lage varme vil om noen år neppe være aktuelt.

42 Riktig bruk av energi krever kunnskap Regjeringens mål: Doble bruk av bioenergi innen 2020 ENOVA subsidierer fjernvarme med milliarder - til forbrenningsanlegg og - rør i bakken for transport av varmt vann Tross store subsidier er lønnsomheten lav og liten økning i råvareprisen velter prosjekter Hva skal vi fyre med i fjernvarmeanleggene når - 2. generasjons teknologi for biodrivstoff er kommersiell 42 - og drivstoffprisene blir høye?

43 Riktig bruk av energi krever kunnskap Vi må finne andre varmekilder til fjernvarmeanleggene. Da kan vi frigjøre biomasse til drivstoffproduksjon En stabil og nær uendelig varmekilde er 43 99% av jordens indre holder over 1000 grader C

44 Riktig bruk av energi krever kunnskap DYP GEOTERMISK ENERGI Bor 3 5 km dype hull under varmesentralene Sirkuler vann i hullene Få opp geovarme og kjør den ut på fjernvarmenettene Noen steder kan det også lages strøm Varmen er gratis, tilgjengelig døgnet rundt (ikke avhengig av vær og vind) og vil vare år. Da bores nye hull 1 km unna og de gamle lades opp igjen. Største hindring er prisen på hullene 44

45 Riktig bruk av energi krever kunnskap Dyp geovarme 45

46 Riktig bruk av energi krever kunnskap Mens vi lærer oss å bore dypt kan vi bore grunt og bruke varmepumpe. Temperaturen stiger med ca. 30 grader/km innover i jorden Prisen på hullene stiger eksponentielt med dybden Dype hull krever store anlegg Hybridanlegg: Grunnere hull kombinert med VP kan gjøre mindre anlegg lønnsomme 46 Med riktige temperaturløft kan varmepumpen få økt anvendelse

47 Riktig bruk av energi krever kunnskap Fortsett allikevel å brenne biomasse! Hvorfor? Tross nye forskrifter vil bygninger lekke varme i mange år enda Derfor skal ENOVA fortsette å subsuidiere fjernvarme Dette vil bidra til å lage en stabil og kanskje lønnsom verdikjede for biomasse fra voksested til varmekunde En vakker dag finner biomassen veien til drivstoffabrikkene: Da utløses et stort marked for alternativ varmeproduksjon Rør og kunder er alt på plass, takket være tiår med subsidier Slik kan vi redusere vår avhengighet av fossilt drivstoff: 47

48 Innspill Energiforskning UMB Karbon til varme og transport i Norge TWh TWh gen. biodrivstoff og dyp jordvarme er nå kommersielt Klimaforliket: Biomasse til varme øker med 14 TWh, frem til Elektriske biler Ny biomasse for eksempel til drivstoff Biomasse trekkes ut av varmemarkedet Biovarme erstattes av f. eks. Dyp geovarme eller Grunn GEO+VP (Shallow Geothermal) 60 Fossilt drivstoff for bil, fly og båt Økt effektivitet gir forhåpentlig begrenset økning i forbruk. Derfor stiger den brune kurven ganske svakt. Det store spørsmålet: Hvordan forvalte karbon? Petter H. Heyerdahl 2011

49 BIODRIVSTOFF Drømmer, virkelighet og muligheter 49

50 Biodrivstoff i Norge. Råstofftilgang setter grenser Bil, fly og båt i dag bruker 7500 millioner liter fossilt drivstoff Vi har 30 TWh ledig biomasse Dette kan gi ca millioner liter I tillegg ca 500 millioner liter fra biogass. Altså maksimalt 30 % biodrivstoff fra norske ressurser Biomasse vil også brukes til andre formål, så tallet blir mindre 50 Vi må ha høyere ambisjoner: 100 % fornybar transport

51 Vi må flytte fokus fra biodrivstoff til fornybar fremdrift % Hvor lang tur kjører du? Akkumulert: Over 80 % av turene er egnet for el-bil Reisevaneunderøkelsen TØI, 2005

52 Nå kommer elbilen. Bil nr 2 blir bil nr 1. Nissan Leaf Citroen Zero Renault Kangoo Z.E Jiayuan JY-6356 Null CO 2 -utslipp dersom strømmen kommer fra vind, vann, sol, bølge, biokraft eller er frigjort fra oppvarming Null utslipp lokalt 50% elbil-km i Norge halverer utslipp og krever kun 5% av vannkraften. Dette er fint, men: Problem 1: Kort kjørelengde, må ha to biler 52 Problem 2: Dyre batterier, tør ikke kjøpe Mercedes 12 seter

53 Løsning: To biler i en. Plug-in Hybrid Electric Vehicle, PHEV. Strøm til daglig fra store batterier drivstoff på langtur % fornybar 10% Vanlig bil 90% fossil bio 10 Hybrid bil 90% fossil 10% 10 PHEV30km 30% fossil 60% av km på strøm 10% 70 PHEV100km 10% 90% av km på strøm 90 10% PHEV100km 90% av km på strøm bio Alle større merker kommer med hybrider nå Kilde: Ciborowski, Peter, et al: Air Emissions Impacts of PHEV in Minnesota s Passenger Fleet. Plug-in Hybrid Task Force, Minnesota Pollution Control Agency, March 2007.

54 BYD F6, kinesisk PHEV100km i salg i Kina nå. Strøm på turer under 100 km bensin på langtur Plug-in Hybrid Electric Vehicle: Hybrid med store batterier 75 kw elmotor, 50 kw, 1 liter bensindrevet generator slår inn på langtur PHEV100km bruker % bensin gjennom året Bensinmotoren går optimalt siden den med konstant belastning driver en generator km på litium-jern-fosfat batterier 330 km på bensin 50 % lading på 10 minutter. Full lading fra vanlig kontakt på 9 timer På dashbordet er det to knapper: Trykker du på den ene kjører du for 10 kr/mil med eksos Trykker du på den andre kjører du for 1.50 kr/mil, utslippsfritt. 2010: Masseproduksjon ren elektrisk BYD e6 300km Batteriet

55 Volvo C30 PHEV 150km Li polymer batteri El-motorer i hjulene Flexifuel motor km kjørelengde Batterier 55 Generator Motor i alle hjul

56 Volvo V60 plug in hybrid. Diesel elektrisk. PHEV km på et 12 kwh Li-ion batteri Snittforbruk på 0,19 liter på mila, tilsvarende et CO2-utslipp på 49 g/km, etter EU-syklusen

57 5 seter Joule fra Optimal Energy, Sør-Afrika km på en lithium ion batteripakke. Klargjort for 2 pakker PM asynkronmotor forhjuldrift eller en PM asynkronmotor i hvert hjul Små serier 2010 masseproduksjon 2012

58 Mitsubishi MiEV 4 seter 58 Rekkevidde: 160 km, max 130 km/h Motor: 47 kw, synkron, permanent magent Batteri: 16 kwh, 330V, Litium ion, 200 kg Ladetid: 7 timer på 16 A kurs. Hurtiglading: 80% på 30 min, 3-fas 50 kw

59 Opel Ampera, PHEV100 I salg i Europa i kwh Li-ion batteri Elmotor: 111 kw / 370 Nm Drivstoffutgifter 20% av bensin 4 seter

60 Og verdens raskeste elbil på 3.9 sekunder 400 km kjørelengde

61 6 tonns elektrisk lastebil 61 ZeroTruck er bygget på et 2008 Isuzu N Serie chassis. Litium polymer batterier gir 160 km kjørelengde. I trafikk i Los Angeles fra august 2008

62 Serie hybridbuss. Hjulene drives kun med elektromotor. Strøm fra generator med forbrenningsmotor. Senere brenselcelle. Daimler Benz, Citaro, 20 km på strøm Batterier på taket (19 kwh) Lader ved bremsing og utfor Stille og luktfri inn og ut fra holdeplass % redusert forbruk Etanol, biogass, brenselcelle, biodiesel

63 Electric TucTuc for person transport in cities Watts motor

64 Electric bike Typical range km Lots of DIY kits available 64

65 Ruter kjøper 5 hydrogendrevne busser. Kommer I drift i Oslo fra Linje 81A: Solli Sofiemyr Eksos: Rent vann Produsent: Van Hool, Belgia

66 Hydrogenbiler kommer nå Hyundai I-Blue Mercedes-Benz BlueZero F-Cell 66 Honda FCX Clarity Peugeot 207 Epure

67 Hydrogenbil kan kjøre langt og er helt rene. Men det er noen problemer som må løses: 67 Batteribilen kommer altså 3 ganger så langt på samme strømmengde

68 Bioenergiens rolle i fremtidens energisystemer Drift på syngass med knottgenerator. 1 million biler i drift i Europa under krigen 100 km på 30 kg knott 965 km på 180 kg knott 68 Brennverdi syngass: 6 MJ/kg. Ved (30% fukt): 12 MJ/kg. Bensin 44 MJ/kg

69 Bil som går på trykkluft km på en tank, 90 km/h 6 seter 3 minutter fylletid. 340 liter luft. 300 bars trykk!

70 Mange kilder til strøm 70 Men du kan også bidra

71 Bioenergiens rolle i fremtidens energisystemer GEK Gasifier Experimenters Kit 10 kw elektrisitet Kohler 2 sylindret V-motor 12V / 240V Pris ca $ 71

72 Frigjort strøm driver elbiler 4 favner ved Vannmagasinene er strømlageret 5 elbiler (à km) 13 lm 3 flis kwh tonn pellets 72 Brennverdier: Ved: 1.6 fm 3 /favn, 2200 kwh/fm3, η = 0.65 Flis: 300kg/lm3, 3.5 kwh/kg, η = 0.75 Pellets: 4.700kWh/kg, η = 0.8

73 Varmepumpe frigjør strøm som driver elbiler kwh Varmepumpe Elbiler (à km) 5000 Peugeot 106 Electric 73 I en bolig settes det inn en varmepumpe som erstatter kwh med elvarme. Varmepumpen bruker 5000 kwh strøm, men frigjør netto kwh strøm kwh strøm kan drive en elbil km per år. Elektrisk energi har alt for høy kvalitet til å brukes til noe så enkelt som å gi varme.

74 6 m 2 solfangere varmer tappevann og frigjør strøm. Elbilen kjører et år på denne strømmen. Nettet er det store batteriet kwh Illustrasjon: Kim Brantenberg Solvarmeproduksjon i Norge: kwh/m2 per år m2 på taket sparer kwh/år frigjør strøm fra varming av varmt vann til drift av en elbil 1 Elbil km Fiat Micro-Vett

75 Bilen kjører et år på 15 m 2 solpaneler Nettet er det store batteriet 2000 kwh 1 Elbil ( km) 75 Strømproduksjon i Norge: 150 kwh/m2 per år. Her er det ikke snakk om frigjøring av strøm, men ny produksjon

76 Konklusjon stasjonær bruk av energi Stasjonær produksjon av energi, må sees i sammenheng og transport Dette krever smarte løsninger 76 Smarte løsninger bygger på kunnskap. Sørg for å bli gode fremtiden trenger dere!

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? Transnovakonferansen 2012 Rica Hell Hotel 9. mai 2012 Petter Hieronymus Heyerdahl petter.heyerdahl@umb.no Hva har disse til felles? 2 99% av drivstoff som

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Fornybar energi og klimatiltak i landbruket Noen viktige drivere for fremtidige tiltak

Fornybar energi og klimatiltak i landbruket Noen viktige drivere for fremtidige tiltak Fornybar energi og klimatiltak i landbruket Noen viktige drivere for fremtidige tiltak Foredrag ved møte i resursgruppa for ENERGI MILJØ KLIMA Lavenergiprosjektet Hvam videregående skole, Hvam Petter Hieronymus

Detaljer

SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013

SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013 SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013 Innsikt i fremtidens Felix Konferansesenter, Bryggetorget 3, Aker Brygge, 31.05.2013 Petter Hieronymus Heyerdahl, Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB Verdens

Detaljer

Riktig bruk av energi

Riktig bruk av energi Samspill mellom bioenergi, varme, elkraft og transport utnytter ressursene godt og gir bedre klima Foredrag for UH Innkjøpsforum, UMB, 2010-06-03 Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og

Detaljer

Bærekraftig infrastruktur/energisystemer

Bærekraftig infrastruktur/energisystemer Bærekraftig infrastruktur/energisystemer Samspill mellom bioenergi, varme, elkraft og transport utnytter ressursene godt og gir bedre klima Konferanse om samfunnsplanlegging Arrangør: FAGFORBUNDET Seksjon

Detaljer

Hvordan møter vi klima- og miljøutfordringene?

Hvordan møter vi klima- og miljøutfordringene? Hvordan møter vi klima- og miljøutfordringene? Foredrag ved kurset Klima- og miljøforvaltning for landbruksforvaltningen i Vikenfylkene Arrangør: Senter for etter- og videreutdanning, UMB Quality Hotel

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

Overblikk - fornybar energi.

Overblikk - fornybar energi. Overblikk - fornybar energi. Det store spørsmålet: Hvordan skal vi forvalte våre fossile og biologiske karbonressurser? Petter Hieronymus Heyerdahl Presentasjon på workshop: Energiutredning Føyka / Elvely

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den

Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den Truls Norby Hydrogensamfunnet 2222222222222222222222222 Løsningen - eller i hvert fall en del av den Department of Chemistry University of Oslo Centre for Materials Science and Nanotechnology (SMN) FERMiO

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Kort om BIL BIL er bilimportørenes medlemsorganisasjon og fremmer bransjens interesser (28

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

200.000 ladbare biler i 2020? Realisme eller fantasi?

200.000 ladbare biler i 2020? Realisme eller fantasi? Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! 200.000 ladbare biler i 2020? Realisme eller fantasi? Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Myter og fakta om biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Oslo 27.01.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor

Detaljer

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge Erik Trømborg, NMBU KLD seminar 20. januar 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 NOEN DILEMMAER/VURDERINGER Det fornybare samfunnet

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt utslipp? Tore Wigenstad enova Veien mot lavutslipp går via redusert energibehov men kan løses på andre måter også Energiforsyningsystem

Detaljer

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap 06.04.17 Hemnes varmesentral Aursmoen varmesentral Forberedelser økonomiplan 2010-2013 Bioenergi, grønt entreprenørskap som gir: Klima-

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status. Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder

Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status. Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp og informasjon til

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning Framtidens drivstoff Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning Måling av avgassutslipp, fusk og usannheter om utslipp i informasjonen fra bilprodusentene - Euro VI, NOx, PM og CO 2 Pensjonistakademiet

Detaljer

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur

Detaljer

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biomasse er biologisk materiale fra levende eller nylig døde organismer, som trær, avlinger, gress, matavfall, røtter m.m. I sammenheng med

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar Biokull Arne Grønlund og Daniel P. Rasse NJF-seminar 18.10.2010 Hva er biokull? Forkullede rester av biomasse F. eks. trekull og grillkull Produseres ved pyrolyse: Høy temperatur Lav oksygentilgang Svært

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Fremtidens energikilder

Fremtidens energikilder Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?

Detaljer

HVORDAN PÅVIRKER ELEKTRIFISERING AV VEITRANSPORT FORNYBARANDELEN? Anders Lund Eriksrud, Christoffer Noreng og Berit Tennbakk, THEMA Consulting Group

HVORDAN PÅVIRKER ELEKTRIFISERING AV VEITRANSPORT FORNYBARANDELEN? Anders Lund Eriksrud, Christoffer Noreng og Berit Tennbakk, THEMA Consulting Group En analyse for Energi Norge HVORDAN PÅVIRKER ELEKTRIFISERING AV VEITRANSPORT FORNYBARANDELEN? Anders Lund Eriksrud, Christoffer Noreng og Berit Tennbakk, Elektrifisering av transport øker fornybarandelen

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Plastemballasje Papir Papp Metallemballasje Glassemballasje Våtorganisk avfall Transport med restavfall Transport som kildesortert avfall Transport Deponi Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk

Detaljer

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad og biogass på Heimdal VGS Bioenergidagene 1.november 2016 Åse Lekang Sørensen, SINTEF Byggforsk ase.sorensen@sintef.no Evenstad og Heimdal:

Detaljer

Når stikkontakten erstatter bensinstasjonen

Når stikkontakten erstatter bensinstasjonen Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Når stikkontakten erstatter bensinstasjonen Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer